Meld. St. 8 (2016–2017)

Pelsdyrnæringen

Til innholdsfortegnelse

6 Dyrevelferd

6.1 Oppfølging av dyrevelferdsmeldingen

I St.meld. nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og dyrevelferd (dyrevelferdsmeldingen) ble det pekt på flere kjennetegn ved norsk pelsdyrnæring som bidrar positivt til dyrenes velferd, blant annet at dyrene gjennomgående er ved god fysisk helse, tisper og avkom holdes sammen i ca. to måneder og dyrene avlives på farmen. Det ble samtidig pekt på at næringen står overfor en rekke utfordringer som trolig må finne en løsning før pelsdyroppdrett kan fremstå som allment akseptabelt.

En av de grunnleggende problemstillingene som ble trukket frem var at pelsdyr holdes i nettingbur som gir innskrenket bevegelsesfrihet, og liten mulighet for å utøve annen normal atferd, herunder sysselsetting og sosial atferd. Det ble pekt på et behov for å utrede andre driftsformer og foreslått en gjennomgang av regelverket for å sikre en bedre velferd for pelsdyr. Når det gjelder regelverksgjennomgangen, ble det pekt på konkrete krav til dyrenes levemiljø. Disse skulle oppfylles innen ti år. Det ble også uttalt at dersom «det ikke oppnås vesentlige avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes mentale helsetilstand i løpet av en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet.»

Risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Med utgangspunkt i problemstillingene skissert i dyrevelferdsmeldingen fikk Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i oppdrag fra Mattilsynet å vurdere risiko for lidelse hos rev og mink holdt etter bestemmelsene i datidens gjeldende pelsdyrforskrift. Samtidig ble VKM bedt om å foreta en dyrevelferdsmessig vurdering av ulike avlivingsmetoder for pelsdyr.

VKM publiserte rapporten «Risk assessment on the welfare of animals kept for fur production» 11. juni 2008 (heretter omtalt som VKM-rapporten). Denne rapporten bygger på to utredninger: «Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production», utarbeidet av det daværende Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), og «Report from the ad hoc group concerning stress and suffering in the killing of fur producing animals», utarbeidet av en ad hoc gruppe av eksperter.

VKM oppsummerer sin rapport med følgende konklusjoner:

«Velferden for rev som blir holdt i standard produksjonsmiljø i tråd med gjeldende forskrift er adekvat og forårsaker ikke fare for lidelse i nevneverdig grad hos gjennomsnittsindividet, sammenlignet med andre oppdrettede arter.» Den 5. mai 2009 publiserte VKM på sin nettside en presisering vedrørende sammenligningen med andre oppdrettede arter. VKM skriver:«Referansen til andre oppdrettede arter er ikke ment å bli tillagt avgjørende vekt.» Videre oppsummerer VKM at «for mink som blir holdt i standard produksjonsmiljø er faren for lidelse relativt lav.»

I VKM-rapporten ble behovet for tilgjengelig areal til oppdrettede arter diskutert. Det ble påpekt at mer plass vil gi rom for mer komplett lekeatferd hos både rev og mink, og gi mulighet til å installere forskjellige miljøberikelser. Fleksible bursystemer gir et mer komplekst miljø som bedre kan tilfredsstille både fysiologiske og mentale behov.

Menneskelige faktorer som setter velferden i fare er blant annet mangel på kunnskap hos oppdretteren om dyrenes behov, mangelfull anvendelse av slik kunnskap, bruk av fikseringsutstyr og håndtering som dyret kan oppfatte som negativt. Stress og frykt ved håndtering kan reduseres ved hjelp av passende tiltak, for eksempel regelmessig tildeling av godbiter og avl for mer tillitsfulle dyr. VKM presiserte at det fortsatt gjenstår mye forskning når det gjelder velferd for pelsdyr, og at konklusjoner fra rapporten derfor måtte trekkes med forsiktighet.

Det har vært reist kritikk mot VKM-rapporten. Blant annet ble det hevdet at det vitenskapelige grunnlaget rapporten bygger på er begrenset og misvisende fordi det nesten bare baseres på forskning på pelsdyr i bur, ikke på forskning som har dokumentert dyrenes naturlige behov i fri tilstand. Videre kritiseres rapporten for å ikke vurdere hvordan dyrevelferden var under datidens faktiske forhold, med andre ord om regelverket ble fulgt i praksis.

VKM-rapporten ble også kritisert av dyrevelferdsforskere ved Universitetet i Cambridge, som evaluerte rapporten på bestilling fra Dyrevernalliansen. Disse forskerne påpekte at rapporten ikke fyller kravene til en formell risikovurdering, men heller er å anse som en litteraturgjennomgang av datidens dokumenterte forskning. Samtidig understreker Cambridge-forskerne at listen over spesifikke velferdsforbedringer som VKM-rapporten foreslår, er godt vitenskapelig dokumentert.

VKM-rapporten beskriver risikoen for lidelse dersom regelverket blir fulgt og ikke hvorvidt det var risiko for lidelse under de faktiske forholdene i datidens pelsdyrhold. Det ble ikke kartlagt om datidens regelverkskrav ble oppfylt i praksis. Dette kommer, etter departementets mening, tydelig frem i Mattilsynets regelverksarbeid og i NOU 2014: 15. Departementet mener at VKM-rapporten også var tydelig i sin beskrivelse og dokumentasjon av behovet for spesifikke velferdsforbedringer, slik at grunnlaget for regelverksinnstrammingene var godt vitenskapelig forankret og ikke unødvendig inngripende.

Ny forskrift om hold av pelsdyr

Som en oppfølging av dyrevelferdsmeldingen ble det fastsatt en ny forskrift om hold av pelsdyr 17. mars 2011. Forskriftsutkastet ble utarbeidet av Mattilsynet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. I oppdraget til Mattilsynet ba departementet blant annet om at forskriften måtte omhandle alle forhold for å oppnå tilfredstillende forhold i tråd med den nye dyrevelferdsloven, at forskriften skulle ta hensyn til ny kunnskap og utformes slik at dyrenes velferd kunne ivaretas på en god måte. Samtidig ble det anført at forskriftsarbeidet måtte være basert på at pelsdyrnæringen var en distriktsnæring som det var ønskelig å beholde.

Mattilsynet søkte, så langt det var mulig, forankring i vitenskapelig basert kunnskap rapportert fra VKM og det europeiske mattrygghetsorganet EFSA. I regelverksarbeidet ble det lagt vekt på VKMs forslag om hvordan dyrevelferden hos pelsdyr kan bedres. Mattilsynet mente at de foreslåtte regelverksendringene til sammen ville gi et merkbart løft for velferden for pelsdyr sammenlignet med kravene i den tidligere forskriften. Den nye forskriften imøtekommer de fleste forslagene til velferdsforbedrende tiltak som VKM presenterte i sin rapport. Forskriften imøtekommer også anbefalingene i dyrevelferdsmeldingen på svært mange punkter. Imidlertid mente Mattilsynet at det var behov for å utvikle nye eller alternative driftsformer for hold av pelsdyr, dersom dyrevelferdsmeldingens krav skulle imøtekommes fullt ut.

Forskrift 17. mars 2011 nr. 296 om hold av pelsdyr (pelsdyrforskriften) trådte i kraft 1. mai 2011.

Nytt regelverk for avliving av dyr

Etter at VKM-rapporten ble publisert, er det innført nytt regelverk for avliving av dyr. Dette gjennomfører EUs regelverk på området, men det er fastsatt enkelte nasjonale tilleggskrav for å styrke dyrevelferden i forbindelse med avliving av pelsdyr.

Pelsdyrutvalgets vurdering

I NOU 2014: 15 drøfter pelsdyrutvalget hvorvidt dyrevelferdsmeldingens krav til utvikling av pelsdyrnæringen og regelverket for pelsdyr er fulgt opp. Pelsdyrutvalget konstaterer at den nye forskriften om hold av pelsdyr ivaretar de momentene som ble påpekt i dyrevelferdsmeldingen, unntatt behovet for andre driftsformer enn nettingbur. Videre konstaterer pelsdyrutvalget at utviklingen av regelverket så langt det var mulig, ble basert på tilgjengelig kunnskap og innenfor slike økonomiske rammer at det var mulig å opprettholde pelsdyrnæringen i Norge.

Når det gjelder dyrevelferd, oppsummerer pelsdyrutvalget med følgende:

«På bakgrunn av det ovenstående konstaterer utvalget at det nye regelverket danner grunnlag for bedre velferd, men at det fortsatt er velferdsutfordringer i dagens pelsdyrhold. Disse er for både rev og mink spesielt knyttet til dyrenes mulighet til utforskning og variert aktivitet. Utvalget vil peke på at det fortsatt er utfordringer knyttet til pelsdyrenes tillitsfullhet overfor mennesker. Til tross for et tilstrekkelig regelverk, ser utvalget med bekymring på problemet med store og overvektige blårev med de dyrevelferdsmessige følger det har. Utvalget peker også på problemer med hold av minkvalper i større grupper.»

6.2 Dyrevelferd – sentrale vurderingstema

Det mest sentrale temaet i diskusjonen om pelsdyrnæringens fremtid er dyrevelferd. I dag er det vanlig å vurdere dyrevelferd etter de tre dimensjonene biologisk funksjon, subjektiv opplevelse og naturlig liv. Velger en å se på dyrevelferd bare ut fra en av dimensjonene, kan andre viktige forhold bli oversett.

Biologisk funksjon

God helse og produksjon er indikatorer på god biologisk funksjon, som er en forutsetning for god dyrevelferd. Dårlig biologisk funksjon som for eksempel sykdom, skade, feil- og underernæring, redusert reproduksjon og økt dødelighet, indikerer dårlig dyrevelferd.

Subjektiv opplevelse

I denne dimensjonen er det forholdet mellom positive og negative opplevelser som bestemmer dyrets velferdsnivå, og vekten legges på hvordan det individuelle dyret subjektivt oppfatter sin situasjon. Dette er det ikke mulig å måle direkte, men atferd brukes ofte som indikator på dyrets positive eller negative emosjoner eller følelser. Noen eksempler på indikatorer på positive emosjoner hos dyr er positiv sosial atferd, pelspleie, paring og tillitsfullhet overfor røkter. Utforskende atferd og lek tyder på at dyrene ikke opplever vesentlig stress eller frykt, og at andre behov er dekket. Slik atferd er derfor viktige indikatorer på god dyrevelferd. Tegn på stress, frykt, angst, frustrasjon, unormal aggresjon, ufullstendig kroppspleie, redusert aktivitet, stereotypier, apati eller at dyret aldri leker, er eksempler på indikatorer på negative emosjoner, og dermed redusert dyrevelferd.

En definisjon på dyrevelferd (fra Braastad mfl.) som fremhever subjektiv opplevelse, er: «Dyrevelferd er individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø.» Her fremheves også dyrets mestring av miljøet. Dyr har fysiologiske og atferdsmessige mekanismer for å tilpasse seg slik at det mestrer sitt levemiljø. Hvis dyret må bruke store ressurser på å mestre sitt levemiljø, kan dette påvirke velferden negativt.

Atferdsbehov vil si atferder som er nødvendige for å opprettholde normale fysiologiske, fysiske og mentale tilstander i dyret. Noen atferdsbehov er fleksible. Det vil si at atferden bare er et middel for å oppnå et resultat som dyret har behov for, for eksempel varme eller mat. Andre atferder har husdyr fremdeles en sterk, medfødt motivasjon for å utføre, selv om det underliggende behovet er oppfylt i fangenskap. Dette kalles essensielle atferdsbehov. Sandbading hos høns og redebygging hos gris er eksempler på essensielle atferdsbehov.

Hvis et dyr som er veldig motivert for å utøve en type atferd blir forhindret i å gjøre det, skaper dette frustrasjon hos dyret. Dette kan igjen resultere i at dyret utvikler unormal atferd, slik som stereotypier (repeterte bevegelser uten åpenbar hensikt) eller apati (manglende respons på omgivelsene). Slik unormal atferd skyldes at dyret har problemer med å mestre sitt levemiljø, og er viktige indikatorer på dårlig dyrevelferd.

Naturlig liv

Under denne dimensjonen legges det vekt på i hvilken grad dyrene holdes i et naturlig miljø og kan uttrykke sitt artsspesifikke atferdsrepertoar. God velferd indikeres av at dyr kan uttrykke artsspesifikk atferd, for eksempel sosial atferd, utforsking, lek, pelspleie, paring, redebygging, fødsel og valpestell, samt å løpe, svømme, grave eller jage. Redusert velferd indikeres av at dyret ikke kan uttrykke slik atferd.

Et naturlig liv medfører ofte en del lidelse for dyr, for eksempel sult, tørst, kulde, varme, parasitter, sykdom, frykt og langsom død. Dette er dyr i dyrehold i mindre grad utsatt for. Når vi skal vurdere om dyret har god velferd ut fra dimensjonen naturlig liv, er det derfor kun de positive sidene ved det naturlige livet vi vurderer opp mot.

Domestisering er en prosess der dyr i fangenskap tilpasser seg mennesker og miljøet de tilbys. Prosessen omfatter både de genetiske endringene som skjer i løpet av generasjoner og miljøindusert utvikling i hver generasjon. Viktige kjennetegn ved domestiserte dyr er kapasiteten til å leve i henhold til de begrensninger som mennesker setter, uten problemer med reproduksjon eller betydelig frykt for mennesker. Generelt kan vi også si at jo mer genetisk tilpasset dyr er til liv i fangenskap, jo lettere vil et individ kunne tilpasse seg dyreholdet i løpet av sin levetid. Motivasjonen for å utføre en type atferd, eller styrken på atferdsbehovene, kan ha blitt endret i domestiseringsprosessen. Atferdsbehov som ikke lenger er funksjonelle i fangenskap, eller som kommer i konflikt med egenskaper som har vært vektlagt i domestiseringsprosessen, kan for eksempel ha blitt svekket. De essensielle atferdsbehovene påvirkes imidlertid lite.

Vurderingen av hva som er god eller dårlig velferd for husdyr må bero på behovene disse domestiserte dyrene har i fangenskap, ikke på behovene til deres ville forfedre i naturen.

Figur 6.1 Dyrevelferdens tre dimensjoner

Figur 6.1 Dyrevelferdens tre dimensjoner

Kilde: Figuren er hentet fra Bjarne Braastad, http://braastad.info/dyrevelferd/(nettsiden besøkt 20. oktober 2016) og er opplyst utarbeidet etter Vonne Lund

6.3 Høringsinstansenes innspill til NOU 2014: 15 vedrørende dyrevelferd

6.3.1 Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn

Det har kommet høringsinnspill fra 27 kommuner, syv fylkesmenn og to fylkeskommuner som alle har pelsdyrprodusenter i sine distrikter. Samtlige av disse støtter en bærekraftig utvikling, hvorav om lag en tredjedel har lagt vekt på god dyrevelferd og fortsatt utvikling av denne. I tillegg har Norges Pelsdyralslag (NPA) levert inn et opprop til støtte for pelsdyrnæringen fra 107 ordførere.

Fylkesmannen i Vest-Agder og Fylkesmannen i Telemark skriver følgende: «God dyrevelferd er en selvfølgelig forutsetning, og eksisterende krav bør forbedres og forsterkes. Handler det f.eks. om større plass, mer uteareal, en bedre tilpasning til pelsdyrenes natur eller andre driftsforhold, kan dette håndteres tilsvarende det vi har sett i øvrige husdyrproduksjoner som f.eks økt burstørrelse til fjørfe og løsdrift for storfe. Dette må følges opp fra myndighetenes side med utarbeiding av et strengere regelverk utformet av veterinærer i departement og Mattilsynet, og med mulighet for investeringsstøtte til utbedring gjennom Innovasjon Norge i en overgangsperiode. Harde restriksjoner mot brudd på dyrevelferd, lover og forskrifter er en annen like selvfølgelig forutsetning. Mattilsynet, politiet og andre instanser med de nødvendige fullmakter må håndtere og effektuere brudd raskt og konsekvent.»

Ordføreroppropet fremholder «at bønder i våre kommuner tar dyrevelferd på alvor, og at næringen stadig blir bedre. Norske pelsdyrbønder leverer pels i verdensklasse nettopp fordi de tar dyrevelferd på alvor. Norge har heldigvis et av verdens strengeste regelverk for dyrevelferd.» Det påpekes også at «Mattilsynet rapporterer at det kun er enkelte produsenter som trekker ned helhetsinntrykket. De fleste av de resterende 270 pelsdyrgårdene i Norge oppfyller kravene i regelverket og sørger for aktiviteter, behandling av skader og god dyrevelferd for sine dyr.»

6.3.2 Bransjeorganisasjoner mv.

Fra 16 bransjeorganisasjoner og lignende (pelsdyrnæringen og tilknyttet industri, bondeorganisasjonene, pelsdyrveterinærer) har det kommet høringsinnspill som støtter en bærekraftig utvikling, hvorav om lag en tredjedel påpeker viktigheten av fokus på god dyrevelferd og fortsatt utvikling av denne. De mest sentrale innspillene med hensyn til dyrevelferd refereres her:

Norges Pelsdyralslag (NPA) mener bl.a. at «det har vært en markant positiv utvikling av dyrevelferden i norsk pelsdyrhold etter behandlingen av stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd i 2003. Ny lovgivning og nye forskrifter har gitt et løft for dyrevelferden» og utdyper med at: «Oppfølging av stortingsmelding 12, og tilpasninger til ny lov og ny forskrift har gitt tydelige resultater i form av bedre dyrevelferd. Gjennom handlingsplan for dyrevelferd har norske pelsdyrbønder ligget i forkant av utviklingen. FarmSert og Helsetjeneste er viktige verktøy både for regelverksetterlevelse og for dokumentasjon av dyrevelferd.» NPA fremhever også at bøndene har høy kompetanse og at «arbeidet med dyrevelferd er deres høyeste prioritet.» Videre peker de på at «Norden er ledende innenfor dyrevelferdsforskning for pelsdyr. Nye forskningsresultater for dyrevelferd deles med andre produksjonsland som ikke har tilsvarende forskningsressurser. Når andre land tar i bruk nordiske systemer og løsninger, heves dyrevelferden over hele verden.» NPAs vurdering med hensyn til de tre dimensjonene (biologisk funksjon, subjektive opplevelser og naturlig liv) er at «vårt pelsdyrhold oppfyller alle tre dimensjonene på en tilfredsstillende måte.»NPA påpeker videre at «da Stortinget vedtok dyrevelferdsloven i 2009 var pelsdyroppdrett, som annet husdyrhold, åpenbart forenlig med lovens bestemmelser. Senere er dyrevelferdsnivået hevet, blant annet gjennom ny forskrift, slik at det ikke kan være tvil om at pelsdyroppdrett som drives etter forskriftens bestemmelser også er i overensstemmelse med loven.» NPA er enige i at «det er enkelte utfordringer knyttet til dagens pelsdyrhold, slik et samlet utvalg påpeker. Flertallet i utvalget mener at disse utfordringer er overkommelige. Forslagene til tiltak for alternativet bærekraftig utvikling er det et samlet utvalg som står bak, og vi er positive til gjennomføring av disse.» NPA oppsummerer med at «pelsdyrnæringen anser arbeidet med å sikre god utvikling og enda høyere velferd for dyrene er sentrale mål også i årene fremover.»

76 veterinærer som ønsker en bærekraftig utvikling av pelsdyrholdet i Norge (heretter kalt veterinærer som ønsker en bærekraftig utvikling av pelsdyrholdet) har samlet seg om et felles innspill, der de blant annet uttrykker følgende: «Pelsdyrnæringen har lykkes med en klar forbedring av dyrevelferden siden Stortingsmeldingen nr. 12 av 2002–2003, med hovedvekt på forandringene som trådde i kraft i form av ny Forskrift om hold av pelsdyr og bransjekravet om obligatorisk kvalitetssikringssystem (FarmSert) inkludert helsetjeneste fra 2011.» Videre poengterer de at «det finnes utfordringer i samtlige husdyrhold, og et kontinuerlig arbeid for å ivareta dyrevelferden på best mulig måte er svært viktig i alle typer dyrehold,» og at «de rundt 100 privatpraktiserende veterinærene tilsluttet helsetjenesten for pelsdyr svarer at dyrevelferden er god eller meget god i norsk pelsdyrhold.»

Den norske veterinærforening (DNV) mener at «dagens pelsdyrhold ikke er tilfredsstillende når det gjelder å ivareta dyrenes naturlige atferdsbehov, og tror ikke forholdene kan bli gode nok uten vesentlige endringer i driftsformen.» Foreningen påpeker at «utvalgets vurderinger når det gjelder sammenligning med andre dyrearter er preget av en noe upresis og mangelfull argumentasjon, og Veterinærforeningen er på dette området sterkt uenig i sammenligningen med dyr som benyttes i konkurranser, da det her nettopp er dyrenes egenmotivasjon som stimuleres, og at dyrene utenom konkurransesituasjonene vanligvis lever under helt andre velferdsmessige forhold enn pelsdyr.» Videre hevder foreningen «at når det gjelder dyrevelferd, har de aller fleste endringer av vesentlig betydning, kommet gjennom skjerpede krav til produsentene som følge av nye lover og forskrifter.Ofte har dette skjedd på tross av betydelig motstand fra næringene det gjelder.» Foreningen mener at «det virker selvmotsigende at et flertall i utvalget fortsatt har tro på at man vil kunne oppnå en bedre dyrevelferd i næringen, når de samtidig uttrykker bekymringer for dagens pelsdyrhold, manglende oppfølging av målsettinger om bedre dyrevelferd, og flere uttrykte forbedringsbehov.» Foreningen fremholder også at det brukes uforholdsmessig store offentlige ressurser på pelsdyrnæringen både når det gjelder forskning og tilsyn, sammenlignet med annet husdyrhold. Foreningen konkluderer med at «dersom det ikke er omforent vilje til å finne straksløsninger som gir vesentlig bedre forhold for pelsdyrene bør det legges til rette for en styrt avvikling av dagens pelsdyrhold i Norge.»

Norges Bondelag støtter en videreutvikling av pelsdyrnæringen og mener at «de påpekte velferdsutfordringene er overkommelige og at velferden for pelsdyr er ivaretatt når regelverket etterleves, og de foreslåtte tiltaka knytta til dyrevelferd blir fulgt opp.» Videre uttaler de at «Norges Bondelag har oppfordret pelsdyrnæringa om at de i samarbeid med tilsynsmyndighet og offentlig forvaltning utformer en konkret handlingsplan med ansvarsfordeling og tidsfrister, for operasjonalisering av hvert enkelt av de viktigste punktene det pekes på i rapporten. Det forutsettes at Mattilsynet reagerer raskt og hensiktsmessig når det avdekkes alvorlige brudd på regelverket. Norges Bondelag forutsetter at Norges Pelsdyralslag (NPA) gjennomgår sine rutiner for, og praktisering av sanksjoner mot medlemmer, i tilfelle der disse står for gjentatte brudd på forskriften om hold av pelsdyr. Mattilsynet må følge opp på tilsvarende måte overfor eventuelle uorganiserte pelsdyroppdrettere, slik at alle oppdrettere likebehandles.»

Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter en videreutvikling av pelsdyrnæringen, men «forutsetter at velferdsutfordringene i pelsdyrnæringen løses, og at Mattilsynet reagerer raskt ved brudd på dyrevelferdslovgivingen.»

Norsk Landbrukssamvirke (NL) støtter en videreutvikling av pelsdyrnæringen, men mener «det er avgjørende at pelsdyrnæringen underlegges et regelverk som sikrer høye krav til dyrevelferd. Regelverket må følges opp av effektivt og aktivt tilsyn. NL forventer at Mattilsynet slår ned på useriøse aktører. NL forventer videre at Mattilsynet og næringen selv samarbeider om godt pelsdyrhold.» NL poengterer at «[d]ersom målet er å bidra til å styrke velferd for pelsdyr internasjonalt bør næringen utvikles videre i Norge, med en ambisjon om at norske pelsdyrbønder skal være ledende på dyrevelferd.»

Fur Europe (Europeisk paraplyorganisasjon for pelsdyrorganisasjonene) understreker at norske pelsdyrprodusenter allerede er underlagt et sterkt nasjonalt dyrevelferdsregelverk og at pelsdyrprodusentene i Norge er interessert i en bærekraftig videreutvikling av sin virksomhet. De har gitt ut flere egeninitierte rapporter og forpliktet seg til å styrke dyrevelferden, samt imøtekommet publikums bekymringer ved å arrangere åpne gårder. Fur Europe støtter ikke forslaget om å videreutvikle oppstallingssystemene da det allerede er flere studier på dette området, og det ikke er vitenskapelig grunnlag for å konkludere med at velferden til dyrene er dårlig. Fur Europe mener at Europarådsanbefalingen er tilstrekkelig og at ytterligere justering ikke behøves.

Dansk pelsdyravlerforening og Kopenhagen Fur fremholder at det i Danmark er bred enighet om at dyrevelferden i minkproduksjonen er god.

Gorm Sanson (veterinær, tidligere ansatt i NPA) mener at pelsdyr ikke kommer dårligere ut enn annet husdyrhold når man sammenligner velferd mellom dyreslag. Han mener at summen av de behov som pelsdyr har, oppfylles på en tilsvarende måte som for andre husdyr, og at pelsdyr har noen store pluss med driftsformen. Han nevner spesielt naturlig paring, diegiving og fravenning. Sanson fremhever at «Norge har et moralsk ansvar for en fortsatt bærekraftig utvikling av norsk pelsdyrhold.» Videre mener han at Norge har «et regelverk som gjør oss ledende på lovfestede rettigheter for pelsdyr med tanke på helse og velferd», og at vi med bakgrunn i den kunnskap vi har fra NOU 2014: 15, VKM-rapporten og andre rapporter «har den verktøykassasom trengs for en rask videre fremgang.» Han påpeker også at de norske veterinærene som er tilknyttet helsetjenesten for pelsdyr og Den danske veterinærforening er uenige med Den Norske Veterinærforening (DNV) sin motstand mot denne produksjonen. Videre legger han til grunn at «rapporter fra Mattilsyn og helsetjenesten for pelsdyr viser at forekomst av skader er lav i pelsdyrnæringa.»

Ole Sylte Heggset (sivilagronom og pelsdyroppdretter) er for et fortsatt norsk pelsdyrhold. Han mener «det vil være dobbeltmoral dersom Stortingets politikere forbyr en legal næring dens aktivitet, i det landet som sammen med våre skandinaviske naboland har de fremste forutsetningene for å bedrive denne husdyrproduksjonen, natur/klimamessig, så vel som i lys av dyrevelferds- og kompetansemessige forutsetninger. Vi kan og bør være foregangsland i internasjonal pelsdyrnæring, der dette skjer etter strenge etiske regler og ditto tilsyn.»

6.3.3 Dyrevernorganisasjoner mv.

En rekke dyrevernorganisasjoner mv. har levert høringsinnspill til støtte for en styrt avvikling, hovedsakelig begrunnet i hensynet til dyrevelferden og etiske spørsmål knyttet til produksjonens formål. De mest sentrale innspillene med hensyn til dyrevelferd refereres her:

Dyrevernalliansen mener «det er tvilsomt om dagens pelsdyroppdrett er lovlig hvis man tar utgangspunkt i dyrevelferdslovens krav og intensjoner.» Videre bemerker de: «Dyrevernalliansen registrerer også at utvalget nevner en rekke problemer med dagens pelsdyrdrift, men finner det betenkelig at dette ikke er tatt i betraktning i konklusjonen. Løsningsforslagene som presenteres i utvalgets anbefaling for å bedre dyreholdet, har allerede vist seg å være ineffektive og lite egnet.» Videre påpeker Dyrevernalliansen at det ikke finnes nasjonal kartlegging over velferdsproblemer i pelsdyrnæringen. Dyrevernalliansen mener at pelsdyrutvalget i NOU 2014: 15 «konkluderer på sviktende grunnlag med at forskriftsinnstramminger kan gi akseptabel velferd.» Dyrevernalliansen oppsummerer med at: «Kommersiell oppdrett av pelsdyr med akseptabel dyrevelferd er ikke realistisk», at «[u]tvalgets løsningsforslag svarer ikke til dyrevelferdsproblemene avdekket i NOUen» og at «NOUen bærer preg av at næringens konkurransekraft og omdømme vektlegges over dyrevelferd.»

NOAH – for dyrs rettigheter uttaler at «revens og minkens naturlige adferd og biologi har høy relevans for det verdivalget som norske politikere står ovenfor. Det er sterkt beklagelig at revens og minkens naturlige biologi, adferd og økologi ikke vektlegges mer i NOU (2014: 15). NOAH er kritiske til at gjengitt dyrevelferdsforskning hovedsakelig er relatert til drift i bur. Revens og minkens naturlige adferd og behov i viltlevende tilstand er ikke belyst tross høy relevans.» Videre hevder NOAH: «Pelsdyroppdrett er ikke forenlig med god dyrevelferd, selv om det foregår i samsvar med gjeldende regelverk og FarmSert krav», og fremholder at «[o]verholdelse av regelverkets minimumskrav kan ikke likestilles med god dyrevelferd.»

Dyrebeskyttelsen Norge (DN) og Nettverk for dyrs frihet (NDF) oppsummerer i sitt høringsinnspill at «en driftsform der lite domestiserte aktive rovdyr holdes i nettingbur aldri kan bli dyrevelferdsmessig akseptabel, og at en omleggelse til alternative driftsformer er umulig av praktiske og økonomiske årsaker.» De uttaler også at «[k]jernen i kritikken mot pelsdyroppdrett er påstanden om at dyrene mangler muligheten til å få tilfredsstilt viktige atferdsmessige behov», og at: «[p]elsdyrutvalgets forslag til tiltak er dyrevelferdsmessig uholdbare.»

Minding animals Norge og Morten Tønnessen (styreleder i Minding animals Norge) fremholder at «rev og mink holdes i bur som umuliggjør naturlig adferd, slik Dyrevelferdsloven krever at det skal legges til rette for.» Det uttales også at: «Pelsdyrhold kan bare forsvares ved at dyreetikk og dyreverd neglisjeres og bagatelliseres, og ved at rev og mink tingliggjøres og behandles som produkter snarere enn som sansende levende vesener.»

Frank Nervik (som filmet råmaterialet til filmen «Pels») mener at «regelverksetterlevelsen i næringen er under enhver kritikk» og at hans filmmateriale dokumenterer dette. Videre hevder han at «[p]elsdyrutvalget stadfester at pelsdyrnæringen rutinemessig bryter flere sentrale forskriftskrav.» Oppsummert mener han at «dagens driftsform med små nettingbur er uforenlig med forsvarlig dyrevelferd.»

6.3.4 Fagmyndighet og fagmiljøer

Mattilsynet slutter seg til utvalgets konklusjon om at «til tross for at regelverket nylig er revidert og tilsynelatende tilstrekkelig på de fleste områder, er det fortsatt velferdsutfordringer i dagens pelsdyrhold.» Videre vurderer Mattilsynet «dagens driftsformer for hold av pelsdyr som dyrevelferdsmessig utfordrende.» De uttaler også: «Alt hold av husdyr innebærer en begrensning i dyrenes mulighet til å utøve naturlig atferd i større eller mindre grad, med de konsekvenser det har for dyrenes livskvalitet. Med dagens driftsform gjelder denne begrensningen i stor grad for pelsdyr.» I tillegg slutter Mattilsynet seg til mindretallets vurdering om at det fortsatt er «betydelig usikkerhet knyttet til om reven og minkens behov for bevegelsesfrihet og annen artstypisk atferd kan tilfredsstilles i lite komplekse nettingbur på små arealer.» Mattilsynet mener at denne usikkerheten må komme dyrene til gode og anser «utvikling og innføring av driftssystemer som i større grad ivaretar dyrenes atferdsbehov, som en nødvendig forutsetning for vesentlig forbedring av dyrevelferd i pelsdyroppdrett, slik stortingsmeldingen anfører.»

Mattilsynet anfører følgende om regelverksetterlevelse: «Vi avdekker ikke større andel regelverksbrudd i pelsdyrnæringen enn i andre typer dyrehold. Dette må sees på bakgrunn av at tilsynet med annet dyrehold er mer risikobasert. Samtidig kunne man forventet at det omfattende tilsynet over tid ville ført til færre regelverksbrudd innen pelsdyrholdet enn det vi faktisk finner. Forklaringen kan være at et omfattende tilsyn gir stor oppdagelsesrisiko og dermed flere funn, men det kan også være uttrykk for at pelsdyrholderne finner det krevende å overholde det gjeldende regelverket.»

Veterinærinstituttet mener at «det er behov for grunnleggende endringer i driftsformen for å kunne ivareta dyrenes artstypiske og individuelle behov, og anser det som lite sannsynlig at behovet for nye driftsformer vil løses i overskuelig framtid selv om pelsdyrutvalget på nytt påpeker behovet for mer forskning.» Veterinærinstituttet mener også at «de krav regelverket stiller til hold av pelsdyr ikke i rimelig grad sikrer akseptabel dyrevelferd, og at det er høyst usikkert om forskningen som pelsdyrutvalget foreslår iverksatt vil resultere i bedre dyrevelferd på farmene. Veterinærinstituttet er videre bekymret for om det er praktisk mulig å føre godt nok tilsyn og sikre tillitsfulle dyr i de største besetningene. På denne bakgrunn støtter Veterinærinstituttet utvalgets mindretall i at vårt pelsdyrhold bør avvikles.»

Rådet for dyreetikk mener at «det fortsatt finnes tungtveiende grunner som tilsier at dagens driftsformer ikke er akseptable ut i fra dyrevelferdsmessige og dyreetiske hensyn.» Rådet fremholder at: «[d]et er vanskelig å se at dagens driftsformer innenfor pelsdyrnæringen er i overensstemmelse med Dyrevelferdslovens krav om at dyr skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov.» Rådet mener «i sum, at det ikke er mulig å gi pelsdyr som holdes i bur et akseptabelt velferdsnivå, selv med de forbedringer og krav som er foreslått i utredningen.Rådet for dyreetikk ønsker derfor en styrt avvikling av alt pelsdyrhold i Norge.»

Institutt for Biologi ved Universitetet i Bergen mener at «pelsdyrnæringen er svakt begrunnet, og driftsformen umuliggjør ønsket om å ivareta grunnleggende dyrevernhensyn. Det anbefales derfor styrt avvikling.»

6.4 Departementets overordnede vurdering av dyrevelferd i pelsdyrholdet

Departementet legger til grunn at dyrevelferd bør vurderes ut fra både biologisk funksjon, subjektiv opplevelse og naturlig liv. I dette avsnittet beskrives relevante forhold ved dagens pelsdyrhold som påvirker dyrevelferden, og pelsdyrenes velferd vurderes i relasjon til de tre dyrevelferdsdimensjonene.

Biologisk funksjon

Pelsdyrutvalgets utredning, NOU 2014: 15, beskriver generelt lav dødelighet og god fysisk helse hos rev og mink i norske farmer. Pelsdyr i Norge har få alvorlige smittsomme sykdommer, og forekomsten av slike sykdommer er lav. Øremidd hos rev forekommer i ca. 10 % av farmene, og lopper kan være et problem på noen minkfarmer. Andre kjente helseproblemer er urinstein og fettlever samt øye- og tannkjøttbetennelse, som forekommer i varierende grad.

I pelsdyravlen er størrelsen på dyrene av betydning fordi store skinn gir høyest pris. I tillegg fôres dyrene kraftig for å vokse seg store, noe som gjør at særlig blårev kan bli veldig tunge. Både overdreven størrelsesvekst og overvekt kan føre med seg fysiske problemer. Hos rev er overvekt og unormal beinstilling (bent feet) et kjent problem, spesielt hos blårev, selv om omfanget av problemet ikke er tilstrekkelig kartlagt. Pelsdyrutvalget og fagmiljøene uttrykker bekymring for utviklingen i blårevproduksjonen.

Pelsdyrholdet er tilpasset dyrenes naturlige årlige syklus, noe som gjør at dyrene ikke utsettes for unaturlig korte intervaller mellom valpekull. Mink og blårev får 5–7 unger pr. kull, mens sølvrev får 3–4. Dødeligheten for valper fra fødsel til tre ukers alder er i NOU 2014: 15 oppgitt å være 12 % for mink, 22 % for blårev og 15 % for sølvrev. Valpedødeligheten for disse artene er høyere i de viltlevende bestandene enn i pelsdyroppdrett.

Det er et kjent fenomen, også blant vill rødrev, at sosiale relasjoner mellom revetisper påvirker deres reproduksjon og morsatferd. Studier fra dyr i oppdrett viser at også sølvrevtisper med lavere sosial status kan forlate eller utøve aggressiv atferd mot egne valper dersom de er oppstallet ved siden av tisper med høyere sosial status. Sosial status og naboskap påvirker også reproduksjonen hos blårevtisper, men her skyldes valpetap heller svake og dødfødte valper enn tispens atferd. Det er vanskelig å vurdere om dødelighetstallene for pelsdyr i oppdrett er for høye sett på bakgrunn av dyrenes biologi. Sett i lys av studier som viser at tillitsfulle tisper avvenner flere valper, kan man anta at både mordyrets lynne og dyreholders kompetanse påvirker valpedødeligheten.

Aggresjon mellom dyr kan resultere i sårskader, noen ganger i alvorlige skader som gjør det nødvendig å avlive dyr. Gruppehold av mink, dvs. hold av flere avvente mink av samme kjønn i oppholdsenheten, gir økt risiko for skader sammenliknet med hold av mink i par av motsatt kjønn. Gruppehold av mink er vanlig i norsk pelsdyrproduksjon. Gruppehold omtales nærmere i kapittel 8.1.9.

Departementet vurderer at pelsdyrenes biologiske funksjon i hovedsak er god, men at det finnes forbedringspotensial, spesielt når det gjelder å begrense skader på dyrene og dyrevelferdsmessige konsekvenser av avl for størrelse på reveskinn.

Subjektiv opplevelse

I pelsdyrutvalgets utredning NOU 2014: 15 fremheves det at en av svakhetene påpekt i dyrevelferdsmeldingen fra 2003 er tilstede også i dag, idet det verken da eller ti år etterpå finnes vitenskapelig basert dokumentasjon på/kartlegging av hvordan dyrene på pelsdyrfarmene opplever sin situasjon. Departementet er enig i at dette er en svakhet.

I motsetning til sertifiseringsordninger og regelverkskrav, som kun beskriver hva som skal gjøres og hvordan, dokumenterer velferdsvurderinger faktisk vurdert dyrevelferd i besetningene. Norges Pelsdyralslag (NPA) oppgir at de har som mål å implementere WelFur, en velferdsprotokoll for rev og mink, innen 2018. Departementet imøteser dette initiativet fra næringen og mener det er vesentlig at slike systematiske velferdsvurderinger tas i bruk, slik at dyrevelferden i pelsdyrholdet kan evalueres på en objektiv måte over tid.

Selv om det er vanskelig å vite hvordan pelsdyrenes subjektive opplevelse av egen velferd er, vurderer departementet at det er flere forhold i dagens driftssystemer som vil påvirke pelsdyrenes velferd i form av positive eller negative opplevelser. For eksempel vil gode muligheter for sysselsetting, medfødt lav fryktsomhet, et godt forhold mellom dyr og røkter, tilstrekkelig mengde fôr, og egnet, helårig skjul eller redekasse med strø sannsynligvis bidra til positive opplevelser. Forhold som sult, sykdom og skade, håndtering med nakketang, manglende sosial kontakt eller gruppering i strid med sosiale behov, langvarig frykt- og stressbelastning, manglende sysselsetting og manglende adgang til egnet skjulested, vil sannsynligvis bidra til negative opplevelser. Mange av disse forholdene er avhengig av dyreholderens kompetanse og innsats.

Frekvensen av både aggresjon og unormal atferd rapporteres å være lav, selv om det fremdeles observeres atferd hos pelsdyr som tyder på redusert velferd. Skadelig aggresjon, pelsgnaging og bevegelsesrelaterte stereotypier er eksempler på dette.

Naturlig liv

Departementet legger til grunn at selv om den genetiske domestiseringen ikke har kommet like langt hos pelsdyr som for eksempel hos sau, storfe og høns, har det likevel skjedd en sterk seleksjon for dyr som var i stand til å tilpasse seg og reprodusere under de svært restriktive leveforholdene som fulgte av burdriftens tidlige fase. Departementet finner det overveiende sannsynlig at dagens pelsdyr viser større tilpasning og reproduserer bedre enn ville dyr ville gjort i en tilsvarende situasjon. Dagens pelsdyr er derfor ikke å betrakte som ville dyr. Departementet legger også til grunn at pelsdyr, i likhet med andre domestiserte arter, fremdeles har de samme essensielle atferdsbehovene som sitt ville utgangspunkt, selv om styrken på behovene kan være endret av domestiseringsprosessen. Departementet mener at det avgjørende i vurderingen av dyrevelferd ut fra denne dimensjonen er i hvilken grad pelsdyrenes essensielle atferdsbehov blir tilfredsstilt i dagens produksjonssystemer.

Produksjonen av både rev og mink foregår under forhold hvor noen elementer kan betegnes som naturlige mens andre kan betegnes som unaturlige. Dyrene holdes intakte uten fysiske inngrep, avlives på gården og transporteres sjelden. Naturlig paring, redebygging, fødsel og diegivning uten restriksjoner, gruppehold i overensstemmelse med sosiale behov og at dyrene holdes i naturlig lys, vurderes som elementer som kan bidra til god dyrevelferd definert ved naturlig liv. Bur med nettingbunn, drikkenipler, fôring med våtfôr, gruppehold som strider mot naturlige behov, sædtapping, inseminasjon og overvektige dyr er eksempler på unaturlige elementer som kan være negative for velferden definert ved naturlig liv.

Departementet mener at dersom man krever at dyrevelferden skal være god, og kun måler den ut fra dyrets mulighet til å leve et naturlig liv, vil dyrehold i sin ytterste konsekvens ikke være mulig. Dyr i dyrehold opplever som oftest flere begrensninger i sin livsutfoldelse enn viltlevende dyr. I forarbeidene til dyrevelferdsloven er det pekt på at kommersielt dyrehold neppe kan drives uten at dette forholdet aksepteres. Begrenset plass og mulighet til bl.a. utforskning og lek, samt bruk av metoder som sædtapping og inseminasjon, er vanlig også i annet husdyrhold.

Departementets oppsummering

Departementet vurderer at pelsdyrenes biologiske funksjon i hovedsak er god, men at det finnes forbedringspotensialer, spesielt når det gjelder å begrense skader på dyrene og dyrevelferdsmessige konsekvenser av avl og fôring av særlig blårev.

Departementet konstaterer at det fremdeles er mangelfull kunnskap om hvordan dyrevelferden er i dagens pelsdyroppdrett, spesielt når det gjelder dyrenes subjektive opplevelse. Departementet ser det som vesentlig at næringen tar i bruk systematiske velferdsvurderinger, slik at dyrevelferden i dagens drift kan evalueres på en mer objektiv måte over tid.

Pelsdyrene tilbys et levemiljø som avviker mye fra det naturlige. Dette kombinert med at pelsdyr relativt sett har en kort domestiseringshistorie, gjør at det virker rimelig å anta at disse dyrene bruker en del ressurser på å mestre sitt miljø, noe som kan påvirke velferden negativt.

Departementet noterer seg at både pelsdyrutvalget og Mattilsynet vurderer at det fremdeles er velferdsutfordringer i norsk pelsdyrhold, og at mangel på dokumenterte alternative driftsmåter, uten bruk av nettingbur, har vanskeliggjort en vesentlig bedring av dyrevelferden slik dyrevelferdsmeldingen etterlyste. Likevel mener departementet at utviklingen av næringen siden dyrevelferdsmeldingen ble fremlagt har gått i riktig retning. De driftsmessige og bygningsmessige endringene, bl.a. som følge av den nye pelsdyrforskriften, har i sum gitt grunnlag for bedret dyrevelferd. Departementet mener likevel at det fortsatt er en rekke dyrevelferdsmessige utfordringer i pelsdyrholdet. Disse utfordringene er imidlertid ikke større enn at de kan løses ved ytterligere innstramminger i regelverket og tiltak for å bedre etterlevelsen. Forbedringstiltakene blir omtalt i kapittel 8.

Til forsiden