Historisk arkiv

Nord Pool 5_desember 2003

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Finansdepartementet

Postboks 8008 Dep

0030 Oslo

Lysaker, 5. desember 2003

Høring – NOU 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven

Det vises til Finansdepartementets brev av 17. september 2003, vedlagt Regnskapslovutvalgets utredning NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven.

Innføring av internasjonale regnskapsregler i norsk regnskapsrett vil kunne medføre betydelige endringer for kraftbransjen slik vi tolker endringsforslagene i NOU 2003:23. Nord Pool ASA (Nord Pool) - Den nordiske kraftbørsen - vil derfor på egne vegne, men også med henblikk på sine medlemmer, kommentere noen av konsekvensene og knytte noen synspunkter til de tilhørende problemstillingene.

Norsk regnskapsregulering

Forordningen fra EU om krav til bruk av IAS/IFRS gjelder konsernregnskapet til børsnoterte foretak og foretak med børsnoterte verdipapirer. Flertallet i regnskapslovutvalget foreslår å ikke tillate bruk av IAS/IFRS i selskapsregnskapene innenfor forordningslinjen, jfr kapittel 1.2 i NOU 2003:23.

Lovutvalget legger til grunn at man kan komme til samme løsning ved å benytte forslaget til ny regnskapslov. En av forskjellene er at oppskrivninger er tillatt etter IAS/IFRS, men ikke etter regnskapsloven. En annen forskjell knytter seg til pensjoner. Utvalgets forslag om at IFRS ikke kan brukes i selskapsregnskapet medfører at overgangsreglene gitt i IFRS ikke kan benyttes i selskapsregnskapet. Dette har den konsekvens at åpningsbalansen som etableres i konsernregnskapet i forbindelse med overgang til IFRS ikke fullt ut kan benyttes i selskapsregnskapene. Når det gjelder pensjoner betyr dette at selskapene må innhente og holde oversikt over to pensjonsberegninger, en for selskapsregnskapet og en for konsern-regnskapet (hvor estimatavvikene er nullstilt). Denne ekstrabelastningen vil ikke være en engangshendelse, men dobbelt sett av beregninger må gjennomføres for alle senere rapporteringsperioder.

Det kan forventes at utviklingen i IAS/IFRS vil skje raskt. Konsekvensen av den løsningen flertallet i utvalget går inn for, kan derfor med storsannsynlighet bli at det vil oppstå avvik mellom regnskapsloven og IAS/IFRS. Selskapene må derfor følge opp hvorvidt det er forskjeller mellom de to regimene og rapportere to sett av regnskaper. Dette er kostnadsdrivende og unødvendig tidsbruk. Det mest hensiktsmessige må være at de norske foretakene kan bruke samme regnskapsprinsipper i konsernregnskapet og i selskapsregnskapene. Nord Pool er derfor av den oppfatning at det bør åpnes for en valgfrihet med hensyn til også å benytte IFRS i selskapsregnskapene. Denne valgfriheten er viktig for selskapenes muligheter til å kunne innhente kapital, og for kreditorer, eiere og andre til å kunne sammenlikne resultater mellom ulike selskaper.

Sikringsbokføring

Slik Nord Pool oppfatter kravene i IFRS vil de foreslåtte regnskapsreglene medføre

betydelige krav til dokumentasjon og systemer for at selskapene skal kunne foreta såkalt sikringsbokføring. Tradisjonelt har norske kraftselskaper hatt et betydelig volum på sin sikringshandel, bl.a. pga selskapenes og eiernes behov for å jevne ut fremtidige kontantstrømmer. Det er viktig å være klar over de spesielle problemstillingene som knytter seg til de norske kraftselskapenes usikkerhet mht forventet nyttbart tilsig. Dette er problemstillinger som gjør seg spesielt gjeldende innenfor vannkraftbaserte systemer og som ikke gjør seg gjeldende i tilnærmet samme grad innenfor annen kraftforsyning (bl.a. termisk, kjernekraft, olje, gass m fl). De norske kraftselskapene ønsker fortsatt å kunne bruke sikringshandel i betydelig grad, og er således opptatt av at dokumentasjonskravene til sikringsbokføring ikke blir for vanskelige å etterleve i praksis. Det er også viktig at kostnadene forbundet med å etterleve reglene blir håndterbare slik at en unngår betydelig økte administrative kostnader.

Dersom dokumentasjonskravene blir vanskelige å oppfylle, vil fravær av sikringshandel kunne medføre betydelig økte svingninger i regnskapsresultatene ved at verdiendringer på kraftderivater vil måtte tas over resultatregnskapet og ikke føres midlertidig mot egenkapitalen. I gjeldende norsk regnskapslovgivning holdes slike verdiendringer utenfor regnskapet (jf RL § 4-1). Nord Pool er bekymret for at endringene i regnskapsreglene vil påvirke medlemmenes adferd i markedet. Lavere handelsaktivitet som følge av endrede krav vil få betydelige konsekvenser for likviditeten i de fysiske og finansielle kraftkontraktene som blir omsatt på børsen. Norge valgte gjennom energiloven av 1990 et markedsbasert kraftomsetningssystem, og kraftbørsen har en sentral rolle i den sammenheng. Opprettholdelsen av et effektivt marked for omsetning av kraftkontrakter er en bærebjelke i det norske kraftsystemet.

I tillegg til dokumentasjonskrav og effektivitetsmålinger kompliserer også forbudet mot å sikre nettoposisjoner sikringsføringen. Kraftprodusentene forvalter en samlet portefølje av produksjon og finansielle kraftkontrakter. Etter påvirkning på politisk nivå i EU fikk europeiske banker stoppet EU-godkjennelsen av forrige versjon av IAS 39. Gjennom det kom de i inngrep med IASB og får muligens en endring vedrørende en portefølje av renterisiko. Bankenes behov gjelder såkalt verdisikring, dvs. sikring av balanseførte aktiva eller passiva. Kraftselskapenes behov gjelder kontantstrømsikring, dvs. sikring av fremtidige inntekter. Det er et uttrykt ønske at også kraftbransjens behov ivaretas på en tilsvarende måte.

Likviditeten og posisjonstakingen i Nord Pools markeder vil avhenge av medlemmenes tilpasning til og den videre utviklingen i regelverket. Medlemmer som ikke lenger finner å kunne anvende markedet i sin risikostyring vil finne det rasjonelt å redusere, eventuelt avsluttet handelen i det finansielle markedet. Medlemmenes størrelse, administrative kapasitet og markedsmessig kompetanse vil også kunne virke inn på tilpasningen. Det er i tillegg grunn for å anta at likviditeten vil falle mest i de langsiktige produktene, hvor likviditeten i utgangspunktet er lavest.

Spotomsetning på Nord Pool vil være nominert i euro fra og med 2006, mens dagens handlebare finansielle kraftkontraktene med levering i 2006 eller senere er notert i euro. Enkelte revisorer hevder ut fra en tolkning av IAS 39 at det vil bli krav til et en til en forhold mellom sikringen av kraftprisrisikoen og valutarisikoen. Å oppfylle det kriteriet vil kreve en så omfattende oppfølging at det mest sannsynlig vil medføre at produsentene ikke kan anvende sikringsføring.

Kontroll av børsnoterte selskapers finansielle rapportering

For øvrig tiltrer Nord Pool flertallets innstilling hvor det foreslås at dagens ordning med at Oslo Børs forestår kontrollen av børsnoterte selskapers finansielle rapportering opprettholdes. Dages system synes å fungere tilfredsstillende og vi kan ikke se at det foreligger noen særlige grunner som skulle tilsi en endring av en allerede velfungerende ordning.

Vi er av den oppfatning at Kredittilsynets primæroppgave bør være å forestå tilsyn av at den nødvendige kontroll utføres tilfredsstillende. Hvis den faktiske kontrollen skulle overføres til Kredittilsynet vil en etter vår oppfatning miste en viktig kontrollinstans, ved at tilsynet av kontrolløren bortfaller.

Med vennlig hilsen
NORD POOL ASA

Torger Lien
Adm. direktør