Meld. St. 32 (2015–2016)

Svalbard

Til innholdsfortegnelse

8 Kunnskap, forskning og høyere utdanning

8.1 Innledning

Forskning og høyere utdanning er et av de viktigste satsingsområdene for norsk aktivitet og nærvær på Svalbard. Unik natur og beliggenhet, lange polartradisjoner og god tilgjengelighet med moderne infrastruktur gjør Svalbard til en attraktiv plattform for både norsk og utenlandsk arktisk forskning og høyere utdanning. Det er stor interesse for forskning på Svalbard i både norske og internasjonale miljøer, og utdannings- og forskningsaktiviteten er økende.

Nærværet av forskere fra mange ulike land gir store muligheter for internasjonalt samarbeid innenfor rammene av norsk tilrettelegging og regelverk. Forskningen gir samtidig grunnlag for det unike studietilbudet ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), der studenter fra mange land kommer sammen og får felles innsikt og kunnskap som verden trenger.

Forskning på Svalbard er viktig for kunnskapsutviklingen innenfor mange temaområder og har bidratt til å flytte forskningsfronten på flere fagfelt. For eksempel har ny teknologi og bedre logistikk gjort det mulig å studere livet i arktiske havområder gjennom hele året. De nye studiene viser bl.a. at det er mye mer biologisk aktivitet under og ved isen rundt Svalbard i mørketiden enn tidligere antatt.

Norge er en stor polarforskningsnasjon internasjonalt og ligger fortsatt på en god tredjeplass på verdensbasis når det gjelder antall publiserte artikler om Arktis.1 Dette er derfor et område der Norge har enestående mulighet til å bidra til den globale kunnskapsutviklingen. Aktiv publisering, formidling og informasjon er avgjørende for at kunnskapen i neste omgang kan bli kjent og tatt i bruk.

Behovet for kunnskap og kompetanse om Arktis er større enn noen gang. Spesielt stiller klimaendringene oss overfor store kunnskapsutfordringer. Klimaendringene oppleves sterkest i Arktis, og arktiske arter og økosystemer er spesielt sårbare for klimaendringene. Samtidig vil utviklingen i Arktis gi ringvirkninger over hele verden, fordi polområdene spiller en nøkkelrolle i det globale klimasystemet. Det kreves innsikt i mange fagfelt for å forstå endringene som skjer og konsekvensene av dem. Disse er for store til at ett enkelt land eller en frittstående forskningsdisiplin kan løse dem. Det krever tverrfaglighet, internasjonalt samarbeid, deling av data og infrastruktur. Utvikling av klimamodeller forutsetter også mange ulike typer data fra Arktis, og både norske og utenlandske institusjoner stiller med infrastruktur, bidrar til lange, standardiserte måleserier og deltar i internasjonale målenettverk. Dette gir grunnlag for viktig systemforskning og for rapportene fra FNs klimapanel. Norsk forskning på og rundt Svalbard bidrar samtidig til et solid kunnskapsgrunnlag for norsk politikk, forvaltning og næringsvirksomhet i Arktis og på Svalbard.

Kunnskap er avgjørende både for omstilling i eksisterende næringer og som et grunnlag for nye næringer. Derfor satses det på næringsrettet forskning og innovasjon i hele landet. Dette gjelder også for Svalbard, og i samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer ligger det potensiale for å utnytte øygruppens naturlige fortrinn. Dette innebærer å legge til rette for et næringsliv som utvikler og tar i bruk forskning og utviklingsarbeid og som samarbeider med andre kunnskapsmiljøer. Romforskning, kaldklima-teknologi, logistikk og turisme kan være aktuelle forskningsområder i så måte. Politikken for forskning og høyere utdanning på Svalbard har ulike dimensjoner. Den er en del av nasjonal kunnskapspolitikk, som legger vekt på kvalitet, internasjonalisering og utnyttelse av nasjonale fortrinn. Den er også en sentral del av norsk politikk for nordområdene og Arktis, der kunnskap er et sentralt satsingsområde. Forskning og høyere utdanning er også en viktig del av svalbardpolitikken og bidrar til å oppfylle overordnede målsettinger, bl.a. om norske samfunn på øygruppen. Regjeringens mål for kunnskap, forskning og høyere utdanning på Svalbard ligger fast. Disse ble senest slått fast gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard, jf. Innst. 336 (2008–2009):

  • Forskning og høyere utdanning skal være en viktig del av norsk virksomhet på Svalbard i årene fremover

  • Svalbard skal videreutvikles som plattform for internasjonal forskning, høyere utdanning og miljøovervåking. Øygruppens infrastruktur og unike forskningsmuligheter skal utnyttes enda bedre enn i dag. Infrastrukturen må suppleres med tiltak som ytterligere styrker Svalbards posisjon innenfor internasjonal kunnskapsutvikling

  • Norge skal være en sentral aktør innenfor kunnskapsutvikling på og om Svalbard, ikke bare tilrettelegger. En faglig ledende rolle må særlig sikres gjennom tyngde og kvalitet i norsk polarforskning

  • All aktivitet skal være i tråd med et overordnet hensyn til miljøet. Forskning og høyere utdanning innenfor klima/miljø er et naturlig fokusområde, og denne forskningen er selv avhengig av at området i størst mulig grad bevares uberørt av lokal påvirkning

Norge har gjennom mange år lagt til rette for høyere utdanning og omfattende norsk og utenlandsk forskning på Svalbard. Som vertskap for denne viktige internasjonale virksomheten, ønsker regjeringen nå å legge til rette for at de unike forskningsmulighetene blir utnyttet på en enda bedre måte. Regjeringen vil derfor ta grep rettet inn mot:

  • bedre ressursutnyttelse og koordinering

  • tydeligere faglige prioriteringer

  • styrket kvalitet og faglig ledelse

  • klarere forventninger til vitenskapelig kvalitet, samarbeid og åpen deling av data

Dette vil i sin tur fremme vitenskapelige fremskritt og bedre resultater av den samlede forskningsvirksomheten på Svalbard, og bygge opp under målet om å minimere uheldig miljøpåvirkning og styrke det vitenskapelige grunnlaget for studietilbudet.

Kapittel 8.2. omtaler forsknings- og utdanningsvirksomheten på Svalbard og noen sentrale utfordringer og behov. Kapittel 8.3. beskriver prioriteringene fremover på dette feltet.

8.2 Status og utfordringer

8.2.1 Investeringer og økende aktivitet

Omfanget av forskning og høyere utdanning på Svalbard er fordoblet de siste ti årene og har blitt en svært viktig del av aktiviteten på øygruppen. I tråd med målene fra forrige melding (St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard), er Svalbard i dag en plattform for internasjonal forskning, høyere utdanning og miljøovervåking.

Det er et mål at Svalbards spesielle naturgitte fortrinn og unike tilgjengelighet utnyttes godt til forskning og høyere utdanning. Samtidig må aktiviteten selv ikke skade dette grunnlaget. Forskning og høyere utdanning har skjedd og bør fortsatt i hovedsak skje med utgangspunkt i etablerte lokalsamfunn og forskningsstasjoner. Det er en relativt tydelig arbeidsdeling mellom forskningsetableringene i tråd med stedenes naturgitte kvaliteter. Sammen med praktisk samordning av feltarbeid har dette bidratt til å holde skader og slitasje på et minimum. Dette gjelder både feltarbeid for forskningsformål og feltbasert undervisning. I stadig større grad bidrar fjernmåling og automatisert datainnsamling også til å redusere miljøbelastningene, samtidig som det skaper muligheter for å samle data fra ellers utilgjengelige områder. Videreutvikling av slike løsninger krever et miljø som stimulerer til innovasjon og teknologiutvikling på Svalbard.

Norske myndigheter har i tråd med dette satset på å utvikle og gjøre tilgjengelig bygg, infrastruktur og logistikktjenester for utdanning og forskning, og på å utvikle enheter og tjenester for praktisk og faglig koordinering, først og fremst gjennom UNIS, Norsk Polarinstitutt, Kings Bay AS, Svalbard Science Forum og arbeidet med å etablere SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earht Observing System). En nærmere omtale av de ulike aktørene gis videre i kapittelet.

Longyearbyen er styrket som sentrum for forskning og høyere utdanning og har i dag et stort og faglig bredt vitenskapelig miljø med Svalbard forskningspark som sentrum. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Norsk Polarinstitutt spiller på hver sin måte en sentral rolle i dette miljøet. Forskningsparken er samtidig en viktig møteplass for formidling av forskning, faglige debatter, folkeopplysning og informasjon for studenter og ansatte, lokalbefolkning, turister og andre tilreisende. Det er ønskelig å legge til rette for å videreutvikle denne funksjonen. Se nærmere omtale av Forskningsparken og dens betydning i kap. 6.2.4. I 2009 ga UNIS undervisning til i underkant av 400 studenter fra 25 land. Antall studieplasser er økt jevnt gjennom årene. I 2015 hadde UNIS 690 studenter fra 44 land, tilsvarende 202 studentårsverk. Det vitenskapelige personalet ved UNIS består av 27 professorer og førsteamanuenser i tillegg til stipendiater, postdoktorer, forskere og teknisk-administrativt personale. Totalt utgjør dette 110 faste stillinger. I tillegg kommer 43 professor II/førsteamanuensis II-stillinger. Antall vitenskapelige publikasjoner har økt fra 90 i 2009 til 104 i 2015, av dette var 38 pst. på nivå 2 (høyeste kvalitetsnivå). Denne utviklingen gjør at UNIS har fått en vesentlig plass i Svalbards kunnskapslandskap. For mer omtale av UNIS, se boks 8.3.

Flere andre organisasjoner og forskningsinstallasjoner er lokalisert i eller nær Longyearbyen. Det gjelder bl.a. EISCAT (European Incoherent SCATter), som eier og drifter et antenneanlegg for utforsking av den høyere atmosfæren utenfor Longyearbyen. Organisasjonen eies av forskningsråd og institutter i medlemslandene Finland, Japan, Kina, Norge, Storbritannia og Sverige. Centre for Polar Ecology, som ligger under South Bohemia University, Tsjekkia ble åpnet i Longyearbyen i 2014.

Ny-Ålesund er utviklet som et forskningssamfunn der også en rekke utenlandske institusjoner har aktivitet. Det statlig eide selskapet Kings Bay AS eier grunn og bygninger og forestår driften, med unntak av Sverdrupsstasjonen, som eies av Statsbygg og leies av Norsk Polarinstitutt, og det geodetiske jordobservatoriet, som eies av Statens kartverk. Ny-Ålesund er verdens nordligste helårs forskningssamfunn. Det har siden oppstarten av forskningsvirksomheten på 1970-tallet, og særlig de siste 10–15 årene, vært satset betydelige statlige midler på å utvikle Ny-Ålesund til en sentral plattform for forskning om Arktis og om globale klima- og miljøendringer. Ny-Ålesund er gunstig lokalisert ved Kongsfjorden og er dermed egnet for miljøovervåkning og forskning. Stedet har derfor utviklet seg til en viktig node i internasjonale nettverk for forskning og overvåking.

Det er regulære flygninger til Ny-Ålesund, og Kings Bay AS tilbyr felles fasiliteter for opphold og for vitenskapelig virksomhet. Kings Bay leier ut bygg til utenlandske forskningsinstitusjoner som bruker fasilitetene som utgangspunkt for forskning på Svalbard. Det er i dag 14 institusjoner med leieavtale og fast forskningsaktivitet i Ny-Ålesund. Norsk Polarinstitutt er den største norske forskningsaktøren målt i antall forskerdøgn i Ny-Ålesund. Den nest største er Statens kartverk. De utenlandske institusjonene kommer fra Tyskland, Storbritannia, Italia, Frankrike, Japan, Sør-Korea, Kina, Nederland og India.

Det foregår også betydelig forskning andre steder på øygruppen. Meteorologisk institutt har stasjoner på Hopen og Bjørnøya som primært benyttes til rutinemessige meteorologiske observasjoner. Det gjøres også radiosondeslipp på Bjørnøya. I tillegg utføres meteorologiske målinger for andre norske vitenskapelige institusjoner begge steder. Stasjonene er en viktig ressurs i beredskap for søk og redning, og tilbyr logistikk til offentlige institusjoner under (kortvarige) samfunnsnyttige oppdrag.

Trust Arktikugol har siden 1962 lagt til rette for forskningsvirksomhet i gruvesamfunnet Barentsburg. Hovedandelen av dagens forskning er knyttet til Det russiske vitenskapsakademi, Roshydromet og Polar Marine Geological Research Expedition. Arctic Antarctic Research Institute (AARI), som er et institutt tilknyttet Roshydromet, spiller en stadig større rolle. Forskningen som utføres omfatter ulike disipliner, bl.a. arkeologi, geologi, hydrologi, atmosfæreforskning, oseanografi og geofysikk. Forskningsfasilitetene i Barentsburg har blitt oppgradert de senere årene, bl.a. med en satellitt-nedlesningsstasjon og nye kjemiske laboratorier.

Institutt for geofysikk ved Det polske vitenskapsakademi har hatt en forskningsstasjon i Hornsund siden 1957. Siden 1978 har det vært permanent bemanning ved stasjonen. I tillegg brukes den som base for gjesteforskere fra ulike, primært polske, institusjoner. Stasjonen er videreutviklet og i full drift med forskning bl.a. innenfor meteorologi, geofysikk, glasiologi, ionosfære- og atmosfæreforskning.

SINTEF etablerte i 1984 et feltlaboratorium i Svea der instituttet driver teknologisk forskning i samarbeid med UNIS og næringslivspartnere. Aktiviteten er økende, og det er generelt økt etterspørsel etter fasiliteter for forskning, utvikling, testing og undervisning i arktisk klima. De klimatiske og geologiske forholdene i Svea innebærer stabile isforhold på fjorden og legger til rette for forskningsaktivitet innen tema som håndtering av olje i is, miljø og sikkerhet, bygg og geoteknikk, geologi, materialteknologi, arktiske operasjoner og sikkerhet, utdanning og trening. Det er i dag driftshvile i gruvedriften i Svea. Regjeringen vil i tiden fremover se på hvordan bygningsmassen og infrastrukturen i Svea skal forvaltes videre etter en ev. beslutning om avvikling av gruvedriften.

Figur 8.1 Kartverkets nye geodetiske jordobservatorium i Ny-Ålesund. Observatoriet skal stå klart i 2018.

Figur 8.1 Kartverkets nye geodetiske jordobservatorium i Ny-Ålesund. Observatoriet skal stå klart i 2018.

Foto: Martin Nerhus Øen/Veidekke Arctic

Det er gjort en rekke investeringer i infrastruktur for forskning og høyere utdanning på Svalbard de senere årene. Det gjelder ikke minst Ny-Ålesund, der den norske staten gjennom Kings Bay AS har brukt investeringsmidler til å videreutvikle grunnleggende infrastruktur og nye tjenester for forskning. Kings Bay Marine Laboratory, som ble åpnet i 2005, er særlig tilpasset forskning innen marin økologi, fysiologi og biokjemi, men åpner også for studier innen oseanografi, marin geologi og fysikk. Zeppelinstasjonen en av de mest sentrale stasjonene i et globalt nettverk for atmosfæriske målinger under Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Det unike internasjonale miljøet og den gode tilgangen på både norsk og utenlandsk avansert forskningsutstyr gir mulighet for forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Felles fasiliteter og tjenester i regi av Kings Bay AS, slik som Marinlaboratoriet og felleskantinen, har hatt stor betydning for det internasjonale samarbeidet i Ny-Ålesund. I 2015 var arbeidet med å legge fiberkabel fra Longyearbyen til Ny-Ålesund ferdig. Dette er en forutsetning for utbyggingen av et nytt geodesianlegg for Statens kartverk, og bidrar også til å bedre forholdene for forskning og miljøovervåking i Ny-Ålesund. Det nye geodesianlegget er under bygging og er forventet ferdig til bruk i 2018.

Boks 8.1 Kartverkets geodetiske jordobservatorium i Ny-Ålesund

Kartverkets observatorium i Ny-Ålesund er det nordligste i et globalt nettverk av geodetiske anlegg. Det tar imot signaler fra kvasarer, som er fjerntliggende himmellegemer opptil 13 milliarder lysår ut i verdensrommet. Sammenholdt med målinger andre steder på jorda, angir dette bevegelser i jordoverflaten med millimeters nøyaktighet, hvor fort jorda roterer og jordas nøyaktige plassering i verdensrommet. Dette er viktig for bl.a. satellittbasert infrastruktur. Det nye anlegget er en tung norsk satsing som gir økt målenøyaktighet og er et sterkt bidrag til globalt samarbeid innen jordobservasjon. Jordobservatoriet er det nordligste observatorium i sitt slag og inngår i et verdensomspennende observasjons- og forskningsnettverk. Observatoriet skal oppgraderes med ny teknologi og skal kombinere flere geodetiske måleteknikker som gir økt målenøyaktighet. Nytt observatorium vil stå klart i 2018 og har en kostnadsramme på rundt 300 mill. kroner.

Riksrevisjonen foretok i 2013 en undersøkelse om utnyttelse av infrastruktur til forskning i norske områder i Arktis, der det ble konkludert at deler av norsk forskningsinfrastruktur på Svalbard kan utnyttes bedre (Dokument 3:13 (2013–2014)). Riksrevisjonen pekte spesielt på at det er potensial for å øke utnyttelsen av Sverdrupstasjonen og Marinlaboratoriet i Ny-Ålesund ytterligere. Dette bygde bl.a. på tall for forskerdøgn i Ny-Ålesund i perioden 2011–2013, som viste en nedadgående andel norske forskerdøgn og lav aktivitet i vinterhalvåret. Stortinget har bedt regjeringen vurdere tiltak for økt utnyttelse av forskningsinfrastrukturen på Svalbard, herunder tiltak for økt norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund (vedtak nr. 34, 25. november 2014). Situasjonen med underutnyttelse er i stor grad rettet opp i 2014 og 2015. Norsk og internasjonal interesse for Marinlaboratoriet har økt betydelig de siste årene og utnyttelsen var rekordhøy i 2014 og 2015, bl.a. fordi UNIS tok i bruk laboratoriet til studieformål. Selv om flere tiltak er iverksatt, er det fortsatt viktig med bevissthet og strategier for bedre utnyttelse av forskningsinfrastrukturen på Svalbard. SIOS er et viktig tiltak for dette (jf. omtalen i boks 8.2). Generelt vil det bli lagt vekt på god synergi og hensiktsmessig balanse mellom norsk eiet og utenlandsk eiet forskningsinfrastruktur i årene fremover.

Opp mot 1000 forskere fra rundt 30 ulike land besøker øygruppen hvert år i forbindelse med feltarbeid2. Mange av disse er knyttet til norske og utenlandske institusjoner som driver forskning fast i henholdsvis Longyearbyen, Ny-Ålesund, Hornsund og Barentsburg. Antallet forskere som oppholder seg på Svalbard, målt i forskerdøgn3, har økt med om lag 120 pst. de siste 10–15 årene. Mer enn halvparten av forskerdøgnene er forskere fra norske institusjoner. Selv om norsk forskning har økt kraftig og er klart størst målt, så vel i publikasjoner som i forskerdøgn på Svalbard, har den norske andelen gått noe ned. Det skyldes at aktiviteten ved utenlandske institusjoner totalt sett har økt mer enn ved de norske, selv om utviklingen i Longyearbyen og i Ny-Ålesund har vært noe ulik. I Longyearbyen har den norske andelen forskerdøgn økt. I Ny-Ålesund har norske forskerdøgn økt i antall, men andelen norske forskerdøgn har gått ned på grunn av økt aktivitet ved de utenlandske institusjonene. Her var den norske andelen av forskerdøgnene 35 pst. i 2014, om lag som i 2010. Ser man tilbake til perioden 1996–2000, da det var færre utenlandske forskningsinstitusjoner i Ny-Ålesund, var den norske andelen over 50 pst.

8.2.2 Sterkere koordineringsbehov

Den økte internasjonale interessen for forskning på Svalbard gir positive bidrag til kunnskapsutviklingen i Arktis. Det er et mål at dette skjer i tråd med norsk forskningspolitikk, som vektlegger internasjonalt samarbeid om forskning og infrastruktur og åpen tilgang til data og publikasjoner. Samtidig legger den sterke interessen press på sårbare naturområder, og den skaper behov for tydeligere og bedre koordinering av forskningsaktiviteten på Svalbard.

Koordinering, på Svalbard generelt og i Ny-Ålesund spesielt, var også et viktig tema for forrige Svalbardmelding. Norske myndigheter har iverksatt flere tiltak for å få til dette, først og fremst ved å videreutvikle og styrke enheter og tjenester som har koordinering som siktemål.

Forrige melding (St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard) signaliserte en sterkere koordineringsrolle for Svalbard Science Forum (SSF). SSF er sammensatt av de mest sentrale nasjonale og internasjonale forskningsaktørene på Svalbard, der de fire lokalitetene for forskning er representert: Longyearbyen, Ny-Ålesund, Barentsburg og Hornsund. SSF fikk et nytt og forsterket mandat fra Kunnskapsdepartementet i 2011. Forskningsrådet leder forumet og har også ansvar for sekretariatet. SSFs sekretariat forvalter og drifter databasen Research in Svalbard (RiS). Databasen eies av Norges forskningsråd.

Det er ikke obligatorisk å registrere forskningsaktivitet på Svalbard i RiS-databasen, men det oppfordres sterkt til dette. Pr. 2015 stiller Sysselmannen dessuten krav om registering av forskningsprosjekter i RiS-databasen for prosjekter som trenger tillatelse til ferdsel mv. fra Sysselmannen i henhold til svalbardmiljøloven. Svalbard Science Forum, Svalbards miljøvernfond og Norges forskningsråd stiller også krav om registrering av prosjekter som mottar økonomisk støtte. I Ny-Ålesund og ved forskningsstasjonen i Hornsund er det interne rutiner for registrering i databasen. Totalt sett har utviklingen av databasesystemet RiS forbedret oversikten over forskningsvirksomheten på Svalbard, til gagn både for myndigheter og forskningsmiljøer, og har åpnet for en adskillig bedre samordning av forskningsvirksomheten.

SSF har bidratt til å utvikle planer og prioriteringer for forskningen i Ny-Ålesund med initiativ til felles tematiske programmer (flaggskip) for forskning i Ny-Ålesund. SSF gir også råd til Sysselmannen i saker der etaten behandler søknader fra forskere og forskningsinstitusjoner om tillatelser til bl.a. ferdsel i henhold til svalbardmiljøloven. I tillegg bistår SSF Forskningsrådet i forvaltningen av to støtteordninger for samarbeid om forskningsaktivitet og feltarbeid på Svalbard: Svalbard Strategic Grant (SSG) og Arctic Field Grant (AFG). Både norske og internasjonale aktører kan søke på disse.

En viktig statlig institusjon er Norsk Polarinstitutt, som er faglig og strategisk rådgiver for norske myndigheter. Norsk Polarinstitutt har fast bemanning på Svalbard, og har en sentral posisjon både på Svalbard og i norsk polarforskning generelt. I Ny-Ålesund har instituttet en viktig koordineringsrolle ved å være sekretariat for Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySMAC) – et organ for frivillig koordinering for alle institusjoner med fast aktivitet og større forskningsprosjekter i Ny-Ålesund. Instituttet er også vertskap for norske forskere og for forskere fra utenlandske institusjoner som ikke er etablert i Ny-Ålesund. Polarinstituttet har derfor gode forutsetninger for så vel tilrettelegging som koordinering av forskningsaktiviteter på Svalbard, og er et av redskapene for å forvalte og utvikle den norske vertskapsrollen. Se boks 8.4.

Et særlig viktig initiativ som kan bidra til å styrke koordineringen er Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS). SIOS skal organisere et samarbeid om tilrettelegging for gjensidig tilgang til infrastruktur og data som norske og utenlandske institusjoner allerede har etablert på Svalbard. Samarbeidet vil gi forskerne nye muligheter til tverrvitenskapelige studier av jordsystemet – der målinger knyttet til havstrømmer, atmosfæriske og geologiske forhold, utbredelse av is og snø, planter og dyr henger sammen i kompliserte mønstre. Dette krever langt større tilfang av kompetanse, infrastruktur og måledata enn det én enkelt forskningsinstitusjon kan skaffe. Svalbard er godt egnet til slik forskning, bl.a. fordi klima- og miljøendringene er lette å observere i Arktis. I tillegg til faglige gevinster, er målet bedre koordinering og ressursutnyttelse og økt vitenskapelig kvalitet. Prosjektet vil samtidig bidra til mer åpenhet om forskningsvirksomheten og mindre press på natur og miljø.

For å nå målet er det viktig at flest mulig forskningsmiljøer med relevant infrastruktur på Svalbard deltar. Regjeringen vil legge til rette for at SIOS blir videreutviklet fra et forberedende prosjekt til en etablert samarbeidsorganisasjon. Dette er beskrevet i kap. 8.3.3.

Boks 8.2 Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS)

Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) er et norskinitiert, internasjonalt samarbeidsprosjekt der målet er å øke kunnskapen om de globale endringene i klima og miljø, med utgangspunkt i infrastruktur på Svalbard. Deltakerne er en rekke norske og utenlandske institusjoner som har forskningsinfrastruktur som er relevant for jordsystemforskning. Med infrastruktur menes laboratorier, observatorier, feltutstyr og liknende. SIOS skal ikke eie og drifte selve forskningsinfrastrukturen, men legge til rette for gjensidig tilgang til eksisterende utstyr og til deling av innsamlede data. SIOS skal også bidra til bedre samordning av nye initiativer og faglige prioriteringer.

Forskningsrådet ledet forprosjektet der alle institusjoner med permanent forskningsaktivitet på Svalbard deltok. Forprosjektet fikk økonomisk støtte fra EUs 7. rammeprogram for forskning og ble avsluttet i 2014. I 2015 startet et norsk konsortium ledet av UNIS og Norsk Polarinstitutt, et interimsprosjekt som sammen med norske og internasjonale partnerinstitusjoner vil forberede kjernetjenestene i det fremtidige SIOS-samarbeidet.

Forskningsparken bidrar også til koordinering ved å samlokalisere de sentrale forskningsinstitusjonene på stedet og ved å være en viktig møtearena. En evaluering av forskningsparken4 viser at den har bidratt til økt samarbeid og utveksling av kompetanse mellom Norsk Polarinstitutt, UNIS og Svalbard museum, og bedre informasjonsvirksomhet, logistikk og support.

Det finnes i dag ingen samlet, overordnet nasjonal strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. I hovedsak utarbeider hver institusjon sine egne planer for virksomheten. Enkelte initiativer legger noen rammer, spesielt gjelder det Forskningsrådets policy for norsk polarforskning 2014–2023 og de tematiske flaggskipene i Ny-Ålesund (omtalt i kap. 8.3.4). SIOS vil også legge til grunn en felles strategi for videre utvikling og samarbeid om bruken av forskningsinfrastruktur.

Det er derfor behov for å peke ut en klarere retning for hvilke typer forskning og høyere utdanningsaktivitet som skal prioriteres på Svalbard. Regjeringen vil derfor ta initiativ til å utarbeide en samlet strategi for forskning på Svalbard. Rammene for dette arbeidet er omtalt nærmere i kap 8.3.

Boks 8.3 Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) er verdens nordligste institusjon for høyere utdanning og har i løpet av om lag tjue år ekspandert fra et studium for noen få norske studenter til et universitetssenter for arktiske studier i verdensklasse. UNIS utdanner kandidater med polarkompetanse til forvaltning og næringsliv og til fremtidens polarforskning. UNIS har svært god søkning fra studenter fra hele verden og bidrar til samarbeid og nettverk internasjonalt.

UNIS ble opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom de fire universitetene i 1993, men er i dag et aksjeselskap under Kunnskapsdepartementet. All undervisningen skjer på engelsk, og studiene er basert på internasjonal forskning. UNIS har fire studieretninger: arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi. Undervisningen er i stor grad felt- og toktbasert, og det er derfor noe lavere aktivitet i den mørkeste årstiden. UNIS har kontorlokaler og gir det aller meste av undervisningen i Forskningsparken, men har også noe undervisning i Ny-Ålesund og Svea, i tillegg til ute i felt. UNIS er ikke akkreditert som universitet og det forutsettes at de emnene det gis undervisning i, inngår i ordinære studieløp ved fastlandsuniversitetene. UNIS sitt senter for nordlysforskning, Kjell Henriksen-observatoriet, ligger på Gruve 7-fjellet i Adventdalen. I tillegg til den egenfinansierte forskningen innenfor de fire fagområdene, deltar UNIS i flere eksternt finansierte samarbeidsprosjekter, bl.a. Birkelandsenteret for romforskning (BCSS), som er et senter for fremragende forskning (SSF) ved UiB. Andre eksempler er SAMCoT Senter for arktisk marin- og kyst-teknologi ved NTNU og ARCEx Senter for arktisk petroleumsforskning ved UiT Norges arktiske universitet. UNIS deltar også i et senter for fremragende utdanning (SFU) innen biologi (bioCEED) ved UiB.

UNIS har fått støtte av Utenriksdepartementet til å etablere ett nytt arktisk sikkerhetssenter i Longyearbyen. Arctic Safety Centre er et samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Sintef, Norsk Polarinstitutt, Sysselmannen på Svalbard, Pole Position Logistics, SvalSat, Longyearbyen lokalstyre, Lufttransport og Visit Svalbard.

Boks 8.4 Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåkning og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis. Instituttet er faglig og strategisk rådgiver for sentralforvaltningen og er faglig rådgiver for Miljødirektoratet og Sysselmannen på Svalbard. Instituttet har en omfattende virksomhet på Svalbard med bl.a. forskning, miljøovervåkning, topografisk kartlegging, geologisk kartlegging, forsknings- og logistikkservice, drift av forskningsstasjoner, fyrettersyn og rådgivning. Polarinstituttet er en viktig kunnskapsprodusent og har en bred forskningsbasert kompetanse på område der miljøforvaltningen har et direkte forvaltningsansvar i nord- og polarområdene eller har en helt sentral pådriverrolle både nasjonalt og i internasjonale prosesser. Videre utvikler, reviderer og leder Polarinstituttet Miljøovervåkningssystem for Svalbard og på Jan Mayen (MOSJ). Det er også en viktig oppgave for instituttet å medvirke til å stimulere og koordinere nasjonal og internasjonal forskning på Svalbard gjennom samarbeid om forskingsprosjekter og ved å gi tilgang til instituttets infrastruktur, så som forskningsstasjoner, feltutstyr og transport. Norsk Polarinstitutt bidrar, sammen med UNIS, med viktige logistikktjenester til en rekke norske og internasjonale forskningspartnere på Svalbard. I tillegg til lokaler i Longyearbyen, har instituttet en forskningsstasjon i Ny-Ålesund og eier en luftmålestasjon på Zeppelinfjellet. Instituttets forskningsfartøy, Lance, er også regelmessig i bruk rundt Svalbard. Stortinget fattet i 2012 beslutning om bygging av et nytt isgående forskningsfartøy «Kronprins Haakon». Norsk Polarinstitutt skal forvalte eierskapet av fartøyet på statens vegne. Havforskningsinstituttet skal ha driftsansvaret og lede toktutvalget for fartøyet. Toktutvalget skal bestå av Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og UiT – Norges arktiske universitet. «Kronprins Haakon» skal etter planen være klart for vitenskapelige tokt i 2018 og ha hjemmehavn i Tromsø.

8.3 Virkemidler og tiltak

8.3.1 Videre utvikling av UNIS

Samarbeidet mellom UNIS og fastlandsuniversitetene har blitt styrket de senere årene gjennom samarbeidsavtalen i 2011, ny kvoteordning i 2014 og årlige dekanmøter med de relevante fakultetene. Målet har vært å sikre at alle kurs og emner studentene tar ved UNIS inngår i eksamener og studieprogram ved fastlandsuniversitetet. Det er likevel behov for å utvikle samarbeidet ytterligere for å utnytte det potensialet som ligger i UNIS, for å nå kravet om 50 pst. studenter fra norske institusjoner og for å gi bedre forutsigbarhet for både UNIS og universitetene. Det er særlig viktig å utvikle samarbeidet om relevante studieprogrammer ved universitetene og kursporteføljen ved UNIS, slik at det legges enda bedre til rette for UNIS-opphold i flere studieprogrammer. UNIS vil evaluere og revidere kvoteordningen i 2016.

I den videre utviklingen av UNIS må det også vurderes om studentene kan gjennomføre en større del av bachelor- og masteroppgavene ved UNIS og om UNIS bør tilby flere av basisemnene som inngår i bachelor- og mastergradene. Dette for å gi flere kandidater fra norske universiteter en sterkere arktisk fagprofil, og bidra til å utnytte kapasiteten på UNIS også utenom feltsesongen.

Regjeringen ønsker å ta vare på og videreutvikle UNIS som en unik institusjon for universitetsstudier og forskning på Svalbard, med et fagtilbud og forskningsaktivitet som tar utgangspunkt i de naturgitte fortrinn som beliggenheten gir. Styret i UNIS har arbeidet med ulike scenarier for utviklingen av virksomheten. Disse scenariene beskriver både aktuelle faglige utvidelser basert på dagens naturvitenskapelige og teknologiske profil, og nye aktuelle fagområder som også ivaretar krav om arktisk relevans, for eksempel reiseliv og sikkerhet i Arktis. En eventuell fremtidig utvidelse av UNIS vil kreve ytterligere utvidelse av lokalene i Forskningsparken.

Regjeringen vil:

  • Ta vare på og videreutvikle UNIS som en unik institusjon for universitetsstudier og forskning på Svalbard, med et fagtilbud og forskningsaktivitet som tar utgangspunkt i de naturgitte fortrinn som beliggenheten gir.

  • Legge til rette for ytterligere utvikling av samarbeidet mellom UNIS og fastlandsuniversitetene, for å utnytte det potensialet som ligger i UNIS, for å nå kravet om 50 pst. studenter fra norske institusjoner og for å gi bedre forutsigbarhet for både UNIS og universitetene.

8.3.2 Styrket kvalitet og faglig lederskap

Norsk forskning, kompetanse og nærvær er viktig for at Norge skal ha tilgang – og selv bidra – til den internasjonale kunnskapsfronten i Arktis. Samtidig er forskningen internasjonal i sin karakter og norsk svalbardforskning er en integrert del av den internasjonale forskningen. Det er et mål å legge til rette for å utvikle og utnytte både norsk og utenlandsk spisskompetanse i ulike disipliner og temasatsinger. Det er samtidig ønskelig og naturlig med norsk lederskap på sentrale forskningsfelt. Det krever at de mest sentrale norske forskningsmiljøene er til stede med høy vitenskapelig kvalitet, tilstrekkelig volum og sterke internasjonale partnere.

Boks 8.5 Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er myndighetenes sentrale rådgiver i forskningspolitiske spørsmål og fordeler årlig om lag ni milliarder kroner til forskning og innovasjon. Gjennom sine programmer og ordninger finansierer Forskningsrådet en rekke forskningsprosjekter og aktiviteter på Svalbard. I tillegg forvalter Forskningsrådet de to støtteordningene Arctic Field Grant og Svalbard Strategic Grant, basert på innspill og råd fra Svalbard Science Forum (SSF). Forskningsrådet initierer jevnlig kartlegginger av ressursinnsatsen og vitenskapelig publisering i norsk polarforskning. Videre har Forskningsrådet en regionansvarlig i Troms som skal legge til rette for mer forskningsbasert næringsutvikling i Troms. I 2015 ble ansvarsområdet utvidet til også å omfatte Svalbard, og Forskningsrådets arbeid mot næringslivet på Svalbard ble dermed styrket. Regionansvarlig samarbeider med Innovasjon Norge Troms og Svalbard. Forskningsrådet har permanent tilstedeværelse i Longyearbyen gjennom ansvaret for sekretariatet til SSF.

Norske polarforskere er generelt attraktive i internasjonalt polarforskningssamarbeid. Norge har sterke forskningsmiljøer med aktiv forskningsvirksomhet på Svalbard og som på en del områder også er faglig ledende. Faglig lederskap utvikles og uttrykkes gjennom internasjonalt forskningssamarbeid. Svalbardforskningen utmerker seg med stor grad av internasjonalt samarbeid. Omtrent halvparten av artiklene har internasjonale medforfattere. Norske polarforskere utgjør den viktigste samarbeidspartneren for utenlandske forskere på Svalbard. Dette tyder på et godt norsk faglig lederskap innenfor svalbardforskningen. Så mye som tre av fire norske svalbardartikler har medforfattere fra andre land. Dette er positivt, og det er ønskelig å opprettholde og videreutvikle denne posisjonen. Det må derfor gjøres mer attraktivt for norske forskere å utføre forskning på Svalbard. Det handler bl.a. om faglig og sosialt miljø, innretning av finansieringsordninger, infrastruktur og forskningsmuligheter for både etablerte og unge norske forskere.

Regjeringens mål er at Svalbard skal brukes til forskning av høy kvalitet innenfor prioriterte områder. NIFUs rapport Norsk polarforskning – forskning på Svalbard fra 2015 viser at svalbardartikler, uavhengig av nasjonalitet, er mindre sitert enn verdensgjennomsnittet for polarforskningsartikler. Den relativt lave siteringsgraden kan skyldes forskningstema eller innretning på forskningen, men også være en indikasjon på at kvaliteten på den internasjonale forskningen på Svalbard kan bli bedre. Uavhengig av dette, er regjeringen opptatt av å vektlegge kvalitet i det videre arbeidet med tilrettelegging for forskning på Svalbard.

Regjeringen vil:

  • Videreføre satsingen på polarforskning og den spesielle vektleggingen av Svalbardforskning, for å bidra til å styrke volum og kvalitet i norsk forskning på Svalbard. Regjeringen vil også vurdere mulige tiltak for å stimulere norske forskere til å benytte forskningsmulighetene i Ny-Ålesund.

  • Legge til rette for økt internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale ordninger. Også Horisont 2020 lyser ut midler til forskning i Arktis. De generelle virkemidlene gjennom Norges forskningsråd, bl.a. for stimulering av norske deltakelse i Horisont 2020, skal bidra til dette.

  • Iverksette en evaluering av forskningen på Svalbard og vurdere hvordan virkemidlene i enda større grad kan rettes inn både mot å bidra til økt norsk svalbardforskning og at det internasjonale forskningsmiljøet finner det mer interessant å sitere denne.

8.3.3 Tydelig norsk vertskap

Interessen for Arktis er stadig økende både nasjonalt og internasjonalt, og institusjoner fra stadig flere land bidrar med forskningsaktivitet med utgangspunkt i Svalbard. Norge legger til rette for forskning og høyere utdanning på Svalbard, og skal drive aktiv vitenskapelig virksomhet og utøve en tydelig og god vertskapspolitikk for den samlede virksomheten. Forskningsvirksomhet på Svalbard skal skje i henhold til relevant norsk regelverk, jf. kap. 5 Lovgivning og kap. 7 Miljøvern.

Regjeringen vil utvikle den norske vertskapspolitikken ytterligere gjennom bedre koordinering og klarere prioriteringer og premisser for virksomheten. Målet er økt kvalitet, mer samarbeid, åpenhet og deling og bedre utnyttelse av ressursene på tvers av institusjoner og nasjonaliteter. Allment aksepterte kriterier for utvikling og måling av kvalitet bør derfor i større grad legges til grunn for bruk av infrastruktur og begrensede ressurser. Internasjonalt samarbeid bør stimuleres ytterligere. Forskningsresultater, data og infrastruktur bør i større grad gjøre tilgjengelig for gjensidig tilgang og deling.

Regjeringen vil utvikle en overordnet strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. Strategien skal kommunisere Norges forventninger til kunnskapsmiljøene på Svalbard og gi retning for videre utvikling i ulike geografiske og tematiske områder. Det gjelder spesielt forventninger om samarbeid, åpenhet, og deling av data på tvers av institusjoner og nasjonaliteter. Strategien skal bidra til kvalitet, effektiv ressursbruk og åpenhet om den internasjonale virksomheten på øygruppen, og være et redskap for prioritering ved utbygging og bruk av infrastruktur og tjenestetilbud og faglig aktivitet i sårbare naturområder i og rundt Svalbard som vil redusere behovet for inngrep og ferdsel i naturen. Strategien skal dessuten peke på virkemidler og tiltak for iverksetting av mål og strategier og peke på prioriterte områder der norsk forskning vil kunne bidra spesielt mye.

Forskningsrådet vil få i oppdrag å utvikle et forslag til en slik strategi, basert på en bred prosess der både sentrale myndigheter, Sysselmannen på Svalbard og alle aktører som driver forskning og utdanning på Svalbard blir involvert. Forskningsrådet får også det overordnede ansvaret for å iverksette en evaluering av hvordan strategien blir fulgt opp.

Med bakgrunn i strategien vil det bl.a. bli lagt til rette for bredt samarbeid om forskningsinfrastruktur og data for jordsystemforskning, gjennom Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) (jf. omtale i kap 8.2.2.). Det legges opp til at et konsortium etableres gjennom en samarbeidserklæring (MoU) mellom institusjonene som deltar. Konsortiet vil etablere sine egne styringsorganer der deltakerne vil ta beslutninger om organisering og prioritering knyttet til samarbeidet. Konsortiets beslutninger og SIOS-samarbeidet skal være innenfor de rammer som norske myndigheter setter for forskningsaktivitet på Svalbard. Det vil bli etablert et ikke-kommersielt aksjeselskap heleid av UNIS for å ivareta ansettelser, avtaler, sekretariatsfunksjon og tjenester og service som konsortiet har behov for. SIOS vil gi mest synergi dersom alle sentrale norske og utenlandske forskningsinstitusjoner på Svalbard deltar aktivt.

For å bidra til oversikt og koordinering er det viktig å videreutvikle Svalbard Science Forum (SSF), SSFs sekretariat og Forskningsrådets kontor i Longyearbyen. Dette er til stor nytte for etablerte forskningsmiljøer og nye forskere som kommer til Svalbard. Støtteordningene Arctic Field Grants og Svalbard Strategic Grants er viktige for det internasjonale samarbeidet, men bør i større grad enn i dag innrettes slik at de stimulerer til aktivitet i tråd med faglige prioriteringer, noe den varslede strategien for forskning og høyere utdanning vil gi et godt grunnlag for. SSFs informasjons- og formidlingsarbeid bør samtidig styrkes, slik at oversikten over forskningen blir bedre, og det blir enklere for forskningsmiljøene å finne hverandre og etablere samarbeid. Det er også behov for videre utvikling av RiS-basen bl.a. for å effektivisere Sysselmannens behandling av søknader om aktivitet i felt i henhold til miljølovgivningen. Det er et mål at alle forskningsmiljøene på Svalbard legger inn informasjon om egen virksomhet og benytter databasen aktivt for å utvikle samarbeid. Svalbard Science Forum er en viktig arena for å få til dette.

Regjeringen vil:

  • Utvikle en overordnet strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. Forskningsrådet gis ansvar for å utarbeide et forslag til strategi basert på en bred prosess. Sentrale myndigheter, Sysselmannen på Svalbard, næringsliv og alle aktører som driver forskning og høyere utdanning på Svalbard skal bli involvert. Forskningsrådet får også det overordnede ansvaret for å iverksette en evaluering av hvordan strategien blir fulgt opp.

  • Legge til rette for at SIOS kan bli formelt etablert i løpet av 2016. Som vertskap for SIOS vil Norge bidra med en vesentlig andel av kostnadene. I tillegg forventes deltakerinstitusjonene å bidra med en kontingent og andre ressurser.

  • Videreutvikle Svalbard Science Forum (SSF) og Forskningsrådets kontor i Longyearbyen. Mål, oppgaver og roller oppdateres gjennom en ny revisjon av mandatet. Forskningsrådets stimuleringsmidler og støtteordninger knyttet til SSF innrettes i tråd med prioriteringene i strategien.

8.3.4 Spesielt om Ny-Ålesund

Regjeringen ønsker å styrke norsk vertskap og koordinering av forskningsvirksomheten i Ny-Ålesund. Ny-Ålesund skal være en plattform for internasjonalt, naturvitenskapelig forskningssamarbeid i verdensklasse, der Norge har en tydelig vertskapsrolle med faglig tyngde og lederskap på relevante områder. Samtidig er det behov for klarere strategiske prioriteringer, bedre faglig og praktisk koordinering, samt mer planmessig utvikling og forvaltning av bygningsmasse og infrastruktur.

Aktiviteten skal rettes tydeligere inn mot overordnede forskningsmål og baseres på faglige prioriteringer, vitenskapelig kvalitet og økt grad av samarbeid og åpen deling av data og resultater. Det er også ønskelig å få en gradvis utvikling bort fra forskningsstasjoner i separate bygg til tematiske sentre knyttet til prioriterte områder med utstyr for felles bruk.

For bl.a. å styrke den norske vertskapsrollen og for å støtte opp om svalbardpolitikken skal det utarbeides en forskningsstrategi for Ny-Ålesund. En strategi vil være et godt redskap ved vurdering og tildeling av brukstid og plass i eksisterende bygg og laboratorier. Den vil også gi grunnlag og føringer for langsiktige planer for videre utvikling av infrastruktur, bygg og tjenestetilbud i Ny-Ålesund. Dette vil samtidig legge grunnlag for å kommunisere klare forventninger til alle aktører i Ny-Ålesund.

Figur 8.2 Ny-Ålesund

Figur 8.2 Ny-Ålesund

Foto: Max König, Norsk Polarinstitutt

Forskningsstrategien skal sees i sammenheng med den overordnede strategien for forskning og høyere utdanning på Svalbard. Norges forskningsråd får ansvaret for å utarbeide forskningsstrategien for Ny-Ålesund, i dialog med berørte departementer og norske og utenlandske forskningsmiljøer. Prosessen skal sikre tilstrekkelig forskningsfaglig forankring og bredde og samtidig ivareta de ulike norske forskningsinteressene på Svalbard.

Boks 8.6 Kings Bay AS

Kings Bay AS eier grunn, anlegg og de aller fleste bygninger, og yter tjenester til forskningsvirksomheten som finner sted i Ny-Ålesund. Selskapet eier også Kings Bay Marinlaboratorium. Mange norske og utenlandske forskningsinstitusjoner leier bygg og anlegg av Kings Bay. De norske leietakerne er Norsk polarinstitutt, Norsk institutt for luftforskning, Kartverket, NORUT, Andøya Space Center og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). De utenlandske institusjonene er Alfred Wegener Institut, Chinese Arctic and Antarctic Administration, Consiglio Nazionale delle Ricerche, The German Research Centre for Geosciences, Institut Polaire Francais/Paul Emile Victor, Korea Polar Research Institute, India National Centre for Antarctic and Ocean Research, Japan National Institute of Polar Research, British Antarctic Survey og The Arctic Centre of the University of Groningen. Kings Bay AS eier og vedlikeholder Svalbards største samling av automatisk fredede bygninger. De verdifulle kulturminnene er tatt vare på og satt i stand, men vernet setter noen rammer for bruk og utvikling av bygningsmassen.

Norsk Polarinstitutt, som er et direktorat under Klima- og miljødepartementet, får ansvar for å implementere og følge opp forskningsstrategien i Ny-Ålesund i dialog med Forskningsrådet og berørte departementer og aktører. Norsk Polarinstitutt er allerede til stede i Ny-Ålesund. Instituttet er en sentral forskningsaktør med faglig tyngde og legitimitet internasjonalt, og er statens hovedorgan for å ivareta norske interesser i polarområdene. Dette er sentrale forutsetninger for å implementere strategien på en god måte.

Organisering, drift og eierskap

Forskningsstrategien vil gi føringer for utvikling av infrastruktur og drift i Ny-Ålesund. Ansvaret for driften i Ny-Ålesund skal fremover sees i sammenheng med oppfølgningen av forskningsstrategien. Ettersom Norsk Polarinstitutt skal koordinere den operative oppfølgningen av forskningsstrategien, er det naturlig at ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Kings Bay AS overføres fra Nærings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljødepartementet. Dette vil bidra til å samle og tydeliggjøre ansvaret for å følge opp overordnede mål og strategier for Ny-Ålesund og at relevante problemstillinger kan sees mer i sammenheng. Ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Kings Bay AS skal etter planen overføres fra Nærings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljødepartementet 1. januar 2017. Ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Bjørnøen AS, som eier grunn og kulturhistoriske bygninger på Bjørnøya og som er administrativt underlagt Kings Bay AS, overføres samtidig fra Nærings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljødepartementet. Det skal også vurderes om Kings Bay AS’ og Bjørnøen AS’ eiendomsrett til grunnen i Ny-Ålesund og på Bjørnøya, skal overføres til Nærings- og fiskeridepartementet, som forvalter all grunn som staten eier på Svalbard.

Regjeringen vil:

  • Styrke koordineringen i Ny-Ålesund gjennom at det utvikles en forskningsstrategi for Ny-Ålesund innen våren 2017. Forskningsstrategien for Ny-Ålesund skal sees i sammenheng med den overordnede strategien for forskning og høyere utdanning på Svalbard og skal støtte opp om norsk vertskapsrolle og politikk for forskning på Svalbard. Forskningsrådet gis ansvaret for å utarbeide en strategi i samarbeid med relevante aktører, forskningsmiljøer og departementer.

  • Gi Polarinstituttet ansvaret for den operative implementeringen og oppfølgingen av forskningsstrategien i Ny-Ålesund. For å få en hensiktsmessig oppfølging av virksomheten i Ny-Ålesund skal det etableres en regelmessig dialog mellom Forskningsrådet, Polarinstituttet, Kings Bay og berørte departementer.

  • Overføre ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Kings Bay AS fra Nærings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljødepartementet fra 1. januar 2017. Dette for å få god sammenheng mellom oppfølgningen av forskningsstrategien og drift og utvikling av Ny-Ålesund. Ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Bjørnøen AS, som er administrativt underlagt Kings Bay AS, overføres også fra Nærings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljødepartementet samtidig.

8.4 Oppsummering

Regjeringen vil:

  • Ta vare på og videreutvikle UNIS som en unik institusjon for universitetsstudier og forskning på Svalbard, med et fagtilbud og forskningsaktivitet som tar utgangspunkt i de naturgitte fortrinn som beliggenheten gir.

  • Legge til rette for ytterligere utvikling av samarbeidet mellom UNIS og fastlandsuniversitetene, for å utnytte det potensialet som ligger i UNIS, for å nå kravet om 50 pst. studenter fra norske institusjoner og for å gi bedre forutsigbarhet for både UNIS og universitetene.

  • Videreføre satsingen på polarforskning og den spesielle vektleggingen av Svalbardforskning, for å bidra til å styrke volum og kvalitet i norsk forskning på Svalbard.

  • Vurdere mulige tiltak for å stimulere norske forskere til å benytte forskningsmulighetene i Ny-Ålesund.

  • Legge til rette for økt internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale ordninger. Også Horisont 2020 lyser ut midler til forskning i Arktis. De generelle virkemidlene gjennom Norges forskningsråd, blant annet for stimulering av norske deltakelse i Horisont 2020, skal bidra til dette.

  • Iverksette en evaluering av forskningen på Svalbard og vurdere hvordan virkemidlene i enda større grad kan rettes inn både mot å bidra til økt norsk svalbardforskning og at det internasjonale forskningsmiljøet finner det mer interessant å sitere denne.

  • Utvikle en overordnet strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. Forskningsrådet gis ansvar for å utarbeide et forslag til strategi basert på en bred prosess. Sentrale myndigheter, Sysselmannen på Svalbard, næringsliv og alle aktører som driver forskning og høyere utdanning på Svalbard skal bli involvert. Forskningsrådet får også det overordnede ansvaret for å iverksette en evaluering av hvordan strategien blir fulgt opp.

  • Legge til rette for at Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) kan bli formelt etablert i løpet av 2016. Som vertskap for SIOS vil Norge bidra med en vesentlig andel av kostnadene. I tillegg forventes deltakerinstitusjonene å bidra med en kontingent og andre ressurser.

  • Videreutvikle Svalbard Science Forum (SSF) og Forskningsrådets kontor i Longyearbyen. Mål, oppgaver og roller oppdateres gjennom en ny revisjon av mandatet. Forskningsrådets stimuleringsmidler og støtteordninger knyttet til SSF innrettes i tråd med prioriteringene i strategien.

  • Styrke koordineringen i Ny-Ålesund gjennom at det utvikles en forskningsstrategi for Ny-Ålesund innen våren 2017. Forskningsstrategien for Ny-Ålesund skal sees i sammenheng med den overordnede strategien for forskning og høyere utdanning på Svalbard og skal støtte opp om norsk vertskapsrolle og politikk for forskning på Svalbard. Forskningsrådet gis ansvaret for å utarbeide en strategi i samarbeid med relevante aktører, forskningsmiljøer og departementer.

  • Gi Polarinstituttet ansvaret for den operative implementeringen og oppfølgingen av forskningsstrategien i Ny-Ålesund. For å få en hensiktsmessig oppfølging av virksomheten i Ny-Ålesund skal det etableres en regelmessig dialog mellom Forskningsrådet, Polarinstituttet, Kings Bay og berørte departementer.

  • Overføre ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Kings Bay AS fra Nærings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljødepartementet fra 1. januar 2017. Dette for å få god sammenheng mellom oppfølgningen av forskningsstrategien og drift og utvikling av Ny-Ålesund. Ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Bjørnøen AS, som er administrativt underlagt Kings Bay AS, overføres også fra Nærings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljødepartementet samtidig.

Fotnoter

1.

Kilde: Norsk polarforskning – forskning på Svalbard. Ressursinnsats og vitenskapelig publisering – indikatorer 2014. Dag W. Aksnes, Kristoffer Rørstad, Rapport 2015:37, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

2.

Svalbard Science Forum: Anslag basert på registeringer i databasen Research in Svalbard.

3.

NIFU:2015. Forskerdøgn viser hvor mange døgn som er tilbragt på Svalbard i forskningsøyemed, men er ikke et eksakt mål på forskningsomfang. Det er bl.a. vanlig at data og observasjoner som samles inn under forskningsopphold på Svalbard bearbeides videre ved hjeminstitusjonen i stedet for på Svalbard.

4.

Svalbard forskningspark. Etterevaluering, desember 2014. Erik Whist, Gro Holst Volden, Knut Samset, Morten Welde og Inger Lise Tyholt Grindvoll (NTNU 2014).

Til forsiden