Nidaros Domkirke - Steinmeyerorgelet - Klage på Riksantikvarens avvisning av klage

Miljøverndepartementet viser til Deres brev av 22.09.12 der De påklager Riksantikvarens vedtak av 04.09.12. Riksantikvaren har i vedtaket avvist Deres klage på dispensasjonsvedtak av 22.06.12 på grunn av manglende rettslig klageinteresse, jf forvaltningsloven § 34 jf § 28. Klagen ble oversendt departementet fra Riksantikvaren den 01.10.12 for endelig behandling. I oversendelsen er De gitt anledning til innen to uker å komme med kommentarer til Riksantikvarens saksfremstilling. Slike kommentarer er ikke mottatt.

Konklusjon:

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke er grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens avvisningsvedtak. Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Riksantikvaren ga den 22.06.12, i medhold av kulturminneloven § 8 første ledd, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) dispensasjon for plassering av restaurert orgel ved vestfronten i Nidarosdomen. Kirken er et automatisk fredet kulturminne etter kulturminneloven § 4. Demontering av eksisterende orgelbygg og tilpasning av restaurert orgelbygg innebærer inngrep som krever tillatelse fra Riksantikvaren, jf kulturminneloven § 8 første ledd jf § 3.

Aksjonsgruppen for Steinmeyersaken og Menneskeverd v/ Nils Petter Svendsen Aune og Espen Selbæk klaget på vedtaket ved brev av 18.07.12. I klagen ble det opplyst at Aksjonsgruppen var dannet i 2006 som en reaksjon på kritikkverdige forhold rundt orgelsaken i Nidarosdomen. Aksjonsgruppen mente at den plasseringen som Riksantikvaren har godkjent, fører til ødeleggelse av orgelet. Klagen viste til en rekke dokumenter som er utarbeidet over flere år av forskjellige involverte i orgelsaken, og argumenterte for at beslutningen om å ha orgelet i vestskipet bygger på for dårlige utredninger av andre alternativer i kirken.

Riksantikvaren fattet 04.09.12 vedtak om å avvise klagen etter forvaltningsloven § 34 første ledd. Riksantikvaren mente at aksjonsgruppen ikke har slik tiknytning til saken, som det kreves at en klager skal ha etter forvaltningsloven § 28 første ledd, og at aksjonsgruppen derfor mangler rettslig klageinteresse i saken. Organisasjoner som oppstår alene for å angripe én beslutning (ad hoc-organisasjoner), kan ha rettslig klageinteresse, hvis organisasjonens formål, virksomhet og representativitet taler for det. Organisasjonen må ha et formål som går ut over den enkelte sak. Riksantikvaren mente Aksjonsgruppen mangler dette, og at Aksjonsgruppen heller ikke har dokumentert sin representativitet eller medlemsmasse. Etter Riksantikvarens vurdering tilfredsstiller ikke Aksjonsgruppen for Steinmeyersaken og Menneskeverd de krav som stilles for å innrømme en organisasjon rettslig klageinteresse.

Aksjonsgruppen klaget på avvisningsvedtaket i brev av 22.09.12. Riksantikvaren har vurdert saken på nytt og opprettholder sitt vedtak. Klagen ble oversendt departementet den 01.10.12.

Klagers anførsler i klagen 26.09.12 på avvisningsvedtaket

Klager mener aksjonsgruppen har et formål utover den enkelte sak, ettersom det var både Steinmeyersaken og en personalsak mot en navngitt domkantor som utløste etableringen. Aksjonsgruppen har altså arbeidet med andre saker enn Steinmeyerorgelet. Det arbeides også med å samle og publisere på nettet dokumenter i saker aksjonsgruppen ønsker å belyse. Dette gjelder bl.a flere saker i perioden 1993 – 2006 om Kirken som arbeidssted. Aksjonsgruppen har også jobbet med Wagnerorgelsaken og andre saker om kulturminnevern og menneskeverd. Aksjonsgruppen har derfor rettslig klageinteresse som organisasjon. 

Riksantikvarens merknader, jf oversendelsesbrev av 01.10.12

Riksantikvaren kan ikke se at aksjonsgruppen er i en stilling som gjør at Riksantikvarens dispensasjonsvedtak påvirker dens rettssikkerhet, økonomiske situasjon eller faktiske stilling. Gruppens refererte engasjement i ulike personalsaker gjelder perioden 1993 til 2001, dvs lenge før den ble opprettet i 2006. Riksantikvaren bemerker også at aksjonsgruppen heller ikke kan vise til medlemstall eller stiftelsesdokumenter. Den er ikke registrert i enhets- og frivillighetsregisteret i Brønnøysundregistrene. Riksantikvaren mener at gruppen ikke har rettslig klageinteresse.

Departementets merknader

Forvaltningsloven av 10.02.1967 gir reglene om behandlingsmåten for blant annet enkeltvedtak, og overprøvelse av disse.

Etter forvaltningsloven § 28 første ledd kan en part i saken eller annen med rettslig klageinteresse i saken klage på vedtaket. Første ledd regulerer uttømmende hvem som har klagerett. Er man verken part, eller mangler ”rettslig klageinteresse”, har man ikke klagerett. Manglende klagerett er én av grunnene som kan føre til at ”vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger” etter forvaltningsloven § 34. Klagen skal da avvises, uten at forvaltningen går inn i noen drøfting av temaet for klagen.

For å ha rettslig klageinteresse må man ha en viss tilknytning til saken. Det kreves ikke at vedtaket får følger for klagerens rettslige forhold, men klagerens tilknytning til saken må være av en slik art og styrke at det ut fra en objektiv vurdering er rimelig at vedkommende får prøvd vedtaket for en høyere forvaltningsinstans.  

Det er slått fast gjennom rettspraksis og forvaltningspraksis at organisasjoner kan ha rettslig klageinteresse i saker som faller innenfor deres formål. På den annen side er organisasjoner som er opprettet utelukkende for å oppnå et bestemt resultat i en konkret sak, sjelden ansett å ha rettslig klageinteresse. Der slike situasjonsbetingede organisasjoner likevel anses for å ha rettslig klageinteresse, kan organisasjonene vise til en organisasjonsstruktur med vedtekter, styre og en kjent medlemsmasse. I tillegg har slike organisasjoner gjennom sin virksomhet hatt legitimitet både i forvaltningen og blant andre organisasjoner, og vært representative for sine medlemmers interesser. For Miljøverndepartementet fremstår Aksjonsgruppen for Steinmeyersaken og Menneskeverd ikke som en strukturert organisasjon. Aksjonsgruppen har ikke stiftelsesdokumenter, vedtekter eller noe valgt styre.

Departementet ser ingen annen organisering enn tilknytningen mellom brevskriverne og domenet kirkemusikk.net, hvor det ligger et åpent diskusjonsforum for orgel- og kirkemusikk, og en nettside med lenker til brev, artikler og andre dokumenter om blant annet Steinmeyerorgelet og personalsaker i Nidaros bispedømme.

Det er departementets vurdering at Aksjonsgruppen for Steinmeyersaken og Menneskeverd ikke tilfredsstiller de ovennevnte kravene til rettslig klageinteresse i forhold til Riksantikvarens vedtak om å tillate inngrep i automatisk fredet kulturminne for tilpasning av orgelbygg.

Etter departementets vurdering foreligger det i saken ikke rettsanvendelsesfeil eller saksbehandlingsfeil som kan ha påvirket resultatet, jf fvl § 41.

Konklusjon:

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke er grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens avvisningsvedtak. Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Susanne Colding

Kopi:
Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 OSLO