Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Mohammad Arif

Vi viser til klage datert 19. september 2014. Klagen er sendt med brev fra Justervesenet 10. oktober 2014. Vi viser også til foreløpig svar fra departementet 26. november 2014.

Klagen gjelder Justervesenets vedtak av 13. juni 2014. I vedtaket blir drosjeeieren pålagt å betale gebyr fordi han ikke møtte til taksameterkontroll. I brevet fatter også Justervesenet vedtak om å stanse adgangen til å bruke taksameteret som hører til drosje A8013.

Vedtaket ble påklaget 19. september 2014. Etter de lovbestemte klagefristene i forvaltnings­loven er klagen kommet for sent. Justervesenet behandlet likevel klagen fordi klageren skriver at han ikke mottok vedtaket før 3. september 2014. Justervesenet opprettholdt sitt vedtak og sendte 10. oktober 2014 klagen til Nærings- og fiskeridepartementet for endelig avgjørelse.

Nærings- og fiskeridepartementet er kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Det betyr at vedtaket i Justervesenet står fast. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket i departementet følger nedenfor.

Klagers beskrivelse av saken
Klager skriver at han ikke har fått innkallingen til andregangskontroll i posten. Han skriver at han heller ikke mottok vedtaket fra 13. juni 2014 før i september. Klager skriver videre at han er klar over at han har plikt til å møte til kontrollene og at han har en egeninteresse i å følge reglene for drosjevirksomheten.

Klager skriver at han har mottatt innkalling til kontroll én gang, men at han unnlot å møte til kontroll fordi innkallingen var rotet bort. Klager betalte gebyret for ikke å ha møtt opp til denne kontrollen, og ventet på innkalling til ny kontroll. Det er den nye innkallingen han hevder å ikke ha mottatt.

Klager viser til at det var en stikkprøvekontroll på hans taksameter 16. september 2014. Han stiller spørsmål ved at kontrollørene ikke opplyste at det var vedtatt å stanse taksameteret. Taksameteret ble heller ikke gjort ubrukbart ved denne kontrollen.

Justervesenets behandling av saken

Justervesenets vedtak 13. juni 2014
Justervesenet skriver at det følger av forskrift om målenheter og måling § 6-1 tredje ledd at det skal betales et gebyr dersom bruker unnlater å fremstille et måleredskap til pålagt kontroll.

Justervesenet bestemmer hvor og når det skal være periodisk kontroll av taksametre. Det følger av forskrift om krav til taksametre (§ 37 og § 32) at Justervesenet kan bestemme at kontrollen skal foretas på et nærmere angitt sted eller i nærheten av Justervesenets lokaler.

Det følger av forskrift om målenheter og måling § 5-2 at det ikke lenger er lovlig å bruke taksameteret dersom brukeren (drosjeeieren) enten hindrer eller ikke medvirker til, at taksameteret blir kontrollert på det tidspunktet som står i innkallingen. Justervesenet vedtok derfor å stanse adgangen til å bruke taksameteret med hjemmel i lov om målenheter, måling og normaltid § 26.

Justervesenets innstilling i klagesaken
Justervesenet skriver i brevet til departementet 10. oktober 2014 at både innkallingen til andregangskontroll og vedtaket 13. juni 2014 ble sendt til klagers adresse per post. Også den første innkallingen, som klager skriver at han har mottatt, ble sendt til samme adresse. Verken innkallingen til andregangskontroll eller vedtaket har kommet i retur.

Justervesenet skriver at det ble bestilt installasjonskontroll av samme taksameter i ny drosje med samme løyvenummer i august 2014. Etter kontroll av taksameteret i ny drosje 12. august 2014, var det tillatt å ta taksameteret i bruk igjen. Kontrollørene hadde derfor ikke andre opplysninger enn at taksameteret var godkjent og lovlig å bruke da Justervesenet foretok stikkprøvekontrollen 16. september 2014. Dette er bakgrunnen for at det ikke ble informert om stansevedtaket fra juni 2014 under stikkprøvekontrollen. Stansevedtaket var altså bare virksomt fra 13. juni til 12. august 2014. Justervesenet gjorde heller ikke måleredskapet ubrukbart i denne perioden, slik at taksameteret i praksis har vært i bruk hele tiden. Justervesenet opprettholdt vedtaket, og sendte det til Nærings- og fiskeridepartementet for endelig avgjørelse.

Rettslig grunnlag
Lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid (måleloven) stiller krav til måleredskaper, målinger og måleresultater. Ifølge § 1 er lovens formål ”å sikre en måleteknisk infrastruktur som har tillit nasjonalt og internasjonalt samt å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser”. Videre står det at loven ”skal bidra til at målinger og måleresultater er tilfredsstillende nøyaktige ut fra formålet om effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivaretakelse av beskyttelsesverdige interesser.”

Justervesenet er den nasjonale, måletekniske myndigheten og skal føre nødvendig tilsyn med at loven etterleves. Utgangspunktet for Justervesenets tilsyn er måleloven kapittel 7, der § 20 sier at Justervesenet fører nødvendig tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av denne lov etterleves.

Kontroll av taksameter
Forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling (målenhetsforskriften) er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. Der står det at taksametre skal kontrolleres og godkjennes under bruk (§ 3-4 første ledd bokstav p).

Forskrift 1. oktober 2009 nr. 1226 om krav til taksametre (taksameterforskriften) er fastsatt av Justervesenet. Taksameterforskriften stiller flere krav til taksametre, blant annet funksjonskrav og om maksimale tillatte målefeil. Godkjenninger gitt av Justervesenet er tidsbegrenset (målenhetsforskriften § 5-2), og ifølge taksameterforskriften § 4 er godkjenningen av et taksameter gyldig i ett år.

Godkjenningen faller bort dersom måleredskapet (taksameteret) ikke lenger oppfyller kravene i regelverket. Brukeren av måleredskapet er ansvarlig for at måleredskapet har gyldig godkjenning. (Se målenhetsforskriften § 5-5 og § 5-6 første ledd bokstav b.) Løyve­haveren blir normalt sett på som brukeren av taksameteret (taksameterforskriften § 31).

I målenhetsforskriften § 6-1 har departementet fastsatt at brukeren skal betale gebyr til Juster­vesenet for behandling av godkjenninger, vedtak, tilsyn og kontroll med at kravene i forskriften blir oppfylt. Dette skal dekke kostnadene ved Justervesenets måletekniske virksomhet. I samme bestemmelse tredje ledd har departementet fastsatt at det også skal betales gebyr dersom brukeren ”unnlater å fremstille et måleredskap til pålagt kontroll”. I 2014 var gebyret for ikke å møte opp 1 980 kroner.

Stansing
Justervesenet kan kreve at et ulovlig forhold som vurderes som vesentlig, stanses umiddelbart, jf. måleloven § 26 andre ledd. Justervesenet kan også kreve at måleredskapet gjøres ubrukbart inntil forholdet er rettet. Justervesenet kan selv gjøre måleredskapet ubrukbart på den ansvarliges regning, dersom det er grunn til å tro at den ansvarlige ikke selv etterlever kravet om stansing, se måleloven § 26 tredje ledd. Dette kan for eksempel gjøres ved at målered­skapet fjernes eller ved at nødvendige deler fjernes.

I forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) er bestemmelsen i måleloven § 26 omtalt i kapittel 19:
”Ved vurderingen av om det aktuelle regelbruddet er vesentlig, må det blant annet legges vekt på hvilke interesser som blir berørt (for eksempel helse eller økonomisk oppgjør overfor forbruker), hvor mange som blir berørt av dette, hvor store avvik det dreier seg om (for eksempel hvor mye feil en vekt viser) og om det foreligger et bevisst brudd på regelverket. Stansingsgrunner kan være av ulik art, og det er ikke bare rene tekniske feil som kan tilsi stansing. Også andre feil, som gal oppstilling og manglende merking av måleredskaper, kan i seg selv tilsi stansing i konkrete situasjoner.”

Departementets vurdering
Departementet må for det første vurdere om det var adgang til å ilegge gebyr for ikke å ha møtt opp til taksameterkontroll, og for det andre om vedtaket om å stanse taksameteret var korrekt på grunnlag av målelovens bestemmelser.

Gebyr for ikke å ha møtt til kontroll
Det stilles krav til kontroll og godkjenning av taksameteret både i måleloven og måle­forskriften hvis resultatet ved bruk av måleapparatet (taksameteret) benyttes til økonomisk oppgjør. Måleresultatet i et taksameter er alltid grunnlaget for den prisen kunden skal betale, og det stilles derfor lov- og forskriftskrav både til kontroll og godkjenning.

Departementet har forståelse for klagers spørsmål om hvorfor han skal betale et gebyr på nesten 2 000 kroner når han mener at han ikke har mottatt noe brev med innkalling til kontroll. I denne saken må det dermed drøftes om klagers påstand om at brevet ikke har kommet frem, skal gå foran Justervesenets påstand om at brevet er sendt.

Klager skriver selv at han fikk informasjon om at taksameteret skulle kontrolleres. Dette tilsier at løyvehaveren er godt informert om de kontrollene Justervesenet ønsker å gjøre.

Justervesenet bruker forskjellige dataprogrammer/-verktøy i sin virksomhet. De har et dataprogram for å loggføre alle måleredskaper som Justervesenet fører tilsyn med, et for å håndtere organiseringen av taksameterkontroller og et tredje dataprogram som viser alle brev som sendes fra og til Justervesenet i en elektronisk postjournal. Alle disse programmene overfører automatisk data til hverandre. Etter departementets oppfatning har Justervesenet gode rutiner for å kontrollere at brev er sendt.

Programmet for organisering av taksameterkontroller lager automatisk en innkalling senest 21 dager før kontrollen skal skje. Brevene legges i en egen mappe på serveren til Justervesenet. Brevene må imidlertid skrives ut og sendes manuelt. Når brevene er skrevet ut, må de flyttes fra mappen for innkalling til en egen mappe for de innkallingene som er sendt ut. Brevet kan først åpnes i programmet for loggføring av måleredskaper etter at det er flyttet til mappen for sendte innkallinger. Brevet vil da også stå oppført i offentlig, elektronisk postjournal. Brevet med innkallingen til klager, fremkommer slik i elektronisk postjournal hos Justervesenet:

Rad 4 viser at andregangs innkalling ble sendt til klager 20. mai 2014, altså tre uker før kontrollen. Rad 5 viser at vedtaket om stansing ble sendt til klager 13. juni 2014. Dette taler etter departementets vurdering for at rutinene er fulgt og at brevene er sendt fra Justervesenet til klager.

Det er svært sjelden at post i Norge ikke kommer frem til adressaten. Ifølge Posten kommer om lag 99,998 prosent av all post frem til mottaker. Feil adresse er hovedproblemet for post som ikke mottas. I dette tilfellet er brevet sendt til korrekt adresse.

Avtaleloven (lov 1918-05-31 nr. 04) regulerer hvem som har ansvaret for brevet etter at det er kommet frem til mottakers postkasse. Innkallingen fra Justervesenet er et påbud, og brevet har dermed rettsvirkninger for mottaker når det har kommet frem (avtaleloven § 2). Det er ikke noe krav om at innkallingen må aksepteres for å få rettsvirkninger. Det betyr at mottaker plikter å møte til kontroll eller eventuelt ta kontakt med Justervesenet for å avtale et annet tidspunkt for kontroll. Brev som blir sendt til postkasse eller postboks, regnes som kommet frem når de er lagt i postkassen, jf. avtaleloven § 2.

Justervesenet har som sagt gode rutiner for innkalling til kontroller. Vi legger til grunn at brevet er sendt til korrekt adresse. Selv om det er en teoretisk mulighet for at brevet likevel ikke er kommet frem, er denne muligheten så liten (0,002 prosent) at vi ikke kan legge vekt på den. Likebehandlingshensyn tilsier også at det vil være urimelig å åpne for at påstand om at brevet ikke har kommet frem, skal føre til at gebyret ikke blir pålagt. Vi har derfor kommet til at klagen ikke kan føre frem på dette punktet.

Vedtaket om stansing
Løyvehaver har i denne saken unnlatt å møte til kontroll av taksameteret to ganger. Juster­vesenet vedtok derfor å stanse bruken av taksameteret. Dette er i tråd med Justervesenets praksis i lignende saker.

Justervesenets erfaring er at en del løyvehavere ikke møter til innkalte kontroller. Dette gjør det vanskelig for Justervesenet å gjennomføre taksametertilsynet effektivt. Etter departementets vurdering er det ulovlige forholdet vesentlig når en løyvehaver unnlater å møte til taksameterkontroll to ganger. I denne saken har klager (løyvehaver) heller ikke underbygget tilstrekkelig at han ikke har mottatt brev om innkalling og vedtaksbrev om stansing. Løyvehaver kan dermed heller ikke fritas fra ansvaret for å møte til kontroll.  

Vedtaket om å stanse taksameteret gjaldt i praksis bare en kort periode, og taksameteret var i bruk hele perioden. Etter departementets vurdering har ikke skadevirkningene av vedtaket om å stanse taksameteret vært vesentlige.

Departementet er kommet til at det ulovlige forholdet må anses som vesentlig. I vurderingen  har vi lagt vekt på at det har vært gjentatte overtredelser av regelverket, vi har lagt vekt på klagers egne forhold og at stansevedtaket medførte begrenset skade. Klagen kan dermed ikke tas til følge på dette punktet.

Vedtak
Med hjemmel i forvaltningsloven § 34 fatter Nærings- og fiskeridepartementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Justervesenets vedtak av 13. juni 2014 opprettholdes.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på vår nettside www.nfd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.