Møtereferat gruppe F 29 april 2003

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

Møtereferat gruppe F: 29. april 2003

Forum: Arbeidsgruppe F, Mobilitet og europeisk samarbeid
Sted: Brussel, Belgia
Tidspunkt: 29. april 2003
Utsteder og deltaker fra norsk side: Gro Beate Vige, UFD

MØTETS FORMÅL: Møtet gjaldt utelukkende forberedelser av Kommisjonens interimsrapport til EU-toppmøtet våren 2004 om oppfyllelsen av de vedtatte målene for utdanningssystemene i 2010 ('Future Objectives of Education and Training Systems') med hensyn til delmål 3.4 øke mobilitet og utveksling og 3.5 styrke det europeiske samarbeidet.

HOVEDKONKLUSJONER: Debatten var sentrert rundt to hovedpunkter:

Det ene gjaldt diskusjon om underlagsmateriale utarbeidet av eksperter på oppdrag fra Kommisjonen om de tre hovedtemaene gruppens arbeid skal være konsentrert om

  1. Adgang til mobilitet – Lynne Chisholm: Lisbon Strategy: Objectives Working Group F: Mobility and European Cooperation: Discussion Paper: Theme 1: Access
  2. Kvalitet i mobilitet – Søren Kristensen: Discussion Paper Working Group F: Mobility and European cooperation Theme 2: Quality in Mobility
  3. Utenom-europeisk mobilitet – Bernd Wächter: Sub-Theme 3: Extra-EU Mobility

Det andre hovedpunktet gjaldt indikatorarbeidsgruppens forslag til indikatorer for Utdanningsmål 3. På dette punktet var arbeidsgruppe F gjennomgående svært lite fornøyd med indikatorgruppens forslag om i stor grad å benytte data fra EU-programmene Sokrates og Leonardo da Vinci som mål på intra-europeisk mobilitet.

Et gjennomgående tema for samtlige punkt på dagsorden var den totale mangel på gode og sammenlignbare data om mobilitet, både mellom europeiske land og til og fra Europa.

  1. Temaet om adgang til mobilitet gjelder muligheten til mest mulig inkluderende finansierings- og sosiale ordninger for inter-europeisk mobilitet, inklusive tilrettelegging for funksjonshemmede.
  2. Debatten om kvaliteten i mobilitet dreiet seg om krav til forberedelse (kulturell, språklig, faglig, pedagogisk, psykologisk, praktisk), tilrettelegging, oppfølging før, under og etter, samt godkjenning av kvalifikasjonene fra utlandet. Hva tar de mobile elever, studenter, lærere med seg tilbake i form av læring, og hvordan benyttes dette? Hva kan man oppnå gjennom mobilitet som andre læringsstrategier ikke kan nå?
  3. Når det gjelder debatten om mobilitet til og fra Europa, tok den utgangspunkt i målene fra Barcelona-toppmøtet om å gjøre europeisk utdanning mest mulig attraktiv – Europa må ta innover seg fremtidig mangel på arbeidskraft, og at antallet mobile studenter i verden antas å stige fra dagens 2 millioner til 6 millioner om 25 år. Det var en livlig debatt om det hensiktsmessige og ønskelige for europeiske land i felles markeds- eller profileringsfremstøt på andre kontinenter. (Ploteus og nasjonale nettportaler ikke tilstrekkelig.)

HVILKE SYNSPUNKTER BLE HEVDET FRA NORSK SIDE I MØTET:

Under punktet om adgang til mobilitet viste jeg til de gode finansieringsordningene i Statens lånekasse for utdanning for nordmenn som ønsker å studere i utlandet, samt at de har ført til en ganske god nasjonal statistikk på området. Som Sverige viste jeg til at den nasjonale livslang læring-politikken har ført til at mange norske mobile studenter er eldre, og jeg fremholdt også betydningen av tilgjengelig informasjon om fysisk tilrettelegging ved studiestedene for funksjonshemmedes mobiliteten.

I debatten om kvalitet i mobiliteten viste jeg til at Diploma Supplement er obligatorisk for alle statlige universiteter og høgskoler fra 2002 og understreket betydningen av studieveiledning og mulighetene som utdanningsplanene i Kvalitetsreformen gir på dette området.

Når det gjaldt utenom-europeisk mobilitet, mente jeg at Norge som et lite land i en del sammenhenger kan ha nytte av å bli med på felleseuropeiske fremstøt.