Nome kommune - Hyttebygging, Munken i Norsjø (Bestemmelsen om 100-metersbeltet langs vassdrag, friluftsliv)

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse I innsigelsesak, 30.06.2003

Nome – Reguleringsplan, Munken i Norsjø

Nome kommune – Innsigelse til reguleringsplan for Munken i Norsjø

Saken er oversendt Miljøverndepartementet ved fylkesmannens brev av 13. januar 2003 for avgjørelse etter plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 2 fordi fylkesmannen har innsigelse til utbygging innenfor 100-metersbeltet langs vassdrag.

Miljøverndepartementet stadfester reguleringsplan for Munken i Norsjø, med noen mindre endringer i reguleringsbestemmelsene. Innsigelsen fra fylkesmannen tas etter dette ikke til følge. Departementet mener at utbygging av hytter og campingvirksomhet i en avstand av 50-100 meter fra vannet i dette tilfellet ikke kan sies å være i slik strid med nasjonale interesser at det ikke kan godtas.

Bakgrunn for saken

I forslaget til reguleringsplan avsettes hytteområder for i alt 19 nye hytter og et område for campinghytter og kafé. Ellers avsettes blant annet badeplasser, friluftsområder, kulturlandskap og bevaringsområder.

Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen fremmet innsigelse til reguleringsforslaget 31. august 2001, under henvisning til sin tidligere uttalelse 30. januar 2001 med varsel om innsigelse. I den første uttalelsen er det blant annet uttalt at det anses svært uheldig å legge ut øya Munken til hyttebygging og reiseliv, da øya ligger i nærfriluftsområdet for store befolkningskonsentrasjoner i Grenland. Innsigelsen er fremmet på grunnlag av en samlet vurdering, blant annet ut fra risikoen for at en utbygging på Munken kan utløse ytterligere press for utbygging i andre lignende områder i Grenland. Fylkesmannen anser det ikke nødvendig med skjematisk bruk av en 100-meters byggeforbudssone for å ivareta allmenne friluftsinteresser på stedet, men mener enkelte tomter vil begrense friluftsbruken. Fylkesmannen mener de fleste hyttene landskapsmessig vil virke dominerende ved sin beliggenhet ute på skrenter og derved vi gi inntrykk av en relativt tett utbygd holme.

Kommunestyret vedtok et justert reguleringsforslag 7. mars 2002. I saksfremstillingen opplyses blant annet at hyttefeltene er trukket lenger unna strandlinjen slik at hyttene vil ligge mer enn 50 meter fra vannet og allmenn ferdsel sikres. Munken er i gjeldende kommuneplan angitt som landbruks-, natur- og friluftsområde og det er et generelt byggeforbud i 50-meterbeltet langs vassdrag. I ny kommuneplan er det foretatt en samlet vurdering av utbygging av reiseliv/hytter i kommunen, og Munken er forutsatt som byggeområde. Det er ellers foreslått en 100-metersgrense for bebyggelse, som skal kunne fravikes ved reguleringsplan. Kommunen påpeker at arbeid med "Fylkesdelplan for Telemarksvassdraget med særlig vekt på arealbruken langs Telemarkskanalen" ble igangsatt 17. februar 2000, men arbeidet har stanset i fylkeskommunen. Kommunen forventer at interessen for utbygging ved innsjøene vil øke, men mener planforslaget må vurderes på selvstendig grunnlag. Kommunen framhever at i motsetning til andre øyer i Skiensvassdraget har Munken hatt fast bosetting og gårdsdrift opp til ca 1970, og har gammelt kulturlandskap og en spesiell historie. Det har vært rostasjon og serveringssted på øya tidligere. Utbygger ønsker å restaurere kulturlandskapet og bruke det som en del av reiselivsproduktet.

Mekling i saken ble avholdt 25. oktober 2002, men kommunen og fylkesmannen kom ikke til enighet.

Kommunen oversendte saken til fylkesmannen ved brev av 5. desember 2002. Kommunen peker spesielt på at reguleringsplanen ikke innebærer endring i praksis eller politikk fra kommunens side på dette området, men at det er øya Munkens spesielle kulturhistorie som gjør at kommunen fraviker sin restriktive holdning.

Fylkesmannen anbefalte i oversendelsesbrevet av 13. januar 2003 at innsigelsen tas til følge. Fylkesmannen fremholder at Nome kommune har hatt en restriktiv utbyggingspolitikk langs Norsjø. Det er lite utbygging langs strendene og på øyene. Fylkesmannen mener saken er prinsipiell og viktig ut fra et langsiktig perspektiv. Dersom utbyggingen aksepteres, frykter fylkesmannen økt utbyggingspress på tilsvarende områder rundt bybåndet i Grenland. Fylkesmannen savner en klar statlig miljøpolitikk å forholde seg til i saken, og ser at den ligger i gråsonen mot det kommunale handlingsrommet. Fylkesmannen mener likevel at prinsippene for arealbruken ved kysten, nedfelt i rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden, bør komme til anvendelse ved større vann og innsjøer i fylket, spesielt nær de befolkningstette områdene i Grenland. Fylkesmannen mener de store allmenne interessene knyttet til friluftslivs- og landskapsopplevelse tilsier en restriktiv arealbruk i dette området. Fylkesmannen ønsker å få klarlagt statlig politikk på området, og mener derfor det er viktig at saken går til avgjørelse i Miljøverndepartementet.

Befaring på stedet og tilhørende møte ble avholdt 12. mai 2003 med representanter fra kommunen, fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet. Grunneierne var også til stede.

Direktoratet for naturforvaltning uttalte seg i brev av 2. juni 2003. Direktoratet tilrår at innsigelsen fra fylkesmannen ikke blir tatt til følge. Direktoratet peker på at det ikke er gitt nasjonale føringer for bygging langs innlandsvann på samme måten som langs kystsonen, og direktoratet kan ikke se at reguleringsplanen berører så viktige nasjonale eller regionale naturvern- eller friluftsinteresser at det er grunnlag for å sette kommunens vedtak til side. Direktoratet peker på at det i St.meld. nr. 39 (2000-2001) om friluftsliv er oppfordret til å være oppmerksom på konflikter knyttet til bygging langs innsjøer og vassdrag, uten at det er å anse som en oppfordring til å praktisere byggeforbud i 100-metersbeltet, og at det derfor er større rom for det kommunale skjønn. Det er ikke spesielt stor friluftslivsbruk av øya, og direktoratet er enig med kommunen i at friluftsinteressene synes relativt godt ivaretatt i planen. Direktoratet foreslår at det foretas visse endringer i reguleringsbestemmelsene for å forbedre allmennhetens muligheter til bruk av Munken som tur- og opplevelsesområde, og at allmennhetens tilgang eventuelt sikres gjennom en utbyggingsavtale.

Miljøverndepartementets vurdering

Det er uenighet mellom kommunen og fylkesmannen om utbygging av øya Munken i Norsjø. Kommunen mener det er tilstrekkelig med en avstand på 50 meter mellom hyttene og vannkanten i dette tilfellet, mens fylkesmannen mener avstanden bør være større. Fylkesmannen mener saken reiser et prinsipielt spørsmål om det bør praktiseres et forbud mot bygging i 100-metersbeltet også langs vassdrag i dette området.

Som Direktoratet for naturforvaltning påpeker er bygging i strandsonen langs vassdrag omtalt i stortingsmeldingen om friluftsliv. Det uttales i meldingen at det er grunn til å være oppmerksom på konflikter knyttet til utnytting av strandsonen langs vann og vassdrag for å forhindre problemer med offentlig adgang til strandsonen slik en har langs sentrale kyststrekninger. Det er imidlertid ikke fastsatt sentrale retningslinjer om byggeforbud i 100-metersbeltet langs vassdragene tilsvarende det byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen som er fastsatt i plan- og bygningslovens § 17-2.

Miljøverndepartementet vil peke på at det er behov for å ivareta viktige interesser knyttet til strandsonen langs vassdragene. I plan- og bygningslovens § 20-4 andre ledd bokstav f er det en bestemmelse om at det i arealdelen til kommuneplanen kan settes forbud mot bestemte bygge- og anleggstiltak i 100-metersbeltet langs vassdrag. Bakgrunnen for at det ikke er fastsatt et generelt byggeforbud, er at forholdene langs vassdragene er forskjellige og bør vurderes i overordnet plansammenheng. Om bygging kan aksepteres i strandsonen langs innlandsvann og vassdrag vil avhenge av en konkret vurdering i den enkelte saken.

En såpass omfattende utbygging på en relativt liten øy med slike kvaliteter som Munken bør sees i et overordnet perspektiv. Arbeidet med fylkesdelplan for Telemarksvassdraget har imidlertid ikke blitt fullført, slik at overordnede retningslinjer ikke foreligger. Kommunen har i siste kommuneplan foretatt en samlet vurdering av utbyggingsprosjekter for reiseliv/hytter, og har angitt Munken som byggeområde på bakgrunn av øyas spesielle kvaliteter og forhistorie. Etter innsigelse fra fylkesmannen er denne del av kommuneplanen unntatt rettsvirkning i påvente av ferdigbehandlingen av reguleringssaken.

Reguleringsplanen for Munken har vært undergitt en omfattende behandling. I tidligere planutkast var hyttene plassert nærmere vannet, men avstanden til strandkanten er økt til mellom 50-100 meter. Med denne avstanden er allmenn ferdsel langs vannet sikret. Områder med spesielle friluftskvaliteter og kulturminne- og kulturlandskapsinteresse er tatt hensyn til. Gjennom etablering av campingvirksomhet og kafé og innregulering av badeområder og friluftsområder vil området få en bredere tilgjengelighet for allmennheten. Kommunen mener å ha behov for denne typen reiselivsvirksomhet, og Miljøverndepartementet kan ikke se at det er sterke nok grunner til å tilsidesette kommunens vurdering i denne saken.

Direktoratet for naturforvaltning har foreslått endringer i reguleringsbestemmelsene for å sikre allmenne friluftsinteresser. Departementet mener det bare er nødvendig å endre reguleringsbestemmelsene på et par punkter. Bestemmelsen om gebyr i pkt 3.3.10 tas ut, da plan- og bygningsloven ikke gir hjemmel for en slik gebyrbestemmelse. I pkt. 6.5 første kulepunkt foretas en presisering for å klargjøre at båthavn SH1 skal være tilgjengelig for allmennheten. Ellers foretas noen mindre korrigeringer i reguleringsbestemmelsene.

Vedtak

I medhold av § 27-2 nr. 2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner departementet å kunne stadfeste Nome kommunestyres vedtak 7. mars 2002 om reguleringsplan for Munken i Norsjø, med noen mindre endringer i reguleringsbestemmelsene.

Det stadfestede reguleringskartet med påtegning og stadfestede regulerings­bestemmelser følger vedlagt.

Departementet finner etter det opplyste at reguleringsplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og at saksbehandlingen ikke gir grunn til merknader.

For kunngjøring av stadfestet reguleringsplan vises til bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 3.

Med hilsen

Børge Brende

Vedlegg:
Saksdokumentene i retur
Reguleringskart og reguleringsbestemmelser

Kopi:

Nome kommune
Telemark fylkeskommune
Direktoratet for naturforvaltning