Meld. St. 9 (2015–2016)

Nasjonal forsvarsindustriell strategi

Til innholdsfortegnelse

7 Forsvarsindustriell strategi

Basert på sikkerhetspolitiske utviklingstrekk, våre nasjonale sikkerhetsinteresser og vår politikk for å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, har regjeringen utarbeidet en nasjonal forsvarsindustriell strategi. Strategien tar også høyde for EUs forsvarsdirektiv fra 2011.

Strategien har som utgangspunkt at fri og åpen konkurranse mellom leverandører gjennomgående vil ivareta norske sikkerhetsinteresser, norsk forsvarsøkonomi og norske industriinteresser på en god måte. Samtidig er det en ambisjon at norsk forsvarsindustri skal ha like gode rammevilkår som den industrien den konkurrerer mot.

Regjeringen anser at norsk forsvarsindustri er konkurransedyktig innenfor sine kompetanseområder, og mer åpne forsvarsmarkeder vil derfor være til fordel for norsk forsvarsindustri. Imidlertid er de aller fleste forsvarsmarkedene, i motsetning til det norske, svært lukket og det er ofte vanskelig å få adgang til en åpen og rettferdig konkurranse. Det vil derfor fortsatt være nødvendig å gjøre bruk av industrisamarbeid i forbindelse med norske anskaffelser i utlandet, som et virkemiddel for å gi norsk forsvarsindustri adgang til disse markedene. Dette vil også kunne være nødvendig innenfor rammen av EUs forsvarsdirektiv.

Strategien skal sikre forutsigbar og enhetlig opptreden ved forsvarssektorens anskaffelser av materiell, og den skal bidra til at vi fra norsk side tilpasser vår nasjonale praktisering av regelverket for slike anskaffelser til utviklingen i EU. Strategien baserer seg på følgende elementer:

  • samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien

  • teknologiske kompetanseområder

  • forskning og utvikling

  • prinsipper for forsvarssektorens anskaffelser

  • internasjonalt samarbeid

  • eksport og bruk av virkemidler for å sikre markedsadgang

  • forsvarsindustriens egne tiltak

Strategien vil bli gjennomført innenfor rammen av forsvarssektorens eksisterende organisasjon og budsjett. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av tiltakene som iverksettes for å sikre gjennomføring av strategien.

Boks 7.1

Regjeringen mener at fri og åpen konkurranse mellom leverandører i stor grad vil ivareta norske sikkerhetsinteresser, norsk forsvarsøkonomi og norske industriinteresser på en god måte.

Regjeringen vil samtidig arbeide for å sikre at norsk forsvarsindustri har like gode rammevilkår som den industrien den konkurrerer mot.

Regjeringen vil følge utviklingen internasjonalt når det gjelder norsk industris adgang til en åpen og rettferdig konkurranse, og tilpasse norsk politikk til denne.

7.1 Samarbeid mellom forsvarssektoren og industrien

Regjeringen legger vekt på å ha et strategisk samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien. Dette samarbeidet er forankret i nasjonale sikkerhetsbehov, beredskapskrav og forsyningssikkerhet. Samarbeidet skal bidra til forutsigbarhet og langsiktighet.

En av de bærende pilarene i samarbeidet mellom forsvarssektoren og industrien skal være tidlig dialog på strategisk nivå, gjennom å utnytte en rekke møteplasser mellom aktørene. Tidlig dialog mellom partene skal bidra til at forsvarssektoren gjøres kjent med hva industrien kan tilby av kompetanse og produkter, og til at norsk industri forstår Forsvarets behov. Dialogen skal bidra til at den enkelte aktør blir i stand til å ta gode og tidsriktige beslutninger.

Boks 7.2

Regjeringen vil sikre forutsigbar og enhetlig opptreden ved forsvarssektorens anskaffelser av materiell.

Regjeringen ønsker et strategisk samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien, forankret i nasjonale sikkerhetsbehov, beredskapskrav og forsyningssikkerhet.

Regjeringen vil gjennom tidlig dialog på strategisk nivå bidra til at den enkelte aktør blir i stand til å ta gode og tidsriktige beslutninger.

Nasjonale sikkerhetsinteresser vil være avgjørende for hvordan samarbeidet mellom forsvarssektoren og industrien utøves, herunder graden av involvering og informasjonsutveksling.

Samarbeidet skal baseres på forsvarssektorens behov for kostnadseffektive leveranser av materiell og tjenester med høy kvalitet. Samarbeidet må i tillegg ha tilstrekkelig forutsigbarhet og langsiktighet, slik at forskning og utvikling i størst mulig grad resulterer i vellykkede produkter.

Forsvarssektoren må bidra til forutsigbarhet gjennom langsiktige og målrettede planer for anskaffelser og gjennomføringen av disse. Samtidig må det være en gjensidig forståelse for at endringer i bl.a. den sikkerhetspolitiske situasjonen, operative behov eller budsjetter kan føre til endringer i forsvarssektorens anskaffelsesplaner. Skulle dette skje må aktørene selv, basert på gjeldende kontraktsrett, håndtere risikoen dersom ikke noe annet er avtalt.

7.2 Teknologiske kompetanseområder

Norsk forsvarsindustri er nisjepreget og vil aldri kunne dekke det fulle spekteret av produkter som Forsvaret trenger. Regjeringen vil derfor prioritere spesifikke teknologiske kompetanseområder for felles satsing. Dette skal bidra til å sikre tilstrekkelig forutsigbarhet og langsiktighet. Spesifikk kompetanse innenfor utvalgte teknologiområder er en viktig del av våre sikkerhetsinteresser og videreføring av slik kompetanse vil derfor være en felles nasjonal oppgave.

Boks 7.3

Regjeringen vil i samarbeidet med industrien prioritere følgende teknologiske kompetanseområder:
  1. Kommando-, kontroll- og informasjonssystemer1

  2. Systemintegrasjon

  3. Autonome systemer

  4. Missilteknologi

  5. Undervannssensorer

  6. Ammunisjon, siktemidler, fjernstyrte våpenstasjoner og militært sprengstoff

  7. Materialteknologi spesielt utviklet og/eller bearbeidet for militære formål

  8. Levetidsstøtte for militære land-, sjø- og luftsystemer

1 Herunder også kampledelsessystemer (av engelsk Combat Management Systems eller Battlefield Management Systems) som er samlebetegnelsen for det totale systemet der kommando-, kontroll-, informasjons-, sensor-, og våpenleveringssystemer er integrert.

Disse åtte teknologiområdene skal danne grunnlaget for samarbeidet mellom industrien og Forsvaret, og vil utgjøre kjernen i samarbeidsstrategien fremover. Teknologiområdene angir hvor Forsvaret særlig ser et behov for kompetanse innenfor norsk forsvarsindustri. Kompetanseområdene vil blant annet bli brukt som grunnlag for valg av FoU- og industrisamarbeidsprosjekter.

For å opprettholde og videreutvikle en levedyktig forsvarsindustri innenfor disse områdene, er det også nødvendig at forsvarsindustrien har en bredere kompetanse- og produktbasis. Dette er viktig for å sikre konkurransedyktighet og dra nytte av den teknologiske utviklingen utenfor selve kompetanseområdene.

Det er av betydning at de strategiske valgene for fremskaffelse som gjøres i prosjektenes tidligfase følges grundig opp i gjennomføringsfasen.

Boks 7.4

Regjeringen vil innrette samarbeidet med industrien mot prioriterte teknologiske kompetanseområder. Disse skal danne grunnlaget for samarbeidet mellom industrien og Forsvaret, og vil utgjøre kjernen i samarbeidsstrategien fremover.

Regjeringen vil sikre at de strategiske valgene for fremskaffelse som gjøres i prosjektenes tidligfase følges grundig opp i gjennomføringsfasen.

7.3 Forskning og utvikling

For å møte fremtidens utfordringer må forsvarssektoren være i stand til å dra full nytte av ny teknologi. Å være kontinuerlig oppdatert og møte de teknologiske utviklingstrekkene er helt grunnleggende for Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. Videre er teknisk-vitenskapelig forskning og utvikling på høyt internasjonalt nivå en nødvendig forutsetning for en fortsatt konkurransedyktig, nyskapende og kosteffektiv norsk forsvarsindustri. FoU i forsvarssektoren kommer også andre samfunnsområder til gode, og er viktig for å bringe Norge videre som teknologisk kunnskapssamfunn.

Utvikling av ny og avansert teknologi og nye forsvarssystemer som bygger på slik teknologi er svært kostbart. Norge må i rammen av vårt NATO-medlemskap bidra til byrdefordelingen, ved å bære vår del av kostnadene ved dette.

Forskning og utvikling for å utvikle spesifikke teknologier og produkter det norske forsvaret trenger, og som samtidig kan ha en bredere anvendelse innenfor NATO, vil derfor være et satsingsområde.

Anskaffelse av avansert materiell innebærer som regel betydelig forskning og utvikling. Dette har vært, og vil fortsatt være, blant industriens viktigste kilder til å videreutvikle sin kompetanse og sine produkter. Dette er igjen helt avgjørende for å være internasjonalt konkurransedyktig. Salg på det internasjonale markedet er i sin tur nødvendig for å opprettholde en kompetent forsvarsindustri.

Selv om anskaffelser av ferdig utviklet materiell skal være hovedregelen ved Forsvarets anskaffelser, vil FoU-samarbeid og kompetansebygging i noen tilfeller være påkrevd av nasjonale sikkerhetshensyn. Dette vil bidra til at norsk industri tar frem ny teknologi og nye produkter.

Regjeringen vil videreføre trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, FFI og forsvarsindustrien. Samarbeidet har historisk vært vellykket, og er et nasjonalt komparativt fortrinn som fortsatt bør utnyttes, spesielt ettersom utviklingskostnadene generelt er økende. Ved at FFI kombinerer både grunnleggende og anvendt forskning med et tett samarbeid mot forsvarssektoren og forsvarsindustrien, legges mulighetene til rette for en optimal utnyttelse av nasjonale ressurser.

Regjeringen er samtidig opptatt av at forsvarssektoren og forsvarsindustrien fortsetter å nyttiggjøre seg sivilt utviklet teknologi der dette er formålstjenlig og bidrar til styrket forsvarsevne. I tillegg bør det både fra industrien og forsvarssektoren satses mer på felles FoU-aktivitet i EU, herunder eksempelvis EUs rammeprogram, der Norge bidrar til finansieringen.

Boks 7.5

Regjeringen vil satse på forskning og utvikling for å utvikle spesifikke teknologier og produkter som det norske forsvaret trenger, og som samtidig kan ha en bredere anvendelse, også innenfor NATO.

Regjeringen vil videreføre trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, FFI og forsvarsindustrien.

Regjeringen vil legge vekt på at forsvarssektoren og forsvarsindustrien fortsetter å nyttiggjøre seg sivilt utviklet teknologi, der dette er formålstjenlig og bidrar til styrket forsvarsevne.

7.4 Forsvarssektorens anskaffelser

Regjeringens mål er å skaffe til veie best mulig forsvarsmateriell til best mulig pris. På samme tid vil regjeringen ivareta våre norske legitime sikkerhetsinteresser i forbindelse med våre anskaffelser, og bidra til opprettholdelse av en konkurransedyktig forsvarsindustri i Norge ut fra nasjonale sikkerhetshensyn og forsvarsformål.

Regjeringen vil at ferdigutviklet materiell anskaffes der det er kostnadseffektivt. Når dette ikke er tilfelle, vurderes spesialtilpasninger eller nyutvikling.

Nasjonale sikkerhetsinteresser og Forsvarets behov for kostnadseffektive leveranser med høy kvalitet er førende for forsvarssektorens anskaffelser, inkludert drift av materiell og EBA. For-svarssektorens anskaffelser skal som hovedregel basere seg på prinsippene om konkurranse, ikke-diskriminering og likebehandling. Når våre nasjonale sikkerhetsinteresser betinger det, vil det likevel kunne være nødvendig å fravike alminnelige konkurranseprinsipper, slik EØS-avtalens artikkel 123 gir oss mulighet til. Uansett vil Norge, som et lite land i flanken av NATO-alliansen, alltid være avhengig av samarbeid med andre nasjoner og internasjonal forsvarsindustri for å dekke våre samlede sikkerhetsbehov. Samarbeidshensyn vil derfor også kunne påvirke gjennomføringen av anskaffelser.

Boks 7.6

Regjeringen vil søke å skaffe til veie best mulig forsvarsmateriell til best mulig pris, samtidig som norske legitime sikkerhetsinteresser ivaretas, og anskaffelsene bidrar til opprettholdelse av en konkurransedyktig forsvarsindustri i Norge ut fra nasjonale sikkerhetshensyn og forsvarsformål.

Regjeringen vil anskaffe ferdigutviklet materiell der det er kostnadseffektivt. Når dette ikke er tilfellet, vurderes spesialtilpasninger eller nyutvikling.

Regjeringen vil kunne eller måtte fravike grunnleggende prinsipper om konkurranse, ikke-diskriminering, likebehandling og transparens på definerte materiell-, tjeneste- og samarbeidsområder som er strategisk avgjørende for nasjonal sikkerhet.

Ny etat

Regjeringen har besluttet å etablere en egen etat under Forsvarsdepartementet for å styrke den strategiske styringen av materiellinvesteringer og materiellforvaltning i forsvarssektoren. Den nye etaten skal etableres 1. januar 2016 og organiseres som et ordinært statlig forvaltingsorgan. Etaten opprettes med utgangspunkt i deler av virksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon.

Den nye etaten vil være et viktig kontaktpunkt for forsvarsindustrien. Det å fremskaffe materielle kapasiteter blir mer og mer komplekst. I en situasjon der forsvarssektoren årlig investerer betydelige midler i materiell, er det avgjørende å ha god innsikt i den teknologiske utviklingen og markedssituasjonen for forsvarsmateriell. Videre er det viktig å ta hensyn til allianseforhold og industrielle aspekter, noe som gjør det nødvendig å knytte strategisk og utførende nivå tettere sammen. Den nye etaten vil ha fokus på tekniske og merkantile forhold slik at Forsvaret får de materielle kapasitetene som er besluttet anskaffet, med den spesifiserte ytelse, til riktig tid og til en best mulig pris. Det er også hensiktsmessig at etaten på et overordnet nivå benytter seg av tilgjengelig kompetanse fra FFI og fra forsvarsindustrien for å styrke et helhetlig nasjonalt og alliansetilpasset perspektiv på utviklingen innen forsvarsmateriell. Det samme gjelder for drift av materiellet.

En slik rollefordeling gjør seg også gjeldende i andre land, hvor det pågår en utvikling i retning av spesialisering av rollene innenfor forsvarssektoren. Den militære organisasjonen konsentreres mer mot sine kjerneoppgaver, mens andre aktører med mer merkantilt, forvaltningsmessig og forretningsmessig fokus og kompetanse kan utføre støtteoppgaver som materiellinvesteringer og materiellforvaltning. Ved å spesialisere rollene innenfor vår egen forsvarssektor kan vi få mer effekt ut av materiellinvesteringene og legge forholdene til rette for en mer effektiv materiellforvaltning.

Den nye etaten skal bidra til at Forsvaret får tilgang på kostnadseffektivt og sikkert materiell i tråd med vedtatte planer. Dette skal bidra til at Forsvaret oppnår nødvendig reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet. Regjeringen viser til Prop. 1 S (2015–2016) for ytterligere informasjon om etableringen.

7.5 Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt materiellsamarbeid blir stadig viktigere for å realisere komplekse, høyteknologiske forsvarskapasiteter. Basert på Forsvarets behov, bør Norge i økende grad samarbeide med andre nasjoner om anskaffelse av forsvarsmateriell. NATO og vårt samarbeid med nære allierte vil fortsatt være den viktigste arenaen for et slikt samarbeid.

Boks 7.7

Regjeringen vil, basert på Forsvarets behov, at Norge i økende grad skal samarbeide med andre nasjoner om anskaffelse av forsvarsmateriell. NATO og vårt samarbeid med nære allierte vil fortsatt være den viktigste arenaen for et slikt samarbeid.

Regjeringen vil styrke det internasjonale materiellsamarbeidet gjennom blant annet deltagelse i NATO-prosjekter og europeiske kapabilitetsprosjekter.

Regjeringen vil benytte samarbeidet innenfor EDA og vår dialog med Europakommisjonen og andre relevante organer til å sikre norske interesser.

Regjeringen vil søke en tett dialog med norsk forsvarsindustri for å bidra til at industrien kan forberede seg og posisjonere seg for hensiktsmessige roller i større internasjonale samarbeidsprosjekter.

Samarbeidet innenfor EDA og vår dialog med Europakommisjonen og andre relevante organer må brukes til å sikre norske interesser. Det vil være viktig med en tett dialog med norsk forsvarsindustri for å bidra til at industrien kan forberede seg og posisjonere seg for hensiktsmessige roller i større internasjonale samarbeidsprosjekter.

Samtidig vil også samarbeid mellom de nordiske land og de nordiske forsvarsindustriene være et satsingsområde. Det internasjonale materiellsamarbeidet søkes styrket gjennom blant annet deltagelse i NATO-prosjekter og europeiske kapabilitetsprosjekter

7.6 Eksport og markedsadgang

Proteksjonisme byr på store utfordringer for norsk forsvarsindustris internasjonale markedsadgang. Handelshindringer og beskyttelse av eget lands industri er utfordringer norsk forsvarsindustri stadig opplever i møte med aktuelle markeder. Regjeringen er opptatt av at norske bedrifter sikres tydelige og forutsigbare rammevilkår for sin eksportaktivitet.

Generelle virkemidler

Norge har flere generelle virkemidler for å bistå norsk næringsliv i utlandet og fremme norsk eksport. Disse virkemidlene er også nyttige for bedrifter i forsvarsindustrisektoren. For eksempel bistår Innovasjon Norge norske bedrifter som satser internasjonalt gjennom rådgivning, kompetansetjenester og tilgang til nettverk. Der Innovasjon Norge ikke er til stede kan utenrikstjenesten bistå bedriftene med mange av de samme tjenestene. Gjennom EFTA-samarbeidet arbeider Norge for å sikre markedsadgang for norske bedrifter i voksende markeder utenfor Europa ved å fremforhandle frihandelsavtaler. En målsetting for slike avtaler er å få fjernet eventuelle fordyrende tollsatser som norske industrivarer, herunder forsvarsmateriell, står overfor i de aktuelle markedene.

Erfaringen tilsier at politiske og offisielle besøk kan være viktige døråpnere for norske bedrifter i utlandet. Det vil derfor være av betydning å vurdere besøk til markeder der norske bedrifter har muligheter ved planlegging av internasjonal reisevirksomhet.

Eksportkontroll

For at bedriftene skal kunne lykkes, er det viktig å sikre forutsigbare rammevilkår for forsvarsindustrien gjennom å opprettholde et strengt regelverk med tydelige og langsiktige retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell.

Regjeringen vil sikre dette gjennom å videreføre den praksis som så langt har vært ført på dette området.

Myndighetsstøtte til markedsføring

Ordningen med myndighetsstøtte til markedsføring for eksport har vist seg som vellykket og viktig for norsk forsvarsindustri. På de nyere markedene for norsk forsvarsindustri utenfor Europa og Nord-Amerika, er slik markedsføringsstøtte spesielt viktig. Regjeringen vil derfor videreføre denne ordningen. Ordningen dekker deltagelse fra departementet eller sektoren for øvrig på utstillinger, samt annen støtte til enkeltbedrifter. Et viktig element i retningslinjene er at de som deltar fra norske myndigheters side opptrer uavhengig av industrien og at kostnadene ved slik deltagelse skal dekkes av Forsvarsdepartementet. Deltagelsen er rettet mot utstillinger som prioriteres av forsvarsindustrien og hvor det er et ønske fra industrien om deltakelse innenfor rammen av eksportkontrollregelverket.

Industrisamarbeid

Internasjonal markedsadgang er helt avgjørende for norsk forsvarsindustris evne til å opprettholde kompetanse og teknologiutvikling, og til å sikre tilstrekkelig produksjonsvolum.

Regjeringen vil legge til rette for at norsk forsvarsindustri og norske bedrifter sikres tydelige og forutsigbare rammevilkår for sin eksportaktivitet, slik at norsk industri kan konkurrere på like vilkår som andre lands bedrifter.

Industrisamarbeid er et nødvendig verktøy for å sikre at norske nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas. Selv om Europakommisjonen har forventet at bruken av industrisamarbeid vil bli vesentlig redusert i Europa, tyder utviklingen på at det ikke nødvendigvis blir resultatet. En foreløpig analyse utarbeidet av EDA viser en svak positiv trend i bruken av forsvarsdirektivet, men unntaksbestemmelsene benyttes fortsatt for den store majoriteten av anskaffelser – ikke minst av de større nasjonene. Andelen grensekryssende kontrakter i EØS-området er fortsatt lav, og direktivet har ikke hatt noen målbar effekt på anskaffelsessamarbeid. For Norge vil det være naturlig å rette industrisamarbeid inn mot de teknologiske kompetanseområdene for å styrke den norske forsvarsindustrielle basen på disse områdene.

Industrisamarbeid har vært et avgjørende strategisk virkemiddel for å oppnå markedsadgang for norske forsvarsprodukter og bedrifter, og dette vil bli opprettholdt så lenge andre lands for-svarsmarkeder fremdeles er reelt lukkede. For anskaffelser som gjennomføres under unntaksbestemmelsen i EØS-avtalens artikkel 123, vil det normalt bli stilt krav om industrisamarbeid, uavhengig av hvor en utenlandsk leverandør er hjemmehørende.

Innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende retningslinjer, vil regjeringen benytte industrisamarbeid som et sentralt virkemiddel der dette er nødvendig for å åpne opp viktige deler av det internasjonale forsvarsmarkedet for norsk industri.

Myndighetssalg

Myndighetssalg av forsvarsmateriell vil kunne bidra til ytterligere økt markedsadgang for norsk industri. Særlig i fremvoksende økonomier er det etterspørsel etter en slik ordning. Det er flere årsaker til at utenlandske myndigheter vil ønske å anskaffe nytt forsvarsmateriell direkte fra et annet lands myndigheter. I flere land antas dette å redusere risikoen for korrupsjon. I andre tilfeller kan myndighetssalg forenkle anskaffelsesprosessen og redusere risiko for kjøperlandet. For å kunne gi norske leverandører samme rammebetingelser som sine konkurrenter på dette området, er det viktig at også norske myndigheter kan tilby myndighetssalg av nytt forsvarsmateriell. Regjeringen vil vurdere å innføre en ordning for myndighetssalg av forsvarsmateriell.

Boks 7.8

Regjeringen vil legge til rette for at norsk forsvarsindustri og norske bedrifter sikres tydelige og forutsigbare rammevilkår for sin eksportaktivitet, slik at norsk industri kan konkurrere på like vilkår som andre land innenfor rammen av eksportkontrollregelverket.

Regjeringen viderefører dagens retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell.

Regjeringen viderefører ordningen med myndighetsstøtte til markedsføring for eksport.

Regjeringen vil benytte industrisamarbeid som et sentralt virkemiddel der dette er nødvendig for å åpne opp viktige deler av det internasjonale forsvarsmarkedet for norsk industri.

Regjeringen vil vurdere om det skal innføres en ordning for myndighetssalg av forsvarsmateriell.

7.7 Utvikling av forsvarsindustrien

Veksten i det globale markedet på kort og mellomlang sikt forventes å skje i markeder utenfor USA og Europa, og til dels i nasjoner som har store ambisjoner om å bygge opp egen forsvarsindustri. Det er derfor viktig at norsk forsvarsindustri fortsetter å styrke sin internasjonale konkurransekraft.

Utviklingen går i retning av at næringslivet får en større og mer betydningsfull rolle i å understøtte forsvarssektorens materiell gjennom hele levetiden til materiellet. Videre er det mer oppmerksomhet om forsyningssikkerhet og beredskapshensyn enn det som har vært tilfellet de siste tiårene. Forsvarsindustrien må ta høyde for denne utviklingen. I tillegg må bedriftene settes i stand til å forstå de operative krav og utfordringer Forsvaret har gjennom å føre en tett dialog med brukerne og anskaffelsesorganisasjonene i for-svarssektoren.

Satsing på kompetanse, innovasjon, teknologi, samarbeids- og omstillingsevne og en kostnadseffektiv produksjon er avgjørende for en fremtidig sterk norsk forsvarsindustri. Selv om myndighetene og Forsvaret er viktige og betydningsfulle samarbeidspartnere for å utløse potensialet i næringen, er dette først og fremst industriens eget ansvar, blant annet gjennom å arbeide målbevisst for å:

  • gjøre ressurser tilgjengelige for å møte etterspørsel fra forsvarssektoren basert på dialog i prosjektenes tidligfaser

  • kontinuerlig styrke kompetansen innenfor de teknologiske kompetanseområdene

  • tilpasse organisasjon og kompetanse til for-svarssektorens behov for støtte til å drifte og operere materiell og systemer, og for å møte Forsvarets og samfunnets behov for kompetanse og produksjonskapasitet som sikrer nødvendig forsyningssikkerhet og industriell beredskap

  • videreutvikle og styrke posisjonen på det amerikanske markedet, og styrke posisjonen i fremvoksende forsvarsmarkeder

  • utnytte de mulighetene norske forsvarsanskaffelser fra utenlandsk industri gir for markedsadgang og industrisamarbeid gjennom bl.a. strategiske allianser og samarbeidsprosjekter

  • kontinuerlig forbedre utviklings- og produksjonsprosesser for å kunne fortsette å levere riktig kvalitet til konkurransedyktige priser både i hjemmemarkedet og for eksport

  • investere i utvikling og bruk av ny teknologi for å sikre innovasjon og opprettholde evnen til å søke kreative løsninger for å møte den operative brukerens krav og behov

  • satse på utvikling av nyskapende og teknologidrevne SMBer som partnere og underleverandører som bidrar til å sikre fleksibilitet og evne til hurtige omstillinger og raske utviklingsløp

  • videreutvikle gode holdninger og systemer som sikrer at norsk forsvarsindustri holder høy etisk standard, og aktivt bidra til å støtte anti-korrupsjonstiltak i bransjen

Boks 7.9

Regjeringen forventer at norsk forsvarsindustri fortsetter det langsiktige arbeidet med å opprettholde og videreutvikle sin internasjonale konkurransekraft.

Til forsiden