Meld. St. 6 (2016–2017)

Verdier i vekst — Konkurransedyktig skog- og trenæring

Til innholdsfortegnelse

1 Fornybare skogressurser – et grunnlag for styrket fastlandsøkonomi

1.1 Innledning

Norges velstand er basert på bærekraftig og effektiv anvendelse av naturressurser, kapital og arbeidskraft. Både olje- og gassnæringen, skogen og vannkraften har gitt viktige bidrag til dette. Olje- og gassnæringen vil være viktig for Norge i mange år framover, men det er samtidig behov for omstilling av økonomien. Dette handler blant annet om å få fram flere lønnsomme produkter og tjenester og trygge arbeidsplasser. Forutsigbare rammebetingelser for næringslivet, en kompetent arbeidsstyrke, forskning, entreprenørskap, innovasjon, kunnskapsutvikling og god infrastruktur er elementer i omstillingsarbeidet.

Klimautfordringen er global og må møtes med politikk som legger til rette for at større deler av forbruket blir basert på fornybare ressurser og fornybar energi. FN har beregnet at verdens befolkning vil øke fra omkring 7,3 milliarder mennesker i 2015 til 11,2 milliarder mennesker i 2100. Vekst og utvikling må i større grad skje innenfor naturens tålegrenser, og samfunnsutviklingen må baseres på produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljøverdier enn i dag.

De fornybare ressursene kan bidra til framtidig sysselsetting, vekst og verdiskaping uten vesentlige utslipp av klimagasser. Skog er en av disse ressursene. Til forskjell fra mange andre land har Norge store uutnyttede skogressurser. Om lag 43 prosent av landet er skogkledd. Skog tar opp CO2, og med basis i trevirke kan det produseres en rekke miljø- og klimavennlige produkter. Skogressursene kan utnyttes bedre, innenfor miljømessig forsvarlige rammer, og verdikjedene fra skog kan gi et vesentlig større bidrag til norsk økonomi enn i dag.

Denne meldingen trekker opp regjeringens politikk for skog- og trenæringen framover. Meldingen har et verdikjedeperspektiv, og bygger på hovedtrekkene i skogpolitikken og de skogpolitiske virkemidlene, slik de framgår av tidligere meldinger til Stortinget og de årlige budsjettproposisjonene. Meldingen tar for øvrig utgangspunkt i klimaforlikene inngått i Stortinget i 2008 og 2012, tidligere avklaringer av forholdet mellom næring og miljø, og regjeringens politikk for videre utvikling av et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv. Økt aktivitet i skogbruket skal kombineres med økt kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket. Skogbruksloven, bærekraftforskrift, skogbruksplanlegging med miljøregistreringer, Norsk PEFC Skogstandard, naturmangfoldloven, samt løpende overvåking av skogtilstanden gjennom Landsskogtakseringen, er sentrale virkemidler i dette arbeidet, slik at uttak av råstoff fra skog kan økes samtidig som det biologiske mangfoldet ivaretas.

Etter OECDs vurdering vil bioøkonomien, der ulike former for biomasse blir utnyttet i bærekraftige kretsløp i produksjon av mat, produkter og energi, være et bærende element i Europas økonomi. Regjeringen vil legge fram en nasjonal bioøkonomistrategi. Strategien skal bidra til næringsutvikling og et grønt skifte. Norge trenger mer effektiv, lønnsom og bærekraftig bruk av bioråvarer. Det må utvikles nye produkter, som er mindre ressurskrevende og mer klimavennlige. Skog- og trenæringen kan spille en viktig rolle i framtidens bioøkonomi.

Landbruks- og matdepartementet oppnevnte i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet i 2013 en strategigruppe – SKOG22 – som har foretatt en helhetlig gjennomgang av effektiviserings- og omstillingspotensialet i de trebaserte verdikjedene. SKOG22-strategien ble lagt fram i 2015, og er vurdert i arbeidet med denne meldingen.

Regjeringen vil skape rom for vekst, trygge framtidens velferd og gi folk og privat næringsliv større valgfrihet. Meldingen inngår derfor også som en del av regjeringens innsats for å styrke norsk konkurransekraft, og skape flere og tryggere arbeidsplasser.

1.2 Prioriteringer for økt verdiskaping i skog- og trenæringen

Regjeringen vil føre en politikk som gir næringslivet økt konkurransekraft og dermed mulighet til å skape større verdier. Regjeringen arbeider for at næringslivet skal ha gode generelle rammebetingelser, et forutsigbart skattesystem med lavere skatter og avgifter, bedre infrastruktur, mulighet til å ansette kompetente medarbeidere og tilgang på kapital.

Til og med 2016-budsjettet har Regjeringen Solberg redusert det samlede skatte- og avgiftsnivået med om lag 18 milliarder kroner. Dette har også kommet skognæringen til gode. Det er også lagt fram et forslag til en omfattende skattereform for et vekstfremmende skattesystem. Regjeringen gjennomfører en sterk satsing på veg, jernbane, forskning og innovasjon, i tillegg til en rekke reformer for økt produktivitet både i privat og offentlig sektor. Dette vil styrke omstillingsevnen, konkurransekraften og skape trygge arbeidsplasser for framtiden.

Konkurransekraft

Skog- og trenæringen i Norge er en del av et åpent, globalt marked. Det innebærer at tømmer fra norske skoger og skogindustrien konkurrerer med utenlandske aktører både nasjonalt og i internasjonale markeder. Effektiv produksjon er derfor en forutsetning for å kunne utnytte verdiskapingspotensialet.

Norge har i europeisk sammenheng et høyt lønns- og prisnivå for de fleste varer og tjenester, noe som gir utfordringer særlig for eksportrettede bedrifter. Rammevilkår som legger til rette for effektiv produksjon i skog- og trenæringen og god konkurranseevne i et globalt marked, kan bidra til å realisere verdiskapingspotensialet i skogsektoren.

Den norske kronen er svakere enn før oljeprisfallet. Svekkelsen av kronen gjør deler av norsk industri mer konkurransedyktig enn tidligere og gir også fordeler for skog- og trenæringen i markedet. Valutasituasjonen har bidratt til å sikre avsetning på sortimenter som i mindre grad er etterspurt innenlands. For tremekanisk industri, som hovedsakelig retter seg inn mot hjemmemarkedet, vil dyrere import være en fordel. Eksportrettet industri, som treforedlingsindustrien, vil styrke sin konkurranseevne i utlandet. Bildet er imidlertid sammensatt, ettersom deler av den eksportrettede industrien kan være knyttet opp mot langsiktige låne- og valutasikringsavtaler. Norsk valuta er følsom for endringer i oljeprisen, og situasjonen med relativ lav verdi på den norske kronen kan endre seg fort. Regjeringen vil bidra til forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår som legger til rette for investeringer for framtiden, både i eksisterende bedrifter og i ny virksomhet.

Bærekraft

Forvaltningen av norske skoger skal være bærekraftig; økonomisk, miljømessig, sosialt og kulturelt. Prinsippene for bærekraftig skogbruk, som følger av skogbruksloven og tilhørende forskrift om bærekraftig skogbruk, vil bli videreført. Skogressursene gir grunnlag for økt sysselsetting og verdiskaping som kan gi gode bidrag til bioøkonomien og til omstillingen i norsk økonomi framover. Samtidig er skogen viktig for biologisk mangfold, friluftsliv, naturopplevelse, og næringsvirksomhet basert på naturverdier og -ressurser. Kommende generasjoner må få like gode muligheter til å dra nytte av skogens mange verdier som vi har i dag.

Miljøhensyn

Arbeidet med miljøtilpasninger i skogbruket er basert på et velutviklet system for registrering og kartlegging av miljøverdier. Dette er et viktig grunnlag for gode avveiinger mellom nærings- og miljøhensyn. Økt hogst og uttak av råstoff fra skogen skal følges av foryngelse av ny skog og målrettet miljøinnsats i skogbruket. Målrettet miljøinnsats innebærer å styrke kunnskapen om miljøverdier i skog og styrke ivaretakelse av slike verdier i forbindelse med planlegging og drift, miljøregistreringer, frivillig vern, samarbeidsavtaler og bruk av virkemidlene i naturmangfoldloven, jf. også St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen.

Regjeringen fremmet i slutten av 2015 Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet. Her framgår det blant annet at regjeringen vil styrke miljøhensynene i skogbruket ved å ta i bruk de nye virkemidlene i naturmangfoldloven og skogbrukets virkemidler; blant annet miljøregistreringer, kunnskapsutvikling og Norsk PEFC Skogstandard, slik at uttaket av biomasse fra skog kan økes samtidig som det biologiske mangfoldet ivaretas. For å lykkes med det grønne skiftet er det viktig fortsatt å sikre en bærekraftig forvaltning av naturmangfoldet.

Klimabidrag

Klimaforlikene inngått i Stortinget i 2008 og 2012, herunder ambisjoner for nasjonale utslippsreduksjoner og et langsiktig mål om å omstille Norge til et lavutslippssamfunn, ligger til grunn for videre arbeid knyttet til skog og klima, jf. også Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU.

Parisavtalen fra desember 2015, under FNs klimakonvensjon, representerer et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. Den er den første folkerettslig og juridisk bindende klimaavtalen hvor alle land skal ha nasjonalt fastsatte klimabidrag, herunder utslippsbidrag, og rapportere på nasjonale klimatiltak. Den gir en retning for framtidig klimaarbeid og inneholder forpliktelser som gjør at innsatsen i sektorene må styrkes over tid. FNs klimapanel legger til grunn at skogplanting, bærekraftig skogforvaltning og redusert avskoging er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene i skogsektoren. Økt bruk av tre til erstatning for mer klimabelastende materialer, økt bruk av bioenergi og økt tilvekst på skogarealene, kan gi positive klimabidrag. Regjeringen bygger sin politikk på kunnskapsgrunnlaget til FNs klimapanel.

Forenkling, effektive verdikjeder og samhandling

Skog er grunnlag for en rekke verdikjeder, og det er en gjensidig avhengighet mellom de ulike verdikjedene. For å sikre effektivitet i verdikjedene og hensiktsmessig samarbeid mellom dem, er det behov for både forenkling og profesjonalisering i mange ledd.

Det produktive skogarealet er fordelt på om lag 128 200 skogeiendommer. Dette er eiendommer med minst 25 dekar produktiv skog. Disse eies og forvaltes av et stort antall eiere, i hovedsak private. Skogbruket og skogindustrien sysselsetter om lag 21 000 personer. En fragmentert eiendomsstruktur er utfordrende for lønnsomheten i skogbruket, samtidig som betydningen av skoginntekten kan være marginal for mange skogeiere. Regjeringen vil legge til rette for økt omsetning og bedre arrondering av landbrukseiendommer, slik at eiendomsstrukturen på sikt kan endres i retning av mer rasjonelle driftsenheter.

Det er ressursmessig grunnlag for å møte økt etterspørsel etter råstoff fra skogen. Det er likevel grunn til å arbeide videre med målrettet miljøinnsats, planteforedling og investeringer i ny skog, som i sin tur sikrer råstofftilgang i framtida. Regjeringen satser på å bedre infrastrukturen fra skog til marked for å øke lønnsomheten og konkurranseevnen i næringen.

Innenlands foredling

De norske skogressursene danner grunnlag for verdikjeder som kan gi økt velferd og sysselsetting, samtidig som de kan bidra til å løse klima- og miljøutfordringer. Regjeringen har som utgangspunkt at skognæringen har et betydelig vekstpotensial og at det ligger til rette for at næringen kan utvikle nye markedsområder. I løpet av de siste 10 årene, har det skjedd betydelige nedleggelser av foredlingsbedrifter i Norge, jf. kapittel 2. Det er en ambisjon at mest mulig av norsk skogråstoff videreforedles i Norge, der dette er lønnsomt. Tilgang på kapital er avgjørende for videreutvikling av eksisterende industri og nyinvesteringer i skog- og trenæringen.

Bruk av råstoff fra skogen

Råstoff fra skog er grunnlag for en rekke fornybare produkter. Potensialet for produktutvikling og innovasjon er stort, og kan gi viktige bidrag i et grønt skifte i økonomien. Regjeringen legger vekt på miljø- og klimahensyn i arbeidet med produktkrav, retningslinjer og offentlige innkjøp. Dette vil gi grunnlag for utvikling av kompetanse, nye produkter og investeringer i skog- og trenæringen.

Forskning, innovasjon og utvikling

Forskning, utvikling og innovasjon er sentrale innsatsområder i arbeidet med omstillingen av norsk økonomi, og avgjørende også for å utløse potensialet for utvikling og økt verdiskaping i skog- og trenæringen, og for å nå nasjonale miljø- og klimamål. Virkemiddelapparatet for forskning og utvikling er bredt. Landbruks- og matdepartementet vil vurdere tiltak for å bedre skog- og trenæringens evne til å gjøre nytte av relevante virkemidler for stimulering av forskning, utvikling og innovasjon.

1.3 Viktige tiltak i meldingen

Videreutvikling av skogsvegnettet

Et rasjonelt skogsvegnett med tilfredsstillende vegtetthet og -standard er avgjørende for å kunne drive et lønnsomt skogbruk. Skogsvegene gir rasjonell adkomst til skogressursene og har stor betydning for kostnadene knyttet til skogsdrift og transport av råstoff til industrien. Samtidig som skogvegnettet vedlikeholdes og utvikles er det viktig at eierne av fylkeskommunale og kommunale veier legger til rette for effektiv transport.

Regjeringen vil:

  • videreutvikle skogsvegnettet gjennom målrettet bruk av tilskudd og skogfond, samtidig som hensynet til naturmangfold og opplevelsesverdier i friluftslivet ivaretas

Det offentlige vegnettet

Transporten av tømmer fra skogen til industrien utgjør en vesentlig kostnadsfaktor i verdikjedene fra skog til marked. Forbedring av infrastrukturen og rammevilkårene for transport av tømmer vil bidra til økt effektivitet i transportarbeidet og økt konkurranseevne for tømmer og produkter fra norske skoger. I arbeidet med kostnadseffektiv transport vil virkemidlene for utbedring av flaskehalser i det offentlige vegnettet og midler til skogsveger over statsbudsjettet bidra til å sikre god vegstandard fra skog til marked.

Regjeringen vil:

  • legge til rette for god og effektiv utnyttelse av vegnettet og formidle oppdatert informasjon om tillatte vekter og dimensjoner

  • legge vekt på systematisk kartlegging av flaskehalser for godstransport i hele det offentlige vegnettet

  • i samarbeid med skog- og trenæringen foreslå en egen ordning for utbedring av flaskehalser som er til hinder for effektiv tømmertransport, og komme tilbake til dette i NTP 2018–2029

Tømmertransport på jernbane

Jernbanen er godt egnet for lange godstransporter av tømmer og flis, både med hensyn til økonomi, miljø og trafikksikkerhet.

Regjeringen vil:

  • vurdere videre tilrettelegging for tømmertransport på jernbane i NTP 2018–2029

Tømmerkaier med terminaler

Tømmerkaier og egnede terminaler langs kysten legger til rette for kostnadseffektiv båtfrakt av treprodukter og avsetning av tømmer og flis til foredlingsbedrifter nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen vil:

  • stimulere til videre utbygging av kostnadseffektive tømmerkaier og -terminaler som grunnlag for lønnsom bruk av skogressursene langs kysten

Kapital til industrietableringer

Skogbruket leverer råstoff til skogindustrien, som opererer i internasjonale markeder. De siste årene har endringer i industristrukturen ført til at Norge i mindre grad foredler trevirke og i større grad eksporterer tømmer som råvare. Kapital er nødvendig både til omstilling og effektivisering av eksisterende foredlingsbedrifter, men også til etablering av nye.

Regjeringen vil:

  • endre vedtektene for Investinor slik at midler som er forbeholdt investeringer i skog- og trenæringen også kan investeres i modne unoterte bedrifter

  • bidra til et velfungerende kapitalmarked som gir god kapitaltilgang, både fra norske og utenlandske aktører

  • bidra gjennom virkemiddelapparatet med kunnskap, kompetanse, nettverk og kapital til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter

Skatt

Skattesystemet er en viktig del av rammevilkårene for skog- og trenæringen. Regjeringen gjennomfører nå en skattereform som er viktig for å fremme næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser. Det er gitt betydelige lettelser både i inntektsbeskatningen og formuesbeskatningen, og regjeringen vil redusere skattenivået ytterligere. Til og med 2016-budsjettet har regjeringen redusert det samlede skatte- og avgiftsnivået med om lag 18 milliarder kroner. Dette gir bedre rammebetingelser for skog- og trenæringen. I Revidert nasjonalbudsjett 2014 varslet regjeringen en gjennomgang og vurdering av de særskilte skattereglene for landbruket. Dette er fulgt opp dels gjennom tiltak som er gjennomført i forbindelse med 2016-budsjettet, og dels gjennom forslag som er fremmet i forbindelse med regjeringens arbeid med skattereform for omstilling og vekst, jf. Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst. Det er også fulgt opp gjennom forslag til endringer i enkelte særskilte skatteordninger for landbruket, med sikte på gjennomføring fra 2017, jf. Prop. 1 LS (2016–2017).

Regjeringen vil:

  • følge opp skattereformen

  • arbeide for lavere skatter og avgifter

  • gjennomføre forenklinger i landbruksbeskatningen

Eiendomslovgivningen

Eiendomslovgivningen regulerer blant annet omsetning av landbrukseiendommer. Regjeringen fremmet i 2014 forslag for Stortinget om opphevelse av priskontrollen, jf. Prop. 124 L (2013–2014) Endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll). Stortinget behandlet proposisjonen våren 2016, jf. Innst. 153 L (2015–2016).

Regjeringen vil:

  • følge opp Stortingets behandling av proposisjonen, jf. Innst. 153 L (2015–2016)

  • stimulere til effektiv bruk av jordskifteinstituttet i arbeidet med å utvikle en mer rasjonell eiendomsstruktur

Utvikling av skogressursene

Norge har store skogressurser som må forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Den innsatsen vi legger ned i å forvalte og utvikle skogressursene i dag vil gi grunnlag for verdiskaping og klima- og miljøgevinster i framtiden. Produksjonsmulighetene i skogbruket kan utnyttes bedre ved målrettet planteforedling og økte skogkulturinvesteringer, der det er kostnadseffektivt. Dette kan gi grunnlag for økt uttak av tømmer og industriell videreforedling av norsk trevirke i framtiden, og gi positive bidrag til skogens rolle i klimasammenheng.

Regjeringen vil:

  • stimulere til at skogressursene blir ivaretatt og videreutviklet gjennom aktiv skogkultur og planteforedling

Aktiv bruk av skogen i klimasammenheng

Bærekraftig skogbruk gir både positive klimabidrag og næringsutvikling. Regjeringen vil legge større vekt på klimapolitiske målsettinger i forvaltningen av norske skoger. Skogtiltak i klimaforliket er knyttet til blant annet skogplanting på nye arealer, økt plantetetthet etter ordinær hogst, gjødsling av skog og skogplanteforedling. Økt bruk av skogressursene og produkter fra skogen vil kunne spille en viktig rolle i et lavutslippssamfunn.

Regjeringen vil:

  • følge opp skogtiltakene i klimaforliket for å øke skogens karbonlager og tilgangen på miljøvennlig råstoff og byggematerialer

  • utvikle kunnskapen om hvordan trevirke kan erstatte mer utslippsintensive materialer og stimulere til at fornybar bioenergi fra skogen kan erstatte fossile utslipp

Miljøhensyn i skogbruket

Gode avveiinger mellom skogtiltak og miljøhensyn er sentralt i et bærekraftig skogbruk. Økt aktivitet i skogbruket skal kombineres med økt kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket. Statistikk fra Landsskogtakseringen viser økende volum av trær i alle dimensjoner og aldersklasser for både granskog, furuskog og lauvskog. Målinger de seneste årene viser også at mengden død ved øker i norsk skog, noe som er positivt for mange rødlistearter. Regjeringen vil styrke ivaretakelsen av miljøhensyn i skogbruket og videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for skogbruket, gjennom styrket kvalitet i de kunnskapskilder som finnes, og i samsvar med omtale i Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet.

Regjeringen vil:

  • videreføre samhandlingen mellom offentlige virkemidler og private miljøhensyn med sikte på bedre kunnskap og styrkede miljøhensyn i et bærekraftig skogbruk

  • forbedre kvaliteten på informasjon i ulike miljødatabaser slik at informasjonen her kan tas inn i den løpende planlegging av enkeltdrifter

  • sammen med skognæringen utrede hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige for økt ivaretakelse av nøkkelbiotoper

  • kartlegge hvor den eldste skogen finnes, for å sikre god forvaltning av denne

Økt bruk av tre

Tre har egenskaper som gjør at det kan erstatte mer utslippsintensive materialalternativer og gi forlenget lagring av karbon, samtidig som en ny generasjon skog vokser opp og binder CO2.

Regjeringen vil:

  • fortsatt stimulere til økt industrialisering av treprodukter gjennom virkemidler i blant annet Innovasjon Norge

  • at det offentlige skal være forbilde og motivator for miljøvennlige byggeløsninger

Bioenergi og biodrivstoff

Bioenergi inngår som et element i regjeringens politikk for økt produksjon av fornybar energi og omlegging til en mer klimavennlig energiproduksjon. Økt, lønnsom produksjon av bioenergi og avansert biodrivstoff gir også verdiskaping i skogsektoren.

Regjeringen vil:

  • øke omsetningskravet for biodrivstoff til vegtrafikk fra 5,5 til 7,0 prosent fra 1.1.2017, samtidig skal 1,5 prosent av dette være avansert biodrivstoff

  • trappe opp det generelle omsetningskravet og delkravet for avansert biodrivstoff med 0,5 prosent per år fram til 2020, slik at disse blir henholdsvis 8,5 og 3 prosent i 2020

  • videreføre satsingen på bioenergi gjennom Bioenergiprogrammet under Landbruks- og matdepartementet og Enova under Olje- og energidepartementet

Forskning og innovasjon

Høy forsknings- og innovasjonsaktivitet er viktig for å styrke konkurranseevnen i skog- og trenæringen og for å utnytte skogens betydning i klimasammenheng. Forskning er også nødvendig for å utvikle nye bærekraftige løsninger i sektoren. Utvikling av nye og innovative teknologier og produkter fra norske skogressurser kan bidra til økt verdiskaping og nye arbeidsplasser med basis i fornybare biologiske ressurser.

Regjeringen vil:

  • fortsatt legge til rette for forskning og innovasjon i skog- og trenæringen, gjennom eksisterende virkemidler og programmer

  • legge til rette for tettere koblinger mellom forskningsmiljøer og industri

  • legge vekt på teknologi- og produktutvikling som grunnlag for økt konkurranseevne i skog- og trenæringen, samt kunnskap som bidrar til å utnytte skogens betydning i klimasammenheng

Utdanning, kompetanse og rekruttering

Kunnskap og kompetanse i alle ledd i sektoren er nødvendig for å sikre konkurransekraft og bærekraft.

Regjeringen vil:

  • bidra til rekrutterings- og kompetansetiltak for skogbruket gjennom skogfaglig utdanning og etter- og videreutdanning på alle nivå

  • videreutvikle Skogbrukets Kursinstitutt som drivkraft og tilbyder av kurs og etter- og videreutdanningstiltak i skogbruket

Internasjonalt skogsamarbeid

Norge deltar i flere internasjonale fora som jobber for å fremme en felles forståelse av bærekraftig skogforvaltning. Bærekraftig skogforvaltning er avgjørende for å nå målene om å redusere og stanse avskoging, stanse tap av biologisk mangfold og landforringelse globalt, og for å ta vare på ressursgrunnlaget og den langsiktige verdiskapingen fra skog. En felles forståelse av bærekraftig skogforvaltning er også viktig i arbeidet for å fremme like konkurransevilkår.

Regjeringen vil:

  • arbeide for å fremme bærekraftig skogforvaltning internasjonalt, gjennom aktiv deltagelse i relevant internasjonalt skog- og miljøsamarbeid

  • arbeide for at kriterier for bærekraftig skogforvaltning skal ligge til grunn ved vurderinger av bærekraft, uavhengig av sluttprodukt

Til forsiden