Møtereferat gruppe B2 Graz 2-3 april 2003

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

Møtereferat gruppe B2, Graz 2.-3. april 2003

Forum: "The working group of languages"
Sted: Graz
Tidspunkt: 2.-3. april 2003
Deltagelse fra Norsk side: Per Ramberg

  1. Action Plan

a. Høring:

  • Alle involverte land var invitert til å svare på 7 spørsmål i "the Discussion Document"; ved svarfristens utløp var det kommet inn 780 svar fra departement, institusjoner og privatpersoner; ca 1/4 har besvart alle spørsmål
  • Svarene fra departementene i de ulike land var gjennomgående av høy kvalitet
  • Det er stor støtte til prinsippet om at en skal lære morsmålet + 2 fremmedspråk
  • Det er noe uenighet om hvor en skal legge kompetansenivået i de to fremmedspråkene (f.eks B1, B2, C1 etc i det europeiske rammeverkets system)
  • Når det gjelder læring av to fremmedspråk i tidlig alder (6-10 år), ønskes det mer dokumentasjon på fordeler / ulemper ved å lære to fremmedspråk helt i starten på elevenes skolegang
  • Det er enighet om at alle bør lære to fremmedspråk, mens det er uenighet om en bør legge opp til at alle bør lære flere enn to fremmedspråk
  • Det er viktig å spre god didaktikk på læring av fremmedspråk
  • Det er stor støtte til å bruke "The European Framework" som et referansesystem
  • Ett av de punktene som fikk størst støtte i høringen, var viktigheten av å satse på fremmedspråklærerne (de er en nøkkelgruppe for å heve språkkompetansen i Europa); bl.a. ved systematisk etterutdanning, ved å sikre opphold i målspråkland, ved å legge til rette for nettverk mellom fremmedspråklærere i ulike land og nettverk mellom lærerutdannere innen fremmedspråk med mer

En tar sikte på å legge fram en aksjonsplan for læring av fremmedspråk i Europa innen sommeren 2003.

  1. Indicators

a. Områder som ønskes belyst.

  • Det er enighet om indikatoren: "andel av elever som når et bestemt kompetansenivå i to fremmedspråk ved 16-årsalderen". Det er også enighet om å bruke det europeiske rammeverket, men det er noe uenighet om hvor høyt lista bør ligge for de to fremmedspråkene
  • Det er enighet om å ha en indikator som måler fremmedspråklærernes deltakelse i etter- og / eller videreutdanning.
  • Det er enighet om at indikatorer ikke gir svar på alle mulige aspekter knyttet til det området som måles, men de kan gi et grunnlag for å stille gode spørsmål

b. Indikatorer knyttet til fremmedspråklæring i Europa som er tilgjengelig i Eurydice

  • Antall fremmedspråk som er obligatoriske og antall fremmedspråk som kan tas som valgfag: Norge har sammen med noen få andre land i Europa (bl.a. Spania, Portugal, Skottland) et system der elever kan velge to fremmedspråk i løpet av grunnskolen. Langt flere land har et system der alle elever lære to fremmedspråk i løpet av grunnskolen (dette gjelder blant annet Sverige, Danmark, Finland, Frankrike m.fl.)
  • Antall år det første fremmedspråk undervises: Dersom en ser på elever som velger allmennfaglige studieretninger, har Norge sammen med Luxemburg et system der elever må lære det første fremmedspråket i 13 år. Det er ingen andre land i Europa som har obligatorisk undervisning i det første fremmedspråket i så mange år. Danmark har til sammenligning 8 års obligatorisk undervisning i det første fremmedspråket. Fra Tyskland ble det i debatten påpekt at dersom ett fremmedspråk blir for dominerende, vil dette kunne virke negativt for læring av andre fremmedspråk.
  • Endringer de siste 30 år mht hvor mange år det første fremmedspråket undervises obligatorisk: Målingene er gjort i 1974, 1984 og 2001. Noen land har ikke hatt noen endringer (for eksempel Danmark som har hatt 8 år ved alle målingene), noen få land har hatt en nedgang (for eksempel Litauen),mens de fleste har hatt en økning (blant annet Norge fra 9 til 13 år)
  • Endringer de siste 30 år mht når en starter med obligatorisk undervisning i det første fremmedspråket: Målingene her er også her gjort i 1974, 1984 og 2001. Det skjedde ingen endringer i de fleste land fra 1974 til 1984. Etter 1984 har mange land startet begynneropplæringen tidligere (blant annet Norge fra 10 år til 6 år). Noen land har ikke hatt noen endringer i løpet av hele perioden (blant annet Belgia, Tyskland, Luxemburg, Tsjekkia). Det er kun to land som starter så tidlig som 6 år, og det er Norge og Luxemburg. Danmark starter når elevene er 10 år, Sverige og Finland når de er 7 år.

c. Anne Wests arbeid med "Language Skills Indicator"

West har vært engasjert av EU - kommisjonen med å utrede spørsmålet om "the language skills indicator". Hun anførte følgende punkter fra sin utredning:

  • Det finnes i dag ingen sikker dokumentasjon på elevers språkkompetanse i Europa
  • Det finnes målinger av andre kompetanser, for eksempel gjennom PISA, TIMMS, PIRLS med mer
  • Hun anbefaler å bruke det europeiske rammeverket med sine 6 "levels", 4 "domains" og ulike tema innen hvert "domain" som referansesystem
  • Engelsk dominerer fremmedspråkundervisningen i Europa i dag. Fransk og tysk står også relativt sterkt i mange land.
  • Hun foreslår å lage en indikator som viser hvilken fremmedspråkkompetanse 16 åringer har i to fremmedspråk
  • Hun har vurdert ulike tester som er brukt: PISA, ALTE og DIALANG. Hun mener at ingen av disse kan brukes direkte for å lage en måling av fremmedspråkkompetanse (en svakhet ved PISA er at bare "Reading" er med). Hun foreslår at en tester "reading-, writing-, and listening skills". Hun mener at testing av "speaking skills" kan være praktisk vanskelig og dyrt.
  • I debatten etter Wests innlegg ble det påpekt at en kan ta utgangspunkt i et eksisterende testsystem og videreutvikle dette (en kan bl.a. se på Gerard Bonnets arbeid). Det ble også vist til at en ved videoer kanskje kan få målt "the speaking skills".
  • Representantene for EU-kommisjonen understreket behovet for penger til dette arbeidet, blant annet for å koordinere testarbeidet og til selve gjennomføringen av testene.
  1. Examples of Good Practice
  1. Generelt:
  • Fase 1: Identifisere tema for utveksling av god praksis
  • Fase 2: utveksling av god praksis
  • Fase 3: Anbefalinger på policy - nivå
  • I debatten ble det enighet om at gode eksempler fra ulike land ikke måtte være på policy - nivå. Det er viktig i denne fasen å få fram de beste eksemplene. Så kan en senere videreutvikle slike gode eksempler til policy. God policy er ofte utviklet fra gode eksempler.
  1. European Teacher Programme - et eksempel fra Østerrike

Her presenterte Thomas Köll som arbeider ved det pedagogiske akademi i Tyrol, et opplegg der engelske universitet og det pedagogiske akademi i Tyrol samarbeider om en lærerutdanning. Studenter som tas opp på dette ettårige opplegget, oppholder seg delvis i England og delvis i Østerrike. Fase 1 starter i august og varer til oktober. I denne fasen er studentene i England. I fase 2 fra oktober til slutten av januar oppholder de seg i Østerrike, mens de i den siste fasen fra februar til juli er tilbake i England. Studentene får undervisning om det tyske og engelske språket, om kulturelle, geografiske, historiske spørsmål knyttet til Østerrike og England, didaktikk knyttet til læring av fremmedspråk, pedagogikk, praksis i skoler med mer. De engelske studentene får godkjent denne utdanningen som sin praktisk pedagogiske utdanning, mens de østerrikske studentene får sitt "Lehramtzeugnis" (vitnemål som gir de rett til å undervise i secondary school).

  1. Ofsted - report on good teachers generally - language teachers specifically - et eksempel fra UK
  • Den gode fremmedspråklærer kjennetegnes blant annet ved å balansere undervisningen mellom vekt på innhold og form
  • Bruker målspråket mye i klasserommet, og er selv en god språkmodell
  • Fokuserer de 4 ferdighetene
  • Læreren har høye forventinger til sine elever
  • Vekt på ansvar for egen læring
  • Vekt på åpne oppgaver
  • Bruker mye lærestoff i tillegg til læreboka
  • Bruker vurdering aktivt som et læringsredskap
  • Fokuserer elevenes kompetanse
  1. The Future of the Expert Group on Languages
  • 11. og 12. juni 2003: Møte i Brussel med følgende tema:
    • aksjonsplanen for å fremme læring av fremmedspråk
    • policyanbefalinger basert på de gode eksemplene
    • indikatorer
  • høsten 2003:
    • analyse av de gode eksemplene med vekt på faktorer som kan gi suksess
      • samarbeid med andre ekspertgrupper som for eksempel gruppene for lærerutdanning, IKT og basisferdigheter
    • indikatoren for lingvistisk kompetanse
    • samarbeid med "the standing group on indicators and benchmarks
    • eventuelle studiebesøk til steder som har dokumentert gode resultater med å fremme læring av fremmedspråk