3 Aktivitet på Bouvetøya og i havområdene rundt

3.1 Forskning og overvåking

Bouvetøya er på grunn av de spesielle naturforholdene i seg selv viktig for naturvitenskapelig forskning og overvåking. I tillegg gjør beliggenheten at øya er en plattform for innhenting av kunnskap for forvaltningen av de marine ressursene i havområdene rundt. Norsk Polarinstitutts feltstasjon på øya er base for forskere og ulike instrumenter som samler inn data fra et svært stort havområde.

Det har fra norsk side vært drevet forskning og overvåking på Bouvetøya siden 1976, særlig rettet mot antarktispelssel, ringpingvin og gulltoppingvin. Både næringsstrategier og utbredelse blir studert. I denne perioden er det observert en betydelig reduksjon av pingvinkoloniene i Nyrøysaområdet. Overvåkingen viser at pingvinene har god reproduksjon, noe som tyder på at nedgangen i bestandstallene ikke skyldes mangel på mat, men konkurranse om territoriet fra andre dyr – særlig pelssel. Pelsselbestanden har økt betydelig og arten har over tid overtatt territoriet fra pingvinene. Det er også tegn som tyder på at betydningen av krill som føde varierer mellom de ulike artene.

Siden sesongen 1998–99 har data fra Bouvetøya inngått i et internasjonalt miljøovervåkningsprogram i regi av Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR). Programmet (CEMP) er nærmere omtalt nedenfor i kap. 4.2. Fra samme sesong har Norsk Polarinstitutt gjennom det såkalte NARE (Norwegian Antarctic Research Expeditions) hatt fem forskningsekspedisjoner til Bouvetøya. Overvåkingen inngår også i en egen forskningsavtale mellom Sør-Afrika og Norge. Med ujevne mellomrom gjør Norsk Polarinstitutt også registreringer av annen hekkende sjøfugl.

Bestandsutviklingen av sel og pingviner gir også et godt bilde av krillbestanden i havområdene rundt Antarktis-kontinentet og Bouvetøya, som er en nøkkelart i de antarktiske økosystemene. Det er også økende interesse for kommersielt fiske etter krill, og forskningsvirksomheten på øya gir viktige innspill til kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av krillbestanden, herunder reguleringen av krillfisket under CCAMLR. Bouvetøya er viktig for innhenting av overvåkingsdata, som øker forståelsen av de marine økosystemene øya er en del av. Dataene inngår i miljøovervåkingsprogrammet CEMP og er viktige norske bidrag til forvaltningen av dette området. Se nærmere omtale i kap. 4.2 nedenfor.

Norge har gjennomført studier av krillforekomstene ved Bouvetøya i 1976–1977 og 2007–2008. I forbindelse med Det internasjonale polaråret 2007/2008 ble det også gjennomført studier av elefantsel fra Bouvetøya. Da brukte forskere fra Norsk Polarinstitutt elefantseler med satellittsendere til å skaffe klimadata om bl.a. havets temperatur, saltinnhold og dybde. Dataene ble sendt via satellitt til en bakkestasjon hver gang selene var oppe i overflaten og pustet. Slik informasjon blir brukt til værvarsling og modellering av klima og havstrømmer, og gir økt innsikt i hvordan disse selartene lever sine liv i havet.

Andre land, med Tyskland som fremtredende aktør, gjennomfører regelmessige oseanografiske tokt i områdene utenfor Bouvetøya, der det tas en rekke fysiske og biologiske prøver over et bredt felt.

På grunn av avstander og klimatiske forhold er det ikke aktuelt med helårlig nærvær med personell på Bouvetøya. Øya er utenfor rekkevidde for helikopter fra fastlandet, og det er ikke landingsforhold for fly. Forsknings- og overvåkingsaktiviteten er derfor basert på ekspedisjonstokt med båt om sommeren, med feltopphold i land i kortere eller lengre perioder.

Boks 3.1 Norvegiastasjonen

I 1979 satte Norsk Polarinstitutt opp tre hytter på Bouvetøya. Dette ble gjort som ledd i oppstarten av den nasjonale antarktisekspedisjonen NARE, for å understøtte forskningsarbeidet innen biologi, glasiologi og marine spørsmål. Disse hyttene gikk senere tapt på grunn av vær og vind. Norsk Polarinstitutt satte opp en ny hytte utstyrt som forskningsstasjon i Nyrøysaområdet i 1996, men stasjonen og en automatisk værstasjon forsvant i havet en gang i tidsrommet 2006–2007. Viktigheten av å ha en permanent bygning som plattform for gjennomføring av forskningsaktivitet på Bouvetøya, gjorde at Norsk Polarinstitutt prioriterte å sette opp et nytt bygg. I januar 2014 ble derfor feltstasjonen Norvegia satt opp. Stasjonen er utstyrt med kamera og meteorologiske sensorer som hele året sender data via satellitt. Energiforsyningen er basert på vindkraft som gjør det mulig å drive måleutstyr, også i de lange periodene når stasjonen er ubetjent. Den gir plass til seks personer og er konstruert og innredet for å tåle tøffe værforhold. Stasjonen består av containerbaserte bolig- og laboratoriemoduler, og er selvforsynt med energi fra vind- og solkraft. Pga. ekstreme fallvinder fra Olavsbreen ned til Nordstranda er hele konstruksjonen dimensjonert for å tåle vindkast opp til det dobbelte av orkan.

Som ledd i det internasjonale værvarslingssamarbeidet gjennom World Meteorological Organisation (WMO), er det også en automatisk værstasjon på Bouvetøya. Den første ble etablert allerede i 1977, og den nyeste ble satt opp på Norvegiastasjonen i 2014. Gjennom dette samarbeidet, som bl.a. deler inn jorden i ulike værvarslingsområder, forplikter landene seg til å bidra med ulike typer værdata innen hvert sitt område. Sør-Afrika har ansvar for det området hvor Bouvetøya ligger. Den automatiske værstasjonen måler lufttemperatur, fuktighet, trykk, vindretning og -hastighet og sollengde. Dataene skal overføres flere ganger i døgnet til Norsk Polarinstitutt, som gjør dem tilgjengelige for Met.no. Via WMO gjøres datastrømmen tilgjengelig for alle landene i samarbeidet, herunder Sør-Afrika. Mer informasjon, bl. a lenke til siste utsendte varsel, kan finnes på http://weather.gmdss.org/metareas.html.

I tillegg overvåkes området med et kamera som tar bilde hver fjerde time som sendes til Norsk Polarinstitutt i Tromsø. Tilstand på batteribank, anlegg og omgivelser overvåkes fra teknisk avdeling ved instituttet. Det vil være mulig å utvikle dette overvåkingssystemet over tid, basert på erfaringen fra de første årene systemet er i drift.

Innenfor rammen av de norske NARE-ekspedisjonene, og som ledd i CEMP-programmet planlegger Norsk Polarinstitutt forsknings- og overvåkingsekspedisjoner hvert tredje år, hvor det legges opp til å benytte blant annet laboratorier og boenheter i stasjonen. Forutsatt at varigheten av ekspedisjonene er en til to måneder, krever dette to skipsanløp med helikopteroperasjoner.

Foto: Marius Bratrein, Norsk Polarinstitutt

3.2 Fiskerier

De senere årene har både interessen og potensialet for kommersiell utnyttelse av fiske- og krillressursene i havområdene rundt Antarktis-kontinentet økt.

Havområdet rundt Bouvetøya ligger som nevnt i kap. 2.1 innenfor virkeområdet for CCAMLR. En egen kommisjon, også forkortet CCAMLR, forvalter disse ressursene, med unntak av sel, hval og sjøfugl.1 Konvensjonsområdet er delt opp i nummererte underområder, hvor Bouvetøya ligger i underområdet med betegnelsen «48.6». Dette området er enormt, og strekker seg helt ned til Dronning Maud Land i Antarktis. Kommisjonen vedtar årlig totalkvoter for artene i de ulike underområdene, basert på forskning og tilrådinger fra en egen vitenskapskomité. Det kan på vitenskapelig grunnlag fastsettes forbud mot å fiske på enkelte fiskeslag innen ett eller flere underområder.

I havområdene rundt Bouvetøya er det i liten grad kommersiell fiskeaktivitet, men det foregår noe forsknings- og prøvefiske. Etter en kartlegging under et norsk forskningstokt i 2008 (Antarctic Krill and Ecosystem Studies – AKES)2, ble det samme år utstedt en prøvefiskekvote på 14 000 tonn krill. Ingen har til nå søkt om tildeling av lisens for prøvefiske i dette området, slik at denne kvoten hittil ikke er benyttet. Ut over dette foregår det noe prøvefiske av tannfisk i område 48.6, men dette finner først og fremst sted i områder nærmere Antarktis-kontinentet.

Foto: Bjørn Frode Amundsen, Norsk Polarinstitutt

3.3 Skipsfart

Skipstrafikken i Sør-Atlanteren består i hovedsak av fiskefartøy, supplyskip som transporterer personell og forsyninger til forskningsstasjonene i Antarktis og cruiseskip. Avstander, værforhold, og lave temperaturer gjør at dette er et utfordrende område å operere i. Selv om skipstrafikken til Antarktis øker som følge av økt forsknings- og reiselivsvirksomhet, er det ikke samme utvikling i havområdene rundt Bouvetøya. Det er svært begrenset skipsfart her, noe som skyldes at øya er et lite utbredt reisemål, og at det er lite fiske i de nærliggende havområdene.

3.4 Turisme

Øyas beliggenhet gjør at den ikke er mye besøkt som turistmål, men med ujevne mellomrom er mindre såkalte ekspedisjonscruisefartøy innom. Selv om Bouvetøya er et naturreservat, er det ikke krav om egen tillatelse for å gå i land utenfor ferdselsforbudsområdet i Nyrøysa, eller for å gjennomføre aktivitet annet sted på Bouvetøya. Aktiviteten må likevel være i samsvar med fredningsbestemmelsene for naturreservatet, herunder forbudet mot landing av luftfartøy, jf. omtale i kap. 6.3 og 6.4. Det finnes derfor ikke statistikk over turisme på øya. Normalt går disse ekspedisjonene i land på noen av de små tilgjengelige strandflatene på nordsiden av øya. Ilandstigning er ellers svært vanskelig på grunn av de bratte fjellveggene, og øya ligger dessuten som tidligere nevnt som oftest innhyllet i skyer eller tett tåke.

3.5 Radioamatørvirksomhet

Bouvetøya regnes i radioamatørsammenheng som et eget radioland. Den isolerte beliggenheten og det faktum at det er vanskelig å komme dit, gjør at mange av de radioamatørene som samler på kontakter med radioamatører i andre land gjerne skulle hatt kontakt med noen som opererer ut fra Bouvetøya. Blant radioamatører regnes Bouvetøya derfor som et av de mest ettertraktede radioland i verden.

Det har likevel ikke vært mange ekspedisjoner med radioamatører til Bouvetøya. I følge rapporter fra radioamatører har fem ekspedisjoner vært på øya med større aktivitet (1977, 1978–1979, 1989–1990, 2000–2001 og 2007–2008). Noe radioamatørvirksomhet har også vært gjennomført som del av de statlige forsknings- og overvåkingsekspedisjonene, der ekspedisjonsdeltakere har drevet med radioamatørvirksomhet på fritiden.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) tildeler midlertidige kallesignal for bruk på Bouvetøya. Tildelingen skjer i henhold til egne regler i forskrift 5. november 2009 nr. 1340 om radioamatørlisens. For utenlandske radioamatører vil Nkom tildele kallesignal for hver enkelt ekspedisjon. Alle kallesignal som blir tildelt utenlandske søkere er midlertidige og kan kun benyttes i en gitt periode. Det er gitt tillatelse til å ta i bruk kallesignalet 3Y0F for en ekspedisjon som er planlagt i perioden desember 2015 – januar 2016 og kallesignalet 3Y0G for en ekspedisjon som er planlagt i perioden januar – april 2016.

Som nevnt i 3.4 ovenfor er det i utgangspunktet ingen krav til ilandstigningstillatelse på Bouvetøya. Nkom tildeler imidlertid ikke kallesignal for Bouvetøya før den som søker kan vise at Norsk Polarinstitutt har vurdert aktiviteten, og funnet at den kan gjennomføres uten å være i strid med fredningsbestemmelsene.

Med ujevne mellomrom mottar norske myndigheter informasjon om planer om radioamatørvirksomhet på Bouvetøya, selv om gjennomføringsraten for disse planene foreløpig har vært relativt lav. De siste årene har det vært tegn som tyder på flere planlagte ekspedisjoner enn tidligere år.

3.6 Logistikk og beredskap

Overfarten med båt fra Cape Town til Bouvetøya tar som tidligere nevnt om lag fem dager. Vær- og vindforholdene på øya er ofte en utfordring, og bruk av helikopter fra båt er den mest forsvarlige måten å få personell og materiell i land under ekspedisjoner. Dette gir begrensninger på transport til og fra land, fordi det kreves fartøy med bl.a. godkjent helikopterdekk. Landing med helikopter krever dessuten tillatelse etter fredningsforskriften, omtalt i kap. 6.3. I tillegg må vær- og sjøforhold ligge til rette for ilandstigninger. Det må derfor beregnes en del ventetid. En båt- og helikopteroperasjon som starter og avslutter i Cape Town må ta høyde for at det til sammen tar alt fra ti til femten dager før fartøyet er tilbake i Cape Town.

Det er således krevende å gjennomføre ekspedisjoner med ilandstigning og opphold på Bouvetøya. Bortsett fra feltstasjonen i Nyrøysaområdet er det ingen infrastruktur på øya, og heller ingen stedlig redningstjeneste. Alle som vil reise dit må derfor være selvforsynte med logistikk, og ha beredskap for å ivareta egen sikkerhet.

Dagens regelverk for ferdsel på øya er fastsatt for å ivareta naturmiljøet, og gir ikke grunnlag for vurderinger eller vedtak fra norske myndigheters side når det f. eks. gjelder krav til at den som skal utføre aktiviteten har beredskapsplaner eller har forberedt andre tiltak for å ivareta egen og andre deltakeres sikkerhet. Se også omtale av dette i kap. 6.5.3.

Foto: Leif Raaen Hus, Norsk Polarinstitutt