NOU 1995: 11

Statsbankene under endrede rammevilkår

Til innholdsfortegnelse

2 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

2.1 Historie

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) ble etablert gjennom sammenslutningen av Distriktenes Utbyggingsfond, Industrifondet, Småbedriftsfondet og Den Norske Industribank A/S 1. januar 1993 (Industribanken fra 1.3.1993).

Distriktenes Utbyggingsfonds (DU) virksomhet var rettet inn mot å styrke næringsgrunnlaget og øke sysselsettingen i næringvirksomhet i svakt utbygde distrikter samt å medvirke til at de distriktspolitiske mål ble realisert. Fondets geografiske virkeområde omfattet i 1992 325 av landets 448 kommuner. DU disponerte en rekke bedriftsrettede virkemidler som lån, garantier, aksjekapital, tilskudd og bedriftsrettet rentestøtte. DU var i prinsippet næringsnøytralt, men primærnæringene falt utenfor fondets støtteordninger. For støtte inntil visse beløpsgrenser var tildelingsmyndighet delegert til fylkeskommunene.

Industrifondets virksomhet omfattet all næringsvirksomhet unntatt eiendomsutvikling, eie av skip eller offshore-enheter, og bank- og finansieringsvirksomhet. Fondets virkemidler var lån på særlige vilkår til forsknings- og utviklingstiltak (FoU-lån), gjeldsbrevlån uten pantesikkerhet/ ansvarlige lån (industrilån), garantier for lån og tilskudd til omstillingstiltak. Fondets virkeområde var hele landet.

Småbedriftsfondet var et helstatlig fond som ble administrert av Industribanken. Fondets virksomhet var rettet inn mot finansiering av mindre bedrifter med unntak av de bedrifter som hadde til formål å drive eiendomsutvikling, eie skip eller offshore-enheter eller drive bank- eller forsikringsvirksomhet. Fondets geografiske område var de områder som ikke ble dekket av DU. Fondets virkemidler var lån og garantier for driftskreditter.

Industribanken var eiet 51 prosent av staten og 49 prosent av private. Industribankens oppgave var å medvirke til utvikling og økt konkurranseevne i norsk industri. Industribankens geografiske virkeområde var hele landet. Bankens virkemidler var i første rekke pantelån med god sikkerhet, og i noen grad toppfinansieringslån med liten eller ingen sikkerhet. Banken skulle gi lån til bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringer.

Et viktig argument for opprettelsen av SND var at de institusjonene som dannet SND i noen grad virket overfor de samme målgrupper og med virkemidler som delvis var innrettet for samme formål. Dette kunne gjøre det vanskelig, særlig for små og mellomstore bedrifter, å finne fram i systemet.

Ved dannelsen av SND ble i hovedsak alle de tidligere virkemidler videreført. I tillegg fikk SND enkelte nye oppgaver som ingen av de tidligere institusjonene hadde. Dette gjaldt blant annet en ny ordning for investeringer i egenkapital i næringslivet.

2.2 Formål og rammebetingelser

SND er regulert gjennom egen Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond av 3. juli 92, samt tilhørende forskrifter og retningslinjer. Loven om SND bygger på lov om statsforetak.

Fondets formål er gitt i lovens § 1 der det heter:

«Fondet har til formål å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og landet for øvrig ved å:

  1. medvirke til utbygging, modernisering og omstilling av, samt produktutvikling og nyetablering i norsk næringsliv i hele landet og

  2. fremme tiltak som vil gi varig og lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag.»

Fondets organisering innebærer blant annet at staten er eneeier, at det ikke kan skje salg av eierinteresser til private, og at innlån skal skje fra staten. Fondet er eget rettssubjekt. Dette innebærer at det er fondet, og ikke staten som har rettigheter og plikter som knytter seg til fondets virksomhet. Fondet har således egen formue og inntekter, og det er ikke en del av statskassen. Staten er imidlertid ansvarlig for at fondets garantiforpliktelser oppfylles ved forfall.

Styringen av SND skjer i praksis gjennom foretaksmøtet, gjennom tildelingsbrev fra departmentene og gjennom vedtak fattet av Kongen. Statens eierrolle utøves gjennom foretaksmøtet som langt på vei tilsvarer generalforsamlingen i et aksjeselskap. SND er administrativt knyttet til Nærings- og energidepartementet, dvs at næringsministeren er administrativt ansvarlig for SND. Fondet forvalter også andre virkemidler enn de som ligger under Nærings- og energidepartementets område. Primært gjelder dette tiltak knyttet til distriktspolitiske virkemidler som går over Kommunaldepartmentets budsjett. Kommunalministeren deltar derfor på foretaksmøtet ved behandlingen av retningslinjer for bruk av distriktspolitiske virkemidler. Nærings- og energidepartementet og Kommunaldepartementet gir i egne forskrifter og rundskriv retningslinjer for SNDs virksomhet. Rammene for ansvarsdeling mellom Næringsdepartementet og Kommunaldepartementet reguleres i vedtekter fastsatt av Nærings- og energidepartementet etter forutgående behandling i regjeringen.

SNDs egenkapital består av statlig innskuddskapital. I tillegg har SND et aksjeinvesteringsfond som skal benyttes til aksjeinvesteringer i norsk næringsliv. Hverken fondets grunnkapital eller dets avkastning regnes med som egenkapital i SND.

SND har stor selvstendighet ved fastsettelse av sine utlånsrenter. Fondets grunnfinansieringsordning er forutsatt å være selvfinansierende. Det bevilges midler over statsbudsjettet til dekning av kostnader ved risikolåneordningene, det vil si bevilgninger til tapsfond og administrasjonskostnader og i noen grad rentestøtte. I tillegg bevilges midler over statsbudsjettet for de tilskudds- og programaktiviteter som SND forvalter.

2.3 Organisasjon, saksbehandlingsprosedyrer

SNDs øverste organ er foretaksmøtet (se ovenfor).

Fondets ledelse består av et styre og en administrerende direktør. Styret skal ha minst seks personer som oppnevnes av Kongen. Styret er ansvarlig for forvaltningen av fondet og leder av fondets virksomhet. Innenfor de rammer som følger av loven, forskrifter og andre regler fastsatt av overordnede myndigheter, har styret stor grad av frihet med hensyn til detaljutformingen av vilkårene for fondets virkemidler.

Administrerende direktør ansettes av styret for en periode på seks år. Administrerende direktør er ikke medlem av styret, men kan være til stede og uttale seg på styremøtene.

SND er i dag organisert i tre divisjoner; industridivisjonen, distriktsutviklingsdivisjonen og egenkapitaldivisjonen. Fondet har dessuten seks stabsfunksjoner.

SNDs virkeområde er inndelt i seks regioner, som betjenes av fondets hovedkontor og fem regionkontorer:

  • Region Østlandet betjenes fra Oslokontoret og omfatter fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Buskerud, Telemark, Hedmark og Oppland.

  • Region Sørlandet dekker Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland.

  • Region Vestlandet dekker Hordaland, Sogn og Sunnfjord i Sogn og Fjordane.

  • Region Nord-Vestlandet dekker Nordfjord i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

  • Region Trøndelag dekker Sør-Trøndelag og Nord Trøndelag.

  • Region Nord-Norge dekker Nordland, Troms og Finnmark.

SND hadde 291 ansatte ved utgangen av 1994. Av disse var 21 ansatt i egenkapitaldivisjonen.

Fylkeskommunene er en del av SND systemet når det gjelder de distriktsrettede ordninger. Fylkeskommunene har vedtaksmyndighet for lån, garanti og tilskudd innenfor de retningslinjer som er fastsatt, blant annet med hensyn til beløpsgrenser. Fylkeskommunene skal også dekke tap som gjelder tiltak som hører inn under fylkeskommunene.

Vedtaksmyndighet ligger ellers til SNDs styre eller administrasjon etter retningslinjer for delegering av vedtaksmyndighet som styret fastsetter.

2.4 Virksomhetsområde

SNDs virksomhetsområde kan grupperes i tre hovedgrupper; i) Låne- og garantiordninger ii) Tilskuddsordninger og ulike programaktiviteter og iii) Egenkapitalordningen.

2.4.1 Låne- og garantiordninger

SNDs låneordninger består av grunnfinansiering og risikolån. Fondet kan også yte garantier for lån i private finansinstitusjoner.

SNDs utlånsmasse er redusert i de to årene fondet har vært i virksomhet. Av SNDs utestående lån ved utgangen av 1994 var om lag 60 prosent i form av grunnfinansiering og det resterende i form av risikolån. Rammene for 1995 er noe lavere enn bevilgede utlån i 1994 for grunnfinansiering, og noe høyere for risikolån.

Nedenfor gis en beskrivelse av de ulike låne- og garantiordninger.

2.4.1.1 Grunnfinansiering

Formålet med grunnfinansieringen er å delfinansiere bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter som bidrar til utbygging, modernisering og omstilling av norsk næringsliv. Utlånsformålene er ikke presisert utover de generelle formål som er nedfelt for SNDs virksomhet. Låne

Tabell  Tabell 1 SND - Lån og garantier. Millioner kroner

1993 1994 1995
Bevilget Utestående pr 31.12. Bevilget Utestående pr 31.12. Ramme
Lån: 2064 11615 2864 10778 2511
- Grunnfinansiering 1095 6437 2034 6702 1500
- Risikolån, landsdekkende 468 1499 404 1280 418
- Risikolån, distriktsrettede 501 3679 426 2796 511
Garantier: 169 417 224 503 245
- Landsdekkende 16 1751) 38 1801) 50
- Distriktsrettede 83 87 95
- Miljøtiltak 70 242 99 323 100

1) Landsdekkende pluss distriktsrettede.

Kilde: SND

ordningen er landsdekkende. Av SNDs låneordninger er det denne som ligger nærmest det kredittilbudet som de private bankene yter. Låneordningen er forutsatt å være selvfinansierende.

Utlånsrammen for grunnfinansieringsordningen er for 1995 fastsatt til 1500 millioner kroner. Rammen er basert på en netto utlånsvekst på 765 millioner kroner.

Avdragstiden tilpasses avskrivningstiden og kan være inntil 25 år. Det kan gis inntil 3 år avdragsfrihet.

Lånene sikres ved pant i fast eiendom og/eller leierett med driftstilbehør, innenfor en prioritet som normalt gir dekning. Lånene kan også sikres gjennom garantier og negativ panterettsklausul.

Renten fastsettes etter vurdering av sikkerheten. Renten kan variere med grunnfinansieringsordningens innlånsrente og bindingstid. Det kan velges mellom 1,2,5 eller 10 års rentebindingstid. Renten fastsettes på utbetalingstidspunktet.

Tilsagn om lån gis på grunnlag av anslåtte investeringskostnader, men lånet utbetales ikke før investeringen er gjennomført og det foreligger revisorbekreftet oversikt over påløpte kostnader. Når pantobligasjon er tinglyst og pantesikkerheten vurderes av SND til å være tilstrekkelig, kan lånet utbetales før investeringene er gjennomført.

2.4.1.2 Risikolån

Risikolån skal benyttes til å finansiere prosjekter der det er vanskelig å skaffe tilveie den mest risikoutsatte del av lånefinansieringen (toppfinansieringen). I slike prosjekter vil risikoen være stor, men det må samtidig være realistiske muligheter for å oppnå lønnsom drift etter at prosjektet er gjennomført.

Låneordningen gjelder hele landet, men den er i Nasjonalbudsjettet delt i to; en ramme som kun kan brukes i det distriktspolitiske virkeområdet og en ramme som i utgangspunktet dekker hele landet. Ordningene er like når det gjelder anvendelsesområder, vilkår o.l.

For 1995 er utlånsrammene for den landsdekkende ordningen fastsatt til 418 millioner kroner. Rammen for den distriktsrettede ordningen er fastsatt til 511 millioner kroner.

Risikonivået for låne- og garantiordningene er blant annet fastsatt gjennom de tapsfond som Stortinget bevilger hvert år. For 1995 er det foreslått tapsfond på henholdsvis 25 prosent for de landsdekkende ordningene og 30 prosent for de distriktsrettede.

Fylkeskommunene har bevilgningsmyndighet for distriktsrettede risikolån innen fastsatte beløpsgrenser. Fylkeskommunenes bevilgningsmyndighet beskrives nærmere i avsnitt 4.5.1.

Risikolån kan ikke brukes til finansiering av løpende driftskostnader.

SNDs risikolån kan dekke de aller fleste prosjekter som har med nyskaping, omstilling og utvikling å gjøre. Dette kan variere fra investeringer i bygg, maskiner og driftstilbehør til effektiviserings- og ekspansjonstiltak, fusjoner, struktur- og samarbeidstiltak. Innføring av ny teknologi og utnyttelse av forsknings- og utviklingsresultater er også områder som kan finansieres med risikolån. Dessuten kan risikolån benyttes ved sanering/refinansiering, og ved omstrukturering eller reorganisering av bedrifter i økonomiske vanskeligheter.

Et prioritert område er finansiering av nyskapings- og produktutviklingstiltak. Alt fra forprosjekter, planlegging og utvikling til produksjonsforberedelse, prøveproduksjon og markedsutvikling kan finansieres. Om produktutviklingen ikke fører til resultater som kan utnyttes økonomisk, kan lånet helt eller delvis ettergis.

Avdragstid kan være inntil 15 år avhengig av låneformål. Lånene gis som serielån. Avdragsfrie perioder kan innvilges. Utlånsrenten beregnes halvårlig etterskuddsvis og var ved utgangen av 1994 ti prosent p.a. Renteakkumulering kan gis i inntil to år. Det beregnes en etableringsprovisjon på 0,5 prosent og et termingebyr på kroner 100. Morarenten var pr utgangen av 1994 fire prosentpoeng i tillegg til gjeldende utlånsrente.

Risikolån kan gis som pantelån med prioritet etter andre lån til investeringsformål eller som usikrede gjeldsbrevlån. I noen tilfeller kan lån også gis som ansvarlig lån.

Lånene utbetales normalt etter at prosjektet er gjennomført, og påløpte kostnader er revisorbekreftet. I noen tilfeller kan lån utbetales i forkant etter anmodning, for eksempel ved en delutbetaling der det er naturlig å splitte prosjektet i flere utbyggingstrinn.

2.4.1.3 Garantier

Garantier. Det kan gis garantier for lån til realinvesteringer og driftskreditt. Garanti for investeringslån kan gis til de samme formål som risikolån.

SND administrerer også en garantiordning for lån til miljøtiltak i industrien. Formål som støttes er gjenvinning og avfallsminimering, spesialavfall og miljøvennlig teknologi.

2.4.2 Tilskuddsordninger og programaktiviteter

Omfanget av bevilgede tilskudd var om lag uendret fra 1993 til 1994. Tilskuddsrammene for 1995 ble videreført på samme nivå. Nedenfor beskrives de viktigste tilskuddsordninger som SND forvalter.

Distriktsutviklingstilskudd. Det kan gis tilskudd innenfor det geografiske virkeområdet for de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene. Tilskuddene skal fremme et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv i distriktene. Små og mellomstore bedrifter prioriteres. Investeringer og bedriftsutviklingstiltak som nyskaping, omstilling, teknologiutvikling og kompetanseheving er spesielt prioriterte tilskuddsformål. Det gis ikke tilskudd til rene utskiftinger. Det er en forutsetning at tilskuddene har avgjørende betydning for realisering av investeringen/tiltaket.

Det kan gis tilskudd til de fleste typer næringsvirksomhet.

Tabell  Tabell 2 SND - Bevilgede tilskudd. Millioner kroner

1993 1994 1995
Bevilget Bevilget Ramme
Utviklingstilskudd 115 175 269
Inv. tilskudd, distriktsrettede 508 595 505
Bedr.utv.tilsk. i sentr. strøk - 76 115
Bedr.utv.tilsk. distr. rettede 491 308 330
Offent. forskn. og utv. kontrakter 143 145 186
Omstillingstilskudd 69 56 62
Regionale utviklingstilskudd 28 47 38
Etableringsstipend 72 108 -
Lokal næringsutvikling 60 - -
Sum tilskudd 1486 1510 1505

Kilde: SND

Investeringstilskudd gis til bygg, maskiner og utstyr. Ordningen er en blanding av distriktsrettede tilskudd og landsomfattende tilskudd. Bedriftsutviklingstilskudd gis til bedriftsrettede utviklingstiltak (undersøkelse og planlegging, produktutvikling, markedsundersøkelse og markedsføring, oppstarting, opplæring, flytting). Det kan også innvilges rentestøtte på distriktsrettede risikolån, både til en generell nedsettelse av renten og til individuelle rentereduksjoner.

Tilskudd til bedrifter i sentrale strøk med under 100 ansatte. Denne ordningen gjelder utenfor det geografiske virkeområde for de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene. Tilskudd kan bevilges til bedrifter med under 100 ansatte for finansiering av tiltak med sikte på nyskaping og utnyttelse av eksisterende og nye produkters markedsmuligheter. Bedriftene må selge sine varer eller tjenester til markeder hvor de direkte eller indirekte er utsatt for internasjonal konkurranse.

Tilskuddsformål er bedriftsrettede utviklingsprosjekter og tilhørende nødvendige investeringer i maskiner og utstyr av varig karakter.

Investeringer og kostnader som det kan bevilges tilskudd til er planlegging, oppstarting, produktutvikling, utvikling av produksjonsprosesser, markedsundersøkelse og markedsbearbeidelse, maskiner og tilbehør, strategi-, ledelses- og annen kompetanseutvikling.

Offentlige utviklingskontrakter (OFU)/Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU). En OFU-kontrakt er en avtale mellom en etat og en norsk bedrift som påtar seg å utvikle og levere et nytt, avansert produkt eller løsning til etaten. Resultatet av OFU-kontrakten skal gi etaten grunnlag for å foreta senere anskaffelser. Formålet med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter er å bedre og effektivisere offentlige tjenester ved bruk av nye løsninger og å styrke industriens leveringsmuligheter til det offentlige samt bidra til å øke den internasjonale konkurranseevnen. Ett av resultatene med en slik kontrakt vil ofte være at man får en offentlig etat som pilotbruker og referansekunde.

En IFU-kontrakt er en avtale mellom to bedrifter om å utvikle et produkt eller en prosess som den ene bedriften har behov for. Kontraktpartnerne skal være en kundebedrift og en eller flere mindre leverandørbedrifter (bedrift med inntil 100 ansatte). Bedriftene skal fortrinnsvis være lokalisert i Norge, men kundebedriften kan befinne seg i utlandet. Produksjonen skal imidlertid skje i Norge.

Viktige formål med IFU-kontrakter er å styrke bedriftenes markedsrettede forsknings- og utviklingskompetanse (FoU) ved å etablere samarbeidsrelasjoner og nettverk mellom leverandørbedrift og kundebedrift og å utvikle og markedsføre produkter som er konkurransedyktige også på eksportmarkedene.

SND kan ta initiativ til og finansiere ulike programaktiviteter. Målet med aktivitetene er å stimulere virksomhet og fremme konkurranseevne innen utvalgte områder. Dette gjelder blant annet nettverksprogram, bransjeprogrammer, regionale omstillingsprogrammer, spesielle kompetansehevende tiltak for å fremme kommersialisering og økt anvendelse av forsknings- og utviklingsresultater, i samarbeid med Norges forskningsråd og de enkelte FOU-miljøer i Norge.

Nettverksprogrammet har som formål å få til forpliktende samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter. Bedriftene kan samarbeide om innkjøp, produksjon, produktutvikling, salg/markedsføring, kompetanseutvikling og kvalitetssikring.

FRAM-programmet er rettet inn mot strategiavklaring og egenutvikling av bedrifter. FRAM (Forstått, Realistisk, Akseptert, Målbart) gjennomføres i samarbeid med Teknologisk Institutt.

NT-programmet er et nyskapning- og teknologiprogram for bedrifter i Nord-Norge. Programmet yter bistand til utvikling av produkter og/eller produksjonsmetoder.

Program for miljøprodukter er rettet inn mot utvikling av produkter og tjenester som er utviklet eller tilpasset for å bidra til å løse, eller hindre at miljøproblemer oppstår. Programmet er avgrenset til det distriktspolitiske virkeområdet.

2.4.3 Egenkapitalordningen

SNDs egenkapitalordning omfatter investeringer i aksjer og ansvarlige lån i enkeltbedrifter. SND kan også investere i investerings- og ventureselskaper som arbeider med de samme kategorier bedrifter og næringer som SND. Arbeidet med å fremme utenlandske investeringer i Norge faller også inn under denne ordningen.

SND kan investere inntil 50 millioner kroner i enkeltbedrifter og ha en eierandel på maksimalt 49 prosent. Ved emisjoner skal som hovedregel private investorer investere minst 50 prosent av hva SND bidrar med i ny kapital.

Ved etableringen av SND bevilget Stortinget 2 milliarder kroner til denne ordningen, og ga en ramme for årlige utbetalinger på 15 prosent av hovedstol, pluss årets avkastning. I 1994 kunne SND investere for om lag 900 millioner kroner. Det anslås at investeringene i 1995 vil ligge på om lag samme nivå.

Investeringer i egenkapital skal skje etter forretningsmessige kriterier.

Invest in Norway, som er en integrert del av SNDs egenkapitaldivisjon, har til formål å bidra til økt verdiskapning i norsk næringsliv ved å fremme utenlandske investeringer i Norge. Virksomheten er rettet mot oppsøkende arbeid, informasjonsvirksomhet, tilretteleggingsarbeid og etableringsservice overfor utenlandske investorer.

2.4.4 Andre oppgaver

SND utfører oppgaver innen kompetanseoppbygning og kvalifisering av ansatte i bedrifter. Fondet utfører ulike analyser innen markedsutvikling, bransjeutvikling etc. SND utfører også oppgaver i tilknytning til eksportfremmende tiltak for norsk næringsliv, blant annet i forhold til bistandsmarkedet og FN-markedet.

SND forvalter enkelte statlige finansieringsordninger, blant annet Venturefondet og Statens lånekasse for aviser.

2.4.5 Fylkeskommunenes vedtaksmyndighet

Fylkeskommunene og SND kan anvende midler som blir stilt til disposisjon av Kommunaldepartementet til følgende formål: risikolån, garanti for lån, distriktsutviklingstilskudd og etableringsstipend.

Fylkeskommunenes vedtaksmyndighet er regulert i Forskrift om distriktspolitiske virkemidler forvaltet av SND og fylkeskommunene av 1. januar 1993. Fylkeskommunenes vedtaksmyndighet er begrenset til tilfeller der:

  • den samlede støtte til en støttemottager ikke overstiger 6 millioner kroner,

  • de samlede tilskudd til en støttemottager ikke overstiger 2,4 millioner kroner,

  • tilskudd til bedriftsutvikling ikke overstiger 800000 kroner pr vedtak.

Det gjelder egne grenser for enkelte kommuner i Finnmark fylke.

Oppfølgingsansvaret for den enkelte engasjementsbedrift ligger hos den instans som har fattet det siste vedtak om støtte til bedriften.

2.5 Innlån og kapitalgrunnlag

Tabell  Tabell 3 SND - Hovedtall fra balansen. Tall pr utgangen av året. Millioner kroner

1980 1984 1986 1988 1990 1992 1993 19941)
Kontanter, innskudd i Postgiro, Norges Bank 98 602 156 12 347 1695 2463 2789
Innskudd i banker 59 137 35 306 53 370 1329 2062
Kontolån statskassen 749 60 - - 40 - 2046 1851
Plassering i verdipapirer 44 58 100 127 149 85 82 376
Utlån til kunder 9286 12406 13527 15133 16060 15589 12821 11379
Andre fordringer 204 1132 1257 1646 1828 2454 1960 12163)
Sum eiendeler 10440 14395 15075 17224 18477 20193 20701 19673
Innlån fra staten 4594 6744 7540 8287 9578 8653 9312 9376
Obligasjonsgjeld 4955 6462 6381 7576 7656 8550 5605 3582
Annen gjeld 140 314 215 525 391 1736 2939 3797
Aksjeinvesteringsfond - - - - - 233 2156 2248
Egenkapital2) 751 875 939 836 852 1021 689 670
Sum gjeld og egenkapital 10440 14395 15075 17224 18477 20193 20701 19673

1) Foreløpige regnskapstall. Eksklusive årsoverskudd for 1994.

2) Industrifondets grunnfond er definert som egenkapital.

3) Inkl. anleggsmidler.

Kilde: SND

SNDs balanse økte i årene 1988 til 1993. (I årene 1988-1992 er det brukt tall for de institusjoner som inngikk i SND.) Balansen ble noe redusert gjennom 1994, blant annet som følge av lavere utlånsmasse.

Ved opprettelsen av SND overtok SND innlånsforpliktelsene til tidligere Distriktenes Utbyggingsfond, Industrifondet, Småbedriftsfondet og Industribanken. De tre første foretok innlån fra staten, mens Industribanken tok opp obligasjonslån i markedet mot statsgaranti.

SNDs kapitalbehov for utlånsvirksomheten dekkes ved innlån fra staten. I henhold til retningslinjene for innlån til risikolån og grunnfinansiering holdes disse innlånene adskilt i regnskapet. Innlånene kan tas opp i de til enhver tid løpende statssertifikater og statsobligasjoner. SND velger selv hvilke statspapirer lånene skal tas fra. Ved innlån i korte papirer (under 12 måneders løpetid) benyttes Norges Banks kjøpsrente ved handledagens slutt. Ved innlån i lengre statspapirer tar en utgangspunkt i den kurs Norges Bank registrerer ved handledagens slutt (midtkurs) minus fem kurspunkter.

For lån opptatt fra staten betaler SND 0,4 prosent låneprovisjon.

Egenkapitalordningen er finansiert ved en engangsbevilgning over statsbudsjettet for 1993 på 2 milliarder kroner.

Fondets egenkapital består av statens innskuddskapital samt akkumulert kapital. Egenkapitalen utgjorde 670 millioner kroner ved utgangen av 1994.

Statlige bevilgninger til SND består i hovedsak av årlige bevilgninger til dekning av tapsfond, administrasjonsutgifter og rentestøtte på risikolåneordningene. Grunnfinansieringsordningen er forutsatt å være selvfinansierende. I tillegg kommer bevilgninger til dekning av de tilskuddsordninger som SND forvalter.

Tapsfondsbevilgningene gis som en prosent av lånene som innvilges det året tapsfondsbevilgningene gjelder for. For 1995 er bevilgningene til tapsfondene for den landsdekkende risikolåneordningen basert på en tapsprosent på 25 prosent. For den distriktsrettede ordningen er bevilgningene basert på en tapsprosent på 30 prosent.

Fondets renteinntekter skal i prinsippet dekke renteutgiftene på innlånene fra staten samt de deler av fondets administrasjonskostnader som er knyttet til grunnfinansieringsordningen. Det bevilges rentestøtte for lån gitt før 1991.

2.6 Rentestøtte og tap

Tabell  Tabell 4 SND - Bevilgninger over statsbudsjettet til tapsfond, rentestøtte, administrasjon m.m. Millioner kroner1)

Regnskap 1993 Endelig budsjett 1994 Budsjett 1995
Tapsfond for utlån og garantier 517 398 299
- Over Nærings- og energidep. budsjett 170 139 1173)
- Over Kommunal og arbeidsdep. budsjett 347 259 182
Rentestøtte2) 225 239 66
Administrasjon 98 96 963)
Innskuddskapital 629 0 0
Tilskudd egenkapitalordningen 2000 0 0
Sum 3469 733 461

1) Tallene er eksklusive bevilgninger til dekningen av tap og rentestøtte på tidligere bevilgede lån og garantier. Bevilgninger til dekning av kostnader i forbindelse med dannelsen av SND er heller ikke inkludert.

2) Fra Nærings- og energidepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet.

3) Ifølge tildelingsbrevene.

Kilde: Nærings- og energidepartementet

Tabell  Tabell 5 SND - Resultat. Millioner kroner

1993 19941)
Renteinntekter og lignende inntekter 1882 1526
Rentekostnader og lignende kostnader 1621 1348
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 261 178
Kursgevinster/-tap og provisjonsinntekter 26 8
Andre driftsinntekter 13 10
Andre driftskostnader 158 172
Administrasjonsbevilgning fra staten 95 101
Resultat før tap på utlån og garantier 236 126
Tap på utlån og garantier 238 476
Tapsdeling 233 476
Årsoverskudd 232 126
Disponering av årsoverskudd:
- Utbytte til staten 36
- Tillegges aksjeinvesteringsfond 156
- Tillegges egenkapitalen 40

1) Foreløpige regnskapstall. Disponering av årsoverskudd for 1994 er ikke fastsatt.

Kilde: SND

SND fører tap etter Kredittilsynets forskrift om vurdering av tap på utlån, garantier mv. Misligholdte lån blir vurdert og verdsatt til antatt realisasjonsverdi i henhold til underliggende sikkerheter. SND bokførte tap på utlån og garantier med 476 millioner kroner i 1994. Av tapene var 38 millioner kroner tap på garantier og det resterende, det vil si 438 millioner kroner, tap på risikolån. I tapene inngår også risikolån som fylkeskommunene har tapsansvaret for.

Netto tap på utlån og garantier fremkommer i regnskapet som differansen mellom bokførte tap og størrelsen av de statlige tapsfondsbevilgningene tilhørende de ulike låneårganger. For lån som er gitt før 1991 dekkes tapene av egne statlige bevilgninger.

Til toppen
Til dokumentets forside