Meld. St. 7 (2016–2017)

Regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold

Til innholdsfortegnelse

3 Faktorer som påvirker pensjonistenes realinntektsutvikling og kjøpekraft

3.1 Innledning

Gjennom reguleringen av pensjonene bestemmes den nominelle inntektsutviklingen til pensjonistene. Realveksten fremkommer ved å ta hensyn til prisutviklingen. Både den nominelle og den reelle inntektsutviklingen påvirkes også av endringer i pensjonsreglene. Når det også tas hensyn til skatt fremkommer utviklingen i pensjonistenes kjøpekraft.

I dette kapittelet redegjøres det for realvekst i alderspensjon der det bare tas hensyn til konsekvensene for realveksten av reguleringen etter de ordinære reglene, jf. punkt 3.2. I punkt 3.3 gjøres det rede for endringer i pensjonsreglene i 2016. I punkt 3.4 gjøres det rede for endringer i skattereglene for pensjonistene. I punkt 3.5 redegjøres det for den samlede virkningen for pensjonistenes kjøpekraft.

3.2 Realvekst i alderspensjon

De siste årene har den årlige prisveksten vært rundt 2,0 pst. I 2016 forventes en prisstigning på 3,4 pst., ifølge anslag i Nasjonalbudsjettet 2017. Den høye prisveksten så langt i år, er særlig drevet av utviklingen i prisene på elektrisitet og importerte varer. Etter hvert som veksten i elektrisitetsprisene avtar og effekten av svakere krone på prisveksten tømmes ut, ventes veksten i konsumprisene å gå ned igjen. I 2017 og 2018 er det anslått en prisstigning på om lag 2,0 pst., se tabell 3.1.

Tabell 3.1 Utvikling i alderspensjonistenes inntekt 2011–2018. Prosent

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Gjennomsnitt 2011–2018

Nominell lønnsvekst1

4,2

4,0

3,9

3,1

2,8

2,4

2,7

3,0

3,3

Prisvekst1

1,2

0,8

2,1

2,0

2,1

3,4

2,0

1,9

1,9

Reallønnsvekst

3,0

3,2

1,8

1,1

0,7

-1,0

0,7

1,1

1,3

Realvekst i alderspensjon2

1,8

2,4

0,9

0,9

-0,4

-1,6

-0,1

0,4

0,5

1 Historiske tall 2011–2015. Anslag fra Nasjonalbudsjettet 2017 for 2016–2018

2 Realvekst i alderspensjon gjelder alderspensjon utover minstenivået og er justert for avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i foregående år

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Etter mange år med høy reallønnsvekst avtok veksten i 2014 og 2015. I lønnsoppgjørene så langt har partene kommet til enighet om en ramme for årslønnsveksten som vil gi reallønnsnedgang i år. Den svakere utviklingen i norsk økonomi har bidratt til nedgangen i lønnsveksten de siste par årene. I takt med høyere aktivitet i norsk økonomi og økt etterspørsel etter arbeidskraft, er lønnsveksten ventet å ta seg opp igjen. I 2017 ventes lønningene igjen å stige raskere enn konsumprisene. Perioden 2011–2018 viser en betydelig variasjon fra 3,2 pst. reallønnsvekst i 2012 til et anslag på -1,0 pst. i 2016. Den gjennomsnittlige årlige reallønnsveksten sett under ett anslås å bli 1,3 pst. fra 2011 til 2018.

Den gjennomsnittlige veksten i realinntekten for pensjonister er i perioden 2011–2018 anslått til 0,5 pst. Gitt anslagene for 2016–2018, vil realveksten i pensjonene være positiv i fem av de åtte årene fra 2011 til 2018, mens den vil være negativ i 2015 og 2016 og om lag uendret i 2017. I 2016 vil også lønnstakere ha nedgang i reallønnen.

3.3 Endring av grunnpensjon og minstepensjon fra 2016

Stortinget vedtok i 2015 endringer i pensjonsreglene som bidrar til å øke pensjonene i 2016 og 2017. Grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister ble økt fra 85 til 90 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. september 2016. Den enkelte pensjonist får som følge av dette en økning i pensjonen på om lag 4 000 kroner per år. Økningen vil komme om lag 650 000 pensjonister til gode, hvorav 500 000 alderspensjonister, 140 000 uføretrygdede og 15 000 andre pensjonister, hovedsakelig mottakere av statlig og kommunal avtalefestet pensjon. Stortinget vedtok også å øke minstepensjonen for enslige alderspensjonister med 4 000 kroner fra samme tidspunkt. Endringene i pensjonsreglene får full effekt fra 2017. Boks 3.1 viser effekten i 2016 av økningen i grunnpensjon og minstepensjon fra 1. september 2016. Det er lagt til grunn gjennomsnittlig tilleggspensjon i 2016 og uttak ved 67 år før levealdersjustering.

Boks 3.1 Økning av grunnpensjon og minste pensjonsnivå

Økt grunnpensjon fra 1. september 2016

Etter reguleringen 1. mai utgjør grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister 6 508 kroner per måned, jf. boks 2.3. Økningen i grunnpensjonen fra 1. september beregnes ved at grunnpensjon i august måned multipliseres med 90 pst. av G og divideres med 85 pst. av G, jf. forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 om alderspensjon i folketrygden kapittel 11 og Prop. 11 L (2015-2016) punkt 2.3.2.

Grunnpensjon

6 508 kroner x 6 943/6 557

6 891 kroner

Tilleggspensjon

12 241 kroner

Sum

19 132 kroner

Økt minste pensjonsnivå fra 1. september 2016

Etter reguleringen 1. mai utgjør minste pensjonsnivå etter høy sats 179 748, jf. boks 2.4. Fra 1. september ble det innført en ny særskilt sats for enslige alderspensjonister på 183 748 kroner, jf. forskrift 27. mai 2016 nr. 530 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon fra 1. mai 2016 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til dagpenger §§ 2 og 3 andre ledd.

Grunnpensjon

7 657 kroner

Tilleggspensjon

5 101 kroner

Pensjonstillegg

2 554 kroner

Sum

15 312 kroner

3.4 Endring av skatt i 2016

For 2016 ble det vedtatt betydelige lettelser i personbeskatningen, noe som også kommer alderspensjonister til gode. Lavere skattesats på alminnelig inntekt kombinert med innføring av trinnskatt reduserer marginalskatten på pensjon med 0,3 prosentpoeng for de fleste personlige skattytere, herunder også for alderspensjonister. I tillegg ble innslagspunktet for formuesskatt økt fra 1,2 til 1,4 mill. kroner, noe som også kommer en stor del av pensjonistene til gode.

Øvre grense for minstefradrag i pensjonsinntekt økte med 1,9 pst. fra 72 200 kroner i 2015 til 73 600 kroner i 2016. Maksimalt beløp for det særskilte skattefradraget for pensjonister ble redusert med 3 pst. fra 30 800 til 29 880 kroner i 2016, mens innslagspunktet for nedtrapping av skattefradraget med 15,3 pst. økte fra 180 800 til 184 800 kroner, og innslagspunktet for nedtrapping av skattefradraget med 6,0 pst. økte fra 273 650 til 278 950 kroner.

Samlet skattelette i 2016 for mottakere av alderspensjon anslås til om lag 540 mill. kroner, noe som i gjennomsnitt tilsvarer 600 kroner per pensjonist. Dette kommer i tillegg til vel 2 mrd. kroner i samlede skattelettelser til alderspensjonistene for årene 2014 og 2015.

3.5 Vekst i utbetalt pensjon for ulike husholdningstyper

Tabell 3.2 viser beregnet vekst i utbetalt pensjon og realvekst før og etter skatt for enslige og ektepar med minsteytelse og for enkelte utvalgte husholdningstyper for 2015, 2016 og 2017.

Nominell økning i minste pensjonsnivå for 2016 er 2,8 pst. for enslige og 2,9 pst. for ektepar der begge har minsteytelse. Noe av økningen siden 2015 skyldes økt minstepensjonen for enslige alderspensjonister og økt grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister med virkning fra 1. september 2016. Beregnet realvekst etter skatt i 2016 er -0,6 pst. for enslige og -0,5 pst. for ektepar.

Tabell 3.2 inneholder også beregninger for enslige alderspensjonister med en pensjon i 2015 på henholdsvis 250 000 kroner og 550 000 kroner og for pensjonistektepar med en samlet inntekt på henholdsvis 550 000 kroner og 750 000 kroner. Det er forutsatt at de kun har alderspensjon som inntekt (inkl. tjenestepensjon) og ikke betaler skatt på formue. Beregnet realvekst etter skatt i 2016 er -1,3 pst. for enslige med en inntekt på 250 000 kroner, og -0,9 pst. for enslige med en inntekt på 550 000 kroner og ektepar med en samlet inntekt på 550 000 og 750 000 kroner.

For å vise helårseffekten av endringen av grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister og minstepensjon for enslige pensjonister med opptjening etter gammel folketrygd med virkning fra 1. september 2016, jf. punkt 3.3, inneholder tabellen beregnet årlig vekst for 2017. Beregningene for 2017 er basert på anslagene for lønnsvekst og prisvekst som ligger til grunn for statsbudsjettet 2017. Gitt disse anslagene, vil realveksten etter skatt i 2017 bli 0,1 pst. for enslige med en inntekt på 250 000 kroner, 0,4 pst. for enslige med en inntekt på 550 000 kroner, 0,9 pst. for ektepar med en samlet inntekt på 550 000 og 0,8 pst. for ektepar med en samlet inntekt på 750 000 kroner.

Den høye nominelle veksten i minsteytelsen for uføre i 2015 er en følge av uførereformen, hvor innføring av lønnsbeskatning av ny uføretrygd ble kompensert med en økning i brutto uføreytelse, noe som resulterte i en høy realvekst før skatt. Realvekst etter skatt for uføre med minsteytelse var 1,8 pst. for enslige og 2,8 pst. for ektepar i 2015. Den relativt høye realveksten etter skatt kan forklares med at det ble tatt utgangspunkt i skattereglene for 2011 ved økningen i satsene for minste uføreytelse ved overgangen til ny skattepliktig uføretrygd. Etter 2011 har imidlertid skattenivået på inntekter på nivå med minsteytelsene for uføre blitt redusert, spesielt gjennom økninger i minstefradraget for lønn og trygd. Beregnet realvekst etter skatt i 2016 for uføre med minsteytelse falt til -0,1 pst. for enslige og -0,2 pst. for ektefeller. Realveksten for uføre var høyere etter skatt enn før skatt i 2016.

Tabell 3.2 Beregnet årlig vekst i pensjon og trygd for utvalgte husholdningstyper. Prosent

2015

2016

20171

Pensjon/trygd

Nominell vekst

Realvekst før skatt

Realvekst etter skatt

Nominell vekst

Realvekst før skatt

Realvekst etter skatt

Nominell vekst

Realvekst før skatt

Realvekst etter skatt

Enslig, alderspensjon, minsteytelse2

2,0

-0,1

-0,1

2,8

-0,6

-0,6

3,6

1,6

1,6

Ektepar, alderspensjon, begge minsteytelse

2,0

-0,1

-0,1

2,9

-0,5

-0,5

4,0

1,9

1,9

Enslig, 250 000 kr

1,7

-0,4

0,6

1,7

-1,6

-1,3

1,9

-0,1

0,1

Enslig, 550 000 kr

1,7

-0,4

-0,1

1,7

-1,6

-0,9

1,9

-0,1

0,4

Ektepar, 350 000 + 200 000 kr

1,7

-0,4

0,2

2,3

-1,1

-0,9

3,0

0,9

0,9

Ektepar, 500 000 + 250 000 kr

1,7

-0,4

0,1

2,1

-1,2

-0,9

2,7

0,7

0,8

Enslig ufør, minsteytelse

27,1

24,5

1,8

2,5

-0,9

-0,1

2,7

0,7

1,1

Ektepar ufør, begge minsteytelse

26,3

23,7

2,8

2,5

-0,9

-0,2

2,7

0,7

1,2

1 Beregningene er basert på vekstfaktorene som ligger til grunn for statsbudsjettet 2017, jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, og regjeringens forslag til skatteregler, jf. Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017

2 Fra 1.9.2016 er ny særskilt sats for enslige lagt til grunn for beregningene

Kilde: Finansdepartementet