9 Administrative og økonomiske konsekvenser
9.1 Administrative og økonomiske konsekvenser for tiltak knyttet til bosted nær kraftledninger
I regneeksemplet som er brukt som en illustrasjon i 7.5.2 er det forutsatt en årlig nybygging for 300 mill. kroner pr. år. Det er videre anslått at en økning av avstanden mellom ledninger og bygninger vil medføre ekstrakostnader på anslagsvis 2 % av anleggssummen. Tiltak mot nyanlegg vil derfor koste anslagsvis 6 mill. kr/år. Det må presiseres at kostnadsanslagene er meget usikre.
Dette beløpet må sies å være akseptabelt ved en avveining av de mulige fordeler en redusert nærhet mellom kraftledninger og den berørte barnebefolkningen kan gi. Med den usikkerhet som rår m.h.t. helsevurderinger av elektromagnetiske felt, ser imidlertid ikke embetsgruppen det som aktuelt at det benyttes midler utover dette, sett i forhold til annet helsefremmende og forebyggende arbeid på andre områder.
Embetsgruppen regner ikke med at tiltakene vil medføre økte eller endrete administrative konsekvenser.
9.2 Administrative og økonomiske konsekvenser av tiltak i industri og arbeidsliv
Omfanget av arbeidstakere som er utsatt for særlig høy eksponering
Omfanget av hvor mange som er utsatt for særlig høy eksponering i arbeidslivet vil avhenge av hvordan man definerer høye felt. Embetsgruppen vil i denne sammenheng omtale noen arbeidssituasjoner der det er kjent at det forekommer særlig høye felt:
I aluminiumsindustrien regner man med, ut fra yrkestittel, at ca. 1000 – 1500 arbeidstakere arbeider i prosesser med høye felt, hovedsakelig ved elektrolyseceller og i kraftforsyningen. Kvinneandelen er maksimalt 10%, dvs. at det kan være snakk om mellom 100 og 150 personer. Bransjen har siden 1983 hatt retningslinjer for omplassering av gravide arbeidstakere basert på en totalvurdering av risiko i arbeidsmiljøet.
I smelteverksindustrien (hovedsaklig ferrolegeringer o.l.) regner man med at ca. 2000 arbeidstakere er høyt eksponert, dvs. at de arbeider i tilknytning til smelteovnene eller kraftforsyningen. Kvinneandelen er lav, i alt mellom 10 til 50 kvinner i alt.
I Norge hadde man i desember 1993 i alt 9 MRI-tomografer i tilknytning til sykehusene. Det totale behovet er ifølge Sosialdepartementets plan for utbygging av MR-teknologi ved landets sykehus på 30-32 maskiner (utskifting av gamle maskiner ikke medregnet). Utbyggingen er planlagt gjennomført i løpet av en periode på 10 år.
Vanligvis regner man med at en MR-maskin blir betjent av to radiografer og en lege. Disse vil som regel befinne seg i et annet rom (5-6 meter unna) mens maskinene er i drift. Bare unntaksvis vil de måtte befinne seg nær maskinen, f.eks. hvis pasienten er urolig. Hvis pasienten som undersøkes er svært dårlig, vil det i enkelte tilfeller være nødvendig med anestesipersonell nær pasienten ved undersøkelsen.
Antall kvinnelige sveisere registrert hos Teknologibedriftenes landsforening var i 3. kvartal 1994 i underkant av 200 personer. Kvinneandelen på eventuelle andre arbeidsplasser som kan være omfattet av svært høye felt, er vanskelig å tallfeste. Det er ikke grunn til å anta at det dreier seg om svært høye tall.
Omfang av antall gravide som kan bli eksponert for svært høye felt
Som det fremgår av oversikten, er det på landsbasis grunn til å regne med et relativt lite antall gravide som i sitt arbeid regelmessig kan bli utsatt for svært høye felt, da kvinneandelen i disse bransjene og yrkene tradisjonelt er lav. Unntaket er helsevesenet, men antall MR-maskiner er lite. Det skulle være forholdsvis enkelt å unngå at gravide oppholder seg nær maskinen når den er i drift ved å innføre enkle rutiner.
Når arbeidsplassene skal vurderes med henblikk på graviditet, må det alltid foretas en totalvurdering av alle arbeidsmiljøfaktorer. Ofte vil det også være andre faktorer tilstede som ikke er gunstig for gravide, f.eks. forurenset arbeidsatmosfære, høy temperatur, tungt fysisk arbeid m.m.
Embetsgruppen forutsetter her at eventuelle retningslinjer også vil gjelde for eksponering for svært høye felt. Ofte kan det være kombinerte årsaker til at arbeidsplassen er uegnet for gravide, ikke bare elektromagnetiske felt. I mange tilfeller vil det være mulig å omplassere arbeidstakerne innen bedriften.
Ut fra en foreløpig vurdering vil embetsgruppen med dette tro at antall gravide som vil få utvidet rett til fødselspenger på grunn av eksponering for elektromagnetiske felt, er relativt beskjedent. De samfunnsøkonomiske konsekvensene burde være små ved å innføre denne praksisen.
Embetsgruppen antar ut fra det beskjedne omfanget det her er snakk om at tiltaket ikke vil medføre økte eller endrete administrative konsekvenser.
9.3 Administrative og økonomiske konsekvenser vedr. utredning om el-overfølsomhet
Forslaget om å nedsette en arbeidsgruppe til å utrede spørsmål knyttet til symptomkomplekset el-overfølsomhet vil i første omgang ikke medføre økte økonomiske konsekvenser utover kostnader i form av vanlig møte- og reisegodtgjørelse m.v. for arbeidsgruppens medlemmer.
Når det gjelder administrative konsekvenser, antar embetsgruppen at arbeidsgruppen – dersom forslaget får tilslutning – vil bli fulgt opp administrativt på vanlig måte i Sosial- og helsedepartementet og i Helsetilsynet.
9.4 Administrative og økonomiske konsekvenser av tiltak vedr. forskning og utviklingsarbeid
Embetsgruppen mener at sammenhengen mellom elektromagnetiske felt og helsevirkninger bør være gjenstand for fortsatt forskningsinnsats – også her i Norge. Embetsgruppen har i avsnitt 8.6 nevnt noen aktuelle problemområder. Det kan også være andre. Det er vanskelig å anslå kostnader ved fortsatt forskning på dette området bortsett fra at den økonomiske innsatsen bør være på minst det nivået som det har vært de senere år eller at forskningsinnsatsen eventuelt oppgraderes. Embetsgruppen er midlertid av den oppfatning at finansieringen av framtidig forskning må være en viktig sak for forvaltningen, slik at fortsatt forskning er mindre sårbar og avhengig av direkte deltakelse fra en betalingsdyktig bransje. En delvis øremerkning av forskningsmidler kan etter embetsgruppens mening, være en løsning. Embetsgruppen vil foreslå at dette blir vurdert i en større forskningspolitisk sammenheng.
9.5 Administrative og økonomiske konsekvenser av en informasjonsplan
Embetsgruppen vurderer utgifter til informasjon på dette området som et ledd i berørte departementers generelle informasjonspolitikk.