Meld. St. 8 (2016–2017)

Pelsdyrnæringen

Til innholdsfortegnelse

2 Innledning

2.1 Hvorfor en stortingsmelding om pelsdyrhold?

Pelsdyrnæringen er en økonomisk lønnsom og internasjonalt konkurransedyktig eksportnæring, men har i lang tid vært omstridt.

Pelsdyrnæringen ble omtalt i Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords i punkt 3.6.2, og avsnittet munnet ut i at «[p]elsdyrnæringen er omstridt i Norge», og at «[r]egjeringen vil foreta en egen gjennomgang av pelsdyrnæringen og vil komme tilbake til Stortinget om saken.»

Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte ved kongelig resolusjon 4. oktober 2013 et offentlig utvalg for å gjennomgå pelsdyrnæringen. Utvalget avga sin rapport 15. desember 2014 i NOU 2014: 15 Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?

Stortinget vedtok 11. desember 2014 å anmode regjeringen om «å vurdere forbud mot norsk pelsdyroppdrett i arbeidet med oppfølging av pelsdyrutvalget.»

Denne stortingsmeldingen gjennomgår pelsdyrnæringen, blant annet på grunnlag av pelsdyrutvalgets utredning og høringsinnspill til denne. Meldingen følger også opp Stortingets anmodningsvedtak.

2.2 Utvalget for gjennomgang av pelsdyrnæringen i Norge (pelsdyrutvalget)

I samsvar med mandatet tok utvalget blant annet opp økonomiske forhold, regelverk, næringens innvirkning på naturmangfold og miljø, motstanden mot pelsdyrhold, etiske spørsmål og dyrevelferd. Videre drøftet utvalget to hovedalternativer for pelsdyrnæringens fremtid i Norge, bærekraftig utvikling eller styrt avvikling.

Et flertall på fem medlemmer gikk inn for bærekraftig utvikling av næringen. Dette flertallet mente at dagens velferdsutfordringer er overkommelige og at velferden for pelsdyr vil være ivaretatt dersom regelverket etterleves, og de foreslåtte tiltakene særlig knyttet til dyrevelferd blir fulgt opp innen rimelig tid. Videre forutsettes det at Mattilsynet må kunne reagere raskt og hensiktsmessig ved avdekking av alvorlige brudd på regelverket. Et mindretall på tre medlemmer gikk inn for styrt avvikling. Mindretallet viste i sin begrunnelse til de dyrevelferdsmessige utfordringene i norsk pelsdyrhold beskrevet i utredningen, herunder særlig dagens driftsformer. Mindretallet anså det som lite sannsynlig at behovet for nye driftsformer ville bli løst gjennom forskning i overskuelig fremtid. De vurderte også at nytten av pelsproduktene heller ikke er av en slik art at den kan rettferdiggjøre en produksjon hvor det stilles spørsmål ved dyrevelferden. Ett medlem ga ingen anbefaling om alternativene for pelsdyrnæringen.

Formålet med utredningen skulle være å bidra til forutsigbarhet om fremtidige rammevilkår for pelsdyrnæringen. I denne sammenheng understreket utvalget for det første at forutsigbarheten begrenses av at næringen konkurrerer i et internasjonalt marked der prisene svinger fra år til år. For det andre ble det vist til at selv med et regelverk med krav til dyrevelferd på samme nivå som for annet husdyrhold og med en streng etterlevelse av regelverket, er det lite sannsynlig at motstanden mot pelsdyrhold vil forsvinne.

Landbruks- og matdepartementet sendte pelsdyrutvalgets rapport på en bred høring våren 2015 og mottok i overkant av 100 høringssvar fra organisasjoner, fagmiljøer, offentlige instanser, politiske partiers lokallag og enkeltpersoner. I tillegg har Norges Pelsdyralslag (NPA) formidlet et ordføreropprop til støtte for pelsdyrnæringen. Dette ble støttet av 107 ordførere.

Oppsummert ønsker næringsrelaterte organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn en videreføring av næringen, mens dyrevernorganisasjoner og naturvernorganisasjoner ønsker styrt avvikling eller er kritiske til næringen. Flere fagmiljøer, slik som Veterinærinstituttet, Den norske veterinærforening og Rådet for dyreetikk, ønsker avvikling av næringen, mens 76 veterinærer har avgitt en samlet uttalelse til støtte for videreføring av næringen.

Mange av de som ønsker en bærekraftig utvikling fremhever næringens betydning for sysselsetting og bosetting, verdiskaping, skatteinntekter og opprettholdelse av små bruk i distriktene. Flere påpeker også at næringen utnytter slakteavfall til fôr.

En grunnleggende kritikk mot pelsdyrholdet, som er tatt opp av mange høringsinstanser, er at driftsformen med små og stimulifattige nettingbur ikke kan tilfredsstille pelsdyras artstypiske behov, og at den er uforenlig med god dyrevelferd selv om driften skjer i tråd med gjeldende regelverk. Høringsuttalelsene omtaler også en rekke konkrete dyrevelferdsutfordringer og regelverksbrudd. I høringen fremkommer også at de rundt 100 privatpraktiserende veterinærene tilsluttet helsetjenesten for pelsdyr mener at dyrevelferden er god eller meget god i norsk pelsdyrhold.

Flere høringsinstanser som ønsker avvikling peker på at det er stor folkelig motstand mot næringen. Noen mener formålet med produksjonen taler mot næringen fordi pels er et unødvendig luksusprodukt.

Noen høringsinstanser tar opp miljøutfordringer knyttet til næringen og mulige negative konsekvenser for naturmangfoldet.

Høringsuttalelsene omtales nærmere under relevante kapitler i meldingen.

Til forsiden