2 Like muligheter for gutter og jenter

Foto: Monica Strømdahl

Gutter og jenter har i dag like rettigheter, men mye tyder på at kjønn påvirker valgene de treffer, og de mulighetene de opplever at de har. Likestilling innebærer at barn og unge skal ha like muligheter til å realisere eget potensial og til å velge utdanning og karriere uten å begrenses av kjønn.

Barnehage og skole skal bidra til å gi alle barn og unge, uavhengig av kjønn og andre forutsetninger, mulighet til å lykkes i utdannings- og arbeidsliv. Familie, venner og fritidsaktiviteter påvirker vår utvikling og våre valg. Familien legger grunnlaget for barns oppvekst, og velferdsordningene bidrar til å skape trygge vilkår for de yngste barna.

Dette kapitlet drøfter sentrale likestillingsutfordringer i oppvekst og utdanning. Både barnehagen og skolen har få mannlige ansatte, og det er behov for økt kompetanse om betydningen av kjønn og likestilling for barnas utvikling. Karakternivå, nasjonale prøver og internasjonale tester forteller at, med noen unntak, gjør jenter det best på skolen. Det er også langt flere gutter enn jenter som ikke gjennomfører videregående opplæring. Valg av utdanning henger fortsatt tett sammen med kjønn og forventninger til kjønnsroller. Særlig er dette synlig i yrkesfagene. I høyere utdanning er det nå en overvekt av kvinner som tar masterutdanning, men fortsatt en tydelig overvekt av menn i de akademiske toppstillingene. Barn og unge fra lavinntektsfamilier og jenter med innvandrerbakgrunn deltar i mindre grad enn andre i organiserte fritidsaktiviteter, og de kan gå glipp av verdifull sosial kompetanse.

Regjeringen vil

• heve kompetansen om likestilling i barnehagen og øke rekrutteringen av menn til det pedagogiske arbeidet

• legge til rette for at flere kan velge utradisjonelle utdanninger og karrierer gjennom blant annet

  • å bidra til å rekruttere flere jenter til realfagene gjennom Jenter og teknologi

  • å gjennomgå tilbudsstrukturen i videregående opplæring

  • å vurdere videreutvikling av nettportalen utdanning.no

  • å vurdere videreutvikling av læremidler og materiell til bruk i rådgiverutdanningen, og

  • å vurdere støtte til høgskolenettverk for rådgiverutdanning

• styrke kunnskapsgrunnlaget om kjønnsforskjeller i læringsutbytte, gjennomføringsgrad og utdanningsvalg.

I tillegg vil regjeringen

• legge frem en stortingsmelding om familiepolitikken

• følge opp høring om forslag til endringer i barneloven som skal fremme likestilt foreldreskap

• legge til rette for at barn og unge fra lavinntektsfamilier og jenter med innvandrerbakgrunn får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter som idrett

• øke elevenes læringsutbytte gjennom blant annet Lærerløftet og Kompetanse for Mangfold

• løfte frem gutter og elever med innvandrerbakgrunn som særskilte målgrupper i ny lese- og skrivestrategi

• fortsette innsatsen for bedre gjennomføring i videregående opplæring gjennom blant annet Program for bedre gjennomføring, Yrkesfagløftet og utvidelse av forsøksordningen med praksisbrev

• følge opp ekspertutvalget som skal vurdere livslang karriereveiledning.

2.1 Familien

Familien står sentralt i en god oppvekst. Familiene er samfunnets sterkeste sosiale fellesskap og viktige tradisjons- og kulturbærere. Foreldre og andre nære omsorgspersoner er rollemodeller og formidler, bevisst eller ubevisst, hva som er ønsket atferd. Familien har stor betydning for barns valg og hvordan de mestrer voksenlivet. Ungdoms utdanningsvalg og deres holdninger til ulike utdanninger og yrker er i stor grad påvirket av foreldrene.

Familiens sosiale og økonomiske situasjon har stor betydning for barnets oppvekstvilkår. De velferdsordningene som er rettet mot barnefamiliene, skal bidra til å støtte foreldrene i foreldrerollen, både som omsorgsgivere og forsørgere, og til å styrke likestillingen mellom foreldrene.

Familiebegrepet rommer mer enn den tradisjonelle kjernefamilien med mor, far og barn. I dag er det et større mangfold av familietyper, og familiene varierer både i størrelse og sammensetning. Det er viktig at alle typer familier har frihet til å velge de løsningene som passer for dem, og at samfunnet er åpent for at familier har forskjellig identitet og forskjellige ønsker.

Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelser for perioden 1971–2010 viser at menn i økende grad tar del i omsorgsoppgavene i hjemmet. I samme periode har fedres faktiske arbeidstid gått ned, særlig blant småbarnsfedre. Mødrenes arbeidstid utenfor hjemmet har derimot økt i samme periode, de arbeider nesten tre ganger så mye i gjennomsnitt som de gjorde i 1970. Ifølge undersøkelsene har tiden som brukes til husholdsarbeid, gått kraftig ned i løpet av disse årene.1 Fedres rolle som aktive og deltakende i familielivet og med likestilt omsorgsansvar, også utover småbarnsperioden, er sentralt i arbeidet for likestilling.

Begge foreldre er viktige omsorgspersoner i barns liv. Foreldrene skal være likestilte som omsorgspersoner, med samme rettigheter. Hensynet til barnets beste skal alltid veie tyngst i saker om hvor barnet skal bo og om samvær. Foreldrene skal ha like muligheter, uavhengig av om de er mødre eller fedre og om de bor sammen eller ikke. Barneloven bør derfor legge til rette for gode løsninger som oppfyller de ulike familienes varierende behov, hvor barnets beste alltid skal ha størst vekt. Regjeringen har sendt på høring forslag til endringer i barneloven som skal fremme likestilt foreldreskap. Regjeringen vil gjennomgå bidrags- og støtteordninger knyttet til omsorg for barn for å utvikle et enklere og mer rettferdig regelverk.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på støtten til barnefamiliene. Utvalget skal blant annet beskrive det offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til familier med barn under 18 år og drøfte hva som bør være målsettingene med støtten. Utvalget skal levere utredningen våren 2017.

Regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding om familiepolitikken i 2016. Meldingen skal beskrive dagens familiemangfold samt identifisere og drøfte utfordringer enkelte familier møter.

Foreldrepengeordningen

Foreldrepengeordningen er en velferdsordning som skal sette omsorgen for barnet i sentrum. Norge har en raus foreldrepengeordning på 49 uker med full dekning eller 59 uker med redusert dekning, som kan tas ut inntil barnet fyller tre år. Ordningen gjør det mulig for både mødre og fedre å kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet.

Foreldrepengeordningen består for de fleste familier av mødrekvote, fedrekvote og en fellesdel. Det er fortsatt kvinner som tar ut flest foreldrepengedager, og i 2014 tok kvinner ut 77 prosent av alle foreldrepengedager som ble utbetalt fra NAV. Mange menn tar ut akkurat det antall dager fedrekvoten utgjør, og menns andel av foreldrepengedagene har økt i takt med utvidelsen av fedrekvoten de siste årene. Foreldrene kan selv velge hvordan de vil fordele fellesdelen av stønadsperioden.

Regjeringen økte fellesdelen med åtte uker, med virkning fra 1. juli 2014. Det innebærer at foreldre nå kan fordele 26 eller 36 uker av permisjonen slik de selv vil. Fedre- og mødrekvoten er på ti uker hver, og mødre har i tillegg rett til tre uker betalt permisjon før fødsel. Regjeringen mener det er viktig at familien selv skal kunne bestemme hvordan de vil fordele stønadsperioden. Regjeringen har økt fellesdelen for å gi familiene større fleksibilitet. En del av fedrenes permisjonsdager blir i dag ikke brukt, og disse stønadsdagene faller bort. Med større muligheter til å tilpasse uttaket etter den enkelte families situasjon, er målet at barnet skal få mer tid sammen med foreldrene.

Kvinner som ikke har rett til foreldrepenger, mottar en engangsstønad ved fødsel og adopsjon.2 Engangsstønaden er i 2015 på 44 190 kroner per barn. Stønaden har økt med omlag 25 prosent de siste to årene, noe som bidrar til å gi mottakerne bedre økonomi i tiden rundt fødsel.

Kontantstøtten

Kontantstøtte er et økonomisk bidrag til småbarnsfamilier som ikke benytter seg av barnehage. Ordningen ble innført i 1998 da det var mangel på barnehageplasser. Ettersom barnehagetilbudet ble bygget ut, har det blitt færre som mottar kontantstøtte. I september 1999 mottok 79 prosent av ettåringene og 70 prosent av toåringene kontantstøtte. I september 2014 mottok 23 prosent av ettåringene kontantstøtte.3

Kontantstøtteordningen har fått kritikk fra flere offentlige utvalg, blant annet fordi den kan bidra til at kvinner trekker seg ut av eller blir stående utenfor arbeidslivet, og at barn ikke kommer i barnehage.4 Kontantstøtten ble lagt om fra august 2012. Ordningen ble da kuttet for toåringer, og det ble innført hel eller halv kontantstøtte i stedet for femtrinnsmodellen som var før. I tillegg ble satsen økt for de yngste ettåringene. Mange spådde at satsøkningen ville føre til økt bruk av ordningen. Fra august 2014 ble satsen økt igjen, og da med samme beløp for alle ettåringene, til 6 000 kroner i måneden. Gjennomsnittstall for hele året viser at 38 prosent av familiene mottok kontantstøtte i én måned eller lenger i 2014 mot 37 prosent i 2013. Dette er første gang siden innføringen av kontantstøtten at bruken har vist en liten økning.

Imidlertid kan det se ut som om bruken er i ferd med å stabilisere seg. En undersøkelse som baserer seg på tall for bruk i september 2014, ser på forskjeller i bruk av kontantstøtte mellom familier med og uten innvandrerbakgrunn. Den finner at det kan se ut som om økningen i kontantstøtten har betydd mest for familiene med norsk bakgrunn. I disse familiene har bruken økt fra 16 til 17 prosent fra september 2012 til september 2014, mens den har sunket i familiene med innvandrerbakgrunn i samme periode fra 46 til 44 prosent.5

2.2 Barnehagen

Barnehagene har en viktig funksjon når det gjelder å gi alle barn like muligheter til en god og allsidig utvikling. De fleste barn er innom barnehagene. I dag går rundt 97 prosent av alle barn mellom tre og fem år i barnehage. For barn med innvandrerbakgrunn er andelen 93 prosent. Tilsvarende andel for alle barn mellom ett og fem år er henholdsvis 90 og 79 prosent.6

Personalet i barnehagen behøver kunnskap om og forståelse av hva det innebærer å gi alle barn like muligheter. Barnehagen skal bidra til at barn utvikler god forståelse av likeverd mellom alle mennesker. Barn skal oppleve at kjønn, etnisk, kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn ikke er en begrensning for å utvikle egenskaper og interesser i tråd med egen motivasjon og egne evner. Kompetansehevingstiltak for personalet kan bidra til å ivareta dette.

Å ha ansatte av begge kjønn kan gjøre det pedagogiske mulighetsrommet større og bidra positivt til arbeidsmiljøet i barnehagen. Det er også viktig å gi barna rollemodeller av begge kjønn. Det har lenge blitt satset på å rekruttere flere menn til å arbeide i barnehagen, og utviklingen viser en økning i andelen menn som inngår i det pedagogiske arbeidet. Likevel er andelen menn i barnehagen fortsatt lav, og innsatsen for å rekruttere flere menn må opprettholdes.

2.2.1 Kunnskap og kompetanse om kjønn og likestilling

Arbeid for og med likestilling er godt forankret i lov og planverk. I Barnehagelovens § 2 heter det:

Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling.

Dette gjenspeiles i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (punkt 1.3):

Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen.

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet ble det i 2014 utført en statusundersøkelse for likestillingsarbeid i barnehagen.7 En lignende kartlegging ble gjennomført i 2010. Kjennskap til hva det står om likestilling i rammeplanen for barnehagen, barnehagens daglige arbeid og likestillingstematikkens plass i barnehagens egne planer var blant temaene som ble undersøkt i begge disse undersøkelsene.

I 2010 svarte 37 prosent av styrerne at de kjente lite til det som står om likestilling i rammeplanen. 63 prosent svarte at de hadde noe eller god oversikt.8 I 2014 svarte 97 prosent av styrerne at de i noen eller stor grad kjenner til det samme.9 På spørsmål om rammeplanens omtale av likestilling påvirker arbeidet i barnehagen, svarte 50 prosent av styrere «noe betydning» eller «stor betydning» i 2010. Tilsvarende tall for 2014 var 82 prosent.

Dette kan tolkes som at allerede gjennomførte tiltak har hatt en ønsket effekt, og at utviklingen synes å gå i riktig retning. En kan likevel spørre om kompetansen er god nok til faktisk å ivareta likestillingshensyn i det daglige arbeidet. I 2014 svarer for eksempel bare 14 prosent av styrerne at deres barnehage i stor grad arbeider systematisk med likestilling.10

Hva som er en god barnehage er ikke identisk for alle jenter og alle gutter. På overordnet nivå finner en kjønnsforskjeller som tilsier at en for gutter og jenter bør være oppmerksom på ulike ting.11 Det kan for eksempel se ut til at gutter i snitt er mer avhengig av god støtte og oppfølging for å få en god språklig og sosial utvikling, og dermed er mer sårbare for kvalitetsforskjeller i barnehagetilbudet enn jenter.

Omfattende undersøkelser av barnehager og barn i Norge viser at målrettet pedagogisk arbeid i gode omgivelser kan ha positive virkninger på barnas utvikling. Folkehelseinstituttets Språk- og læringsstudie (SOL) tar for seg nærmere 7 000 barn og bidrar med solid kunnskap om barn og barnehager i Norge.12 Forskerne finner her at tilstrekkelig plass og pedagogisk tilrettelagt kreativ og fysisk lek er viktig for barnehagebarnas læring og utvikling. Dette gjaldt særlig de barna som kan karakteriseres som sårbare. For eksempel viste det seg at sårbare gutter som gikk i barnehager med sjelden planlagt kreativ og fysisk lek hadde flere symptomer på språkvansker. Sårbare gutter viste også flere symptomer på atferdsvansker når de gikk i barnehager med utilstrekkelig plass til læringsaktiviteter. Sårbare jenter viste tilsvarende flere symptomer på språkvansker når de gikk i store barnegrupper. Denne gruppen fikk færre språkvansker over tid, hvis de gikk i mindre grupper.13

Undersøkelsen føyer seg inn i en rekke studier som indikerer at barnehager kan ha positive virkninger på barns læring og utvikling, men at dette forutsetter at kvaliteten på tilbudet er godt, og at personalet evner å tilpasse tilbudet til det enkelte barn, inkludert barnets kjønn, alder og etnisk og kulturelle bakgrunn.

2.2.2 Innsats for økt kompetanse om kjønn og likestilling

For å skape like muligheter for alle barn, kreves det evner til å se barnets behov og kunnskap om relevante forskjeller mellom kjønnene. Kompetansehevingstiltak som retter seg mot barnehagesektoren bør inkludere oppdatert kunnskap om kjønn og kjønnsforskjeller. Tiltak må ta hensyn til kjønn for å bidra til like muligheter.

Barns interesser skapes og utvikles gjennom opplevelser, lek og erfaringer tidlig i barndommen. Barnehagen er en arena hvor man kan legge til rette for varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen har god mulighet til å legge til rette for at interesser utvikles uavhengig av kjønn. Språk og realfag er fastsatte temaer i rammeplanen. I skolen ser en at barn som har med seg positive erfaringer, kunnskap og ferdigheter, har bedre forutsetninger for god læring. Derfor er det viktig at barnehagen bidrar til å legge et godt grunnlag.

Arbeidet med å heve kvaliteten i barnehagesektoren følger forskjellige linjer, men henger tett sammen. Kunnskapsdepartementet har utviklet en realfagsstrategi som retter oppmerksomheten mot matematikk og naturfag, og hva som kan gjøres for å styrke elevenes kunnskap innen disse fagområdene. Barnehagene har her en viktig rolle som arena for tidlig innsats. Både Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk er fagområder det i dag arbeides med i barnehagene. Undersøkelser tyder på at det ligger et forbedringspotensial i å styrke de ansattes kompetanse og å utvikle barnehagenes pedagogiske praksis på disse områdene.14

Å skape like muligheter for jenter og gutter fordrer ikke bare kompetanse blant de ansatte, men også tydelige lover og planverk. Rammeplanen for barnehagens oppgaver og innhold skal revideres sammen med aktuelt veiledningsmateriell. En faglig oppdatert rammeplan vil også ta hensyn til nyere forskning som inkluderer forskjeller mellom kjønnene, som ett av flere aspekter.

Det er visse forskjeller mellom kjønnene når det gjelder språk.15 Selv om de langt fleste har normal utvikling, så er det et større antall gutter enn jenter i den lille gruppen som har språkvansker og/eller forsinket språkutvikling. Ved å heve kompetansen blant de ansatte og igangsette, systematisere og formidle oppdatert forskning på språk, læring og utvikling, vil Kunnskapsdepartementet bedre barnehagenes forutsetninger for å sikre like muligheter for jenter og gutter, uavhengig av bakgrunn.

Kunnskapsdepartementet vil heve kompetansen i barnehagesektoren, og gjennom fylkesmennene gis det midler til kompetansetiltak. Deler av midlene er rettet spesielt mot barnehager som gjennomfører likestillingsprosjekter.

2.2.3 Menn i barnehagen

Andelen menn blant de som arbeider i barnehagene er lav, men sammenlignet med andre land har Norge relativt mange menn ansatt i barnehagene.16 Andelen menn blant det pedagogiske personalet har økt. Utviklingen går i riktig retning, selv om det tar tid. I 2003 var 5,7 prosent av de ansatte i barnehagene menn. I 2014 var denne andelen steget til 8,5 prosent. Det totale antall ansatte steg i samme periode fra rundt 53 000 til over 84 000. Det er dermed rekruttert over 4 000 nye menn i denne perioden.

I 2003 hadde 28,7 prosent av barnehagene minst én mannlig ansatt. I 2013 hadde andelen steget til 49,1 prosent. Halvparten av barnehagene i Norge har med andre ord menn som ansatte. At en i denne perioden har fått flere større barnehager påvirker statistikken.

Det er økning i antallet menn som søker seg til barnehagelærerutdanningene. Mens det i 2010 var rundt 16 prosent menn blant dem som begynte på barnehagelærerutdanning, var det i 2013 rundt 19 prosent. Det er grunn til å tro at dette er en trend som kan forsterke seg selv. Når flere menn velger å jobbe i barnehagen, kan det bidra til at flere andre menn søker seg til sektoren. Kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg omtales også i delkapittel 2.3 og kapittel 3.

2.2.4 Innsats for flere menn i barnehagen

I statusundersøkelsene for likestilling i barnehagene i 2010 og 2014 var rekruttering av menn et tema. Rundt en tredjedel av styrerne svarte i 2014 at de har iverksatt tiltak for å rekruttere menn.17 Forskerne bak undersøkelsen finner at de barnehagene som allerede arbeider aktivt med likestilling, i større grad også lykkes med å rekruttere flere menn. Denne sammenhengen ble også funnet i undersøkelsen i 2010.

Tiltakene for rekruttering av menn fra barnehagenes side spenner fra stillingsannonser som oppfordrer menn til å søke, til samarbeid med andre barnehager om bemanning. En del styrere samarbeider med ungdomsskoler for å rekruttere gutter som lekeressurs i barnehagen. Over halvparten av styrerne som har iverksatt tiltak, sier også at de har brukt eget eller barnehagens nettverk for å få mannlige ansatte.

Prosjektet GLØD har som overordnet mål å styrke barnehageansattes kompetanse, heve status for arbeid i barnehagen og å øke rekrutteringen av barnehagelærere. Utdanningsdirektoratet samarbeider med GLØD-nettverkene, som ble opprettet i alle fylker i 2012, for å støtte opp om det lokale rekrutteringsarbeidet. Nettverkene arbeider blant annet med rekruttering av menn til barnehagelærerutdanningen og til barnehagen. Det er i tillegg etablert egne likestillingsteam i alle fylker. Teamene arbeider direkte med å rekruttere og beholde menn i barnehagene. På bakgrunn av erfaringer og lokale behov legges det også til rette for kompetansetiltak, lokalt utviklingsarbeid og erfaringsspredning for å fremme likestilling mellom gutter og jenter i barnehagen. Disse nettverkene utgjør en viktig infrastruktur med lokal forankring. Det gir gode rammebetingelser for å integrere likestilling som tema i det generelle arbeidet med kompetanse og kvalitet i barnehagesektoren.

Nettstedet mennibarnehagen.no ble opprettet på initiativ fra menn i norske barnehager allerede på midten av 1990-tallet. Nettstedet har i de senere år blitt driftet av Dronning Mauds Minnes Høgskole, som mottar årlig støtte fra Utdanningsdirektoratet til dette. Intensjonen er at nettsidene skal fungere som en arena for erfaringsdeling for alle de som arbeider med å få flere menn i norske barnehager.18

Kunnskapsdepartementet vil øke rekrutteringen av menn til det pedagogiske arbeidet i barnehagene. Fylkesmennene får midler til regionale nettverk for lokalt rekrutteringsarbeid og til fagsamlinger. Rekruttering av menn er en del av dette arbeidet.

2.3 Utdanning

2.3.1 Læringsutbytte

Regjeringen har som mål at alle elever skal ha gode grunnleggende ferdigheter. Det innebærer at de skal kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og kunne bruke digitale verktøy. En sentral utfordring i norsk skole er at mange elever ikke oppnår godt nok læringsutbytte. Særlig gjelder dette gutter og en del elever med innvandrerbakgrunn.

Jentene gjør det best på skolen

Generelt har gutter svakere læringsutbytte enn jenter og gjør det dårligere enn jentene i de aller fleste fag. Dette har vært stabilt over tid. Det er imidlertid store forskjeller i læringsutbytte jenter i mellom, akkurat som det er gutter i mellom. Det er også store forskjeller mellom fag, tester og testformer med hensyn til hvordan kjønn slår ut på elevens resultater. Samtidig viser forskning at kjønn må sees i sammenheng med sosial bakgrunn og innvandrerbakgrunn, hvis en skal forstå forskjellene i norsk skole.19

I internasjonal sammenheng ser Norge ut til ha relativt store kjønnsforskjeller i jenters favør. I de internasjonale undersøkelsene leser jentene vesentlig bedre enn guttene (PISA 10. trinn, PIRLS 4. og 5. trinn). Norge har større kjønnsforskjeller enn OECD-landene sett under ett.20

I alle land er det kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i jentenes favør. I gjennomsnitt er gjennomføringsraten åtte prosentpoeng høyere for jenter enn for gutter. Norge har størst kjønnsforskjeller med 18 prosentpoeng. Norske jenter har også bedre digitale ferdigheter enn gutter. Kjønnsforskjellene i digitale ferdigheter i Norge er litt større enn det internasjonale gjennomsnittet.21

De nasjonale prøvene viser også at jenter har bedre leseferdigheter enn gutter, mens gutter har bedre regneferdigheter. I engelsk er det ingen kjønnsforskjeller.22 Jenter får høyere karakterer enn gutter i de fleste fag, både i grunnskolen og videregående opplæring. Det er størst forskjeller i norsk, minst i matematikk. Jenter går ut av grunnskolen med fire grunnskolepoeng mer enn gutter i gjennomsnitt.

Undersøkelser viser at kjønnsforskjellene i videregående opplæring er større i standpunktkarakterer enn til eksamen. Kjønnsforskjellene skyldes først og fremst at gutter får lavere standpunktkarakterer enn jenter, og derfor oftere går opp i karakter til eksamen, se figur 2.2. Sammenligner en derimot gutter og jenter med samme standpunktkarakter, er det gutter som i størst grad får lavere karakter til eksamen.

Kilde: Utdanningsdirektoratet (2013)

På de nasjonale prøvene presterer barn og unge som selv har innvandret generelt svakere enn norskfødte elever med innvandrerforeldre, som igjen presterer svakere enn øvrige elever.

Figur 2.3 viser at elever med innvandrerbakgrunn har en betydelig sterkere forbedring av egne prestasjoner i lesing enn øvrige elever. De har også en noe sterkere prestasjonsutvikling i regning. I engelsk derimot, er prestasjonsutviklingen betydelig svakere blant norskfødte med innvandrerforeldre enn blant innvandrere og øvrige elever.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kjønnsforskjellene i prestasjonsutvikling er store blant elevene med innvandrerbakgrunn. Innvandrede jenter skiller seg ut med den største prestasjonsutviklingen i lesing. I regning har innvandrede gutter og norskfødte gutter med innvandrerforeldre den største prestasjonsutviklingen, mens jentene som har innvandret eller som er norskfødte med innvandrerforeldre, er mer på linje med øvrige elever. For øvrige elever er kjønnsforskjellene mindre.

Gutter er overrepresentert i statistikken over enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnskolen. Tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) viser at om lag 70 prosent av de elevene i grunnskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning, er gutter. Andelen har vært stabil over mange år. Andelen gutter med spesialundervisning er noe høyere på barneskolen enn på ungdomsskolen. Mye tyder på at når en elev først har fått vedtak om spesialundervisning, får vedkommende dette også resten av skoleløpet. Det er nesten tre ganger så mange elever med spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn.

Kunnskap om gutter og jenters læring

NOVA har utarbeidet to kunnskapsoversikter om kjønnsforskjeller og skoleprestasjoner.23 Disse kunnskapsoversiktene viser at det finnes relativt lite empirisk forskning som direkte dokumenterer hva det er i skolen som forårsaker, eventuelt opprettholder, kjønnsforskjellene. En svakhet er også at forskningen i liten grad undersøker samspillet mellom kjønn og andre forhold, som for eksempel sosial og etnisk bakgrunn.

Noen studier har likevel forsøkt å forklare hvorfor og hvordan kjønnsforskjellene i elevers skolefaglige prestasjoner oppstår, og hva som bidrar til å opprettholde forskjellene. For å studere kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner, har en undersøkt betydningen av forhold både i og utenfor skolen.24

I tidligere studier argumenterte forskere for at årsakene til kjønnsforskjellene i skolefaglige prestasjoner lå utenfor skolens kontroll, som sosial bakgrunn og andre familievariabler.25 I dag er det imidlertid større enighet om at også faktorer innenfor skolens kontroll er av stor betydning for elevenes prestasjoner i skolen.26

Undersøkelser viser at jenter som gruppe synes å være mer motivert for å prestere på skolen. De jobber mer med skolearbeidet. Det kan også se ut til at gutter er mer avhengige av indre motivasjon for at de skal gjøre det bra.27 Noen internasjonale studier peker også på at lærere lett kan vurdere jenter som generelt mer skoleflinke enn gutter.28 Dette kan igjen ha sammenheng med at jenter ser ut til å være sosialt mer velfungerende enn gutter i klasseromssituasjonen.29

Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner settes også i sammenheng med oppfatninger i jevnalderkulturen. Det kan se ut til at jenter lettere aksepteres som både skoleflinke og populære, mens gutter i større grad utvikler en «antiskolekultur», der det verken er mandig eller tøft å være flink på skolen.30

En studie har sett på kjennetegn ved skoler der kjønnsforskjellene i skolefaglige prestasjoner er relativt små.31 Studien viser at disse skolene kjennetegnes ved at de har høye faglige forventinger til alle elever og vektlegger utvikling av et godt og inkluderende læringsmiljø. En finner også støttende og positive relasjoner mellom elev og lærer, samt at lærerne framstår som tydelige ledere i klasserommet. Skolene kjennetegnes av en spesifikk satsing på lesing, der det legges vekt på å finne lesestoff som spesielt interesserer gutter.

Faktorer som god klasseledelse og gode relasjoner mellom elev og lærer, samt et inkluderende elevfelleskap og tydelige forventinger til elevene, fremmer læring hos alle elever. Særlig ser det ut til at guttene nyter godt av denne typen allmenn, god pedagogisk praksis.32 God undervisning og skoleledelse er dermed avgjørende for å redusere kjønnsforskjeller i elevprestasjoner.

Det finnes altså kunnskap om hvilke undervisningsmetoder som viser sammenheng mellom ulike typer undervisning og læringsutbytte for gutter og jenter. Det er en utfordring at ikke flere skoler bruker denne kunnskapen i valg av undervisningsmetoder.33

Mange skoler har i dag en pedagogisk praksis med en sterk vektlegging av selvregulert34 læring, der undervisningen er relativt sterkt individualisert. Det kan se ut som om denne pedagogiske praksisen er noe gutter har større problemer med å mestre enn jenter.

2.3.2 Innsats for bedre læringsutbytte

Kunnskapsdepartementet har en rekke satsinger for å bedre opplæringen og gi økt læringsutbytte, for både gutter og jenter. Gode skoler, med høyt læringstrykk, er gode for alle elevene.35 Tiltak som hever kvaliteten i opplæringen vil treffe både gutter og jenter, med og uten innvandrerbakgrunn. Tidlig innsats og tiltak som skal bidra til å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter er viktige for å bedre læringsutbyttet og sørge for at flere elever gjennomfører videregående opplæring. Nedenfor redegjøres det for noen av de mest sentrale satsingene for å bedre læringsutbyttet for gutter og jenter.

Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen

Gode lærere er avgjørende for elevenes læringsutbytte. Målet for lærerløftet er faglig sterke lærere, en attraktiv lærerutdanning av høy kvalitet, kompetanseutvikling og flere karriereveier for lærere. Nye kompetansekrav for undervisning innebærer at lærere som er utdannet etter 2014 og som underviser i norsk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet, må ha minst 60 studiepoeng i disse fagene. For de fleste øvrige fagene er kravet 30 studiepoeng. På barnetrinnet må alle lærere ha minst 30 studiepoeng i fagene norsk, engelsk og matematikk. I juni 2015 vedtok Stortinget at kravene også skulle gjelde for lærere utdannet før 2014. For å bidra til at flere lærere skal oppfylle kravene har regjeringen iverksatt en storstilt satsing på videreutdanning. I 2015 vil over 5 000 lærere få videreutdanning med særskilt statlig finansiering.

Midler til kommuner for å øke lærertettheten på første til fjerde trinn

Stortinget har bevilget 200 millioner kroner fra høsten 2015 til flere lærere for de yngste elevene. Midlene er øremerket og blir fordelt til kommunene med færrest lærere per elev. Formålet er å øke lærertettheten fra første til fjerde trinn. Midlene gir rom for å ansette rundt 700 flere lærere i småskolen. Inntil 25 prosent av bevilgningen skal brukes på et fireårig forskningsprosjekt. Midlene skal fordeles slik at det er mulig å evaluere hvordan ekstra ressurser i skolen kan benyttes på en mest mulig effektiv måte.

Kompetanse for mangfold

Mange elever med innvandrerbakgrunn møter særskilte utfordringer i sin skolegang, som kort botid i Norge, avbrutte opplæringsløp i opprinnelseslandet, språkbarrierer og lav sosial bakgrunn. Satsingen Kompetanse for mangfold gir barnehager og skoler tilbud om å øke kompetansen på utfordringer som barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn møter i opplæringen. Universiteter og høgskoler tilbyr kompetanseheving til barnehager og skoler samtidig som de utvikler egen kompetanse i barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningen. Fylkesmannsembetene gir opplæring i regelverk til barnehageeiere og skoleeiere som er med i satsingen. Evalueringer av satsingen viser at det har vært vanskelig å rekruttere videregående skoler, og at de kommunene som har lav kompetanse om elever med innvandrerbakgrunn fra før, viser forholdsvis liten interesse for satsingen. Kunnskapsdepartementet vil videreføre innsatsen for å rekruttere flere skoler og barnehager som har lav kompetanse på dette området til å delta i satsingen. Satsingen gjelder for perioden 2013–2017.

Lese- og skrivestrategien

Å kunne lese og skrive er grunnleggende for å mestre alle fag. I den nye lese- og skrivestrategien fra 2015 er elever med lese og skrivevansker, gutter og elever med innvandrerbakgrunn særskilte målgrupper. Strategien bygger på barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling og lett tilgjengelige pedagogiske ressurser. Tiltaksområdene i strategien omfatter barns språkutvikling, lese- og språkstimulerende aktiviteter i barnehage og overgangen mellom barnehage og skole. Det skal rettes et særskilt fokus mot den første lese- og skriveopplæringen og betydningen av lesing og skriving i alle fag. Lesing og skriving av digitale tekster og bruken av digitale verktøy i lese- og skrivearbeidet blir også vektlagt.

Realfagsstrategien

Den nye realfagsstrategien, Tett på realfag, henvender seg både til jenter og gutter uten direkte vektlegging av kjønn. Flere skal lykkes med realfag. Det vil være viktig for den enkeltes kompetanse, mestring og motivasjon, og nødvendig for samfunnet og for arbeidslivet. Strategien skal mobilisere, bevisstgjøre og forplikte de som i størst grad kan legge til rette for barn og unges læring, motivasjon, glede og utforsking av realfag; altså kommuner, fylkeskommuner, barnehager, skoler, barnehagelærere og lærere.

Ungdomstrinnssatsingen

Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Målet er at alle skal inkluderes og oppleve mestring, beherske grunnleggende ferdigheter og ha mulighet til å fullføre videregående opplæring.

Satsingen har tre sentrale virkemidler: skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Alle skoler med ungdomstrinn får i perioden 2013–2017 tilbud om å delta, og alle lærere på ungdomstrinnet får tilbud om kompetanseheving. 22 høgskoler og universiteter er involvert i satsingen.

Mer forskning om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner

Bevissthet om kjønnsforskjeller i barn og unges utvikling og læring krever kompetanse hos de ansatte. Kunnskap om blant annet biologiske og kulturelle forskjellers betydning for læring er nødvendig for god pedagogisk tilrettelegging i barnehagen og skolen. Regjeringen har som mål å øke kunnskapen om hvilke faktorer som kan forklare forskjeller mellom gutter og jenters læring og utvikling, som grunnlag for mer treffsikre tiltak. Særlig interessant er forskning om selvregulering og arbeidsmåter i skolen. Kunnskapsdepartementet har satt ut et forskningsoppdrag for å innhente mer kunnskap om dette.

Ny nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehage

En ny nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehage, 20 timer per uke, for alle fire- og femåringer i familier med lav inntekt ble innført fra 1. august 2015. For 2015 er inntektsgrensen for foreldre satt til 405 000 kroner. En evaluering av tidligere forsøk med gratis kjernetid i barnehage viser at tilbud om gratis kjernetid har ført til at flere barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage.36 Foreldrene har fått økt tillit til barnehagene og har sett betydningen av å lære norsk tidlig. Det er en positiv effekt av forsøket på skoleresultatene i norsk og matematikk i første og andre klasse for elever med innvandrerbakgrunn. I tillegg til den nye ordningen for fire- og femåringer i lavinntektsfamilier, vil regjeringen i 2016 fortsatt ha forsøk og utviklingstiltak knyttet til gratis kjernetid. Tiltakene skal legge til rette for at foreldrene deltar i aktivitet og bidra til rekruttering av barn til barnehage.

2.3.3 Gjennomføring i videregående opplæring

I dag gjennomfører bare rundt 70 prosent av de som starter i videregående opplæring. Det er særlig guttene som faller fra. Fullført videregående opplæring er vesentlig for at ungdom skal kunne delta i videre utdanning og arbeidsliv, og av stor samfunnsøkonomisk betydning. De som ikke gjennomfører videregående opplæring, har langt mer begrensede muligheter på arbeidsmarkedet, og større sannsynlighet for blant annet arbeidsledighet og helseproblemer. Lav gjennomføringsgrad gir også mindre tilfang av fagarbeidere og kompetent arbeidskraft. Fremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå tyder på at etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning vokser raskere enn tilbudet. Svak gjennomføring i videregående fagutdanning er en viktig årsak til dette.37

Regjeringen vil gradvis øke det nasjonale målet om hvor mange elever som skal fullføre og bestå videregående opplæring til 90 prosent.

Gutter har høyest frafall

Om lag 76 prosent av jenter og 66 prosent av gutter som startet videregående opplæring i 2008, oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år.38 Gjennomføringen er spesielt lav i fag- og yrkesopplæringen, hvor bare 56 prosent av guttene har gjennomført og bestått etter fem år. Elevenes karakternivå fra grunnskolen er den faktoren som i sterkest grad påvirker hvorvidt eleven gjennomfører videregående opplæring. Barn av høyt utdannede foreldre får i gjennomsnitt bedre karakterer i grunnskolen enn barn av lavt utdannede foreldre.39 Skolen har en viktig oppgave i å gi alle elever samme muligheter, uavhengig av sosial bakgrunn.

Figur 2.4 viser gjennomføringsgrad fordelt på kjønn og innvandrerbakgrunn. Innvandrere gjennomfører videregående opplæring i mindre grad enn den øvrige befolkningen, og kjønnsforskjellene er større blant innvandrere. Blant gutter som har innvandret til Norge og begynt på et yrkesfaglig utdanningsprogram, har bare 36 prosent oppnådd yrkeskompetanse i løpet av fem år. Norskfødte med innvandrerforeldre gjennomfører videregående opplæring i større grad enn elever som selv har innvandret, men i lavere grad enn øvrige elever. Også blant norskfødte med innvandrerforeldre er frafallet høyere for gutter enn jenter.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (2014a)

Analyser viser imidlertid at det ikke er innvandrerbakgrunn i seg selv som forklarer forskjellen i gjennomføring mellom elevene med innvandrerbakgrunn og den øvrige befolkningen, men karakterene fra grunnskolen og foreldrenes utdanningsnivå.40

De siste årene har det vært om lag 8 000 unge som hvert år står uten læreplass ved årsskiftet. Selv om en del av disse får læreplass senere eller fullfører opplæring i skole, er mangel på læreplasser en vesentlig årsak til manglende gjennomføring. Det er en betydelig større andel elever med innvandrerbakgrunn som står uten læreplass, og særlig gutter. Blant øvrige elever er det derimot jentene som har mest problemer med å få læreplass.41

Til tross for at det er flere gutter enn jenter som ikke fullfører videregående, er gutter uten fullført videregående i større grad i jobb eller utdanning noen år senere enn tilsvarende jenter. I bransjer som bygg og anlegg er lærlingkontrakter en sikrere vei til ansettelse i lærevirksomheten enn innenfor helse- og oppvekst. Dette påvirker gutter og jenters muligheter for ansettelse forskjellig ettersom jenter typisk velger helse og oppvekst, mens gutter typisk velger bygg og anlegg.42

2.3.4 Innsats for økt gjennomføring i videregående opplæring

Tidlig innsats og tiltak som skal bidra til å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, er viktig for å bedre læringsutbyttet, og for at flere elever skal gjennomføre videregående opplæring. Samtidig er det behov for tiltak spesifikt rettet mot elever med svake skoleprestasjoner og som er i risikosonen for å falle ut av et skoleløp. Regjeringen har satt i gang en rekke ulike tiltak for å bedre elevenes læringsutbytte og øke gjennomføring i videregående opplæring.

0–24-samarbeidet – koordinert og tverrfaglig hjelp til utsatte barn og unge under 24 år

Målet med 0–24-samarbeidet er å sørge for at flere barn og unge utvikler god helse, gjennomfører utdanningsløpet og gis det nødvendige grunnlag for en god tilknytning til arbeidslivet. For å nå målet er det avgjørende at utsatte barn og unge oppdages og hjelpes så tidlig som mulig. Den tidlige innsatsen bør være tverrfaglig når det er til det beste for barnet. Derfor er det viktig at de ulike kommunale tjenestene som helsestasjon, barnehage, barnevern, skole og NAV utvikler et bedre samarbeid om samtidig bruk av ulike tiltak og tjenester i kombinasjon. Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider nå tett med sine fagdirektorater for å tilrettelegge og tilpasse de ulike sektorenes virkemidler. Hensikten er å gjøre det enklere for kommunene å samarbeide på tvers av faggrenser og regelverk som i dag kan oppleves som hindre for tverrfaglige tiltak til utsatte barn og unge.

Program for bedre gjennomføring

Målgruppen for Program for bedre gjennomføring (2014–2017) er både elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående opplæring, og ungdom mellom 15 og 21 år som står utenfor opplæring og arbeid. Programmet inneholder både nasjonale, regionale og lokale tiltak. Sentrale elementer i programmet er kompetanseutvikling for lærere, kvalifiseringsprogram for elever og lærlinger, og NAV-veiledere og psykologer i skolen. Tilskuddet til lærlinger med særskilte behov inngår også i programmet. Hvert fylke får ressurser til prosjektledere for programmet for å sikre en tett oppfølging lokalt.

En hovedhensikt med programmet er å identifisere tiltak som enten kan bidra til å forebygge frafall eller å få ungdom tilbake til opplæringen, slik at de kan fullføre og bestå. Kunnskapsdepartementet har, i samarbeid med fylkeskommunene, identifisert risikofaktorer og kritiske faser hvor det er særlig viktig å sette inn tiltak. En del av programmet vil, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, være å prøve ut tiltak som skal effektevalueres. Dette skal gi grunnlag for å målrette innsatsen for bedre gjennomføring av videregående opplæring, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Praksisbrev

Praksisbrev er et særlig tilrettelagt toårig opplæringsløp beregnet for elever som etter 10. trinn ønsker en mer praktisk opplæring enn hva den ordinære fag- og yrkesopplæringen tilbyr. Praksisbrev ble startet som en forsøksordning i skoleåret 2007/2008. Til sammen har om lag 180 elever deltatt i forsøk så langt.

Ordningen med praksisbrev gir mulighet til å få en formalisert, toårig praktisk opplæring etter ungdomsskolen. Mye av opplæringen foregår i bedrift. Det avlegges en prøve etter to år som gir et praksisbrev. Praksisbrev skal føre frem til kompetanse som arbeidslivet etterspør, men på et lavere nivå enn fullt fag-/svennebrev. Etter fullført praksisbrev skal det være mulig å fortsette opplæringen og bli fagarbeider. En evaluering viste at fire av fem elever fullførte to års opplæring med avsluttende prøve, og at tre av fire gikk videre over i ordinær læreplass etter å ha fullført praksisbrev.43

Flere gutter enn jenter faller ut av videregående opplæring. Praksisbrev vil kunne være et godt tilbud, særlig til gutter som ønsker et mer praktisk og kortvarig opplæringsløp. Forsøksordningen for praksisbrev er forlenget til 2017. Kunnskapsdepartementet oppfordrer alle fylkeskommuner til å delta.

Yrkesfagløftet

Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden ha et stort behov for dyktige fagarbeidere. Det er nødvendig å heve statusen til yrkesfagene og bekjempe høyt frafall. Regjeringens yrkesfagløft har tre hovedmål: tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, bedre kvalitet og relevans i opplæringen, og flere som gjennomfører og oppnår fagbrev.

Flere elever må få læreplass. I regjeringens to første statsbudsjetter har tilskuddet til lærebedrifter økt med til sammen 10 000 kroner per lærlingkontrakt. I budsjettet for 2016 foreslår regjeringen å øke lærlingtilskuddet ytterligere med 2 500 kroner per kontrakt. For å stimulere lærebedrifter til å ta inn lærlinger med manglende norskferdigheter og kort botid i Norge, ble ordningen med tilskudd til lærlinger med særskilte behov i 2013 utvidet til også å omfatte denne gruppen elever. I revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble det vedtatt å styrke denne ordningen med 6 millioner kroner. Dette nivået foreslås videreført i 2016.

Regjeringen vil skjerpe kravet om bruk av lærlingklausuler i offentlige kontrakter gjennom at oppdragsgiver skal bruke lærlingklausulen når offentlige anbud lyses ut, og at det skal være lærlinger tilknyttet det konkrete prosjektet. Kravet stilles både til norske og utenlandske bedrifter.

2.3.5 Gutter og jenters utdanningsvalg

Norske gutter og jenter velger fortsatt i stor grad kjønnstradisjonelt når det kommer til utdanning- og yrkesvalg. Særlig i fag- og yrkesopplæringen i videregående skole er dette tydelig. Her er flere utdanningsprogram dominert av ett kjønn. Innen høyere utdanning har utdanningsvalgene endret seg noe i løpet av de siste tiårene, særlig for kvinner. På universitetsnivå er flere tidligere mannsdominerte utdanninger nå kjønnsbalanserte og har i noen tilfeller en overvekt av kvinner. Samtidig har flere av høgskoleutdanningene, for eksempel innen helse og omsorg eller barnehagelærer, fortsatt et stort flertall kvinner.

Likestillingsutredningen løfter frem kjønnstradisjonelle utdanningsvalg som en sentral utfordring for likestillingen.44 Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked, forskjeller i lønn, arbeidstid og arbeidsbelastning.45 Tilbudet av arbeidskraft til de ulike delene av arbeidslivet blir ikke fleksibelt nok. For å møte etterspørselen etter arbeidskraft i helse-, pleie- og omsorgssektoren er det viktig å rekruttere flere menn. Lav rekruttering til realfag som teknologi og fysikk, spesielt blant jenter, innebærer at samfunnet kan mangle nødvendig kompetanse i fremtiden.

Å bryte opp typiske forestillinger om hvilke utdannings- og yrkesvalg som passer for gutter og jenter øker mulighetene og valgfriheten for den enkelte og gir et mindre kjønnsdelt og mer fleksibelt arbeidsmarked. Regjeringen ønsker å legge til rette for at flere kan velge utradisjonelle utdanninger og karrierer, for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv.

Videregående opplæring

Et av hovedfunnene fra evalueringen av Kunnskapsløftet var at den videregående opplæringen i Norge er preget av en kraftig segregering mellom gutter og jenter.46 Flere jenter enn gutter velger studiespesialiserende. På yrkesfag velger gutter i mye større grad Bygg og anleggsteknikk, Teknikk og industriell produksjon og Elektrofag, mens jenter velger Helse- og oppvekstfag og Design og håndverk. Til Helse- og oppvekstfag og Design og håndverk er totalt sett 85 og 88 prosent av søkerne jenter, mens jenteandelen blant søkere til Bygg og anleggsteknikk og Elektrofag er henholdsvis fire og seks prosent.47 Tabell 2.1 gir en oversikt over andel kvinner i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring.

Dobbelt så mange gutter med innvandrerbakgrunn som øvrige gutter, velger helse- og oppvekstfag i videregående opplæring. Selv om en ikke kan gi noen klare svar på hvorfor, er en mulig forklaring at gutter med innvandrerbakgrunn har flere menn som helsefaglige rollemodeller i sitt nærmiljø enn gutter ellers, og at dette kan ha innvirkning på deres utdanningsvalg.48

Høyere utdanning

Kvinner har gjennom flere tiår i økende grad tatt høyere utdanning. Innenfor høyere utdanning har de i økende grad søkt seg mot mannsdominerte, og etter hvert kjønnsbalanserte, fag. Forskning finner at menns valg endres i mindre grad, selv om det har vært en liten økning av menn i noen av de mest kvinnedominerte yrkene, for eksempel barnehagelærer og sykepleier. Det pekes på at lønn, status og karrieremuligheter i disse yrkene gjør yrkene lite attraktive, og at det derfor ikke kan forventes at menns valg vil endre seg like mye som kvinners.49

Kvinner utgjør i dag 60 prosent av studentene i høyere utdanning. Ved opptak til jus er kvinneandelen på rundt 60 prosent, mens den er oppe i rundt 70 prosent på medisin. Kvinneandelen er særlig dominerende innenfor helsefag og lærerutdanninger. Ved enkelte helsefag utgjør kvinneandelen godt over 80 prosent. Høsten 2014 var 86 prosent av dem som fikk tilbud om studieplass på sykepleierutdanningen kvinner.

Tilsvarende er det en kjønnsskjev rekruttering den andre veien til en del teknologiske og matematisk-naturvitenskapelige fag og til humanistiske fag som historie og filosofi. Her er det fortsatt menn som dominerer, selv om utviklingen har gått mot en bedre kjønnsbalanse de senere årene. Norskfødte med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning i større grad enn den øvrige befolkningen. Tabell 2.2 viser endringer i andel menn på ulike utdanningsområder innen høyere utdanning de siste 10 årene.

Fagskolene

Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. De har et omfang tilsvarende minimum et halvt og maksimum to hele studieår. I fagskoleutdanning er kjønnsforskjellene omvendt av det en finner i høyere utdanning, med omtrent 60 prosent menn og 40 prosent kvinner blant studentene. Våren 2013 uteksaminerte fagskolene nær 5 000 kandidater, av disse var 57 prosent menn og 43 prosent kvinner.

Omtrent 68 prosent av mennene velger naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Her utgjør menn rundt 94 prosent av studentene. Kvinnelige fagskolestudenter velger i hovedsak helse-, sosial- og idrettsfag, humanistiske og estetiske fag, og også økonomiske og administrative fag. På disse fagområdene er kvinner i klart flertall med mellom 72 prosent og 92 prosent.

2.3.6 Innsats for kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg

Kunnskap om hvilke utdannings- og yrkesmuligheter som finnes er avgjørende for at unge skal foreta gode utdannings- og yrkesvalg, uavhengig av kjønn. Rådgivningen i skolen og annen karriereveiledning spiller en viktig rolle. Samtidig vil unges holdninger til ulike utdanninger og yrker preges av familie, venner, nærmiljø og hvordan samfunnet, medier og utdanningsinstitusjonene selv fremstiller dem. Å se at andre har gått foran og lyktes er viktig for unge som ønsker å velge utradisjonelt. Det økende antallet kvinner på medisin og jusstudiene er gode eksempler på dette. Summen av virkemidler og tiltak som har vært benyttet på flere nivå i utdanningssystemet gjennom lengre tid har hatt en viss virkning, ikke minst i høyere utdanning. Eksempler på virkemidler er Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, rollemodeller og nettverk.

Kjønnspoeng har vært praktisert ved opptak til høyere utdanninger med hjemmel i universitets- og høgskoleloven.50 De enkelte lærestedene kan søke om å få gi tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn der det er grunnlag for det. Kunnskapsdepartementet behandler søknader om dette. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet (NTNU) har for eksempel benyttet kjønnspoeng, blant annet for å øke rekrutteringen av kvinner til teknologiske fag. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet gir kjønnspoeng til menn som søker på dyrepleierutdanning og veterinærstudiet.

Kunnskapsdepartementet oppfordrer ikke til bruk av ulike typer kjønnskvoter, fordi dette binder institusjonene til å ta opp søkere med svakere resultater til populære studier, mens søkere av det motsatte kjønn med bedre kvalifikasjoner blir forbigått. Samtidig betyr kvoter lite dersom alle kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass. Ordningen med tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn har også liten verdi når alle kvalifiserte søkere som ønsker det kan få studieplass, dersom de er villige til å flytte til andre studiesteder.

Arbeidslivet har et hovedansvar for å beskrive kompetansen som behøves og rekruttere til de oppgavene som skal løses. Dette bør skje i samarbeid med utdanningsinstitusjonene når de skal rekruttere studenter. Arbeidslivet, utdanningsinstitusjoner og myndighetene må samarbeide om å vise frem det mangfold av muligheter som finnes i et fremtidig yrkesliv for både kvinner og menn. Råd for samarbeid med arbeidslivet, som alle universitetene og høgskolene har opprettet, er en viktig arena for strategiske samtaler om slike felles utfordringer.

Utdanningsinstitusjonene bør være bevisste på hvordan de profilerer sine utdanningstilbud så de ikke forsterker typiske oppfatninger om ulike studier, men heller viser kreativitet og mangfold i presentasjonen av mulighetene som finnes i utdanning og arbeidsliv for begge kjønn.

Rådgivning i skolen

Rådgivning i skolen skal bidra til å gi elevene god kunnskap om de mange mulighetene som finnes innen utdanning og yrkesliv. Undersøkelser viser imidlertid at sammenhengen mellom kjønn og utdanningsvalg ikke er godt nok integrert i rådgivingen.51

Utdanningsdirektoratet fikk i 2012/2013 gjennomført et prosjekt som vurderte hvordan høgskolene i større grad kunne inkludere kjønnslikestilling og flerkulturelle perspektiver i etter- og videreutdanning av rådgivere innen grunnopplæringen. En rapport fra prosjektet viser at fagmiljøene på rådgivningsfeltet på de enkelte høgskolene er små og har begrensede ressurser til å drive faglig oppdaterings- og utviklingsarbeid på tvers av institusjonene.52 Nettverksbygging mellom høgskolene ble derfor viktig. Rapporten pekte på behovet for videre satsing innen arbeidet med kjønnslikestilling og flerkulturelle perspektiver.

Kunnskapsdepartementet vil vurdere å støtte videreføring av høgskolenettverket slik at nettverket kan forankre og spre resultater fra arbeidet til relevante fagpersoner, utdanninger og miljøer i egen sektor. Erfaringer fra nettverket skal videreføres i skolen. I tillegg vurderes det å gi midler til å videreutvikle ressurser, læremidler og materiell til bruk i eksisterende og nye rådgiverutdanninger.

Nettbasert støtte ved utdanningsvalg

Undersøkelser viser at søk på internett er hovedkilde til informasjon forut for valg av utdanning.53 Unge behøver støtte for å gjøre informerte, reflekterte og mindre kjønnstradisjonelle utdanningsvalg. Da er det nødvendig å ha tilgang til pedagogisk tilrettelagte nettsider, forståelig faktainformasjon, samt digitale verktøy som formidler både bredden i muligheter og fremtidige konsekvenser av egne valg.

Kunnskapsdepartementet vil vurdere å etablere nettressurser på IKT-senterets portal, Utdanning.no, som kan bidra til refleksjon og motivasjon rundt utdannings- og yrkesvalg, og som gjør det enkelt for elever og lærere å sammenligne egenskaper ved utdanninger og yrker de vurderer og ikke vet så mye om fra før. Dette vil kunne bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for unges utdanningsvalg og åpne opp for at flere utradisjonelle valg kommer i betraktning.

Fagene Utdanningsvalg og Arbeidslivsfag

Faget Utdanningsvalg, som ble obligatorisk i ungdomsskolen fra 2008, skal bidra til at elevene vet mer om flere yrker før de velger videre utdanning. Arbeidslivsfag på ungdomstrinnet skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut interesser for yrkesfaglig opplæring. Fra 2011 ble det åpnet for at alle kommuner kan innføre arbeidslivsfaget som forsøksordning.54 Læreplanene i fagene er revidert, og de nye læreplanene skal gjelde fra skoleåret 2015/2016. Utdanningsvalg har kompetansemål som omfatter tematikken kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Veilederne til disse læreplanene er nå under revidering, og de vil begge ta opp temaet kjønnsutradisjonelle utdannings- og yrkesvalg.55

Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring

Gutter velger i større grad enn jenter yrkesfaglig videregående opplæring og får dermed også i større grad opplæring etter 2+2 modellen. Modellen innebærer to år i skole fulgt av to års opplæring i bedrift. Den tydelige forskjellen mellom jenter og gutters valg av yrkesfaglig utdanningsprogram kan forklares på mange måter. Det er sannsynlig at forhold som ligger utenfor skolen, som det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, er svært viktige årsaksfaktorer bak dette kjønnsdelte søkemønsteret. Likevel må det tas høyde for at det kan være egenskaper ved innretningen av yrkesfaglig opplæring som kan tenkes å bidra til, eller ikke kompensere for, tendensen til kjønnstypiske valg.56 Det kan være utfordrende å komme tidlig ut i bedrift hvis det yrket en velger er dominert av det motsatte kjønn, for eksempel å være jente i en elektrikerbedrift. Gjennomføringsstatistikken viser at det å velge utradisjonelt kan føre til at ungdommer slutter, gjør omvalg og får lavere kompetanseoppnåelse.57

Utdanningsdirektoratet skal gjennomgå og foreslå endringer i tilbudsstrukturen innen yrkesfaglige utdanningsprogram, i samarbeid med partene i arbeidslivet.58 Kunnskapsdepartementet har bedt om at direktoratet i dette arbeidet også redegjør for hvordan kjønnsperspektivet og det å legge til rette for kjønnsutradisjonelle valg, er inkludert i arbeidet med den nye strukturen. Målsettingen er å sikre at det er elevenes kompetanse og interesser som bestemmer deres valg av videregående opplæring, ikke elevens kjønn.

Ekspertutvalg for livslang karriereveiledning

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan den livslange karriereveiledningen i Norge kan styrkes, blant annet med utgangspunkt i at utdannings- og yrkesvalg fortsatt er preget av kjønn og kjønnsroller. Karriereveiledning er en tjeneste som skal styrke den enkeltes evne og muligheter til å ta bevisste og velinformerte utdannings-, yrkes- og karrierevalg. Veiledningen er et viktig virkemiddel for å stimulere til kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg. Det gis i dag tilbud om karriereveiledning i skoler, høgskoler og universiteter, fylkeskommunale karrieresentra, NAV og hos en rekke private aktører.

Formålet med ekspertutvalget er å utrede hvordan den livslange karriereveiledningen kan styrkes. Et viktig element vil være å legge til rette for at alle, uavhengig av alder og livssituasjon, kan ha tilgang til offentlige karriereveiledningstjenester. En av flere problemstillinger utvalget skal besvare, er i hvilken grad karriereveiledningstjenestene kan være et virkemiddel for å redusere betydningen av kjønn og kjønnsroller i utdannings- og yrkesvalg.59

Realfagene

Rekruttering til realfagene er av stor betydning for å møte fremtidens kompetansebehov. Både på videregående skole og i høyere utdanning velger flere gutter enn jenter realfag. Andelen jenter på realfag i Norge er lav sammenlignet med andre OECD-land. Kvinner utgjør kun 16 prosent av alle uteksaminerte studenter i realfag og teknologi. Gjennomsnittet i OECD er 21 prosent, mens Sverige har 24 prosent kvinnelige kandidater i slike fag.

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering arbeider for å øke rekrutteringen til realfaglige utdanninger og yrker. Senteret har utviklet konkrete verktøy som skolene kan bruke for å fremme kunnskap om realfag. Tiltakene som er utviklet skal bidra til å gi kunnskap om de muligheter som realfag gir, inspirere og motivere til å velge realfag. Kunnskapsdepartementet vil videreføre innsatsen for å få flere kvinner til å velge studier innen realfag og teknologi, gjennom dette senteret.

Jenter og teknologi er et samarbeid mellom NHO, Universitetet i Agder og flere andre, med mål om å øke jenteandelen i realfag på alle nivå. Gjennom samarbeidet arrangeres det blant annet årlige konferanser og opplevelsesdager for jenter på ungdoms- og videregående skoler. Rollemodeller og bedrifter inspirerer og viser hvilke muligheter som finnes innenfor realfag. Jenter og teknologi har bidratt til at antallet jenter som studerer teknologi- og ingeniørfag ved Universitetet i Agder har økt fra 128 til 395 i perioden 2005 til 2014. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil bidra til å rekruttere flere jenter til realfagene gjennom Jenter og teknologi.

2.3.7 Menn i skolen

Læringsmiljøet barna møter i skolen er kvinnedominert. På barne- og mellomtrinnet har andelen menn vært nedadgående og er nå 25 prosent.60 På ungdomstrinnet er andelen menn noe høyere med 38 prosent.

Flere menn i skolen kan gi barn og unge mannlige rollemodeller og virke positivt på videre rekruttering til læreryrket. Det kan også ha en positiv virkning på det daglige arbeidet med kjønnsroller og likestilling i skolen. Statistisk sentralbyrå har varslet mangel på lærere i årene fremover. Dette krever bevisst rekrutteringsarbeid, og det er nødvendig at også flere menn rekrutteres til skolen. Regjeringen ønsker å øke andelen menn som arbeider i skolen.

Lærerutdanningene

I dag er en av fire søkere til lærerutdanningen menn. Statistikk over registrerte lærerstudenter viser at det totalt sett har vært en svak økning i andelen mannlige lærerstudenter fra 25,1 prosent i 2008 til 26,4 prosent i 2012. I samme periode har det vært en svak økning i andelen registrerte lærerstudenter med innvandrerbakgrunn.61 I 2008 hadde 5,9 prosent av lærerstudentene innvandrerbakgrunn. I 2012 hadde andelen økt til 6,3 prosent.

Tall62 fra FSAT (tidligere Samordna Opptak) viser at menn som ønsker å bli lærere i grunnskolen i større grad søker seg til grunnskolelærer for 5.-10. trinn (GLU 5–10), enn til grunnskolelærer for 1.-7. trinn (GLU 1–7). Kvinneandelen blant studentene på GLU 5–10 er rundt 61 prosent. Andelen kvinner blant studentene på GLU 1–7 er rundt 83 prosent.63

Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) er et obligatorisk undervisningsopplegg for personer uten lærerutdanning som vil undervise i grunnskolen og i videregående opplæring. Andelen menn som velger å ta PPU, ligger rundt 40 prosent.64 I 2004 ble det uteksaminert 1 865 kandidater med PPU. Av disse var 40 prosent menn. I 2014 ble det uteksaminert 2 117 kandidater. Andelen menn hadde gått ned til 38 prosent.

Innsats for rekruttering av flere menn til skolen

Hovedansvaret for å rekruttere lærere ligger hos skoleeiere og skoleledere. Skoleeiere og skoleledere må arbeide bevisst for å vise frem hvor attraktivt læreryrket er, også for menn.

Likeledes er den enkelte universitets- og høgskoleinstitusjon ansvarlig for eget studentrekrutteringsarbeid. Institusjonene er regionale aktører og må tilby en studieportefølje som det regionale arbeidslivet trenger. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er et eksempel på en institusjon med et særskilt fokus på å rekruttere menn og personer med innvandrerbakgrunn til lærerutdanningene og spesielt grunnskolelærere for 1.–7. trinn. HiOA har blant annet målrettet kontakt med organisasjoner, skoler, messer og lignende for å rekruttere menn og personer med innvandrerbakgrunn. Høgskolen benytter seg også av tilpasset informasjonsmateriale, en stipendordning og ulike former for fadder- og mentorordninger.

Like viktig som rekrutteringsarbeidet er det arbeidet som lærerutdanningsinstitusjonene legger ned for å hindre frafall blant menn som er tatt opp til lærerstudier. Dette kan gjøres ved å se til arbeidet som har blitt gjort for å øke andelen menn til barnehagene og barnehagelærerutdanning,65 spesielt med tanke på å tiltrekke flere menn til grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn.

Kunnskapsdepartementet vil i styringsdialogen oppfordre universiteter og høgskoler til å se spesielt på kjønnsbalansen i sitt arbeid med oppfølging av studentene.

Gjennom den nye strategien, Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen, legger regjeringen grunnlaget for at flere velger å bli lærere, og at flere velger å forbli lærere. Ved å legge vekt på faglig tyngde, høyere inntakskrav til lærerutdanningene, kompetanseutvikling og nye karriereveier for lærere, vil lærerløftet bidra til å øke læreryrkets status og gjøre yrket mer attraktivt. Målet er også at flere menn søker seg til lærerutdanningene og satser på en karriere i skolen. Innsats for å legge til rette for at flere velger utradisjonelle utdanninger og karrierer, blant annet gjennom satsing på mer kunnskap om utdannings- og karrieremuligheter, vil også kunne virke positivt på rekruttering av menn til lærerutdanningene.

Kunnskapsdepartementet har hatt en nasjonal rekrutteringskampanje rettet mot lærerutdanning, GNIST.66 Hensikten har vært å øke rekrutteringen til lærerutdanningene, styrke læreryrkets status, og å tiltrekke flere mannlige søkere. GNISTs kampanje Har du det i deg? henvendte seg særskilt til menn og personer med innvandrerbakgrunn. Det er imidlertid vanskelig å spore de direkte resultatene av slike initiativer.

Organisasjonene og utdanningsmyndighetene viderefører GNIST-samarbeidet nasjonalt og regionalt som en viktig arena for dialog, utvikling og implementering av satsinger i skolen. Kunnskapsdepartementet oppfordrer GNIST til fortsatt samarbeid i fylkene. Departementet stimulerer til fortsatt dialog og kontakt mellom det nasjonale og regionale nivået blant annet gjennom årlig konferanse for Regional GNIST. Departementet gir videre støtte til regional GNIST gjennom stimuleringsmidler, under forutsetning av at samarbeidet i fylket fortsetter. Endringene trådte i kraft fra august 2014. Etter ett år vil erfaringene med den nye organiseringen av GNIST bli vurdert.

2.3.8 Kjønnsbalanse i akademia

Menn er fortsatt i flertall blant faglig ansatte i akademia. Bedre kjønnsbalanse og større mangfold blant ansatte på universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter er nødvendig for at institusjonene i større grad skal reflektere det mangfoldet som finnes i befolkningen.

Regjeringen har som mål at andelen kvinner i akademiske toppstillinger skal øke. Universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter må lykkes med å rekruttere talenter, både kvinner og menn, med og uten innvandrerbakgrunn, og gi alle grupper like gode muligheter til faglig utvikling. Faglig ansatte, uavhengig av kjønn og bakgrunn, må ha like muligheter til å utvikle sitt talent. Stillinger på ulike fagområder skal være attraktive for både kvinner og menn. Institusjonene innenfor høyere utdanning og forskning må arbeide for at faktorer som hindrer at kvinner eller andre grupper lykkes, tas tak i. Samfunnet trenger bredde i kompetanse og faglige perspektiver. Dette kan bidra til kreativitet og bedre kvalitet i så vel studentenes utdanningstilbud som i forskningen.

Det har vært arbeidet systematisk med likestilling i akademia i mange år. Andelen kvinner i toppstillinger er definert som en indikator i styringssystemet for universitets- og høgskolesektoren. Lærestedene er pålagt å ha handlingsplaner for likestilling mellom kjønnene. Program for kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse, BALANSE, er etablert i Norges forskningsråd. Gjennom styringssystemet følger Kunnskapsdepartementet utviklingen, og konfronterer institusjonene og Forskningsrådet med eventuelt manglende resultater i etatsstyringsmøtene.

Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning (Kif) ble opprettet i 2004. Komiteen har, med skiftende navn og mandater (i dag Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning), drevet påvirkningsarbeid overfor institusjonene, informasjonsarbeid gjennom www.kifinfo.no og KILDEN, samt rådgivnings- og pådriverarbeid overfor departementene. Komiteen har vært viktig for den positive utviklingen i likestilling i akademia de senere årene.

Kjønnsbalanse blant faglig ansatte på universiteter og høgskoler

Tall fra EU viser at kvinneandelen i professorstillinger i Norge i 2010 (21,4 prosent) lå litt over snittet i EU (19,8 prosent).67 Norge blir slått av Romania, som har høyest kvinneandel, og deretter Latvia, Tyrkia, Kroatia, Sveits, Bulgaria, Island, Finland og Portugal. EU har også utviklet en indeks for å vurdere den såkalte «glasstak-effekten». «Glasstaket» er her et begrep for å beskrive den relative sannsynligheten for at en kvinne skal få en toppstilling, sammenlignet med en mann. Også her gjør Norge det bedre enn EU-snittet, men er langt fra best. Når det gjelder statistikken over rektorer i høyere utdanning, ligger derimot kvinneandelen i Norge på topp med 32 prosent. Flere land som har høy kvinneandel blant de ansatte, er på bunnen av denne statistikken. EU har kjønnslikestilling (gender equality) som ett av syv prioriterte områder i utviklingen av det europeiske forskningsområdet, European Research Area. Norge deltar aktivt i dette arbeidet.

Andelen kvinner og menn i universitets- og høgskolesektoren varierer mellom ulike stillingstyper. I 2013 var over halvparten av de ansatte i stipendiatstilling, i høgskolelektorstilling og i førstelektorstilling kvinner. Kvinneandelen i førsteamanuensisstillinger er 43 prosent, men blant professorer er andelen kvinner lavere. Kun 26 prosent av professorene er kvinner, se figur 2.5.

Kilde: NSD

Figur 2.6 viser at det også er store forskjeller mellom fagområdene. Kvinneandelen blant professorene var over 30 prosent i medisin og helsefag og humanistiske fag i 2013, men omtrent 10 prosent i teknologiske fag.

Kilde: NIFU FoU-statistikkbanken

Som helhet går utviklingen i retning av større kjønnsbalanse i universitets- og høgskolesektoren. Kvinneandelen i professorstillinger har i snitt økt med omtrent ett prosentpoeng per år siden 2004. Kvinneandelen blant de nytilsatte professorene har steget betydelig siden 2008 og har variert mellom 30 og 36 prosent. Hvis andelen fortsetter å øke i samme tempo, vil rundt 40 prosent av professorene være kvinner i 2028. For førsteamanuensisstillingene, som er det viktigste rekrutteringsgrunnlaget for professorstillingene, ble denne andelen passert i 2012.

Kjønnsbalanse i forskningsinstituttene

Forskningsinstituttene er en uensartet gruppe og varierer med hensyn til faglig innretning, arbeidsoppgaver, brukere, organisasjonsform, finansiering og historisk bakgrunn. Av forskerne og annet faglig personale i instituttsektoren var 41 prosent kvinner i 2012. I 2013 var kvinneandelen av forskerårsverkene 48 prosent ved de samfunnsvitenskapelige instituttene, 46 prosent ved primærnæringsinstituttene, 40 prosent ved miljøinstituttene og 26 prosent ved de teknisk-industrielle instituttene.68 Det ble avlagt 97 doktorgrader ved disse instituttene dette året (hvor minst 50 prosent av arbeidet ble utført ved eller finansiert av instituttet), 56 av kvinner og 41 av menn.

Innsats for kjønnsbalanse i akademia

Universiteter og høgskoler har stor autonomi. Forskningsinstituttenes autonomi er enda større. Kunnskapsdepartementet har lagt rammer som det er opp til institusjonene å utnytte for å fremme kvalitet og mangfold i virksomheten deres. For å nå målet om likestilling og mangfold, ligger nøkkelen hos ledere som arbeider aktivt på alle nivå ved institusjonene. En forutsetning for dette er at opplæringsprogrammer for ledere også omfatter problemstillinger knyttet til likestilling og mangfold.

Kjønn har hatt hovedprioritet i arbeidet mot diskriminering ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. I forbindelse med nyoppnevning av KiF våren 2014, ble komiteens mandat utvidet og navnet endret for også å omfatte mangfold. I denne perioden skal komiteen, i tillegg til kjønnslikestilling, legge vekt på arbeid med etnisitet og utfordringer som reises av forholdet mellom etnisitet og kjønn. Den foreløpige kartleggingen komiteen har gjort om etnisk mangfold i høyere utdanning og forskning i Norge har avdekket store kunnskapshull på dette området. Dette gjelder både innenfor forskning, men også statistikk, hvor en finner liten informasjon. Kunnskapsdepartementet vurderer hvordan bedre kunnskap eventuelt kan fremskaffes.

For kjønnsbalanse i høyere utdanning er det en rekke tiltak på plass, og utviklingen går i riktig retning. På dette området er det ikke først og fremst behov for nye virkemidler, men for å utnytte de virkemidlene som allerede finnes. Her er en ennå ikke i mål, men tiltakene som allerede er satt i gang må gis tid til å virke. Kunnskapsdepartementet vil følge nøye med og vurdere nye tiltak dersom den positive utviklingen ikke fortsetter.

2.4 Fritid

Gutter og jenter lever sine liv i familien, i skolen, sammen med venner og i fritidsaktiviteter. Alle disse arenaene er med å påvirke hvordan de unge tenker om seg selv og sine muligheter. Med over 90 000 frivillige organisasjoner er Norge i verdenstoppen når det gjelder organisasjonsliv og frivillig arbeid. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene, ulike kultur- og idrettsorganisasjoner og fritidsklubber er viktige. De representerer sosiale møteplasser for barn og unge og bidrar til å skape trygge og inkluderende oppvekstmiljøer over hele landet. Barn og unge som deltar i organiserte fritidsaktiviteter tilegner seg kompetanse og mestringsevne som kan virke positivt i deres utdanning og senere i arbeidslivet. Regjeringen støtter opp under aktivitetene til barn og unge som organiseres gjennom lag, organisasjoner og andre aktører i det sivile samfunn.

2.4.1 Barn og unge – ulik deltakelse i fritidsaktiviteter

Undersøkelser fra de siste tiårene viser at barn og unge i noe mindre grad enn tidligere er aktive i frivillige organisasjoner og aktiviteter. Speider, korps, kor og religiøse foreninger har størst nedgang.69

Ungdoms fritid er i endring, og hjemmet er blitt et stadig viktigere oppholdssted for de unge. På alle skoletrinn er det litt færre gutter enn jenter som er mye hjemme, og det er ikke store variasjoner mellom klassetrinnene. Det klart vanligste stedet å treffe andre unge på fritiden er enten hjemme hos seg selv eller hjemme hos vennene. Ungdom bruker i dag mye tid foran nettbrett, datamaskin og TV-skjerm, og særlig for gutter i ungdomsskolen er dataspilling en sentral fritidssyssel. Mobiltelefoner, internett, ulike typer nettbaserte spill og sosiale medier gjør dessuten at det er mulig å være hjemme og samtidig ha kontakt med sine venner. For ungdom har kommunikasjonsteknologien gjort behovet for å møtes på senteret eller ute, mindre.70

Likevel er 60 prosent av de unge i dag med i en organisasjon, en klubb eller et lag. Ytterligere 23 prosent har vært med tidligere. Det er betydelig flere jenter enn gutter som deltar i korps, kor, teater og dans. Ungdom i lavinntektsfamilier og ungdom med innvandrerbakgrunn deltar i mindre grad i denne typen aktiviteter.71

Idrettslagene har beholdt sin oppslutning blant barn og unge, særlig blant de yngste ungdommene. Det er i dag ingen store forskjeller mellom gutter og jenter når det gjelder innmelding i idrettslag. Idrettsoppslutningen er noe høyere blant gutter i de fleste alderskull, men forskjellen blir stadig mindre. Fra 12–13 årsalderen er det et jevnt fall i deltakelse i organisert idrett. Idrettslagene er likevel den dominerende arena for trening og fysisk aktivitet på fritiden, også for aldersgruppen 13–19 år.

Gutter med innvandrerbakgrunn er noe sjeldnere med i idrettslag enn hva andre gutter er. Jenter med innvandrerbakgrunn deltar imidlertid i mye mindre grad enn andre jenter.72 Forskjellene mellom gutter og jenter med innvandrerbakgrunn er mye større enn forskjellene mellom gutter og jenter i den øvrige befolkningen. Når det gjelder fysisk aktivitet generelt og trening utenfor idrettslag, som på treningssenter, er forskjellene mellom barn og unge med og uten innvandrerbakgrunn langt mindre.

Det kan være ulike årsaker til at barn og unge med innvandrerbakgrunn deltar i organiserte fritidsaktiviteter i mindre grad enn andre. Barn og unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant de som lever i familier med lav inntekt.73 Samtidig kan manglende kunnskap om det norske organisasjons- og idrettslivet og holdninger til jenters deltakelse i fritidsaktiviteter hos foreldrene og i familien, gjøre terskelen høyere for deltakelse. Idretten selv og frivillige organisasjoner må også arbeide aktivt for å være attraktive og inkluderende for alle.

Omfanget av frivillig arbeid blant ungdom har gått svakt tilbake på 2000-tallet.74 Det har skjedd en økning i aktiviteten blant de yngste ungdommene, mellom 16 og 18 år, både hvor mange som gjør en innsats og antallet timer de legger ned. Blant eldre ungdom er aktiviteten redusert.

Forskning viser at kjønnsforskjellene har blitt mindre når det gjelder frivillig innsats, mens forskjellene mellom de med høyere og lavere utdanning og mellom høy- og lavinntektsgruppene er økende.75 Av foreldre med barn under 16 år som deltar i organiserte fritidsaktiviteter, har 76 prosent deltatt med frivillig foreldreinnsats det siste året. Det er ingen forskjell på kvinner og menn. Dette betyr at en med tiltak for barn og unge ofte når hele familier. Slik kan fritidsaktiviteter være en viktig arena for integrering for familier med innvandrerbakgrunn.

2.4.2 Innsats for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter

Gjennom spillemidlene og over statsbudsjettet fordeles betydelige midler hvert år til tiltak for barn og unge på lokalt nivå. Formålet er å stimulere barn og unge til deltakelse i frivillige medlemsbaserte organisasjoner lokalt. Regjeringen mener det er viktig at denne aktiviteten når så bredt ut som mulig, og at det i organisasjonene legges vekt på å nå grupper av barn og unge som har lav deltakelse, enten dette dreier seg om jenter, barn og unge med innvandrerbakgrunn eller barn og unge i lavinntektsfamilier.

Når få jenter med innvandrerbakgrunn deltar i organiserte fritidsaktiviteter, betyr det at mange går glipp av en viktig arena for sosialisering, vennskap og mestring. Jenter med innvandrerbakgrunn skal ha de samme mulighetene som andre til å oppleve det fellesskapet og gleden fritidsaktiviteter kan gi. Regjeringen vil legge til rette for at flere jenter med innvandrerbakgrunn skal delta i fritidsaktiviteter, som idrett.

Strategi mot barnefattigdom

Regjeringen la i mai 2015 frem en strategi mot barnefattigdom for perioden 2015–2017. Strategien vil gi barn og unge som vokser opp i familier med lav inntekt bedre muligheter til å delta i vanlige sosiale aktiviteter på lik linje med andre. En rekke av tiltakene er rettet mot økt deltakelse og inkludering i fritid, kultur og idrett. Ved hjelp av innsats fra stat og kommune, bidrag fra idretten og frivillig sektor for øvrig, skal alle barn få mulighet til å delta i minst én fritidsaktivitet.

Tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag

Målet med tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag er å inkludere nye grupper i idrettslagenes ordinære aktivitetstilbud, og å motvirke at kulturell bakgrunn eller familieøkonomi hindrer barn i å delta i organisert idrettsaktivitet.

Tilskuddet skal benyttes til tiltak rettet mot barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, med særlig vekt på jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne. Det er et krav at tiltakene skal innebære fysisk aktivitet for deltakerne.

Ordningen startet i 1993 og har over tid vokst i geografisk omfang fra opprinnelig å omfatte de tre største byene, til i dag å omfatte 11 av landets største byer og enkelte kommuner rundt Oslo. Ordningen administreres av Norges Idrettsforbund på vegne av Kulturdepartementet. For 2015 er tilskuddet til fordeling 11,5 millioner kroner fra spillemidlene til idrettsformål.

Ordningen ble økt med én million kroner i 2015, og regjeringen vurderer ytterligere styrking. Dette åpner for at fire nye byer kan innlemmes i ordningen.

Strategiutvalg for idrett

Regjeringen har nedsatt et strategiutvalg for idrett. Utvalgets mandat er å identifisere utfordringer og utarbeide forslag til strategier som kan bidra til å løse utfordringer på idrettsområdet. Utvalget skal blant annet kartlegge, vurdere og beskrive strategier som kan bidra til inkludering av grupper som tradisjonelt har lav deltakelse i idretten. Deltakelse fra barn og unge fra lavinntektsfamilier og jenter med innvandrerbakgrunns deltakelse i organisert idrett, er tema som det vil være naturlig at dette utvalget ser på.

Kunnskap

Flere departementer har gått sammen om å finansiere forskningsprogrammet Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013 til 2017. Programmet gjennomføres i et samarbeid mellom forskningsinstitusjonene Institutt for samfunnsforskning og Rokkansenteret i Bergen. Som en del av programmet er forskningsprosjektet Minoritetsjenters idrettsdeltakelse satt i gang. Det vil bidra til å aktualisere kunnskapen på feltet. Forskningsprosjektet Ungdoms deltakelse i politikk- og samfunnsliv: kontinuitet eller endring? er et annet prosjekt innenfor programmet. Det har som mål å gi et bredt bilde av ungdoms deltakelse innenfor både sivilsamfunn og politikk.