MEMORANDUM OM LIVSLANG LÆRING I EU

1.1 BAKGRUNN

EU-kommisjonen la i november i fjor fram et memorandum om livslang læring. Hensikten med memorandumet er å sette i gang en debatt, slik at det kan utvikles en bred strategi for å realisere livslang læring på alle nivåer og alle sektorer i samfunnet.

Norge deltar i oppfølgingen av memorandumet. Det innebærer en konsultasjonsprosess i det enkelte land. I brevet fra Kommisjonær, Viviane Reding, til statsråden heter det bl.a.:

" This consultation should involve a wide variety of representatives of public authorities and civil society who are active at national and local level in youth, education, training, employment and social inclusion."

Memorandumet vil bli sendt ut på en bred høring i Norge. Flere eksisterende partssammensatte utvalg og råd vil diskutere det. Vi vil bl.a. trekke veksler på det som allerede er gjort og det arbeid som pågår i kompetansereformen. Vi vil også trekke fram annet arbeid innenfor utdanning og opplæring i Norge. Vi vil også løfte fram noen gode eksempler på livslang læring i Norge. Forhåpentligvis vil vi også komme med forslag til tiltak på så vel nasjonalt som europeisk nivå. Alt dette vil inngå i rapporten fra Norge til EU-Kommisjonen. Fristen for utarbeidelse er her 30. juni 2001.

1.2 INNHOLD

Generelt

Livslang læring skal fremme arbeidstakernes sysselsettingsbarhet ("employability") samtidig som en fremmer aktivt medborgerskap.

Grunnutdanning av høy kvalitet utgjør et essensielt grunnlag. Det er viktig å øke så vel etterspørsel som tilbud av læring. Livslang læring omfatter formell læring, ikke-formell læring samt uformell læring, og de utfyller hverandre. For å understreke at det ikke bare er tale om et tidsperspektiv (livslang læring), men også et breddeperspektiv benyttes også uttrykket "lifewide learning".

Det er et skifte til en mer integrert politikk som kombinerer det sosiale og det kulturelle med det økonomiske. Nødvendigheten av partnerskap understrekes, både i forhold til partene i arbeidslivet og ved samarbeid mellom ulike tilbydere.

Kommisjonen har satt opp seks områder("messages") som skal strukturere diskusjonen. Alle åpner med et mål og avsluttes med spørsmål til debatt.

1. Ny basiskompetanse for alle

Målet er her å garantere universell og kontinuerlig tilgang til å få og fornye den kompetanse som er nødvendig for bærekraftig deltakelse i kunnskapssamfunnet.

I konklusjonene på toppmøtet i Lisboa ble ny basiskompetanse relatert til IKT, fremmedspråk, teknologi, entreprenørskap og sosial kompetanse. Dette er ikke en uttømmende liste og betyr heller ikke at tradisjonell basiskompetanse faller bort. Den nye basiskompetansen er å betrakte som nødvendig for aktiv deltakelse i kunnskapssamfunnet og kunnskapsøkonomien.

Spørsmål til debatt:

• Hvordan integrere ny basiskompetanse i læreplaner som allerede er fylt opp? Hvilke prinsipper skal gjelde for læreplaner i kunnskapssamfunnet?
• Kan en individuell rett for alle til å få adgang til og fornye sin kompetanse være en mulig vei?
• Hva er prioriterte områder for å forhindre at grupper av unge og gamle blir digitale analfabeter?
• Hvordan kan en utvikle rammer på europeisk nivå for arbeidet med ny basiskompetanse?
• Hvordan sikre at unge fullfører grunnutdanningen og at voksne får bedre læringsmuligheter?
• Hva kan være mest effektivt i et livslangt læringsperspektiv for å møte ny kompetanse og forhindre kompetansegap? Hvordan skal testing og egenvurdering av basiskompetanse videreutvikles?

2. Økte investeringer i menneskelige ressurser

Målet er en synlig økning i nivået på investeringer i menneskelige ressurser.

Ikke bare er nivået på de nåværende investeringene for lavt, men det er også nødvendig å se på hva som betraktes som investeringer. Investeringer i menneskelige resurser må behandles på lik linje med kapitalinvesteringer.

På individnivå må en utvikle incentiver. Ideen med individuell opplæringskontoer og firmaer som gir ansatte tid eller penger for individuell opplæring er konkrete eksempler. De over 35 år må vies særskilt oppmerksomhet. Partene i arbeidslivet har en viktig rolle i å forhandle fram avtaler om økonomisk støtte under opplæring og fleksible arbeidstidsordninger som gjør det mulig å delta i opplæringstiltak.

Spørsmål til debatt:

• Hva kan gjøres for å utvikle incentiver og fjerne barrierer? Hva kan utvikles av gode ordninger for de ansattes medfinansiering?
• Er det vilje til, i et samarbeid mellom medlemsstatene og EU, å sette i gang forskning for å undersøke de sosiale og økonomiske gevinstene av å investere i livslang læring? Hvordan kan et slikt initiativ lanseres og gjennomføres?
• Hvordan kan strukturfondene (Norge har ikke adgang til disse) effektivt brukes for å bedre infrastrukturen for livslang læring, særlig utvikling av lokale læringssentre og oppdatering av IKT-utstyr? I hvilken grad kan disse ressursene sikre at den utdanningen som er offentlig finansiert ikke blir redusert i forhold til utdanning som er privat finansiert?
• Hvordan tilrettelegger framtidsrettede arbeidsgivere med hensyn til tid og fleksibilitet på en måte som gjør det mulig med deltakelse i livslang læring? Hvordan kan gode eksempler bli lettere kjent? Hvordan kan myndigheter og offentlig sektor bli gode rollemodeller?

3. Innovasjon i undervisning og læring

Målet er å utvikle effektive metoder og sammenhenger for undervisning og læring sett i et bredt og livslangt perspektiv.

Det innebærer en forskyvning mot mer brukerorienterte læringssystemer med flytende overganger mellom sektorer og nivåer. IKT–basert opplæring representerer et stort potensiale for innovasjon. Grunnutdanningen og etter- og videreutdanningen til lærere må nøye gjennomgås slik at den dekker bredden i opplæring og ulike målgrupper. Rollen til lærere og instruktører endres i retning veileder, mentor eller mekler.

Spørsmål til debatt:

• Hvordan kan utvikling av IKT-pedagogikk mest effektivt kombineres med innovasjon i humanbasert pedagogikk? Hvordan kan teknologer og lærere/instruktører arbeide sammen for å få fram læremidler av høy kvalitet?
• Hva er beste måten å følge og analysere transnasjonale prosjekter rettet inn mot spesifikke sammenhenger, oppgaver eller målgrupper? Hvordan er utsiktene til å utvikle kvalitativ "benchmarking" på dette området?
• Hva kan gjøres av opplæringstiltak og kvalifikasjonene til de som står for ikke-formell opplæring, som eksempelvis ungdomsarbeid, voksenopplæring eller etter- og videreutdanning?
• Hva skal prioriteres innen anvendt utdanningsforskning, på nasjonalt nivå og EU-nivå? Hva kan gjøres for å støtte opp under forskning som har nærhet til praksisfeltet?

4. Verdsetting av læring

Målet er en klar forbedring av hvordan læring blir vurdert og verdsatt, spesielt ikke-formell og uformell læring.

Økte krav til kvalifisert arbeidskraft og økt individuell konkurranse på arbeidsmarkedet fører til økte krav til anerkjennelse av læring. En må motivere grupper som ikke tradisjonelt tar opplæring. En må i mye sterkere grad involvere de som vurderer kvalifikasjoner i arbeidslivet.

Spørsmål:

• Hva kan gjøres for å utvikle gode systemer for anerkjennelse av ikke-formell og uformell læring i de enkelte land? Hva kan gjøres for å spre informasjon og kunnskap om dette over landegrensene?
• En rekke EU-tiltak for vurdering og anerkjennelse er satt i verk. Hvordan kan disse eksisterende tiltakene utvides og samordnes? Hvordan er mulighetene for å utvikle et felles format på en europeisk CV?
• Hva kan gjøres i de enkelte land for å bedre anerkjennelsen av kompetanse for å gjøre det lettere med mobilitet og livslang læring? Hvilken rolle har "European Forum on the Transparency of Qualifications"?
• Hvordan utvikle den sosiale dialogen med den hensikt å etablere gjensidig tillit og ulike former for anerkjennelse av læring?

5. Revurdering av veiledning og rådgiving.

Målet er at alle skal ha tilgang til informasjon og veiledning av høy kvalitet om opplæringsaktiviteter over hele Europa og gjennom hele livet.

Veiledning og rådgiving må være en tjeneste som det hele tiden må være mulig å ha tilgang til. Grensene mellom veiledning/rådgiving innenfor utdanning, arbeidsliv og mer personlig art må overskrides. Det er behov for en mer helhetlig tilnærming. Tilgangen på tjenesten må være lokalt forankret. Det offentlige må ha ansvaret for å sette en minstestandard når det gjelder kvalitet.

Spørsmål til debatt:

• Hva kan gjøres for å bedre veiledning og rådgiving over grensene i Europa?
• Hva kan gjøres for å nå målet innen 2002 – med basis i EUs tiltak om "eLearning" – om universell veiledning/rådgiving av opplæring, arbeid og karrieremuligheter innenfor IKT?
• Hva kan gjøres for å bedre grunnutdanning og kompetanseutvikling hos de som arbeider med veiledning/rådgiving?
• Hvilke strategier skal velges for at veiledning/rådgiving skal være mer tilgjengelig, mer relevant for særskilte målgrupper, mer effektiv og bedre markedsført?
• Hvordan skal en kvalitetssikre veiledning og rådgiving? Er det nødvendig å utvikle felles retningslinjer med hensyn til kvaliteten på slike tjenester?

6. Føre opplæringstiltak nærmere til de som tar opplæring.

Målet er at tilbud om opplæring skal være så nær de som vil ta opplæring som mulig. Opplæring må skje lokalt og være støttet av muligheter for IKT-løsninger.

Det er viktig å etablere læringssentre lokalisert der folk ferdes. Det innebærer at ikke bare i skoler benyttes, men også andre steder som kjøpesentre, biblioteker, museum eller helsesentre.

Spørsmål til debatt:

• Hvordan kan skoler og opplæringssentre utvikles til flerbruks lokale læringssentre?
• Hvordan kan det lokalt og regionalt utvikles partnerskap mellom tilbydere av utdanning og opplæring, bedrifter, organisasjoner, forskningssentre?
• Hvilke incentiver kan støtte desentraliserte og partnerskapsbaserte strategier? Hvordan få til samarbeid på ulike nivåer, også transnasjonalt, om god praksis ? Kan lokale og regionale myndigheter avsette en viss prosentandel til livslang læring?
• Kan et nærmere samarbeid mellom institusjonene på EU-nivå gjøre det lettere å få til desentraliserte partnerskap innenfor livslang læring?

7. Mobilisering av ressurser til livslang læring

Resultatet av debattene i de ulike landene kan hjelpe til med å finne fram til prioriteringer. Ved den nye åpne metoden for samarbeid kan en utvikle en samlet politikk for mobilisering av ressurser til livslang læring. Indikatorer som kan gi uttrykk for livslang læring finnes ikke i dag, men må utvikles innenfor alle de seks områdene som er omtalt i memorandumet. Dette må skje i et samarbeid mellom EU-nivå og de enkelte landene. Norge deltar som tidligere nevnt i arbeidet med å utvikle indikatorer innenfor livslang læring.

Memorandumet må ses i nær sammenheng med annen aktivitet innenfor EU når det gjelder utdanning: bl.a. framtidige mål for utdanningspolitikken, eLearning, CV på europeisk nivå, anbefaling og handlingsplan om mobilitet, Sokrates og Leonardo da Vinci, sysselsettingsstrategien, strukturfondene og 5. og 6. rammeprogrammet for forskning og teknologisk utvikling.

8. Vedlegg

I vedlegg til memorandumet finnes eksempler fra enkelte land samt en konkretisering av arbeidet med å utvikle indikatorer.