Møtereferat gruppe B mars og april 2003

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

Møtereferat gruppe B, 20. -21. januar 2003

Rapport fra 2 møter i arbeidsgruppe B – oppfølging av målsettingsrapporten

Forum: Working group B on Basic skills and entrepreneurship, European Commission
Sted: Graz, Østerrike og Brussel
Tidspunkt: 13.-14. januar og 24. april 2003
FAGFELT: Utdanning – alle utdanningsnivåer
DELTAGELSE FRA NORSK SIDE: Hanna Marit Jahr
Neste møte: 24. juni i Brussel

Gruppens formål:

  • Komme med eksempler på tiltak som har ført til bedre basiskompetanse hos barn, unge eller voksne.
  • Tiltaket kan være iverksatt av statlige, regionale eller lokale politiske myndigheter .
  • Tiltaket bør være levedyktig, det bør ha et visst omfang og det må kunne evalueres.

Deltakere:
Norsk deltaker: Hanna Marit Jahr, Mission of Norway to the EU, Rue Archimède 17, B - 1000 Brussel, tlf 32 2 234 11 74, email: hmj@mfa.no.

Samtlige medlemsland er påmeldt til gruppen. Spania har ikke møtt.

Av kandidatland deltar ikke Estland, Bulgaria møter sjelden. De øvrige deltar, noen som Romania og Kypros – er aktive deltakere i de fleste debatter.

Av EFTA-landene deltar Island i tillegg til Norge. Dessuten møter 9 organisasjoner (stakeholders), blant dem den europeiske lærerorganisasjonen, den europeiske foreldreorganisasjonen, to voksenopplæringsorganisasjoner og den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen.

1 Bakgrunn

Mandat
Gruppens arbeid inngår i Lisboaprosessen. Vårmøtet i Lisboa 2000 fastsatte tre strategiske mål for utviklingen av utdanning i Europa. Vårmøtet i Stockholm konkretiserte og utdypet de strategiske målene i 13 delmål, vårmøtet i Barcelona bestemte hvordan målene skulle følges opp. Resultatet er opprettelsen av 9 arbeidsgrupper. Norge er representert i alle 9.

Gruppen skal avgi sin første rapport i juni 2003. Denne skal inngå i sektorrapporten til vårmøtet i Det europeiske råd våren 2004.

Møtevirksomhet
Det er avhold tre møter - i januar, mars og april. Neste møte er 24. juni. Det er foreløpig uklart hvor lenge gruppen skal arbeide, men trolig de nærmeste årene. Det er beregnet ett, muligens to møter til høsten.

Tilknytning til andre grupper
Arbeidet i gruppe B har nær sammenheng med arbeidet i språkgruppen, som er en undergruppe under gruppe B, gruppe A Lærer- og instruktørutdanning, gruppe C IKT ferdigheter, og gruppe D Matematikk, naturfag og teknologi.

2 Møtet i Graz 13. – 14. mars 2003

Før dette møtet skulle alle deltakerlandene sende inn eksempler på såkalt “god praksis” på følgende områder:

  • Interpersonal and social competence.
  • Learning to learn.
  • Cultural awarness
  • Adult literacy and numeracy

Norge leverte tre eksempler tilknyttet grunnskolen og to på voksenopplæringsområdet – alle initiert av UFD.

  • Den kulturelle skolesekken Cultural awareness
  • KRL faget Interpersonal and social competence
  • Handlingsplanen mot mobbing “ “ “ “
  • Grunnskoleopplæring for voksne – prosjekt Adult literacy
  • Utviklingen av fleksible utdanningsmodeller for voksne i videregående opplæring - Adult literacy

Eksemplene var valgt ut i nært samarbeid med Opplæringsavdelingen og Avdeling for kompetanse og arbeidsliv i UFD og skrevet etter den disposisjonsmalen vi hadde fått. Den hadde ikke mange fulgt.

Til møtet i Graz forelå det 71 eksempler fra 22 land, senere er ytterligere noen kommet til. 17 var knyttet til Learning to learn, 28 til Personal and civic competence, 13 til Cultural awareness og 7 til Adult literacy, noen var vanskelig å plassere.

De innsendte eksemplene er svært forskjellige. Belgiske Flandern sender inn en plan for tverrfaglig undervisning på 27 sider, Finland en rapport fra Helsinki universitet: Assessing Learning - to – Learn på 60 sider. Tsjekkia redegjør for prinsippene for sitt nye læreplanarbeid. ( Her er det mye kjent.) Både Sverige og Danmark bringer eksempler fra voksenopplæringsområdet – Sverige om sin voksenopplæringsreform fra 1997 og nye statstilskudd, Danmark om voksenopplæring generelt og voksenopplæringssentrene spesielt, case Glamsbjerg senter på Fyn. Også fra Nederland og UK er det eksempler knyttet til voksenopplæring. Romania legger fram et “Second Chance” prosjekt rettet inn mot aldersgruppen 15 – 24 år, Ungarn et om undervisning av begavede sigøynere. Flere land som Østerrike, Italia og Portugal bidrar med flere mindre prosjekter, i noen tilfelle utviklingsprosjekter knyttet til et fåtall skoler.

Under møtet i Graz ble arbeidsgruppen inndelt i tre mindre grupper . Jeg ble bedt om å delta i voksenoplæringsgruppen for å presentere vårt prosjekt “Grunnskoleopplæring for voksne” som vakte interesse.

Bortsett fra det ungarske, er det ingen eksempler knyttet til opplæring av minoriteter. Det er heller ingen knyttet til opplæring av barn, unge, voksne med spesielle behov. Det er understreket både av gruppens formann , Kikki Verli , og medlemmer i gruppen, blant annet av meg, at dette er en mangel.

Hva er “good practice” ?
Dette spørsmålet dukker opp i hvert eneste møte. Det skaper diskusjon og debatt hver gang. I Graz ble diskusjonen riktig hissig. Det skyldes selvfølgelig manglende definisjon av begrepet “god praksis” og manglende felles forståelse. For mange er god praksis først og fremst relatert til klasserommet. Med utgangspunkt i målgruppen for den rapporten som skal lages, Europas stats- og regjeringssjefer, begynner det å bli en felles erkjennelse av at god praksis i dette tilfelle må være en policypreget aktivitet iverksatt for å bedre elevenes/studentenes ferdigheter og kunnskaper. Møtet i Graz ble avsluttet uten at gruppen kom til noen enighet. Frustrasjonen var tydelig. Derfor fortsatte diskusjonen i Brussel. Fordelen ved gjentatte diskusjoner er at hele gruppen inngår i en felles utviklingsprosess.

3 Møte i Brussel 24. april.

Viktige punkt på dagsorden til dette møtet var

  • Forholdet mellom gruppe B og andre grupper – behandlet under 2 ovenfor.
  • Forslag til indikatorer fra indikatorgruppen.
  • Videre arbeid med gruppens anbefalinger til neste vårs sektorrapport.
  • Organisering av studieturer – “peer review”.

Utviklingen av europeiske indikatorer
Konsultasjonen om forslaget fra indikatorgruppen ble ikke avsluttet. Vi ble bedt om å sende inn eventuelle kommentarer innen 5. mai.

Grunnlag for diskusjonen var notat datert 25. mars First list of selected indicators.

Vår oppgave var å se om de utvalgte indikatorene dekket vårt ansvarsfelt på en tilfredsstillende måte eller om det var behov for å utvikle nye indikatorer. Gruppens leder så for seg et tidsperspektiv fra mot 2010. Hun tilføyde også at kunnskap var så viktig for Lisboastrategiens suksess at det var nødvendig å ha gode, dekkende indikatorer på dette området selv om det skulle koste å utvikle dem.

I diskusjonen ble den begrensede verdien indikatorene har understreket, indikatorer er viktig for veiledning, men de må ikke bli styrende. Det ble videre pekt på behovet for bedre indikatorer og - ikke minst forskning - knyttet til voksnes læring og vurdering av denne. Likeledes ble manglende indikatorer i fremmedspråk og lærerutdanning nevnt. Også språkgruppen arbeider med en mulig utvikling av indikatorer for fremmedspråk. Dette vil være et utfordrende, komplisert og kostbart utviklingsarbeid. Flere understreket – blant annet jeg – at det ikke er ønskelig å utvide antallet indikatorer . En bør heller tenke i retning av å utvikle nye og fjerne andre slik at det samlede antallet holdes noenlunde konstant.

Det er viktig med et nært samarbeid med den norske representanten i indikatorgruppen og oss andre i det videre arbeidet.

Sektorrapporten våren 2004
Det som skal leveres fra gruppen, skal være kort. Det er mye som skal behandles i sektorrapporten. Formann Verlie antydet følgende ramme:

  • Framework – definition, target group.

Fra “knowledge" til "skills” avspeiles i svært mange av de gode eksemplene.

  • Hva med felles europeiske “standards” – er det noe for fremtiden? Da rettet fire nordboere på hodet. Min finske kollega var først. Han gjorde det klart at hans minister aldri ville akseptere det. Deretter fulgte Sverige. Jeg viste til at både utdanningsministrene og Det europeiske råd gang på gang har understreket at nasjonalstatenes ansvar for utdanningspolitikken må respekteres og at det er ønskelig med ulike utdanningssystemer i Europe..

Det ble en lengre diskusjon som nok også viste at vi definerer “standard” på ulike måter. Jeg tror ikke debatten er avsluttet, men jeg er usikker på om felles europeiske standarder vil bli omtalt i neste års rapport.

  • Priorities – hva vektlegges i de mange gode eksemplene? Learning to learn går igjen, interpersonal and social competence likeså. Områdene beskrives i mange eksempler som dekker ulike målgrupper.
  • Horisontale områder: Cross-curricula går igjen, partnerskap (stakeholders) likeså, monitoring – evaluation – en mangel i mange.
  • Neste skritt – minoriteter, barn, unge og voksne med spesielle behov, certification, validation and recognition. Utviklingen av europeiske indikatorer?

Utkast til rapport fra gruppen vil bli oversendt rundt 15. juni og behandlet i møte 24. juni.

Organisering av studieturer - “peer reviwes”
Det tas sikte på studieturer ( to dager) til forskjellige land etter initiativ fra landet eller på initiativ fra gruppen. I begge tilfeller må landet som besøkes, være enig. Besøkene vil være knyttet til et begrenset antall eksempler som gruppen finner interessante. Studiegruppene skal deretter gi tilbakemelding til arbeidsgruppe B, referatet vil inngå i grunnlaget for gruppens vurderinger/anbefalinger av “Good Practice”.

Hver studiegruppe vil bestå av opptil 4 medlemmer fra arbeidsgruppen, den akademiske konsulenten som er knyttet til gruppen og/eller en fra kommisjonen.

Vertslandet har ansvar for å organisere besøket. I dette ligger møteplan, avtaler med f. eks. stakeholders, andre samarbeidspartnere, hotellreservasjon, nasjonale transportutgifter, utarbeidelse av bakgrunnsmateriell. Dette er velkjent for oss fra flere OECD evalueringer.

Kommisjonen betaler reiseutgifter og €149.50 i forpleining pr.dag. Dette bør i følge kommisjonen dekke både hotell og kostpenger.

  1. Vurderinger


Arbeidet i arbeidsgruppe B er interessant å følge. Gruppens sammensetning gjør at debattene noen ganger kan bli både springende og sprikende. Enkelte land er representert med forskere fra en eller annen akademisk institusjon, de fleste landene møter med representanter fra departementene. I mange sammenhenger har forskeren et annet fokus enn den som er vant til å delta i en politisk prosess.

Manglende felles oppfatning av innholdet i sentrale begreper har ikke gjort arbeidet lettere, jeg føler imidlertid at vi beveger oss i riktig retning. Det er interessant å se hvordan det som er vektlagt i den Generelle læreplanen for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring går igjen i mye av det reformarbeidet som nå finner sted i Europa. De nye medlemslandene står overfor store utfordringer på dette området som på en rekke andre. Deltakelse i denne, og de mange andre arbeidsgruppene, gir imidlertid oss nordmenn en mulighet til å etablere kontakter også med disse landene.

I debattene er den nordiske samstemmigheten synlig her som i andre internasjonale fora. For øvrig er Nederland og Irland interessante samarbeidspartnere. Enkelte av kandidatlandene møter med velorienterte, nysgjerrige og aktive deltakere, andre er mer tilbaketrukket.

Slovenia har imidlertid anmodet om å få en ekspert fra Norge til et forskningsseminar.

5 Oppfølging

Utdannings- og forskningsdepartementet må i samarbeid med de norske representantene vurdere følgende spørsmål:

  • Vil Norge invitere til studietur “peer reviw” ? I så fall på hvilke område/områder?
  • Bør Norge invitere til et arbeidsgruppemøte i Norge? Det har vært to møter i Graz, en gruppe har vært i England, en skal til Dublin. Jeg skal undersøke hvilke økonomiske utgifter dette medfører for Norge.
  • Det er kjent for de fleste gjennom norske aviser at det i en utvidet EØS-avtale ligger inn et bilateralt bidrag fra Norge til kandidatlandene. Dette er € 113 mill. pr. år. Utdanning er nevnt som et aktuelt samarbeidsområde. Jeg vil tro at vi gjennom våre kontakter i alle arbeidsgruppene også kan bidra til å finne interessante samarbeidsprosjekt. Læreplanarbeid kan være ett. Det er imidlertid uhyre viktig å sørge for at også utdanning får midler fra den bilaterale pakken. Kompetanse er viktig i det fremtidige EU og for landenes egen demokratiske utvikling.