Møtereferat gruppe B2 17-18 februar 2004

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

Møtereferat gruppe B2, 17.-18. februar 2004

Forum: Arbeidsgruppe for læring av fremmedspråk
Møtested:
Brussel
Tidspunkt: 17.-18. februar 2004
Norsk representant: Per Ramberg

  1. Mulige ”policy recommendations” knyttet til læring av fremmedspråk fra EU – kommisjonen

Følgende 8 anbefalinger er aktuelle:

  • Myndighetene i hvert enkelt land må arbeide aktivt for å fremme forståelse for viktigheten av språklig mangfold
  • Myndighetene i hvert enkelt land må sørge for at utdanningssystemet sikrer læring av flere språk
  • Hvert enkelt land bør utvikle klare målsettinger for læring av fremmedspråk for de ulike nivå i utdanningssystemet. Når en skal begynne med læring av fremmedspråk og hva slags metoder en skal ta i bruk på de ulike nivå, må sees i sammenheng med disse målsettingene
  • For å sikre god progresjon i læring av fremmedspråk mellom de ulike skoleslag er det viktig at strukturelle hindringer ryddes av veien, og at det legges opp til godt samarbeid mellom lærere og skoler på ulike nivå i utdanningssystemet
  • Myndighetene bør legge forholdene til rette for at CLIL kan tas i bruk ved flere skoler (CLIL – ”Content and Language Integrated Learning” – undervisning i ulike fag der en bruker ulike fremmedspråk som kommunikasjonsmiddel)
  • Myndighetene bør legge forholdene til rette for at det europeiske rammeverket ”the Common European Framework of Reference for Languages” etableres som et referansesystem for læring av fremmedspråk
  • Myndighetene bør sikre oppfølging og veiledning av nyutdannete lærere generelt og fremmedspråklærere spesielt
  • Myndighetene bør arbeide for gjensidig godkjenning av språklærerkompetanse

Disse anbefalingene ble grundig drøftet både første og andre dag av møtet. Medlemmene i arbeidsgruppen må innen 31. mars 2004 levere skriftlige kommentarer knyttet til disse anbefalingene. Kommisjonen vil deretter fastsette sine endelige anbefalinger. Gjennomføring av disse anbefalingene er hvert enkelt lands ansvar.

  1. Vurdering av hvert enkelt lands ståsted i forhold til innføring av aksjonsplanen for læring av fremmedspråk

Hvert enkelt land ble bedt om å redegjøre for sine muligheter for å kunne implementere aksjonsplanen for læring av fremmedspråk. Fra norsk side ble følgende positive aspekter framhevet:

  • En skal innføre en ny læreplan for både grunn- og videregående skole i løpet av et par år. Dette gir Norge muligheter for å kunne se læring av ulike fremmedspråk i et helhetlig perspektiv over 13 år
  • Kvalitetsutvalget har foreslått å innføre 2. fremmedspråk som obligatorisk i grunnskolen
  • Det drives forsøk med bruk av det europeiske rammeverket og den europeiske språkmappen ved flere skoler. Det er grunn til å tro at disse to redskapene kan få en sentral plass i læring av fremmedspråk i den kommende læreplanen for grunn- og videregående skole
  • Det er etter hvert blitt mer fokus på manglende rekruttering av fremmedspråklærere
  • Departementet har tatt initiativ til et nasjonalt program som gir lærere i skolen muligheter til å skaffe seg kompetanse i fransk og tysk mens de arbeider som lærere i skolen (PROFT)
  • Det arbeider mange fremmedspråklærere i norsk skole som har fremmedspråket som sitt morsmål
  • Stadig flere norsk ungdommer velger å studere utenlands (ca 15% av studenter innen høyere utdanning, tar enten hele eller deler av sin utdanning i utlandet denne våren). Dette gir en økende forståelse i for viktigheten av å lære fremmedspråk
  • Norge har satt i gang forsøk med veiledning av nyutdannete lærere
  • Noen lærerutdanningsinstitusjoner driver med internasjonal studentutveksling. Dette innebærer at norske lærerstudenter tar deler av sin praksis i andre land der de må bruke et fremmedspråk for å undervise sine fag. På samme måte underviser utenlandske studenter sine fag på et fremmedspråk ved norske skoler. Dette bidrar til utvikling av CLIL ved flere skoler.
  • Det er en økende bruk av IKT i læring av fremmedspråk

Selv om listen med positive punkter er relativ lang, ble det også pekt på noen utfordringer en står overfor:

  • Det er ingen eksplisitt politikk for fremmedspråk i Norge
  • Engelsk dominerer som fremmedspråk (en starter med læring av engelsk i 1.klasse og det er det første fremmedspråket i både grunn- og videregående skole). Det finnes i dag ikke et eneste land i Europa der engelsk er mer dominerende enn i Norge. Det kan se ut som om dette gjør det vanskelig for andre fremmedspråk å få fotfeste.
  • Mange mennesker i Norge (dette ser også ut til å gjelde mange politikere) ser ut til å tro at det ikke er nødvendig å lære andre fremmedspråk enn engelsk
  • Mange ser ut til å mene at læring av flere fremmedspråk kun bør være et tilbud for de flinkeste elevene
  • CLIL er lite utbredt og lite kjent i norsk skole
  • Det er stor mangel på lærere innen flere fremmedspråk
  • Det kan se ut som om mange lærere i sin undervisning fokuserer lingvistiske strukturer framfor for eksempel kulturelle dimensjoner
  • Det er mange små skoleenheter i Norge som gjør det vanskelig å ha et bredt fremmedspråktilbud
  • Det andre fremmedspråk i grunnskolen er et tilvalgsfag på lik linje med andre tilvalgsfag, og det gir ingen kompetanse for inntak til videregående opplæring. I tillegg undervises det andre fremmedspråket i så få timer pr uke at det er vanskelig å få til en god progresjon i faget
  • Det er ingen krav om at fremmedspråklærere må ha oppholdt seg i målspråklandet
  • Det er ingen systematisk etterutdanning av fremmedspråklærere
  1. Den europeiske indikatoren for måling av fremmedspråkferdigheter

Arbeidet med å utvikle en indikator som måler elevers kompetanse i to fremmedspråk er satt i gang. ”The Standing Group on Indicators and Benchmarks” (SGIB) behandlet på sitt møte 16.12.03 denne indikatoren. Gruppen ga sin tilslutning til at en skal utvikle en indikator som måler kompetanse i to fremmedspråk, som måler de fire ferdighetene (lesing, lytting, snakking og skriving), og at en skal bruke det europeiske rammeverket som referansesystem. Gruppen er imidlertid ikke enig i at en skal måle kompetanse i to fremmedspråk ved slutten av den obligatoriske skolegangen. En av årsakene til dette er at slutt-tidspunkt for den obligatoriske skolen er ulik i europeiske land. Gruppen vil i stedet foreslå at en måler denne kompetansen ved et bestemt alderstrinn. Dersom dette rådet skal følges, vil arbeidsgruppen for fremmedspråk at denne målingen skal finne sted så tidlig som mulig (enten når elevene er 15 eller 16 år - senere enn 16 år er uaktuelt).

  1. Arbeid våren 2004 mht å fremme læring av fremmedspråk

Følgende aktiviteter er aktuelle våren 2004:

  • Fastsettelse av policy - anbefalinger fra Kommisjonen
  • Studiebesøk i ulike land med fokus på nøkkelfaktorer for å lykkes med læring av flere fremmedspråk
  • Utvikling av indikator for å måle kompetanse i to fremmedspråk
  • Økt prioritet for læring av fremmedspråk innen EUs ulike utdanningsprogram
  • Utarbeidelse av ny statusrapport fra arbeidsgruppen i fremmedspråk