Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Nordkyn Kraftlag SA

Vi viser til klage av 4. februar 2013 fra Advokatfirmaet Lund & Co DA på vegne av Nordkyn Kraftlag SA. Innstilling i klagesaken er oversendt fra Stiftelsestilsynet til Justisdepartementet i brev datert 13. mars 2013. Vi viser også til merknader til Stiftelsestilsynets innstilling i klagesaken fra Advokatfirmaet Lund & Co DA til Justisdepartementet datert 10. april 2013.

Ansvaret for behandling av klager på Stiftelsestilsynets vedtak ble overført fra Justis­departementet til Nærings- og fiskeridepartementet 1. januar 2014. Vi viser til orientering om dette i brev fra Nærings- og fiskeridepartementet datert 31. mars 2014. Vi beklager lang samlet saksbehandlingstid.

Klagen gjelder Stiftelsestilsynets vedtak datert 16. januar 2013 om avslag på søknad om å godkjenne en vedtektsbestemmelse for Nordkyn Kraftlag SA. Den ønskede vedtektsbestem­melsen regulerer hvordan nettoformuen skal fordeles ved eventuell oppløsning. Etter sam­virkeloven § 135 sjette ledd krever slike vedtektsendringer Stiftelsestilsynets godkjenning.

Departementet er kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Om saken
Nordkyn Kraftlag AL ble stiftet i 1949. Formålet var at Lebesby og Gamvik herredskom­muner sammen med innbyggere i disse kommunene skulle danne et andelslag hvis formål var å erverve retten til å utnytte vannkraften i vassdrag eller kraftkilder for å forsyne befolkningen i tilsluttede kommuner med elektrisk energi (jf. vedtektene).

Kommunene hadde fra begynnelsen av en dominerende innflytelse på årsmøtet. I forbindelse med energiloven (i kraft 1.1.1991) og dereguleringen av kraftmarkedet ble vedtektene i 1993 endret, slik at kommunen utpekte alle representantene til representantskapet. Gamvik og Lebesby kommuner fikk da hhv. 40 % og 60 % av eierandelene.

Etter samvirkelovens ikrafttredelse ble kraftlaget underlagt samvirkelovens bestemmelser. Nordkyn Kraftlag SA ble registrert i Foretaksregisteret 13. november 2012. Kraftlaget må etter reglene i § 163 (2) også tilpasse vedtektene til samvirkeloven. Nordkyn Kraftlag SA ønsker i den forbindelse å få registrert en bestemmelse som regulerer fordeling av nettoformuen ved en eventuell oppløsning. Den ønskede vedtektsbestemmelsen innebærer følgende:

  • Ved en eventuell oppløsning skal likvidasjonsoverskuddet etter fradrag for andelsinn­skudd fordeles med hhv. 40 og 60 prosent på Gamvik og Lebesby kommuner.
  • Øvrige medlemmer av samvirkeforetaket (som består av private i de to kommunene) skal ikke tilgodeses ut over å få tilbakebetalt sine andelsinnskudd.

For det tilfellet at Stiftelsestilsynet ikke godkjenner den beskrevne vedtekts­bestemmelsen, hevder kraftlaget subsidiært at en fordeling av nettoformuen til kommunene innebærer at nettoformuen går til samvirkeformål eller allmennyttige formål.

En vedtektsbestemmelse som beskrevet ovenfor er etter samvirkeloven § 135 sjette ledd betinget av godkjenning fra Stiftelsestilsynet. Nordkyn Kraftlag SA søkte dermed Stiftelses­tilsynet om godkjenning av vedtektene.

Stiftelsestilsynets behandling av søknaden
I vedtak av 16. januar 2013 avslår Stiftelsestilsynet søknaden med hjemmel i samvirkeloven
§ 135 sjette ledd jf. femte ledd.

Avslaget er begrunnet med at den ønskede vedtektsbestemmelsen ikke oppfyller kravene i samvirkeloven § 135 femte ledd. Bestemmelsen slår fast at en eventuell fordeling av nettoformuen til medlemmene ved oppløsning må skje på grunnlag av deres omsetning med foretaket de siste fem årene.

Når det gjelder klagers subsidiære anførsel, at en prosentvis fordeling til kun to av samvirkeforetakets medlemmer er en utdeling til samvirkeformål eller allmennyttige formål, skriver Stiftelsestilsynet at loven ikke gir tilsynet myndighet til å vurdere dette. Stiftelsestilsynet har dermed ikke tatt stilling til dette spørsmålet.

I innstilling i klagesaken datert 13. mars 2013 opprettholder Stiftelsestilsynet avslaget. Stiftelsestilsynet understreker at godkjenningen av vedtektsendringer i tråd med § 135 sjette ledd ikke samtidig medfører at prinsippene for fordeling av midlene på grunnlag av omsetning (jf. femte ledd) kan fravikes.

Klagers bemerkninger
Klager har levert en omfattende klage datert 4. februar 2013, og vi viser til denne.

Klager gjør i hovedsak gjeldende at Stiftelsestilsynets avslag bygger på uriktig rettsanvend­else, og hevder at Stiftelsestilsynet etter samvirkeloven § 135 sjette ledd også kan godkjenne vedtektsbestemmelser som strider mot kravet om at fordeling av nettoformuen må skje etter medlemmenes omsetning med foretaket. Klager mener derfor at endringen i vedtektsbestem­melsen ikke strider mot samvirkeloven § 135 sjette ledd, slik Stiftelsestilsynet anfører i sitt vedtak.

I brevet datert 10. april 2013 fastholder klager sin sekundære anførsel, og hevder at lovens hovedregel uansett er fulgt.

Rettslig grunnlag
Samvirkeforetak reguleres av lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkeloven). Samvirkeforetak har som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten, jf. samvirkeloven § 1 (2). Et annet krav til samvirkeforetak er at virksomhetens avkastning, bortsett fra normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller blir fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen, jf. § 1 (2) nr. 1.

Samvirkelag og økonomiske foreninger som ble stiftet før samvirkeloven, fikk en overgangs­tid på fem år før de ble underlagt lovens regler. Før utløpet av overgangstiden måtte de bringe vedtektene i samsvar med samvirkeloven (samvirkeloven § 163). Sammenslutningene kunne imidlertid velge å endre vedtektene og bli registrert som samvirkeforetak før utløpet av overgangstiden. Eldre vedtektsbestemmelser som er i strid med loven, vil være ugyldige fra det tidspunkt sammenslutningen er underlagt loven.

Reglene i samvirkeloven kapittel 10 §§ 127–144 gjelder ved oppløsning av samvirkeforetak. Disse reglene regulerer når et samvirkeforetak kan eller skal oppløses, hvordan avviklingen skal skje og hvordan nettoformuen skal fordeles.

Ved oppløsning av samvirkeforetaket har samvirkeloven § 135 regler om utdeling til medlemmene og annen disponering av gjenværende midler. § 135, tredje til sjette ledd lyder:

(3) Medlemmane i foretaket har rett til å få utbetalt andelsinnskota og inneståande på medlems­kapitalkonti dersom det er midlar i foretaket etter at skyldnadene er dekte. Renter på andelsinnskot eller medlemskapitalkonti har medlemmane berre krav på å få utbetalt dersom det følgjer av vedtektene at forrenting skal skje. Vedtektene kan fastsetje at medlemmane ved oppløysing ikkje skal ha krav på å få utbetalt andelsinnskota eller inneståande på medlemskapitalkonti.

(4) Gjenverande midlar utover dette skal gå til samvirkeformål eller allmennyttige formål. I eit sekundærsamvirke skal midlane i staden fordelast på dei som er medlemmar på oppløysings­tidspunktet, dersom ikkje noko anna følgjer av vedtektene. Føresegnene i femte ledd andre og tredje punktum gjeld i så fall tilsvarande.

(5) Vedtektene kan fastsetje at dei gjenverande midlane heilt eller delvis skal gå til dei som er medlemmar på oppløysingstidspunktet, eventuelt også tidlegare medlemmar. Fordelinga av midlane må i tilfelle skje på grunnlag av deira omsetning med foretaket dei siste fem åra. Vedtektene kan fastsetje ein annan periode enn fem år, likevel ikkje under eitt år.

(6) Ei vedtektsendring som inneber at medlemmane får ein større andel av dei gjenverande midlane ved oppløysing, krev fire femdels fleirtal av dei røystene som blir gitt. Slik vedtektsendring kan berre gjerast dersom det er sakleg grunn for det, og krev godkjenning frå Stiftelsestilsynet. Det kan stillast vilkår i ei slik godkjenning. Godkjenninga skal leggjast ved meldinga til Foretaksregisteret om vedtektsendring.

Samvirkeforetak som ikke har spesifikke vedtekter om fordeling av nettoformuen ved eventuell oppløsning, må følge hovedregelen i fjerde ledd, altså at nettoformuen skal gå til samvirkeformål eller allmennyttige formål. Samvirkeforetaket kan imidlertid endre vedtektene sine slik at medlemmene likevel får tilgang til nettoformuen. Også samvirke­foretak som allerede har regler om fordeling av nettoformuen, kan endre vedtektene slik at medlemmene får en større andel av nettoformuen ved eventuell oppløsning. Eldre vedtekter kan for eksempel bestemme at medlemmene skal få 30 prosent, mens overskytende skal gå til samvirkeformål.

Slike endringer i vedtektene har særlig vært aktuelt for samvirkeforetak som har bygget opp stor kapital gjennom noen år. I begge tilfeller vil saksbehandlingsreglene i § 136 sjette ledd måtte følges, altså krav om fire femdeler av stemmene avgitt på årsmøtet, saklighet og godkjenning av Stiftelsestilsynet.

Sentralt i denne saken er om godkjenningen fra Stiftelsestilsynet etter sjette ledd også innebærer at fordelingsnormen etter § 135 femte ledd kan fravikes.

Departementets vurdering
I denne saken søkte kraftlaget om godkjenning av en ny vedtektsbestemmelse som vil føre til at kun to av medlemmene i samvirkeforetaket får en prosentvis andel av nettoformuen ved en mulig fremtidig oppløsning. De andre medlemmene (private i de to kommunene) ville ikke blitt tilgodesett i det hele tatt.

Spørsmålet klager har reist, er om Stiftelsestilsynet kan utøve sin godkjenningskompetanse etter samvirkeloven § 135 sjette ledd til å godkjenne en fordeling av nettoformuen til medlem­mene som strider mot fordelingsnormen som er fastsatt i samvirkeloven § 135 femte ledd.

Samvirkeloven § 135 femte ledd slår fast at omsetning er den eneste tillatte fordelingsnormen. Departementet har ikke funnet holdepunkter verken i loven eller i forarbeidene for at Stiftelsestilsynet kan utøve sin godkjenningskompetanse etter sjette ledd i strid med den lovbestemte fordelingsnormen.

Klager anfører selv at den foreslåtte fordelingen bryter med prinsippene i femte ledd, og departementet har ikke gått nærmere inn på en konkret vurdering av den reelle omsetningen. Det er imidlertid klart at prinsippene i § 135 femte ledd ikke er fulgt, i og med at noen av medlemmene i kraftlaget (private i de to kommunene) ikke er tiltenkt noen del av netto­formuen.

Departementets konklusjon er at vedtektsendringene Nordkyn Kraftlag SA ønsker, ikke er i tråd med fordelingsnormen angitt i femte ledd, og at verken Stiftelsestilsynet eller Nærings- og fiskeridepartementet kan godkjenne den ønskede vedtektsbestemmelsen. Klagen kan derfor ikke føre frem.

Når det gjelder spørsmålet om utdeling til de to kommunene kan anses som utdeling til samvirkeformål eller allmennyttige formål, er ikke Stiftelsestilsynet tillagt myndighet i loven ut over den beskrevne godkjenningskompetansen etter samvirkeloven § 135 sjette ledd. Nærings- og fiskeridepartementet kan dermed heller ikke ta stilling til dette spørsmålet som klageinstans i en klagesak fra Stiftelsestilsynet. Vedtektene til samvirkeforetak skal etter samvirkeloven § 12 registreres i Foretaksregisteret. Registerfører, dvs. Brønnøysund­registrene, tar stilling til om vedtektene for øvrig er i tråd med lovens regler.

Vedtak
I medhold av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Stiftelsestilsynets vedtak 16. januar 2013 om å avslå søknad om endringer av vedtekter for Nordkyn Kraftlag SA opprettholdes.  

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer enkeltvedtak på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmesider www.nfd.dep.no. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.