Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 1995: 18

Ny lovgivning om opplæring— «... og for øvrig kan man gjøre som man vil»

Til innholdsfortegnelse

Del 9
Utkast til lov om grunnskole og videregående opplæring (opplæringsloven)

45 Utkast til lov om grunnskole og videregående opplæring (opplæringsloven)

Denne delen av utredningen omfatter lovutkast som støttes av hele utvalget eller av et flertall.

Kapittel 1 Formål og virkeområde

§ 1-1 Lovens virkeområde

Loven gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring i offentlig skole eller lærebedrift dersom ikke annet er særskilt bestemt.

Loven gjelder privat opplæring så langt dette følger av lovens kapittel 13.

For grunnskoleopplæring og videregående opplæring særskilt organisert for voksne som kommunen eller fylkeskommunen har ansvar for etter loven her, gjelder § § 1-2, 1-3, 1-4, 2-3, 2-5, 3-3, 10-4 og 15-1. For spesialundervisning for voksne gjelder § 5-2.

§ 1-2 Grunnskolens formål

Grunnskolen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse, utvikle deres evner og muligheter, åndelig og kroppslig, og gi dem god allmennkunnskap så de kan bli gagnlige og selvstendige mennesker i hjem og samfunn.

Grunnskolen skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar. Grunnskoleopplæringen skal legge et grunnlag for videre utdanning og for livslang læring og bidra til et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og et høyt kompetansenivå i befolkningen.

Grunnskolen skal legge vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærere og elever. Alle som er knyttet til skolen, skal arbeide for å hindre at elevene kommer til skade eller at de blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.

Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger.

§ 1-3 Videregående opplærings formål

Den videregående opplæringen skal ta sikte på å utvikle dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, legge et grunnlag for videre utdanning og for livslang læring og hjelpe elevene og lærlingene i deres personlige utvikling.

Den videregående opplæringen skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelse av de kristne og humanistiske grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte. Den skal bidra til et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og et høyt kompetansenivå i befolkningen.

Den videregående opplæringen skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar.

Det skal legges vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærere og elever. Alle som er knyttet til skole eller lærebedrift, skal arbeide for å hindre at elever og lærlinger kommer til skade eller blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.

Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs og lærlings evner og forutsetninger.

§ 1-4 Forskrifter

Kongen i statsråd kan gi forskrifter til utfylling av de overordnede mål og prinsipper for opplæringen.

Kapittel 2 Grunnskole

§ 2-1 Rett og plikt til grunnskole

Barn og ungdom har rett og plikt til offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med loven her og tilhørende forskrifter, dersom de ikke på annen måte får tilsvarende opplæring. Elevene skal delta aktivt i den opplæring skolen gir.

Retten til grunnskoleopplæring inntrer når det er sannsynlig at eleven skal oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder. Plikten til grunnskoleopplæring inntrer når oppholdet har vart i tre måneder. Departementet kan i særlige tilfeller frita fra plikten.

Grunnskoleopplæringen skal påbegynnes det kalenderåret barnet fyller 6 år. Etter sakkyndig vurdering og med skriftlig samtykke fra foreldrene kan kommunen i særlige tilfeller vedta å utsette skolestarten ett år.

Retten og plikten til opplæring varer til eleven har gått tiende skoleår. Etter sakkyndig vurdering og med skriftlig samtykke fra foreldrene kan kommunen helt eller delvis vedta å frita for opplæringsplikt dersom hensynet til eleven tilsier dette.

Elever som har særlig behov for grunnskoleopplæring utover ti år, har rett til ett ekstra år i grunnskolen. Ved vurderingen skal det legges avgjørende vekt på betydningen av slik opplæring for elevens senere utbytte av videregående opplæring. Reglene om saksbehandling og avgjørelse i kapittel 5 gjelder tilsvarende.

Ved urettmessig fravær fra pliktig opplæring kan foreldrene eller de som har den daglige omsorgen for eleven, straffes med bøter. Offentlig påtale krever begjæring fra kommunen.

Den offentlige grunnskolen er gratis. Kommunen skal holde elevene i grunnskolen med lære- og lesebøker, skrive- og tegnemateriell og annet undervisningsmateriell.

§ 2-2 Omfanget av grunnskoleopplæringen

Elevene skal ha 6179 undervisningstimer de sju første årene i grunnskolen. De tre siste årene i grunnskolen skal elevene ha 3330 undervisningstimer. Elever med opplæring i samisk skal ha inntil 111 undervisningstimer ekstra til opplæring i samisk.

Kommunen kan gi forskrifter om undervisningstid utover lovens timerammer.

Med undervisningstime menes i denne sammenheng 45 minutter undervisning i klasse, i gruppe eller individuelt.

Opplæringen skal strekke seg over 190 undervisningsdager innenfor en ramme på 45 fortløpende uker i det enkelte skoleår. Skoleukene skal i størst mulig grad være hele uker. I særlige tilfeller kan opplæringen på 1.-4. klassetrinn samles på færre undervisningsdager.

Kommunen gir forskrift om skole- og feriedager i skoleåret for elevene. Forskriften skal være tilpasset avviklingen av nasjonale avgangsprøver.

Departementet kan gi forskrift om rammer for daglig skoletid og pauser for elevene.

§ 2-3 Innholdet i grunnskoleopplæringen

Grunnskoleopplæringen skal omfatte kristendomskunnskap og annen religions- og livssynskunnskap, norsk, matematikk, fremmedspråk, kroppsøving, kunnskap om hjemmet, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. En del av undervisningstiden etter § 2-2 kan benyttes til valgfag, til leirskoleopplæring og til opplæring ved andre skoler eller ved arbeidsplass utenfor skolen. Kommunene bestemmer selv hvordan timer utover minstetimetallet etter § 2-2 skal brukes.

Departementet gir forskrifter om den nærmere fag-, emne- og timefordeling, sentrale arbeidsmåter og kunnskaps- og ferdighetsmål og hovedmomenter i opplæringen i det enkelte fag og emne (læreplaner). Departementet gir forskrifter om vurdering av elevene og om klage på vurdering.

Undervisningspersonalet skal gi opplæring i samsvar med forskrifter etter annet ledd og § 1-4. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første ledd og forskrifter etter annet ledd og § 1-4.

Departementet kan etter søknad fra kommunen gi tillatelse til å gjøre avvik fra første ledd og forskrifter etter annet ledd ved den enkelte skole dersom kravet til opplæringen samlet ikke blir mindre. Før slik forskrift blir vedtatt, må det foreligge uttalelse fra skolens samarbeidsutvalg.

§ 2-4 Målformer i grunnskolen

Kommunen gir forskrift om hovedmålform for skriftlig opplæring ved sine grunnskoler. Fra og med 8. klassetrinn velger elevene selv skriftlig hovedmålform.

I den muntlige opplæringen avgjør elevene og undervisningspersonalet selv hvilken målform og dialekt de vil bruke. Undervisningspersonalet og skoleledelsen skal likevel i størst mulig grad ta hensyn til elevenes målform og dialekt ved ordvalg og uttrykksmåter og ved utarbeidelse av prøver, meldinger o.l.

I norskopplæringen skal elevene ha lærebøker på hovedmålformen. I andre fag velger foreldrene målform i elevens lærebøker. Fra og med 8. klassetrinn velger elevene selv.

Når minst 10 elever på et av klassetrinnene 1-7 i en kommune ønsker skriftlig opplæring på annen hovedmålform enn den kommunen tilbyr, har de rett til dette i egen klasse. Retten gjelder så lenge det er minst 6 elever igjen i klassen. Kommunen vedtar ved hvilken skole tilbudet skal gis.

Når de ønsker det, har elever som overføres til ny skole med annen hovedmålform enn den de har hatt på 1.-4. klassetrinn, fortsatt rett til skriftlig opplæring på sin opprinnelige hovedmålform. Etter ønske har de rett til norskundervisning i egen gruppe, uavhengig av hvor mange de er.

De to siste årene i grunnskolen skal elevene ha opplæring i begge målformer.

§ 2-5 Fritak for kristendomsopplæring og alternativ livssynsopplæring

Etter skriftlig melding fra foreldrene skal eleven fritas for den pliktige kristendomsopplæringen. Elever over 15 år som ikke er medlem av Den norske kirke, bestemmer selv om de skal fritas.

Kommunen bør så langt som mulig tilby alternativ religions- eller livssynsopplæring for elever som er fritatt fra kristendomsopplæringen. Slikt tilbud trer inn som pliktig opplæring i stedet for kristendomsopplæringen.

§ 2-6 Ordensreglement mv.

Kommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte grunnskole. Reglementet skal gi regler om elevenes rettigheter og plikter så langt disse ikke er fastsatt i lov eller på annen måte, regler om atferd, regler om tiltak som skal kunne brukes overfor elever som bryter reglementet, og regler om framgangsmåten ved behandlingen av slike saker.

Ordensreglementet skal gjøres kjent for elevene og foreldrene. Kravet i forvaltningsloven § 38 første ledd bokstav c om kunngjøring i Norsk Lovtidend gjelder ikke.

Bruk av fysisk refsing eller annen krenkende behandling er forbudt.

Før det tas beslutning om refsing, herunder bortvisning for en eller flere dager, skal eleven gis anledning til å forklare seg muntlig overfor den som treffer beslutningen.

§ 2-7 Bortvisning fra grunnskolen

Ordensreglementet kan bestemme at elever som alvorlig eller gjentatt bryter reglementet, kan bortvises fra undervisningen i inntil 3 dager. Elever på 1.-7. klassetrinn kan bare bortvises fra undervisningen for enkelttimer eller for resten av dagen.

Vedtak om bortvisning treffes av rektor selv etter at denne har rådført seg med elevens lærere. Før vedtak treffes, skal muligheten av å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak være vurdert. For elever på 1. - 7. klassetrinn skal foreldrene varsles før bortvisning for resten av dagen iverksettes.

Kapittel 3 Videregående opplæring

§ 3-1 Rett til videregående opplæring

Ungdom som har gjennomført grunnskole eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til 3 års heltids videregående opplæring fra den fylkeskommunen der søkeren har sitt bosted. Ungdom over 15 år søker selv om inntak til videregående opplæring.

Elever og lærlinger har rett til opplæring i samsvar med loven her og tilhørende forskrifter.

Retten til videregående opplæring omfatter enhver som har til hensikt å oppholde seg i Norge i minst ett skoleår, og som vil ha lovlig opphold i denne perioden.

Retten må normalt tas ut i sin helhet innen 4 år etter fullført grunnskole, og innen 5 år når opplæringen helt eller delvis gis i lærebedrift. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven eller lærlingen utsettelse eller avbrekk i opplæringen uten at retten opphører. Departementet gir forskrift om hvilke forhold som skal gi rett til utsettelse eller avbrekk.

Elev som etter reglene i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, skal så langt som mulig få videregående opplæring i ytterligere 2 år når eleven etter den sakkyndige vurderingen trenger det.

Søker har rett til inntak på ett av tre alternative grunnkurs, og 2 års videregående opplæring som bygger på grunnkurset. Søker som etter reglene i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkyndig vurdering prioriterer et bestemt grunnkurs, har rett til inntak på dette kurset innenfor en kvote fastsatt av departementet ved forskrift.

Fylkeskommunen skal tilby et annet kurs dersom en elev eller lærling har særlige vansker med å følge opplæringen i det kurset som er valgt.

Departementet kan gi utfyllende forskrifter om inntak.

Opplæring i offentlig videregående skole eller i lærebedrift er gratis. Elevene og lærlingene kan pålegges å holde seg med undervisningsmateriell og utstyr til eget bruk som opplæringen til vanlig nødvendiggjør. Fylkeskommunen kan kreve refusjon for utgifter til kopiering av slikt materiell.

§ 3-2 Omfanget av videregående opplæring

Departementet gir forskrifter om antall undervisningstimer i videregående opplæring.

Med undervisningstime menes i denne sammenheng 45 minutter undervisning i klasse, i gruppe eller individuelt.

Opplæringen skal strekke seg over 190 undervisningsdager innenfor en ramme på 45 fortløpende uker i det enkelte skoleår. Skoleukene skal i størst mulig grad være hele uker.

Fylkeskommunen gir forskrift om skole- og feriedager i skoleåret for elevene. Forskriften skal være tilpasset den nasjonale eksamensavviklingen.

Departementet kan gi forskrift om rammer for daglig skoletid og pauser for elevene.

§ 3-3 Innholdet i videregående opplæring

Videregående opplæring skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse, dokumentert delkompetanse eller annen avsluttet videregående opplæring.

Departementet gir forskrifter om kurstilbudet, læretid i bedrift, fag- og timefordeling for det enkelte kurs og om læreplaner med mål for og hovedmomenter i opplæringen i det enkelte fag. Departementet gir forskrifter om vurdering av elever og lærlinger og om klage på vurdering.

Den videregående skolen skal ha tilbud om teoriopplæring for lærlinger og om kortere kurs.

Elever og lærlinger skal delta aktivt i opplæringen i den form den blir gitt. Undervisningspersonalet skal gi opplæring i samsvar med forskrifter etter annet ledd og § 1-4. Rektor har plikt til å organisere skolen i samsvar med første ledd og forskrifter etter annet ledd og § 1-4.

Departementet kan etter søknad fra fylkeskommunen gi tillatelse til å gjøre avvik fra forskriftene om fagkrets ved den enkelte skole. Før slik forskrift blir vedtatt, må det foreligge uttalelse fra skolen.

§ 3-4 Oppfølgingstjenesten

Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til opplæring etter § 3-1, og som ikke er i opplæring eller arbeid. Tjenesten omfatter også ungdom som har mistet opplæringsretten etter § § 3-6 og 4-6.

Departementet kan gi forskrifter om oppfølgingstjenesten.

§ 3-5 Ordensreglement mv.

Fylkeskommunen skal gi forskrift om et ordensreglement for den enkelte videregående skole. Reglementet skal gi regler om elevenes rettigheter og plikter så langt disse ikke er fastsatt i lov eller på annen måte, regler om atferd, regler om hvilke tiltak som skal kunne brukes overfor elever som bryter reglementet og regler om framgangsmåten ved behandlingen av slike saker.

Ordensreglementet skal gjøres kjent for alle elevene og foreldrene. Kravet i forvaltningsloven § 38 første ledd bokstav c om kunngjøring i Norsk Lovtidend gjelder ikke.

Bruk av fysisk refsing eller annen krenkende behandling er forbudt.

Før det tas beslutning om refsing, herunder bortvisning eller tap av rettigheter, skal eleven gis anledning til å forklare seg muntlig for den som skal treffe beslutningen.

§ 3-6 Bortvisning og tap av rettigheter

Ordensreglementet kan bestemme at elever som alvorlig eller gjentatt bryter reglementet kan bortvises i inntil 5 dager. Vedtak om bortvisning skal treffes av rektor selv etter at denne har rådført seg med elevens lærere.

Når en elev vedvarende har vist en oppførsel som i alvorlig grad går utover orden og arbeidsro i skolen eller når en elev alvorlig forsømmer sine plikter, kan eleven bortvises fra resten av det grunnkurs eller videregående kurs vedkommende er tatt inn på. I forbindelse med vedtak om bortvisning for resten av kursets varighet kan det også vedtas at eleven skal miste retten til videregående opplæring etter § 3-1.

Vedtak om bortvisning for resten av kursets varighet og om bortfall av retten etter § 3-1 treffes av fylkeskommunen. Myndigheten kan ikke delegeres til organer ved den enkelte skole.

Før vedtak om bortvisning eller tap av rettigheter, skal muligheten av å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak være vurdert.

Kapittel 4 Videregående opplæring i bedrift

§ 4-1 Hvem som er lærling

Lærling etter loven her er den som har inngått lærekontrakt med sikte på fagprøve eller svenneprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med hjemmel i § 3-3.

§ 4-2 Lærlingens særlige rettigheter og plikter

Lærlingen er arbeidstaker i lærebedriften med de rettigheter og plikter som følger av lover og tariffavtale, jf. likevel § 4-6 siste ledd.

Ved læretidens avslutning opphører arbeidsavtalen. Dersom lærlingen skal fortsette i bedriften, inngås ny arbeidsavtale.

§ 4-3 Godkjenning av lærebedrift

Bedrifter som påtar seg opplæring av en eller flere lærlinger, må være godkjent av yrkesopplæringsnemnda, jf. § 12-3. Som lærebedrift kan godkjennes enkeltbedrifter, herunder offentlige etater eller institusjoner, og sammenslutninger av enkeltbedrifter.

Lærebedrift må kunne gi en opplæring som tilfredsstiller kravene i forskrifter etter § 3-3 om opplæringens innhold og ha en person med utdanning i faget som forestår opplæringen (faglig leder). Departementet kan gi nærmere forskrifter om vilkår for godkjenning av lærebedrift.

§ 4-4 Lærebedriftens rettigheter og plikter

Opplæringen skal skje i samsvar med fastsatt læreplan. Lærlingen skal gis fri for å gjennomføre teoriopplæring utenfor lærebedriften. For fag med teorikrav utover grunnkurs og videregående kurs I må lærebedriften dekke omkostningene ved tilleggsopplæringen.

Lærebedriften skal legge vekt på å skape et godt arbeids- og læremiljø. Lærlingens arbeids- og skoletid skal til sammen ikke overskride lengden av den arbeidstid som gjelder for andre arbeidstakere i faget.

Lærebedriften melder lærlingen til den fagprøve eller svenneprøve som holdes nærmest læretidens utløp. Lærebedriften stiller til rådighet nødvendig arbeidsplass, materialer, redskaper og håndlangerhjelp under prøveavleggelsen. Produktet blir lærebedriftens eiendom.

Hvis lærebedriften stanser eller utvikler seg på en slik måte at den ikke lenger finner det mulig å gi lærlingen tilfredsstillende opplæring, skal den underrette yrkesopplæringsnemnda.

Lærebedrifter får tilskudd fra fylkeskommunen etter forskrifter gitt av departementet.

§ 4-5 Lærekontrakt

Skriftlig lærekontrakt mellom lærebedrift og lærling opprettes ved læreforholdets begynnelse.

For å bli gyldig må kontrakten godkjennes av yrkesopplæringsnemnda, og den får da virkning fra arbeidsforholdets begynnelse. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kontraktens innhold og form.

Samtykke av verge er ikke nødvendig ved opprettelse av lærekontrakt.

§ 4-6 Opphør og endring av lærekontrakt

Lærekontrakten kan heves av partene dersom de er enige om det etter at yrkesopplæringsnemnda er orientert skriftlig av lærebedriften.

Etter samtykke fra yrkesopplæringsnemnda kan kontrakten heves av så vel lærebedrift som lærling hvis

  1. den annen part gjør seg skyldig i vesentlige brudd på sine plikter i arbeidsforholdet

  2. lærling eller lærebedrift viser seg ute av stand til å fortsette læreforholdet

  3. lærlingen skriftlig erklærer at det vil være urimelig ulempe for ham eller henne å fortsette kontraktstiden ut.

Yrkesopplæringsnemnda bestemmer i tilfelle når læreforholdet skal opphøre. Lærebedriften skal utstede attest for den utståtte del av kontraktstiden med bevitnelse for gjennomført del av opplæringen.

Ved frivillig heving av lærekontrakt faller retten til videregående opplæring etter § 3-1 bort dersom yrkesopplæringsnemnda ikke vedtar noe annet. Når det treffes vedtak om heving av lærekontrakt etter krav fra lærebedrift, beholdes retten til videregående opplæring med mindre vedtaket fastsetter at retten bortfaller.

Før det treffes vedtak om heving etter krav fra lærebedrift eller tap av rettigheter, skal lærlingen få adgang til å forklare seg muntlig for den som skal treffe vedtaket.

Etter samtykke fra yrkesopplæringsnemnda kan læretiden avbrytes i forbindelse med permisjon.

Hvis lærebedriften stanser eller ikke lenger fyller vilkårene for godkjenning etter § 4-3, eller yrkesopplæringsnemnda finner at opplæringen ikke er tilfredsstillende, skal nemnda medvirke til å skaffe lærlinger ny læreplass for resten av læretiden. Den nye lærebedriften trer inn i lærekontrakten i den tidligere lærebedrifts sted. Etter samtykke fra fylkeskommunen kan læretiden i den nye lærebedriften forlenges med inntil ett år hvis lærlingen har fått mangelfull opplæring.

Læreforholdet kan ikke bringes til opphør på annen måte enn etter denne paragraf.

§ 4-7 Tilsyn i den enkelte lærebedrift

Representant(er) for arbeidstakere skal sammen med faglig leder føre tilsyn i den enkelte lærebedrift med at

  • lærebedriftens opplæringsmuligheter er tilfredsstillende

  • lærekontrakter blir opprettet

  • fagenes læreplaner følges

  • lærlingene får den teoriopplæring de har krav på.

Kapittel 5 Spesialundervisning

§ 5-1 Rett til spesialundervisning

Elever som ikke har eller vil kunne få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbud, har rett til spesialundervisning. Videre skal vurderingen av hvilket opplæringstilbud som skal gis, særlig legge vekt på elevens utviklingsmuligheter. Spesialundervisningen skal ha et slikt innhold at det samlede opplæringstilbud blir likeverdig med den opplæring som gis andre elever.

§ 5-2 Spesialundervisning for voksne

Voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for fornyet opplæring på grunnskolens område, har rett til slik opplæring. Det samme gjelder voksne som tidligere har manglet eller fått et mangelfullt grunnskoletilbud og som av den grunn har behov for opplæring på grunnskolens område.

Voksne som har særlig behov for opplæring for å kunne utvikle eller vedlikeholde grunnleggende ferdigheter, har rett til slik opplæring. Opplæringen skal foregå under faglig-pedagogisk veiledning og ansvar og på grunnlag av en opplæringsplan. Slik opplæring er unntatt fra kompetansekravene i lovens kapittel 10.

Lovens § 5-3 om sakkyndig vurdering gjelder så langt den passer

§ 5-3 Sakkyndig vurdering

Før kommunen eller fylkeskommunen treffer vedtak om spesialundervisning etter § 5-1, skal det foretas en sakkyndig vurdering av elevens evner, forutsetninger og særlige behov. Vurderingen skal angi om eleven har behov for spesialundervisning, og hvilket opplæringstilbud som bør gis.

Den sakkyndige vurdering skal blant annet utrede og ta standpunkt til

  • elevens mulighet for utbytte av det ordinære opplæringstilbud

  • elevens lærevansker og andre særlige forhold av betydning for opplæringen

  • realistiske opplæringsmål for eleven

  • om elevens vansker kan avhjelpes innenfor det ordinære opplæringtilbud

  • hva slags opplæring som vil gi et likeverdig opplæringstilbud.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om den sakkyndige vurdering.

Dersom kommunen eller fylkeskommunen fraviker den sakkyndige vurdering til ugunst for eleven, skal begrunnelsen for vedtaket blant annet angi hvorfor kommunen mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter § § 5-1 og 5-2.

§ 5-4 Saksbehandlingen ved vedtak om spesialundervisning

Eleven eller elevens foreldre kan kreve at skolen foretar de undersøkelser som er nødvendig for å bringe på det rene om eleven trenger spesialundervisning, og eventuelt hva slags opplæring eleven trenger. Undervisningspersonalet skal vurdere om en elev trenger spesialundervisning og melde fra til rektor når slikt behov er til stede.

Før sakkyndig vurdering foretas og vedtak om å igangsette spesialundervisning blir truffet, skal samtykke innhentes fra eleven eller elevens foreldre. Med de begrensninger som følger av reglene om taushetsplikt og forvaltningsloven § 19, har eleven eller elevens foreldre rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurdering og til å uttale seg før vedtak treffes.

Tilbud om spesialundervisning skal så langt som mulig utformes i samarbeid med eleven og elevens foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn.

§ 5-5 Unntak fra bestemmelser om opplæringens innhold.

Bestemmelsene om opplæringens innhold i loven her og i forskrift gjelder for spesialundervisning så langt de passer. I den utstrekning det gjøres vedtak om unntak fra slike bestemmelser, skal det utarbeides individuell opplæringsplan eller avvikende vilkår for lærlinger.

Elevens klassestyrer skal hvert halvår utarbeide en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling. Rektor sender oversikten og vurderingen til elevens foreldre og kommunen.

§ 5-6 Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Hver kommune og fylkeskommune skal ha pedagogisk-psykologisk tjeneste. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten i en kommune kan organiseres i samarbeid med andre kommuner eller med vedkommende fylkeskommune.

Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at sakkyndig vurdering blir foretatt i de tilfeller loven krever dette. Departementet kan gi forskrifter om tjenestens oppgaver forøvrig.

§ 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

Barn under skolepliktig alder som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpen kan knyttes til barnehager, skoler, medisinske og sosiale institusjoner mv. eller organiseres som egne tiltak. Hjelpen kan også gis av den pedagogisk-psykologiske tjenesten eller av annen sakkyndig instans og bør omfatte foreldrerådgivning.

Lovens § § 5-3 og 5-5 annet ledd gjelder så langt de passer.

Kapittel 6 Samisk opplæring

§ 6-1 Definisjoner

I loven her betyr

  • same: enhver som kan skrives inn i samemanntallet, jf. sameloven § 2-6, samt barn av dem som kan skrives inn

  • samisk: nord-samisk, sør-samisk og lulesamisk

  • samisk distrikt: 1) det samiske forvaltningsområdet etter sameloven § 3-1, 2) andre kommuner eller deler av kommuner etter forskrift gitt av Kongen i statsråd etter at Sametinget og berørte kommuner og fylkeskommuner er gitt anledning til å uttale seg.

§ 6-2 Samisk opplæring i grunnskolen

I samisk distrikt har enhver i grunnskolealder rett til opplæring på og i samisk.

Utenfor samisk distrikt har minst 10 elever i en kommune som ønsker opplæring på samisk rett til slik opplæring så lenge gruppen ikke blir på mindre enn 6 elever.

Kommunen kan vedta å legge opplæringen på samisk til en eller flere skoler i kommunen.

Kommunen kan gi forskrift om at alle i grunnskolealder i samisk distrikt skal ha opplæring i samisk. Når slik forskrift ikke er fastsatt, avgjør elevene selv om de vil ha opplæring på eller i samisk fra og med 8. klassetrinn.

Utenfor samisk distrikt har samer i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når den ikke kan gis med egnet undervisningspersonale.

Elever med opplæring i samisk fritas for opplæring i norsk sidemål om de ønsker det. Departementet gir nærmere forskrifter.

§ 6-3 Samisk videregående opplæring

Samer i videregående opplæring som har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, har rett til opplæring i samisk. Andre i videregående opplæring som har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, bør tilbys opplæring i samisk.

Departementet kan gi forskrift om at visse skoler, linjer eller klasser skal tilby opplæring på eller i samisk eller i særskilte samiske fag i videregående opplæring. Fylkeskommunen kan også ellers tilby slik opplæring.

Sametinget oppnevner styre for statlige samiske videregående skoler.

Elever med opplæring i samisk fritas for opplæring i norsk sidemål om de ønsker det. Departementet gir nærmere forskrifter.

§ 6-4 Innholdet i opplæringen

Forskrifter om læreplan etter § § 2-3 og 3-3 skal gi pålegg om opplæring om den samiske folkegruppe og dens språk, kultur og samfunnsliv i tilknytning til det enkelte fag. Slike forskrifter skal offentliggjøres på samisk samtidig som de offentliggjøres på norsk.

Sametinget gir forskrift om overordnede mål og prinsipper for samisk opplæring etter tredje og fjerde ledd. Denne forskriften, forskrifter om samiske læreplaner og forskrifter om samiske læreplantillegg skal bygge på forskrift etter § 1-4.

Sametinget gir forskrift om læreplaner for opplæring i samisk språk i grunnskolen og i videregående opplæring og for særskilte samiske fag i videregående opplæring,

Sametinget gir forskrift om tillegg til fellesstoffet i læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring. Tilleggene skal utdype emner av særlig betydning for samisk kultur og samfunnsliv, og skal brukes ved opplæring på samisk. Kongen i statsråd gir forskrift om rammer for tilleggene.

Departementet utarbeider utkast til forskrifter om læreplaner og læreplantillegg etter tredje og fjerde ledd.

Kapittel 7 Skyss og innlosjering

§ 7-1 Rett til skyss

Grunnskoleelever som bor mer enn 4 km fra skolen, eller som har farlig skolevei, har rett til gratis skyss. Ved vurderingen av om skoleveien er farlig, skal det blant annet legges vekt på trafikktetthet, klima, terreng, om det finnes fortau eller gangvei, og om eleven til vanlig har følge.

Elever ved videregående skoler har rett til gratis skyss eller full skyssgodtgjørelse når skolen ligger mer enn 6 km fra hjemmet. Departementet kan i bestemte tilfeller gi forskrift om at elevenes skyssbehov kan ivaretas på annen måte.

Nødvendig båttransport er gratis uansett reiselengde.

§ 7-2 Ventetid og tilsyn

I grunnskolen skal skyssen tilrettelegges slik at det ikke blir lang ventetid. Kommunen skal sørge for nødvendig tilsyn i ventetiden og for reisefølge når eleven ikke kan reise alene.

§ 7-3 Innlosjering

I særlige tilfeller kan kommunen innlosjere grunnskoleelever som bor slik til at det ikke er forsvarlig med daglig skyss. Kommunen fører tilsyn med elever som er innlosjert.

I tvilstilfeller avgjør foreldrene om eleven skal skysses eller innlosjeres.

Fylkeskommunen hjelper til med å skaffe losji for elever i videregående opplæring og skal om nødvendig bygge elevhjem.

§ 7-4 Særlig om skyss og innlosjering av funksjonshemmede og midlertidig skadde eller syke

Grunnskoleelever som på grunn av funksjonshemning eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss eller innlosjering, har rett til dette uavhengig av avstanden mellom hjem og opplæringssted.

Elever i videregående skole som på grunn av funksjonshemning eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har rett til dette uavhengig av avstanden mellom hjem og opplæringssted.

Første og annet ledd gjelder også for voksne med rett til spesialundervisning som har behov for skyss mellom hjem og opplæringssted. § 7-2 gjelder tilsvarende.

Førskolebarn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 har rett til skyss i den utstrekning det er nødvendig for å kunne motta denne hjelpen. § 7-2 gjelder tilsvarende.

Kapittel 8 Organisering av undervisningen

§ 8-1 Skolen

Grunnskoleelevene skal til vanlig gå i den skolen de sogner til. Kommunen kan gi forskrifter om hvilken skole de enkelte områder i kommunen sogner til.

Etter søknad skal grunnskoleelev tas inn ved annen skole i hjemkommunen eller i nabokommune så langt det er plass i allerede opprettet klasse. Opptaket skjer senest med virkning fra og med påfølgende skoleår. Søknaden avgjøres av kommunen der den søkte skole ligger. Kommunen kan gi forskrift om søknadsfrist, som ikke kan være lengre enn ett år før skolestart.

Dersom skolevalg etter annet ledd fører til ekstra utgifter til skyss eller innlosjering, skal de ekstra utgiftene dekkes av elevens foreldre.

§ 8-2 Klassen

Alle elever har rett til å tilhøre en klasse. For bestemte deler av opplæringen kan elevene organiseres på andre måter.

Hver klasse skal ha en klassestyrer med særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremål som gjelder klassen, og for kontakten mellom skole og hjem.

Klassene eller gruppene kan ikke være større eller endres oftere enn forsvarlig

  • for å kunne gjennomføre opplæringen i tråd med de nasjonale mål

  • for at klassestyreren og det øvrige undervisningspersonale skal kunne holde nær kontakt med den enkelte elev

  • for at elevene kan føle trygghet og stabilitet

  • for at hensynet til sikkerhet og miljø kan ivaretas på en god måte.

§ 8-3 Klassedelingstall

Klasser i grunnskolen kan ved skoleårets start ikke ha mer enn - 12 elever når det er fire årskull eller mer i klassen - 18 elever når det er tre årskull i klassen

  • 24 elever når det er to årskull i klassen

  • 28 elever når det er ett årskull i 1.-7. klasse

  • 30 elever når det er ett årskull i 8.-10. klasse.

Klasser i videregående opplæring kan ved skoleårets start ikke ha mer enn 30 elever. I studieretningsfag i yrkesfaglige studieretninger kan klassen ikke ha flere elever enn 15.

I særlige tilfeller kan kommunen eller fylkeskommunen likevel for bestemte klasser vedta å overskride klassedelingstallene. Av eget tiltak eller etter klage fra berørte elever kan departementet sette slikt vedtak til side eller kreve tilføring av ekstra ressurser til undervisningen i vedkommende klasse. Klage behandles etter reglene i forvaltningsloven.

I hver 1. klasse i grunnskolen skal det være minst en tilsatt i undervisningsstilling pr. 18 barn.

Kapittel 9 Ledelse, funksjoner, utstyr og læremidler i skolen

§ 9-1 Ledelse

Hver skole skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse.

Som faglig, pedagogisk og administrativ leder ved hver skole skal det tilsettes rektor. Kravet om rektor gjelder ikke for grunnskole som bare har klassetrinnene 1-7, og som har mindre enn 90 elever. I slike tilfeller kan rektor ved annen grunnskole være leder.

§ 9-2 Stillinger, tjenester og funksjoner

Elevene har rett til nødvendig rådgivning om utdanning, yrkesmuligheter og yrkesvalg og om sosiale spørsmål.

Hver grunnskole skal ha bibliotek tilpasset skolens størrelse og lokale forhold. Biblioteket skal ha både en pedagogisk og allmennkulturell funksjon. Skolen skal samarbeide med folkebiblioteket i kommunen.

Elevene i videregående skole skal ha tilgang til bibliotektjeneste.

Dersom annet ikke følger av lov eller forskrift, fastsetter kommunen og fylkeskommunen hvilke stillinger, tjenester og funksjoner det skal være i skolen.

§ 9-3 Utstyr mv.

Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolene skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler.

Departementet kan gi forskrifter om elevenes sikkerhet.

§ 9-4 Læremidler

Lesebøkene i grunnskolens norskfag skal ha tilstrekkelig tilfang på begge målformer slik at elevene lærer å lese både bokmål og nynorsk.

I andre fag enn norsk kan det bare benyttes lærebøker som foreligger på bokmål og nynorsk og til samme pris. I særlige tilfeller kan departementet i forskrift gjøre unntak fra denne regelen.

Departementet kan gi forskrifter om plikt til å innhente og publisere sakkyndige vurderinger av lærebøker som nyttes i grunnskolen eller i videregående opplæring.

Stortinget bevilger hvert år tilskudd til utgivelse av lærebøker for videregående opplæring.

Kapittel 10 Personalet i skolen mv.

§ 10-1 Utdanningskrav for førskolelærer, allmennlærer, faglærer, adjunkt og lektor

Førskolelærer skal ha avsluttet 3 års utdanning fra høgskole eller annen institusjon. Utdanningen skal omfatte:

a. Pedagogisk teori.

b. Faglig-pedagogisk studium i fag, fagområde og arbeidsområde som passer for pedagogisk arbeid i barnehage. Studiet av minst ett fag, fagområde eller arbeidsområde skal til vanlig svare til minst 1/2 års vanlig studietid.

Allmennlærer skal ha avsluttet 4 års utdanning fra høgskole, universitet eller annen institusjon. Utdanningen skal omfatte:

a. Pedagogisk teori.

b. Innføring i formål, grunnleggende innhold og arbeidsmåter i de fleste obligatoriske fag og emner som er med i gjeldende læreplan for grunnskolen (fagdidaktisk innføring).

c. Fag- og emnestudium i fag, fagområde eller arbeidsområde, herunder kristendomskunnskap med livssynsorientering, norsk, matematikk og et praktisk-estetisk fag. I norsk kan en av de offisielle målformene byttes ut med samisk. Fag- og emnestudiene kan ha ulikt omfang, men minst ett av dem skal svare til 1/2 års vanlig studietid, eller mer.

Faglærer skal ha avsluttet 3 års utdanning fra høgskole, universitet eller annen institusjon. Utdanningen skal omfatte:

a. Pedagogisk teori.

b. Studium i ett eller to fag, fagområde eller arbeidsområde og innføring i emner som passer for arbeid i skolen.

Adjunkt må ha en av følgende utdanninger:

a. Eksamen av lavere grad fra universitet eller høgskole med fagkrets tilpasset arbeid i skolen, og pedagogisk utdanning.

b. Utdanning som lærer og ett års videreutdanning fra universitet eller høgskole. Utdanningen kan være delt på fag, fagområde eller arbeidsområde, hvert med minst 1/2 år vanlig studietid. Kravet om ett års videreutdanning gjelder ikke når lærerutdanningen er 4-årig allmennlærerutdanning som består av tilsvarende utdanning.

Lektor må ha en av følgende utdanninger:

a. Eksamen av høyere grad fra universitet eller høgskole med fagkrets som passer for arbeid i skolen, og pedagogisk utdanning.

b. Utdanning som adjunkt og hovedfagseksamen eller videreutdanning fra universitet eller høgskole på hovedfagsnivå. Hovedfagstudiet må være på minst to år bygd på en enhet i adjunktutdanningen.

c. Utdanning som lærer og videreutdanning på hovedfagsnivå som må svare til minst 3 års vanlig studium.

Førskolelærer, allmennlærer, faglærer, adjunkt og lektor må ha praktisk-pedagogisk utdanning som svarer til minst ett års vanlig studietid.

Departementet kan gi godkjenning som faglærer og adjunkt på grunnlag av annen likeverdig kompetanse som består av utdanning med tillegg av eventuell praksis. Departementet kan gi godkjenning som lektor på grunnlag av annen likeverdig utdanning. Ved godkjenning av lektorkompetanse for fag tilknyttet kunstnerisk virksomhet der det ikke er et tilstrekkelig utdanningstilbud ved norske utdanningsinstitusjoner, kan det som tillegg til utdanning også legges vekt på praksis. Departementet kan gi godkjenning som førskolelærer, allmennlærer, faglærer, adjunkt og lektor på grunnlag av annen likeverdig utdanning fra utlandet.

Departementet gir forskrifter om det nærmere innhold i utdanningskravene, herunder om hva som skal regnes som likeverdig utdanning og praksis.

Departementet kan gi forskrifter om tilleggsprøve for søkere med utdanning fra utlandet som ikke bygger sin søknad på utdanning og/eller praksis fra land som er omfattet av EØS-avtalen.

§ 10-2 Krav om utdanningsnivå mv. for undervisningsstillinger i skolen

Den som skal tilsettes i undervisningsstilling i grunnskolens 1.-4. trinn, skal være allmennlærer eller førskolelærer med kompetanse i lese-, skrive- og tallopplæring som tilsvarer den som gis i 4-årig allmennlærerutdanning. Faglærer, adjunkt og lektor kan tilsettes for undervisning på 1.-4. trinn i fag angitt i forskrift fra departementet.

Den som skal tilsettes i undervisningsstilling i grunnskolens 5.-7. trinn, skal være allmennlærer. Faglærer, adjunkt og lektor kan tilsettes i undervisningsstilling på 5.-7. trinn dersom vedkommende har faglig fordypning tilsvarende 1/2 års studietid som er relevant for de fag vedkommende tilsettes for å undervise i.

Den som skal tilsettes i undervisningsstilling i grunnskolens 8.-10. trinn må være allmennlærer, faglærer, adjunkt eller lektor med faglig fordypning tilsvarende 1/2 års studietid som er relevant for minst ett av de fagene vedkommende tilsettes for å undervise i. Kravet om faglig fordypning gjelder ikke for valgfag fastsatt av kommunen eller skolen.

Den som tilsettes i undervisningsstilling i videregående skole, skal være faglærer, adjunkt eller lektor med faglig fordypning som er relevant for de fag vedkommende tilsettes for å undervise i.

Departementet kan gi forskrifter om at også andre utdannelser kan kvalifisere til å gi spesialundervisning. Departementet gir nærmere forskrifter om kravet til faglig fordypning etter annet, tredje og fjerde ledd. Når det foreligger særlige grunner, kan departementet gi forskrifter om kompetansekrav som avviker fra kravene i denne paragraf.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for aldersblandede klasser så langt de passer.

§ 10-3 Krav om utdanningsnivå mv. for rektor

Den som skal tilsettes som rektor, må oppfylle ett av de kompetansekrav etter § 10-2 som gjelder for undervisningsstilling i det skoleslag eller på de klassetrinn vedkommende skal være rektor for, og må ha arbeidet i minst tre år med undervisning eller med administrativt arbeid i skole.

§ 10-4 Kompetansekrav for opplæring spesielt organisert for voksne

Departementet kan gi forskrifter om kompetansekrav for medarbeidere i opplæring spesielt organisert for voksne etter loven her.

§ 10-5 Kompetansekrav for personale ved faste leirskolesteder

Departementet kan gi forskrifter om kompetansekrav for personalet ved faste leirskolesteder.

§ 10-6 Utlysing av stillinger

Undervisningsstillinger og rektorstillinger skal lyses ut offentlig. Kravet om slik utlysing gjelder ikke for stillinger som er ledige for et kortere tidsrom enn 6 måneder, eller når arbeidsgiver skal tilby stillingen til arbeidstaker eller tidligere arbeidstaker i virksomheten i henhold til lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidvern og arbeidsmiljø m.v. § 60 om oppsigelsesvern og § 67 om fortrinnsrett til ny tilsetting.

§ 10-7 Valg mellom flere søkere

Ved valg mellom flere søkere til samme stilling skal det legges vekt på utdanning og praksis, hvilket undervisningsbehov tilsettingen skal ta sikte på å dekke, og søkerens egnethet for stillingen for øvrig.

§ 10-8 Midlertidig tilsetting

Dersom det ikke er søkere som fyller kompetansekravene i lov eller forskrift, kan andre tilsettes i midlertidig stilling. Ved tilsetting i vikariater som utløper før 31. juli, skal tilsettingen ha samme varighet som vikariatet. Ellers skal tilsettingen vare til og med 31. juli.

Arbeidsforholdet for midlertidig tilsatt med mer enn fire års sammenhengende tjeneste i undervisningsstilling kan bare bringes til opphør ved oppsigelse eller avskjed etter reglene i lov 04.02.1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

§ 10-9 Praksisplasser i skolen

Departementet kan i det enkelte tilfelle eller i forskrift gi pålegg om at kommuner eller fylkeskommuner skal gi praktikanter fra universitet og høgskole praksis og veiledning i skolen. Departementet kan herunder gi bestemmelser om utvelgelsen av den som skal forestå praksisopplæringen.

§ 10-10 Etterutdanning

Staten, fylkeskommunen og kommunen skal medvirke til at undervisningspersonale, skoleledere og personale med særoppgaver i skoleverket får anledning til etterutdanning, med sikte på fornyelse og utvidelse av faglig og pedagogisk kunnskap og for å holde seg orientert om og på høyde med utviklingen i skole og samfunn.

§ 10-11 Fritak for undervisningsplikten i kristendomsfaget

Bare medlem av Den norske kirke eller Den Evangelisk-Lutherske Frikirke kan pålegges å undervise i kristendomsfaget.

§ 10-12 Virksomhetsbegrepets anvendelse på fylkeskommunen og kommunen

Som arbeidsgiver for personalet i opplæringsvirksomhet etter loven her skal fylkeskommune eller kommune anses som én virksomhet i forhold til lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidvern og arbeidsmiljø m.v. § § 60 nr. 2 og 67.

Kapittel 11 Organer for medinnflytelse i skolen

§ 11-1 Samarbeidsutvalg i grunnskolen

Ved hver grunnskole skal det være et samarbeidsutvalg med to representanter for undervisningspersonalet, en for andre tilsatte, to for foreldrerådet, to for elevene og to for kommunen. Rektor er sekretær med møte-, tale- og forslagsrett. Elevrepresentantene deltar ikke i behandlingen av saker som omfattes av taushetsplikt etter lov eller forskrift.

Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Dersom samarbeidsutvalget får styringsoppgaver delegert fra kommunen, kan kommunen oppnevne flere representanter til utvalget.

Dersom kommunen oppnevner et annet styre for skolen enn samarbeidsutvalget, jf. kommuneloven § 11, skal minst to representanter for foreldrene være med i styret. Rektor har møte-, tale- og forslagsrett.

Kommunen kan opprette felles samarbeidsutvalg for grunnskole og kommunal barnehage. Der begge parter ønsker det kan det etableres tilsvarende ordning for privat barnehage og kommunal skole. Samarbeidsutvalget skal i slike tilfeller ha to representanter for elevene, en representant for undervisningspersonale, en representant for andre tilsatte i skolen, to representanter for de tilsatte i barnehagen, to representanter for foreldrerådet i skolen, to representanter for foreldrerådet i barnehagen. I tillegg til de representanter for kommunen som følger av første og annet ledd, kan eier av barnehagen oppnevne inntil to medlemmer. Rektor for skolen eller styrer for barnehagen er sekretær med møte-, tale- og forslagsrett.

§ 11-2 Elevråd i grunnskolen

Ved hver grunnskole skal det for 8.-10. klassetrinn være et elevråd med en representant for hver klasse. Representantene velges senest tre uker etter skolestart om høsten.

Et medlem av undervisningspersonalet skal ha som oppgave å bistå elevrådet i arbeidet. Elevrådskontakten har møte- og talerett.

Rådets leder innkaller til møte i rådet i samråd med elevrådskontakten. Rådet skal innkalles når 1/3 av medlemmene i rådet eller rektor krever det.

Rådet skal fremme fellesinteressene til elevene ved skolen og arbeide for å skape et godt skolemiljø.

§ 11-3 Klasseråd i grunnskolen

For hver klasse i grunnskolen skal det være et klasseråd der alle elevene er medlemmer.

Klassestyreren skal bistå i klasserådsarbeidet. Klassestyreren har møte- og talerett.

Klasserådet skal fremme interessene til elevene i klassen og sammen med lærerne og foreldrene arbeide for å skape et godt miljø i klassen. Klasserådet skal uttale seg i saker det får fra elevrådet, og skal drøfte saker som skal opp i elevrådet.

§ 11-4 Foreldreråd i grunnskolen

Ved hver grunnskole skal det være et foreldreråd der alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer.

Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til at elever og foreldre tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhold mellom hjem og skole, legge til rette for trivsel og positiv utvikling hos elevene og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet.

Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg. Arbeidsutvalget velger to representanter, derunder lederen, med personlige varamenn til samarbeidsutvalget.

§ 11-5 Skoleutvalg ved videregående skoler

Ved hver videregående skole skal det være et skoleutvalg med representanter for de tilsatte og fylkeskommunen, samt to representanter valgt av elevrådet. Rektor er sekretær med møte-, tale- og forslagsrett.

Skoleutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen.

Dersom fylkeskommunen oppnevner et annet styre ved skolen enn skoleutvalget, jf. kommuneloven § 11, skal elevene ha minst to representanter i dette styret.

§ 11-6 Elevråd og allmøte ved videregående skole

Hver videregående skole skal ha et elevråd med minst ett medlem for hver 20. elev. Elevrådet velges ved skriftlig avstemning.

Elevrådet skal blant annet arbeide for elevenes arbeidsforhold og velferdsinteresser.

Dersom elevrådet eller en femtedel av elevene ønsker det, skal det holdes allmøte for alle elevene ved skolen. Elevrådet er bundet av vedtak i allmøte i saker som er nevnt i innkallingen til møtet, og når mer enn halvparten av skolens elever er til stede og avgir stemme.

§ 11-7 Fellesregler

Råd, utvalg eller styre etter reglene i § § 11-1 til 11-6 velger selv leder og nestleder. De velger også sekretær når rektor ikke er tillagt denne funksjonen.

§ 11-8 Elevrepresentanter i fylkeskommunale nemnder

Representanter for elevene i fylkeskommunen har møte- og talerett i nemnder etter samme regler som for de tilsattes møte- og talerett, jf. kommuneloven § 26.

§ 11-9 Foreldreutvalget for grunnskolen

Departementet oppnevner Foreldreutvalget for grunnskolen. Utvalget skal ha leder, nestleder og fem andre medlemmer. Funksjonstiden er fire år. Departementet kan gi nærmere forskrifter om foreldreutvalget, dets gjøremål, arbeidsordning og bruk av konsulenter.

§ 11-10 Dispensasjon

Etter søknad fra kommunen eller fylkeskommunen kan departementet ved forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i § § 11-1 til 11-7 når det er overveiende sannsynlig at dette vil gi elever og foreldre ved en skole større innflytelse på skolens virksomhet. Slik forskrift gis først for to år og kan deretter gis uten tidsbegrensning.

Til søknaden skal det vedlegges uttalelse fra elevrådet, foreldrerådet og samarbeidsutvalget eller skoleutvalget ved skolen.

Kapittel 12 Organer tilknyttet fag som har læretid i bedrift

§ 12-1 Rådet for fagopplæring i arbeidslivet

Kongen oppnevner Rådet for fagopplæring i arbeidslivet. Rådet skal bistå departementet med råd og ta initiativ for å fremme fagopplæring. Rådet skal ha representanter for arbeidslivets parter og for departementet. Mer enn halvparten av medlemmene skal representere arbeidslivet med et like antall medlemmer for arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Rådets sammensetning og oppgaver fastsettes av departementet.

Rådet skal uttale seg før departementet vedtar

  • at et fag eller arbeidsområde skal ha læretid i bedrift

  • at et fag eller arbeidsområder ikke lenger skal ha læretid i bedrift

  • overordnede retningslinjer for opplæringens innhold i fag eller arbeidsområder som har læretid i bedrift

  • forskrifter om fagprøve og svenneprøve.

§ 12-2 Opplæringsråd

Hvert fag/fagområde som kan ha læretid i bedrift, skal være tilknyttet et faglig opplæringsråd. Departementet bestemmer, etter forslag fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, hvilke opplæringsråd som skal opprettes, størrelsen på opplæringsrådet, hvilke faglige virkefelt opplæringsrådet skal dekke, og reglement for opplæringsrådets virksomhet. Reglementet skal inneholde bestemmelser om sekretariat/sekretærfunksjon.

Opplæringsrådet skal ha likt antall representanter for arbeidsgiverne og arbeidstakerne, oppnevnt etter forslag fra tariffpartene i arbeidslivet. Opplæringsrådet skal dessuten ha medlemmer med bredt kjennskap til opplæringens innhold og oppgaver, men slik at representantene for arbeidsgiverne og arbeidstakerne til sammen utgjør flertall.

Departementet oppnevner opplæringsrådet. Funksjonstiden er fire år. Leder og nestleder velges blant partenes representanter for to år.

Opplæringsrådet skal utarbeide forslag til sluttkompetanse for fag eller arbeidsområder som har læretid i bedrift. Rådet skal avgi uttalelse om opplæringens innhold i slike fag eller arbeidsområder, herunder om samlet læretid for det enkelte fag eller arbeidsområde.

Rådet skal uttale seg før departementet - vedtar forskrifter om godskriving av tidligere gjennomgått skole, kurs eller annen fagopplæring som læretid eller praksistid

  • godkjenner fagutdanning fra annet land som likeverdig med norsk fagutdanning

  • vedtar forskrifter om hvordan et fags teorikrav skal dekkes når forskriftene om opplæringens innhold etter § 3-3 ikke forutsetter gjennomgått grunnkurs og videregående kurs før opplæring i bedrift

  • vedtar forskrifter om annen opplæring med bestått eksamen som kan godkjennes som teoretisk del av fagprøven for kandidat som avlegger prøve utenom læreforhold.

§ 12-3 Yrkesopplæringsnemnder og yrkesutvalg

Fylkeskommunen oppnevner yrkesopplæringsnemnd med oppgaver etter § 12-4.

Nemnda skal ha sju medlemmer med personlige varamedlemmer. To medlemmer oppnevnes etter forslag fra arbeidstakernes organisasjoner og to etter forslag fra arbeidsgivernes organisasjoner. Dessuten skal det oppnevnes en lærlingrepresentant. Fylkeskommunen oppnevner direkte ett medlem med spesiell innsikt i nærings- og sysselsettingsspørsmål og ett medlem med spesiell innsikt i skolespørsmål. Nemndas funksjonstid er den samme som fylkestingets. Leder og nestleder oppnevnes for to år om gangen.

En representant for fylkesarbeidskontoret og en representant for fylkeskommunen har møte- og talerett og har rett til å få sin mening protokollert.

Nemnda er ikke underlagt fylkeskommunens instruksjonsmyndighet ved

  • godkjenning av lærekontrakter og lærebedrifter

  • utøvelse av tilsynsansvar - utstedelse av fag- og svennebrev - formidling av elever til den enkelte lærebedrift.

Ved utøvelse av andre oppgaver er nemnda underlagt fylkeskommunens instruksjonsmyndighet dersom ikke annet følger av forskrifter gitt etter syvende ledd..

Fylkeskommunen stiller sekretariat for nemnda. Sekretariatet er underlagt fylkeskommunen i spørsmål som gjelder sekretariatets økonomi og organisasjon.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om nemndas virksomhet, herunder om hvilke oppgaver som kan delegeres til sekretariatet og om fylkeskommunens instruksjonsmyndighet i forhold til nye oppgaver som pålegges i forskrifter etter § 12-4 sjette ledd.

Hvis den ikke vedtar å benytte prøvenemnd som yrkesutvalg, oppnevner nemnda rådgivende yrkesutvalg for det enkelte fag eller fagområde. Departementet kan gi forskrifter om yrkesutvalgenes sammensetning og virksomhet.

§ 12-4 Yrkesopplæringsnemndas oppgaver

Yrkesopplæringsnemnda formidler elevene til de lærebedrifter den har inngått avtale om læreplasser med. Departementet kan gi forskrift om framgangsmåten.

Yrkesopplæringsnemnda utsteder fagbrev og svennebrev på grunnlag av bestått prøve.

Yrkesopplæringsnemnda fører tilsyn med opplæring i bedrift etter loven her. Nemnda har et utviklingsansvar og skal ta initiativ for å fremme fagopplæring i arbeidslivet.

Nemnda gir rapport til fylkeskommunen, Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og departementet om virksomheten og om tiltak av betydning for fagopplæringen.

Fylkeskommunen kan pålegge nemnda andre oppgaver i tilknytning til fagopplæringen.

Departementet kan i forskrift pålegge nemnda andre oppgaver i tilknytning til fagopplæringen enn de oppgaver som følger av denne paragraf og lovens kap. 4.

§ 12-5 Læreplangrupper

Departementet oppretter læreplangrupper som skal bistå i arbeidet med å fastsette opplæringens innhold i fag eller arbeidsområder som har læretid i bedrift.

Læreplangruppene sammensettes med like antall representanter fra arbeidslivet og skolesiden. Opplæringsrådene foreslår de medlemmene i læreplangruppene som skal ha bakgrunn fra næringslivet. Departementet oppnevner de øvrige medlemmene.

§ 12-6 Medlemmer av råd og nemnder

Den som oppnevnes eller velges som medlem av Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, opplæringsråd eller statlige nemnder for lærlingvurdering opprettet etter § 3-3, er pliktig til å motta vervet. Medlemmer kan likevel kreve seg fritatt for ny oppnevning i like lang tid som de har gjort tjeneste i sammenheng. Den som har fylt 60 år, kan kreve seg fritatt.

Kapittel 13 Privat opplæring

§ 13-1 Lovens anvendelse for private grunnskoler

Private grunnskoler skal godkjennes av departementet. Godkjenning skal gis når skolen oppfyller kravene i annet og tredje ledd. Den som driver privat grunnskole uten godkjenning, kan straffes med bøter.

Lovens § § 1-2, 1-4, 2-3 og 2-5 med forskrifter gjelder for innholdet og for vurdering i privat grunnskole så langt bestemmelsene ikke kommer i strid med Norges internasjonale forpliktelser eller det formål opplæringen får statstilskudd på grunnlag av, jf. § 13-3.

For private grunnskoler gjelder også § § 2-2, 2-4 første til tredje ledd og sjette ledd, 2-6, 2-7, 8-2, 8-3, kapittel 9, § § 10-1 - 10-3, 10-8, 10-11, kapittel 11, § § 15-1, 15-3 fjerde ledd og kapitlene 16 og 17.

Elevene ved skoler som mottar tilskudd etter § 13-3, har rett til skyss etter lovens kapittel 7-1, men ikke utover kommunegrensen i den kommunen der eleven bor. Elevene har rett til skyss etter § 7-4 også utover kommunegrensen. Kommunens og fylkeskommunens ansvar etter § 14-5 gjelder tilsvarende.

Lovens § 11-1 gjelder ikke for private grunnskoler som mottar statstilskudd etter § 13-3.

§ 13-2 Lovens anvendelse for privat opplæring i hjemmet

For privat grunnskoleopplæring i hjemmet (hjemmeopplæring) gjelder kravene etter § 13 -1 annet ledd. For slik opplæring gjelder også § 15-2.

§ 13-3 Godkjenning med rett til statstilskudd

En privat grunnskole eller videregående skole som er opprettet av religiøse og/eller etiske grunner, som et faglig-pedagogisk alternativ, for å dekke et kvantitativt undervisningsbehov eller for undervisning av norske barn og ungdom i utlandet, kan etter søknad godkjennes av departementet med rett til årlige driftstilskudd etter § 13-4. Departementet gir forskrifter om vilkår for godkjenning.

Vedtaket om godkjenning med rett til tilskudd skal omfatte et bestemt elevtall eller bestemt antall klasser og et bestemt opplæringstilbud.

Dersom skolen overdras, faller godkjenningen bort ved utløpet av skoleåret.

§ 13-4 Beregning av tilskudd og egenandeler

Tilskuddsgrunnlaget skal omfatte tilsvarende driftsutgifter pr. elev i offentlige skoler, med unntak av utgifter til skolebygg og elevenes eget ordinære skolemateriell. Departementet gir nærmere forskrifter.

Tilskuddet skal være 85 % av tilskuddsgrunnlaget. Skoler for funksjonshemmede får dekket alle utgifter som går inn under tilskuddsgrunnlaget.

Arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskudd for undervisningspersonale i grunnskoler blir betalt av departementet. For videregående skoler blir arbeidsgiverandelen betalt på samme måte som for personale i den offentlige videregående skolen.

Skolene kan gis tilskudd til dekning av andre utgifter.

Elevenes egenandel kan ikke settes høyere enn det som er nødvendig for sammen med offentlig tilskudd å dekke utgifter som svarer til utgiftsnvået ved tilsvarende offentlige skoler.

Alle offentlige tilskudd og egenandeler fra elevene skal komme elevene til gode.

§ 13-5 Inntak av elever, spesialundervisning mv.

Skoler som mottar statstilskudd etter § 13-3, skal ha hele landet som inntaksområde og være åpen for alle som fyller vilkår for inntak i tilsvarende offentlig skole. Dette gjelder også for norske skoler i utlandet. Departementet kan dispensere fra dette kravet.

Ved inntak skal søkere med rett til opplæring etter loven her prioriteres. Skolene skal ha et inntaksreglement som angir den øvrige prioriteringen av søkere dersom søkningen er større enn skolens kapasitet. Reglementet kan fastsette prioritering ut fra skolens religiøse eller etiske formål eller ut fra andre saklige hensyn.

Melding om inntak av elever i grunnskoler skal sendes elevenes hjemkommune. Melding om inntak av elever i videregående skoler skal sendes elevenes hjemfylke.

For elever ved skoler som mottar statstilskudd etter § 13-3, gjelder lovens kapittel 5 om spesialundervisning.

§ 13-6 Styre

For skoler som mottar statstilskudd etter § 13-3, oppnevner skoleeieren et styre som skal være øverste ansvarlige organ ved skolen. Med samtykke fra departementet kan to eller flere skoler ha felles styre.

Styret vedtar selv skolens budsjett, reglementer og instrukser for skolen og eventuelt internat knyttet til skolen og størrelsen på skolepengene.

Styret vedtar selv innenfor lovens rammer hvilke stillinger det skal være ved skolen, og hvilke oppgaver disse skal ha.

Styret har ansvaret for regnskapet.

Rett til å være til stede på møter i styret, til å si sin mening og få den tilført protokollen har:

a. en representant for elevene ved skolen

b. en representant for foreldrerådet ved skole som har slikt råd

c. en representant for undervisningspersonalet ved skolen

d. en representant for andre tilsatte ved skolen

e. rektor

f. en representant oppnevnt av departementet.

Elevrepresentanter i grunnskolen skal ikke delta i behandlingen av saker som omfattes av lov- eller forskriftsfestet taushetsplikt. Departementet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra reglene under punktene a-f.

§ 13-7 Særlig om private videregående skoler som mottar statstilskudd

For private videregående skoler som mottar statstilskudd etter § 13-3, gjelder § § 1-3, 1-4, 3-2, 3-3, 3-5, 3-6, 8-2, 8-3, kapittel 9, § § 10-1 - 10-3, 10-8, 11-6, 11-7, 11-10, 15-1, 15-3 fjerde ledd og kapitlene 16 og 17. Lovens § 3-3 med forskrifter gjelder så langt de ikke kommer i strid med Norges internasjonale forpliktelser og det formål skolen får tilskudd på grunnlag av, jf. § 13-3.

Elevene ved videregående skoler som mottar tilskudd etter § 13-3, har rett til skyss etter lovens § 7-1, men ikke utover fylkesgrensen i det fylket der eleven bor. Elevene har rett til skyss etter § 7-4 også utover fylkesgrensen. Fylkeskommunens ansvar etter § 14-5 gjelder tilsvarende.

§ 13-8 Lønns- og arbeidsvilkår

Undervisningspersonale og skoleledere ved private skoler som er godkjent etter § 13-1 eller § 13-3, har rett til samme lønns- og arbeidsvilkår som ved tilsvarende offentlige skoler.

§ 13-9 Myndighet og ansvar

Eier av privat skole godkjent etter § § 13-1 og 13-3 har den myndighet og det ansvar som ellers er tillagt kommune eller fylkeskommune. Når skolen etter loven her er pålagt å ha styre, skal myndigheten og ansvaret tilligge styret.

Kommunen og fylkeskommunen fatter vedtak om og dekker utgiftene til spesialundervisning etter lovens kapittel 5. Fylkeskommunen fatter vedtak om bortfall av rettigheter etter § 3-6.

§ 13-10 Tilskudd til elever ved utenlandske eller internasjonale skoler

Til norske statsborgere som er elever ved utenlandske eller internasjonale grunnskoler i Norge eller i utlandet, kan det gis tilskudd til kompletterende undervisning. Til norske statsborgere som er elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler i Norge eller i utlandet, kan det gis tilskudd til delvis dekning av skolepengene. Departementet gir nærmere forskrifter.

Kapittel 14 Kommunens, fylkeskommunens og statens ansvar

§ 14-1 Kommunens plikt til å sørge for grunnskoleopplæring

Kommunen skal oppfylle rett til grunnskoleopplæring etter loven her for alle som er bosatt i kommunen. Ansvaret gjelder ikke elever som fylkeskommunen har ansvar for etter § 14-2.

Departementet gir forskrifter eller pålegg i enkelttilfeller om hvem som skal regnes som bosatt i kommunen, og om refusjon av andre kommuners utgifter til grunnskoleopplæring.

Offentlige grunnskoler skal være kommunale. I særlige tilfeller kan staten eller, med departementets samtykke, en fylkeskommune drive grunnskoler.

Kommunen skal ha skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået.

§ 14-2 Fylkeskommunens plikt til å sørge for grunnskoleopplæring

Fylkeskommunen skal oppfylle rett til grunnskoleopplæring i sosiale og medisinske institusjoner som eies av fylkeskommunen, eller som drives for fylkeskommunens regning.

§ 14-3 Fylkeskommunens plikt til å sørge for videregående opplæring

Fylkeskommunen skal oppfylle rett til videregående opplæring etter loven her for alle som er bosatt i fylkeskommunen.

Fylkeskommunen skal gi tilbud til søkere uten rett etter § 3-1. Departementet gir nærmere forskrifter, herunder om omfanget av tilbudet.

Departementet gir forskrifter eller pålegg i enkelttilfeller om hvem som skal regnes som bosatt i fylkeskommunen, og om refusjon av andre fylkeskommuners utgifter til videregående opplæring. Departementet kan pålegge fylkeskommunen å opprette videregående opplæringstilbud som omfatter søkere fra andre fylker.

Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring i fengsel. Departementet kan i særlige tilfeller pålegge fylkeskommunen oppgaver i forbindelse med annen opplæring i fengsel.

Fylkeskommunen skal planlegge og utbygge det videregående opplæringstilbud under hensyn til blant annet nasjonale målsettinger, søkernes ønsker og samfunnets behov for videregående opplæring i alle utdanningsretninger og for ulike aldersgrupper, samt sitt ansvar for opplæring i fengsel og i sosiale og medisinske institusjoner og behovet for særskilt tilrettelagt opplæring.

Offentlige videregående skoler skal være fylkeskommunale. I særlige tilfeller kan staten eller, med departementets samtykke, en kommune drive videregående skoler.

§ 14-4 Særlig om voksenopplæring

Staten skal sørge for den generelle utvikling av voksenopplæringen. Kommunen har ansvaret for planlegging og utvikling av grunnskoleopplæring for voksne i kommunen. Fylkeskommunen har ansvaret for planlegging og utvikling av videregående opplæring for voksne i fylket.

Dersom kommunen eller fylkeskommunen ikke kan dekke behovet for opplæring gjennom eksisterende tilbud, kan gjennomføringen av opplæringen overlates til studieforbund som er godkjent etter lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring § 10.

§ 14-5 Særlig om ansvaret for skoleskyss

Kommunen er ansvarlig for skyss av grunnskoleelever som har rett til skyss på grunn av farlig skolevei. For øvrig er fylkeskommunen ansvarlig for skyss etter reglene i kapittel 7. Kommunene betaler refusjon etter persontakst for grunnskoleelever som skysses av fylkeskommunen.

Blir kommunen og fylkeskommunen ikke enige om organisiering og finansiering av skoleskyss, kan departementet gi pålegg.

§ 14-6 Oslo kommune

Oslo kommune har også de rettigheter og plikter som i loven her er tillagt fylkeskommunen.

§ 14-7 Tilskudd fra staten

Staten gir tilskudd til dekning av kommunenes og fylkeskommunenes utgifter. Tilskuddet gis normalt som rammetilskudd etter regler gitt av departementet.

Staten yter årlig et tilskudd til Statens Pensjonskasse som tilsvarer pensjonsinnskuddene for grunnskolen.

Kapittel 15 Kontroll, tilsyn og klage

§ 15-1 Statlig tilsyn og kontroll

Departementet gir råd og veiledning om skolefaglige spørsmål og skal for øvrig samarbeide med kommuner, fylkeskommuner og eiere av private skoler for å sikre et godt og likeverdig opplæringstilbud i samsvar med lov og forskrifter.

Departementet fører tilsyn med virksomhet etter loven her og skal i den forbindelse gis adgang til skoleanlegg og dokumentasjon.

Dersom det avdekkes forhold som står i strid med loven her eller med forskrifter gitt i medhold av loven og som kan ha skadelige følger for elever eller andre eller som på annen måte er uheldig eller uforsvarlig, kan departementet gi pålegg om å rette på forholdene.

Departementet kan gi forskrifter om rapportering om og evaluering av opplæringsvirksomhet som omfattes av loven her.

§ 15-2 Kommunalt tilsyn med hjemmeopplæring

Kommunen fører tilsyn med pliktig opplæring for barn og unge som ikke går i skole, og kan kalle dem inn til særskilte prøver.

§ 15-3 Særlige regler om klageinstans

Departementet er klageinstans for enkeltvedtak i grunnskolen. For enkeltvedtak i personalsaker gjelder likevel reglene om klageinstans i forvaltningsloven § 28.

Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak, tap av rettigheter og spesialundervisning i videregående opplæring.

Opplæringsrådet er klageinstans for vedtak i yrkesopplæringsnemndene i saker der nemnda ikke er underlagt fylkeskommunens instruksjonsmyndighet, jf. § 12-3.

Departementet er klageinstans for enkeltvedtak i private skoler der elever er parter.

Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter § 5-2.

Kapittel 16 Forvaltningslovens anvendelse. Opplysningsplikt

§ 16 -1 Forvaltningslovens anvendelse

Forvaltningsloven gjelder for den virksomhet etter loven her som drives av forvaltningsorganer, med de særregler som er fastsatt i loven her.

Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § § 13 - 13e gjelder for private skoler godkjent etter § § 13- 1 og 13-3. For enkeltvedtak om inntak og bortvisning av elever i slike skoler gjelder forvaltningsloven. For øvrig gjelder forvaltningsloven så langt den selv fastsetter.

§ 16-2 Opplysningsplikt til barneverntjenesten

Personalet i skole etter loven her skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

Uten hinder av taushetsplikt skal personalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § § 4-10 til 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester, skal personalet gi slike opplysninger.

§ 16-3 Opplysningsplikt til sosialtjenesten

Personalet i skole etter loven her skal i klientsaker gi råd og veiledning til sosialtjenesten. De skal være oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og de skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger bare gis med samtykke av eleven, eventuelt foreldre, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikten.

Kapittel 17 Ikrafttreden og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

§ 17-1 Ikrafttreden

Kongen gir forskrifter om lovens ikrafttreden.

§ 17-2 Overgangsbestemmelser

Personale i grunnskolen som er tilsatt i uoppsigelig stilling når loven trer i kraft, kan ikke sies opp. For dette personalet får lov 13.06.1969 nr. 24 om grunnskolen § 24 nr. 1 annet ledd og § 24 nr. 2 fortsatt anvendelse.

For personer som når loven trer i kraft er kvalifisert som allmennlærer, gjelder ikke § 10-1 annet ledd om allmennlærerutdanningens varighet.

For personer som ved lovens ikrafttreden har oppfylt kravene i lov 8. juni 1973 nr. 49 om lærerutdanning § 10 om godkjent pedagogisk utdanning, gjelder ikke § 10-1 sjette ledd.

§ 17-3 Opphevelse av andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, oppheves:

1. Lov 13. juni 1979 nr. 24 om grunnskolen

2. Lov 8. juni 1973 nr. 49 om lærerutdanning

3. Lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring

4. Lov 23. mai 1980 nr. 55 om fagopplæring i arbeidslivet

5. Lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private skular

§ 17-4 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, foretas følgende endringer i andre lover:

1. Lov 28.05.1976 nr. 35 om voksenopplæring

§ 2 nr. 1 skal lyde:

1. Studiearbeid i tilskottsberettigede studieforbund.

§ 2 nr. 2 oppheves.

§ 2 nr. 3 blir ny nr. 2 og skal lyde:

2. Alternative tilbud om førstegangsutdanning for voksne.

§ 2 nåværende nr. 4 blir ny nr. 3 og skal lyde:

3. Etterutdanning og kortere kurs som ikke er deler av førstegangsutdanningved høgre utdanningsinstitusjoner.

§ 2 nr. 5 oppheves.

§ 2 nåværende nr. 6 blir ny nr. 4 og skal lyde:

4. Arbeidsmarkedsopplæring.

§ 2 nåværende nr. 7, 8 og 9 blir nye nr. 5, 6 og 7.

Nytt § 2 tredje ledd skal lyde:

For grunnskoleopplæring og videregående opplæring spesielt organisert for voksne gjelder opplæringsloven.

§ 3 nr. 3 skal lyde:

3. Arbeidsmarkedsopplæring.

§ 3 nr. 4 skal lyde:

4. Tilskott til fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og institusjoner, bedrifter og landssammenslutninger av bedrifter etter de prinsipper som er fastlagt i denne lov.

§ 4 første ledd nr. 2 oppheves.

§ 4 første ledd nr. 3 blir ny nr. 2 og skal lyde:

2. Tilskott til organisasjoner og institusjoner etter de prinsipper som er fastlagt i denne lov.

§ 4 annet ledd oppheves.

§ 5 første ledd nr. 2 oppheves.

§ 5 første ledd nr. 3 blir ny nr. 2.

§ 5 annet ledd oppheves.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Studieforbundenes oppgaver

Etter denne lov er studiearbeid blant voksne ubundet av bestemte pensa og eksamener en oppgave for de frivillige, ideelle studieforbund.

Studieforbundeneskal også kunne engasjere seg i alternative tilbud om førstegangsutdanning for voksne (jfr § 7), og i tilbud om førstegangsutdanning spesielt organisert for voksne i henhold til opplæringsloven § 14-4 annet ledd.

§ 7 første ledd skal lyde:

Alternative tilbud om førstegangsutdanning som er spesielt tilpasset interesser og behov hos voksne med praksis fra arbeids- og samfunnsliv skal kunne utvikles. Arbeidet kan foregå i regi avhøgre utdanningsinstitusjoner og tilskottsberettigede studieforbund.

§ 7 annet ledd skal lyde:

Styringsorgan som nevnt i § 15 godkjenner alternative tilbud og eksamensordninger på det høgre nivå. Gjennomføring av alternative tilbud fra tilskottsberettigede studieforbund forutsetter samtykke fra ansvarlig myndighet for det regulære tilbud.

§ 8 første ledd skal lyde:

Den arbeidsdeling mellom offentlige utdanningsinstitusjoner og frivillige studieforbund som er forutsatt i § § 3, 4, 5, og 6, kan i særlige tilfeller fravikes dersom utdanningsbehov ikke blir dekket av foreliggende tilbud. I slike tilfeller kan:

  1. Myndigheter som etter denne lov er tillagt ansvaret for det offentliges forhold til studieforbundene vedta at offentlige utdanningsinstitusjoner skal kunne organisere studietilbud som ellers etter denne lov er studieforbundenes oppgave.

  2. Ansvarlige myndigheter for offentlige utdanningsinstitusjoner vedta at studieforbund skal kunne organisere studietilbud som ellers etter denne lov er tillagt vedkommende utdanningsinstitusjon.

§ 9 annet ledd skal lyde:

Departementet kan fastsette at lærerstillinger i statlige utdanningsinstitusjoner helt eller delvis skal tillegges oppgaver i voksenopplæringen. Faste deltidsstillinger for voksenopplæring kan opprettes.

Nytt § 10 fjerde ledd skal lyde:

For studieforbund for og blant samer gjelder ikke kravet etter første ledd om at de må bestå av to eller flere organisasjoner, kravet om aktivitetsomfang etter annet ledd punkt c og kravet etter annet ledd punkt d om at de må ha landsomfattende virksomhet.

§ 10 fjerde, femte og sjette ledd blir nye femte, sjette og syvende ledd.

§ 13 oppheves

§ 17 oppheves

§ 17 a skal lyde:

§ 17 a. Alternativ førstegangsutdanning på høgre nivå Kostnadene til gjennomføring av alternativ førstegangsutdanning for voksne på høgre nivå dekkes i sin helhet av staten.

§ 18 oppheves.

§ 20 annet ledd skal lyde:

Bedriftsopplæring kan organiseres i samarbeid med offentlig utdanningsinstitusjon, folkehøgskole, tilskottsberettigede studieforbund, landssammenslutning av bedrifter eller i bedriftens egen regi.

§ 20 fjerde ledd skal lyde:

Til opplæring organisert etter denne paragraf yter staten, innenfor rammen av Stortingets årlige bevilgning, 80 prosent av den kostnadsfaktor som fastsettes.

§ 23 skal lyde:

§ 23. Arbeidsmarkedsopplæring Arbeidsmarkedsopplæring finansieres over særskilt statlig bevilgning som arbeidsmarkedspolitisk tiltak. Departementet gir nærmere regler i samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene.

I følgende bestemmelser skal ordene «regler», «nærmere regler», «særlige regler» eller «bestemmelser» endres til «forskrifter»:

§ § 3 annet ledd, 7 tredje ledd, 8 annet ledd, 9 første ledd, 10 tredje og sjette ledd, 11 annet ledd, 15, 19 første ledd, 20 femte ledd, 21, 22, 23, 25 tredje ledd.

2. Endringer i lov 08.06.1984 nr. 74 om folkehøgskolar

§ 1 skal lyde:

§ 1 Skoleslag og namn

Lova gjeld skolar som er godkjende for offentleg tilskott etter § 3.Bare skolar som er godkjende etter § 3 første ledd, første punktum kan nytta namnet folkehøgskole.

§ 4 skal lyde:

§ 4 Styre

Kvar skole skal ha eit styre somdet øvste ansvarlege organ. Styretfører tilsyn med skoledrifta og har ansvaret for at skolen vert driven i samsvar med lov, forskrifter og målsetjing.

Styret er sammansett som følgjer:

Representantar valde av skoleeigar

Ein representant vald av elevane ved skolen

To representantar valde av dei tilsette ved skolen

Ein representant utpeika av departementet

Rektor er saksførebuar for styret, og har forslags- og talerett. Elevrepresentanten blir vald for 1 år om gongen, dei andre for 4 år, alle med vararepresentantar.

Styret vel sjølv leiarog nestleiar.

Eit mindretall i styret kan klage på vedtak. I spørsmål som gjeld verdigrunnlag og endeleg målsetjing, er skoleeigar klageinstans.

I forvaltningssaker, med unntak av disiplinærsaker, jf. § 11, er departementet klageinstans.

§ 5 skal lyde:

§ 5 Tilsyn

Departementet fører tilsyn med verksemd som hører inn under denne lova. Departementet skal sjå til at lov, forskrifter og vilkår som er sette for tilskott til skolane blir fulgde. Som tilsynsmyndigheit skal departementet ha tilgang til skolens anlegg og dokument.

§ 6 punkt a skal lyde:

Rektor er den pedagogiske og administrative leiar av skolen. Rektor skal sørge for at skolen vert driven i samsvar med gjeldande lov, forskrifter og målsetjing.

§ 6 punkt b oppheves.

§ 11 femte ledd skal lyde:

Styret for skolen er klageinstans i bortvisings- og utvisingssaker.

§ 15 nytt første ledd skal lyde:

Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i folkehøgskole må til vanleg ha lærar-, adjunkt- eller lektorutdanning, jf. lov om grunnskole og videregående opplæring § 10-1. I tillegg kan departementet gje særskilte forskrifter for tilsetjing og kompetanse i folkehøgskolen.

§ 15 nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.

§ 15 nåværende første ledd blir nytt tredje ledd.

§ 17 fjerde ledd skal lyde:

Driftstilskottet er delt i kapitaltilskott, basistilskott og tilskott på grunnlag av elevtall.

§ 17 femte ledd oppheves.

§ 17 nåværende sjette ledd blir nytt femte ledd.

§ 17 sjuende ledd oppheves.

§ 18 første ledd annen setning skal lyde:

Skoleeigar skal godkjenne budsjett og større økonomiske disposisjonar.

§ 19 skal lyde:

§ 19. Forskrifter

Departementet kan fastsetje forskrifter om:

  1. Skiping av skolar, jf. § 3.

  2. Kursordningar og skoleår, jf. § 10 og 12.

  3. Rettar og pliktar for elevar.

  4. Driftstilskott, jf. § 17.

  5. Kompetanse og evaluering, jf. § 13.

§ 20 oppheves.

Ny § 20 skal lyde:

§ 20. Teieplikt

Reglane om teieplikt i lov 10. februar 1977 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § § 13-13 e gjeld ved handsaming av saker etter denne lova.

3. Lov 9. mai 1987 nr. 19 om organisering av velferd for elever og studenter § 3 oppheves.

4. I lov 12. juni 1987 nr. 57 om Sametinget og andre samiske rettsforhold skal § 3-8 annet ledd lyde:

For opplæring i og på samisk gjelder reglene i og i medhold av lov om grunnskole og videregående opplæring.

5. Lov 21. mars 1995 om barnehager

§ 5 tredje punktum skal lyde:

Samarbeidsutvalget settes også i slike tilfeller sammen etter § 4 tredje ledd, men slik at foreldrene/foresatte og ansatte fra både barnehagen og skolen skal være representert, jf. lov om grunnskole og videregående opplæring § 11-1 fjerde ledd.

Til toppen
Til dokumentets forside