Meld. St. 32 (2015–2016)

Svalbard

Til innholdsfortegnelse

1 Sammendrag

1.1 En forutsigbar svalbardpolitikk

Helhetlige meldinger til Stortinget om Svalbard har tidligere vært lagt frem med om lag ti års mellomrom. Meldingene har bidratt til å legge føringer for utviklingen på øygruppen for en rekke år fremover, og den helhetlige gjennomgangen har bidratt til en avstemt utvikling innenfor den rammen målene for svalbardpolitikken setter.

De overordnede målene for svalbardpolitikken er:

  • En konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten

  • Korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd

  • Bevaring av ro og stabilitet i området

  • Bevaring av områdets særegne villmarksnatur

  • Opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen

Gjennom denne meldingen bekrefter regjeringen at de overordnede målene for svalbardpolitikken ligger fast. Svalbardpolitikken skal fortsatt være preget av kontinuitet og forutsigbarhet. En forutsigbar forvaltning av Svalbard i tråd med målene bidrar både til trygghet for befolkningen og til stabilitet og forutsigbarhet i regionen.

Ett av hovedmålene i svalbardpolitikken er opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen. Dette målet har først og fremst vært oppfylt gjennom Longyearbysamfunnet. Kulldriften, som tradisjonelt har vært en viktig bærebjelke for dette samfunnet, har gjennom de senere år fått redusert betydning bl.a. fordi en stor del av de ansatte har pendlet mellom Svea og fastlandet. Samtidig har den krevende markedssituasjonen for kullvirksomheten ført til en nedtrapping av driften. Det vil bli lagt til rette for driftshvile i Svea og Lunckefjellgruva i inntil tre år fra 2017, og det er knyttet betydelig usikkerhet til en eventuell oppstart av driften. Samtidig har det vokst frem annen aktivitet, bl.a. innen forskning og høyere utdanning, reiseliv, romrelatert virksomhet og annen næringsvirksomhet.

Regjeringen ønsker gjennom denne meldingen å legge til rette for eksisterende og ny variert virksomhet. Longyearbyen skal også i fremtiden være et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier. Samfunnet skal ha en kvalitet, bredde og variasjon som understøtter målet om opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen. Parallelt med dette er Longyearbyen preget av skredulykken som rammet samfunnet 19. desember 2015. Ulykken mobiliserte et helt samfunn, og det ble gjort en stor og viktig innsats for å redde liv og ta vare på de som ble rammet. Skredet har aktualisert arbeidet for å frigjøre arealer i sentrum til boligformål. Gjennom et samlet grep om en klimatilpasset arealplanlegging i Longyearbyen vil man kunne få gode effekter for Longyearbysamfunnet og samtidig legge til rette for ønsket næringsutvikling.

I lys av dette ønsker regjeringen gjennom meldingen å legge til rette for en videreutvikling av Longyearbysamfunnet. Etter forslag fra regjeringen har Stortinget bevilget 50 mill. kroner i nysalderingen av statsbudsjettet for 2015 for å stimulere til økt aktivitet i Longyearbyen både på kort og lengre sikt. Regjeringen har også etter forslag om doble skift i Gruve 7 og driftshvile i Svea og Lunckefjellgruva lagt til rette for opprettholdelse, videreutvikling og omstilling i Longyearbyen på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Det legges til grunn at dette, sammen med de tiltak som varsles i denne meldingen, vil bidra til et fortsatt levedyktig lokalsamfunn.

Samtidig vil regjeringen fortløpende vurdere behovet for tiltak for å bidra til at den videre utviklingen av Longyearbysamfunnet er i tråd med svalbardpolitikken, herunder målet om opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen. Skredulykken har også vist at det er nødvendig å sikre at infrastruktur er tilpasset dagens aktivitetsnivå, snarere enn å åpne for ny aktivitet som kan utløse behov for store investeringer.

1.2 De enkelte kapitler

Kapitlene 2–4 inneholder en generell innledning til de mer sektorpolitiske kapitler og er en beskrivelse av historiske, rettslige og forvaltningsmessige forhold ved Svalbard. Det politiske hovedbudskapet i disse kapitlene er stadfestingen av at de overordnede målene for svalbardpolitikken ligger fast. Svalbardpolitikken skal fortsatt være preget av kontinuitet og forutsigbarhet.

Bakgrunnen for meldingen beskrives nærmere i kapittel 2, og de folkerettslige rammene gjennomgås i kapittel 3. Hovedmålene i svalbardpolitikken, virkemidlene staten har for å nå disse målene og det administrative apparatet, er tema for kapittel 4.

I kapittel 5 beskrives prinsippene for lovgivningen på Svalbard. Det slås bl.a. fast at det rettslige rammeverket skal være mest mulig likt fastlandet, og det gis en beskrivelse av status for innføring av lovgivning som ikke tidligere har vært gitt anvendelse. Kapitlet omhandler også ulike rettsområder av særlig betydning for samfunnsutviklingen. Det gis en omtale av videre lovarbeid innen bl.a. deler av nærings- og selskapslovgivningen, og behovet for avklaring av deler av rammeverket for Longyearbyen lokalstyres forpliktelser innen oppvekst- og velferdssektoren.

Et hovedtema for denne meldingen til Stortinget er videreutviklingen av samfunnet i Longyearbyen. Dette gjennomgås i kapittel 6.

Et av målene i svalbardpolitikken er opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen. Dette målet nås gjennom familiesamfunnet i Longyearbyen. Longyearbyen er ikke et livløpssamfunn og det er klare rammer for hvilket tjenestetilbud som skal være tilgjengelig. Innenfor disse rammene, som bl.a. reflekteres i det lave skattenivået for øygruppen og det forholdet at utlendingsloven ikke gjelder her, ønsker regjeringen at Longyearbyen fortsatt skal være et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier og et samfunn som bidrar til å oppfylle og understøtte de overordnede målene i svalbardpolitikken.

Reiselivet er viktig for sysselsettingen i Longyearbyen og regjeringen vil legge til rette for flere lokale arbeidsplasser i denne næringen. Det vil bl.a. bli lagt til rette for å gjøre Longeyarbyen og nærområdene rundt lokalsamfunnene (Forvaltningsområde 10) mer attraktive i reiselivssammenheng. I tillegg vil bidraget til Innovasjon Norge i 2015 styrke grunnlaget for et bredt og variert næringsliv på lengre sikt.

Bevilgningen til forberedelsene til driftshvile i Svea og Lunckefjellgruva gir bedre rammer for omstillingen. Samtidig holdes muligheten for fortsatt drift ved disse stedene åpen dersom kullprisene tilsier en lønnsom drift. Videre vil bevilgningen til Longyearbyen lokalstyre i nysalderingen av statsbudsjettet for 2015 bidra til arbeidet med å vedlikeholde infrastruktur i Longyearbyen og samtidig skape arbeidsplasser innen bygge- og anleggssektoren.

Kystverket arbeider for tiden med en Konseptvalgutredning (KVU) som skal danne beslutningsgrunnlaget for det videre arbeidet med å utvikle ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. Det er knyttet sterke nasjonale interesser til eierskap i denne typen infrastruktur. Regjeringen vil når Kystverkets utredning foreligger ta stilling til det videre arbeidet med å utvikle havneinfrastruktur i Longyearbyen.

Regjeringen ser det ikke som ønskelig å legge til rette for etablering av virksomheter som krever betydelige investeringer i infrastruktur, men vil gå inn for en utvikling av Longyearbysamfunnet hvor næringslivet utvikles i samsvar med målene i svalbardpolitikken. Flytting av statlige arbeidsplasser til Longyearbyen vil også bli vurdert.

Miljøvern er drøftet i kapittel 7. Beskyttelse av naturmiljøet er en av de lange linjene i norsk svalbardpolitikk, og bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur er et av de overordnede målene for svalbardpolitikken. Svalbard har en internasjonalt viktig og verdifull natur- og kulturarv som Norge har et særskilt ansvar for å bevare.

I en tid med behov for omstilling og utvikling av nye næringer og aktivitet i Longyearbyen, peker reiseliv, forskning og høyere utdanning seg ut som nærliggende aktiviteter å bygge videre på. Miljøregelverket og målene for miljøvernet på Svalbard setter rammer for all virksomhet. Innenfor disse rammene er det imidlertid handlingsrom til å utvikle virksomhet knyttet til både reiseliv, forskning og høyere utdanning videre. Det er viktig at disse mulighetene utnyttes på en måte som gir gode og forutsigbare rammebetingelser for slik virksomhet. I dialog med aktørene på Svalbard vil miljømyndighetene nå ta et samlet grep for å legge bedre til rette for reiselivet innenfor det såkalte Forvaltningsområde 10, som bl.a. omfatter Isfjordområdet og nærområdene rundt lokalsamfunnene. Med dette for øyet vil det så snart som mulig bli igangsatt en første fase i tilretteleggingen der man sikrer en helhetlig tilnærming til både til bygging av nye næringshytter og bruk av midlertidige installasjoner for reiselivet vinterstid. Det samme gjelder tilrettelegging ved ilandstigning på utvalgte lokaliteter i Isfjordområdet, og bedre rammer for ikke-motoriserte reiselivsprodukter som ski- og hundesledeturer.

Regjeringen er opptatt av helhetlige rammer for forvaltningen der ulike typer ferdsel og aktivitet sees i sammenheng, både innenfor og utenfor verneområdene på Svalbard. Dette er nødvendig for å gi reiselivet og forskningen forutsigbare rammevilkår samtidig som den samlede belastningen på naturen ikke blir for stor. For å sikre en slik helhetlig forvaltning vil regjeringen videreføre arbeidet med forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard. Disse planene skal legge til rette for aktivitet i samsvar med vernets formål og vernebestemmelsene. Et viktig mål er også å tilpasse forvaltningen til de raske endringene i klima og miljøforhold man står overfor på Svalbard. Både for brukerne og miljøet er det viktig at det tas helhetlige grep i forvaltningen av lokalsamfunnenes nærområder der man forventer størst økning i aktivitet og ferdsel. I det såkalte Forvaltningsområde 10 skal det derfor utarbeides forvaltningsplaner som omfatter både vernede områder og områder som ikke er vernet.

Kunnskap, forskning og høyere utdanning er tema for kapittel 8. Svalbard er en viktig plattform for norsk og internasjonal forskning, høyere utdanning og miljøovervåking. Forskning og undervisning er av stor betydning for norsk aktivitet og nærvær på Svalbard. Regjeringen vil utvikle en overordnet strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard.

Forskningsmiljøet i Ny-Ålesund skal videreutvikles som en plattform for internasjonalt naturvitenskaplig samarbeid der Norge har en tydelig vertskapsrolle med faglig ledelse på relevante områder. For å bidra til dette vil det bli gjort endringer i organisering og drift av forskningsvirksomheten i Ny-Ålesund.

Kapittel 9 i meldingen omhandler næringsvirksomhet. Det er viktig at næringslivet skaper verdier innenfor de samlede mål og rammer som gjelder for svalbardpolitikken. En forsvarlig og bærekraftig bruk av Svalbards unike natur er en viktig rammebetingelse for omstilling og satsing på næringsutvikling.

For å bidra til et næringsløft på Svalbard ble det i nysalderingen 2015 lagt til rette for å styrke utviklingen av næringslivet på Svalbard. Midlene vil bidra til å forsterke innsatsen for næringsutvikling i regi av Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Næringsforening og det nasjonale næringsrettede virkemiddelapparatet. Innovasjon Norges lange erfaringer med regional omstilling og satsing på næringsutvikling skal utnyttes for å løfte næringsutviklingsarbeidet på Svalbard. Det skal også utvikles en fremtidsrettet nærings- og innovasjonsstrategi. Med utgangspunkt i erfaringer hittil og Svalbard som et særegent og spennende reisemål, er det grunn til å tro at det spesielt innenfor reiseliv er gode muligheter for utvikling av nye arbeidsplasser. Regjeringen vil gi rammebetingelser som kan gi grunnlag for bærekraftig vekst i reiselivsnæringen.

Svalbards geografiske plassering er også ideell for romvirksomhet, både for utforskning av atmosfæren og for nedlesning av satellittdata. Regjeringen er opptatt av at norske aktører innenfor romvirksomheten utnytter konkurransefortrinnene Svalbards beliggenhet og egenskaper gir innenfor romrelatert forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Meldingens kapittel 10 omhandler samfunnssikkerhet, redning og beredskap. I dette kapittelet beskrives organisering, roller og ansvar i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet på Svalbard. Det gis også en omtale av tilgjengelige ressurser og særskilte utfordringer det er viktig å rette oppmerksomhet mot.

Det er viktig for regjeringen at folk skal føle trygghet der de bor og i samfunnet for øvrig. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal med bistand fra Politihøgskolen og Hovedredningssentralen foreta en evaluering etter skredulykken i Longyearbyen 19. desember 2015. Regjeringen vil på egnet måte følge opp eventuelle funn. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil prioritere å kartlegge flom- og skredfare på Svalbard i 2016. NVE har også gjennomført et prøveprosjekt for skredvarsling som vil bli evaluert i løpet av 2016, og fulgt opp i samråd med Longyearbyen lokalstyre.

Det er viktig at beredskapen er tilpasset aktiviteten på øygruppen, og dimensjoneringen vil bli vurdert fortløpende. Samtidig vil håndteringen av større og samtidige hendelser kreve bistand fra fastlandet. For å styrke sjøsikkerheten vil det bli arbeidet for å sikre en effektiv implementering av Polarkoden. Videre vil arbeidet med sjøkartlegging av viktige områder rundt Svalbard fortsette, og det vil bli etablert landbaserte AIS-stasjoner på Svalbard for å sikre en mer effektiv trafikkovervåking. Øvrig navigasjonsinfrastruktur på Svalbard vil også bli modernisert.

1.3 Samlet oversikt over tiltak

Regjeringen vil:

  • At Longyearbyen fortsatt skal være et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier og som bidrar til å oppfylle og understøtte de overordnede mål i svalbardpolitikken.

  • Videreutvikle Longyearby-samfunnet, hvor behovet for utvikling på ulike områder vurderes fortløpende.

  • Legge til rette for en fortsatt utvikling innen eksisterende virksomhet som reiseliv, forskning og høyere utdanning, og for en bred og variert næringsaktivitet.

  • Legge til rette for arbeidsplasser og omstilling i Longyearbyen, gjennom midlene i nysalderingen av statsbudsjettet for 2015.

  • Styrke innsatsen for næringsutvikling i regi av Longyearbyen lokalstyre og det nasjonale næringsrettede virkemiddelapparatet i samarbeid med eksisterende næringslivsaktører i Longyearbyen, gjennom midlene i nysalderingen av statsbudsjettet for 2015

  • Legge til rette for videreutvikling av eksisterende og nye næringer innenfor de overordnede målene i svalbardpolitikken.

  • Legge forholdene til rette for utvikling av et mer allsidig næringsliv. Fortrinnsvis bør de nye arbeidsplassene være stabile, helårlige og bedriftsøkonomisk lønnsomme

  • Legge til rette for utvikling av en ny og fremtidsrettet næring- og innovasjonsstrategi for Svalbard.

  • Fortløpende vurdere behovet for omstillings- og næringsutviklingstiltak som støtter opp under målene i svalbardpolitikken.

  • Legge til rette for at noe aktivitet i Svea kan opprettholdes i en omstillingsperiode for Longyearbyen, gjennom driftshvile i Svea og Lunckefjell.

  • Vurdere den videre driftssituasjonen til SNSK i lys av utviklingen i prisene og markedsutsiktene for kull.

  • Forvalte eierskapet i SNSK slik at det bidrar til samfunnet i Longyearbyen på en måte som understøtter de overordnede målene i svalbardpolitikken.

  • Vurdere fremtidig utvikling og aktivitet i Svea i lys av statens rolle som grunneier og eier av infrastrukturen.

  • Fortsette arbeidet med å legge til rette for en god infrastruktur på Svalbard, herunder energi- og vannforsyning.

  • Styrke Longyearbysamfunnet ved å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til boligbygging og arealutvikling i Longyearbyen.

  • Ta stilling til det videre arbeidet med å utvikle havneinfrastruktur i Longyearbyen når Kystverkets KVU foreligger.

  • Sikre gode og forutsigbare rammebetingelser som gir grunnlag for vekst i reiselivsnæringen gjennom å legge til rette for utvikling av reiselivsprodukter.

  • I nær dialog med reiselivsaktørene ta et samlet grep for å legge bedre til rette for reiselivet innenfor det såkalte Forvaltningsområde 10, som bl.a. omfatter Isfjord-området og nærområdene rundt lokalsamfunnene.

  • Sikre en helhetlig og miljøforsvarlig tilnærming til bygging av nye næringshytter og bruk av midlertidige installasjoner for reiselivet vinterstid.

  • Styrke kunnskapen om sårbarhet for ferdsel i Isfjord-området, og på dette grunnlag vurdere tiltak for tilrettelegging ved ilandstigning på utvalgte lokaliteter.

  • Bedre rammene for ikke-motoriserte reiselivsprodukter som ski- og hundesledeturer.

  • Legge til rette for sjømatnæring knyttet til lokalmat og reiseliv.

  • Legge til rette for at Nordnorsk kunstmuseum kan vurdere muligheten for å etablere en kunstnerresidens/gjesteatelier for å kunne ta i mot kunstnere.

  • Videreutvikle VisitSvalbard som utviklingsaktør for reiselivet på Svalbard, og VisitSvalbards koordinerende rolle for reiselivsnæringen.

  • Vurdere å tilrettelegge for økt kontakt mellom Sysselmannen og det lokale reiseliv, gjennom å omprioritere ressursene til dette formålet.

  • Vurdere flytting av statlige arbeidsplasser til Svalbard som bidrag for å sikre målet om opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.

  • Legge til rette for romvirksomhet som en del av det fremtidige næringsgrunnlaget på Svalbard.

  • Vurdere behov og muligheter for et satellittbasert kommunikasjonssystem i nordområdene.

  • Revidere regelverket for etablering og drift av jordstasjoner på Svalbard.

  • Videreføre arbeidet med forvaltningsplaner som legger til rette for videreutvikling av aktiviteter som for eksempel reiseliv, forskning og høyere utdanning. Sørge for at det utarbeides forvaltningsplaner i nærområdene rundt lokalsamfunnene (Forvaltningsområde 10) som omfatter både vernede områder og områder som ikke er vernet. Sikre at bruken av verneområdene blir tilrettelagt og forvaltet slik at opplevelsen for de besøkende blir best mulig, samtidig som forståelsen for vernet økes og natur- og kulturminneverdiene ivaretas.

  • Legge til rette for å finne løsninger for områder som blir mer sårbare for ferdsel som følge av et varmere klima og mindre sjøis. Miljøforvaltningen har sendt på høring et forslag om å utvide området hvor tilreisende kan kjøre snøscooter når de deltar i organiserte turopplegg eller er i følge med fastboende. Sikre naturverdier og kulturminner i umiddelbar nærhet til lokalsamfunnene og som er viktige for reiselivet, friluftsliv og lokalbefolkningen. Det vil i denne sammenheng bli igangsatt et arbeid for å vurdere behovet for et styrket vern av områder med særlig rikt fugleliv i nedre Adventdalen.

  • Ta vare på og videreutvikle UNIS som en unik institusjon for universitetsstudier og forskning på Svalbard, med et fagtilbud og forskningsaktivitet som tar utgangspunkt i de naturgitte fortrinn som beliggenheten gir. Legge til rette for ytterligere utvikling av samarbeidet mellom UNIS og fastlandsuniversitetene, for å utnytte det potensialet som ligger i UNIS, for å nå kravet om 50 pst. studenter fra norske institusjoner og for å gi bedre forutsigbarhet for både UNIS og universitetene.

  • Videreføre satsingen på polarforskning og den spesielle vektleggingen av Svalbardforskning, for å bidra til å styrke volum og kvalitet i norsk forskning på Svalbard.

  • Vurdere mulige tiltak for å stimulere norske forskere til å benytte forskningsmulighetene i Ny-Ålesund.

  • Legge til rette for økt internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale ordninger. Også Horisont 2020 lyser ut midler til forskning i Arktis. De generelle virkemidlene gjennom Norges forskningsråd, blant annet for stimulering av norske deltakelse i Horisont 2020, skal bidra til dette.

  • Iverksette en evaluering av forskningen på Svalbard og vurdere hvordan virkemidlene i enda større grad kan rettes inn både mot å bidra til økt norsk svalbardforskning og at det internasjonale forskningsmiljøet finner det mer interessant å sitere denne.

  • Utvikle en overordnet strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. Forskningsrådet gis ansvar for å utarbeide et forslag til strategi basert på en bred prosess. Sentrale myndigheter, Sysselmannen på Svalbard, næringsliv og alle aktører som driver forskning og høyere utdanning på Svalbard skal bli involvert. Forskningsrådet får også det overordnede ansvaret for å iverksette en evaluering av hvordan strategien blir fulgt opp.

  • Legge til rette for at Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) kan bli formelt etablert i løpet av 2016. Som vertskap for SIOS vil Norge bidra med en vesentlig andel av kostnadene. I tillegg forventes deltakerinstitusjonene å bidra med en kontingent og andre ressurser.

  • Videreutvikle Svalbard Science Forum (SSF) og Forskningsrådets kontor i Longyearbyen. Mål, oppgaver og roller oppdateres gjennom en ny revisjon av mandatet. Forskningsrådets stimuleringsmidler og støtteordninger knyttet til SSF innrettes i tråd med prioriteringene i strategien.

  • Styrke koordineringen i Ny-Ålesund gjennom at det utvikles en forskningsstrategi for Ny-Ålesund innen våren 2017. Forskningsstrategien for Ny-Ålesund skal sees i sammenheng med den overordnede strategien for forskning og høyere utdanning på Svalbard og skal støtte opp om norsk vertskapsrolle og politikk for forskning på Svalbard. Forskningsrådet gis ansvaret for å utarbeide en strategi i samarbeid med relevante aktører, forskningsmiljøer og departementer.

  • Gi Polarinstituttet ansvaret for den operative implementeringen og oppfølgingen av forskningsstrategien i Ny-Ålesund. For å få en hensiktsmessig oppfølging av virksomheten i Ny-Ålesund skal det etableres en regelmessig dialog mellom Forskningsrådet, Polarinstituttet, Kings Bay og berørte departementer.

  • Overføre ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Kings Bay AS fra Nærings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljødepartementet fra 1. januar 2017. Dette for å få god sammenheng mellom oppfølgningen av forskningsstrategien og drift og utvikling av Ny-Ålesund. Ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Bjørnøen AS, som er administrativt underlagt Kings Bay AS, overføres også fra Nærings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljødepartementet samtidig.

  • Fortløpende vurdere beredskapen på Svalbard i lys av aktiviteten på øygruppen og endringer i risikobildet.

  • Følge opp eventuelle funn i DSBs evaluering etter skredulykken 19. desember 2015 på egnet måte.

  • I løpet av 2016 kartlegge flom- og skredfare i Longyearbyen gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

  • Arbeide nasjonalt og internasjonalt for å sikre en effektiv implementering av regelverket knyttet til seilas i polare områder (Polarkoden).

  • Fortløpende vurdere tiltak for å redusere risikoen for uønskede hendelser ved sjøtransport på Svalbard.

  • Fortsette arbeidet med sjøkartlegging av viktige områder rundt Svalbard.

  • Arbeide for å få på plass gode kommunikasjonsløsninger for havområdene i nord.

  • Videreutvikle og modernisere den eksisterende navigasjonsinfrastrukturen på Svalbard slik at den risikoreduserende effekten optimaliseres og drifts- og vedlikeholdsutgiftene reduseres.

  • Bygge ut landbaserte AIS-basestasjoner i de mest trafikkerte områder på Svalbard for å styrke den maritime trafikkovervåkingen.

Til toppen
Til dokumentets forside