NOU 1995: 11

Statsbankene under endrede rammevilkår

Til innholdsfortegnelse

5 Beskrivelse av det norske statsbanksystemet

5.1 INNLEDNING

Det norske statsbanksystemet består av syv banker som yter kreditt og garantier for lån til ulike formål og grupper. Det ytes også kontante tilskudd gjennom statsbanksystemet.

Bankene er:

Norges Kommunalbank

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Den Norske Stats Husbank

Statens Landbruksbank

Statens Fiskarbank

Statens lånekasse for utdanning

Statens lånekasse for aviser

I kapittel 3 er statsbankenes rolle i den økonomiske politikken diskutert, herunder de samlede kostnadene ved statsbankenes virksomhet. I kapittel 4 ble det gitt en oversikt over det norske kredittmarkedet. I dette kapitlet gis en nærmere beskrivelse av statsbankene. Avsnitt 5.2 beskriver statsbankenes plass i kredittmarkedet. I avsnitt 5.3 gis det en oversikt over de budsjettmessige kostnadene knyttet til statsbankvirksomheten. Avsnitt 5.4 gir en omtale av den enkelte statsbank. For en mer detaljert beskrivelse av den enkelte statsbank vises til vedleggene 1-7.

5.2 STATSBANKENES PLASS I KREDITTMARKEDET

Rammene for statsbankenes virksomhet fremgår av de årlige innvilgningsrammene som fastsettes i Nasjonalbudsjettet. I tabell 5.1 er gjengitt innvilgningene tilbake til 1974. De nominelle innvilgningene steg fram til 1991, for så å være relativt stabile. For 1995 er rammene redusert, i første rekke for Husbanken og Lånekassen for utdanning. Regnet i faste 1993-kroner har rammene gjennomgående ligget på 21-25 milliarder kroner, med et særlig unntak for 1978 da de var nær 28 milliarder kroner.

Tabell 5.2 viser utviklingen i kredittilførselen fra innenlandske kilder og statsbankenes andel av denne. Det fremgår at statsbankenes andel ble betydelig redusert fra 1974 og fram til 1986, til tross for at statsbankenes innvilgninger i samme periode ble mer enn fordoblet. Årsaken til dette er å finne i den meget kraftige veksten i kredittilførselen fra de private finansinstitusjonene som fant sted på midten av 1980-tallet etter at kredittreguleringene ble avviklet, jf beskrivelsen i kapittel 4.

Da bankkrisen satte inn i 1987 og de private institusjonene reduserte sin kredittilførsel, fikk vi en meget sterk økning i statsbankenes andel. I 1991 og 1992 var det en reduksjon i det samlede kredittvolumet fra innenlandske kilder, men statsbankene fortsatte å øke sine utlån. I 1993 og 1994 reduserte statsbankene sine utlån. Dette henger i første rekke sammen med rentefallet i private institusjoner. Fordi renten på statsbankenes utlån, med unntak av lån fra Kommunalbanken og SND, justeres i ettertid med utgangspunkt i utviklingen i renten på langsiktige statsobligasjoner, ble det relativt sett mindre gunstig å finansiere seg i statsbankene i forhold til i de private finansinstitusjonene. Dette førte til at lånekunder, særlig i Husbanken, valgte å gå til førtidig innfrielse av sine statsbanklån til fordel for refinansiering i private institusjoner. Også blant de private institusjonene var det en omfordeling. Kredittilførselen fra bankene og over obligasjons- og sertifikatmarkedene økte på bekostning av lån fra kredittforetak og livselskaper. Samlet sett var det imidlertid kun en beskjeden nedgang i tilførselen fra private kilder. Nesten hele nedgangen i samlet kredittvolum i 1993 kan således tilskrives reduksjon i utlånene fra statsbankene. Også i 1994 gikk de samlede statsbankutlånene ned, mens de private institusjonene igjen ekspanderte.

Tabell  Tabell 5.1 Statsbankenes innvilgninger. Rammer for 1994 og 1995. Millioner kroner

1974 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1991 1992 1993 1994 19951)
Kommunalbanken 863 1714 3197 1720 1552 1490 1697 2260 3000 3000 3100 3100 2800
Husbanken 3168 5084 4740 5307 5795 6701 9440 11209 11769 11682 11087 11300 9900
SND2) 693 1453 1604 1655 1956 2784 2763 2699 2810 2432 2178 2567 2511
Landbruksbanken 313 643 674 646 569 529 447 381 384 330 271 400 400
Fiskarbanken 141 331 257 252 382 440 425 312 248 250 234 270 300
Lånekassen for utdanning 592 1388 1700 2246 2324 2382 3720 5125 5624 6382 6952 7206 6280
Lånekassen for aviser 11 20 15 14 20 22 18 35 13 9 24 20 20
Totale innvilgninger 5781 10633 12187 11840 12598 14349 18510 22021 23848 24085 23846 24863 22211
I 1993-kroner (mrd kr) 21.8 27.9 27.5 21.1 19.5 19.6 21.8 23.8 24.9 24.6 23.8 24.5 21.4
KPI (1979=100) 66.4 95.4 110.9 140.3 161.6 183.1 212.4 231.2 239.1 244.7 250.3 253.8 259.6
KPI (1993=100) 26.5 38.1 44.3 56.1 64.6 73.2 84.9 92.4 95.5 97.8 100.0 101.4 103.7

1) Forslag til ramme i Nasjonalbudsjett 1995, prisanslaget for 1995 i NB 1995 i St.prp. nr. 1. tillegg nr. 9 1994/1995 (Salderingsproposisjonen).

2) Frem tom. 1992: Sum for Distriktenes utviklingsfond. Industrifondet. Småbedriftsfondet og Industribanken.

Kilde: Nasjonalbudsjetter, Finansdepartementet

Tabell  Tabell 5.2 Statsbankenes andel av kredittilførsel fra innenlandske kilder. Millioner kroner

19741) 1978 1980 19842) 1986 1988 1990 1991 1992 1993 1994
Statsbanker 3714 8960 9723 8495 7271 10072 10018 13039 11105 -4367 -3238
Andre kilder3) 8322 10574 16652 53750 86580 49875 15443 -26757 -23033 127 27835
Innenlandsk kredittilførsel 12036 19534 26375 62245 93851 59947 25461 -13718 -11928 -4240 24597
Statsbankenes andel av innenl. kredittilf. (%) 30,9 45,9 36,9 13,6 7,7 16,8 39,3 - - - -13,2

1) For 1974 og 1978 er tallene hentet fra Nasjonalbudsjettet 1982.

2) For årene 1984-1986 er den registrerte kredittilførselen korrigert foravlastningsforretninger foretatt av banker og finansieringsselskaper.

3) Omfatter forretnings- og sparebanker, Postbanken. Postgiro, finansieringsselskaper, kredittforetak, forsikringsselskaper, pensjonskasser og -fond, obligasjons- og sertifikatmarkedet, markedslån.

Kilde: Norges Bank

Tabell  Tabell 5.2A Innenlandsk kredittilførsel. Millioner kroner

19741) 1978 1980 1984 1986 1988 1990 1991 1992 1993 1994
Forr. og sparebanker, PB, PG 5135 6193 8639 34532 52530 19452 12152 -8736 12412 13268 28553
Statsbanker 3714 8960 9723 8495 7271 10072 10018 13039 11105 -4367 -3238
Private finansieringsselskaper 190 317 624 1861 3234 9466 -3925 -652 -2270 1290 5121
Forsikring mv. 1081 1448 1222 4923 10295 5169 1920 9014 8313 -8047 -5644
Private kredittforetak2) 778 2607 2165 5691 12193 25084 -800 -24606 -35871 -12170 -2516
Obl. og sert.markedene 828 -494 2589 3239 4224 -2158 10181 3140 -1741 8811 3038
Annen kreditt 300 503 1413 1504 3104 -6138 -4085 -4917 -3876 -3025 -717
Registrert kreditttilførsel 12036 19534 26375 60245 92851 60947 25461 -13718 -11928 -4240 24597
Korr. av avlastn. i banker og fin.selskap 2000 1000 -1000
Samlet innenl. kredittilførsel 12036 19534 26375 62245 93851 59947 25461 -13718 -11928 -4240 24597
Statsbankenes andel av innenl. kredittilførsel 30,9 45,9 36,9 13,6 7,7 16,8 39,3 -13,2

1) For 1974 og 1978 er tallene hentet fra Nasjonalbudsjettet 1982 (tab.8.3).

2) Det er ikke foretatt korreksjoner som følge av kredittforetaks fusjoner med bank eller omdanning til bank.

Kilde: Norges Bank

I figur 5.1 er årlige vekstrater for henholdsvis kreditt fra statsbankene og kreditt fra andre innenlandske kilder gjengitt. Figuren viser det kraftige fallet som har vært i kredittveksten fra innenlandske kilder utenom statsbanksystemet.

Figur 5.1 Prosentvis vekst i publikums kreditt1 fra
 statsbanker2 og andre innenlandske kilder. 1980-1994.

Figur 5.1 Prosentvis vekst i publikums kreditt1 fra statsbanker2 og andre innenlandske kilder. 1980-1994.

1) Tallene omfatter bare utlån i kroner

2) Eksklusive Norges Postbank

Kilde: Norges Bank

Statsbankenes andel av samlet innenlandsk kreditt til publikum nådde det laveste nivå i 1987-88. Da utgjorde utlånene fra statsbankene om lag 18 prosent av det samlede innenlandske kredittvolum. Da kredittilførselen fra private finansinstitusjoner ble redusert, økte statsbankenes andel av kredittvolumet. De senere årene har andelen igjen falt noe, jf tabell 5.3.

Tabell 5.4 viser utviklingen i finansinstitusjonenes utlån fordelt på næringer i perioden 1986-93. Tabellen omfatter ikke lån som foretakene tok opp direkte i obligasjons- og sertifikatmarkedene. Statsbankenes andel av næringsfinansieringen har for perioden sett under ett vært svakt fallende, til tross for at deres andel av det samlede innenlandske kredittvolum i samme periode økte.

Av tabellen fremgår at statsbankene har en betydelig andel av finansieringen innen primærnæringer (i første rekke Landbruksbanken og Fiskarbanken), kraft- og vannforsyning (Kommunalbanken) og eiendomdsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Dette siste forhold skyldtes i første rekke at Husbankens utlån til borettslag mv. føres som utlån til næringsvirksomhet. Dersom det korrigeres for dette, blir statsbankenes andel av utlånene til denne næringen svært beskjeden.

Tabell  Tabell 5.3 Statsbankenes andel av registrerte utestående lån fra innenlandske kilder ved utgangen av vedkommende år. Milliarder kroner

1980 1984 1986 1988 1990 1991 1992 1993 1994
Statsbanker 76,4 105,9 119,3 138,5 158,7 171,7 182,8 178,5 175,2
Innenlandsk kreditt 236,2 416,4 619,5 779,6 849,7 836,0 824,2 820,0 844,5
Statsbankenes andel av innenlandsk kreditt (%) 32,3 25,4 19,2 17,8 18,7 20,5 22,2 21,8 20,8

Kilde: Norges Bank

Tabell  Tabell 5.3A Sammensetningen av kreditt fra innenlandske kilder . Millioner kroner pr. 31. desember

1980 1984 1986 1988 1990 1991 1992 1993 1994
Forr. og sparebanker, PB, PG 94755 170940 276750 357771 395010 386274 398686 411954 440507
Statsbanker 76403 105925 119252 138511 158681 171720 182825 178458 175220
Private finansieringsselskaper 5017 12906 18616 30439 20269 19617 17347 18637 23758
Forsikring mv. 18453 36032 53437 68044 69772 78786 87161 79114 73470
Private kredittforetak1) 22195 45244 63121 119732 128685 104079 68208 56038 53522
Obl.- og sert.markedene 11048 26063 35198 41170 60374 63514 61773 70584 73622
Annen kreditt 5339 15280 33030 23967 16948 12031 8155 5130 4413
Sum 236210 412390 599444 779634 849739 836021 824155 819915 844512
Korrigert for avlastningsforr. i bank/fin.selsk. 6000 20100
Samlet innenl. kredittvolum 236210 416390 619544 779634 849739 836021 824155 819915 844512
Statsbankenes andel av innenl. kredittilførsel 32,3 25,4 19,2 17,8 18,7 20,5 22,2 21,8 20,8

1) Det er ikke korrigert for omdannelser til eller fusjoner med banker (som er hovedårsaken til reduksjonen i kredittforetakenes utlån etter 1990).

Kilde: Norges Bank

Tabell  Tabell 5.4 Utlån1) fordelt på næringer2). Millioner kroner pr. 31. desember

1988 1990 1992 1993
Næring Utlån i alt Statsbanker Andel Utlån i alt Statsbanker Andel Utlån i alt Statsbanker Andel Utlån i alt Statsbanker Andel
Primærnæringer 34754 10721 30,8 36427 11192 30,7 34292 10604 30,9 32533 8953 27,5
Utvinning og rørtransp., olje, mv. 1659 - - 1863 - - 1894 - - 1974 - -
Bergv. og utekonk. ind. 13301 3423 25,7 13225 3282 24,8 12307 3100 25,2 11918 2495 20,9
Skjermet og hjemmekonk. ind. 48594 8446 17,4 47723 8831 18,5 38875 8312 21,4 30202 7067 23,4
Bygg og anlegg 18492 215 1,2 18666 206 1,1 13301 165 1,2 13153 175 1,3
Kraft- og vannforsyning 9902 5616 56,7 7643 3596 47,0 6912 2723 39,4 6439 2494 38,7
Varehandel, hotell- og rest.drift 61797 1257 2,0 54696 1360 2,5 44891 1342 3,0 40171 955 2,4
Utenr. sjøfart og oljeboring 21372 - - 38499 - - 35575 - - 33826 1 0,0
Finans,. eiend.drift og forr.mess.tj.yting3) 120056 29144 24,3 139796 33004 23,6 142698 39057 27,4 138527 36423 26,3
Transp. og tjenesteyt. nær. ellers 35672 970 2,7 37089 1004 2,7 36169 1183 3,3 41378 1131 2,7
Ufordelt 1474 - 5 - 970 - -86 - -
I alt etter næring 367270 59792 16,3 395632 62475 15,8 367884 66486 18,1 350036 59694 17,1

1) Utlån fra forretnings- og sparebanker, statsbanker, Postsparebanken,private finansieringsselskaper, private kredittforetak, forsikringsselskaper,pensjonskasser og -fond og Norges Bank.

2) Omfatter utlån til offentlige og private foretak, personlignæringsdrivende og uspesifisert sektor (sektorkode 610-790,890).

3) I 1990 endret SSB næringsfordelingen for statsbankenes utlån tilboligformål. Boliglån til lønnstakere ble splittet på sektorene 710 Privateselskaper med begrenset ansvar og 810 Lønnstakere. Lånene til sektor 710 blenæringsfordelt til næring 830 Eiendomsdrift. I tabellen er det skjønnsmessigkorrigert for dette i 1988.

Kilde: Kredittmarkedsstatistikk, Statistisk Årbok og Bank- og kredittstatistikk, SSB.

Tabell  Tabell 5.4A Utlån fordelt på næringer. Millioner kroner pr. 31. desember 1993

Næring Statsbanker PG/PB FB SB Andre kred.-inst1) Forsikr.mv2) Sum ekskl. statsbanker Utlån i alt Andel statsbanker
Primærnæringer 8953 12 6602 12362 4229 375 23580 32533 27,5
Utvinning og rørtransp. olje, mv. - - 1406 108 338 122 1974 1974 -
Bergv. og utekonk. ind. 2495 - 4955 1182 2288 998 9423 11918 20,9
Skjermet og hjemmekonk. ind. 7067 1 10169 5088 6705 1172 23135 30202 23,4
Bygg og anlegg 175 12 6244 4728 1454 540 12978 13153 1,3
Kraft- og vannforsyning 2494 3 818 715 1160 1249 3945 6439 38,7
Varehandel, hotell og rest.drift 955 12 18304 11432 7885 1583 39216 40171 2,4
Utenr. sjøfart og oljeboring 1 5 19260 2329 12220 11 33825 33826 0,0
Finans., eiend.drift og forr.mess.tj.yting 36423 601 51711 17832 24626 7334 102104 138527 26,3
Transp. og tjenesteyt. nær. ellers 1131 5257 13884 10379 5640 5087 40247 41378 2,7
Ufordelt - 44 -368 4 215 19 -86 -86 -
I alt etter næring 59694 5947 132985 66159 66760 18491 290341 350036 17,1

1) Omfatter private kredittforetak, private finansieringsselskaper og Norges Bank.

2) Omfatter livsforsikring, skadeforsikring, private og kommunale pensjonskasser og -fond samt FTP.

Kilde: Bank og kredittstatistikk, SSB.

Tabell  Tabell 5.4B Utlån fordelt på næringer. Millioner kroner pr. 31. desember 1992

Næring Statsbanker PG/PB FB SB Andre kred.-inst1) Forsikr.mv2) Sum ekskl. statsbanker Utlån i alt Andel statsbanker
Primærnæringer 10604 26 6882 11791 4590 399 23688 34292 30,9
Utvinning og rørtransp. olje, mv. - - 1617 127 142 8 1894 1894 -
Bergv. og utekonk. ind. 3100 - 4995 1090 1964 1158 9207 12307 25,2
Skjermet og hjemmekonk. ind. 8312 6 11574 5267 11844 1872 30563 38875 21,4
Bygg og anlegg 165 5 6162 4563 1777 629 13136 13301 1,2
Kraft- og vannforsyning 2723 7 1395 1136 613 1038 4189 6912 39,4
Varehandel, hotell og rest.drift 1342 18 20795 11407 9310 2019 43459 44891 3,0
Utenr. sjøfart og oljeboring - - 24326 2884 8340 25 35575 35575 -
Finans., eiend.drift og forr.mess.tj.yting 39057 286 46852 17924 28775 9804 103641 142698 27,4
Transp.og tjenesteyt. nær. ellers 1183 1377 14530 9823 5169 4087 34986 36169 3,3
Ufordelt - 11 33 188 700 38 970 970 -
I alt etter næring 66486 1736 139161 66200 73224 21077 301398 367884 18,1

1) Omfatter private kredittforetak, private finansieringsselskaper og Norges Bank.

2) Omfatter livsforsikring, skadeforsikring, private og kommunale pensjonskasser og -fond samt FTP.

Kilde: Kilde:Bank og kredittstatistikk, SSB.

Tabell  Tabell 5.4C Utlån fordelt på næringer. Millioner kroner pr. 31. desember 1990

Næring Statsbanker PG/PB FB SB Andre kred.-inst1) Forsikr.mv2) Sum ekskl. statsbanker Utlån i alt Andel statsbanker
Primærnæringer 11192 29 7489 12106 5167 444 25235 36427 30,7
Utvinning og rørtransp. olje, mv. - - 1354 187 263 59 1863 1863 -
Bergv. og utekonk. ind. 3282 - 5057 1057 2471 1358 9943 13225 24,8
Skjermet og hjemmekonk. ind. 8831 7 16024 5685 14563 2613 38892 47723 18,5
Bygg og anlegg 206 105 8922 5313 3754 366 18460 18666 1,1
Kraft- og vannforsyning 3596 15 932 476 1540 1084 4047 7643 47,0
Varehandel, hotell og rest.drift 1360 20 23093 11381 16695 2147 53336 54696 2,5
Utenr. sjøfart og oljeboring - - 24396 3719 10335 49 38499 38499 -
Finans., eiend.drift og forr.mess.tj.yting 33004 251 38903 14774 48449 4415 106701 139796 23,6
Transp. og tjenesteyt. nær. ellers 1004 1092 13953 10093 7958 2989 36085 37089 2,7
Ufordelt - - - 5 - - 5 5 -
I alt etter næring 62475 1519 140123 64796 111195 15524 333157 395632 15,8

1) Omfatter private kredittforetak, private finansieringsselskaper og NorgesBank.

2) Omfatter livsforsikring, skadeforsikring, private og kommunalepensjonskasser og -fond samt FTP.

Kilde: Statistisk Årbok 1992 (tabell 449), SSB

Tabell  Tabell 5.4D Utlån fordelt på næringer. Millioner kroner pr. 31. desember 1988

Næring Statsbanker PG/PB FB SB Andre kred.-inst1) Forsikr.mv2) Sum ekskl. statsbanker Utlån i alt Andel statsbanker
Primærnæringer 10721 12 7468 11471 4581 501 24033 34754 30,8
Utvinning og rørtransp. olje, mv. - - 905 741 170 36 1659 1659 -
Bergv. og utekonk. ind. 3423 1 4924 1356 2209 1388 9878 13301 25,7
Skjermet og hjemmekonk. ind. 8446 6 16358 5618 14011 4155 40148 48594 17,4
Bygg og anlegg 215 4 8205 5390 3784 894 18277 18492 1,2
Kraft- og vannforsyning og komm.foretak 5616 23 799 724 2032 708 4286 9902 56,7
Varehandel, hotell og rest.drift 1257 29 25286 11718 20374 3133 60540 61797 2,0
Utenr. sjøfart og oljeboring - - 12723 1954 6637 58 21372 21372 -
Finans., eiend.drift og forr.mess.tj. yting3) 29144 149 29294 13809 44371 3289 90912 120056 24,3
Transp. og tjenesteyt. nær. ellers 970 1090 14199 9001 7183 3229 34702 35672 2,7
Ufordelt - - 1077 397 - - 1474 1474 -
I alt etter næring 59792 1314 121238 62179 105352 17395 307478 367270 16,3

1) Omfatter private kredittforetak, private finansieringsselskaper og NorgesBank.

2) Omfatter livsforsikring, skadeforsikring, private og kommunalepensjonskasser og -fond samt FTP.

3) I 1990 endret SSB næringsfordelingen for statsankenes utlån tilboligformål. Boligformål til lønnstakere ble splittet på sektorene 710 Privateselskaper med begrenset ansvar og 810 Lønnstakere. Lånene til sektor 710 blenæringsfordelt til næring 830 Eiendomsdrift. I tabellen er det skjønnsmessigkorrigert for dette i 1988.

Kilde: Statistisk Årbok 1990 (tabell 472) SSB

Tabell  Tabell 5.4E Utlån fordelt på næringer. Millioner kroner pr. 31. desember 1986

Næring Statsbanker PG/PB FB SB Andre kred.-inst1) Forsikr.mv2) Sum ekskl. statsbanker Utlån i alt Andel statsbanker
Primærnæringer 9935 6 4040 9133 3368 242 16789 26724 37,2
Utvinning og rørtransp. olje, mv. - - 2337 1362 120 76 3895 3895 -
Bergv. og utekonk. ind. 3359 - 2993 668 2306 1669 7636 10995 30,6
Skjermet og hjemmekonk. ind. 7221 8 10027 4286 12412 3438 30171 37392 19,3
Bygg og anlegg 194 3 5374 3639 2797 524 12337 12531 1,5
Kraft- og vannforsyning og komm.foretak3) 8057 97 557 784 3050 1947 6435 14492 55,6
Varehandel, hotell og rest.drift 1159 37 18713 10007 16317 2746 47820 48979 2,4
Utenr. sjøfart og oljeboring - - 9811 587 7409 116 17923 17923 -
Finans., eiend.drift og forr.mess.tj. yting4) 25473 137 15655 5607 16828 3043 41270 66743 38,2
Transp. og tjenesteyt. nær. ellers 883 1027 8668 6060 4104 2514 22373 23256 3,8
Ufordelt - - 17676 3123 - - 20799 20799 -
I alt etter næring 56281 1315 95851 45256 68711 16315 227448 283729 19,8

1) Omfatter private kredittforetak, private finansieringsselskaper og NorgesBank.

2) Omfatter livsforsikring, skadeforsikring, private og kommunalepensjonskasser og -fond samt FTP.

3) Før 1987 finnes ikke tall for utlån til kommuneforetak brutt ned pånæringer. I tabellen er derfor alle utlån til kommuneforetak sett i sammenhengmed utlån til kraft- og vannforsyning.

4) I 1990 endret SSB næringsfordelingen for statsankenes utlån tilboligformål. Boligformål til lønnstakere ble splittet på sektorene 710 Privateselskaper med begrenset ansvar og 810 Lønnstakere. Lånene til sektor 710 blenæringsfordelt til næring 830 Eiendomsdrift. I tabellen er det skjønnsmessigkorrigert for dette i 1986.

Kilde: Kredittmarkedsstatistikk: Lån, obligasjoner, aksjer, mv. 1988 (tab.34), SSB

Tabell  Tabell 5.5 Statsbankenes andel av utlån til boligformål.1) Millioner kroner pr. 31. desember

År Utlån i alt Statsbanker Andelstatsbanker
19862) 225042 66387 29,5
1988 307292 77195 25,1
1990 362625 87543 24,1
1992 375425 100342 26,7
1993 374915 94022 25,1
1994 386857 88257 22,8

1) Det er knyttet generell usikkerhet til tallene for utlån til boligformål.

2) For kredittforetak og forsikringsselskaper finnes tall for boliglån kuntil lønnstakere.

Kilde: Statistisk Årbok og Bank- og kredittstatistikk, SSB

Tabell 5.5 og 5.5A viser at statsbankenes andel av utlån til boligformål de siste årene har ligget på om lag 25 prosent. En relativt markert nedgang i andelen fra 1992 til 1993 skyldes førtidig innfrielse av lån i Husbanken som er blitt refinansiert ved låneopptak i private finansinstitusjoner.

5.3 STATENS KOSTNADER VED STATSBANKVIRKSOMHETEN

Staten har både direkte og indirekte kostnader knyttet til statsbankvirksomheten, jf diskusjonen i 3.2.7. De direkte kostnadene kan sies å være kostnader som belaster de årlige statsbudsjettene, og det er disse kostnadene som beskrives her.

Samtlige statsbanker utenom Kommunalbanken finansieres gjennom lån fra staten. Den renten statsbankene må betale for sine innlån fra staten, er gjennomgående høyere enn renten på statsbankenes utlån. Det gap som på denne måten oppstår dekkes ved årlige bevilgninger til rentestøtte på statsbudsjettet. Videre vil tap på utlån og garantier for de fleste statsbankenes vedkommende måtte dekkes ved særskilte bevilgninger. I tillegg kommer dekning av administrasjonskostnader i flere av statsbankene.

For å finansiere statsbankenes utlån opptar staten lån i obligasjons- og sertifikatmarkedet. Dersom statsgjelden blir stor, vil dette kunne medføre en dårligere kredittverdighet for staten. En oppblåsing av statsgjelden som følge av finansieringen av statsbankene kan derfor gi generelt høyere kostnader for staten ved finansiering av et eventuelt løpende driftsunderskudd. En annen form for indirekte kostnader er knyttet til det forhold at staten i varierende

Tabell  Tabell 5.5A Boliglån1) fordelt på finansinstitusjoner. Millioner kroner pr. 31. desember

År Stats- PG og FB SB Andre Forsikr. Sum ekskl. Utlån Andel
banker PB kred.inst.2) mv.3) statsbanker i alt statsbanker
19864) 66387 3222 57069 56717 12307 29340 158655 225042 29,5
1988 77195 4750 72469 79032 35530 38316 230098 307292 25,1
1990 87543 7592 72756 102022 45745 47147 275082 362625 24,1
1992 100342 12379 80906 106838 216705) 53291 275084 375426 26,7
1993 94023 13264 84540 116335 18090 48384 280613 374636 25,1
19946) 88257 15130 94521 126792 17633 44524 298600 386857 22,8

1) Det er knyttet generell usikkerhet til tallene for utlån til boligformål.

2) Omfatter private kredittforetak, private finansieringsselskaper og NorgesBank.

3) Omfatter livsforsikring, skadeforsikring, private og kommunalepensjonskasser og -fond samt FTP.

4) For kredittforetak og forsikringsselskaper finnes tall for boliglån kuntil lønnstakere.

5) Den sterke nedgangen fra 1990 skyldes omdanning av kredittforetak tilbanker.

6) Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk Årbok og Bank- og kredittstatistikk, SSB

grad får avkastning på den egenkapital som er skutt inn i statsbankene. Disse forholdene vil ikke vises i statsregnskapet, og kan således betegnes som indirekte kostnader ved statsbankvirksomheten.

5.3.1 Rentestøtte

Differansen mellom statsbankenes renteutgifter på innlån fra staten og renteinntekter på deres utlån dekkes ved statlig bevilgning til rentestøtte. Rentestøtten tiltok kraftig gjennom 1980-tallet, både som følge av at subsidieringen av hver utlånskrone ble større og at kredittvolumet vokste. Husbanken og Lånekassen for utdanning mottar størst rentestøtte, jf tabell 5.6.

Rentestøtten er en beregnet størrelse som er påvirket av den tekniske utformingen av innlånssystemet fra staten til statsbankene.

Tabell  Tabell 5.6 Rentestøtte statsbanker. Millioner kroner

1980 1982 1984 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 19941) 19952)
Kommunalbanken - - - - - - - - - - - - -
Husbanken 867 705 714 1367 1607 1846 2259 2195 2520 2441 2480 3339 2104
SND 14 20 62 90 83 73 117 142 200 207 229 215 66
Landbruksbanken 56 - - 10 35 89 146 69 41 - 40 184 152
Fiskarbanken 12 17 - 30 30 33 33 33 32 54 58 79 56
Lånekassen for utdanning 311 472 659 587 931 1200 1499 1811 2139 2542 2701 2845 2369
Lånekassen for aviser - - - - - - - - - - - - -
Sum 1260 1214 1435 2084 2686 3241 4054 4250 4932 5244 5508 6722 4747

1) Foreløpige regnskapstall.

2) Budsjett.

Kilde: Statsregnskapet for 1987-1993, Finansdepartementet 1994 og 1995

Ved utformingen av innlånsordningen har det vært lagt vekt på at en mellom-langsiktig finansiering av statsbankene er naturlig ut fra statsbankenes virksomhet. En mellomlangsiktig rente er også funnet å være hensiktsmessig ved en vurdering av kostnadene for staten ved en langsiktig anvendelse av statens midler.

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1980 ble det vedtatt at statens lån til statsbankene skulle gis på vilkår med utgangspunkt i vilkårene for statlig opplåning i obligasjonsmarkedet, som skjer til fast rente. Løpetiden for statens lån til statsbankene ble satt til fem år.

Statsbankenes innlånsrente ble satt lik den gjennomsnittlige renten på femårs statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til utgangen av februar året før budsjettåret. For eksempel gjenspeilte innlånsrenten for 1993 rentenivået som gjaldt i perioden mars 1991 til februar 1992. Tidsavstanden mellom referanseperioden og budsjettåret ble innført av budsjettekniske grunner.

Ved behandlingen av Nasjonalbudsjettet for 1994 ble beregningsperioden endret til 12-månedersperioden oktober-september året før budsjettåret. Dette innebar at innlånsrenten for 1994 ble fastsatt på grunnlag av statsobligasjonsrenten for perioden oktober 1992 til september 1993. Justeringen medfører at endringer i markedets rentenivå raskere vil slå inn i statsbankenes innlånskostnader.

Med dagens system vil et fall i rentenivået på statsobligasjoner gradvis føre til at den gjennomsnittlige innlånsrenten til statsbankene reduseres. Isolert sett trekker dette i retning av at rentestøtten også vil bli lavere.

På grunn av rentefallet gjennom 1993 medførte endringen i beregningsperioden at statsbankenes innlånsrente ble redusert i forhold til det tidligere systemet. Statens renteinntekter på lån til statsbankene ble således redusert, men dette påvirket ikke budsjettbalansen i og med at statens utgifter til rentestøtte ble redusert tilsvarende.

For staten og statsbankene er denne renteberegningen bare en beregningsmessig størrelse. Statsforvaltningens netto kostnad ved statsbankenes utlånsvirksomhet er lik differansen mellom statsbankenes inntekter på denne virksomheten og statens reelle utgifter til finansieringen. Fastleggelse av utlånsrammer og utlånsrente i statsbankene har et reelt økonomisk innhold, mens innlånsrenten kan ses som en hjelpestørrelse som illustrerer økonomiske konsekvenser og derfor tjener som beslutningsgrunnlag for slike vedtak. De økonomiske realiteter er de samme uansett hvordan låneordningen mellom staten og statsbankene utformes, men beslutningsgrunnlaget svekkes dersom låneordningen utformes slik at kostnadene ikke fremgår klart eller dersom ordningen endres for ofte.

5.3.2 Tapsføring i statsbankene

I Nasjonalbudsjettet 1995 er prinsippene for tapsføring i statsbankene omtalt.

Det grunnleggende prinsippet for regnskapsføring i staten er kontantprinsippet, det vil si at man bokfører realiserte betalingsstrømmer. En konsekvent gjennomføring av dette prinsippet ville tilsi at en ikke skulle foreta avskrivninger av tap i statsbankene før tap er endelig konstatert, det vil si når det ikke lenger består et juridisk krav mot skyldneren. Dette vil normalt være ved konkursoppgjør for juridiske personer eller ved ettergivelse for fysiske personer.

Spørsmålet om hvilke prinsipper som skal benyttes for statsbankenes regnskaper må ses i sammenheng med det formål som regnskapene har.

Regnskapsføringen får også en direkte konsekvens for fordelingen av bevilgninger over tid når det gjelder bevilgninger til dekning av tap. Statsbankenes regnskaper fyller således en annen funksjon enn private finansinstitusjoners regnskaper. For de sistnevnte skal regnskapet være informasjonsbærer overfor en rekke interessenter som aksjonærer (og potensielle investorer), kunder og offentlige myndigheter, herunder både tilsynsmyndighetene og i en viss grad skattemyndighetene. Det er dermed ikke umiddelbart opplagt at de private finansinstitusjonenes regnskapsprinsipper nødvendigvis skal anvendes også for statsbankene. Det kan hevdes at hensynet til sammenlignbarhet og konsistens innad i statsregnskapet bør veie vel så tungt som hensynet til sammenlignbarhet mellom statsbankenes regnskaper og de private finansinstitusjonenes regnskaper.

Selv om regnskapet føres etter kontantprinsippet er det ønskelig at regnskapstallene suppleres med opplysninger om utlånenes kvalitet, herunder tall som gjør det mulig å sammenligne tapene ved utlånsvirksomheten med tilsvarende tap i private finansinstitusjoner. Dette gjøres i statsbankenes regnskaper ved at opplysninger om tap som ikke er avskrevet i regnskapet fremkommer i egne noter til regnskapet.

Figur 5.2 viser at de bokførte tapene fram til midten av 1980-årene var i størrelsesorden 200-300 millioner kroner. Tapene økte deretter til en topp på 1,2 milliarder kroner i 1992, før de falt igjen i 1993. Økningen må sees på bakgrunn av den generelle vanskelige situasjonen i norsk økonomi. Nesten hele økningen i denne perioden kan tilskrives tapsutviklingen i SND. I de siste årene har det vært en markert økning også i Husbankens tap noe som i hovedsak skyldes bankens tap på overtatte utleieboliger som følge av avviklingen av SIFBO. Tap på disse engasjementene er en viktig årsak til at tapene økte markert fra 1993 til 1994, jf også tabell 5.5.

Ved den praktiske tillempningen av prinsippene for føring av tap i statsregnskapet kan det gjøre seg gjeldende noe ulike hensyn for de ulike statsbankene. For SND har en for eksempel etablert en ordning med bevilgning til tapsfond, slik at forventede fremtidige tap belastes statsregnskapet samtidig med at lånene ytes. Dette kan ses på som et unntak fra prinsippet for tapsføring slik det er omtalt ovenfor, men representerer likevel ikke et brudd på kontantprin-

Figur 5.2 Bokførte tap på utlån og garantier i statsbankene.
 Millioner kroner 1980 - 1994.

Figur 5.2 Bokførte tap på utlån og garantier i statsbankene. Millioner kroner 1980 - 1994.

Kilde: Finansdepartemenet

sippet for statskassen som sådan i og med at midlene som bevilges til tapsfond overføres fra statskassen til SND. Denne løsningen ble valgt blant annet fordi den tapsfondsprosenten som settes i forbindelse med budsjettbehandlingen hvert år skal sette en norm for SNDs kredittvurdering og risikoprofil. Et slikt hensyn kan imidlertid ikke gjøres gjeldende for Lånekassen for utdanning, der lånetildelingen er rettighetsbasert, og det følgelig ikke finner sted noen kredittvurdering av den enkelte låntaker.

Lån under SNDs grunnfinansieringsordning skal prises slik at eventuelle tap kan dekkes. Tap under denne ordningen bokføres etter Kredittilsynets regler. Også for risikolåneordningene følger SND i hovedtrekk Kredittilsynets regler. Fordi det gis tapsfondsbevilgninger knyttet til de enkelte låneårgangene skal det imidlertid ikke foretas uspesifiserte tapsavsetninger på lån gitt under risikoordningene.

I andre statsbanker som yter pantesikrede lån, for eksempel Husbanken, Landbruksbanken og Fiskarbanken, bokføres tap når de er endelig konstatert ved realisering av panteobjektet til en pris lavere enn utestående fordring. Dette er i tråd med kontantprinsippet. Ved tap knyttet til pantesikrede lån vil det normalt ikke gå svært lang tid fra mislighold oppstår til endelig tap kan konstateres.

I Lånekassen for utdanning har man fram til 1994 ikke foretatt avskrivninger før tap er endelig konstatert, det vil si når det ikke lenger består et juridisk krav mot skyldneren. For Lånekassens del har dette først skjedd ved død eller uførhet. I samsvar med dette ble det gitt årlige bevilgninger for å dekke avskrivninger av fordringer på avdøde og uføre låntakere. For Lånekassen kunne det således gå svært lang tid fra mislighold oppsto til tapet ble reflektert i statsregnskapet. Med virkning fra 1995 vil tapsprinsippet for Lånekassen bli endret til å omfatte beløp som i praksis må regnes for uerholdelige.

Tabell  Tabell 5.7 Bokførte tap på utlån og garantier i statsbankene. Millioner kroner

1980 1982 1984 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994
Kommunalbanken 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Husbanken 0 0 0 1 1 1 8 12 32 104 286 645
SND1) 169 291 295 243 409 598 609 818 953 984 238 476
Landbruksbanken 0 0 1 10 13 7 8 15 10 13 12 16
Fiskarbanken 3 8 8 7 9 14 40 45 99 47 39 35
Lånekassen for utdanning 7 26 14 19 28 38 43 47 47 61 65 80
Lånekassen for aviser 0 0 3 0 0 4 0 0 0 3 0 0
Samlede tap 179 325 320 280 460 661 709 936 1141 1211 639 1252

1) For perioden 1980-1992: Tall for Distriktenes Utviklingsfond, Industrifondet, Småbedriftsfondet og Industribanken.

Kilde: Finansdepartementet

5.3.3 Driftskostnader

Ved utgangen av 1993 var det i overkant av 1100 ansatte i statsbankene. De samlede driftskostnadene beløp seg til 540 millioner kroner. Personalkostnadene utgjorde knapt 60 prosent.

Av de samlede kostnadene ble 450 millioner kroner dekket over statsbudsjettet. Driftskostnadene for Husbanken, Landbruksbanken, Fiskarbanken og Lånekassen for utdanning dekkes i sin helhet ved bevilgninger fra staten. I SND skal grunnfinansierings- og egenkapitalordningene være selvfinansierende, mens kostnadene ved den øvrige virksomheten dekkes ved bevilgning over statsbudsjettet. I 1993 ble 60 prosent av SNDs driftskostnader dekket av staten. SND mottar også et forvaltningshonorar fra staten for administrasjonen av Lånekassen for aviser. Kommunalbankens virksomhet er i sin helhet selvfinansierende.

Tabell  Tabell 5.8 Driftskostnader for statsbankene i 1993. Millioner kroner

Personal-kostnader Andre driftskostnader Samlede driftskostnader Herav dekket over statsbudsj. Ansatte pr 31.12.93
Kommunalbanken 15 13 28 - 45
Husbanken 98 70 168 168 348
SND 93 65 158 95 265
Landbruksbanken 27 21 47 47 138
Fiskarbanken1) 12 7 19 19 41
Lånekassen for utdanning 73 48 121 121 293
Lånekassen for aviser2) - - - - -
SUM 318 224 541 450 1130

1) Tallene for Fiskarbanken er hentet fra Statsregnskapet 1993 og Statbudsjettet 1995.

2) Administreres av SND som mottar forvaltningshonorar fra staten.

Kilde: Statsbankenes årsberetninger 1993

5.3.4 Statens innlån til statsbanker

Kommunalbanken er den eneste av statsbankene som skaffer midler til utlånsvirksomheten ved å oppta sertifikat- og obligasjonslån i eget navn. Alle innlån er garantert av staten.

De øvrige statsbankene mottar innlån fra staten. For SNDs vedkommende er deler av virksomheten dekket ved obligasjonsinnlåning i og med at SND har overtatt Industribankens obligasjonslån. Disse lånene løper videre på opprinnelige vilkår og er garantert av staten.

Tabell 5.9 viser den enkelte statsbanks innlån fra staten siden 1980. I nominelle kroner er de samlede innlån blitt mer enn fordoblet, og det er i første rekke Lånekassen for utdanning og Husbanken som har ekspandert. Regnet i 1993-kroner er veksten i innlånene i overkant av 10 prosent.

Tabell  Tabell 5.9 Statbankenes innlån fra statskassen1). Millioner kroner

1980 1982 1984 1986 1988 1990 1991 1992 1993 1994
Kommunalbanken 1397 1394 1384 1377 1370 - - - - -
Husbanken 40255 46705 53975 61375 73535 84800 92350 98650 91990 86660
SND2) 4477 5672 7173 7902 9571 9572 9258 8613 8937 9468
Landbruksbanken 5370 6410 6960 7460 7960 7860 7760 7610 6460 5635
Fiskarbanken 1790 1911 2101 2370 2789 2892 2782 2641 2258 1777
Lånekassen for utdanning 8365 11405 14910 19157 26045 34487 38566 43686 47856 51181
Lånekassen for aviser 95 105 116 106 94 79 72 44 44 -
Totale lån fra statskassen til statsbanker 61750 73601 86619 100107 121364 139690 150788 161243 157545 154721
Totale lån fra statskassen i 1993-kroner 139391 131196 134085 136758 142949 151180 157893 164870 157545 152585
KPI (1993=100) 44,3 56,1 64,6 73,2 84,9 92,4 95,5 97,8 100,0 101,4
Utlån til Kommunalbanken i form av grunnkjøpsobl. 862 841 812 833 883 916 898 771 524 212

1) Statsregnskapets kapittel 63-0.

2) Distriktenes Utbyggningsfond, Industribanken, Håndverk- og Småindustrifondet, Industrifondet.

Kilde: Statsregnskapet

Lånene fra staten gis som rullerende lån med fem års løpetid og forfall 1. januar. Renten på nye lån fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig rente i annenhåndsmarkedet de siste 12 måneder fram til og med september året før for statsobligasjoner med fem års løpetid, jf avsnitt 5.3.1.

Staten må finansiere sine lån til statsbankene ved låneopptak i sertifikat- og obligasjonsmarkedene eller ved å trekke på sin kontantbeholdning i Norges Bank.

Denne finansieringsmåten må antas å ha visse stordriftsfordeler: Staten kan med sin kredittverdighet foreta relativt store låneopptak til en lavere rente enn det andre låntakere kan, blant annet fordi det ikke er knyttet noe kredittrisiko til statslån. Store lån er også en forutsetning for å kunne utvikle et velfungerende annenhåndsmarked med høy likviditet, det vil si at store beløp kan omsettes uten vesentlige endringer i kurs eller rente. Velfungerende markeder vil derfor i seg selv isolert sett bidra til lavere lånekostnader.

Statsbankene får sine innlån gjennom statskassen eller ved at staten garanterer for innlån fra kapitalmarkedene. Staten gjør derved bruk av sin kredittverdighet for å skaffe utlånsmidler. Dette vil neppe innebære større problemer dersom statens finansielle stilling er god og det er rolig på valutamarkedene. Men i mer urolige tider kan statsbankenes behov for innlån både svekke statens kredittverdighet og føre til økt rentenivå i penge- og kapitalmarkedene.

I tabell 5.9A er statens lån til statsbankene sett i sammenheng med utviklingen i statsgjelden for perioden 1980-94.

Tabell  Tabell 5.9A Statens utlån til statsbankene og statsgjelden. Millioner kroner

1980 1982 1984 1986 1988 1990 1991 1992 1993 1994
Lån fra statskassen til statsbankene 61750 73601 86619 100107 121364 139690 150788 161243 157545 154720
Samlet statsgjeld 106907 103799 115805 194287 166471 164945 178026 217042 296381 290215
Innenlandske statslån1) 52069 55362 86755 153336 114898 109156 10875 127014 181483 179522
Utlån til statsbankene i prosent av samlet statsgjeld 58 71 75 52 73 85 85 74 53 53
Utlån til statsbankene i prosent av innenlandske statslån 119 133 100 65 106 128 139 127 87 86

1) Omfatter obligasjons- og sertifikatlån, statskasseveksler og langsiktigekontolån.

Kilde: Statsregnskapet, Finansdepartementet

I denne perioden har statens lån til statsbankene utgjort mellom 52 og 85 prosent av den samlede statsgjeld, som foruten innenlandske statslån også omfatter lån opptatt i utlandet og midlertidige kontolånsplasseringer fra statsinstitusjoner og fond. Sammensetningen av statsgjelden er vist i tabell 5.9B. Dersom vi ser på statsbanklånene i forhold til den innenlandske statsgjelden, har andelen variert mellom 65 og 133 prosent. Den lave andelen i 1986 skyldes særlig store opptak av innenlandske obligasjonslån dette året.

Et alternativ til at staten forestår opplåningen er at den enkelte statsbank foretar opplåningen i eget navn, jf Kommunalbanken. Avhengig av hvordan en eventuell statsgaranti utformes, vil dette alternativet trolig bedre synliggjøre kostnadene ved innlåning til ulike former for statsbankvirksomhet. For noen av statsbankene vil imidlertid de enkelte låneopptak kunne bli avbeskjeden størrelse. En kan således risikere at lånene vil være lite likvide og derfor miste den fordelen det vil være å oppta relativt større lån.

5.4 DE ENKELTE STATSBANKENE

For en mer utførlig beskrivelse av de enkelte statsbankene vises til vedleggene 1-7. Tabell 5.10 viser enkelte nøkkeltall for statsbankene.

Tabell  Tabell 5.9B Statsgjelden1). Millioner kroner

1980 1982 1984 1986 1988 1990 1991 1992 1993 19944)
1 Faste lån, opptatt i utlandet 29084 20583 1184 6533 15909 15915 25439 52550 70780 64663
2 Faste lån, opptatt innenlands 37346 39253 58979 100653 89587 79820 71934 80197 99989 111857
3 Spareobligasjonslån 123 2231 3218 3708 2331 654 65 19 16 15
4 Langs. kontolån2) - - - - - - 5500 10000 31000 28650
5 Statskasseveksler 14600 13878 24558 40532 2550 451 - - - -
6 Statssertifikater - - - 8443 20430 28231 31206 36799 50478 39000
7 Andre lån 1159 563 211 391 365 54 36 - - -
8 Kontolån 23667 26409 26798 33087 34266 38725 42743 36472 432673) 453283)
9 Grunnkjøpslån 928 881 857 940 1034 1094 1102 1105 850 702
Samlet statsgjeld 106907 103799 115805 194287 166471 164945 178026 217042 296381 290215
Innenlandske statslån (2+3+4+5+6) 52069 55362 86755 153336 114898 109156 108705 127014 181483 179522

1) Statsregnskapets kapittel 80.

2) I stedet for at staten skulle utstede innenlandske papirer for å dekke Folketrygdfondets og Post(spare)bankens behov for plasseringer, ble disse institusjonene gitt adgang til å plassere kontolån til statskassen til vilkår som for statssertifikater og statsobligasjoner i annenhåndsmarkedet.

3) Folketrygdfondets og Postbankens kontolånsplasseringer knyttet til statssertifikater er medregnet under Langsiktige kontolån.

4) Foreløpige regnskapstall.

Kilde: Statsregnskapet

Tabell  Tabell 5.10 Statsbankene - Utvalgte nøkkeltall. Millioner kroner

Forvaltningskapital pr 31.12.94 Utlån pr 31.12.94 Bevilgninger over Statsbudsjettet1)
Kommunalbanken 35086 25256 -
Husbanken 95178 85559 2464
SND 19673 11379 461
Landbruksbanken 6763 5649 185
Fiskarbanken 2224 1735 95
Lånekassen for utdanning 52967 48197 82702)
Lånekassen for aviser 42 20 -
Sum 211933 177795 11475

1) Bevilgninger til dekning av rentestøtte, administrasjon og tap for 1995.

2) Inklusive bevilgninger til stipend samt eksisterende bevilgning til dekning av tap på utlån på 2 milliarder kroner.

Kilde: Statsbankene, St.prp nr 1 (1994-95)

5.4.1 Kommunalbanken

Norges Kommunalbank er målt ved bankens forvaltningskapital og utlån den tredje største av statsbankene. Bankens virksomhet skal gi en tilfredsstillende avkastning på den disponerte egenkapital, og banken mottar ikke støtte over statsbudsjettet til dekning av administrasjon, rentestøtte eller tap.

Kommunalbanken ble opprettet ved lov av 12. februar 1926 for å yte lån til kommunesektoren til fremme av formål som prioritert av de sentrale myndigheter. Loven av 12. februar 1926 ble erstattet av gjeldende lov av 15. juli 1949, som senere har vært gjenstand for enkelte revisjoner, senest ved lovendring av 17. desember 1993.

Kommunalbanken er eiet av den norske stat. Finansdepartementet gir forskrifter om revisjon. Departementet fører dessuten tilsyn med bankens virksomhet.

Kommunalbanken finansierer sine utlån ved låneopptak i kapitalmarkedet (sertifikat- og obligasjonsmarkedene). Låneopptakene må godkjennes av Finansdepartementet. Staten garanterer for de lån banken tar opp. Det betales ikke garantiprovisjon til staten.

Norges Kommunalbanks formål er å yte lån til kommuner, fylkeskommuner, havnekasser, kommunelag, lag eller sammenslutninger til fremme av elektrisitet- og vannforsyning når en eller flere kommuner har skutt inn en del av aksje- eller andelskapitalen eller har garantert for lånet, og til oppføring av sykehus eller andre helse- og sosialbygg.

Banken kan dessuten stille garanti for lån som kommuner tar opp til finansiering av skolebygg.

Kommunalbankens utlånsrammer blir fastsatt i det årlige Nasjonalbudsjettet, eventuelt med endringer i Revidert nasjonalbudsjett. Fram til og med 1990 ble det satt rammer for bankens innvilgninger av utlån til ulike formål. Systemet med delrammer ble avviklet med virkning fra 1991. Departementet fant at en samlet innvilgningsramme for Kommunalbankens ordinære utlån ville gi en mer hensiktsmessig styring av utlånsvirksomheten. Samtidig ble det fastsatt kvalitative retningslinjer for bankens prioritering av lån. Banken fastsetter selv sine utlånsrenter. Det er en forutsetning at bankens inntjening skal gi en tilfredsstillende avkastning på den disponerte egenkapital.

Kommunalbanken bistår kommuner og kraftselskaper ved innhenting av lånetilbud fra andre finansinstitusjoner, utleggelse av obligasjonslån i eget navn og pengeplasseringer i kapitalmarkedet.

Ved lovendring av 26. juni 1992 ble det åpnet for at Kommunalbanken etter tillatelse fra Kongen skal kunne opprette datterselskaper organisert som aksjeselskap som skal drive virksomhet særskilt rettet mot kommunesektoren. I desember 1993 ble det heleide datterselskapet NKB Fondsforvaltning stiftet med det formål å forvalte kommuners og kommunale selskapers plasseringer i verdipapirer.

Kommunalbankens egenkapital består av grunnfond, reservefond, risikofond og kursrisikofond. Bankens grunnfond er dannet av statsmidler i henhold til Stortingets vedtak.

Kongen kan bestemme at et risikofond og et kursrisiko fond skal legges opp ved et prosentvis fradrag i hvert enkelt lån. Etter loven bestemmer Kongen, eller den han bemyndiger, størrelsen på fradragene. Etter 1992 foretas det ikke fradrag. Ved endring av 17. desember 1993 i Kommunalbankloven ble det åpnet adgang for Kongen til å bestemme at det skal betales utbytte til staten av bankens overskudd. Overskudd for øvrig, etter at renter av grunnfondet er dekket, skal legges til et reservefond ved regnskapsårets slutt. Dersom noe av grunnfondet er brukt til dekning av driftsunderskudd, skal overskuddet først brukes til å erstatte det som er brukt av grunnfondet. Underskudd på bankens drift dekkes først av risikofondene, deretter reservefondet, og om det ikke er tilstrekkelig, av grunnfondet.

Ved en lovendring av 4. desember 1992 ble det åpnet for at deler at reservefondet etter Stortingets vedtak kunne overføres til statskassen. Lovendringen ble vedtatt med bakgrunn i et forslag om å overføre deler av Kommunalbankens fondsmidler til egenkapitaldivisjonen i SND.

Kommunalbankens virksomhet reguleres ikke av finansieringsvirksomhetsloven, jf lovens § 1-3 nr 1 om at offentlige kredittinstitusjoner ikke omfattes av loven. I henhold til EØS-avtalen vil imidlertid Kom munalbanken anses som kredittinstitusjon. Blant annet kravet om minimum 8 prosent kapitaldekning av et risikovektet beregningsgrunnlag gjelder for banken.

Lån til kommunene har i henhold til de norske kapitaldekninsreglene, fastsatt i forskrift av 22. oktober 1990 nr 875, liten kredittrisiko. Ved sammenveining av forvaltningskapitalen for beregning av krav til ansvarlig kapital er slike lån gitt en vekt på 20 prosent i forhold til lån til næringslivet generelt.

Etter § 11 i Lov om Norges Kommunalbank er det Kongen som fastsetter utlånsrenten og gir forskrifter om avdragsmåte og avdragstid. Med virkning fra 1. januar 1991 ble Kommunalbanken gitt adgang til selv å fastsette utlånsrenten. Renten forutsettes satt slik at bankens renteeksponering holdes innenfor forsvarlige rammer og inntjeningen holdes på et tilfredsstillende nivå. Kommunalbanken tilbyr lån med flytende rente og fastrentelån.

Kommunalbanken beskrives nærmere i vedlegg 1.

5.4.2 Husbanken

Husbanken er den største statsbanken. Husbankens utlån utgjorde i underkant av 50 prosent av statsbankenes totale utlån ved utgangen av 1994.

Virksomheten i Husbanken reguleres av Lov om Den Norske Stats Husbank av 1. mars 1946.

Husbankens formål er å:

  • gi lån eller garanti for lån mot sikkerhet i bebygde eiendommer,

  • formidle støtte fra staten og kommunene til boligbygging og andre boligformål og

  • bevilge eller garantere for byggelån.

Husbanken mottar innlån kun fra staten.

Husbankens utlånsrammer og utlånsrenter fastsettes av Stortinget.

Husbanken har en rekke forskjellige låneordninger, der de viktigste er oppføringslån, etableringslån og utbedringslån. I tillegg administrerer banken flere tilskuddsordninger.

Lån gjennom Husbanken gis på I- og II-vilkår, samt at enkelte lån gis på særlige vilkår. II-renten er lik gjennomsnittlig rente for statsobligasjoner med om lag fem års gjenstående løpetid de siste 12 måneder fram til og med september året før budsjettåret. Alle I-lån gitt fra og med 1993 har samme topprente som Husbank II-lån. Generelle I-lån har en underrente i forhold til topprenten på 2 prosentpoeng det første året etter utbetaling. Deretter reduseres underrenten med 0,5 prosentpoeng inntil topprenten nås det femte året. For enkelte I-lån reduseres underrenten med 0,5 prosentpoeng hvert annet år slik at topprenten nås det niende året. Alle Husbank I-lån innvilget før 1993 vil i 1995 nå topprenten.

Oppføringslånet er Husbankens generelle, ikke behovsprøvede låneordning til oppføring av boliger. Oppføringslån kan i tillegg til oppføring av boliger nyttes til oppføring av barnehager, utleieboliger, miljøbygg og omsorgsboliger, nye sykehjemplasser og andre lokaler for omsorgstiltak.

Oppføringslånet gis enten med rentesubsidier (Oppføring I) eller på rentejusterte vilkår (Oppføring II).

Husbanklån til oppføring av boliger er knyttet til grunnfinansiering med førsteprioritets pant i bebygd eiendom. Lånene er avgrenset og målrettet til prosjekter som har kostnader og arealer under nærmere definerte grenser.

Utbedringslåneordningen i Husbanken tar sikte på å stimulere til utbedring av boliger for eldre, funksjonshemmede og andre med særlige behov. Videre skal låneordningen være et virkemiddel i arbeidet med å få gjennomført byfornyelse i de store byene.

Utbedringslån består av Utbedringslån I og Utbedringslån II.

Etableringslån og kjøpslån er låneordninger i Husbanken som har til hensikt å hjelpe vanskeligstilte med å skaffe seg bolig.

Det er i dag en rekke tilskuddsordninger i Husbanken. Samtlige tilskuddsordninger er sterkt behovsprøvd. I tillegg til tilskuddsordningene har Husbanken en bostøtteordning, det vil si løpende støtte til dekning av boutgifter til husstander med lave inntekter. Fra 1994 administrerer også Husbanken Sosialdepartementets botilskuddsordning.

Husbankens bostøtteordning er en overslagsbevilgning som Husbanken og landets kommuner administrerer. Bostøtten er et løpende tilskudd som skal bidra til å dekke boutgifter for lavinntektsgrupper og sette dem i stand til å disponere en god og hensiktsmessig bolig.

Bostøtteordningen omfatter alle leiligheter i borettslag, boliger med løpende lån i Husbanken eller Landbruksbanken, samt boliger som har etableringslån eller utbedringslån gjennom kommunen av midler denne har lånt i Husbanken.

Tilskudd til boligfornyelse består av tre underposter, utbedringstilskudd på sosialt grunnlag, tilskudd til byfornyelse og tilstandsvurdering av borettslag.

Utbedringstilskudd på sosialt grunnlag skal bidra til at eldre, funksjonshemmede og andre med særlige behov skal kunne bli boende i en utbedret bolig med nøktern standard.

Tilskudd til byfornyelse skal stimulere til gjennomføring av varige, miljøforbedrende tiltak i byfornyelsesområder og kan gis til kommuner, borettslag, private gårdeiere og andre i tilknytning til gjennomføring av planmessig byfornyelse. Tilskudd kan nyttes som prosjekttilskudd, programtilskudd eller personrettede tilskudd. Ordningen er forbeholdt kommunene Oslo, Bergen og Trondheim. Tilskuddsordningen må ses i sammenheng med utbedringslån til byfornyelse.

Tilskudd til tilstandsvurdering for planmessig bolig- og miljøfornyelse i borettslag eller boligområder skal stimulere til større utbedringsarbeider og fornyelse av bygninger og utemiljø. Tilskuddet kan bidra til et godt plangrunnlag og bedre kvalitet i bolig- og miljøfornyelse.

Boligtilskuddet skal sette funksjonshemmede, flyktninger og andre vanskeligstilte med svak økonomisk evne i stand til å bygge, kjøpe eller utbedre en nøktern og egnet bolig. Boligtilskuddet skal benyttes til å redusere behovet for dyr topp- og tilleggsfinansiering for husstander med svak økonomisk evne. Boligtilskuddet kan også gis til kommuner og stiftelser til oppføring, utbedring og kjøp av utleieboliger til ovennevnte målgrupper, samt til unge i etableringsfasen.

Husbanken har også en ordning med oppstartingstilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Tilskudd til utviklings- og informasjonsarbeid for bedre bomiljø skal fremme forsøksvirksomhet for utvikling av bomiljøer, bedre servicetilbud og boligforvaltning for beboerne, god byggeskikk og en natur- og miljøvennlig bygging og fornyelse av boliger og boligområder.

Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner skal bidra til at funksjonshemmede gjennom sine organisasjoner får råd og veiledning til innredning og ombygging av boliger. Tilskuddet går til de funksjonshemmedes organisasjoners planleggings- og rådgivningsarbeid i boligsaker, og til drift av gjennomgangsboliger for funksjonshemmede under attføring.

Tilskudd til åpning av gjeldsforhandlinger skal bidra til at borettslag som foretar rettslige gjeldsforhandlinger makter å innfri skifterettens krav om sikkerhetsstillelse.

Husbankens virksomhet beskrives nærmere i vedlegg 3.

5.4.3 Statens nærings- og distriktutviklingsfond

Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) er den fjerde største av statsbankene målt ved utlånsmassen. SND er klart den største av de fire næringsbankene med om lag 60 prosent av utlånene.

SND ble etablert den 1. januar 1993 gjennom sammenslutningen av Distriktenes Utbyggingsfond, Industrifondet og Småbedriftsfondet. Med virkning fra 1. mars 1993 ble også Den Norske Industribank innlemmet i SND. Med dette ble en vesentlig del av det næringspolitiske og det distriktspolitiske virkemiddelapparatet samlet i én institusjon under én ledelse.

SND er organisert etter samme mønster som statsforetak. Grunnlaget for virksomheten finnes i Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond av 3. juli 1992 nr 97.

Fondet har til formål å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og landet for øvrig ved å

  • medvirke til utbygging, modernisering og omstilling av, samt produktutvikling og nyetablering i norsk næringsliv i hele landet og

  • fremme tiltak som vil gi varig og lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag.

Særloven innebærer blant annet at staten er eneeier, at det ikke kan skje salg av eierinteresser til private og at innlån skal skje fra staten.

Eierrollen utøves gjennom foretaksmøtet som langt på vei tilsvarer generalforsamlingen i et aksjeselskap. SND er administrativt underlagt Nærings- og energidepartementet, men Kommunalministeren vil delta i foretaksmøtet, men ikke overta funksjonen ved behandlingen av retningslinjer for bruk av distriktspolitiske virkemidler.

SNDs egenkapital består av statlig innskuddskapital. I tillegg har SND et aksjeinvesteringsfond som skal benyttes til aksjeinvesteringer i norsk næringsliv. Verken fondets grunnkapital eller dets avkastning regnes med som egenkapital i SND.

Et viktig argument for opprettelsen av SND var at de institusjonene som dannet SND i noen grad virket overfor de samme målgrupper og med virkemidler som delvis var innrettet for samme formål. Dette kunne gjøre det vanskelig, særlig for små og mellomstore bedrifter, å finne fram i systemet.

Overlappingen av virkemidlene kunne ha flere uheldige konsekvenser. For brukerne fremsto systemet som uoversiktlig og ressurskrevende å orientere seg i. Det kunne være nødvendig med deltakelse fra flere statlige institusjoner for å få fullfinansiert et prosjekt. Fra statens side var det tungvint å koordinere systemet, samtidig som evalueringen av resultatet av det offentlige virkemiddelapparatet var komplisert.

Virkemidlene i SND kan deles inn i

  • grunnfinansiering,

  • risikolån,

  • egenkapitalfinansiering,

  • garantier og

  • tilskudd.

Begrunnelsen for å ha et så vidt spekter av virkemidler er at SND dermed vil kunne gi finansiell fleksibilitet og slagkraft i nærings- og distriktspolitikken. Ved at fondet disponerer et bredt virkemiddelspekter vil det kunne tilby finansieringspakker som i størst mulig grad er tilpasset de enkelte prosjektene.

Av SNDs utlånsmasse ved utgangen av 1994 utgjorde grunnfinansieringslånene om lag 60 prosent. Det resterende var distriktsrettede og landsdekkende risikolån.

Formålet med grunnfinansieringen er å delfinansiere bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter som bidrar til utbygging, modernisering og omstilling av norsk næringsliv. Utlånsformålene er ikke presisert utover de generelle formål som er nedfelt for SNDs virksomhet. Lånene gis på forretningsmessige vilkår, og av SNDs ordninger er det denne som ligger nærmest det kredittilbudet som de private bankene yter.

SNDs risikolåneordninger inndeles i en landsomfattende og en distriktsrettet del. Formålet med disse ordningene er å delfinansiere prosjekter som forventes å være bedriftsøkonomisk lønnsomme etter eventuelle tilskudd, men som på grunn av høy risiko ikke vil bli realisert med tilgang bare til ordinære finansinstitusjoner. Til disse låneordningene gis det statlig støtte gjennom tapsfondsbevilgninger som knyttes til lånene som innvilges i løpet av det året tapsfondsbevilgningen gjelder for. Tapsfonds bevilgningen gjør at risikolåneordningene kan yte lån til vesentlig lavere rente enn hva ordinære finansinstitusjoner må ta for utlån til prosjekter med like høy risiko.

Egenkapitalordningen benyttes til investeringer i aksjer i eller til å gi ansvarlige lån til fortrinnsvis små og mellomstore bedrifter. Begrunnelsen for en slik ordning er at egenkapital i mange nyetableringsprosjekter kan være et mer velegnet virkemiddel enn lånefinansiering. Kravet til løpende forrentning av lånefinansiering gjør at langsiktige og ofte risikofylte prosjekter med høy forventet lønnsomhet ikke blir realisert på grunn av at likviditetsutviklingen i prosjektenes første fase er negativ.

På samme måte som for risikolånene, kan tilskuddene deles inn i landsomfattende og distriktsrettede til skudd. De landsomfattende tilskuddene er særlig rettet mot forprosjekter, utvikling/nyetablering, omstillinger, nettverksbygging og kompetanseutvikling. Distriktstilskuddene er ment å styrke utviklingen av næringsvirksomhet i distrikter med svakt eller ensidig næringsgrunnlag. Tilskuddene skal i hovedsak rettes inn mot tiltak i små og mellomstore bedrifter eller samarbeidstiltak mellom et mindre antall bedrifter.

Garantiordningen er i første rekke begrunnet med at den kan medvirke til å utløse privat lånefinansiering. Sammenlignet med tilskudd har man ved garantier også bedre muligheter til å sikre seg at pengene blir benyttet som forutsatt. I likhet med risikolånordningen er det også for garantiordningen etablert et system med tapsfond for å dekke fremtidige tap.

SND er nærmere omtalt i vedlegg 2.

5.4.4 Landbruksbanken

Statens Landbruksbank ble opprettet i 1965 ved en sammenslutning mellom Kongeriket Norges Hypotekbank (opprettet 1852), Noregs Småbruk- og Bustadbank (opprettet 1915) og Driftskredittkassen for Jordbruket (opprettet 1936). Virksomheten til Landbruksbanken er regulert gjennom Lov om Statens Landbruksbank av 5. februar 1965.

Banken, som har til formål å fremme norsk landbruk, kan

  • gi lån til blant annet opprettelse, utvidelse og erverv av landbrukseiendommer, bygninger i tilknytning til disse og kjøp av maskiner, husdyr og andre driftsmidler og

  • gi stønadslån, tilskudd eller garanti etter de stønads-, tilskudds- eller garantiordninger som banken av Stortinget eller Landbruksdepartementet blir pålagt å administrere.

Banken får midler til rentebærende utlån gjennom lån fra staten. Rammebetingelsene for bankens virksomhet, utlånskvoter og rentesatser fastlegges gjennom stats- og nasjonalbudsjettbehandlingen hvert år. Det kan settes særlige rammer for spesielle utlånsformål og deler av landet. Lånene skal være pantesikret.

Ved de årlige jordbruksforhandlingene og Stortingets behandling av disse, fastlegges rammer og vilkår for ulike investeringsordninger som forvaltes av Landbrukets utviklingsfond. Bevilgningsfullmakt for disse bygdeutviklingsmidlene er delegert til de fylkesvise BU-styrene, som tildeles LUF-midler av Landbruksdepartementet. Det er imidlertid også fastlagt en viss ramme for sentral behandling gjennom Landbruksbankens styre. Landbruksbanken har den banktekniske oppfølging av de bevilgede bygdeutviklingsmidlene.

Landbruksbankens hovedoppgave er å være et sentralt kompetanseorgan i arbeidet med næringsutvikling i landbruket, samt å ta seg av statlige finansieringsordninger rettet mot landbruket og virksomhet knyttet til landbruket. Målene er ellers å øke sysselsettingen og å bedre økonomien i næringen, i tillegg til å sikre miljøgoder og hindre forurensing fra landbruket.

I St.prp nr 8 (1992-93) Landbruk i utvikling vektlegges det å utvikle Landbruksbanken til en rasjonell enhet som kan videreføre oppgavene på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte. I den forbindelse påpekes ønske om et samarbeid med SND om lån til landbruksformål og med Husbanken når det gjelder boligfinansiering. Blant annet på denne bakgrunn ble det gjennomført en omorganisering av banken i 1993.

Om Landbruksbankens funksjoner og rolle på lengre sikt heter det i den ovennevnte prosposisjon at forholdet mellom Landbruksbanken og SND må vurderes når en har fått erfaringer med Landbruksbankens nye rolle etter omorganiseringen.

Landbruksbankens virksomhet omtales nærmere i vedlegg 4.

5.4.5 Fiskarbanken

Statens Fiskarbank ble opprettet i 1919 og satt i drift i 1921. Den nåværende lov om Statens Fiskarbank er av 28. april 1972. Det er senere tilkommet mindre endringer. Til utfylling av loven er det gitt egne forskrifter for driften av banken.

Bankens formål er å hjelpe fram norsk fiskerinæring gjennom å gi lån og tilskudd til nyetableringer, omstilling og modernisering av driftsmidlene. Fiskeridepartementet fastsetter årlige retningslinjer for bankens virksomhet dom skal sikre at midlene fordeles slik at de på best mulig måte fremmer den ønskede utviklingen i næringens struktur og kapasitet.

Banken finansieres ved innlån fra staten. Innvilgningsrammer og renten på utlån fastsettes av Stortinget.

Hoveddelen av lånevirksomheten er knyttet til nybygg, ombygginger og kjøp av fiskefartøy.

Banken administrerer også enkelte låne- og tilskuddsordninger som faller utenom den ordinære virksomheten.

Fiskarbankens virksomhet omtales nærmere i vedlegg 5.

5.4.6 Statens lånekasse for utdanning

Lånekassen startet sin virksomhet i 1947 under navnet Statens Lånekasse for studerende ungdom. I 1969 fikk lånekassen sitt nåværende navn.

Statens lånekasse for utdanning er den nest største av statsbakene målt ved bankens utlånsmasse. Bevilgningene over statsbudsjettet til lånekassen (inklusive bevilgninger til stipend samt ekstraordinære bevilgninger til tap på utlån) er 8,3 milliarder kroner for 1995, hvilket utgjør om lag 70 prosent av de totale bevilgninger til rentestøtte, tap og administrasjon for statsbankene dette året, jf tabell 5.10.

Virksomheten til lånekassen er regulert gjennom Lov om utdanningsstøtte til elever og studenter av 26. april 1985, med tilhørende forskrifter fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Lånekassen fungerer som et sentralorgan for utdanningsstøtteordningen som loven omfatter. Ordningens formål er å

  • bidra til å fjerne ulikhet og fremme likestilling, slik at utdanning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, økonomisk eller sosial situasjon,

  • bidra til at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt og

  • bidra til å sikre samfunnet tilgang på utdannet arbeidskraft.

Støtteberettiget er elever og studenter ved videregående skole og høyere utdanningsinstitusjoner. Støtten gis i form av lån og stipend. Det foretas behovsprøving i forhold til egen inntekt, og for søkere under 19 år også mot foreldrenes inntekt. Lånekassen skiller seg fra andre statsbanker ved at alle søkere som tilfredsstiller visse krav er berettiget til støtte.

Lånekassens utlånsvirksomhet finansieres ved innlån fra staten.

I forbindelse med de årlige stats- og nasjonalbudsjettene fastsettes retningslinjer for støtteomfanget til den enkelte søker basert på en fastsatt kostnadsnorm, samt fordelingen av støtten mellom lån og stipend. Den samlede innvilgningsrammen for Lånekassen er imidlertid et anslag som i første rekke avledes av kostnadsnormen (maksimal stønad pr søker) og behovsprøvingsreglene. I tillegg vil forutsetninger som gjøres blant annet om elev- og studenttallets lånetetthet (antall låntakere blant de støtteberettigede) og utnyttingsgraden være viktige.

Av det samlede utbetalte støttebeløpet for studieåret 1993-94 ble om lag 27 prosent gitt som stipend. Lånene er rente- og avdragsfrie i studietiden.

Lånekassens virksomhet omtales nærmere i vedlegg 6.

5.4.7 Statens lånekasse for aviser

Statens lånekasse for aviser ble opprettet i 1972. Vedtektene er fastsatt ved Kgl.res av 16. juni 1977 og senere endret ved Kgl.res av 7. juni 1991. Lånekassen administreres av SND.

Lånekassens formål er å yte risikolån og stille garantier for lån til økonomisk vanskeligstilte aviser. Lånekassen medvirker primært til finansiering av maskiner og annet teknisk utstyr.

I Nasjonalbudsjettet 1995 er innvilgningsrammen foreslått satt til 20 millioner kroner. Garantirammen som disponeres er på 50 millioner kroner og har vært uendret siden lånekassen ble etablert.

Lånekassens innlånsbehov finansieres ved låneopptak fra staten. Utlånsmassen er redusert med ca 2/3 de siste to år som følge av et stort antall ekstraordinære innfrielser og lav etterspørsel etter nye lån. Lånekassens innfridde i 1994 sine innlån fra staten, og bankens utlån er etter dette i sin helhet egenkapitalfinansiert. Renten på lånekassens utlån fastsettes av Stortinget.

Lånekassen er den minste av statsbankene. Lånekassen hadde ved utgangen av 1994 en utlånsmasse på 20 millioner kroner.

Lånekassens rentemargin og garantiprovisjoner har over tiden vært tilstrekkelig til å dekke administrasjonskosnader og tap på utlån og garantier. Lånekassen har defor ikke mottatt bevilgninger til rentestøtte, administrasjonskostnader eller tapsfond over statsbudsjettet.

Lånekassen omtales nærmere i vedlegg 7.

Til toppen
Til dokumentets forside