4 Statistikk og fremskrivninger

4.1 Innledning

Formålet med dette kapitlet er å gi en oversikt over velferdseksportens nåværende omfang og forventede utvikling på kort sikt.

I punkt 4.2 gis det en oversikt over sentral statistikk på utenlandsområdet for ytelsene sykepenger, dagpenger, kontantstøtte og barnetrygd, da dette som nevnt i kapittel 1 er de ytelsene som i størst grad fremstår som egnede for eksportbegrensende tiltak. For oversiktens skyld gis det i tillegg en oversikt over statistikk for alderspensjon, uføretrygd og pensjon til gjenlevende ektefelle og barn, siden dette er de ytelsene der eksporten samlet sett er størst. Oversikten er basert på data innhentet fra Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeidet med å utvikle god statistikk på utenlandsområdet har av forskjellige årsaker vist seg å være utfordrende. Den statistiske informasjonen som presenteres i kapittelet her antas å være så presis som mulig med de foreliggende IKT-løsningene, men det tas forbehold om at forskjellige feilkilder kan føre til mindre avvik. Det er lagt til grunn at en mottaker er bosatt i utlandet når vedkommende er registrert som utvandret i Folkeregistret eller er registrert i Arbeids- og velferdsetatens registre med fast eller midlertidig adresse i utlandet eller begge deler.

I punkt 4.3 presenteres fremskrivninger av utviklingen i eksporten av trygdeytelser i et femårsperspektiv. Regjeringen ser behov for å vurdere de langsiktige utfordringene med trygdeeksporten. På denne bakgrunnen vil Arbeids- og sosialdepartementet om kort tid lyse ut et utredningsoppdrag hvor det bes om fremskrivinger av utviklingen i eksporten av trygdeytelser i et vesentlig lengre perspektiv.

4.2 Statistikk – trygdeeksport

4.2.1 Innledning

I tråd med budsjetteringsprinsippene i statsbudsjettet er utgiftstallene som presenteres i dette punktet, oppgitt i nomielle kroner, med unntak for figur 4.6.

I 2016 utgjorde de samlede utbetalingene av trygdeytelser (med unntak av helsetjenester) til personer bosatt i utlandet om lag 7,1 milliarder kroner, noe som utgjør 1,7 prosent av folketrygdens totale utgifter på 418 milliarder kroner.

I all hovedsak utbetales eksporterte korttidsytelser til utenlandske statsborgere, mens eksporterte pensjoner og uføretrygd i all hovedsak utbetales til nordmenn. Som det fremgår av tabell 4.1, går 80 prosent av utbetalingene til personer bosatt i land i Europa.

Som tabellen viser, går hovedtyngden av eksporten til land i Europa og da i det vesentlige til land innenfor EØS. Eksporten av pensjoner har i hovedsak økt som følge av at stadig flere nordmenn ønsker å tilbringe tiden som alderpensjonister eller uføretrygdede i utlandet. Eksporten av sykepenger, dagpenger og andre korttidsytelser er et resultat av EØS-avtalen, som åpner for fri bevegelse innenfor EØS. Dette har medført økt arbeidsinnvandring til Norge, hvilket har vært et svar på behov for arbeidskraft. Den fleksibiliteten som det åpne europeiske arbeidsmarkedet gir, har bidratt til å jevne ut en ubalanse i det norske arbeidsmarkedet, noe som i hovedsak anses å ha vært positivt for Norge. Utenlandske arbeidstakere har bidratt med arbeidskraft og betalt skatter og trygdeavgift til Norge.

4.2.2 Trygdeeksport fordelt på ytelse

I punktet her redegjøres det for utbetalingene i 2016 av dagpenger, sykepenger, barnetrygd, kontantstøtte og pensjoner til personer bosatt i utlandet. Videre redegjøres det for utviklingen som har funnet sted i utbetalingene fra 2010 og fremover.

4.2.2.1 Dagpenger ved arbeidsløshet

I 2016 utgjorde utbetalinger av dagpenger til personer bosatt i utlandet 166 millioner kroner, hvilket faktisk var en nedgang på 77 millioner kroner fra 2010 (da det ble utbetalt 243 millioner kroner). Bakgrunnen for nedgangen antas blant annet å være at arbeidsledigheten i Norge har steget noe i de senere årene, og at en del utenlandske arbeidstakere som følge av dette har vendt tilbake til hjemlandet eller reist til andre arbeidsland. Folketrygdens samlede utgifter til dagpenger utgjorde i 2016 om lag 15,4 milliarder kroner, mens de i 2010 utgjorde om lag 11,3 milliarder kroner. I 2016 var det 3 006 mottakere1 av dagpenger som var bosatt i utlandet. Andelen som gikk til personer bosatt i utlandet, utgjorde om lag 1,1 prosent i 2016, og 2,1 prosent i 2010. I 2016 ble 88 prosent av dagpengene som ble utbetalt til utlandet, utbetalt til personer som ikke var norske statsborgere. Dagpenger er med dette den ytelsen som har størst andel av eksporten til utenlandske mottakere. Hovedtyngden av utbetalingene gikk til personer bosatt i Polen (76 millioner kroner) og personer bosatt i Sverige (37 millioner kroner), se tabell 4.2.

4.2.2.2 Sykepenger

I 2016 utgjorde utbetalinger av sykepenger til personer bosatt i utlandet 507 millioner kroner, hvilket innebar en økning på om lag 237 millioner kroner fra 2010 (da det ble utbetalt 270 millioner kroner). Folketrygdens samlede utgifter til sykepenger utgjorde i 2016 om lag 38,9 milliarder kroner, mens de i 2010 utgjorde om lag 34,3 milliarder kroner. I 2016 var det 9 065 mottakere av sykepenger som var bosatt i utlandet. Andelen som gikk til personer bosatt i utlandet, utgjorde om lag 1,3 prosent i 2016 og 0,8 prosent i 2010. Dette innebærer en økning i andelen som utbetales i utlandet på 0,5 prosentpoeng fra 2010 til 2016. I 2016 ble 83 prosent av sykepengene som ble utbetalt til utlandet, utbetalt til personer som ikke var norske statsborgere. Hovedtyngden av utbetalingene gikk til personer bosatt i Sverige (249 millioner kroner) og personer bosatt i Polen (130 millioner kroner), se tabell 4.3.

4.2.2.3 Barnetrygd

I 2016 utgjorde utbetalingene av barnetrygd til personer bosatt i utlandet 180 millioner kroner, hvilket innebar en økning på om lag 59 millioner kroner fra 2010 (da det ble utbetalt 121 millioner kroner). Satsen for barnetrygd har vært uendret i denne perioden. Økningen i eksporten skyldes derfor ikke satsjusteringer. I 2016 ble det utbetalt i alt 15 milliarder kroner i barnetrygd, mens utbetalingene i 2010 utgjorde om lag 14,8 milliarder kroner. I 2016 var det 14 545 mottakere av barnetrygd som var bosatt i utlandet. Andelen som gikk til personer bosatt i utlandet, utgjorde om lag 1,2 prosent i 2016, og 0,8 prosent i 2010. Dette innebærer en økning i andelen av barnetrygden som utbetales i utlandet på 0,4 prosentpoeng fra 2010 til 2016. I 2016 ble 75 prosent av barnetrygd som ble utbetalt til utlandet, utbetalt til personer med utenlandsk statsborgerskap. Hovedtyngden av utbetalingene av barnetrygd til utlandet gikk til personer bosatt i Polen (71 millioner kroner). 99 prosent av mottakerne av barnetrygd i Polen var utenlandske statsborgere. Videre mottok personer bosatt i Litauen 20 millioner kroner i barnetrygd, og personer bosatt i Sverige mottok 17 millioner kroner, se tabell 4.4.

4.2.2.4 Kontantstøtte

I 2016 utgjorde utbetalinger av kontantstøtte til personer bosatt i utlandet om lag 39 millioner kroner, hvilket innebar en økning på om lag 8 millioner kroner fra 2010 (da det ble utbetalt 31 millioner kroner). De samlede utgiftene til kontantstøtte utgjorde i 2016 om lag 1,6 milliarder kroner, mens de i 2010 utgjorde om lag 1,4 milliarder kroner. I 2016 var det 1 373 mottakere av kontantstøtte som var bosatt i utlandet. Andelen som gikk til personer bosatt i utlandet, utgjorde om lag 2,5 prosent i 2016, og 2,2 prosent i 2010. Dette innebærer en økning i andelen som utbetales i utlandet på 0,3 prosentpoeng fra 2010 til 2016. I 2016 ble 87 prosent av kontantstøtten som ble utbetalt til utlandet, utbetalt til personer som ikke var norske statsborgere. Hovedtyngden av utbetalingene gikk til personer bosatt i Polen (21 millioner kroner) og personer bosatt i Sverige (8 millioner kroner), se tabell 4.5.

4.2.2.5 Uføretrygd

I 2016 utgjorde utbetalinger av uføretrygd til personer bosatt i utlandet om lag 1,6 milliarder kroner, hvilket innebar en økning på om lag 200 millioner kroner fra 2010 (da det ble utbetalt 1,4 milliarder kroner). Folketrygdens samlede utgifter til uføretrygd utgjorde i 2016 om lag 80 milliarder kroner, mens de i 2010 utgjorde om lag 55,3 milliarder kroner (da til uførepensjon). I 2016 var det 10 133 mottakere av uføretrygd som var bosatt i utlandet. Andelen av utbetalingen som gikk til personer bosatt i utlandet, utgjorde om lag 2,0 prosent i 2016 og 2,5 prosent i 2010. Dette innebærer en reduksjon i andelen som utbetales i utlandet på 0,5 prosentpoeng fra 2010 til 2016. I 2016 ble 83 prosent av uføretrygden som ble utbetalt til utlandet, utbetalt til norske statsborgere. Hovedtyngden av utbetalingene gikk til personer bosatt i Sverige (546 millioner kroner), Spania (242 millioner kroner), Thailand (156 millioner kroner) og Danmark (138 millioner kroner), se tabell 4.6.

4.2.2.6 Gjenlevendeytelser

I 2016 utgjorde utbetalinger av ytelser til gjenlevende bosatt i utlandet om lag 160 millioner kroner, hvilket innebar en økning på om lag 44 millioner kroner fra 2010 (da det ble utbetalt 116 millioner kroner). Av dette utgjorde utgifter til barnepensjon 19 millioner kroner, en økning på 7 millioner kroner fra 2010 (12 millioner kroner i 2010). Folketrygdens samlede utgifter til disse ytelsene utgjorde i 2016 om lag 2,2 milliarder kroner, mens de i 2010 utgjorde om lag 2,5 milliarder kroner. I 2016 var det 2 122 mottakere av gjenlevendeytelser som var bosatt i utlandet. Andelen som gikk til personer bosatt i utlandet utgjorde 7,4 prosent i 2016. I 2010 var andelen 4,7 prosent. Dette innebærer en økning i andelen som utbetales i utlandet på 2,7 prosentpoeng fra 2010 til 2016. Gjenlevendeytelsene er dermed de trygdeytelsene som har den høyeste eksportandelen. Folketrygdens totale utgifter til gjenlevendeytelser går ned, mens eksporten øker. I 2016 ble 74 prosent av de gjenlevendeytelsene som ble utbetalt til utlandet, utbetalt til personer som ikke var norske statsborgere. Hovedtyngden av utbetalingene ble gjort til personer bosatt i Thailand (25 millioner kroner), Sverige (23 millioner kroner), Polen (17 millioner kroner) og Spania (12 millioner kroner), se tabell 4.7.

4.2.2.7 Alderspensjon

I 2016 utgjorde utbetalinger av alderspensjon til personer bosatt i utlandet om lag 4,0 milliarder kroner, hvilket innebar en økning på om lag 1,6 milliarder kroner fra 2010 (da det ble utbetalt 2,4 milliarder kroner). Folketrygdens samlede utgifter til alderspensjon utgjorde i 2016 om lag 201,7 milliarder kroner, mens de i 2010 utgjorde om lag 121,1 milliarder kroner. I 2016 var det 44 070 mottakere av alderspensjon som var bosatt i utlandet. Andelen som gikk til personer bosatt i utlandet utgjorde 2,0 prosent i 2016, og 2,0 prosent i 2010. Dette innebærer at andelen som utbetales i utlandet har vært stabil i perioden fra 2010 til 2016. I 2016 ble 66 prosent av alderspensjonen som ble utbetalt til utlandet, utbetalt til norske statsborgere. Hovedtyngden av utbetalingene ble gjort til personer bosatt i Sverige (1 290 millioner kroner), Spania (572 millioner kroner), Danmark (363 millioner kroner) og USA (287 millioner kroner), se tabell 4.8.

4.2.3 Totalt

Det ble i 2016 utbetalt totalt 418 milliarder kroner i norske trygdeytelser.

Som det fremgår av kapittel 2, er hovedregelen at det bare er pensjonsytelser og uføretrygd som kan eksporteres til land utenfor EØS, og alderspensjon og uføretrygd utgjør hovedtyngden av utbetalingene til personer bosatt i utlandet. De totale utbetalingene til personer bosatt i utlandet utgjorde i 2016 om lag 7,1 milliarder kroner, eller 1,7 prosent av folketrygdens samlede utgifter. Av dette ble om lag 2,7 milliarder kroner utbetalt til utenlandske statsborgere, det vil si 0,65 prosent av de totale utbetalingene. Utbetalinger til norske statsborgere bosatt i utlandet utgjorde således om lag 4,3 milliarder og dermed 61 prosent av den samlede trygdeeksporten og om lag 1,1 prosent av de totale utbetalingene av trygdeytelser. Andelen utbetalt til utlandet varierer imidlertid betydelig fra ytelse til ytelse, fra 0,2 prosent for stønad til enslige foreldre og opp til 7,4 prosent for ytelser til gjenlevende, se tabell 4.9.

Figur 4.1 viser hvordan trygdeeksporten fordeler seg etter mottakernes bostedsland. 80 prosent av trygdeeksporten i 2016 gikk til personer bosatt i Europa, mens 9 prosent gikk til personer bosatt i Asia og 6 prosent til personer bosatt i Nord-Amerika. Sverige var det landet det ble utbetalt desidert mest til. 2,4 milliarder kroner ble utbetalt til personer bosatt der. Av disse var 61 prosent norske statsborgere. Videre ble det utbetalt 851 millioner kroner til personer bosatt i Spania. Av disse var 90 prosent norske statsborgere. Det tredje største eksportlandet var Danmark. 581 millioner kroner ble utbetalt til personer bosatt der. Her utgjorde norske statsborgere 51 prosent.

Figuren viser land hvor eksporten i 2016 oversteg 10 millioner kroner. Mottakere med ukjent bostedsland er utelatt. I 2016 ble det utbetalt totalt 142 millioner kroner til denne gruppen.

Kilde: Arbeids- og velferdsetaten

Utviklingen over tid

Utbetalingene til utlandet har økt sterkt de seneste årene. I 2004 ble det utbetalt 3,1 milliarder kroner til personer bosatt utenfor Norge og i 2016 var utbetalingene mer enn doblet, ved at det ble utbetalt hele 7,0 milliarder kroner. I perioden fra 2010 til 2016 har de totale utbetalingene økt fra 4,8 til 7,1 milliarder kroner, en økning på 48 prosent, se figur 4.2. Den prosentvis største økningen ser vi for sykepenger (81 prosent), barnetrygd (48 prosent) og alderspensjon (67 prosent).

¹ Nominelle beløp

Kilde: Arbeids- og velferdsetaten

I perioden fra 2010 til 2016 har imidlertid den andelen som de samlede utbetalingene til utlandet utgjør av folketrygdens totale utbetalinger, hatt en relativt beskjeden utvikling, fra om lag 1,6 prosent til om lag 1,7 prosent, se figur 4.3. Utviklingen for enkelte av ytelsene (korttidsytelsene) varierer som nevnt ovenfor noe, men fordi størrelsene på utbetalingene av langtidsytelsene er relativt stabile, får ikke disse variasjonene stor innvirkning på andelen som de samlede utbetalingene til utlandet utgjør.

Kilde: Arbeids- og velferdsetaten

De største utbetalingene går til personer som er bosatt i Sverige, fulgt av Spania og Danmark, se figur 4.4 som viser utviklingen i eksporten til de største eksportlandene i perioden fra 2010 til 2016.

¹ Nominelle beløp

Kilde: Arbeids- og velferdsetaten

Utbetalingene til utlandet har økt med om lag 47 prosent de siste seks årene. Antall mottakere har imidlertid ikke økt i samme tempo (fra om lag 68 300 til om lag 80 750 mottakere, hvilket utgjør om lag 18 prosent). Figur 4.5 viser utviklingen i antall mottakere i de største eksportlandene i perioden fra 2010 til 2016.

Kilde: Arbeids- og velferdsetaten

Som det fremgår, kan ikke veksten på 47 prosent i utbetalingene til utlandet i perioden fra 2010 til 2016 forklares utelukkende med henvisning til veksten i antall mottakere i utlandet.

Figur 4.6 viser veksten i utbetalingene til utlandet fra 2010 til 2016 i nominelle verdier, i gjennomsnittlig grunnbeløp for 2016 og i 2016-kroner.

Kilde: Arbeids- og velferdsetaten

Utbetalingene til utlandet har nominelt økt sterkt, fra i underkant av 5 milliarder kroner i 2010 til 7,1 milliarder kroner i 2016. Realveksten er mer moderat. Justert for prisveksten i perioden, har utbetalingene økt med om lag 31 prosent fra 2010 til 2016. Målt i gjennomsnittlig grunnbeløp for 2016, var veksten i utbetalingene på om lag 20 prosent. Dette er imidlertid likevel en betydelig vekst.

4.3 Fremskrivninger – trygdeeksport

4.3.1 Innledning

Arbeids- og velferdsetatens utbetalinger til personer som er bosatt utenfor Norge forventes å øke i årene fremover. Bakgrunnen for denne antakelsen er blant annet den økte arbeidsinnvandringen vi har sett de senere årene, aldringen av befolkningen og det faktum at flere nordmenn velger å flytte fra Norge når de blir uføre eller eldre.

Det er utfordrende å lage gode prognoser for fremtidige utbetalinger, og Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke tilstrekkelige data til å utarbeide langsiktige fremskrivninger. Direktoratet har imidlertid på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet utarbeidet forenklede prognoser for eksport av trygdeytelser i et femårsperspektiv. Det er tatt utgangspunkt i prognosene som er utarbeidet til Revidert nasjonalbudsjett, som går frem til 2018. Direktoratet har ført prognosene videre frem til 2021.

Anslagene er som hovedregel basert på en trendfremskrivning av andelen av de samlede utbetalingene som går til mottakere som oppholder seg i utlandet og andelen mottakere i utlandet. Fremskrivningene er basert på historiske data for perioden 2010–2016. I tabellene er 2016, altså det seneste året som det foreligger regnskapstall for, tatt med for å synliggjøre utgangspunktet for fremskrivningene. Anslag for utbetalingene til utlandet er laget ved å kombinere anslag for andelen av utbetalingene til utlandet med prognoser for de totale utgiftene for hver enkelt ytelse. Tilsvarende metodikk er brukt i prognosene for antall mottakere i utlandet. For de totale utgiftsprognosene er det benyttet anslag fra Beregningsgruppa for folketrygden fra mars 2017 (basert på data til og med februar 2017), som tilsvarer prognosene i revidert nasjonalbudsjett. I tråd med budsjetteringsprinsippene i statsbudsjettet er utgiftstall og prognoser for 2017 oppgitt i nominelle kroner, mens prognosene for 2018–2021 er oppgitt i faste 2017-kroner.

I fremskrivningene av utbetalingene til enkeltland og antall mottakere i enkeltland er det lagt til grunn at totaltallene for utgiftene til utlandet og antall mottakere i utlandet i perioden 2017–2021 vil fordele seg etter oppholdsland som i 2016.

Hvordan utbetalingene til utlandet vil utvikle seg fremover, avhenger imidlertid av en lang rekke ulike forhold, som blant annet migrasjonsstrømmene til og fra Norge og antall arbeidstakere bosatt i utlandet som pendler til Norge. Prognosene er basert på dagens regelverk, og det er ikke tatt hensyn til at det kan komme endringer i dette. Det er heller ikke gitt at utviklingen frem til 2021 vil tilsvare trenden i den foregående femårsperioden. Utviklingen vil også kunne være forskjellig for ulike oppholdsland. Prognosene vil derfor være svært usikre.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har tidligere publisert prognoser for utbetalinger til utlandet i en artikkel i fagtidsskriftet Arbeid og velferd nr. 2/20162. Prognosene i artikkelen ble oppgitt i nominelle kroner og er derfor ikke sammenlignbare med prognosene i kapittelet her, som for 2018–2021 er oppgitt i faste 2017-kroner. Prognosene her er for øvrig utarbeidet for hver ytelse separat. Selv om det er lagt til grunn enkle trendfremskrivinger av andelen av utgiftene som går til utlandet, er det tatt hensyn til øvrig kunnskap om hvordan totalutgiftene for de enkelte ytelsene vil utvikle seg. Dette kan trolig gi noe sikrere prognoser.

4.3.2 Dagpenger ved arbeidsløshet

I 2016 var de totale utgiftene til dagpenger på om lag 15,4 milliarder kroner, hvorav 166 millioner kroner var utbetalinger til personer i utlandet (1,1 prosent av de totale utgiftene). Som det fremgår av tabell 4.10, tilsier anslagene at de totale utgiftene vil gå ned i perioden 2016–2019, som følge av at det ventes redusert arbeidsledighet. I perioden 2019–2021 er det lagt til grunn konstant ledighet. Utbetalingene av dagpenger til personer i utlandet vil kunne gå ned til 145 millioner kroner. Andelen som utbetales til personer i utlandet, har gått ned i perioden 2010–2016 og det er lagt til grunn en flat utgiftsandel til utlandet frem mot 2021 på 1,1 prosent av de totale utgiftene.

Av de totale utgiftene til dagpenger i 2016 gikk 76 millioner kroner til personer bosatt i Polen, 37 millioner kroner til personer bosatt i Sverige og 10 millioner kroner til personer bosatt i Danmark. De tilsvarende utgiftene for 2021 anslås å være henholdsvis 66 millioner kroner, 32 millioner kroner og 9 millioner kroner. Det aller meste av de eksporterte dagpengene går til utenlandske statsborgere. Utbetalingene av dagpenger til norske statsborgere i utlandet forventes imidlertid å bli noe redusert, fra 20 millioner kroner i 2016 til 18 millioner kroner i 2021.

I 2016 var det totalt 171 247 dagpengemottakere, hvorav 3 006 var bosatt i utlandet (1,8 prosent). Tabell 4.11 viser en prognose for utviklingen i antallet mottakere bosatt i utlandet. Det er lagt til grunn at andelen mottakere i utlandet holder seg konstant fremover. Fallet i det totale antallet mottakere skyldes at det ventes lavere arbeidsledighet.

Av dem som oppholder seg i utlandet, er det 1 316 personer som oppholder seg i Polen, 699 i Sverige og 175 i Danmark i 2016. Tilsvarende tall for 2021 anslås å være 1 092, 580 og 145 personer.

4.3.3 Sykepenger

I 2016 var de totale utgiftene til sykepenger på om lag 38,9 milliarder kroner, hvorav 507 millioner kroner var utbetalinger til personer i utlandet (1,3 prosent av de totale utgiftene). Som det fremgår av tabell 4.12, tilsier anslagene at de totale utgiftene i 2021 vil kunne ha økt til om lag 42,5 milliarder kroner og at utbetalingene av sykepenger til personer i utlandet vil kunne ha økt til 553 millioner kroner (1,3 prosent av de totale utgiftene). Økningen skyldes lønnsvekst i 2017 og sysselsettingsvekst i perioden 2017–2021. Andelen utbetalinger til utlandet har vært svakt økende i perioden 2010–2016. Det er lagt til grunn at det vil være en svak økning fra 2016 til 2017, men at andelen deretter holder seg omtrent konstant.

Av de totale utgiftene til sykepenger i 2016 gikk 249 millioner kroner til personer bosatt i Sverige, 130 millioner kroner til Polen og 26 millioner kroner til personer bosatt i Danmark. Tilsvarende utgifter anslås i 2021 å være henholdsvis 272 millioner kroner, 142 millioner kroner og 28 millioner kroner. Det aller meste av de eksporterte sykepengene går til utenlandske statsborgere, men også utbetalingene av sykepenger til norske statsborgere i utlandet forventes å øke, fra 85 millioner kroner i 2016 til 93 millioner kroner i 2021.

Videre var det totalt 727 871 mottakere av sykepenger i 2016, hvorav 9 065 var bosatt i utlandet (1,2 prosent), se tabell 4.13. Det er lagt til grunn at totaltallet for antall mottakere vil øke med sysselsettingsveksten, og at andelen mottakere i utlandet vil tilsvare utgiftsandelen.

Av dem som oppholder seg i utlandet, var det 4 239 personer som oppholdt seg i Sverige, 1 956 i Polen og 605 i Danmark i 2016. Tilsvarende tall for 2021 anslås å være henholdsvis 4 655, 2 148 og 664 personer.

4.3.4 Barnetrygd

I 2016 var de totale utgiftene til barnetrygd på om lag 15,0 milliarder kroner, hvorav 180 millioner var utbetalinger til personer i utlandet (1,2 prosent av de totale utgiftene). Som det fremgår av tabell 4.14, tilsier anslagene at de totale utgiftene i 2021 vil kunne ha økt til om lag 15,3 milliarder kroner og at utbetalingene av barnetrygd til personer i utlandet vil kunne ha økt til 230 millioner kroner (1,5 prosent av de totale utgiftene). Prognosen for totalutgiftene til barnetrygd er basert på SSBs befolkningsfremskrivninger og viser en ganske flat utvikling. I perioden 2010–2016 har andelen utbetalinger til utlandet økt med 0,06 prosentpoeng per år, og det er lagt til grunn at andelen vil øke tilsvarende frem mot 2021.

Av de totale utgiftene til barnetrygd i 2016, gikk 71 millioner kroner til personer bosatt i Polen, 20 millioner kroner til personer bosatt i Litauen og 17 millioner kroner til personer bosatt i Sverige. Tilsvarende utgifter anslås i 2021 å være henholdsvis 91 millioner kroner, 26 millioner kroner og 22 millioner kroner. Det aller meste av den eksporterte barnetrygden går til utenlandske statsborgere, men også utbetalingene av barnetrygd til norske statsborgere i utlandet forventes å øke, fra 45 millioner kroner i 2016 til 58 millioner i 2021.

Videre var det totalt 673 670 mottakere av barnetrygd i 2016, hvorav 14 545 var bosatt i utlandet (2,2 prosent), se tabell 4.15. Basert på SSBs befolkningsfremskrivninger forventes det totale antallet mottakere å ha steget til 687 472 i 2021, hvorav 18 722 i utlandet. Utviklingen i andelen mottakere i utlandet frem mot 2021 er tilpasset for å være konsistent med andelen utbetalinger til utlandet.

Av dem som oppholder seg i utlandet, er det 5 494 personer som oppholder seg i Polen, 1 530 i Sverige og 1 421 i Litauen i 2016. Tilsvarende tall for 2021 anslås å være henholdsvis 7 072, 1 969 og 1 829 personer.

4.3.5 Kontantstøtte

I 2016 var de totale utgiftene til kontantstøtte på 1 568 millioner kroner, hvorav 39 millioner kroner var utbetalinger til personer i utlandet (2,5 prosent av de totale utgiftene). Som det fremgår av tabell 4.16, tilsier anslagene at de totale utgiftene i 2021 vil kunne ha økt til om lag 2,1 milliarder kroner og at utbetalingene av kontantstøtte til personer i utlandet vil kunne ha økt til 56 millioner kroner (2,7 prosent av de totale utgiftene). Økningen i totalutgiftene til kontantstøtte skyldes blant annet at det er vedtatt økte kontantstøttesatser fra 1. august 2017, og at økte satser også ventes å gi økt etterspørsel etter kontantstøtte. Ifølge befolkningsfremskrivningene fra SSB ventes også vekst i antall barn i kontantstøttealder. I perioden 2011–2016 har andelen kontantstøtteutgifter til utlandet økt med om lag 0,04 prosentpoeng i gjennomsnitt per år. Trenden har vært jevnt økende utgiftsandel til utlandet og det er sannsynlig at dette vil fortsette på kort sikt. Det legges til grunn en forventning om en tilsvarende vekst per år i prognoseperioden.

Av de totale utgiftene til kontantstøtte i 2016 gikk 21 millioner kroner til personer bosatt i Polen, 8 millioner kroner til personer bosatt i Sverige og 10 millioner kroner til personer bosatt i andre land. Tilsvarende utgifter anslås i 2021 å være henholdsvis 30 millioner kroner, 11 millioner kroner og 15 millioner kroner. Det aller meste av den eksporterte kontantstøtten går til utenlandske statsborgere, men også utbetalingene av kontantstøtte til norske statsborgere i utlandet forventes å øke, fra 5 millioner kroner i 2016 til 7 millioner kroner i 2021.

Videre var det totalt 47 272 mottakere av kontantstøtte i 2016, hvorav 1 373 er bosatt i utlandet (2,9 prosent), se tabell 4.17. I 2021 forventes det totale antallet mottakere å ha steget til 54 417, hvorav 1 708 i utlandet. Veksten i antall mottakere totalt sett skyldes vekst i antall barn i kontantstøttealder ifølge SSBs befolkningsfremskrivninger og økt etterspørsel etter kontantstøtte som følge av satsøkningen i 2017. Utviklingen i andelen mottakere i utlandet er satt for å være konsistent med utgiftsandelen til utlandet.

Av dem som oppholder seg i utlandet, er det 684 personer som oppholder seg i Polen, 263 i Sverige og 111 i Litauen i 2016. Tilsvarende tall for 2021 anslås å være henholdsvis 851, 327 og 138 personer.

4.3.6 Uføretrygd

I 2016 var de totale utgiftene til uføretrygd på om lag 80 milliarder kroner, hvorav om lag 1,6 milliarder kroner var utbetalinger til personer i utlandet (2,0 prosent av de totale utgiftene). Som det fremgår av tabell 4.18, tilsier anslagene at de totale utgiftene i 2021 vil kunne ha økt til om lag 86 milliarder kroner og at utbetalingene av uføretrygd til personer i utlandet vil kunne ha økt til 1,75 milliarder kroner. Andelen utbetalt til utlandet har blitt svakt redusert i perioden 2010–2016, og det er lagt til grunn en konstant andel på 2,0 prosent av de totale utgiftene.

Av de totale utgiftene til uføretrygd i 2016, gikk 547 millioner kroner til personer bosatt i Sverige, 242 millioner kroner til personer bosatt i Spania og 156 millioner kroner til personer bosatt i Thailand. Tilsvarende utgifter anslås i 2021 å være henholdsvis 588 millioner kroner, 260 millioner kroner og 168 millioner kroner. Det aller meste av den eksporterte uføretrygden går til norske statsborgere som er bosatt i utlandet. I 2016 ble om lag 1,35 milliarder kroner utbetalt til norske statsborgere og dette forventes å øke til om lag 1,45 milliarder kroner i 2021.

Videre var det totalt 317 444 mottakere av uføretrygd i 2016, hvorav 10 133 var bosatt i utlandet (3,2 prosent), se tabell 4.19. I 2021 forventes det totale antallet mottakere å ha steget til 334 880, hvorav 10 690 i utlandet. Andelen som utbetales til personer i utlandet forventes imidlertid å ligge stabilt på 3,2 prosent av de totale utgiftene.

Av mottakerne som oppholder seg i utlandet, er det 4 005 personer som oppholder seg i Sverige, 1 185 i Spania og 664 i Thailand i 2016. Tilsvarende tall for 2021 anslås å være henholdsvis 4 254, 1 250 og 700 personer.

4.3.7 Gjenlevendeytelser

I 2016 var de totale utgiftene til gjenlevendeytelser på om lag 2,2 milliarder kroner, hvorav 160 millioner kroner var utbetalinger til personer i utlandet (7,4 prosent av de totale utgiftene). Som det fremgår av tabell 4.20, tilsier anslagene at de totale utgiftene i 2021 vil kunne ha gått ned til om lag 1,7 milliarder kroner og at utbetalingene av gjenlevendeytelser til personer i utlandet vil kunne ha økt til 174 millioner kroner (10,4 prosent av de totale utgiftene). Lavere totalutgifter til gjenlevendeytelser skyldes at økt levealder gjør at færre blir enker/enkemenn før 67 år, og at de som blir enker/enkemenn blir det i høyere alder og dermed får kortere stønadsperioder. I tillegg er kvinner i større grad enn tidligere yrkesaktive, slik at færre får rett til gjenlevendepensjon. Utgiftsandelen til utlandet har økt med 0,6 prosentpoeng per år i perioden 2013–2016, og det er lagt til grunn tilsvarende utvikling frem mot 2021.

Av de totale utgiftene til gjenlevendeytelser i 2016, gikk 25 millioner kroner til personer bosatt i Thailand, 23 millioner kroner til personer bosatt Sverige og 17 millioner kroner til personer bosatt i Polen. Tilsvarende utgifter anslås i 2021 å være henholdsvis 28 millioner kroner, 25 millioner kroner og 19 millioner kroner. Det aller meste av de eksporterte gjenlevendeytelsene går til utenlandske statsborgere, men også utbetalingene av gjenlevendeytelser til norske statsborgere i utlandet forventes å øke, fra 40 millioner kroner i 2016 til 43 millioner kroner i 2021.

Videre var det totalt 32 420 mottakere av gjenlevendeytelser i 2016, hvorav 2 122 er bosatt i utlandet (6,5 prosent), se tabell 4.21. I 2021 antas det totale antallet mottakere å være redusert til 27 338, mens antallet i utlandet antas å ha steget til 2 336 (8,5 prosent). Lavere antall mottakere totalt sett skyldes at økt levealder gir færre enker/enkemenn under 67 år, og at enker i større grad har tilstrekkelig yrkesaktivitet til at de ikke får gjenlevendepensjon. Andelen mottakere i utlandet har økt jevnt over mange år og det er lagt til grunn en tilsvarende økning også frem mot 2021.

Av dem som oppholder seg i utlandet, er det 508 personer som oppholder seg i Sverige, 269 i Polen og 190 i Thailand i 2016. Tilsvarende tall for 2021 anslås å være henholdsvis 559, 296 og 209 personer.

Regjeringen oppnevnte i oktober 2015 et utvalg for å utrede etterlatteytelsene i folketrygden. Utvalget leverte sin utredning 2. februar 2017, se NOU 2017: 3. Utredningen ble sendt på høring 23. februar 2017, med frist 1. juni 2017. Det er ved utarbeidelsen av fremskrivningene i meldingen her ikke tatt hensyn til utvalgets forslag til endringer i folketrygdlovens bestemmelser om etterlatteytelser.

4.3.8 Alderspensjon

I 2016 var de totale utgiftene til alderspensjon på om lag 202 milliarder kroner, hvorav om lag 4,0 milliarder kroner var utbetalinger til personer i utlandet (2,0 prosent av de totale utgiftene). Som det fremgår av tabell 4.22, tilsier anslagene at de totale utgiftene i 2021 vil kunne ha økt til om lag 239 milliarder kroner og at utbetalingene av alderspensjon til personer i utlandet vil kunne ha økt til 5,3 milliarder kroner (2,2 prosent av de totale utgiftene). Veksten i alderspensjonsutgiftene skyldes hovedsakelig sterk vekst i befolkningen over 67 år. I tillegg ble grunnpensjonen til gifte/samboende pensjonister satt opp fra september 2016. Minstepensjonen til enslige har blitt satt opp med virkning fra september 2016. Minstepensjonen til enslige vil bli satt ytterligere opp med virkning fra september 2017. Andelen utbetalt til utlandet har vært stabil siden 2010, og det kan se ut til at andelen som flytter ut av landet etter 67 år har stabilisert seg etter å ha økt kraftig tidligere år. Høy migrasjon både til og fra Norge tilsier uansett at andelen alderspensjonister i utlandet vil øke fremover. Det er lagt til grunn en svak årlig økning i andelen utbetalinger til utlandet fremover.

Av de totale utgiftene til alderspensjon i 2016, gikk 1,3 milliarder kroner til personer bosatt i Sverige, 572 millioner kroner til personer bosatt i Spania og 363 millioner kroner til personer bosatt i Danmark. Tilsvarende utgifter anslås i 2021 å være henholdsvis 1,7 milliarder kroner, 763 millioner kroner og 485 millioner kroner. Det aller meste av den eksporterte alderspensjonen går til norske statsborgere som er bosatt i utlandet. I 2016 ble om lag 2,6 milliarder kroner utbetalt til norske statsborgere og dette forventes å øke til om lag 3,5 milliarder kroner i 2021.

Videre var det totalt 881 190 mottakere av alderspensjon i 2016, hvorav 44 070 er bosatt i utlandet (5,0 prosent), se tabell 4.23. I 2021 forventes det totale antallet mottakere å ha steget til 1 008 578, hvorav 54 876 i utlandet.

Av dem som oppholder seg i utlandet, er det 15 207 personer som oppholder seg i Sverige, 5 180 i Danmark og 4 868 i USA i 2016. Tilsvarende tall for 2021 anslås å være henholdsvis 18 936, 6 450 og 6 062 personer.

4.3.9 Totalt

I 2016 ble det utbetalt trygdeytelser for om lag 7,1 milliarder kroner til personer som ikke er bosatt i Norge. Dette beløpet forventes å stige til om lag 8,6 milliarder kroner i 2021, se tabell 4.24.

Utgiftene til alderspensjoner og uføretrygd utgjorde om lag 5,8 milliarder kroner i 2016 og det er forventet at disse utgiftene vil utgjøre 7,1 milliarder kroner i 2021. Størsteparten av utbetalingene i 2016 gikk til personer som er bosatt i Sverige, med 2,4 milliarder kroner, fulgt av Spania med 851 millioner kroner og Danmark med 581 millioner kroner.

Samlet ble det i 2016 utbetalt ytelser til knapt 81 000 personer bosatt utenfor Norge, og dette tallet forventes å stige til om lag 96 000 personer i 2021. Av disse utgjør alderspensjonistene den største gruppen, med om lag 44 000 personer i 2016. Det er forventet at denne gruppen vil utgjøre om lag 55 000 personer i 2021, se tabell 4.25.

I 2016 var det om lag 14 500 personer som mottok barnetrygd for barn bosatt i utlandet, og det er forventet at denne gruppen vil utgjøre om lag 18 700 personer i 2021.

Antallet mottakere av sykepenger i utlandet anslås å ville stige fra om lag 9 000 i 2016 til om lag 10 000 i 2021, mens antallet mottakere av uføretrygd anslås å ville stige fra om lag 10 100 i 2016 til om lag 10 700 i 2021.

4.4 Eksport av utdanningsstøtte – statistikk og fremskrivninger

4.4.1 Utviklingen i eksporten av utdanningsstøtte

Av de samlede utbetalingene av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2015–2016 utgjorde støtten til gradsutdanning i utlandet en andel på om lag 12,2 prosent. 97,2 prosent av støttemottakerne var norske statsborgere.

Det er laget prognoser for antall gradsstudenter og utbetalt støtte til disse i perioden frem til 2019–2020. Det er tatt utgangspunkt i faktiske tall for 2015–2016 og observert utvikling i 2016–2017, for å anslå utviklingen i totalt antall studenter og beregnet utbetalt beløp.

For fordeling på studieland og statsborgerskap er det tatt utgangspunkt i utviklingen de siste årene for å anslå utviklingen fremover.

Tallene er svært usikre.

I tabell 4.26 vises den forventede utviklingen i det samlede antallet gradsstudenter i utlandet i perioden frem til 2019–2020. Videre vises prognosen for utviklingen i tildelte beløp.

I tabell 4.27 vises den forventede utviklingen i antall gradsstudenter i utlandet, fordelt på studieland. Tallene er begrenset til de 15 landene med flest norske studenter. Antallet i disse landene utgjør 95 prosent av gradsstudentene.

Tabell 4.28 gir en oversikt over den forventede utviklingen i statsborgerskapet for gradsstudentene i utlandet. Tabellen viser de 10 hyppigst forekommende statsborgerskapene i 2015–2016. Disse utgjør 90 prosent av alle studenter i utlandet med annet statsborgerskap enn norsk.

I 2015–2016 var det totalt 476 utenlandske statsborgere som fikk støtte fra Lånekassen til gradsutdanning i utlandet.

4.4.2 Andelen av studentene som returnerer til Norge etter studier i utlandet

I undervisningsåret 2015–2016 mottok 17 467 studenter utdanningsstøtte til gradsutdanning i utlandet. Av disse var til sammen 471 personer statsborgere i et annet EØS-land.

Tall fra tidligere år viser at andelen EØS-borgere som returnerer til Norge etter endt utdanning er lavere enn for norske statsborgere. Antallet er imidlertid lavt, så mindre variasjoner i antall gir store utslag i andelen retur.

Andelen som vender tilbake til Norge i løpet av en periode på tre til fem år, er om lag 91 prosent for norske statsborgere som avsluttet utdanning i utlandet i 2011. For EØS-borgere som studerte i hjemlandet og avsluttet utdanningen i 2011, var andelen retur på 63 prosent, se tabell 4.29.

For EØS-borgere som studerte i et annet land enn hjemlandet, var andelen på 72 prosent for de som avsluttet utdanningen i 2011, se tabell 4.30.