Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 1995: 28

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)— Forslag til framtidig faglig organisasjon

Til innholdsfortegnelse

7 Organisering av NTNU

I omtalen av de enkelte fakulteter er det gitt en del tallopplysninger vedrørende antall ansatte i ulike kategorier. Disse tallene refererer i hovedsak til antallet tilsatte pr. 01.01.94. Det er tildels skjedd store endringer etter denne tid.

7.1 Organisering av realfag

7.1.1 Nåværende organisasjon

Innen realfagsmiljøene ved UNIT finnes en rekke parallelle fagmiljøer. Utvalget er pålagt å utrede muligheter for samordning av parallelle fagmiljø som kan bidra til faglig kvalitetsheving og mer effektiv utnyttelse av faglige ressurser. Forslag til fakultetsinndelingen skal, i følge mandatet, ses i lys av både den faglige struktur og det som er styringsmessig funksjonelt.

Ved NTH og AVH finnes det parallelle fagmiljøer innen biologi, fysikk, informatikk, kjemi og matematiske fag.

Innenfor Det medisinske fakultet (DMF) eksisterer det faglige aktiviteterer som kan karakteriseres som naturvitenskapelige/realfaglige. DMF er ikke trukket inn i diskusjonen i dette avsnittet, men behandlet i kapittel 7.3.

Informatikk er behandlet i kapittel 7.2.1

Vitenskapsmuseet har naturvitenskapelige aktiviteter som blir nærmere redegjort for under kapittel 7.4.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)

Fakultetet består av følgende institutter:

  • Botanisk institutt

  • Fysisk institutt

  • Institutt for informatikk

  • Institutt for matematikk og statistikk

  • Kjemisk institutt

  • Zoologisk institutt

Fakultetet har 70 tilsatte i faste vitenskapelige stillinger og 14 stipendiatstillinger. Fakultetet har administrativt og faglig ansvar for cand.mag.-utdanningen innen realfag og for cand.scient- og dr.scient.- utdanningen. I 1994 ble det uteksaminert 105 studenter med cand. scient. grad (herav 50 kvinner), mens 19 dr. scient. og 1 dr. philos.-grad ble tildelt. Av doktorandene var 9 kvinner.

Fakultetet har i relativt lang tid forsøkt å bygge opp en bio- og miljøprofil på sin utdanning, noe som har gjort utdanningene utpreget tverrfaglige. Som et eksempel på en slik tverrfaglig utdanning kan nevnes biodiversitet (bevaring av biologisk mangfold) . Dette er en hovedfags- og doktorgrads-utdanning som er etablert gjennom et samarbeid mellom de biologiske institutter, Institutt for matematikk og statistikk og Botanisk og Zoologisk avdeling og Trondhjem biologiske stasjon ved Fakultet for naturhistorie, Vitenskapsmuseet.

Som eksempel på prioriterte forskningsområder kan nevnes:

  • Biodiversitetsforskning

  • Forurensningsforskning

  • Akvakultur

  • Algebra

  • NMR- forskning (Nuclear Magnetic Resonance)

  • Strukturforskning ved bruk av synkrotronstråling

Dette er forskningsområder hvor en enten har et sterkt forskningsmiljø eller er i ferd med å bygge opp verdifull kompetanse og derfor ønsker videre satsing. Fakultetet har også en rekke andre gode forskningsmiljøer, mange av disse er tverrfaglige.

Fakultet for fysikk og matematikk

Fakultetet består av to institutter:

  • Institutt for fysikk

  • Institutt for matematiske fag (matematikk, statistikk, numerikk)

Fakultetet har 51 tilsatte i faste vitenskapelige stillinger og 28 stipendiatstillinger. Fakultetet har en felles linje for siv.ing.-utdannelse i fysikk og matematikk. I 3. årskurs velger studentene mellom studieretningene Biofysikk og medisinsk teknologi, Industriell matematikk og Teknisk fysikk. I 1994 ble det uteksaminert 80 sivilingeniører (hvorav 20 kvinner), mens 12 kandidater fikk dr.ing graden. Av disse var 5 kvinner.

Fakultetet ser det som et hovedmål å gi alle siv.ing studenter et godt faglig fundament i fysikk og matematikk, samtidig som en gir et bredt tilbud til fakultetets egne studenter. Fakultetet har i alle år rekruttert spesielt dyktige studenter. Fysikk og matematikk har tverrfaglig samarbeid med de fleste NTH-fakulteter og har stor internasjonal kontaktflate.

Som eksempel på prioriterte forskningsområder kan nevnes:

  • biofysikk og bioteknologi

  • sikkerhet og pålitelighet

  • tungregning (Scientific Computing)

Fakultetet ønsker dessuten å engasjere seg i etterutdanning av realfagslærere.

Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi

Fakultetet består av følgende institutter:

  • Institutt for uorganisk kjemi

  • Institutt for organisk kjemi

  • Institutt for kjemiteknikk

  • Institutt for industriell kjemi

  • Institutt for fysikalsk kjemi

  • Institutt for teknisk elektrokjemi

  • Institutt for bioteknologi

Fakultetet har 54 tilsatte i faste vitenskapelige stillinger og 18 stipendiatstillinger. Fakultetet gir grunnutdanning i kjemi til NTHs øvrige fakulteter og har et ansvar for såvel sivilingeniør som dr.ing.-utdanningen innen kjemi på NTH.

I 1994 ble det uteksaminert 114 sivilingeniører (hvorav 55 var kvinner), mens 30 kandidater fikk dr.ing graden. Av disse var 10 kvinner.

Fakultetet har nært samarbeid med deler av Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag, Fakultet for bygningsingeniørfag og Fakultet for fysikk og matematikk. Fakultetet har et formalisert undervisningssamarbeid med AVH innen biokjemi. Fire av landets nasjonale satsingsområder ligger innenfor fakultetes virksomhet: material-, bio-, miljø- og petroleums-teknologi. I tillegg til innsats innen disse feltene vil fakultetet proritere aktiviteter innen polimerteknologi, næringsmiddelteknologi og kunnskapsbasert drift av prosessanlegg.

7.1.2 Innspill til fakultetsorganiseringen

Rektoratet ved UNIT har i et notat datert 11.08.95 anbefalt at realfagene i det nye NTNU organiseres i et nytt samlet Fakultet for realfag. De begrunner dette med at en tung avdeling for realfag vil være et ekstra lokomotiv i den framtidige utvikling av NTNU, i tillegg til de teknologiske fag, og virkelig markere at NTNU skal være et teknisk-naturvitenskapelig universitet. For selv om et samlet realfagsfakultet ikke blir stort nok til å dominere i nasjonal sammenheng, så bør det i hvert fall bli så sterkt at det på en seriøs måte forsvarer universitetets betegnelse, noe som blir vanskelig med et splittet miljø.

Rektor ved NTH har i notat av 21.08.95 anbefalt at realfagene organiseres i følgende fakulteter:

  • Fakultet for elektro og data (eventuelt uten informatikk)

  • Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi

  • Fakultet for fysikk og matematikk (eventuelt med informatikk)

  • Fakultet for biologiske fag

Begrunnelsen for dette er bl.a. at:

  • det bør være faglig nærhet og sammenheng i et fakultet

  • parallelle fagmiljøer bør samles innenfor et fakultet

  • fakultetene bør ikke være så store eller så faglig omfattende at det vanskeliggjør en kultur for fler- og tverrfaglig samarbeid på tvers av fakultetene

  • NTNU må synliggjøre sine satsingsområder gjennom fakultetsnavn

Studentalltinget i Trondheim foreslår i brev av 25.09.95 at realfagene samles i ett fakultet. De begrunner dette bl. a. med at det er viktig å bevare den frie studiekulturen også for cand. scient.-graden. For å kunne støtte en slik organisering krever studentene at en har studieveiledere knyttet til de ulike studieløp både for siv. ing. og cand. scient.-studenter.

Studentutvalget ved NTH har i brev av 29.08.95 uttalt at flere små fakulteter bedre ivaretar studentenes interesser enn et stort realfagsfakultet gjør. Dette begrunnes bl.a. med at en får bedre tilhørighet til fakultetet med denne modellen.

Studentutvalget ved AVH har i brev av 04.09.95 uttalt at de mener det bør opprettes et eget realfagsfakultet. De begrunner dette med at det ivaretar cand. scient. graden best. Oppsplitting i små fakulteter vil usynliggjøre realfagene og tverrfagligheten vil svekkes.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, AVH, har i brev av 05.09.95 foreslått at realfagene i NTNU organiseres i et samlet Fakultet for realfag. Fakultetet har i samme brev gjort det klart at det aksepterer at hele Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi blir en del av dette samlede fakultet. Begrunnelsen for et samlet fakultet er bl.a. behovet for faglig ledelse, betydningen av kontakt mellom harde og myke realfag, videreføringen av MN-fakultetets bio- og miljøprofil, betydningen av at cand. scient. og lærerutdanningen i realfag ligger til et samlet fakultet, og at organiseringen blir slik at det nasjonale samarbeidet blir enklest mulig.

Fysisk institutt, AVH, har i brev av 27.09.95 støttet MN-fakultetets forslag til organisering av realfagene innen det fremtidige NTNU (ett samlet realfagsfakultet). Dersom dette forslaget ikke får tilstrekkelig oppslutning, støtter instituttet et forslag om et fakultet for eksperimentelle realfag (fysikk, biologi, kjemi).

Kjemisk institutt, AVH, støtter i brev av 03.09.95 et stort Mat.Nat.-fakultet som enten inneholder de grunnleggende kjemifag ved NTH eller hele Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi.

De biologiske institutter ved AVH har i notat av 04.09.95 konkludert med at etter en grundig vurdering mener instituttet at et forslag om et stort realfagsfakultet er den eneste akseptable modellen for organisering av biologi.

Institutt for informatikk (IFI), AVH, skriver i brev av 31.08.95 at IFI anbefaler at (relevante deler av) IDT og IFI, som informatikk-kjernen i NTNU, skal organiseres i et nytt utvidet realfagsfakultet. Hvis totalløsningen for NTNU går i retning av en små-fakultetsløsning som umuliggjør realfagsfakultet, ønsker IFI subsidiært et informatikkfakultet bestående i hovedsak av (relevante deler av) IDT og IFI. De resterende deler av ED-fakultetet bør organiseres uavhengig av et slikt informatikk-fakultet.

Fakultet for fysikk og matematikk, NTH, har i brev av 15.09.95 gjort det klart at de mener det er lite ønskelig med et stort realfagsfakultet. Hovedargumentet for dette er at det gir dårlig profileringseffekt, og gir et for stort fakultet som lett kan bli seg selv nok. Begge institutter ved fakultetet foretrekker at realfagsmiljøene samles i mindre fakulteter, matematikk ønsker et Fakultet for fysikk, informatikk og matematiske fag da disse fagene utgjør de obligatoriske realfagene i den reviderte sivilingeniørutdannelsen. Fakultetet kan således bli en drivkraft i utviklingen av NTNU. Fysikk ønsker et fakultet for informatikk og matematiske fag og et Fakultet for biologi, fysikk og kjemi.

Institutt for fysikk, NTH, foreslår ved styrer i brev av 03.09.95 at de eksperimentelle naturfagene (fysikk, kjemi og biologi) bør være organisert i ett fakultet. Matematikk og informatikk bør også organiseres i ett fakultet, som ikke nødvendigvis trenger å være slått sammen med naturfagsfakultetet. På et senere lærermøte, referert i fakultetes brev av 15.09.95, blir ett stort realfagsfakultet avvist.

Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi, NTH, ønsker at realfagene organiseres i faghomogene avdelinger slik at matematikk, fysikk, kjemi og biologi samles i hver sin avdeling (fakultet). Informatikk kan utgjøre en egen avdeling (fakultet) eller inngå i en elektro- og datateknisk avdeling. Fakultetet finner at både en Avdeling for biologi og kjemi og en Avdeling for fysikk, kjemi og biologi er uheldige løsninger. Begrunnelsen for faghomogene avdelinger er bl.a. studentenes avdelingstilhørighet og ekstern profilering (synlighet).

Fakultet for elektro- og datateknikk, NTH, har i brev av 30.08.95 uttalt at basis IT samles i ett fakultet, Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE). Det nåværende ED-fakultetet inkluderes i det nye IE-fakultetet. ED-fakultetet ønsker at Institutt for informatikk (IFI) ved AVH overføres til det nye fakultet som et selvstendig institutt, med ansvar for cand. scient.-utdanningen. Fakultetet sier videre at ED-fakultetet vil gå imot en organisering som innebærer at IDT splittes og deler av instituttet plasseres ved ulike fakulteter.

Institutt for datateknikk og telematikk (IDT), NTH, sier i brev av 28.08.95 at de ønsker at Institutt for informatikk (IFI), AVH, plasseres ved samme fakultet som IDT. IDT ønsker en samling av IT-miljøet ved at man tar utgangspunkt i IDT og IFI. Fordi flere grupper ved IDT har sterke faglige koblinger til de øvrige fagmiljøer ved ED-fakultetet, bør flere av ED-fakultetets institutter inngå i det nye fakultetet.

Vitenskapsmuseet mener i et notat av 12.09.95 at en bør videreføre den organiseringen en har i dag med VM som en egen avdeling på nivå 2 med ansvar for de samlete museumsfunksjoner, forskning vitenskapelige samlinger, formidling og undervisning. Dette begrunnes bl.a. med tidligere avtaler da Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab, Museet ble innlemmet i UNIT. Det henvises også til at i forbindelse med behandlingen av den nye Universitetsloven så sies det eksplisitt at AVH og NTH skal nedlegges som forvaltningsnivåer. Dette sies ikke om den tredje delenheten av UNIT. Vitenskapsmuseet konkluderer derfor med at Stortingets intensjon må være at Vitenskapsmuseet fortsatt skal bestå som eget forvaltningsnivå. Den eneste alternative modell Museumsstyret finner akseptabel er et samlet universitetsmuseum innen ett og samme fakultet. Dette må være et miljøfakultet.

De matematiske institutter ved UNIT går i brev av 15.09.95 imot ett samlet realfagsfakultet pga. størrelse. Ett realfagsfakultet vil bidra til at matematiske fag blir bundet for mye opp mot spesielle anvendelser. De foreslår at realfagene i NTNU samles i to realfagsfakulteter, enten i Fakultet for eksperimentelle naturfag og Fakultet for matematiske fag og informatikk eller i Fakultet for biologi og kjemi og Fakultet for fysikk, matematiske fag og informatikk. Den siste inndelingen får størst oppslutning ved begge institutter, spesielt ønsker en på NTH at fysikk skal være med i basisfakultetet.

7.1.3 Alternative forslag til fremtidig organisering

En rekke alternativer har, som en ser ovenfor, vært lansert mht. fakultetsoppdeling av de samlede realfagsmiljøene. De organisatoriske oppdelingene som foreslåes, kan prinsipielt deles i tre grupperinger:

  • Organisering i mange, relativt små fakulteter

  • Organisering i ett stort fakultet

  • Organisering i to mellomstore fakulteter

a) Organisering i mange, relativt små fakulteter

Parallelle fagmiljøer ved NTH, AVH og VM organiseres i en rekke små fakulteter. De ulike fagene (unntatt biologi) ved AVHs MN-fakultet inngår som del av de tilsvarende fakulteter ved NTH. Denne modellen innebærer at:

  • Kjemisk institutt , AVH, inngår i Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi, NTH.

  • Fysisk institutt og Institutt for matematikk og statistikk, AVH, inngår i Fakultet for fysikk og matematikk, NTH.

  • De biologiske institutter, AVH, deler av Fakultet for naturhistorie, VM, går sammen i et Fakultet for biologi.

  • Institutt for informatikk, AVH, og Fakultet for elektro- og datateknikk, NTH, slås sammen til et Fakultet for informasjonsteknologi.

En variant av dette organisasjonsforslaget er at fakultetet under strekpunkt 2 deles i et Fakultet for fysikk og et Fakultet for matematiske fag.

Utvalget anser en slik oppdeling i mange små fagorienterte fakulteter som uaktuell på grunn av at enhetene blir for små til å bli slagkraftige. I tillegg vil ikke forholdene legges organisatorisk til rette for tverrfaglig forskning mellom realfagene. Modellen kan innebære store administrative kostnader.

b) Organisering i ett samlet fakultet for realfag

Fakultet for realfag blir et stort fakultet bestående av:

  • Fakultet for matematikk og fysikk (NTH)

  • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (AVH)

  • Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi (NTH)

  • Fakultet for naturhistorie, VM, unntatt museale virksomhet

  • Informatikkfagene ved ED-fakultetet

  • evt. Institutt for metallurgi

Fordeler ved denne modellen er:

  • at et stort, slagkraftig realfagsfakultet vil kunne bidra til å profilere NTNU på en tydelig måte

  • at samorganisering av beslektede miljøer innebærer faglig potensiale mht. forskning og undervisning.

  • at ansvaret for cand.scient/dr.scient. og lærerutdanningen i realfag legges til ett fakultet. Dette gir tydelige ansvarsforhold.

  • at de naturvitenskapelige fagene i NTNU organiseres på samme måte som ved de andre universitetene i Norge. Dette kan gjøre nasjonalt samarbeid enklere.

  • at ett stort realfagsfakultet vil innebære en rasjonaliseringsgevinst når det gjelder fakultetsadministrasjonen i forhold til flere mindre fakulteter.

Ulemper ved denne modellen er:

  • at et samlet realfagsfakultet vil bli stort, relativt sett (ca. en fjerdedel av det totale antall vitenskapelige stillinger ved NTNU). Et så stort fakultet vil kunne bli tungt å administrere. (I antall faste vitenskapelige stillinger vil dette fakultetet bli omtrent like stort som MN-fakultetet ved Universitetet i Bergen, men mindre enn MN-fakultetet ved Universitetet i Oslo)

  • at fakultetet blir relativt heterogent i og med at eksperimentelle fagmiljøer som biologi, fysikk og kjemi samorganiseres med teoretiske fagmiljøer som informatikk og matematiske fag

  • at studentenes tilhørighet til et så stort fakultet lett vil kunne bli relativt svak

  • at siv. ing.-utdanningens bransjetilknytning (profilering) svekkes.

c) Organisering i to mellomstore fakulteter

Forslag a) innebærer mange små enheter, forslag b) innebærer en stor enhet (Fakultet for realfag). To andre måter å organisere realfagene på som har blitt foreslått er:

  1. Fakultet for biologi, fysikk og kjemi

    Fakultet for informatikk og matematiske fag

eller

  1. Fakultet for biologi og kjemi

    Fakultet for fysikk, informatikk og matematiske fag

Fordeler ved denne modellen er:

  • at de realfaglige fakultetene blir store og tydelige. På den annen side blir de ikke så store at de blir administrativt tungrodde

  • at organiseringen som foreslått under 1. vil innebære en oppdeling mellom eksperimentelt pregete fag og mere teoretiske faggrupper. Faglig sett vil en slik oppdeling innebære homogene fakulteter

Ulemper ved denne modellen er:

  • at modell 2. vil innebære at den organisatoriske forbindelsen mellom harde og myke realfag brytes. Alternativ 2. vil også innebære at eksperimentelle og teoretiske fagmiljøer samorganiseres, noe som vil innebære faglig heterogene fakulteter

  • at modell 1 vil innebære at studieprogrammet (linjen) for fysikk og matematikk går over fra å være unifakultært til å bli multifakultært

  • at ansvaret for cand.scient./dr.scient. og lærerutdanningen i realfag fordeles på to fakulteter

  • at to realfagsfakulteter kan innebære behov for større administrative ressurser enn ett samlet fakultet

  • at NTNU får en annen organisering av de matematisk-naturvitenskapelige fagene enn de andre universitetene, hvor disse fagene ligger under samme fakultet (Tromsø går nå også etter alt å dømme over til en slik organisering). Dette kan gjøre det nasjonale samarbeidet, spesielt i Det nasjonale fakultetsmøte i realfag vanskeligere.

Alle alternativer innebærer at de museale funksjoner og ansvaret for samlinger og formidling også i framtiden skal være VMs ansvar, og VM bør bli liggende rett under Kollegiet og styres av et styre.

Når det gjelder vurderingene av informatikk og dets tilknytning til realfagsfakultetet, henvises til behandlingen av fakultet for Elektro og datateknikk.(7.2.2).

7.1.4 Utvalgets vurderinger

Organisering av den realfaglige aktiviteten i NTNU i flere små fakulteter er allerede avvist i 7.1.3.

Ett samlet realfagsfakultet vil ivareta NTNUs naturvitenskapelige profilering. En rekke ønsker fra fagmiljøene om samorganisering vil være ivaretatt, og modellen legger forholdene til rette for faglig synergi – både mht. undervisning og forskning. Modellen innebærer ryddigere forhold mht. cand.scient. og dr.scient. utdanningen enn organiseringen av realfaglige aktiviteter i mange små fakulteter.

Administrativt kan imidlertid et slikt stort fakultet bli vanskelig å håndtere, men erfaringene fra Bergen og Oslo innenfor samme fagområder tyder på at det administrative problemet lar seg løse. I Oslo og Bergen har en imidlertid i alt vesentlig bare en studiekultur, mens en ved NTNU i et slikt samlet realfagsfakultet vil ha både frie studier og profesjonsstudier.

Løsningen med to mellomstore realfaglige fakulteter innebærer at en del ønsker fra fagmiljøene om samorganisering er blitt imøtekommet – mens andre har måttet vike. Begge alternativene vil innebære at ansvaret for både grunnutdanning og doktorgradsutdanning innenfor realfagsstudiet, blir liggende på flere fakulteter. Dersom alternativ 2. velges vil en få en organisatorisk splittelse mellom harde og myke realfag. Dersom alternativ 1. velges vil en få to homogene fakulteter faglig sett i og med at en får en deling i eksperimentelle og teoretiske fag. Utvalget finner å måtte avvise alternativ 1, hovedsakelig pga. de to fakultetenes innbyrdes størrelse.

7.1.5 Utvalgets anbefalinger

Når det gjelder organisering av realfagene, har utvalget delt seg i et flertall og et mindretall. Dette skyldes at en vektlegger fordeler og ulemper forbundet med de to resterende alternativene noe forskjellig.

a) Flertallet (Austgulen, Blegen, Fossan, Hag, Kleppe, Ramberg, Rolstadås, Schiefloe, Underdal) vil foreslå at realfagene i NTNU organiseres i to fakulteter:

  • Fakultet for fysikk, informatikk og matematiske fag

  • Fakultet for biologi, kjemi og kjemisk teknologi

I tillegg til generelle prinsipper for forslag til fakultetsinndeling i NTNU har flertallet særlig lagt vekt på følgende:

Det er ønskelig å unngå en egen høgskole i realfag innen NTNU.

Ett realfagsfakultet vil bli uforholdsmessig stort sammenlignet med de øvrige fakultetene ved NTNU. Det faglige spennet innen et slikt stort fakultet vil bli vidt, og fakultetet må ta hånd om utdanning av kandidater i profesjonsstudier og frie studier i stort omfang.

NTNU skal være en nyskapning der samarbeid mellom fakulteter er en eksplisitt uttrykt målsetting. Oppdeling av realfagene i to fakulteter betyr at fakultetene blir store og tydelige, men ikke så store at de blir tunge å administrere. Fakultetene vil heller ikke bli seg selv nok som faglige institusjoner. Dermed skulle det være lagt godt til rette for faglig samarbeid mellom realfagsfakultetene og mellom disse og de mer teknologiske fakultetene. Den geografiske samlokaliseringen av de impliserte fagmiljøer tilsier at samarbeidet lett vil kunne la seg realisere.

Det er ønskelig å synliggjøre viktige fagområder

Fysikk, informatikk og matematiske fag står i en særstilling blant realfagene som grunnleggende fag/metodefag. Spesielt vil det i den nye siv.ing. utdanningen bare være i disse realfagene at det gis obligatoriske kurs. Fagene bør være organisert symmetrisk i forhold til de andre fagmiljøene ved NTNU så som kjemi/biologi, teknologiske fag, medisin og økonomiske fag. Fakultetet vil på en måte være navet i universitetshjulet og bør bli en drivkraft i utviklingen av NTNU.

Med et fakultet for biologi, kjemi og kjemisk teknologi blir de biologiske fag organisatorisk synliggjort. Dette er viktig både internt og eksternt i NTNU-sammenheng. Grenseflaten kjemi-biologi har mange interessante perspektiver, f.eks. innenfor mikro/molekylærbiologien og innenfor miljøkjemi/økologi. Internasjonalt skjer det en rask utvikling her som er av stor interesse også for samfunnet, næringsliv og forvaltning. Videre er den kjemiske industrien i Norge en av landets viktigste, og vårt universitet må profilere kjemi og kjemisk teknologi tydelig for denne brukergruppen. Fakultetet må bevare og videreutvikle den nære kontakten til og samarbeidet med norsk prosessindustri.

b) Mindretallet (Feilberg, Hagen, Kvaløy) foreslår at realfagene organiseres i ett samlet fakultet:

  • Fakultet for realfag

Mindretallet har spesielt lagt vekt på at :

  • et samlet Fakultet for realfag vil være et ekstra lokomotiv i den framtidige utviklingen av NTNU som universitet.

  • ansvaret for cand. scient/dr. scient.-utdanningen bør ligge på ett fakultet slik at helheten i studiet best kan ivaretas. Det samme gjelder lærerutdanningen i realfag som er viktig for rekrutteringen til store deler av NTNU.

  • et samlet realfagsfakultet gir de beste muligheter for tverrfaglig utvikling. Grensefelt som biofysikk, biostatistikk, biokjemi, molekylærbiologi og genetikk er i sterk vekst. Det samme gjelder miljøfagene som også er tverrfaglige. Slike fag har store fordeler, både innenfor forskning og undervisning av at alle realfagene tilhører samme fakultet.

  • et samlet realfagsfakultet best vil kunne representere NTNUs naturvitenskapelige forskningsmiljøer utad, f.eks. i Det nasjonale fakultetsmøte i realfag. Universitetene i Oslo og Bergen er her representert med samlede realfagsfakulteter og ved Universitetet i Tromsø samorganiseres nå realfagene i ett realfagsfakultet.

  • rasjonaliseringsgevinsten ved samorganisering av parallelle fagmiljøer vil bli størst mulig dersom disse parallelle fagmiljøene alle er en del av det samme fakultet.

  • det er uheldig med et skille mellom harde og myke realfag.

7.2 Organisering av teknologifag

7.2.1 Elektro- og informatikkfagene

7.2.1.1 Nåværende organisasjon

Innen Fakultet for Elektro og datateknikk ved NTH og Institutt for informatikk ved AVH finnes både parallelle og komplementære fagmiljøer som dekker en stor bredde innen elektro- og informatikkfagene.

Fakultetet for elektro og datateknikk (ED) er organisert i 5 institutter:

  • Institutt for datateknikk og telematikk (IDT)

  • Institutt for teleteknikk (ITT)

  • Institutt for teknisk kybernetikk (ITK)

  • Institutt for fysikalsk elektronikk (IFE)

  • Institutt for elkraftteknikk (IET)

Disse instituttene samarbeider om en felles grunnutdanning i elektro- og datateknikk for alle studentene. Senere velger studentene mellom ulike studieretninger som er sterkere bundet til hvert enkelt institutt.

Ved fakultetet er det i dag 1700 sivilingeniørstudenter og 219 doktoringeniørstudenter. I 1994 uteksaminerte fakultetet 392 sivilingeniører og 25 doktoringeniører. Totalt har fakultetet tilsammen 76 fast vitenskapelig ansatte og 19 deltidsstillinger (professor II). Det er 46 stipendiater og vitenskapelige assistenter og 63 teknisk-administrative stillinger.

Fakultetet baserer seg på at forskningen og tilhørende undervisning tar utgangspunkt i bred kunnskapsbasis av grunnleggende datafag og deres fundament i matematikk og logikk, tilstrekkelig basis i fysikk/elektronikk og generelle ingeniørfag, og i samfunns/økonomifag. Dette sikrer et fundament for livslang læring og muliggjør effektivt samarbeid med brukere av datateknikk og telematikk i andre fagfelter. Som eksemler på viktige forskningsområder fremover kan nevnes:

  • bruker-maskin dialog og samhandlingsteknologi

  • informasjonssystemer og datanett

  • anvendt signalbehandling innen tale-, bilde- og undervannskommunikasjon

  • antenneteknikk for moderne radiosystemer,

  • elektroniske og elektroptiske komponenter med høy hastighet

  • tungregning (Computational Science)

  • kraftsystemenes effektproblematikk.

Fakultetet har hatt god kontakt med norsk industri- og næringsliv. Dette har gitt et godt grunnlag for en omfattende prosjektrettet undervisning. Den faglige profilen til de uteksaminerte sivilingeniørene har blitt meget vel mottatt i arbeidslivet.

Institutt for informatikk tilhører Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ved AVH. Dette er et lite institutt som dekker basisfagene i informatikk. Den faglige profileringen er innen områdene menneske-maskin interaksjon, datastøttet læring, bildebehandling, systemarbeid, spesielt rettet mot organisasjon og arbeidsliv, kunstig intelligens og informasjonsforvaltning. Instituttet gir basisutdanningen i informatikk for humanistene og samfunsviterne ved AVH.

Ved instituttet er det i dag 320 studenter og 5 doktorgradsstudenter. I 1994 uteksaminerte instituttet 10 cand. scient kandidater.Totalt har instituttet tilsammen 9 fast vitenskapelig ansatte og 2 deltidsstillinger (professor II). Det er 6 teknisk-administrative stillinger.

7.2.1.2 Innspill til fakultetsorganiseringen

I et brev fra Rektor ved NTH antydes det at en oppdeling av ED-fakultetet bør vurderes under visse forutsetninger. Rektor påpeker parallelle informatikkmiljøer og anbefaler at samorganisering innefor ett fakultet bør vurderes. Videre pekes på informatikkfagets rolle som basisfag for ED-fakultetet kontra rollen som felles basisfag for de fleste miljøer på NTNU.

ED-fakultetet argumenterer sterkt for opprettelse av et eget IT-fakultet med navn Fakultet for informasjonsteknologi og elektro, hvor basis informatikkfagene samles. Fakultetet legger ellers vekt på at instituttene i dagens ED-Fakultet (IDT, ITT, ITK, IFE og IET) bygger på et elektro-datateknisk fellesskap i grunnutdanningen. ED-fakultetet mener det er av avgjørende betydning å ha en solid kompetansesøyle og næringskjede som spenner fra mikro-elektronikk, datamaskinarkitekturer, transport/kommunikasjon av data, datamaskinassistert modellering, datastøttet læring etc. ED-fakultetet ønsker at Institutt for informatikk (IFI) ved AVH overføres til dette nye fakultetet som et selvstendig institutt, med ansvar for cand. scient.-utdanning. Institutt for datateknikk og telematikk (IDT) ved NTH og IFI kan således sammen få ansvaret for undervisningen i basis datafag for hele NTNU. Det pekes på fordelen med å oppnå en rasjonalisering av undervisningen i basis IT-fag. Ved å benytte IT-begrepet i fakultetsnavnet oppnås en synliggjøring av IT som satsingsområde, samt en gjenkjenningseffekt for store deler av bransjen. Fakultetet har også kommet med et begrunnet syn på at telematikk-delen av IDT og fagområdet teleteknikk må tilhøre samme fakultet. ED-fakultetet vil gå imot en organisering som innebærer at IDT splittes og at deler av instituttet plasseres ved ulike fakulteter. Hvis en splitting er nødvendig, må de faglærere som ligger i et grenseland få velge tilhørighet. ED-fakultetets vurderinger støttes i hovesak av alle instituttene ved fakultetet.

I et allmøte har studentene ved ED-fakultetet i et vedtak tatt avstand fra et stort realfagsfakultet. Studentene ønsker at dagens linjer/studieretninger oppretttholdes. Det uttrykkes bekymring hvis telematikk og hardware fjernes fra IDT. De mener at IDT sammen med IFI kan danne grunnstammen i et nytt IT-fakultet. Andre interesserte fagmiljøer kan tenkes sammenslått med dette. De går i mot splitting av IDT.

Institutt for informatikk (IFI) ved AVH mener det er uakseptabelt å inngå i dagens ED-fakultet uansett eventuelle navneendringer. Begrunnelsen er: 1. Informatikk-faget, som et kjernefag innen IT, må få sin nødvendige forankring innenfor et generelt vitenskapelig og basisforsknings-orientert fakultet. Dette innebærer at de frie studier som sikrer helheten i cand. + dr. scient. utdanningen samt informatikktilbudet ovenfor SV- og HF-fakultetene, blir opprettholdt. 2. Informatikkfaget bør frikobles fra sin elektrofaglige basis, i pakt med utviklingen innen feltet de senere år, og få en økt orientering mot databehandling som redskap for menneskers virke. IFI anbefaler at (relevante deler av) IDT og IFI, som informatikk-kjernen i NTNU, skal organiseres i et nytt utvidet realfagsfakultet. Dette er i tråd med vedtaket fra MN-fakultetet. Hvis totalløsningen for NTNU går i retning av en små-fakultetsløsning som umuliggjør realfags-fakultetet, ønsker IFI subsidiært et informatikk-fakultet bestående i hovedsak av (relevante deler av) IDT og IFI. De resterende deler av ED-fakultetet bør organiseres uavhengig av et slikt informatikk-fakultet.

På en søkekonferanse der alle IT-miljøene på AVH og NTH deltok, var det ikke mulig å få til en omforenet enighet om definisjon av informajonsteknologi og videre satsing.

Institutt for elkraftteknikk har gitt innspill om at grunnleggende felles elektroundervisning må bli det tungtveiende kriterium for fakultetsinndelingen. Dersom det ikke er mulig å etablere et IE-fakultet, og det blir nødvendig å trekke skillelinjer gjennom det nåværende ED-fakultet, vil de sterkt anbefale at elektrofagene, enten de er IT-. fysikk- eller energi- orienterte, organiseres i et eget E-fakultet. En utskilling av elektrofag frarådes sterkt.

Institutt for datateknikk og telematikk har enstemmig vedtatt at IFI ved AVH bør plasseres sammen med IDT ved samme fakultet. De ønsker at det blir etablert et eget IT-fakultet som bygger på disse to fagmiljøene og flere av ED-fakultetets institutter. Gruppelederne innen telematikk ved IDT har kommet med syn om at det er faglig uforsvarlig å flytte telematikk og teleteknikk til to forskjellige fakulteter.

Institutt for fysikalsk elektronikk støtter primært et IE-fakultet, men vil sekundært være med på å gjøre et skille mellom henholdsvis informasjonssystemer som teknologi og bruken av informasjonsteknologi som verktøy.

7.2.1.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget baserer sine vurderinger på følgende:

  • Det er nødvendig å opprettholde studietilbudene og fagområdene innen Fakultet for elektro og datateknikk der NTNU har et spesielt ansvar i Norgesnettet eller der fag ikke dekkes ved de andre universitetene. Dette gjelder spesielt elektrofagene teleknikk, telematikk, teknisk kybernetikk og elkraftteknikk. I tillegg er det nødvendig å opprettholde et felles helhetlig studietilbud for grunnutdanningen i elektrofagene.

  • Informasjonsteknologi og elektrofagene er sterkt knyttet sammen og utgjør en vesentlig del av IT-området. Denne koblingen bør styrkes. Samtidig er det behov for at informatikkfaget, som et kjernefag innen IT, må få sin nødvendige forankring innenfor et generelt basisvitenskapelig fagmiljø i tillegg til å få en økt orientering mot databehandling som redskap for menneskers virke. En slik dreining av faget i anvendt retning vil kunne bli mer attraktivt for kvinnelige studenter. Det bør skapes et bredt fagmiljø i skjæringspunktet mellom disse fagene som er framtidsrettet, tverrfaglig helhetsorientert, samfunnsrettet og faglig tungt slik at det både blir et nasjonalt tyngdepunkt og holder et høyt internasjonalt nivå.

  • NTNU bør gjøre IT til et sentralt anliggende for hele NTNU, og derigjennom profilere NTNU som et IT-universitet. Informasjonsteknologi vil på grunn av sin tverrfaglige historie bære i seg et særlig potensiale til å kunne bli et vitenskapelig kraftsentrum og en kreativ møteplass for nesten alle universitetets disipliner. For å kunne realisere dette potensialet kreves en vilje til å satse fokusert og målrettet på å etablere NTNU som IT-sentrum i Norgesnettet. Dette krever i tillegg til en videreutvikling av den allerede godt utviklede teknologiske infrastrukturen, en markant styrking av selve informatikkfaget.

  • Utvalget legger vekt på at universitetet skal være en nyskapning og legge grunnlag for en dynamisk utvikling av nye fagkonstellasjoner med faglig nytenkning og behov i samfunnet. Samtidig skal en se på muligheten for samordning av parallelle fagmiljøer som kan bidra til faglig kvalitetsheving og bedre utnyttelse av ressursene.

7.2.1.4 Alternative forslag til fremtidig organisering

En rekke alternativer har vært fremmet fra enkeltpersoner og grupperinger innen fagmiljøene, men det synes å være to realistiske alternativ i organisering av elektro- og informatikkfagene.

a) Organisering i ett fakultet:

  • Fakultet for informasjonsteknologi og elektro

I dette alternativet slås ED-fakultet ved NTH og institutt for informatikk ved AVH sammen til ett fakultet. I favør av en slik løsning taler at en slår sammen basis informatikkmiljøene og knytter samtidig nærhet til elektrofagene i en næringskjede hvor spesielt datateknikk, telematikk, teleteknikk og kybernetikk har sterke synergikoblinger. Ved å samle Institutt for datateknikk og telematikk og Institutt for informatikk i samme fakultet oppnås en rasjonalisering av undervisningen i basis IT-fag. Dette er i tråd med anbefalingene fra NAVFs Informatikk evaluering i 1992. Innvendingene til en slik modell er at profileringen er svak mot de matematiske fag, og at bindinger til elektrofagene tidligere har vist at det er vanskelig å etablere koblinger til andre deler av universitetet.

b) Organisering i to fakulter:

  • Fakultet for elektro- og datateknikk og

  • Fakultet for fysikk, informatikk og matematiske fag

Dette alternativet innebærer at ED-fakultet beholdes stort sett som idag, men spesialiserer sin informatikkfaglige profil mot ingeniørfagene. Den informatikkfaglige virksomheten som er basisorientert og parallelt overlappende med IFI, foreslås skilt ut av IDT for å samordnes med IFI ved AVH. Disse miljøene knyttes opp til et nytt fakultet sammen med andre basisfag i Fakultet for fysikk, informatikk og matematiske fag.

I dette alternativet oppnås en samling av basisfag som fysikk, informatikk og matematikk som står sentralt i alle NTNUs fagdisipliner. Matematikk og fysikk har til alle tider stått nært hverandre og vært til gjensidig nytte. Fremveksten av informatikk har åpnet nye muligheter for såvel matematiske fag som fysikk. I et slikt fakultet hvor basisfagene er knyttet opp i en symmetrisk relasjon til andre fagmiljøer uten prioritering av relasjoner, vil det kunne åpnes opp for nye faglige koblinger spesielt med de ikke-teknologiske fagdisipliner. Utvalget mener at den foreslåtte profilering vil kunne virke stimulerende når det gjelder å tiltrekke seg kvinnelige studenter. Innvendingene til en slik modell er at det er frykt for uheldige faglige utslag av å bryte av et voksende felleskap mellom basisfagene i informatikk og informatikk profilert som elektroingeniørfag innen mikro-elektronikk, telematikk/teleteknikk og kybernetikk.

7.2.1.5 Utvalgets anbefalinger

Basert på de prinsipper som er skissert foran og med støtte i de innspill som er kommet inn, foreslår utvalget følgende:

  • Fakultetet for elektro og data beholdes i den nye strukturen som et fakultet. Fakultetet bør legge vekt på profileringer av informasjonteknologi for elektro-ingeniørfag. Utvalget anbefaler at de deler av IDT som arbeider innen basis informatikkfag skilles ut og legges sammen med IFI i et nytt fakultet sammen med matematikk og fysikk. Kollegiet bes utrede nærmere en grense-oppgang mellom basisfagene i informatikk og informasjonsteknologi profilert innen elektroingeniørfag. I fagmiljøenes vurderinger har utvalget også lagt vekt på at datafagene har en grunnleggende tilhørighet sammen med elektrofagene, og at det i skjæringspunktet mellom disse fagene vil ligge mange nye utfordringene i framtiden.

  • Basisfagene i informatikk dekket av IFI og relevante deler av IDT organiseres i et nytt fakultet sammen med matematikk og fysikk. Informatikkfaget er i en spennede utvikling og tar opp i seg elementer fra en rekke andre fagdisipliner. Det bør legges spesiell vekt på at koblingen mellom ulike vitenskaper og IT blir en kreativ møteplass for alle universitetets disipliner. Spesielt bør det tas høyde for at den nye informatikksatsingen i større grad bør ha en faglig vinkling som er attraktiv for kvinnelige studenter. Den nye enheten innen informatikk bør tilføres ressurser slik at det er mulig å synliggjøre en ny satsing.

  • Det bør opprettes et studieprogram for informatikk og informasjonsbehandling som i større grad vektlegger informatikk som verktøy for mennesker.

For å kunne realisere potensialet i de ressursene som er beskrevet i nevnte forslag, kreves en vilje til å satse fokusert og målrettet på å etablere NTNU som et IT-sentrum i Norgesnettet. Dette krever i tillegg til en videreutvikling av den allerede godt utviklede teknologiske infrastrukturen, en markant styrking av selve informatikkfaget som verktøy for mennesker og dens profilering mot ingeniørfag.

Når det gjelder innpasning av Instiutt for kart og oppmåling i et informatikkmiljø, har utvalget ikke gått nærmere inn på dette spørsmålet. Dette bør Kollegiet vurdere nærmere i sammenheng med å trekke opp en avgrensing og samordning av informatikkfagene.

7.2.2 Maskinteknikk, marin teknikk og materialteknologi

7.2.2.1 Nåværende organisasjon

Fakultet for maskinteknikk

Fakultet for maskinteknikk utdanner sivilingeniører innen maskinteknikk og teknisk design. Studiet er organisert i to linjer med separat opptak. Opptak til maskiningeniørstudiet omfattet i 1995 140 studenter til første årskurs og 51 studenter til tredjeårskurs (studenter med tidligere høgskoleutdanning). Til studiet i teknisk design ble det i 1995 opptatt 14 studenter. Ved Fakultetet er det idag 929 sivilingeniørstudenter og 160 dr.ing.-studenter. I 1994 ble det uteksaminert 171 sivilingeniører og 18 dr.ing. fra Fakultetet.

Fakultetet omfatter 6 institutter:

  • Mekanikk, termo- og fluiddynamikk

  • Maskinkonstruksjon og materialteknikk

  • Produksjons- og kvalitetsteknikk

  • Termisk energi og vannkraft

  • Klima- og kuldeteknikk

  • Produktdesign

Totalt har Fakultetet 61 faste fulltids vitenskapelige stillinger og 16 deltidsstillinger (professor II).

Det er 17 stipendiater og vitenskapelige assistenter og 51,5 teknisk/administrative stillinger. Av de faste vitenskapelige stillingene er 20 ubesatt eller under tilsetting.

Fakultetet er lokalisert på Gløshaugen, men spredt på i alt 5 bygninger. Denne geografiske spredningen utgjør et problem.

Fakultetet har et nært samarbeide med industrien, i særlig grad teknologiindustrien og prosessindustrien, men også deler av næringsmiddelindustrien.

Fakultetet har nært og integrert samarbeid med SINTEF gjennom følgende avdelinger (tallene i parentes angir antall forsker/ingeniørstillinger ved avdelingen) :

  • SINTEF varme og strømningslære (17)

  • SINTEF materialteknologi (155)

  • SINTEF produksjonsteknikk (25)

  • SINTEF sikkerhet og pålitelighet (27)

  • SINTEF termisk energi og strømningsmaskiner (18)

  • SINTEF klima og kuldeteknikk (55)

SINTEF materialteknologi har virksomhet både i Oslo og Trondheim. De øvrige avdelingene er lokalisert i Trondheim. For alle avdelingene gjelder at virksomheten i Trondheim i hovedsak er samlokalisert med tilsvarende virksomhet på NTH. SINTEF materialteknologi har samarbeid mot Fakultet for berg, petroleums- og metallurgifag, Fakultet for maskinteknikk og Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi. SINTEF sikkerhet og pålitelighet har samarbeid mot flere fakulteter. De øvrige avdelinger samarbeider i hovedsak med Fakultet for maskinteknikk.

Fakultet for marin teknikk

Fakultet for marin teknikk ble i 1973 utskilt fra Fakultet for maskinteknikk (som den gang hadde en egen linje for skipsteknikk) med sikte på sterkere profilering av en utdanning rettet mot skipsindustrien og marin virksomhet i Norge. Selv om linjen for skipsteknikk hadde sitt eget studium med for en stor del egne fag, hadde fakultetet i starten sterke faglige relasjoner til Fakultet for maskinteknikk. I de senere år har imidlertid Fakultetet profilert seg mer mot marin vitenskap og marin teknikk, men samarbeidet med Fakultet for maskinteknikk er forsatt nært og godt.

Fakultetet er lokalisert på Tyholt i Trondheim tilknyttet de nasjonale hydrodynamiske laboratorier. Sammen med Marintek A/S (som er en del av SINTEF-gruppen) ligger hele Fakultetet og dets forskningsaktivitet geografisk samlokalisert. Samspillet med skipsindustrien, offshoreindustrien, rederinæringen og fiskerinæringen er nært og godt.

Fakultetet utdanner sivilingeniører, men har i tillegg et nautikkstudium og et masterstudium. Nautikkstudiet leder fram til graden maritim candidat og omfatter 2 1/2års fulltids studium. Opptaksgrunnlaget er eksamen fra maritim høgskole eller sjøkrigsskole. Masterstudiet er utelukkende rettet mot internasjonale studenter og foregår i sin helhet på engelsk. Det leder fram til en master in maritime technology. Studiets omfang tilsvarer 2 års fulltidsstudium og opptaksgrunnlaget er en bachelor grad eller tilsvarende.

Sivilingeniørstudiet er organisert i en linje med eget opptak. Opptaket omfattet i 1995 100 studenter til førsteårskurs og 19 studenter til andre/tredjeårskurs (studenter med tidligere høgskoleutdanning). Ved fakultetet er det i dag 595 studenter hvorav 55 er dr.ing.- studenter. I 1994 ble det uteksaminert 87 sivilingeniører og 4 dr.ing. fra fakultetet. I 1995 ble det opptatt 7 studenter til MSc-studiet og 9 til nautikk-studiet. Det ble i 1994 uteksaminert 9 kandidater fra MSc-studiet.

Fakultetet omfatter 4 institutter:

  • Marin hydrodynamikk

  • Marin prosjektering

  • Marine konstruksjoner

  • Marint maskineri

Totalt har fakultetet 30 faste fulltids vitenskapelige stillinger og 11 deltidsstillinger (professor II). Det er 44 stipendiater og vitenskapelige assistenter og 28 teknisk/administrative stillinger. Av de faste vitenskapelige stillingene er 6 ubesatt eller under tilsetting.

Fakultetet har nært og integrert samarbeid med SINTEF gjennom Marintek A/S som har 144 forsker-/ingeniørstillinger.

Materialteknologi

Materialteknologi har i en årrekke vært et av Forskningsrådets satsningsområder og har forsatt stor nasjonal betydning. Både fremstilling av materialer og bruk av materialer har et stort industrielt nedslagsfelt i Norge. Flere av de større bedriftene er sterkt opptatt av materialteknologi og satser selv betydelige ressurser på forskning og utvikling. Den senere tids fokus på resirkulering av materialer og bærekraftig utvikling har stilt nye krav til materialteknologien som fagområde, og forsterker betydningen av forskning og utdanning innen dette fagområdet.

Materialteknologi er et tverrfaglig område som i dag ikke behandles ved ett fakultet eller institutt ved NTH. Dette skyldes både et mangfold av materialer og ulike aspekter i den verdikjede hvor materialene inngår.

Følgende fakulteter er i dag involvert i materialteknologi:

  • Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag. Hovedvekten her er på fremstilling av metalliske materialer og metallurgiske aspekter ved produksjon. Fagområdet omfatter i hovedsak prosessmetallurgi samt fysikalsk metallurgi.

  • Fakultet for bygningsingeniørfag som dekker fremstilling og bruk av sement og betong samt bruk av og egenskaper for metaller benyttet innen bygg- og anleggsektoren.

  • Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi som dekker fremstilling og egenskaper til polymerer og keramer.

  • Fakultet for maskinteknikk som dekker produktdesign, konstruksjon/materialbruk og bearbeiding av metaller, polymerer og keramer ut fra materialenes mekaniske egenskaper.

  • Fakultet for fysikk og matematikk og Fakultet for elektro- og datateknikk som dekker fremstilling og egenskaper til de funksjonelle materialene.

Som det fremgår er praktisk talt alle teknologifakultetene involvert i materialteknologi i større eller mindre grad. Likevel er graden av parallell aktivitet ved flere fakulteter på samme fagområde relativt beskjeden. Det er i dag overlapping mellom prosessmetallurgi ved Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag (Metallurgisk institutt) og Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi. Det er også noe mindre overlapping mellom deler av fysikalsk metallurgi ved Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag (Metallurgisk institutt) og Fakultet for maskinteknikk (Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk). Endelig arbeider Fakultet for fysikk og matematikk og Fakultet for elektro- og datateknikk med noe beslektede problemstillinger.

En svakhet ved dagens studieopplegg ved NTH er at det mangler et helhetlig studietilbud med fokus på materialteknologi, og da særlig rettet mot konstruksjonsmaterialene metaller, polymerer og keramer samt deres kompositter. Med det fakultetsvise studieopplegg som i dag benyttes ved NTH, kan manglene med hensyn til et helhetlig materialteknologistudium lett forstås når det observeres at nesten alle fakultetene er involvert i materialteknologi på en eller annen måte.

Spørsmålet om et samlet undervisningstilbud og eventuell reorganisering har vært utredet av et eget utvalg nedsatt av Rektor ved NTH. Fagutvalget avga sin innstilling i mai 1994 og konkluderte med at det bør opprettes en egen linje (med eget opptak) innen materialteknologi. Videre foreslo utvalget at det materialtekniske miljø ved Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag og Fakultet for maskinteknikk skulle samles gjennom en fusjon av Metallurgisk institutt og Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk. Det ble anbefalt at den nye linjen i en overgangsperiode på 5 år skulle ha eget styre og budsjett.

Fagutvalgets innstilling ble sendt på høring, og det viste seg etter hvert at en organisatorisk samordning ville bli vanskelig. Etter at det er blitt kjent for Fagutvalget for materialteknologi at Utvalget for utredning av NTNU vurderte løsninger hvor Metallurgisk institutt var skilt fra det eksisterende Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag har diskusjonen om mulig organisering vært tatt opp igjen. I sitt siste møte 5. September 1995 har Fagutvalget vurdert fordeler og ulemper med fire ulike organisasjonsmodeller:

  • Eget fakultet for materialvitenskap og -teknologi

  • Linje for materialteknologi ved Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi

  • Linje for materialteknologi ved Fakultet for maskinteknikk

  • Linje for materialvitenskap og -teknologi ved Fakultet for fysikk og matematikk

Løsningene er angitt i prioritert rekkefølge. I alle løsningene er Metallurgisk institutt ved Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag beholdt som en samlet grunnenhet. Instituttet har argumentert sterkt for at det under enhver omstendighet må forbli et eget institutt og ser på en deling av instituttet som faglig uheldig.

7.2.2.2 Innspill til fakultetsorganiseringen

Rektoratet ved UNIT anbefaler i sitt notat til Utvalget at Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag bør splittes, og da slik at Metallurgisk institutt deles med prosessmetallurgi lagt til et nytt fakultet for prosesskjemi og petroleumsfag, og materialdelen lagt til Fakultet for Maskinteknikk. En hetrogen sammensetning av Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag antydes som den viktigste begrunnelsen for oppdeling av fakultetet. I forslaget heter det videre at Fakultet for Maskinteknikk bør videreføres. Det åpnes imidlertid for at Fakultet for marin teknikk samorganiseres med Maskinteknikk ut fra faglige grunner, og ut fra mer rasjonell ressursutnyttelse i det Fakultet for marin teknologi er lite. Rektoratet sier at det som taler imot en slik løsning er geografisk avstand, samt at Norge som sjøfartsnasjon bør ha et synlig maritimt fakultet. Det siste hevdes imidlertid å kunne ivaretas gjennom en navneendring på Fakultet for maskinteknikk

Rektor ved NTH anbefaler i sitt notat til Utvalget at Fakultet for berg-, petroleums og metallurgifag deles slik at Metallurgisk institutt skilles ut. I likhet med UNITs Rektorat anbefaler Rektor at Metallurgisk institutt deles i to. Prosessmetallurgi foreslås lagt til Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi, og fysikalsk metallurgi foreslås lagt til Fakultet for maskinteknikk eller Fakultet for fysikk og matematikk. Også Rektor ved NTH foreslår Fakultet for Maskinteknikk opprettholdt. Han diskuterer en eventuell sammenslåing med Fakultet for marin teknikk, men sier at det kan settes spørsmålstegn ved fruktbarheten av en slik sammenslåing ut fra ulik profilering. Marin har en klar bransjeorientering, mens Maskin har et mye bredere nedslagsfelt som gir en annen fokusering. Rektor ved NTH fremholder at plassering av mekanikkmiljøet til Fakultet for maskinteknikk er et eksempel på kobling av grunnleggende naturvitenskap og teknologi.

Fakultet for maskinteknikk foreslår at det opprettes et eget (multifakultært) studieprogram i materialteknologi og at dette administreres fra Fakultetet for å sikre den nødvendige brukerforankring. Det virker som om fakultetet tar det for gitt at Metallurgisk institutt overføres til fakultet for kjemi og kjemisk teknologi. Fakultetet stiller seg åpen for en sammenslåing med Fakultet for Marin teknikk dersom dette blir en aktuell løsning, men anbefaler at Fakultet for marin teknikk forblir et eget fakultet på grunn av de spesifikke bransjehensyn mot skipsnæringen.

Fakultet for marin teknikk har utarbeidet et notat for dets framtidige virksomhet hvor visjonen er: Bærekraftig marin virksomhet. Det påpekes tre hovedområder for marin virksomhet:

  • Matproduksjon – fiskeri og havbruk

  • Energi – oljeproduksjon til havs

  • Transport – nasjonal og internasjonal sjøfart

Fakultetet sier at marin virksomhet omfatter Norges viktigste næringer, med over halvparten av landets eksportinntekter og vår mest konkurransedyktige industri, og at Norge ligger i verdenstoppen innen marin vitenskap, marin teknologi og marin næringsvirksomhet. Norges forskningsråd har definert marin forskning som et hovedsatsningsområde. Faktultetet hevder å være det største lærested for høyere utdanning innen marin teknikk utenfor Russland. Sammen med Marintek A/S danner Fakultetet marinteknisk senter som med sine laboratorier og sin forskning er unikt i verden. Fakultetet påpeker videre at lokalisering på Tyholt innebærer en geografisk avstand til miljøene på Gløshaugen samtidig som det gir et unikt studentmiljø. Det anbefales en helhetlig satsning innen marin forskning og utdanning ved at NTNU oppretter et fakultet for marin vitenskap og teknologi tuftet på tre pillarer:

  • Kunnskap om havet, dets muligheter og utfordringer

  • Kunnskap om marin teknologi for høsting, utvinning og transport

  • Kunnskap om forvaltning og drift av marine systemer.

Fagutvalg for materialteknologi anbefaler primært at det etableres et eget fakultet for materialteknologi, subsidiært at det etableres et studieprogram for materialteknologi og at Metallurgisk institutt legges til fakultet for Kjemi og kjemisk teknologi.

Studieprogrammet foreslås administrert fra Fakultet for maskinteknikk for å sikre brukerforankring.Utvalget diskuterer også andre modeller for plassering av Metallurgisk institutt dersom det ikke er aktuelt å organisere det under Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi. Da fremheves primært plassering ved Fakultet for maskinteknikk og subsidiært plassering ved Fakultet for fysikk og matematikk.

7.2.2.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget baserer sine vurderinger på følgende premisser:

  • Det er av viktighet å profilere et studietilbud både i maskinteknikk og i marin teknikk.

  • Det er behov for et helhetlig studietilbud innen materialteknologi.

  • Det er behov for en organisatorisk samordning av det materialteknologiske miljøet.

  • Marin virksomhet er et nasjonalt satsningsområde og betjener en viktig næring. Det bør derfor synliggjøres i fakultets-strukturen.

  • Geografisk beliggenhet av de hydrodynamiske laboratorier på Tyholt tillegges vekt ved organisering av virksomheten.

  • Fakultet for marin teknikk og SINTEF (Marintek A/S) i Marinteknisk senter utgjør en faglig homogen enhet preget av nært samarbeide. Det bør ligge særlige forhold til grunn dersom organiseringen av en slik enhet skal endres.

  • Etablering av et eget materialteknisk fakultet vil kreve en organisatorisk endring som anses for omfattende.

7.2.2.4 Alternative forslag til fremtidig organisering

Maskinteknikk og marin teknikk

Det synes å være to realistiske alternativer for organisering av Fakultet for maskinteknikk og Fakultet for marin teknikk:

  1. Organisering i ett fakultet

    Dette alternativet forutsetter at begge de to fakultetene slås sammen til ett fakultet.En forutsetning vil være at fakultetets navn avspeiler de to virksomhetene, f. eks: Fakultet for maskinteknikk og marin vitenskap. I favør av en slik løsning taler at Fakultet for marin teknikk i sin tid ble utskilt fra Fakultet for maskinteknikk og at det er flere faglige likhetspunkter, f. eks når det gjelder marint maskineri. Videre at Fakultet for marin teknikk er et lite fakultet og at det derfor kan være en gevinst å hente på den administrative siden. Imot en slik løsning taler at Fakultet for marinteknikk har profilert seg i en ny retning som i vesentlig grad begynner å avvike fra Fakultet for maskinteknikks fagområde, og at fagområdet representerer en viktig næring og et nasjonalt satsingsområde. Fakultetet ønsker i sin nye profil å vektlegge matproduksjon (fiskeri og havbruk), energi (oljeproduksjon til havs) og transport (nasjonal og internasjonal sjøfart) i tillegg til dagens virksomhet rettet mot marine konstruksjoner og marin hydrodynamikk. Videre har Fakultetet profilert seg sterkt i internasjonal sammenheng med hensyn til undervisning gjennom sitt internasjonale M.Sc-studium. Også når det gjelder forskning nyter Fakultetet internasjonal anerkjennelse. Fakultetet har en sterkere bransjemessig tilknytning enn Maskinteknikk. Endelig taler geografisk beliggenhet imot en fusjonering av de to fakultetene samt at Fakultet for marin teknikk har et nært inngrep med Marintek A/S i Marinteknisk senter.

  2. Organisering i to fakulteter

    Dette alternativet innbærer at både Fakultet for maskinteknikk og Fakultet for marin teknikk forblir avdelinger i NTNU. Momenter for og imot denne løsningen blir som under omtalen for alternativ a.

Materialteknologi

Fagutvalget for materialteknologi har skissert fire alternativer til organisering av fagfeltet materialteknologi ved NTNU. Utvalget til utredning av NTNU har vurdert de tre høyest prioriterte alternativene:

  1. Eget fakultet for materialteknologi

    Dette alternativet innbærer at materialteknologisk virksomhet ved de fleste av dagens fakulteter ved NTNU skilles ut og går inn i et nytt Fakultet for materialteknologi. I favør av dette alternativet taler at materialteknologi ved NTNU synliggjøres som et viktig fagområde. Det vil rendyrke forskning innen materialvitenskap og vil utvilsomt bety en nyorientering. Uheldig overlapping mellom fakulteter vil kunne unngås. Imot denne løsningen taler at det organisasjonsmessige inngrep er betydelig. Minimum fem fakulteter vil bli berørt, og ved enkelte fakulteter vil flere institutter bli berørt, og da på en slik måte at disse instituttene trolig må deles opp slik at en del går til materialteknologi og en del blir igjen på fakultetet. Imot løsningen taler også at brukertilknytningen for de enkelte deler av materialteknikken blir svekket, noe som må anses som sterkt uheldig. Ønsket om et enhetlig studieopplegg kan trolig ivaretas på andre måter, f.eks. gjennom et multifakultært studieprogram.

  2. Metallurgisk institutt ved Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi

    Dette alternativet innebærer en flytting av hele Metallurgisk institutt til Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi.I favør av denne løsningen taler at det er stor grad av faglig samhørighet mellom det meste av virksomheten ved Metallurgisk institutt og to av instituttene ved Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi. Løsningen beholder en god tilknytning til et miljø som arbeider med fremstilling av materialer, og vil kunne styrke denne siden. Imot alternativet taler at en liten del av Metallurgisk institutt faglig sett ikke hører hjemme på dette fakultetet, og at brukertilknytningen blir noe svekket.

  3. Metallurgisk institutt ved Fakultet for maskinteknikk

    Dette alternativet innebærer en flytting av hele Metallurgisk institutt til Fakultet for maskinteknikk. I favør av denne løsningen taler at brukeraspektet ved materialteknikken blir godt ivaretatt. Mot løsningen taler at tyngdepunktet av virksomheten ved Metallurgisk institutt ikke har faglig fellesskap med virksomheten ved Fakultet for maskinteknikk (Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk).

7.2.2.5 Utvalgets anbefalinger

Basert på de prinsipper som er skissert foran og med støtte i de innspill utvalget har fått, anbefales følgende løsning:

  • Det opprettes et studieprogram innen materialteknologi med faglig inndeling slik som foreslått av Fagutvalget for materialteknologi. Studieprogrammet skal være multifakultært.

  • Metallurgisk institutt gis organisasjonsmessig tilknytning som grunnenhet ved det nåværende Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi.Universitetsledelsen anmodes om å utrede om ikke deler av fysikalsk metallurgimiljøet ved instituttet bør slås sammen med Institutt for maskin-konstruksjon og materialteknikk ved Fakultet for maskinteknikk.

  • fakultet for maskinteknikk videreføres som et eget fakultet under betegnelsen Fakultet for maskinteknologi og industriell organisasjon.

  • Fakultet for marin teknikk videreføres med en profil slik som fakultetet har foreslått, og under nytt navn Fakultet for marin teknologi. Det forutsettes at fakultetet utvikler samarbeidet med andre deler av NTNU når det gjelder forskning omkring marin matproduksjon og utvinning av hydrokarboner.

7.2.3 Akitektur, bygningsingeniørfag og berg-, petroleums- og metallurgifag

7.2.3.1 Nåværende organisasjon

Fakultet for arkitektur

Fakultetet har som mål å utdanne arkitekter med generell kompetanse innen arkitektur og planlegging. De ferdigutdannede kandidatene må ha innsikt i estetiske og kulturelle, samfunnsmessige og sosiale, funksjonelle og tekniske sider ved menneskenes omgivelser som utgangspunkt for å skape arkitektoniske løsninger av god kvalitet.

Det skal utdannes sivilarkitekter med kompetanse innen et bredt spekter av yrkesroller. Det vitenskapelige arbeidet ved fakultetet består av kunstnerisk og kreativt prosjekterende arbeid, som anses likeverdig med forskning, og doktorgradsstudier (dr.ing.) tilbys innen alle fagdisipliner.

Fakultet for arkitektur består av 5 institutter:

  • Institutt for arkitekturhistorie

  • Institutt for byggekunst

  • Institutt for by- og regionplanlegging

  • Institutt for bygningsteknologi

  • Institutt for form og farge

Ved fakultetet er det i dag 340 sivilarkitektstudenter og 32 doktoringeniørstudenter. I 1994 uteksaminerte fakultetet 58 sivilarkitekter og 2 doktoringeniører. Totalt har fakultetet tilsammen 36 fast vitenskapelig ansatte og 5 deltidsstillinger (professor II). Det er 7 stipendiater og vitenskapelige assistenter og 14 teknisk/administrative stillinger.

Fakultetet har forskningssamarbeid med SINTEF, som har en egen avdeling for arkitektur, og Norges byggforskningsinstitutt. Videre har man samarbeid med Arkitekthøgskolen i Oslo, og nordiske og europeiske arkitektskoler. Fakultetets styrkeområder er bygningsvern, ressurs- og miljøvennlig prosjektering og planlegging, prosjektering og planlegging i den 3. verden, og fysisk planlegging i offentlig regi.

Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag

Fakultetets fagområder er i vid forstand knyttet til utnyttelse av landets mange forekomster av naturressurser i form av olje, gass, malm og ulike typer av nyttbare mineraler og bergarter. Undervisningen og forskningen omfatter kartlegging, utvinning og foredling av disse naturressursene. I tillegg har man en egen miljø-studieretning, som med utgangspunkt i fakultetets georettede fagkompetanse utdanner geo-teknologer som er spesialisert mot kartlegging og opprensking av forurensing i berggrunnen. Fagspesialitetene ved fakultetet omfatter boreteknologi, produksjonsteknologi, reservoarteknologi, anvendt geofysikk, petroleumsgeofysikk, ingeniørgeologi, ressursgeologi, gruvedrift, oppredning, prosessmetallurgi og fysikalsk metallurgi. I tillegg til sivilingeniørutdanningen tilbys Master of Science studier for utenlandske studenter innen Petroleum Engineering og Petroleum Geoscience. Studentene på masterstudiet kommer hovedsaklig fra utviklingsland, og utgiftene dekkes i stor grad av NORAD. Deler av undervisningen i siste årskull er felles med sivilingeniørstudentene og foregår på engelsk.

Fakultetet for berg- petroleums- og metallurgifag består av 3 institutter:

  • Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk

  • Institutt for geologi og bergteknikk

  • Institutt for metallurgi

Ved fakultetet er det i dag 689 sivilingeniørstudenter og Master of Science-studenter, og 109 dr.ing. studenter (fakultetets egne tall). I 1994 uteksaminerte fakultetet 93 sivilingeniører og 16 doktoringeniører. Totalt har fakultetet tilsammen 44 fast vitenskapelig ansatte og 9 deltidsstillinger (professor II). Det er 16 stipendiater og vitenskapelige assistenter og 40 teknisk-administrative stillinger. I tillegg har instituttene 45 ansatte forskere og teknisk/administrativt personale gjennom SINTEF-B ordningen.

Fakultetet samarbeider med flere fakulteter innen UNIT om undervisning. Metallurgene samarbeider nært med kjemi- fysikk- og maskinmiljøene ved NTH. Petroleumsteknologene samarbeider med matematikk-, kjemi-, maskin- og marinteknikk-miljøene. Geologene har samarbeid med byggmiljøene og underviser også fag i geologi for AVH. SINTEF-enhetene Materialteknisk avdeling, Avdeling for bergteknikk og IKU har tildels nært samarbeid med instituttene. Lettmetaller er utpekt som felles styrkeområde ved NTH og SINTEF. Alle instituttene har utstrakt vitenskapelig samarbeid med universiteter og forskningsinstitutter innenlands og utenlands.

Fakultet for bygningsingeniørfag

Fakultetet skal utdanne sivilingeniører og dr.ing. innen konstruksjons- og materialteknikk, hydroteknikk, veg- og trafikkteknikk, bygg- og anleggsteknikk, geoteknikk og kart- og oppmålingsteknikk. I tillegg er det betydelige tverrfaglige aktiviteter innenfor miljøteknikk og informasjonsteknikk. Det tilbys også Master of Science studier for utenlandske studenter innen Hydropower Development. Studentene kommer fra utviklingsland, og utgiftene dekkes av NORAD. Undervisningen er separat og foregår på engelsk.

Fakultetet for bygningsingeniørfag er organisert i 8 institutter:

  • Institutt for bygningsmaterialer

  • Institutt for geoteknikk

  • Institutt for kart og oppmåling

  • Institutt for konstruksjonsteknikk

  • Institutt for samferdselteknikk

  • Institutt for vassbygging

  • Institutt for veg og jernbane

  • Institutt for bygg og anleggsteknikk

Ved fakultetet er det i dag 850 sivilingeniørstudenter og 100 doktorgradsstudenter. I 1994 uteksaminerte fakultetet 198 sivilingeniører og 10 dr.ing. Fakultetet har 66 fast vitenskapelig ansatte og 15 deltidsstillinger (professor II). Det er 6 stipendiater og vitenskapelige assistenter og 61 teknisk/administrative stillinger.

Undervisningssamarbeid innen NTH omfatter bl.a. by- og regionplanlegging med arkitektene, ingeniørgeologi med geologene, og akustikk, navigasjon og informasjonsteknologi med ED-fakultetet. Fakultetets hovedsamarbeidspartner innen forskning er SINTEF. I tillegg har en samarbeid med en rekke innenlandske og utenlandske institusjoner.

7.2.3.2 Innspill til fakultetsorganiseringen

UNITs Rektor og Prorektor har i et notat foreslått en rekke endringer i forhold til de 3 fakultetene. For arkitektur antydes 2 mulige løsninger. Den ene omfatter et fakultet for arkitektur i NTNU, med Kunstakademiet innlemmet som et institutt, eller gjennom en assosieringstilknytning. Den andre muligheten er opprettelsen av et fakultet for estetiske fag, hvor dagens arkitekturfakultet inngår. Når det gjelder Berg-fakultetet, foreslås at Institutt for metallurgi deles mellom Fakultet for maskinteknikk og et nytt fakultet for prosesskjemi og petroleumsteknologi. Videre foreslås at Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk, trolig sammen med petroleumsgeologene ved Institutt for geologi og bergteknikk, flyttes til det nye fakultetet. Resten av Institutt for geologi og bergteknikk deles mellom Fakultet for bygningsingeniørfag (ingeniørgeologi) og et Realfagsfakultet (generell geologi).

NTHs Rektor har i et notat diskutert prinsipielle forhold ved fakultetsstrukturen ved NTNU. Når det gjelder de 3 fakultetene, foreslås at Fakultet for arkitektur blir et fakultet også i NTNU, med Kunstakademiet som institutt, eller eventuelt som en assosiert enhet. Nasjonal synlighet for arkitektutdanningen anses som viktig. En sammenslåing med Bygg-fakultetet er å foretrekke fremfor innlemmelse i et estetisk fakultet. Berg-fakultetet foreslås endret med metallurginstituttet delt mellom Kjemi- og Maskin-fakultetene. For resten av fakultetet foreslås enten opprettholdelse som eget fakultet, begrunnet i petroleumsvirksomhetens betydning og den økende betydning av industrimineraler, pukk og stein. Et annet alternativ er at resten av Berg-fakultet slås sammen med Bygg fakultetet.

Fakultet for arkitektur har i sitt innspill diskutert arkitekturfagets egenart og rolle innen NTNU og nasjonalt i forhold til andre arkitektskoler. Konklusjonen er at såvel faget som NTNU er best tjent med opprettholdelse av fakultetet innen NTNU. Fakultetet går sterkt mot opprettelse av et estetisk fakultet hvor de selv inngår, fordi dette medfører en uheldig blanding av profesjonsfag, frie vitenskapsbaserte fag samt frie praktisk-estetiske fag.

Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag gir, når det gjelder den geobaserte delen av fakultetet (geologi, geofysikk, bergteknikk, petroleumsteknologi), en grundig beskrivelse av dagens virksomhetsområde og diskusjon av fagenes fremtidsperspektiver. Geofagene er sentrale for store deler av verdiskapingen i Norge og er viktig også for miljøvern. Det bør derfor være et satsingsområde i NTNU. Det foreslås primært at et Fakultet for anvendte geofag opprettes ved NTNU. Dette fakultetet skal også tilby grunnfagsundervisning i geologi for de frie studier ved NTNU. Om dette ikke kan realiseres, foretrekkes en fakultetssamling med kjemi. For metallurgidelen av fakultetet diskuteres koblingen til andre fagmiljøer ved NTH i dag, i første rekke kjemi, fysikk og maskin. Man går sterkt mot en deling av fysikalsk og prosessmetallurgi. Primærforslaget er et eget fakultet for materialteknologi, der også deler av kjemi- og fysikk-miljøet inngår. Som andre alternativ foreslås at hele instituttet legges som institutt under et kjemi-fakultet. Om ingen av disse alternativene kan realiseres, foreslås status quo for fakultetet.

Fakultet for bygningsingeniørfag trekker i forhold til geofagene fram de store oppgaver vi står ovenfor innen ombygging/oppgradering av vasskraftanlegg. I tillegg finnes det internasjonalt store oppgaver for vasskraftutbygging. I Norge vil det også i stadig større grad være behov for undergrunnsanlegg (veg, jernbane, vann, avløp, kabler etc.). Mineralske ressurser for prosess- og byggeindustrien vil bli viktigere, og drikkevannsforsyningen vil i større grad komme fra berggrunnen. Miljøaspektet blir viktigere, og detektering og rensing av jord, sikring av avfallsdeponier, sikring av grunnvannsressurser og landskapsetiske hensyn er sentrale områder fremover. Offshorevirksomheten vil gå over til mindre, flyttbare installasjoner på havbunnen, og dette vil kreve nye, rasjonelle fundamenteringsteknikker. Det påpekes at samarbeid mellom ingeniørgeologi, geoteknikk og anleggsteknikk er viktig for å løse de geofaglige utfordringene. Fakultetet foreslår at geofagene og petroleumsteknologi legges sammen med dagens bygningsingeniørfag.

Norske arkitekters landsforening, Trondhjems arkitektforening, og arkitektstudentenes allmøte støtter argumentene som fremsettes av fakultetet. Andre relevante innspill omfatter Kunstakademiet, som er diskutert under kunstfagene, og fra MN-fakultetet ved AVH, som i store trekk følger forslaget fra UNITs rektorat.

7.2.3.3 Utvalgets vurderinger

Arkitektur

Innspillene og diskusjonen i utvalget oppsummeres som følger:

  • Undervisningen og forskningen ved Fakultet for arkitektur er svært tverrfaglig, og spenner fra skapende kunst til ingeniørfag. Selv om kunstfag inngår som et viktig ledd i utdanningen, er hovedprofilen likevel klart teknologisk orientert. Det er stor enighet innen fakultetet om å bevare denne profilen også videre fremover i NTNU. I nasjonal sammenheng er en slik hovedprofil klart forskjellig fra arkitektutdanningene i Oslo og Bergen, og sivilarkitektene fra NTH fyller et godt etablert marked i Norge. På dette grunnlag finner fakultetet det ikke faglig hensiktsmessig å inngå i et fakultet for estetiske fag. Utvalget har forståelse for denne vurderingen.

  • Fakultetet underviser en rekke fag for studentene ved Fakultet for bygningsteknologi, og har et nært samarbeid med flere institutter ved dette fakultetet. Dessuten undervises arkitektfag som valgfag for flere fakulteter ved NTH, hovedsakelig innen gruppen ikke-teknologiske fag. I selve arkitektutdanningen inngår flere fag innen bygningsteknologi fra Byggfakultetet. Studieplanen for arkitektutdanningen er likevel bygget opp tildels ganske forskjellig fra bygningsingeniørutdanningen. For det første er arkitektutdanningen 5-årig allerede i dag. Mange av fakultetets egne fag er dessuten forskjellige i undervisningsform ved at kreativitet og kunstnerisk utforming vektlegges i betydelig grad. Opptakskravene er også noe forskjellig fra de øvrige sivilingeniørlinjene ved at man i en viss utstrekning vektlegger en opptaksprøve. Fakultetets holdning er at selv om de to fakultetene slås sammen må arkitektutdanningen fortsatt ha en egen studielinje med eget opptak (program i NTNU-terminologi), og konkluderer med at den eneste vektige grunnen for sammenslåing derfor må være at antall fakulteter i NTNU skal begrenses. Utvalget slutter seg til disse vurderingene.

  • Sivilarkitektutdanningen konkurrerer med arkitektutdanningene i Oslo og Bergen, og fakultetet hevder derfor at nasjonal synlighet og profilering er særlig viktig for dem. Selv som eget fakultet vil de andre utdanningene ha bedre representasjon i nasjonale råd og utvalg, og bedre kommunikasjon med departementet. En plassering på instituttnivå ville gjøre den nasjonale konkurransesituasjonen svært vanskelig. Selv om lignende argument benyttes også av mange andre i NTNU-diskusjonen, har utvalget forståelse for fakultetets syn.

  • Kunstakademiet i Trondheim (KIT) og Fakultet for arkitektur har i dag svært forskjellige profiler, og det er trolig lite å hente, faglig sett, på en integrering av de to enhetene uten at en omlegging av KIT finner sted. En plasseringsløsning ville være å la KIT leve videre som i dag som en enhet på instituttnivå i fakultetet, under nåværende navn. Spesielle regler knyttet til studentopptak og budsjettildeling vil være nødvendig. I vår diskusjon med fakultetet fikk vi et klart inntrykk av at det er interessante faglige muligheter i en sammenslåing, knyttet til undervisningssamarbeid. Et område som ble spesielt nevnt er KITs satsing/kompetanse innen området multimedia, som fakultetet mente ville være en nyttig profil i nasjonal sammenheng, og som også kunne bidra til sivilarkitektstudiet. Fakultetet mente videre at KITs lærere kunne gi nyttige bidrag i grunnundervisningen. Utvalgets oppfatning er derfor at KIT i utgangspunktet legges til fakultetet som enhet på instituttnivå, og at et utviklingsarbeid rettet mot nærmere samarbeid og profilering settes igang.

  • Fakultetet underviser flere fag for sivilingeniørutdanningen i dag, og stiller seg positiv til utvidelse av undervisningen for andre studieretninger innen NTNU. Deres tilbud innen ikke-teknologiske fag ved NTH er blitt et av de mest populære, og vil trolig bli utvidet. I møtet med fakultetet ble muligheten for å tilby et grunnfag innen de frie studiene ved NTNU diskutert. Dette ble det uttrykt stor interesse for. Flere av arkitekturfagene kan tenkes å gi verdifulle bidrag til lærerutdanningen, og dette bør utredes nærmere.

Metallurgi

Metallurgis plassering er diskutert tidligere.

Geofagene og petroleumsteknologi

Geofagenes betydning for samfunnet kan oppsummeres som følger:

  • Geofagene er opptatt av å forklare og forstå den kloden vi lever på og av. Sentrale elementer er hvordan den er oppstått og sammensatt, hvordan den endrer seg over tid, hvilke ressurser den inneholder, og hvilke risikofaktorer som knytter seg til de geologiske prosessene (jordskjelv, ras, vulkanutbrudd, m.v.). De geologiske fag gir innblikk i den historiske utviklingen gjennom tidene, og kan med denne innsikten som verktøy hjelpe oss med å forvalte naturen og prognosere den nærmeste geologiske fremtid mer presist. Basal geokompetanse har en lang rekke anvendelsesområder. Best faglig utvikling oppnås ved å la fagområdene ta utgangspunkt i egne fagpremisser.

  • Olje- og gass-virksomheten utgjør en av de mest betydelige industrivirksomheter i dagens Norge, og har fortsatt meget langsiktige perspektiver (både på norsk sokkel og i internasjonal sammenheng). Økonomiske og kompetansemessige ringvirkninger er store. Olje og gass er geologiske ressurser som det kreves geologisk kunskap for å påvise og utvinne. Store nye områder på norsk sokkel er åpnet opp for fortsatt leting etter petroleum, nå også på dypt vann (ref. Vøring og Møre). Effektiv leting etter og utvinning av petroleumsressurser blir svært viktig i årene fremover, ettersom mange av de kjente olje- og gassfelt går inn i en fase med avtakende produksjon.

  • Geofagene er sentrale for ressursutnyttelse og ressursforvaltning generelt. Steinlandet Norge besitter ikke bare olje, gass, og metalliske malmressurser, men også pukk, sand, grus, industrimineraler, bergarter og vann. Flere av disse naturressursene representerer potensielt viktige vekstområder for landet, og kunnskap på disse feltene utgjør også en viktig eksport-kompetanse. F.eks. er rent vann en mangelvare i mange land, og i økende grad. Hydrogeologi er en nøkkelfaktor i denne sammenheng. Tilsvarende betraktning gjelder også for en lang rekke naturlig forekommende mineralske (geologiske) ressurser.

  • Ressursutnyttelse må balanseres med nødvendig miljøvern. Fremtidens samfunn vil kreve at disse sider er avstemt. Geofaglig kompetanse er like viktig i miljøsammenheng som i ressurssammenheng, problemstillingen er ofte to sider av samme sak. Miljøvern har til nå i stor grad vært dominert av biofagene. Disse er viktige, men mangelen på geokompetanse er ofte stor, både i planleggings-, beslutnings- og implementeringsfasen. Biosfæren utgjør et tynt, delikat skikt på noen få meters tykkelse, omgitt av og avhengig av berggrunnen under og atmosfæren over. Kunnskap om interaksjon mellom de ulike elementer er kritisk for forståelse og styring av den økologiske balanse.

  • Konkrete geofaglige utfordringer inkluderer identifisering av trygge avfallsdeponier for ulike typer avfall fra industri og forbrukersamfunn. Eksempler er radioaktivt avfall, men også ulike typer industriavfall og husholdningsavfall krever gode, langsiktige avfallsdeponier. Befolkningsvekst og økende bruk av industrielle produkter har skapt et økende behov for slike deponier i såvel Norge som andre land.

  • Ingeniørgeologi, anleggsgeologi og tilgrensede fagområder har vært og vil alltid være viktige utviklingsområder for Norge, både på land og offshore. Tunneldrift og plassering av tunge innretninger (produksjonsplattformer) på havbunnen er blant de områder hvor Norge ligger i kunnskapsfronten, og hvor kunnskap om løsmateriale og bergarter som byggemateriale og fundament er grunnleggende. Geotekniske fag inngår i en lang rekke virksomheter av viktighet for Norge, og er etterspurt know-how og eksportvare.

Mellom Berg-fakultetet og Bygg-fakultetet er det en svært beskjeden faglig overlapping, som i hovedsak omfatter Bergs ingeniørgeologi og Byggs anleggsteknikk. Disse har i en årrekke hatt nært forsknings- og undervisningssamarbeid. Det vil uten tvil være rasjonelt å slå sammen disse to miljøene. Dette har vært diskutert flere ganger tidligere, uten at fakultetene har blitt enige. Faggruppen ved Bygg utgjør 2-3 faste vitenskapelige stillinger, samt 8-10 SINTEF-B-ansatte forskere/stipendiater. Geoteknikk ville være et naturlig element i et geofaglig fakultet, men den geoteknikk som er ved Bygg i dag omfatter hovedsakelig løsmasser, og er sterkt preget av konstruksjonssiden og styrkeberegninger. Det er liten faglig overlapping mellom undervisning og forskning innen geoteknikk ved Bygg og Berg idag. På noen års sikt, er det likevel klart at innenfor et fakultet for geofag og petroleumsteknologi, vil en utvikling i retning av mer geologisk basert og miljørettet geoteknikk være naturlig og selvfølgelig. Dette ville ikke være i konkurranse med den geoteknikk-profil som finnes ved Bygg idag. Ellers har fagområdet vassbygging ved Bygg noe undervisningssamarbeid med ingeniørgeologi ved Berg, men det er ikke faglig overlapping av betydning mellom de to. Grunnen til dette er at hovedproblemstillingen ved Bygg er hydrologi knyttet til utbygging av vannkraft, mens Bergs naturlige interessefelt omfatter grunnvann og strømning i porøse materialer. Spredte geo-relaterte miljøer ved andre deler av UNIT (geokjemi, seismikk, miljøgeografi, geomedisin) bør vurderes senere av styret i NTNU mht. eventuell overflytting til det foreslåtte fakultetet.

7.2.3.4 Utvalgets anbefaling

Arkitektur

  • Fakultet for arkitektur ved NTH videreføres som eget fakultet i NTNU.

  • KIT inngår som enhet på instituttnivå i fakultetet under dagens navn. En egen opptakslinje (program) vil være nødvendig, og særskilte regler for studentopptak og budsjettildeling vil være nødvendig. Det bør straks settes i gang et utviklingsarbeid med sikte på nærmere undervisningssamarbeid mellom KIT og fakultetet.

  • Fakultet for arkitektur bør, i tillegg til undervisning for arkitektstudenter og sivilingeniørstudenter, tilby et grunnfag innen utvalgte områder for de øvrige studieprogrammene ved NTNU, særlig rettet mot lærere i videregående skole.

Geofagene og petroleumsteknologi

På bakgrunn av fagenes store nasjonale betydning, økonomisk og miljømessig, støtter utvalget forslaget om å opprette et fakultet for geofag og petroleumsteknologi ved NTNU. Det faglige fellesskap med andre fakultet, i første rekke Bygg, Kjemi, og Marin, er ikke tilstrekkelig for å forsvare sammenslåing. Et faglig samarbeid mellom disse enhetene og et sterkt geofaglig miljø anses som en styrking av det samlede miljø.

Enkelte fagområder ved andre fakultet bør vurderes flyttet til det nye fakultetet. Dette gjelder i første rekke deler av faggruppen for anleggsteknikk ved Bygg.

Geofagene bør styrkes i tiden fremover i retning av effektiv ressursforvaltning og miljøvern knyttet til berggrunnen. Grunnfag og senere hovedfag innen geologi og geofysikk i tillegg til siv.ing.-utdanningen bør vurderes utviklet. Geofagene vil inngå både i siv.ing.- og cand.scient.- utdannelsen.

Det nye fakultetet vil i utgangspunktet ha ca. 150 ansatte, hvorav ca. 40 faste vitenskapelige stillinger og ca. 90 dr.ing.-studenter og forskere. Antall uteksaminerte siv.ing.- og M.Sc.-kandidater pr. år vil være ca. 130. Samarbeidende SINTEF-enheter omfatter ca. 180 ansatte.

Bygningsingeniørfagene

Dette fakultetet er sentralt i et teknisk universitet, og det er ingen som stiller spørsmål ved fortsatt eksistens som fakultet. Med unntak av fagområdet anleggsteknikk, som foreslås overført til det nye fakultetet for geofag og petroleumsteknologi, foreslås ingen endringer i fakultetets sammensetning.

7.2.4 Industriell økonomi og arbeidslivsfag

Dette behandles under kapittel 7.5.4.

7.3 Det medisinske fakultet

7.3.1 Nåværende organisasjon

Fakultetet består av følgende institutter:

  • Institutt for morfologi

  • Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi

  • Institutt for farmakologi og toksikologi

  • Institutt for fysiologi og biomedisinsk teknikk

  • Institutt for samfunnsmedisinske fag

  • Psykiatrisk institutt

I tillegg har fakultetet organisatorisk tilknytning til og ansatte ved 23 avdelinger ved Regionsykehuset i Trondheim.

Fakultetet har totalt 48 vitenskapelige hovedstillinger, hvorav 38 (33 menn, 5 kvinner) er tilsatt (pr.1.1.95). Fakultetet har 45 stipendiater under doktorgradsutdanning, 25 menn og 20 kvinner. Fakultetet har administrativt og faglig ansvar for dr.med.-utdanningen. I 1994 ble det uteksaminert 43 studenter med cand.med.-grad (herav 23 kvinner), mens 10 dr.med.- ( 1 kvinne) og 2 dr.philos.- (2 kvinner) grader ble tildelt.

Det medisinske fakultet i Trondheim har spesielt gode forutsetninger for å realisere et utdannings- og forskningspotensiale innenfor medisinsk teknologi, og dette fagområdet var sterkt fremme som begrunnelse for opprettelsen av et medinsk studium i Trondheim. Medisinsk teknologi er et satsingsområde for det medisinske fakultet, og det foreligger pr. i dag samarbeid mellom fakultetet og en rekke miljøer innenfor UNIT omkring problemstillinger som sorterer inn under begrepet medisinsk teknologi .

Videre har Det medisinske fakultet utviklet en betydelig kompetanse innnenfor basalfag (biokjemi, cellebiologi, genteknologi) der det i utstrakt grad nyttes molekylærbiologiske metoder. Innenfor disse fagområdene eksisterer det også et utstrakt samarbeid med andre deler av UNIT.

I tillegg har Det medisinske fakultet valgt å prioritere miljømedisin som et satsningsområde. Miljømedisin utgjør en av hovedaksene i studiemodellen ved Det medisinske fakultet. Faget er under opptrapping, og utlysning/tilsetting i vedtatte stillinger innenfor miljømedisin pågår. Miljømedisin er organisert som et program med et eget styre. Potensialene for tverrfaglighet innenfor fagområdet anses å være store, og Det medisinske fakultet har planer om å utvikle både forsknings – og undervisningssamarbeid på tvers av fakultetsgrensene. Pr. i dag foreligger det en avtale mellom Det medisinske fakultet og NTH om undervisning omkring miljømedisin/miljøtoksikologi.

7.3.2 Utvalgets vurderinger

Innenfor Det medisinske fakultet eksisterer det faglige aktiviteter som kan karakteriseres som naturvitenskapelige, – eller kanskje mer treffende som Life Science. En rekke av DMFs forskere er involvert i aktiviteter av en slik karakter, og det eksisterer sterke samarbeidsrelasjoner innenfor både undervisning og forskning til korresponderende miljøer ved NTH (Fakultet for matematikk og fysikk, Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi), ved AVH (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet) og ved UNIGEN.

I diskusjonen om Det medisinske fakultet er følgende alternativer blitt vurdert:

  1. Fakultet for Life Sciences

    I og med at DMF er et relativt lite fakultet (38 vitenskapelige hovedstillinger besatt pr. 1.1.95), har utvalget vurdert en organisatorisk sammenslåing av DMF og miljøer innen UNIT som arbeider med biologisk relaterte problemstillinger, i et Fakultet for Life Sciences. En slik modell vil imidlertid innebære en avskalling av fundamentale deler fra mange fagmiljøer inn i Fakultet for Life Sciences. Fagmiljøene som inngår i denne problemstillingen er pr. i dag svært godt fungerende, og det har blitt reist spørsmål om de fremtidige utsikter til de gjenværende deler av de affiserte miljøer om en slik organisering ble foretatt. Utvalget har derfor ikke ansett en slik fakultetsorganisering for realistisk i forbindelse med etablering av NTNU.

  2. Deler av DMF inn i Fakultet for realfag

    Med utgangspunkt i at en rekke aktiviteter ved DMF kan karakteriseres som naturvitenskapelige/realfaglige, har utvalget også vurdert om slike fagmiljøer innen DMF burde organisatorisk flyttes inn under et Fakultet for realfag (eller naturvitenskap). Til en slik modell er å anføre at DMF er et lite fakultet, og at en ytterligere reduksjon synes lite hensiktsmessig. Faglig sett vil en slik organisering være uakseptabel for DMF både ut fra undervisning og forskningshensyn. Profesjonsutdanningen i medisin er basert på en integrert studiemodell, der vitenskapelig ansatte innenfor basalfagene har en nøkkelposisjon på alle studienivå. De basalfaglige forskningsmiljøene er blant de mest aktive ved DMF, og er viktige for at medisinere i kliniske stillinger skal få utført forskning. Å rokke ved den velutviklede aksen mellom basalfag og klinikk som anses som et kjennetegn og en styrke ved DMF i Trondheim, vil kunne innebære endringer som oppfattes som risikofylte og uakseptable. Utvalget har derfor ikke funnet å ville anbefale en slik reorganisering i forbindelse med etablering av NTNU.

  3. Fakultet for helsefag

    I og med at det nylig er etablert et embetsstudium i psykologi og et tilbud om hovedfagsstudium i helsefag (begge tilbud organisatorisk tilknyttet Det samfunnsvitenskapelige fakultet, AVH) ved UNIT, kunne man tenke seg å organisatorisk flytte disse studietilbudene sammen med DMF til et Fakultet for helsefag. Dels ut fra ressursmessige hensyn og dels på grunn av politiske avveininger, har ikke utvalget funnet å ville tilrå en slik løsning .

  4. Lokalisering av molekylærbiologiske aktiviteter til et fremtidig Biosenter

    De fleste miljøene innenfor UNIT som arbeider med basisvirksomhet innenfor begrepet Life Sciences (biokjemi, mikrobiologi, cellebiologi, molekylærgenetikk) tar i bruk molekylær-biologiske teknikker.

Internasjonale erfaringer tilsier at slike miljøer profitterer faglig på samlokalisering. Geografisk samlokalisering vil også kunne innebære betydelige ressursbesparelser. En del av disse aktivitetene er tenkt lokalisert i det planlagte Realfagsbygget, mens miljøer som har sitt faglige tyngdepunkt mot medisinsk bioteknologi vil være lokalisert i Medisinsk teknisk forskningssenter. I og med at det foreligger planer om utvidelser i forbindelse med Medisinsk teknisk forskningssenter, vil bygget kunne imøtekomme den ekspansjonen man forventer i disse miljøene i umiddelbar fremtid.

Utvalget mener imidlertid at det på lengre sikt er ønskelig å oppnå en samlokalisering av alle molekylærbiologisk orienterte miljøer innenfor NTNU. Slik samlokalisering kunne tenkes løst i et såkalt Biosentrum, som ideelt sett burde være lokalisert geografisk mellom DMF og de naturvitenskapelige/realfaglige miljøer. Visjonen om et slik senter rokker ikke ved utvalgets forslag til fakultetsorganisering i NTNU fordi man ikke nødvendigvis tenker seg at de enkelte institutter i et eventuelt Biosenter skulle organisatorisk sortere inn under ett av fakultetene i NTNU. Fordelene ved samlokalisering av molekylærbiologisk orienterte miljøer er poengtert fra utvalget som fikk i oppdrag å utrede organisering av molekylært orientert biologi ved UNIT. (Innstilling fra et utvalg som skal utrede molekylært orientert biologi ved UNIT. Trondheim 1995). Det vil være naturlig å se byggingen av et eventuelt Biosentrum i sammenheng med bygging av Regionalsykehuset i Trondheim – RiT- 2000. Det konseptet som er valgt for planlegging av RiT-2000 har en slik utforming at et Biosentrum lett vil kunne innpasses.

7.3.3 Utvalgets anbefalinger

Etter at de skisserte avveininger er gjort, finner Utvalget å anbefale at Det medisinske fakultet opprettholdes i sin nåværende form som en organisatorisk enhet på nivå 2 innenfor NTNU.

7.4 Vitenskapsmuseet (VM)

7.4.1 Nåværende organisasjon

Museet er den eldste delenhet innenfor Universitetet i Trondheim, med historie tiIbake til 1760. Forholdet til UNIT er regulert i henhold til avtale om overføring av Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet til Staten ved Kultur- og vitenskapsdepartementet av 1983.

VM er i dag organisert i to avdelinger: Fakultet for naturhistorie og Fakultet for arkeologi og kulturhistorie. Førstnevnte er inndelt i Botanisk avdeling, Zoologisk avdeling og Trondhjem biologiske stasjon. Fakultetet har tilsammen 17 faste vitenskapelige stillinger mens Fakultet for arkeologi og kulturhistorie har åtte faste vitenskapelige stillinger. I tillegg har de to fakultetene henholdsvis 24 og 31 1/2 hjemler knyttet til eksternt finansierte forvaltnings- og utredningsprosjekter. Universitetsbiblioteket i Trondheim er organisert under VM, men Kollegiet ved UNIT har vedtatt at de tre bibliotekene ved universitetet skal samles i en organisatorisk enhet direkte under Kollegiet.

Den forskningsmessige aktiviteten ved Museet er i stor grad knyttet til de vitenskapelige samlingene. Dette innebærer forskning på innsamlede objekter, bevaring av samlingene og innsamling av nye objekter, inklusive data.

Undervisning gis innenfor fagområdene taksonomi, systematikk og marin biologi, hvor Museet har hatt et hovedansvar i samarbeid med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det samme gjelder innenfor utdanningen i biodiversitet. Museet har også det faglige ansvar for all undervisning og veiledning i arkeologi ved universitetet – både på grunn- og mellomfagsnivå, samt hovedfags- og doktorgradsnivå.

Vitenskapsmuseet har et lovfestet ansvar for oppbygging og vedlikehold av de vitenskapelige samlingene. Dette tas i hovedsak vare på av de vitenskapelig ansatte, som har samlingsansvar som en del av sine forpliktelser. Publikumsutstillinger og formidling er en vedtatt hovedoppgave for museet.

7.4.2 Innspill til fakultetsorganiseringen

Vitenskapsmuseet har primært gått inn for å organiseres som en egen avdeling med ansvar for de samlede museumsfunksjoner, forskning, vitenskapelige samlinger, formidling og undervisning. Sekundært kan museet organiseres samlet innen ett og samme fakultet; Fakultet for miljøfag. Dette fakultetet vil kunne bygge på miljøene ved VM, biologimiljøene ved MN-fakultetet, og andre relevante deler ved NTH og sentrene.

Rektoratet ved NTH har foreslått et eget fakultet for biologi hvor Fakultet for naturhistorie og de biologiske miljøene ved MN-fakultetet inngår.

Rektoratet ved UNIT har foreslått overføring av Fakultet for naturhistoie til et samlet realfagsfakultet, og arkeologidelen til Det historisk-filosofiske fakultet.

S tudentutvalget AVH har gått inn for et samlet realfagsfakultet, med tilhørende overføring av museets biologiseksjon.

7.4.3 Alternative forslag til fremtidig organisering

Den viktigste problemstillingen i dette tilfellet er tilfredsstillende ivaretakelse av de museale funksjonene og formidlingstjenesten. Dette krever tett kobling mellom vitenskapelig og teknisk personale, og samlinger/utstillinger. Ansvaret for samlinger/utstillinger må ligge på de vitenskapelig ansatte som jobber med disse. Dette taler for at museet skal fortsette som en egen enhet.

Samtidig ligger det en overordnet føring i at parallelle fagmiljøer skal samorganiseres. Dette betyr at biologimiljøene ved UNIT må organiseres innenfor samme fakultet, samtidig som arkeologi-komponenten kan tenkes samordnet med beslektede miljøer innenfor HF. Dette taler for å skille fagmiljøene ut fra museet.

Ved å beholde museet som uberørt enhet, vil man ikke samordne parallelle fagmiljøer. En mulighet vil allikevel være å flytte resten av biologimiljøene ved UNIT til museet. Problemet som da gjenstår, er Fakultet for arkeologi og kulturhistorie, som ikke vil være knyttet opp mot tilsvarende miljø ved NTNU.

Museet har selv skissert muligheten for et Fakultet for miljøfag. Her vil parallelle fagmiljøer innenfor biologi og miljø være samorganisert. Problemet med denne løsningen er fagområdets tverrfaglige karakter. En konsekvent samordning vil berøre og splitte svært mange institutter ved hele universitetet.

Et tredje alternativ er å opprettholde museet som egen enhet på avdelingsnivå, men skille ut fagmiljøene til de tilsvarende fakultetene ved NTNU. Ulempen med denne løsningen er at museums- og formidlingsfunksjonene i noen grad løsrives fra de fagmiljøene som har ansvaret for disse. Dette kan imidlertid løses ved delte stillinger ( joint appointments), hvor personale er ansatt både ved et institutt og ved museet, med nærmere angitt arbeidsplikt ved de to enhetene. Denne løsningen vil gi ryddigere faglige forhold, i og med at all faglig virksomhet vil foregå ved instituttene.

7.4.4 Utvalgets anbefalinger

Utvalget har lagt vekt på at all faglig virksomhet skal foregå ved instituttene. Samtidig må de spesielle forpliktelsene Museet har innenfor samlingsvirksomhet og formidling ivaretas på en tilfredsstillende måte. Utvalget foreslår derfor at:

  • Museet beholder sitt nåværende navn og opprettholdes som egen ikke-fakultær enhet i henhold til paragraf 12. nr. 6. i Loven om universiteter og høgskoler.

  • Fakultet for naturhistorie samordnes med resten av biologimiljøene innenfor et Fakultet for biologi, kjemi og kjemisk teknologi, eventuelt innenfor et Fakultet for realfag. Fakultet for arkeologi og kulturhistorie legges til Fakultet for historisk-filosofiske fag. Den mer spesifikke instituttstrukturen overlates til fagmiljøene å utrede.

  • Det opprettes delte stillinger ( joint appointments) mellom museet og instituttene, hvor arbeidsplikten ved gjeldende institutt og Museet spesifiseres. Kollegiet fastsetter både antallet og inndelingen av slike stillinger for hvert av de berørte instituttene, slik at Museets totale behov blir dekket på en tilfredsstillende måte. På denne måten vil samlingsansvaret fremdeles tilligge vitenskapelig personell.

  • Museumsvirksomheten utvikles på sikt til også å omfatte tekniske samlinger. Museet kan også tenkes å overta ansvaret for allerede eksisterende samlinger ved universitetet.

  • Museets formidlingsvirksomhet utvides til – i samspill med relevante fagmiljø – å omfatte hele NTNUs virksomhet.

7.5 Organisering av samfunnsvitenskapelige fag

7.5.1 Nåværende organisasjon

Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved AVH har i dag 6 institutter:

  • Geografi

  • Idrettsvitenskap

  • Pedagogikk

  • Psykologi

  • Sosialøkonomi

  • Sosiologi og statsvitenskap

Alle disse fagene gir undervisningstilbud opp til hovedfag innenfor reglementet for cand.mag. og cand.polit. Doktorgradsstudier (dr.polit.) tilbys innenfor geografi, pedagogikk, psykologi og sosiologi. Etter vedtak i Stortinget er nå under utbygging et profesjonsstudium i psykologi (cand.psychol.). Fakultetet er tillagt ansvar for et hovedfag i helsefag, beregnet for studenter med grunnutdanning fra helsefaglige høgskoler. Dette studiet er inntil videre lagt til Psykologisk institutt. Fakultetet har dessuten et Institutt for sosialt arbeid (tidligere Institutt for høyerer sosionomutdanning). Virksomheten ved dette instituttet administreres for tiden som et program direkte underlagt AVHs høgskolestyre. Fakultetet har et omfattende samarbeid med regional sektor, både innenfor grunnemner, hovedfags- og doktorgradsutdanning. Fakultetet har i de siste ti årene gjennomgått en meget sterk vekst, både i antall studenter og ansatte. Fra 1985 til 1995 er således tallet på registrerte studenter økt fra ca 900 til ca 4000, mens antallet ansatte i vitenskapelige stillinger er økt fra 30 til 80. Fakultetet har i tillegg en god del ubesatte stillingshjemler, hvorav noen er under tilsetting. Fakultetets aktivitet er fordelt på to steder. Instituttene for pedagogikk og psykologi er, sammen med den sentrale fakultetsadministrasjonen, lokalisert i leide lokaler på Lade, mens de øvrige fagene holder til på Dragvoll.

Fakultetet legger sterk vekt på disiplinforankring og på å opprettholde en faglig aktivitet på sine områder som både kvantitativt og kvalitativt gjør fakultetet til en fullverdig aktør innenfor det samfunnsvitenskapelige fagfelt, nasjonalt såvel som internasjonalt. Av sentrale strategiske målsettinger framhever fakultetet selv følgende:

  • Videreføring, konsolidering og kvalitetssikring av eksisterende virksomhet. Viktige tiltak i så henseende er å bringe forholdstallet mellom studenter og lærere ned på et akseptabelt nivå, å opprette flere rekrutteringsstillinger og å samle større deler av fakultetet på Dragvoll.

  • Videre utbygging av profesjonsstudiet i psykologi.

  • Konsolidering av helsefag hovedfag.

  • Etablering av doktorgradsprogram i statsvitenskap, sosialøkonomi og idrett.

  • Oppbygging av hovedfaget i idrettsvitenskap.

  • Opprettelse av profesjonsstudier i pedagogikk, innenfor feltene spesialpedagogikk og rådgivning.

  • Videreutvikling av et bredere studietilbud i Human Movement Science.

SV-fakultetet og NTNU

De samfunnsvitenskapelige fagene står sentralt i det framtidige flerfaglige samarbeidet innenfor NTNU. Sentrale stikkord er økonomi, organisasjon, nye arbeidsformer, personalutvikling, likestilling, læring, planlegging, offentlig styring, beslutningsprosesser, systemforståelse og internasjonalt samarbeid. Ulike innspill utvalget har mottatt, både fra NTH-miljøene, fra næringsliv og organisasjoner bekrefter betydningen av at NTNU klarer å få til et fruktbart samvirke, særlig mellom samfunnsvitenskap og teknologi, men også mellom samfunnsvitenskap og andre fagfelter. Dette inntrykket ble også forsterket gjennom de råd og synspunkter utvalget mottok ved sine besøk hos framtredende amerikanske universiteter.

Både fakultetet sentralt og de enkelte institutter viser stor interesse for å gå inn i og å bygge opp et konstruktivt forsknings- og undervisningssamarbeid med resten av NTNU. Her er det for øvrig ikke bare snakk om å bidra med samfunnsvitenskapelig innsikt til andre fag. Et slikt samarbeid vil også representere interessante muligheter for fakultetets egne studenter og forskere.

7.5.2 Innspill til fakultetsorganiseringen

Fakultetet selv argumenterer for en fakultetsinndeling basert på prinsippet om organisatorisk samling av faglig beslektede enheter. I tråd med dette tilrår fakultetet etablering av et nytt samfunnsvitenskapelig fakultet ved sammenslåing med NTHs Fakultet for Økonomi og arbeidslivsvitenskap (fak.9). Eventuelt kan også sosialantropologisk institutt flyttes over fra HF-fakultetet.

NTHs rektor foreslår en deling av SV-fakultetet. Forslaget innebærer at fakultet 9 ved NTH slås sammen med instituttene for sosialoøkonomi og sosiologi og statsvitenskap til et nytt fakultet for økonomi og ledelse, mens den resterende del av fakultetet utgjør kjernen i et fakultet for pedagogiske fag og kommunikasjon, eventuelt sammen med relevante fagmiljøer fra HF-fakultetet.

UNIT's rektorat fremmer et forslag som innebærer at økonomi- og psykologidelen av NTH's fakultet 9 samorganiseres med tilsvarende miljøer ved SV-fakultetet. Alternativt skisseres en sammenslåing av de to fakultetene.

Sosialantropologisk institutt, som i dag er organisert under det Historisk-filsofiske fakultet ber i et brev til utvalget om at instituttet overføres til SV-fakultetet.

Et helsefaglig fakultet

Deler av aktiviteten ved SV-fakultetet har en klart helsefaglig orientering. Dette gjelder både embetsstudiet i psykologi og det studietilbudet i helsefag som nå er under oppbygging. En mulig løsning vil være en organisatorisk samordning av disse studiene med medisinerutdanningen i et nytt helsefaglig fakultet. Fakultetet drøfter selv dette alternativet og gir flere argumenter mot en slik organisering. For det første har psykologimiljøet ved fakultetet en sterk samfunnsvitenskapelig orientering, både når det gjelder forskning og undervisning, der studiene nå fører fram til gradene cand.polit. og dr.polit. Opprettelsen av et helsefakultet vil derfor reise spørsmålet om en organisatorisk deling av psykologimiljøet i en samfunnsvitenskapelig og en klinisk retning. For det andre er det kliniske studiet under oppbygging og derfor sårbart med hensyn til bemanning. En organisatorisk oppsplitting av faglig og administrativ kompetanse vil derfor på det nåværende tidspunkt være uheldig. Embetsstudiet er også helt avhengig av å dra veksler på det fagtilbudet som er bygd opp rundt cand.polit. og dr.polit.-studiene. Et tredje forhold er at medisinstudiet ved UNIT er organisert på en slik måte at det gis små muligheter for gjensidig utnyttelse av undervisningstilbud. Når det gjelder utviklingen av et hovedfag i helsefag, så har dette ved SV-fakultetet en tydelig samfunnsvitenskapelig profil. Departementet uttrykker selv at dette skal være et alternativ til helsefagtilbudene ved de andre universitetene, der en har valgt en forankring i de medisinske fagmiljøene. Studieplanen for helsefaget baseres på tilbud fra flere institutter og en lokalisering til et klinisk dominert helsefakultet vil indikere en annen identitet enn det hittil har vært tiltenkt fra departementets og universitetets side.

Utvalget aksepterer SV-fakultetets begrunnelse i denne saken, men vil understreke at det er viktig å utvikle en fagprofil og et undervisningsopplegg både for embetsstudiet i psykologi og for hovedfaget i helsefag der en søker å dra nytte av det medisinske fagmiljøet.

Faglig utvikling

Utvalget ser det som av avgjørende betydning for realiseringen av intensjonene bak NTNU at en får til et fruktbart faglig samspill mellom fag ved SV-fakultetet og andre deler av universitetets virksomhet, både når det gjelder forskning og undervisning. For studentene vil det særlig være interessant om en kan bringe relevante miljøer ved fakultetet inn i undervisning og vegledning i sivilingeniørstudiet.

Utvalget vil videre gi en særlig merknad til den framtidige situasjonen for hovedfagsstudiet (cand.polit.) i psykologi. For å motvirke at dette blir et residualtilbud for kandidater som ikke får plass i embetsstudiet, ser en det som avgjørende at en her utvikler en særegen faglig profilering, fortrinnsvis slik at denne passer inn i NTNUs hovedprofil. En satsing innenfor feltene arbeidsmiljø, arbeidspsykologi og personalledelse peker seg her ut.

7.5.3 Utvalgets anbefalinger

Utvalget vil gi følgende tilrådinger vedrørende den framtidige organisering av de samfunns-vitenskapelige fagene:

  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet opprettholdes som eget fakultet. Det er to hovedbegrunnelser for dette. For det første representerer fakultetet en naturlig faglig arrondering, som samsvarer med det som er vanlig ved andre universiteter. For det andre er fakultetet av en håndterbar størrelse, både når det gjelder antall ansatte og antall institutter.

  • Institutt for økonomi ved NTHs fakultet for Økonomi og arbeidslivsvitenskap overføres til SV-fakultetet, med navn Institutt for industriell økonomi, jfr. omtale og begrunnelse i avsnitt 7.5.4.

  • Det utredes nærmere hvordan en kan få til et samarbeid mellom nåværende Institutt for organisasjon og arbeidslivsvitenskap ved NTH (ORAL) og Institutt for sosiologi og statsvitenskap vedrørende undervisning og vegledning innenfor organisasjons- og arbeidssosiologi og samfunnsvitenskapelig metode.

  • Sosialantropologisk institutt flyttes fra Det Historisk-filsofiske til Det Samfunnsvitenskapelige fakultet. Begrunnelsen for dette er at sosialantropologi er nærmest beslektet med samfunnsfagene og at dette faget er organisert ved SV-fakultetene ved de andre norske universitetene.

7.5.4 Samfunnsvitenskapelig orienterte fag ved NTH

1. Fakultetet for økonomi og arbeidslivsvitenskap

Hoveddelen av de samfunnsvitenskapelige fag ved NTH er samlet i Fakultetet for økonomi og arbeidslivsvitenskap (Fak.9), som ble opprettet for 10 år siden. Fakultetet omfatter to ordinære faginstitutter, Institutt for organisasjon og arbeidslivsfag (ORAL) og Institutt for økonomi. Knyttet til fakultetet er også en etterutdanningsenhet, Utdanningssenter for ledelse og administrasjon (ULA). Lederen for ULA er tilsatt ved fakultetet, mens virksomheten organiseres gjennom SINTEF B. Fakultetet har 38 stillingshjemler for vitenskapelig personale, derav 7 professor II. Medio juni 95 er 22 stillinger besatt, mens 6 er under tilsetting. Ved fakultetets administrasjon og institutter er det videre 10 administrative og 3 tekniske stillinger.

Grunnutdanning

Fakultetet har administrativt og faglig ansvar for en egen linje i sivilingeniørstudiet, Industriell økonomi. Her utdannes årlig ca. 70 ferdige kandidater. I tillegg utdannes ca. 15 med spesialisering innenfor Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Ca. 60 % av studiet utgjøres av basis- og teknologifag, de øvrige 40 % av økonomi og administrative fag. De fleste av studentene gjennomfører den tekniske delen av studiet ved fakultetene for maskinteknikk og for elektro og data.

Studiet er av NTHs mest populære og er et av de som har høyest inntakskrav.

For andre fakultet ved NTH tilbys obligatoriske innføringskurs, de såkalte samfunn- og bedriftfagene. I tillegg gis en rekke valgfrie fag. I studieåret 94/95 ble i alt avlagt nesten 6000 eksamener i de fagene fakultetet gir.

Forskning og forskerutdanning

Ved fakultetet er det nå ca. 50 dr.ing. studenter. I 1994 ble uteksaminert 13 dr.ing. Fakultetets personale og doktorgradsstudenter er engasjert i flere større samarbeidsprosjekter med andre deler av Universitetet og med næringslivet.

Etterutdanning

Fakultetet administrerer en omfattende etterutdanningsvirksomhet. Dette har lange tradisjoner og forløperen for dagens ULA, administrativ etterutdanning, ble startet allerede i 1961. Utdanningsvirksomheten drives dels som åpne kurs, dels som bedriftsinterne prosjekter og oppdrag.

Institutt for Organisasjon og Arbeidslivsfag (ORAL)

Instituttets faglige profil kan deles i to hovedretninger, bedriftsadministrative fag og helse- miljø-og sikkerhetsfag (HMS).

Fagområdet bedriftsadministrasjon omfatter innovasjon og entreprenørskap, industriell markedsføring og innkjøp og produksjonsorganisering. I tillegg kommer prosjektadministrasjon, strategisk planlegging og industriutvikling, internasjonalisering og personalforvaltning. Til området er knyttet 3 professorer, 2 professor II, ett professorstipendiat, 5 amanuenser/førsteamanuenser og en universitetslærer.

HMS-området omfatter yrkeshygiene, ergonomi, ulykkes- og sikkerhetsanalyse, samt miljøkunnskap og miljøledelse. På disse feltene arbeider 2 professorer, en professor II og 3 amanuenser/førsteamanuenser.

Faglige tilknytningspunkter, ORAL

Insituttets virksomhet spenner over et vidt felt, som på flere områder tangerer og i noen grad overlapper aktivitet ved andre deler av universitetet.

Innenfor feltene generell organisasjonsteori og arbeidssosiologi er det et tydelig slektskap med undervisning og forskning ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Det samme gjelder for undervisningen i samfunnsvitenskapelige metoder.

Personalforvaltning og arbeidsmiljø er tema som det også arbeides med ved Psykologisk Institutt. På feltene produksjonsorganisering og prosjektadministrasjon finnes det likeartede aktiviteter ved Fakultetet for maskinteknikk.

Innenfor HMS finner en beslektede aktiviteter ved Psykologisk institutt/helsefag, ved det Medisinske fakultet og ved Fakultetet for maskinteknikk.

Institutt for økonomi

Instituttet var i utgangspunktet samfunnsøkonomisk orientert, men har i de senere år prioritert områdene bedriftsøkonomisk analyse og operasjonsanalyse, med vinkling mot teknologiorienterte undervisnings- og forskningsoppgaver. Viktige satsingsområder er produksjonsøkonomi og logistikk, teknologiprosjekters økonomi og finansiering, økonomisk styring av totale produksjonssystem og risikostyring. Den forskningsprofilen en ønsker er preget av et samvirke mellom bedriftsøkonomisk analyse, operasjonsanalyse og informasjonsteknologi.

Instituttet har i lang tid hatt vansker med rekruttering av personell med nødvendig vitenskapelig kompetanse innenfor bedriftsøkonomi, mens en har lykkes bedre med rekruttering og kompetanseoppbygging innenfor operasjonsanalyse. Instituttet har for tiden tre professorer i full stilling, derav to innenfor operasjonsanalyse. En har videre fire førsteamanuenser/amanuenser og to professor II. Av den faste staben er en siviløkonom og en cand.real. med dr.scient.grad i informatikk, mens de øvrige er sivilingeniører. De fleste av disse har dr.ing. grad innenfor økonomiske emner.

Faglige tilknytningspunkter, Institutt for økonomi

Den mest nærliggende aktivitet finner en ved Sosialøkonomisk institutt ved AVH. Etter hvert som instituttet har orientert seg vekk fra samfunnsøkonomien er det imidlertid her mer nærliggende å snakke om slektskap i metoder og begrepsapparat enn om tematisk overlapping. For den operasjonsanalytisk orienterte virksomheten finnes de nærmeste faglige tilknytningspunktene innenfor matematikk og deler av IT-miljøet.

2. Framtidig organisering. Framlegg fra miljøene

Det er flere punkter i utvalgets mandat som har direkte relevans for dette fagfeltet. Særlig kan nevnes utredning av muligheter for samordning av parallelle fagmiljø som kan bidra til faglig kvalitetsheving og mer effektiv utnyttelse av faglige ressurser, og de pålagte vurderinger av den fremtidige fakultetsstruktur med hensyn til fakultetenes antall og innhold, samt nye tiltak og satsingsområder ... som kombinerer ekspertise fra ulike disipliner, spesielt kombinasjoner av teknologiske fag og andre disipliner.

Med dette som utgangspunkt har en mottatt en rekke innspill vedrørende den fremtidige organisering og faglige utvikling innenfor felter som i dag faller innenfor Fak. 9s virkeområde. Utvalget har også selv tatt initiativ til drøftinger med de mest berørte fagmiljøer.

Fakultetets egne vurderinger

Fakultetets egne vurderinger, som kommer til uttrykk gjennom diverse skriftlige og muntlige framlegg, inneholder en del sentrale elementer.

Fakultetet argumenterer sterkt for viktigheten av å opprettholde og fortrinnsvis også utvide studietilbudet i Industriell økonomi og Helse, miljø og sikkerhet. Begrunnelsen for dette er todelt. Dels framheves at studiet er vellykket, med stor søkning og gode arbeidsmuligheter for ferdige kandidater. Dels pekes på at dette i seg selv må være et sentralt satsingsområde for NTNU.

Fakultetet legger stor vekt på betydningen av å beholde nærheten til de teknologiske fakulteter på Gløshaugen, både organisatorisk og geografisk. Samtidig ser en det ikke som en god løsning å slå fakultetet sammen med et av teknologifakultetene, ut fra en begrunnelse om at en ønsker en organisatorisk plassering som gjør det mulig å samarbeide med alle teknologimiljøer. Når det gjelder forholdet til Det Samfunnsvitenskapelige fakultetet ser en det som ønskelig med en faglig grenseoppgang og samarbeid på områder som fakultetet selv ikke prioriterer. En organisatorisk samordning avvises, med hovedbegrunnelse i forskjellen mellom faglig problemorientering og disiplinorientering

Den organisatoriske løsning som foreslås innebærer derfor i hovedsak en videreføring av dagens situasjon, med en mulig utvidelse av fakultetet gjennom en tilslutning av enheter som Senter for Teknologi og Samfunn og Senter for Miljø- og utvikling. Også en del andre fagmiljøer nevnes som mulige deltakere i en slik konstellasjon. Siktemålet er en utvikling mot en School of Management, slik en finner ved en del amerikanske universiteter, bl.a. ved MIT. Som navn på en slik utvidet enhet antydes Fakultet for teknologiledelse, eller Fakultet for teknologi- og ressursforvaltning. Teknologiledelse omtales som beslutnings- og utviklingsaktivitet i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av teknologi i bedrifters verdiskapningskjede.

Andre innspill

Det Samfunnsvitenskapelige fakultetets vurdering går ut på at det bør etableres et nytt samfunnsvitenskapelig fakultet ved en sammenslåing av disse to fakultetene. Konkret foreslås at Institutt for økonomi vidererføres som et et Institutt for Industriell økonomi, mens en ser for seg en mulig deling av ORAL i en teknologiorientert og en samfunnsfaglig del. Den teknologiorienterte delen kan i såfall samorganiseres med maskinfakultetet, mens studieretningen for Arbeidsmiljø og sikkerhet kan samordnes med beslektet aktivitet ved Psykologisk institutt og helsefagsstudiet og gi grunnlag for et eget institutt for Helse og arbeidsmiljø. Den organisasjonsteoretisk rettede aktiviteten må i så fall sees i forhold til likeartet virksomhet ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Rektor ved NTH drøfter i et notat tre alternativer for framtidig organisering: 1/ en School of management, i overensstemmelse med fakultetetets egen vurdering, 2/ et nytt fakultet for Samfunnsvitenskap og Teknologiledelse, bestående av fakultet 9 og instituttene for sosialøkonomi og sosiologi og statsvitenskap ved SV-fakultetet, 3/ flytting av deler av miljøet til maskinfakultetet. I oppsummeringen antydes løsning 2/ som mest aktuell.

UNITs rektorat vurderer den mest naturlige løsning å være en samordning av økonomi- og psykologidelen av fakultet 9 med tilsvarende aktiviteter ved SV-fakultetet, mens organisasjons- og styringsdelen samordnes med maskinfakultetet. Alternativt kan fakultet 9 og SV-fakultetet slås sammen.

Studentrådet ved fakultet 9 mener at studietilbudet best ivaretas ved at det nåværende fakultet utvides gjennom tilvekst fra andre fagmiljøer ved universitetet. På denne måten kan en få til et organisatorisk sentrum som kan fungere som brobygger mellom disiplinorienterte miljøer ved AVH og problemorienterte miljøer ved NTH. Sekundært ønskes at de to instituttene ved fakultetet inngår i et fakultet sammen med andre fagmiljøer som også har oppgaver overfor alle teknologiske studieretninger. En konstellasjon sammen med matematikk og informatikk framstår da som det naturlige alternativet. Studentene ser det som uheldig dersom fagmiljøene plasseres ved et disiplinorientert SV-fakultet. De synes heller ikke det vil være naturlig med en tilknytning til et tradisjonelt teknologifakultet som maskin, fordi dette på sikt vil kunne gjøre det vanskelig å opprettholde den faglige kompetanse innenfor økonomi og organisasjonsfag.

Fakultetet for maskinteknikk stiller seg åpent for ulike løsninger, men er prinsipielt positive til å innlemme ORAL dersom utvalget tilrår dette. Fakultetet ønsker i så fall imidlertid ikke navnendring.

Sekundære vurderinger fra fakultetet og instituttene

Utvalget har også bedt fakultetet og instituttene vurdere alternative løsninger til videreføring av fakultetet som egen enhet. Et klart flertall i fakultetsrådet fremhever at en deling av fakultetet ikke er ønskelig. På spørsmålet om hvilket fakultet det i så fall kan være aktuelt å slutte seg til, skiller imidlertid de to instituttene lag.

ORAL tilkjennegir at de ut fra faglige overveielser og naturlige samarbeidskonstellasjoner ønsker en tilslutning til Fakultetet for maskinteknikk, som i tilfelle bør skifte navn til Fakultet for maskinteknikk og teknologiledelse. Dette kan gjøres ved at de to instituttene går sammen til et institutt, Institutt for teknologiledelse. En ser det og som naturlig at sekretariatet for studieprogrammet følger med til dette fakultetet. Gitt et slikt alternativ kan det være naturlig at enkeltpersoner ved ORAL gis anledning til å flytte til disiplinorienterte institutter. Instituttet understreker at en tilslutning til maskinfakultetet ikke skal ha konsekvenser for studieprogrammets innhold eller for rekrutteringen til studiet fra andre teknologifakulteter.

Stilt overfor et scenario der Institutt for økonomi flyttes til SV-fakultetet, er ORALs vurdering fremdeles at maskinfakultetet er det naturlige organisatoriske forankringspunkt. I en uttalelse som er tiltrådt av et stort flertall av de ansatte, påpekes at ORAL representerer både et samfunnsfaglig og et ingeniørfaglig miljø. Videre sies at Den forskningsmessige angrepsvinkel og vitenskapsteoretiske posisjon har større likhet med ingeniørens søken etter løsninger, enn med disiplinfaglig søken etter grunnleggende strukturer og prosesser. En opplisting av undervisnings- og forskningsmessige tilknytningspunkter dokumenterer at den tetteste faglige kobling er til maskinfakultetet. Konklusjonen er at dette vil være den foretrukne løsning, dersom visjonen om eget fakultet ikke lar seg realisere.

Institutt for økonomi ønsker som sitt sekundære alternativ at de, sammen med ORAL, går inn i et nytt fakultet sammen med informatikk og matematikk. Det gis to begrunnelser for dette. For det første avvises en tilslutning til maskinfakultetet fordi dette vil signalisere en dreining av den faglige profilen, med tilhørende konsekvenser for ekstern synlighet og studentrekruttering. Noenlunde likeartede betraktninger brukes for å avvise en tilknytning til SV-fakultetet. For det andre pekes på at en tilknytning til informatikk og matematikk vil gi organisatorisk tilhørighet sammen med andre fagmiljøer som har alle teknologifakultetene som avtaker av sine undervisningstilbud. Det pekes også på at flertallet av studentene i industriell økonomi i dag har sin teknologiske bakgrunn fra Fakultetet for elektro og data. Dersom ORAL knyttes til maskinfakultetet, foretrekker instituttet uansett å flytte organisatorisk sammen med matematikk og IT. I så fall vil de ha med seg sekretariatet og forankringen for studiet i industriell økonomi. Under enhver omstendighet ønskes en navneendring til Institutt for industriell økonomi. En mulig deling av instituttet i en del for operasjonsanalyse og en del for bedriftsøkonomi avvises.

3. Utvalgets vurderinger

Utvalget baserer sine vurderinger på følgende premisser:

  1. Fagmiljøet ved ORAL har sin primære styrke innenfor anvendt og problemfokusert aktivitet, på områder som prosjektledelse, bedriftsutvikling, teknologiledelse, risikoanalyse og arbeidsmiljø. Sett i et videre perspektiv ville en ønske større tyngde innenfor organisasjonsteori, arbeidssosiologi og samfunnsvitenskapelig metode.

  2. Miljøet ved institutt for økonomi har sin styrke innenfor operasjonsanalyse og avansert bruk av dataverktøy. På grunn av vansker med rekruttering av kompetent personale står den tradisjonelle bedriftsøkonomien relativt svakt. Samfunnsøkonomien er så godt som utfaset.

  3. Forskning og undervisning innenfor teknologiledelse, industriell økonomi, organisasjonsanalyse og arbeidsliv må innta en sentral plass i NTNUs virksomhet, både som selvstendige aktiviteter og i form av bidrag til ulike studieretninger. Området er også av avgjørende betydning for å få til flerfaglig og problemorientert forskning i tilknytning til aktuelle utfordringer i industri, forvaltning og politikk.

    Helse- miljø- og sikkerhetsspørsmål i tilknytning til arbeidslivet er også et viktig arbeidsfelt for et universitet med en sterk teknologisk profil.

  4. Studieprogrammet i Industriell økonomi må videreføres og fortrinnsvis gis både større faglig bredde og tyngde, ved at en trekker på NTNUs samlede ressurser.

  5. Det må fastholdes at studiet i industriell økonomi er et sivilingeniørstudium, med en tydelig teknologisk forankring. Av dette følger også at hovedaktiviteten bør lokaliseres geografisk til Gløshaugen.

  6. Det er nødvendig med en betydelig styrking av det faglige miljøet ved NTNU innenfor det bedriftsøkonomiske fagfeltet, både av hensyn til de teknologiske og de samfunnsvitenskapelige utdanningsløp. Bedriftsøkonomiske problemstillinger er også sentrale i mange flerfaglige forskningsutfordringer.

  7. Det vil være en betydelig styrke både for fagfeltet og for undervisningsprogrammet dersom en i sterkere grad kan engasjere relevante fagmiljøer ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet i undervisning og prosjektsamarbeid. På tilsvarende måte er det i dag virksomhet ved fakultet 9 som vil være av stor interesse også for studenter i samfunnsvitenskapelige fag.

  8. Utvalget er gjort kjent med det er enighet mellom ORAL og Institutt for sosiologi og statsvitenskap om framtidig arbeidsdeling og samarbeid, der det sosiologiske fagmiljøet tar det primære ansvar for undervisning og fagutvikling innenfor feltene organisasjonsteori, arbeidssosiologi og metode, mens ORAL konsentrerer virksomheten omkring anvendte og spesifikt industrielt orienterte problemstillinger. Utvalget er kjent med at en vesentlig innsats fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap nødvendiggjør en økt ressursramme.

  9. Gjennom samtaler er det klargjort at Sosialøkonomisk institutt ved AVH ser det som en naturlig oppgave å ta det faglige ansvar for undervisningen i samfunnsøkonomi for hele NTNU. En vesentlig aktivitetsutvidelse ut over dagens nivå vil også her være ressursbetinget.

  10. I utdannings- og forskningsaktiviteten innenfor området Helse-Miljø-Sikkerhet bør en bygge ut et samarbeid med fagmiljøer ved Psykologisk institutt og utdanningen i helsefag. Det er også sterkt ønskelig å bringe det Medisinske fakultet inn i dette samarbeidet.

4. Organisatoriske alternativer

1. School of management / Fakultet for teknologiledelse/ Fakultet for teknologi og ressursforvaltning.

Utvalget vurderer disse utspillene som lite realistiske alternativ, i hovedsak fordi det faglige grunnlaget ved dagens fakultet 9 fremstår med for liten bredde og tyngde til å utgjøre kjernen i en seriøs satsing innenfor slike felter. Det er heller ikke registrert oppslutning om denne typen organisasjonsløsninger fra andre fagmiljøer som eventuelt kunne inngå i en slik konstellasjon. En satsing som kunne gi et nytt fakultet tilstrekkelig tyngde ville også kunne oppfattes som å stå i kontrast til det som skal være NTNUs profil. Det kan også problematiseres i forhold til den nasjonale arbeidsdelingen innenfor norgesnettet. Utvalget ser også en slik løsning som å være i motstrid med overordnede ønsker om samordning av parallelle faglige aktiviteter og forenkling av fakultetsstrukturen.

En større konstruksjon som også fokuserer på miljø- og ressursforvaltning i en videre sammenheng, vil bryte med en bærende ide om at denne typen spørsmål ikke skal organisatorisk lokaliseres til en bestemt enhet. Tvert om ser utvalget det som avgjørende at denne typen perspektiver inntar en viktig plass i mange fagmiljøer.

Fordelen med en løsning slik som fakultetet skisserer, er at en holder fagmiljøene ved de to instituttene samlet og at en bevarer institusjonell kontinuitet for studiet i industriell økonomi.

2. Samorganisering med SV-fakultetet

Utvalget ser på dette som et realistisk alternativ. Det er særlig fire hensyn som taler for en slik løsning.

For det første er det et betydelig faglig slektskap mellom instituttene ved fakultet 9 og fagmiljøer ved SV-fakultetet. Dette gjelder både for ORAL og for Institutt for økonomi. En ser ved en slik organisering både muligheter for en faglig styrking og for faglige synergieffekter. For det andre vil en slik løsning innebære at fagmiljøene med hovedansvar for studieretningen i Industriell økonomi holdes samlet.

For det tredje må en gå ut fra at organisatorisk lokalisering i et samfunnsvitenskapelig fakultet over tid vil gjøre det lettere å rekruttere og beholde kompetent personale innenfor bedriftsøkonomiske fag.

For det fjerde innebærer dette både organisatorisk samordning og forenkling av fakultetsstrukturen.

Mot en slik løsning kan anføres at dette utad kan framstå som en svekkelse av studieprogrammets teknologiske forankring, særlig i forhold til fremtidige søkere. Det er heller ikke en løsning som fagmiljøene ved fakultet 9 selv ønsker.

3. Samlet overføring til et teknologifakultet

Det er tre forhold som taler for en slik løsning.

For det første at instituttene holdes samlet og at ansvaret for studieretningen blir entydig plassert. For det andre at dette bidrar til en forenklet fakultetsstruktur. For det tredje at dette klart understreker studiets teknologiforankring. Mot en slik løsning taler særlig to forhold.

Ved en samlet tilslutning til maskinfakultetet vil en ikke oppnå noen form for faglig samordning eller synergigevinst for aktiviteten ved Institutt for økonomi. For ORALs vedkommende vil en slik organisering imidlertid fremstå som faglig relevant. Ved en samlet tilslutning til et fakultet der matematikk og informatikk inngår, kan en ikke se faglige synergieffekter av noen betydning for aktiviteten ved ORAL. For den operasjonsanalytiske og IT-orienterte del av virksomheten ved Institutt for økonomi kan pekes på et faglig slektskap. Det samme kan ikke sies for den bedriftsøkonomiske delen av instituttets ansvarsområde. En ser heller ikke at dette vil gi forbedrete vekstmuligheter for denne delen av fagområdet.

Utvalget ser på en slik løsning som mulig, men vurderer den ikke som spesielt gunstig eller fremtidsrettet.

4. Oppsplitting av fakultetet

Utvalget ser to mulige alternativer for deling av fakultetet.

Den ene går ut på at Institutt for økonomi overføres til SV-fakultetet, mens ORAL knyttes til maskinfakultetet. Sekretariatsfunksjonene for studieprogrammet må i så fall følge ORAL. Det andre alternativet innebærer også at ORAL overføres til maskin, mens Institutt for økonomi lokaliseres sammen med matematikk og IT i et realfagsfakultet. Formelt ansvar for studieprogrammet må i så fall følge ett av instituttene.

Utvalget vurderer de faglige argumentene slik at det andre av disse alternativene fremstår som lite relevant. De påfølgende vurderingene gjelder derfor en løsning der Institutt for økonomi legges til SV-fakultetet, mens ORAL organiseres under Fakultetet for maskinteknikk.

For en slik løsning taler flere forhold. For det første vil dette gi begge instituttene en organisatorisk tilkobling som kan realisere faglige synergieffekter. For det andre vil dette kunne gjøre det enklere å bygge opp et større bedriftsøkonomisk fagmiljø, som over tid også vil kunne gi bidrag inn mot andre studieløp ved NTNU. For det tredje vil dette på en forpliktende måte koble SV-fakultetet inn i en viktig del av sivilingeniørutdanningen, faglig såvel som organisatorisk. For det fjerde vil en opprettholde studieprogrammets teknologiske forankring.

De viktigste argumentene mot en slik løsning synes å være som følger: Den formelle, organisatoriske kobling mellom de to instituttene ved fakultet 9 vil svekkes. Hoveddelen av det eksisterende fagmiljøet ved Institutt for økonomi vil få en organisatorisk plassering som de ikke ønsker. Det samme gjelder for en mindre del av fagpersonalet ved ORAL.

Med grunnlag i de generelle prinsipper for organisering av multifakultære studieprogrammer og de overveielser som er gjengitt, ser utvalget på dette som en realistisk og funksjonell løsning.

5. Utvalgets tilråding

Ut fra en samlet vurdering vil utvalget gi følgende tilrådinger:

  • Linjen for industriell økonomi videreføres som et multifakultært studieprogram, under navnet Studieprogram for industriell økonomi og organisasjon.

  • Institutt for økonomi organiseres som institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, med navn Institutt for Industriell Økonomi.

  • Institutt for Organisasjon og Arbeidslivsfag organiseres som institutt ved maskinfakultetet, med navn Institutt for industriell organisasjon. Fakultetet gis navnet Fakultet for maskinteknologi og industriell organisasjon. Det kan være aktuelt å vurdere instituttilknytning for enkeltforskere.

  • Sekretariatet for studieprogrammet følger ORAL og lokaliseres ved maskinfakultetet, som også tillegges det formelle ansvaret for studieretningen, jfr. omtalen av multifakultære programmer. Nødvendige ressurser for ivaretakelse av sekretariatsfunksjonen hentes fra den nåværende fakultetsadministrasjonen ved fakultet 9.

  • Samarbeidet med relevante fagmiljøer ved de samfunnsvitenskapelige og medisinske fakulteter samt nødvendige faglige styrkingstiltak søkes utbygget overensstemmende med omtalen ovenfor.

7.6 Organisering av historisk-filosofiske fag

7.6.1 Det historisk-filosofiske fakultet

Nåværende organisasjon

Det historisk-filosofiske fakultetet ved Universitetet i Trondheim har idag 12 institutter:

  • Engelsk institutt,

  • Filosofisk institutt,

  • Germanistisk institutt,

  • Historisk institutt,

  • Institutt for anvendt språkvitensskap,

  • Institutt for drama, film og teater,

  • Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap

  • Lingvistisk institutt.

  • Musikkvitenskapelig institutt,

  • Religionsvitenskapelig institutt,

  • Romansk institutt,

  • Sosialantropologisk institutt.

Fakultetet har 144 faste vitenskapelige stillinger og 16 stipendiatstillinger. Fakultetet har adminsitrativt og faglig ansvar for cand.mag. utdanningen innen historisk-filosofiske fag og for cand.philol. utdanningen. I 1994 ble det uteksaminert 71 studenter med cand. philol grad (herav 36 kvinner) mens det ble tildelt 7 dr.grader. Av disse var 2 kvinner. I 1995 er det foreløpig avlagt 9 doktorgrader (hvorav 4 kvinner). I tillegg er 7 doktoravhandlinger innlevert til bedømming, herav 4 av kvinner.

Det historisk-filosofiske fakultetet i Trondheim skiller seg på flere måter fra tilsvarende fakulteter ved de andre universitetene i Norge. Mediefagene og de humanistisk-estetiske fagene utgjør en større del av fakultetets totale virksomhet enn ved de øvrige historisk-filosofiske fakultetene. Studietilbudet er dessuten basert på et vekttallsystem som gir studentene større valgfrihet enn ved de andre universitetene. De teknisk-studieadministrative funksjoner er også organisert slik at studentene på en enkel måte kan bygge opp studiene med fag og emner på tvers av fakultetsgrensene. Konsekvensen av dette er at en stor del av studentene har fag/emner fra flere fakulteter i sine grader. Kombinasjoner av historisk-filosofiske fag og matematisk-naturvitenskapelige eller samfunnsvitenskapelige fag er av denne grunn ikke uvanlig. Fakultetet opplever dessuten i økende grad at studenter fra NTH velger å ta et historisk-filosofisk fag i løpet av sin utdanningstid ved Universitetet i Trondheim.

Med grunnlag i den nåværende forskningskompetansen tilbyr Det historisk-filosofiske fakultetet i Trondheim 16 studier til hovedfags- og doktorgradsnivå. To studietilbud (samfunnskunnskap og medievitenskap) tilbys i samarbeid mellom Det historisk-filosofiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. I tillegg kommer øvrige tilbud fra studieenhetsnivå, via semesteremner til grunnfag/mellomfag.

I tillegg til den disiplinorienterte undervisningen og forskningen ved de enkelte instituttene har fakultetet, alene eller sammen med andre fakultet og UNIT, ansvaret for eller stillinger ved fire sentra: Senter for middelalderstudier, Senter for kvinneforskning, Senter for teknologi og samfunn og Senter for miljø og utvikling. Aktivitetene ved sentrene er flerfaglige. Med utgangspunkt i fokus på felles tema fungerer de som møtepunkt for fagfolk fra ulike disipliner innen de historisk-filosofiske fagene og mellom disse og fag på andre fakulteter.

Det historisk-filosofiske fakultets oppgaver i NTNU

I et framtidig NTNU vil hovedtyngden av fakultetets virksomhet fortsatt være rettet mot studenter i de frie universitetsstudiene og egen fagutvikling. Fakultetet vil i tillegg kunne ta opp sivilingeniørstudenter innen sine fagtilbud uten større problemer. Man ser allerede i dag hvordan flere og flere sivilingeniørstudenter i løpet av studietiden eller etter endt ingeniørstudium, tar et års permisjon fra sivilingeniørstudiene for å studere fag ved fakultetet. Det historisk-filosofiske fakultetet i Trondheim har dermed i lang tid gitt etterutdanning til sivilingeniører. Fakultetet er beredt til å lage studietilbud for studenter knyttet til andre fagfelt enn humaniora når det blir ønskelig.

Det historisk-filosofiske fakultet kan bidra til NTNU som helhet med kompetanse innen følgende områder: kulturfag, idefag, språk- og språkvitenskap, estetiske fag, og mediefag. I en tid da kravet til internasjonalisering er økende, vil denne kompetansen bli stadig viktigere for NTNU.

Det historisk-filosofiske fakultetet må gis mulighet til å fortsette sin brede orientering innen de tradisjonelle historisk-filosofiske disiplinene. I tråd med tenkningen rundt NTNU foreslår fakultetet i tillegg blant annet å opprette studieprogrammer for østeuropastudier og Japanstudier. HF mener også at NTNU bør utvikle et sentrum for humanistisk informasjonsteknologi der både humanistisk og teknologisk innsikt og premisser er integrert. Fagmiljøene ved Det historisk-filosofiske fakultetet har et stort potensiale når det gjelder bidrag til et slagkraftig miljø innen dette feltet. Fakultetet kan både bidra som premissleverandør for utvikling av informasjonsteknologi på bakgrunn av forskning omkring teknologimediert kommunikasjon og læring og som bidragsyter i forhold til humanistiske perspektiver på informasjonsteknologi.

Innspill til fakultetsorganiseringen

Rektoratet ved UNIT foreslår i sitt notat av 11.08. 1995 to hovedalternativer når det gjelder innplasseringen av kunstnerutdannelsene ved NTNU. Det ene alternativet er å legge Kunstakademiet under fakultet for arkitektur som et eget institutt, og Konservatoriet under Det historisk-filosofiske fakultet som et institutt på linje med Musikkvitenskapelig institutt. Det foreslås som en mulighet at akademiet og konservatoriet får en mer assosiert organisasjonsform til disse fakulteter, en annen variant er at både akademiet og konservatoriet legges til HF.

Det andre alternativet som foreslås i rektoratets notat er – å samle de nevnte aktiviteter pluss Institutt for drama film og teater (HF) i en Avdeling for estetiske fag. Rektoratet påpekter at det kan by på fordeler å få samlet miljøer som alle (i varierende grad) har et spesielt forhold til det praktisk-estetiske felt (og alle er kostnadskrevende!) i en avdeling. På den annen side vil en slik konstruksjon stemme dårlig med den mer ingeniørrettede fagprofil som Arkitektur ønsker å vektlegge også innenfor NTNU, samtidig som HF-fakultetet nok vil hevde at i et komplett humanistisk miljø må også estetiske disipliner være representert. En utflytting av de to HF-fagene vil dessuten representere en alvorlig svekkelse av det humanistiske fakultet, noe som er lite ønskelig dersom humaniora fortsatt skal ha en sterk stillling ved NTNU.

Rektor ved NTH foreslår i sitt notat om NTNUs fakultetsstruktur av 21.08.1995 et fakultet for pedagogikk og kommunikasjon der flere fagmiljøer fra det nåværende HF-fakultet kan inngå i kommunikasjonsdelen. NTHs rektor nevner i denne sammenheng drama og teater, film/fjernsyn/video, medievitenskap. NTHs rektor foreslår også at man skal synliggjøre innretning og kompetanse ved fakultetene via fakultetnavn, og at en alternativ betegnelse for HF-fakultetet da ville være Fakultet for språk og kulturfag. Og videre: En slik betegnelse ville være et bedre alternativ hvis Musikkonservatoriet (og eventuelt Kunstakademiet) ble plassert innenfor fakultetet.

HF-fakultetet sier i sin presentasjon av fakultetet i forbindelse med møtet med utvalget 26.06. 1995 at Fakultetet forutsetter. . . at alle de historisk-filosofiske fagene ved NTNU organiseres i et historisk-filosofisk fakultet.

Sosialantropologisk institutt ber i et notat av 27.09.1995 til utvalget om overflytting fra HF til det SV. (Sosialantropologisk institutt er omtalt i avnsnittet om Samfunnsvitenskapelig fakultet.)

Utvalgets anbefalinger

Utvalget tilrår

  • Sosialantropologisk institutt overføres til det samfunnsvitenskapelige fakultet, jfr. pkt. 7.5.3.

  • Det historisk-filosofiske fakultet opprettholdes forøvrig som nå.

7.6.2 Innpassing av Arkeologi og kulturhistorie

Nåværende organisasjon

Avdeling for arkeologi er en del av Vitenskapsmuseet i Trondhem. Avdelingens oppgaver som en del av et universitetsmuseeum er forskning, oppbygging av vitenskapelige samlinger, populærvitenskapelig formidling og undervisning. Vitenskapsmuseet har ikke eksamensrett, men Fakultet for arkeologi og kulturhistorie har faglig ansvar for all undervsining og veiledning i arkeologi ved UNIT i samarbeid med HF-fakultetet Studieplanene er godkjent av HF-fakultetet, og studentene er registrert som HF-studenter. Det tilbys undervisning på alle nivå fra grunnfag til doktorgrad.

Arkeologi har 3 faste stillinger (hvorav 1 under utlysning), 5 faste førsteamanuensisstillinger (hvorav 3 under tilsetting) og 6 faste teknisk-administrative stillinger. I tillegg disponerer fakultetet 31 1/2 eksternt finansierte hjemler. På grunnfag er det registrert 40 studenter, på mellomfag 5 og på hovedfag 11. Fakultetet har ansvaret for 1 dr.gradsstudent med stillingshjemmel på AVH.

Arkeologisk avdeling er lokalisert på Vitenskapsmuseet, Gunnerushuset.

Utvalgets anbefalinger

Utvalget tilrår

  • Fakultet for arkeologi og kulturhistorie legges til Det historisk-filosofiske fakultet. Den mer spesifikke instituttstrukturen overlates det til institusjonen å utrede.

  • Det opprettes delte stillinger ( joint appointments) mellom museet og instituttet, hvor arbeidsplikten ved instituttet og Museet spesifiseres. Kollegiet fastsetter både antallet og inndelingen av slike stillinger slik at Museets behov blir dekket på en tilsfredsstillende måte. Ansvaret for samlingene vil slik fremdeles tilligge vitenskapelig ansatte.

7.6.3 Musikk og kunstfag

7.6.3.1 Nåværende organisasjon

Plassering av Trøndelag Musikkonservatorium og Kunstakademiet i NTNU

Regjeringen gikk i St.prp. nr. 1. 94 – 95 inn for at Kunstakademiet i Trondheim og Trøndelag Musikkonservatorium skulle innplasseres i Universitetet i Trondheim. Kunstakademiet (KIT) har vært direkte underlagt KUF, mens konservatoriet (TMK) har vært en del av det regionale høgskolesystemet.

I utvalgets mandat heter det at Videre må utvalget utrede hvordan kunstfag skal inngå som en del av universitetets studietilbud. Det heter også at: Utredningen skal også omfatte de kunstutdanninger som skal overføres til universitetet. Forslaget skal sees i lys av både den faglige struktur og hva som er styringsmessig funksjonelt.

De miljøene som er aktuelle i forbindelse med en innplassering og eventuell sammenslåing av fag med en estetisk-praktisk dimensjon er: Trøndelag Musikkonservatorium, Kunstakademiet, Institutt for drama, film og teater, Musikkvitenskapelig institutt, HF- fakultetet, og Fakultet for arkitektur.

Trøndelag Musikkonservatorium

Trøndelag Musikkonservatorium (TMK) ble etablert i 1973 med utgangspunkt i Trondhjem Musikkskole. Fra 1986 fikk TMK status som statlig høgskole. Fra og med 01.08. 1994 har Musikkonservatoriet vært organisert som en egen avdeling i Høgskolen i Sør-Trøndelag – HIST.

TMK disponerer over ialt 30 faste faglige stillingshjemler pr. 02.01.1995. I tillegg har skolen 36 timelærerengasjementer. Til sammen utgjør timelærrressursen ved TMK, inkludert ulike øvingslærerer i grunnskole/videregående skole og musikkskole, samlet 3,5 – 4 hele stillinger. Til administrasjon og bibliotek har TMK 8 faste stillinger. Antall studenter er 130.

Trøndelag Musikkonservatorium er landets nest største konservatorium og tilbyr musiker- og musikklærerutdanning i de vanligste instrumentene, i sang og i kirkemusikk. I tillegg er TMK det eneste konservatoriet i landet med egen jazzlinje. Studiet, som for flertallet av studentene er 4-årig med muligheter for ytterligere påbygning, er organisert i to avdelinger. 1. Avdeling er en felles fagutdanning med vekt på utøvende fag og teori. 2. avdeling gir mulighet for spesialisering innenfor hovedområdene. I tillegg til grunnutdanningen tilbyr konservatoriet også 1-årig praktisk-pedagogisk grunnutdanning og 1/2 årig videreutdanning innenfor instrumental/vokalutøving, akkompagnement, arrangering/komponering, prestasjons-forberedlser, administrasjon og ledelse og stilistisk fordypelse. Det meste av undervisningen er individualbasert med konsentrasjon rundt utvikling og skolering av studentens utøvende ferdighter. Dette er en krevende og læringsintensiv undervisningsform som krever relativt store ressurser pr. student sammenliknet med et tradisjonelt høgskole- og universitetsstudium.

Konservatoriet har studentopptak en gang i året med oppstart hver høst. Alle kvalifiserte søkere må igjennom en opptaksprøve som avgjør om de får studieplass ved skolen. Opptaksprøven bastår av fire deler: Muntlig og skriftlig gehør- og teoriprøve, prøve på hovedinstrument, prøve på bi – og støtteinstrumenter, intervju og samtale.

TMK utdanner musikkpedagoger i tillegg til utøvende kunstnere og rekrutterer også til stillinger i kulturadministrasjon. Kandidatene kvalifiserer seg for ulike formidlingsoppgaver som utøvende musikere, faglærere i musikk, ledere og instruktører i voksenopplæring, organister/kirkemusikere og musikkterapeuter. Konservatorieutdanningen kvalifiserer også til arbeid som musikkonsulent og kultursekretær/konsulent i kommuner og fylkeskommuner. Konservatoriet er lokalisert i sentrum av byen.

Konservatoriet har en utadrettet virksomhet på en rekke felter innenfor musikklivet. I forhold til NTNU tar konservatoriet mål av seg til å være et musikalsk kompetanse- og kraftsenter for hele universitetet. Man ønsker å fremme en kunstnerisk profil i NTNU og påpeker at konservatoriet vil kunne tilføre universitetet en ny og spennende dimensjon. Blant de konkrete tiltak TMK foreslår i forhold til NTNU, er opprettelse av et eget symfoniorkester og storband, utvikling av et aktivt universitetsteater som spiller både taleteater og musikkteater, og videreutvikling av multimediekunst. TMK ønsker også å synliggjøre hvordan musikkaktiviteter øker kreativitet og læring, og hvordan musikk og andre kunstytringer kan bli en mer integreret del av de ulike fagområdene i NTNU.

TMK har som målsetning å utvikle studietilbudet i utøvende og skapende musikk fram mot høyeste nivå. TMK vil i dialog med andre fagmiljøer i NTNU forsøke å skape nye utdanningtilbud der utøvende og skapende musik på høyeste nivå inngår sammen med andre fagelementer. TMK har idag et faglig samarbeid med flere institutter ved UNIT.

Kunstakademiet

Kunstskolen i Trondheim ble stiftet i 1945/46. Fra 1949 ble skolen overtatt av Trøndelag Bildende Kunstnere. I 1972 kom skolen inn under privatskoleloven av 6. Mars 1970. Fra 01.01. 1979 fikk skolen status som høgskole og ble overtatt av staten fra 01.01. 1987.

Det høyeste organet i KIT er styret. Styreformannen er ekstern og er oppnevnt av departementet. KIT har idag 65 studenter og 15 ansatte som utfører 13,3 årsverk. Årsverkene består av 6 lærere, 1 ingeniør, 2 halvtidsstillinger som tekniske assistenter, 1 halvtidsstilling på biblioteket, vaktmester, reholdsbetjent og 3 årsverk i administrasjonen.

KIT har som mål å utdanne billedkunstnere på høyeste nivå, og å holde i hevd og bidra til utviklingen og anseelsen av norsk billedkunst som en del av kulturbegrepet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Grunnlaget for virksomheten ved KIT er at kunsten må forstås som en helhet. Det innebærer at virksomheten ikke er inndelt i avdelinger, til tross for en formell inndeling i maleri, skulptur, grafik og intermedia, og at en ikke fokuserer på kunstneriske teknikker. Studentene blir oppmuntrert sterkt til samarbeid og til å ta i bruk alle tenkelige kunstformer. Elektroniske media og ny teknologi spiller en viktig rolle i aktiviteten ved KIT.

Den åpne modellen som karakteriserer virksomheten, fokuseringen på samtidskunst, og satsningen på intermedia gjør at KIT har en unik posisjon innen norsk kunstutdanning.

Studiet er 4. årig, med en mulighet for et 5. påbygningsår. Det gis ikke karakterer, men studentene må delta i en felles offentlig utstilling som avslutning på studiet. KIT prøver via sine internasjonale kontakter å tilby videreutdanning for studentene.

Studentene blir tatt opp på KIT etter to juryeringsomganger. Ved første juryering blir lysbilder og ulike dokumentasjonsmaterialer vurdert. Andre juryeringsomgang består av en praktisk prøve og intervjuer. I 1994 mottok KIT 257 søknader om opptak. Av disse ble 36 kandidater innkalt til opptaksprøve, og 18 tatt opp. Akademiet er lokalisert i sentrum av Trondheim.

Musikkvitenskapelig institutt

Det musikkvitenskapelige studiet ved Det historisk-filosofiske fakultet har som mål å kombinere musikkutøving og skaping på høyt kunstnerisk og teknisk nivå med bred innsikt i musikk som fenomen i historie og samtid, toleranse overfor ulike musikkformer og -kulturer, og en kritisk, selvstendig holdning til musikklivet. Både forskning og undervisning er rettet mot å utvikle og formidle kunnskap om musikk som kunstnerisk og allmennmenneskelig fenomen, innenfor en vid kulturell og sosial ramme.

Det er ansatt 2 professorer, 1 professor II, 7 amanuenser og 2 1/2 teknisk-administrativt personale i faste stillinger. Som midlertidig personale er det engasjert ca. 55 timelærere. På grunnfag er det registrert 30 studenter, på mellomfag 20 og på hovedfag 45 studenter. Videre har instituttet 2 dr.art. kandidater. I vårsemesteret er det ca. 45 studenter som følger undervisningen og tar eksamen, men som ikke er opptatt på studiet.

Instituttet tilbyr undervisning på alle nivåer fra grunnfag til doktorgrad. På alle nivåene (unntatt doktorgradsnivå) er det innslag av både teoretiske og praktiske disipliner.

Institutt for drama, film og teater

Institutt for drama, film og teater er delt i to separate studiefag: Drama/teater og filmvitenskap. Begge fag er utbygd på alle studienivåer t.o.m. doktorgrad. Begge fagområder har en profil med kombinasjon av teoretiske og praktiske disipliner. All undervisning er rettet mot forståelse og ikke mot utøvelse, og all undervisning er forskningsbasert. Instituttet har etterhvert utviklet en særpreget akademisk profil i nasjonal sammenheng hvor teoretisk og praktisk arbeid går sammen på høyt akademisk nivå. Dette gir først og fremst utslag i undervisningsplanene, men har også konsekvenser for forkningsinteresse og forskningsprofil.

Instituttet har pr. 01.01 1995 10 vitenskapelig ansatte, 1 vit.ass., 5 teknisk/administrative, 210 studenter på lavere grad, 68 studenter på høyere grad og 3 doktorgradsstudenter.

Fakultet for Arkitektur

Det henvises til kap. 7.2.3.1, hvor dette fakultetet er beskrevet.

7.6.3.2 Alternative forslag til fremtidig organisering

Utvalget vil peke på at kunstnerutdanninger i sitt innhold skiller seg i betydelig grad fra den faglige virksomhet universitetet i dag driver. Dette gjelder også i forhold til andre beslektede fag. F.eks. er musikkvitenskap orientert i det vesentlige mot fortolkning, mens musikerutdanningene er orientert mot utøvelse. Utvalget vil på denne bakgrunn bemerke at en innlemmelse i universitetet stiller både universitetet og de to kunstnerfaglige institusjonene overfor betydelige utfordringer med hensyn til å forstå og respektere hverandres særpreg og på det grunnlag utvikle et positivt samarbeid i årene fremover. Utvalget er ikke overbevist om at en innlemmelse i NTNU er den beste løsning for noen av partene. Utvalget ser likevel interessante muligheter for faglig utvikling i grenseflatene mellom utøvende kunst og etablerte universitetsfag, og har søkt å finne frem til en organisasjonsform som legger forholdene best mulig til rette for å utnytte dette potensialet for kryssbefruktning.

Utvalget antar at et hovedformål med å innlemme kunstnerutdanningene i universitetet, må være å legge til rette for nye faglige forbindelseslinjer mellom kunstnerutdanningene ved en faktisk integrasjon med beslektede fagmiljøer. Samtidig er det viktig å ta vare på kunstnerutdanningenes særpreg på en måte som gjør at de kan utvikle dette særpreget videre og bidra til NTNUs profil uten at de blir slukt av den akademiske kulturen. Ved en integrasjon må kunstnerutdanningenes spesielle behov for synliggjøring, en stor grad av faglig autonomi, og egne opptakskrav ivaretas. Kunstnerutdanningene har spesielle ressursbehov som kunstnerisk og utøvende profesjonsutdanninger. De kostbare tekniske og driftsmessige aspektene ved utdanningene representerer et fremmedelement i fakultetsammenheng. For KIT og TMK vil det derfor være av stor viktighet at den ressursrammen disse institusjonene har idag fortsatt vil kunne sikres ut fra kunstfagenes behov. Dette vil kunne gjøres ved en gjennomgående budsjettmodell basert på de kostnadene som er forbundet med hver enkelt studieretning.

Utvalget har vurdert seks ulike modeller for hvordan kunstnerutdanningene kan inngå som en del av NTNUs studietilbud:

  1. Fakultet for kunstnerutdanning, bestående av TMK og KIT.

  2. Universitetssenter for kunstfag, direkte underlagt kollegiet

  3. TMK og KIT som enheter på nivå 3, direkte underlagt styret.

  4. Estetisk fakultet bestående av MK, KIT, Musikkvitenskapelig institutt og Institutt for Drama, Film og Teater, HF og Arkitekt.

  5. TMK som eget institutt ved Det historisk-filosofiske fakultet.

  6. KIT som eget institutt ved Fakultet for Arkitektur.

1. Fakultet for kunstnerutdanning bestående av TMK og KIT

Som en oppfølging av departementets vedtak om å plassere TMK og KIT i Universitetet i Trondheim, ba KUF de berørte institusjonene – Kunstakademiet, Universitetet i Trondheim og Høgskolen i Sør-Trøndelag – om å fremme et forslag om hvordan innplasseringen skulle løses organisatorisk. Dette Koordineringsutvalget avga sin instilling i mars 1995. Utvalget foreslo enstemmig at det skulle opprettes et Fakultet for kunstnerutdanning ved Universitetet i Trondehim. Fakultetet skulle ha to institutter, Musikkonservatoriet i Trondehim; Institutt for utøvende og skapende kunst, og Kunstakademiet i Trondehim; Institutt for billedkunst. Koordineringsutvalget foreslo også at det skulle opprettes et senter for kunstfaglig utvikling kalt arsNTNU for å samordne og videreutvikle kunstfagene innefor NTNU, og for å utvikle samarbeidet mellom utdanning, kirke, kulturliv og offentlige myndigheter utenom universitetet.

Kollegiet støttet utvalgets instilling (K-sak 45/95), men pekte på at organiseringen av kunstnerutdanningen ..likevel må vurderes i forbindelse med arbeidet med NTNU.

Denne organisasjonsmodellen er den alle fagmiljøene prinsipalt ønsker seg. De sier i en felles uttalelse av 09.08. at Det er enstemmig tilslutning til Koordineringsutvalgets enstemmige innstilling av 24. mars 1995 om at MK og KIT går sammen i ett nytt Fakultet for kunstnerutdanning. I fremtiden kan det tenkes at også andre kunstutdannelser som f.eks. dans, kan legges til dette fakultetet, i likhet med utviklingen ved det tilsvarende området ved Lunds Universitet.

KIT refererer til erfaringer fra musikkhøgskolan i Malmø som har vært organisert på flere forskjellige måter i forhold til Lund Universitet i perioden 1977 til 1995. Musikkhøgskolen er nå et såkalt forvaltningsområde, – Det konstnärliga området – som sorterer direkte under universitetsledelsen. Skolen er meget fornøyd med en slik ordning.

KIT og TMK opplever seg som to faggrupper som deler viktige intereresser fordi de i kraft av at de utdanner kunstnere, er forskjellige fra alle andre miljøer ved universitetet. De mener selv at deres potensiale som ressurs for hele NTNU vil være størst dersom de får lov til å fungere som et eget fakultet.

Det er imidlertid flere åpenbare ulemper ved å etablere et fakultet for kunstnerutdanning innenfor NTNU: Et slikt fakultet vil bli svært lite både med hensyn til antall institutter og faste stillinger. Det vil bare ha to institutter, noe som vil gjøre den styringsmessige avstanden mellom fakultetsledelse og instituttene liten. I tillegg har instituttene ingen faglige berøringspunkter bortsett fra at de begge utdanner kunstnere. Dette vil kunne medføre at fakultetstyret får problemer med å foreta faglig begrunnede strategiske vurderinger og prioriteringer. Ingen av de to fagmiljøene har noen erfaring med universitetstradisjonen verken når det gjelder faglige eller administrative forhold. På bakgrunn av disse momentene er utvalget av den mening at kunstnerutdanningne vil kunne bli faglig isolert i forhold til de tradisjonelle universitetsfagene dersom de blir organisert i et fakultet. Et fakultet for kunstnerutdanning er lite ønskelig også ut fra en helhetsbetraktning, fordi en ut fra overordnede hensyn ikke ønsker et for stort antall fakulteter ved NTNU.

2. Universitetssenter for kunstfag, direkte underlagt Kollegiet

Innstilling om Høgre kunstfaglig utdanning i Norgesnettet fra arbeidsgruppa for Trondheimsregionen (februar 1993, Dugstadutvalgets innstilling) foreslo at det opprettes et universitetssenter for kunstfag bestående av KIT og TMK som er direkte underlagt Kollegiet. Utvalget antok at dette ville være en velegnet organisering i forhold til det utviklingsarbeidet som foregår i skoleverket og i kulturlivet. En så også dette som en mulighet til å videreutvikle den samlede kompetanse en fant innenfor de kunstfaglige miljøene i regionen. Man tenkte seg at senteret skulle fungere som en paraplyorganisasjon for Kunstakademiet og Musikkonservatoriet, men også som et koordinerende organ for forskning og utvikling på hele det kunstfaglige området i regionen. Senteret måtte administreres som et fakultet, men i tillegg ha høgre faglig-administrativ ledelse med faglig bakgrunn fra både billedkunst og musikk. Alle fagmiljøene aksepterte konklusjonene i innstillingen om å etablere et kunstfaglig senter innenfor UNIT, selv om det fra Kunstakademiets side ble påpekt at de så på en forsatt fristilling som institusjon som den aller beste løsningen.

Utvalget mener at alternativet med et kunstfaglig universitetssenter direkte underlagt Kollegiet bryter med universitetets organisatoriske oppbygning og derfor er lite gunstig. Ut fra de generelle prinsipper utvalget legger til grunn, bør samarbeid mellom fag og fakulteter primært knyttes direkte til konkrete undervisningsprogrammer, forskningsprosjekter eller annen aktivitet. Slikt samarbeid bør ikke være avhengig av formelle, overordnede organisatoriske konstruksjoner.

3. MK og KIT som enheter på nivå 3, direkte underlagt Kollegiet

I lovens §12, 5 åpnes det for mulighet til å legge grunnenheter direkte under styret: Hvor særlige grunner taler for det, kan en grunnenhet legges direkte under styret. Styret selv har da ansvaret for de funksjoner som etter denne lov er tilllagt avdelingen.

Dette er den løsningen MK og KIT ønsker seg dersom det ikke er aktuelt med et eget kunstnerfakultet eller et senter for kunstfag innenfor NTNU. Utvalget er imidlertid av den mening at en slik løsning dels er organisatorisk uheldig sett fra et makroperspektiv, dels at den vil kunne medføre at kunstnerutdanningene marginaliseres innenfor universitetet. Med denne løsningen vil verken TMK eller KIT ha noen dekan som representerer dem i NTNU eller i nasjonal sammenheng. Økonomisk vil de også være mere utsatt som grunnenheter under kollegiet enn som enheter i et fakultet. Et større fakultet vil ha mulighet for å utnytte ledige midler til å skjerme f.eks. sårbare undervisningstiltak. Denne muligheten vil være vesentlig mindre for grunnenheter under kollegiet. Utvalget er også redd for at mulighetene for faglig samspill vil bli liten med denne form for organisering. I likhet med de to første alternativene som er skissert, vil denne løsningen også faglig sett kunne isolere kunstnerutdanningene istedenfor å føre til en integrasjon i universitetet.

4. Fakultet for estetiske fag der all estetisk utdanning er samlet

En annen mulig organisasjonsform er å samle kunstutdanningen i NTNU i et fakultet for estetiske fag bestående av Kunstakademiet, Konservatoriet, Fakultet for arkitektur, Musikkvitenskapelig institutt og Institutt for drama, film og teater.

Alle de involverte fagmiljøene er sterkt imot en slik løsning. I en felles, skriftlig uttalelse fra møte 09.08. erklærer Musikkvitenskapelig institutt, Kunstakademiet i Trondheim, Musikkonservatoriet i Trondheim, Institutt for drama film og teater og Fakultet for arkitektur følgende: Det er enstemmighet om å forkaste tanken om å opprette et nytt fakultet for estetiske fag der all estetisk utdanning er samlet. Dette baserer seg på en helhetlig vurdering av såvel organisatoriske som faglige sider ved en slik konstruksjon.

Både Institutt for drama film og teater og Fakultet for arkitektur påpeker at bare en liten del av deres totale forsknings- og undervisningsvirksomhet dreier seg om praktisk-estetisk utdanning. Fakultet for arkitektur uttaler at Det har vært diskutert å opprette et mer omfattende fakultet for diverse estetiske fag, der en også kunne innlemme vårt fakultet. Vi vil gjerne her tilkjennegi at vi er sterkt imot en slik løsning på fakultetskabalen. Et slikt fakultet ville få en meget uklar profil da man her vil blande profesjonsfag, frie vitenskapsbaserte fag samt frie praktisk-estetiske fag. Dette vil skape svært kompliserte interne forhold, og svekke identiteten både for oss og andre viktige studieretninger. I sin uttalelse om organiseringen av kunstnerutdanningene tar også HF-fakultetet avstand fra etableringen av et estetisk fakultet der Musikkvitenskapelig institutt og Institutt for drama, film og teater trekkes ut av HF. Disse fagene er humanistiske fag, humanistisk-estetiske, og utgjør en nødvendig betingelse for å konstituere et fullverdig historisk-filosofisk fakultet. HF-fakultetet viser også til at man har trukket samme konklusjon ved Universitetet i Bergen i forbindelse med etableringen av Grieg-akademiet. I den grad undervisningen har praktiske komponenter er dette et ledd i oppøvelsen av en kompetanse i fortolkning. Sett fra HFs-side innebærer det å fjerne Drama, film og teater og Musikkvitenskapelig institutt dessuten å fjerne en av de fire grunnleggende dimensjonene ved et HF-fakultet, den estetiske dimensjonen. Det nasjonale fagråd har arbeidet for en bedre integrasjon av de estetiske fagene i HF-fakultetene, et arbeid som er støttet av Universitetsrådet og departementet. I dette perspektivet vil fjerning av de estetiske fagene fra HF oppfattes som identisk med en fjerning av ett av de bærende elementene i HF-fakultetet.

Ut fra premisset om faglig kryssbefruktning eller faglig utvekslingsrate som et viktig kriterium for fakultetsinndeling, mener utvalget at et Fakultet for estetiske fag er en lite fruktbar konstruksjon. Det er åpenbart at alle fagmiljøene oppfatter denne organisasjonformen som en trussel mot sin faglige identitet og virksomhet. Utvalget er også av den mening at utskillelsen av viktige HF-fag til et estetisk fakultet vil bety en svekkelse av Det historisk-filosofiske fakultet som er lite heldig for NTNU.

5. TMK som eget institutt ved Det historisk-filosofiske fakultet

Musikkonservatoriet skisserer mulige faglige samarbeidsprosjekt og tilknytningspunkter til en rekke HF-institutter, men er i mot at TMK organiseres innenfor HF-fakultetet. I et siste notat av 04.10.1995 til utvalget, skriver TMK for eksempel at En HF-modell vil være i strid med alle utredninger og notater/innspill fra september 1992 til dags dato fra vårt miljø. Musikkonservatoriet ser det også som faglig uheldig hvis Kunstakademiet og Musikkonservatoriet havner i forskjellige fakulteter. Koodineringsprosessen har vist at de to fagmiljøene har sterke felles interesser, særlig ved at begge er profesjonsutdanninger, men også ved at fagsamarbeidet som til nå ikke er utviklet ligger naturlig til: den geografiske avstanden er liten, og personlige kontakter mellom miljøene er gode. Nye fagkombinasjoner i kryssfeltet mellom disse institusjonen er ønskelige. Dette kan naturligst finne sted innenfor et felles fakultet.

Når det gjelder innplassering i HF, har TMK (og KIT) i andre sammenhenger pekt på at en ved Universitetet i Lund og ved institusjoner i USA har hatt dårlige erfaringer med en sammenblanding av akademisk utdanning og kunstnerutdanning innenfor samme fakultet. Konservatoriet mener at kunstnerutdanningene innenfor NTNU vil bli mindre synlige og tape i kampen om ressursene dersom disse utdanningene skal eksistere innenfor et fakultet sammen med tunge vitenskapelige miljøer.

HF- fakultetet uttaler på sin side at det foreligger gode muligheter for et bredt faglig samarbeid mellom Musikkonservatoriet og Musikkvitenskapelig institutt. Fakultetet går på faglig grunnlag imot at konservatoriet slås sammen med Institutt for musikkvitenskap, og foreslår at Musikkkonservatoriet organiseres som et eget institutt under HF. Fakultet ser på det nåværende tidspunkt ikke noen tilsvarende faglig nærhet mellom Institutt for drama, film og teater og KIT som tilsier at KIT bør organiseres under HF.

Utvalget mener at plasseringen av TMK som et eget institutt innenfor HF er den løsningen som best ivaretar både de overordnede organisatoriske hensyn som må tas når NTNUs organisasjonsstruktur sees under ett, hensynet til kunstnerutdanningenes formelle innflytelse innflytelse i universitetssystemet lokalt og nasjonalt, og hensynet til utvikling av faglige tilknytningspunkter mellom Musikkonservatoriet og beslektede fagmiljøer. Utvalget mener at konservatoriets behov for økonomisk skjerming ved eventuelle budsjettreduksjoner også ivaretas best innenfor et større fakultet. Utvalget vil imidlertid understreke at Konservatoriets behov for synliggjøring må komme til uttrykk ved at Konservatoriets navn beholdes, ved at Konservatoriet skal ha egne opptaksregler, og ved at det utarbeides en budsjettmodell som tilgodeser de kostnadene kunstnerutdannelsen innebærer.

6. KIT som eget institutt ved Fakultet for Arkitektur

Denne løsningen bifalles av både Fakultet for arkitektur og KIT, og er den organisatoriske plasseringen utvalget vil anbefale. Argumentene for dette alternativet er identiske med de argumentene som er gitt for innplasseringen av Musikkonservatoriet i HF. Også når det gjelder KIT, må behovet for synliggjøring av utdannelsen reflekteres i at navnet beholdes. Akademiet må ha egne opptakskrav og kostnadene ved utdannelsen må avspeiles i NTNUs budsjettmodell.

Når det gjelder innpassing i Fakultet for arkitektur, understreker KIT i notat av 25.09. 1995 til utvalget at dersom byggfakultetet eller deler av dette skal slås sammen med arkitektur er ikke situasjonen den samme. En slik løsning vil ikke være akseptabel, da vi ikke vil kunne regne med den nødvendige forståelsen i et slikt miljø.

7.6.3.3 Utvalgets anbefalinger

Utvalget er ikke overbevist om at kunstnerutdanningene vil få de beste betingelser for å utvikle sin egenart og sitt potensiale innenfor rammen av et universitet med hovedvekt på andre typer faglig virksomhet. Utvalget ser likevel interessante muligheter for faglig kryssbefruktning. Utvalget finner at man ved en eventuell innplassering må søke en organisatorisk løsning som legger forholdene til rette for slik kryssbefruktning. Ut fra dette vil utvalget tilrå at:

  • Trøndelag Musikkonservatorium organiseres som et eget institutt ved Det historisk-filosofiske fakultet med navnet Musikkonservatoriet i Trondheim, Institutt for utøvende og skapende musikk, Det historisk-filosofiske fakultet, NTNU.

  • Kunstakademiet organiseres som et eget institutt ved Fakultet for Arkitektur, med navnet Kunstakademiet i Trondheim, Institutt for Billedkunst, Fakultet for Arkitektur, NTNU.

Utvalget forutsetter at universitetet:

  • utvikler og implementerer en budsjettmodell som tar hensyn til kostnadsrammen ved utdanning av utøvende og skapende kunstnere

  • etablerer kriterier for tilsetting i faglige stillinger som tar hensyn til kunstnerutdanningenes behov for kunsterisk kompetanse

  • opprettholder opptakskrav i samsvar med utdanningenes formål og karakter.

7.7 Plassering av frittstående sentra

Utvalget har i flere sammenhenger drøftet forholdet til tverrfaglige sentra. Under besøkene ved de utenlandske universitetene ble også en god del av tiden brukt til å drøfte erfaringer med organiseringen av tverrfaglig forskning.

Ved UNIT finnes det i dag flere tverrfaglige sentra. De er beskrevet i kapittel 4 under avsnittene om faglig samarbeid, men for ordens skyld skal vi liste opp dem universitetsdirektøren har gitt en nærmere beskrivelse av :

Senter for teknologi og samfunn:

Finansiering (i 1000 kr):

Total intern finansiering: 1.570

Total ekstern finansiering: 3.000 – 3.500

Antall stillinger:

3 faste vitenskapelige stillinger med undervisningsplikt ved instituttene og 1,5 stipendiat fra UNIT. Ekstern finansiserte 8,5 stillinger. Totalt 13 vitenskapelige stillinger.

Senter for miljø og utvikling:

Finansiering(i 1000 kr):

Total intern finansiering: 3.650

Total ekstern finansiering: 11.100

Antall stillinger:

4 internt lønnede vitenskapelige stillinger og 10,5 ekstern lønnede vitenskapelige stillinger. Utover dette finnes flere vitenskapelig ansatte som er ansatt ved institutt/fakultet og som har forskningsmessig tilknytning til senteret.

UNIGEN:

Finansiering (i 1000 kr):

Total intern finansiering: 5.075 (35 %)

Total ekstern finansiering: 9.425 (65%)

Totale kostnader 14.500

Antall stillinger:

11 hele og en II-stilling (0,2 årsverk) – vitenskapelige stillinger tilknyttet UNIT, 7 forskerstillinger (eksternt lønnet), 21 stipendiater og 17 hovedfagsstudenter og dessuten 6 teknisk/administrative stillinger.

Program for anvendt koordineringsteknologi:

F inansiering (i 1000 kr):

Total intern finansiering: 800

Total ekstern finansiering: 5.000

Antall stillinger:

2 vitenskapelige stillinger med undervisningsplikt knyttet til instituttene og i tillegg 1/2 midlertidig vitenskapelig stilling knyttet til programmet. Dessuten er 8 doktorgradskandidater og 7 hovedfagsstudenter tilknyttet programmet. De får veiledning av ansatte ved flere institutt.

Senter for middelalderstudier:

Finansiering (i 1000 kr):

Total intern finansiering: 1.000

Ingen ekstern finansiering

Antall stillinger:

1 senterleder (vitenskapelig stilling), 1 stipendiat og en II-stilling (0,2 årsverk) og dessuten en halv konsulentstilling.

Senter for kvinneforskning:

Finansiering (i 1000 kr):

Total intern finansiering 900

Total ekstern finasiering 150

Antall stillinger:

En fast vitenskapelig stilling – senterleder – med tilsetting og undervisningsplikt på institutt , en II-stilling (0,2 årsverk), 1 vikarstipend knyttet til senteret og dessuten 3 stipendiater tilknyttet senteret (2 HF og 1 SV) og dessuten en og en halv administrativ stilling.

Program for medisinsk teknologi:

Finansiering (i 1000 kr):

Total intern finansiering: 1.000

Det legges opp til en finansieringsmodell hvor forskningsråd bidrar med 1.200 og UNIT et tilsvarende beløp.

Antall stillinger:

2 vitenskapelig stillinger knyttet til programmet – forøvrig har ansatte ved de tidligere nevnte fakultet forskninsprosjekter tilknyttet programmet. Det planlegges å kunne tilsette 2 dr.gradsstudenter pr. år i tiden framover.

Utvalgets syn er at sentra av denne typen verken bør opprettes som eller få anledning til å utvikle seg til permanente organisatoriske enheter.

Utvalgets erfaring fra besøkene ved de utenlandske unvisersitetene, var at de fleste hadde et relativt avslappet forhold til betegnelsen for slike konstruksjoner og brukte benevnelser som senter, program eller gruppe eller lignende uten nærmere presisering. Det reelle forhold var som regel at en gruppe forskere, gjerne fra ulike fagmiljø, av forskjellige grunner var blitt enige om å etablere en form for samarbeid i forskningen sin. Som regel var også noe ekstern finansiering inne i bildet. Universitetets bistand til opprettelsen var som regel å skaffe lokaler, noe infrastruktur og kanskje noe penger som stimulans. Forskerne var fremdeles tilsatt i sine basisinstitutter og hadde undervisningsplikten sin der. Flere av programmene hadde et større felles laboratorium som basis. Bare unntaksvis hadde sentrene eller programmene undervisningsansvar. Sentrene eller programmene levde så lenge det var faglig interesse for dem og/eller så lenge det eksisterte finansieringsgrunnlag.

Samtidig understreket også flere av utvalgets samtalepartnere at det ofte var lettere å opprette enn å nedlegge sentra. Alle uttrykte at det var av vital betydning for forskerne og universitetene at en hadde muligheten til å få i stand slike koblinger på en fleksibel og relativt rask måte.

Organisering i NTNU

Utvalget mener NTNU bør benytte seg av disse erfaringene som også stemmer godt overens med det en etterhvert mener i Norge. NTNU bør organisere seg slik at universitetet på en fleksibel og rask måte er i stand til å bygge opp slike tverrfaglige grupper. Dette må være et sentralt poeng i forskningsstrategien fremover. Med bakgrunn i det ansvar NTNU har for å initiere tverrfaglighet vil det å kunne sette sammen grupper av forskere være et viktig virkemiddel. Når det gjelder de sentrene utvalget har fått opplysninger om, har de noe forskjellig karakter. Utvalget har imidlertid ikke fått anledning til å gå nærmere inn i virksomheten. Sentrene selv er opptatt av å sikre sin virksomhet videre. For eksempel foreslår Senter for teknologi og samfunn at det skal innpasses ved Historisk institutt. Utvalget mener også at disse sentrene arbeider innenfor viktige satsingsområder for NTNU og universitetet bør ta vare på denne faglige aktiviteten og kanskje bygge den ut. Utvalget er imidlertid tilbakeholden med å fremme forslag som kan tolkes som permanentisering på grunnenhetsnivå.

Utvalget har derfor ikke tatt noe klart standpunkt til hvordan sentrene skal drives videre, men utvalgets syn kan summeres opp slik:

  • Sentrene representerer innsats på viktige satsingsfelter.

  • Slike sentra eller programmer bør være et viktig virkemiddel for fleksibelt å kunne etablere tverrfaglig virksomhet. Universitetsledelsen bør oppmuntre til slike dannelser gjennom økonomiske incentiver og ved å legge forholdene til rette med rom og annen infrastruktur når tiltakene er innenfor viktige satsingsfelter.

  • Forskere som knytter seg til sentrene bør gjøre det for en periode. De bør beholde tilsettingsforholdet ved sitt basisinstitutt og også ha sin undervisningplikt der.

  • Sentrene bør sortere faglig under det fakultet og det forskningsutvalg som er mest faglig beslektet.

  • Når det gjelder de sentrene og programmene UNIT har i dag, forlslår utvalget ingen organisatoriske løsninger, men overlater til det nye styret å vurdere hvordan de skal håndteres.

7.8 Innpasning av NVI i NTNU

Utvalget er av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bedt om å se på en innpassing av Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt i NTNU. Utvalget har drøftet spørsmålet med representanter for styret, instituttets administrative ledelse og representanter for de ansatte. NVIs styre har allerede en tid vært i arbeid med å utforme en strategisk plan for instituttets videre utvikling. Styret har utarbeidet et problemnotat som også er oversendt NTNU-utvalget.

Også når en drøfter organisatoriske løsninger for NVI er det viktig å se det i lys av de mål og oppgaver instituttet skal arbeide med.

Status

NVI ble opprettet i 1977 etter vedtak i Stortinget i 1976. Instituttet ble opprettet i den hensikt at det skulle være et redskap for politiske myndigheter og voksenopplæringsaktører i arbeidet med å utvikle voksenopplæringsfeltet. Instituttet skulle drive forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, utredningsarbeid og dokumentasjon, engasjere seg i vegledning, kontakt- og informasjonsvirksomhet og assistere Voksenopplæringsrådet og departementet med koordinering av den samlede virksomhet på feltet. Instituttet skulle ikke drive egen undervisningsvirksomhet, men det var på tale å opprette stillinger ved Universitetet i Trondheim i voksenpedagogikkk samtidig som instituttet ble opprettet. Det er ingen ting som tilsier at disse overordnede målsettingene nå skal endres på noe vesentlig punkt. Hverken Storting eller departement har signalisert slike endringer.

Styret har foretatt en oppsummerende vurdering av virksomheten så langt. Oppsummeringen viser at instituttet på mange måter må sies å være langt fra å ha realisert de til dels omfattende oppgavene det var tiltenkt. Årsakene til dette kan være mange og det er ikke dette utvalgets oppgave å gå nærmere inn på det. En av flere grunner er åpenbart at instituttet har hatt en relativt liten stab og at det har ligget isolert og dermed hatt liten kontakt med andre fagmiljøer. Instituttet har heller ikke greid å bygge opp noen utadrettet virksomhet som kunne finansiere en ekspansjon. I de siste årene har instituttet arbeidet bevisst med først og fremst å styrke den vitenskapelige kompetansen i staben og synes til en viss grad å være i ferd med å lykkes med det. Det kan ellers vises til problemnotatet fra styret som følger i dokumentlisten.

Vegen videre

Utvalget tar utgangspunkt i at NVIs hovedmål og ansvarsfelt ikke skal endres på noen prinsipiell måte. De endringer som bør foretas henger sammen med at voksenopplæringsfeltet fremtrer på en noe annen måte i dag enn i 1976/77 og at de problemstillinger som er aktuelle for både aktører og ikke minst forvaltning og politisk ledelse dermed også delvis er nye. Reformene i skoleverket har ført store deler av de oppgaver som frivillige oprganisasjoner og private utdanningsinstitusjoner tidligere tok seg av inn i offentlige utdanningstilbud gjennom Reform-94 og den meget sterke ekspansjon som er skjedd innenfor høyere utdanning. Samtidig er behovet for voksenopplæring i form av både etter- og videreutdanning og ikke minst omskolering øket som følge av endringer og nye krav i arbeidsmarkedet. Etter- og videreutdanningsvirksomheten har derfor aldri vært så stor som i dag hverken i privat eller offentlig sektor. Arbeidsmarkedsetatens opplæring for arbeidssøkere er et viktig eksempel. Denne omfattende etter- og videreutdanningsvirksomheten drives i dag i stor av grad av personer med begrenset innsikt i problemene knyttet til kompetanseutvikling og det gjøres svært lite for å måle effektene av innsatsen. Teknologiens inntog i fjernundervisningsfeltet viser at det også på det mer praktisk-metodiske plan er kommet inn nye viktige perspektiver. Samtidig ligger en del grunnleggende problemstillinger fast: Behovet for å utvikle fagfeltet teoretisk med metoder og begrepsapparat, nødvendigheten av å se på voksnes særskilte forutsetninger for læring og hvilke konsekvenser en må trekke av det med hensyn til tilrettelegging, hvordan også voksenopplæringen virker i et demokratisk samfunn som har idealer om lik rett og like muligheter for alle.

Utvalget ser det slik at NVI som en konsekvens av den strukturelle endringen i voksenopplæringsfeltet nå må profilere seg på kompetanseutvikling i privat og offentlig sektor. Arbeidet må legges opp slik at det har relevans både for dem som driver kompetanseutvikling og for beslutningstakere som har ansvar for utdanningspolitiske vurderinger og strategiske beslutninger.

For å kunne bidra til å løse disse oppgavene må noen forutsetninger ligge til grunn:

  • Problemstillingene må kunne angripes med metoder fra ulike fagområder: Pedagogikk, sosiologi, psykologi, økonomi for å nevne noe.

  • Arbeidet må i større grad organiseres som større prosjekt der flere forskere samarbeider.

  • NVI må i større grad enn nå samarbeide med fagmiljøer rundt seg for å hente inn kompetanse, bringe seg selv faglig ajour og få tilstrekkelig bredde.

  • NVI må finne en utvidet økonomisk basis for ekspansjon.

  • NVI må utvikle sin strategiske kompetanse som oppdragsenhet og utvide omfanget av eksternt finansiert virksomhet innenfor forskning og utredning, forsøks- og utviklingsvirksomhet, kurs og vegledningsarbeid. Systematisk dokumentasjonsarbeid er en naturlig del av dette.

  • Samtidig forutsettes det at både departement og voksenopplæringsinstitusjoner blir mer aktive i det å formulere oppgaver for instituttet.

Konsekvenser for instituttet

Om instituttet skal kunne innrette seg i forhold til et slikt utgangspunkt må det:

  • Bygge opp et tverrfaglig miljø

  • Utvide kontakt- og samarbeidsnettet utad betydelig

  • Innrette seg på mer oppdragsvirksomhet både for å komme i kontakt med relevante arbeidsoppgaver og for å styrke finansieringsgrunnlaget.

Opplæring av lærere til voksenopplæringsfeltet bør være de ordinære utdanningsinstitusjonenes oppgave.

Innpassing i universitetet

På bakgrunn av det som er sagt ovenfor mener utvalget det er en del problemer forbundet med å finne en hensiktsmessing innpassing i universitetet. Årsakene er flere:

Instituttet må arbeide med tverrfaglige prosjekter og ha en stab med variert faglig bakgrunn. Dette vil stå i motsetning til de mer disiplinorienterte universitetsinstituttene. Det er vanskelig å forestille seg at en innpassing i f.eks. pedagogisk institutt vil bidra til å understøtte hele bredden av de målsettinger og oppgaver instituttet bør ta seg av.

Ved universitetet kan det være visse motforestillinger mot å integrere en enhet for voksenpedagogikk. Det er langt fra enighet om at voksenpedagogikk er å forstå som et eget forskningsfelt som kan forsvare en egen grunnenhet i en universitetsstruktur.

De som er ansatt ved NVI i dag er ikke vurdert i forhold til universitetsstillinger. Mange har god fagkompetanse og tilsettinger skjer alltid med grunnlag i sakkyndig vurdering, likevel må det foretas en ny vurdering ved en eventuell innpassing.

NVI har ikke undervisningsoppgaver i dag og bør heller ikke få undervisning som primæroppgave.

En innpassing i universitetet vil understreke forskningsaspektet ved instituttet, men sannsynligvis vil motivasjonen og interessen for å engasjere seg i forhold til brukerfeltet og for å arbeide for økt oppdragsportefølje ikke stimuleres spesielt.

Det vil heller ikke være like lett for departementet eller den poltiske ledelse å bruke instituttet som et redskap i utdanningspolitikken.

På denne bakgrunn har utvalget vurdert andre tilknytningsformer til universitetet og er kommet til at en løsning der NVI knyttes til ALLFORSK kan være en bedre veg å gå for å realisere de oppgaver instituttet etter Stortingets vedtak har i dag. Det betyr at NVI integreres i universitetsmiljøet, men at det ikke direkte innpasses i NTNU.

Fordeler ved en ALLFORSK-tilknytning

Instituttet kan bygge opp en flerfaglig stab. Det vil bli integrert i et større fagmiljø som åpner for faglig samarbeid. Det vil komme inn i et miljø som er bruker- og oppdragsorientert. Det ligger godt til rette for faglig utvekslingsvirksomhet med universitetet ved tilknytning av II-stillinger, innengasjering av vitenskapelig personale som kan arbeide med permisjon fra universitetet, samarbeid om hovedfags- og doktorgradsarbeider m.v. Dersom Stortinget og departementet opprettholder en grunnbevilgning kan det knyttes klare forutsetninger til bevilgningen som er styrende for arbeidet slik at instituttet fortsatt kan være et utdanningspolitisk redskap. Det er viktig å opprettholde grunnbevilgningen siden det i dag ikke finnes andre forskningsmiljøer i Norge som ser på voksenpedagogikk som sitt særskilte satsingsfelt.

Utvalget har sett på organiseringen av Norsk senter for barneforskning og mener at en eventuell innpassing av NVI i ALLFORSK må bygge på de samme premissene.

Utvalget er klar over at det også er ønskelig å få fram et undervisningstilbud i opplæring av voksne. Dette kan skje gjennom å opprette en toppstilling ved NTNU slik Stortinget forutsatte allerede i 1976 og at det opprettes delemner i voksenopplæring ved Pedagogisk institutt. Sammen med en stabil tilknytning av NVI til ALLFORSK vil en da kunne ha et grunnlag for den knutepunktfunksjon Trondheimsmiljøet er tiltenkt. Ved ALLFORSK er det allerede etablert en gruppe for utdanningsforskning. NVI vil bli en verdifull tilvekst til den.

NVI i ALLFORSK

Nedenfor følger en oppsummering av de premisser og vilkår som bør oppfylles i sammenheng med tilknytning til ALLFORSK dersom instituttet skal kunne fylle den rolle Stortinget hadde tiltenkt instituttet og Trondheimsmiljøet kan ta på seg den knutepunktfunksjon som er tiltenkt:

NVI tilsluttes ALLFORSK med

  • Eget faglig styre med representanter for brukergrupper, forvaltning, NTNU og de ansatte.

  • Egne vedtekter som skal godkjennes av departementet.

  • Egen grunnbevilgning direkte fra departementet omtrent på nivå med i dag for å sikre en nasjonal knutepunktfunksjon og en strategisk basis.

  • Økonomisk ansvar for egen drift.

Forhold til universitetet

  • NVI lokaliseres på Dragvoll.

  • Det opprettes en toppstilling ved Pedagogisk institutt evt. med II-tilknytning til NVI.

  • Pedagogisk institutt oppretter delemner i voksenpedagogikk.

  • Det arbeides for II-stillingstilknytning til NVI for forskere ved andre aktuelle fagmiljø, Sosiologi, økonomi, psykologi, ORAL/ULA.

  • Ansatte ved NVI med toppstillingskompetanse knyttes til NTNU i bistilling.

  • Samarbeid om hovedfags og doktorgradskandidater.

  • Universitetstilsatte oppfordres til å delta i forskningsprosjekt sammen med NVI og kan ellers engasjeres som vegledere av NVI.

Forutsetninger i forhold til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

  • Avtale om fast årlig tilskudd knyttet til ivaretakelse av nasjonalt ansvar og til bestemte funksjoner innen feltet utredning, kompetanseutvikling og dokumentasjon.

  • Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet utvikler med basis i sin nye rolle som politisk sekretariat sin rolle som aktiv bruker av instituttets tjenester.

Forutsetninger i forhold til brukersiden

  • NVI profilerer seg tydeligere i forhold til kompetanseutviklingsproblematikken i privat og offentlig sektor.

  • NVI utvikler en aktiv og markedsorientert oppdragsvirksomhet både på forsknings-, utrednings- og utviklingssiden.

  • NVI utvikler brukerorientert kursvirksomhet i samarbeid med NTNUs Senter for etterutdanning.

  • Brukersiden utvikler en aktiv brukerrolle i forhold til NVI.

Ved en innpassing i ALLFORSK må en drøfte med de ansatte hvordan de endrede tilsettingsforholdene skal ordnes med hensyn til pensjon m.v.

Eventuell alternativ modell

Siden utvalget ble bedt om å se på innpassing i NTNU og forslaget ovenfor innebærer en noe friere tilknytning, har utvalget også vurdert en eventuell alternativ modell, selv om det er vanskelig å finne en god løsning.

Utvalget ser det slik at det er to grunnenheter i dagens UNIT som kunne være aktuelle samarbeidspartnere: Pedagogisk institutt og Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling. Utvalget mener at en tilknytning til Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling antagelig ville være det beste for å opprettholde noe av den utadrettede profilen.

Utvalget er imidlertid av de grunner som det er gjort rede for ovenfor av den oppfatning at en slik innpassing ikke kan skje uten at en foretar en vesentlig endring av instituttets målsettinger. En innpassing vil bety en mer ensidig vektlegging på undervisning og forskning. Det vil bety en faglig avgrensning og fokusering på pedagogikk og fagdidaktikk. F.eks. vil sosiologiske og økonomiske analyser av voksenopplæringsfeltet komme mer i bakgrunnen. Den utadrettede brukerorienteringen vil ikke kunne markeres på samme måte. Departementet vil heller ikke kunne bruke instituttet som sitt redskap på den måten det kan skje overfor et ALLFORSK-tilknyttet institutt som får vedtekter, budsjett og oppgaver mer direkte fra departementet.

Utvalget vil derfor ikke anbefale en slik innpassing.

7.9 Organisering av lærerutdanningen

I kapittel 5 foretok utvalget en gjennomgang av en del bakgrunnsmateriale om lærerutdanningen som utvalget mener fortsatt skal være en viktig funksjon ved NTNU. I oppsummeringen i kapittel 5 kom utvalget med en del anbefalinger om NTNUs opgaver innenfor lærerutdanningen i årene som kommer.

I dette avsnittet ønsker utvalget å komme noe nærmere inn på hvordan ansvaret for lærerutdanningen kan ivaretas. Både Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling og ALLFORSK har uttalt seg om dette, samtidig som også AVH har reist saken for Kollegiet.

Utvalget viser til sine oppsummeringer i pkt 5.

Uvalget ønsker også på dette området å følge de samme grunnleggende prinsippene som i resten av instillingen: Faglig ansvar skal i størst mulig grad ivaretas på grunnenhetsnivå og være underlagt et fakultet som har det overordnede budsjettmessige og faglige tilsynsansvaret. Utdanningstilbud kan imidlertid organiseres i programmer som ivaretas av programstyrer. Når det gjelder lærerutdanning må en skille mellom de rene fagtilbud som gis innenfor grunnutdanning, etter- og videreutdanning, eventuelt som fjernundervisning, og den praktisk-pedagogiske tilleggsutdanningen som er nødvendig for å bli sertifisert som lærer. NTNU må ha en klar strategi på begge disse feltene og sørge for å ha et styrings- og ledelsessystem som kan omsette strategien i praksis.

Et profesjonsrettet program for lærerutdanning

  • NTNU bør opprette et program for lærerutdanning, ledet av et eget programstyre.

    Dette programmet bør ta særlig sikte på:

    Å styrke utdanningstilbudet i teknisk-naturvitenskapelige fag og utvikle teknologiske emner som er velegnet i en lærerutdanningssammenheng. Alle fakulteter ved NTNU bør ha et medansvar for lærerutdanning i større eller mindre grad. Programmet bør ta sikte på å få fram fagtilbud som er særskilt lagt til rette for studenter som har bestemt seg for å bli lærere. Det vil si at fagtilbudene må være planlagt ut fra et lærerutdanningsbehov. Slike emner bør ha en særskilt koding – en L-merking – som identifiserer dem som profesjonsutdanningstilbud.

    Å etablere slike særskilte emner forhindrer ikke at også andre emner kan være velegnet i en lærerutdanningssammenheng, men i motsetning til emnetilbud i de frie studier som ikke er særskilt innrettet mot noe bestemt yrke, skal L-emnene ha en slik innretning.

    For NTNU bør det være et spesielt ansvar å få fram slike emner i teknisk-naturvitenskapelige fag. Høringsuttalelser anbefaler opprettelse av egne skolelaboratorierer i teknisk-naturvitenskapelige fag. Dette bør utredes videre.

    Programmet bør legge stor vekt på å få fram etter- og videreutdanningstilbud som må planlegges sammen med brukerne. Programstyret må også ha ansvar overfor den praktisk-pedagogiske utdanningen ved NTNU.

  • Programmet må ha et eget programstyre oppnevnt av Kollegiet med tverrfaglig sammensetning og ekstern brukerrepresentasjon.

    Programmet vil være spesielt siden det vil omfatte alle fakultetene ved NTNU i varierende grad. Ingen fakulteter vil ha noe naturlig hovedansvar. Det faglige ansvaret for elementene i programmet ivaretas på fakultets- og grunnenhetsnivå. Ekstern representasjon er viktig for å få den brukerorientering som er nødvendig.

  • Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling må ivareta den praktisk-pedagogiske utdanningen på NTNUs vegne. Utvalget har valgt å foreslå at ALS blir en egen grunnenhet under styret. Utvalget vil peke på at denne løsningen representerer et avvik fra grunnregelen om å legge ansvar for forsknig og undervisning til fakultetene. Dette kan tilsi at løsningen bør vurderes nærmere i lys av de erfaringer som vinnes med denne løsningen.

    Det er viktig at Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling fortsetter arbeidet med å utvide tilbudet for yrkeslærere og at en her legger vekt på å samarbeide med både NTH-miljøer og høgskoler utenfor NTNU. Utvalget mener at Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling også kan få oppgaver knyttet til pedagogisk skolering av NTNU-ansatte.

  • NTNU bør vurdere å opprette et eget tilbud for assistanse til studenter med særskilte læringsvansker. Dette bør til en viss grad kunne koordineres med det spesialpedagogiske miljøets faglige profileringer og ellers koordineres med studentenes helsetjeneste.

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanningen ved UNIT ivaretas i dag av flere enheter, knyttet dels til de to høgskolene, dels organisert gjennom stiftelsene ALLFORSK, SEVU og Sintef. Dette er en aktivitet av tildels betydelig omfang, som etter utvalgets vurdering drives på en profesjonell måte.

Utvalget tilrår at det universitetstilsatte personalet som arbeider med etter- og videreutdanning samles i en egen enhet i universitetsadministrasjonen. Med utgangspunkt i denne bør en arbeide for å utvikle det praktiske samarbeidet, både med hensyn til opplegg, markedsføring og gjennomføring av denne typen aktiviteter.

På tilsvarende måte bør en søke å få til et samarbeid mellom aktivitetene i regi av de tre stiftelsene, med sikte på en framtidig samorganisering.

Det faglige ansvaret for etter- og videreutdanning må fremdeles ligge til de ordinære faglige enheter.

Det bør opprettes et eget utvalg for etter- og videreutdanning ved NTNU, eventuelt samordnet med et sentralt undervisningsutvalg.

Forholdet til forskningsstiftelsene

SINTEF

1. SINTEFs etablering og utvikling

SINTEF ble etablert i 1950 etter et initiativ fra sentrale professorer ved NTH. Hensikten var å bringe NTH aktivt inn i utbyggingen av landets forskningsressurser, samt å stille NTHs forskningspotensiale til disposisjon for norsk næringsliv og forvaltning. Etter at NTNF hadde besluttet å legge sitt forskningsinstitutt for industriell forskning til Oslo var det makt-påliggende å etablere et organ med forskningstyngde i Trondheim. Uten slik forskningstyngde ville det ikke være mulig å opprettholde sivilingeniørutdanning på høyt internasjonalt nivå. Selv om SINTEF er en egen juridisk stiftelse, har hensikten helt fra etableringen vært at SINTEF skal være NTHs organ for oppdragsforskning og derfor eksistere i faglig symbiose med NTH.

I starten var SINTEF en slags oppdragsfordelingssentral. NTHs vitenskapelige personale utførte oppdragsforskningen koordinert av SINTEF. Denne linjen måtte tidlig oppgis, og SINTEF fikk etterhvert en egen stab, både faglig og administrativt. Innflytelsen fra NTH var stor inntil midten av 70-tallet. NTH hadde i denne tiden en-proffesorale institutter med en sterk faglig ledelse, og SINTEF var betydelig mindre enn NTH når det gjaldt antall ansatte.

Fra midten av 70-tallet blir den faglige ledelse ved NTHs institutter endret til en valgt ledelse. Dette medfører sterkere vekt på den enkelte persons mulighet for å drive individuell forskning. Samtidig vokser SINTEF kraftig, og rendyrker en avdelingsstruktur med lokal ledelse. På midten av 80-tallet er antall ansatte i SINTEF omtrent det samme som på NTH. Denne utviklingen reduserte NTHs direkte innflytelse overfor SINTEF, og det oppsto etter hvert diskusjoner om hvordan forholdet mellom NTH og SINTEF kunne forbedres.

På midten av 80-tallet startet NTNF en prosess med sikte på å fristille sine institutter samtidig som de nasjonale hydrodynamiske laboratorier på Tyholt hadde betydelige underskudd. Dette medførte en diskusjon av reorganisering av hele forskningsstrukturen i Trondheim, som førte til at det ble etablert tre forsknings-aksjeselskaper (IKU, Marintek og EFI) som sammen med stiftelsen SINTEF utgjorde SINTEF-gruppen.

Senere er SINTEF etablert i Mo I Rana ved Molab, og fra 01.01. 93 ble Senter for industriforskning i Oslo fusjonert med SINTEF. Dette har gjort SINTEF til en nasjonal institusjon innen teknisk oppdragsforskning i nært samarbeide med NTH og andre institusjoner som resten av Universitetet i Trondheim og Universitetet i Oslo.

SINTEF-gruppen har i dag ca 2100 ansatte og en årsomsetning på ca 1.2 milliarder kr. SINTEF er Europas fjerde største forskningsinstitutt etter Fraunhofer i Tyskland, TNO i Nederland og VTT i Finland. Ca 79 % av omsetningen finansieres av direkte oppdrag for næringsliv og forvaltning. De resterende 21 % er offentlig finansiering gjennom Norges Forskningsråd, i det alt vesentlige prosjektbevilgninger gitt i konkurranse med andre institusjoner og bedrifter. SINTEF yter betydelige FoU-tjenester til SMB-bedriftene, og 60% av prosjektene har en økonomisk ramme under 50.000 kr. Dette utgjør 7% av omsetningen. Samtidig har 5% av prosjektene en økonomisk ramme på over 1 mill. kr, og disse utgjør til sammen 58% av omsetningen.

2. SINTEFs organisasjon og arbeidsmåte

SINTEFs statutter §2 inneholder den såkalte formålsparagrafen. Første ledd lyder:

«SINTEF har som formål å fremme industriell og annen forskning ved NTH og utbygge samarbeidet på dette området mellom NTH og landets nærings- og arbeidsliv samt andre forskningsinstitusjoner.»

Formålsparagrafen kan ikke endres uten samtykke fra NTH. §3 beskriver hvordan samarbeidet skal foregå. Her er blant annet SINTEFs rett til å drive i NTHs lokaler og laboratorier tatt inn, og det er angitt at retningslinjer for omfang av og betingelser for slik virksomhet skal fastsettes av NTH etter forhandlinger med SINTEF.

Det er tegnet en rammeavtale mellom NTH og SINTEF. I denne står blant annet:

«Den (stiftelsen) skal bidra til at forsknings- og utredningsbehov innen den private og offentlige sektor dekkes gjennom innsats fra NTH og SINTEF selv, og fra andre deler av UNIT-miljøet som ønsker å delta i slikt arbeid.»

Videre heter det:

«Det formålsbestemte fellesskap mellom NTH og SINTEF er selve fundamentet for SINTEFs eksistens og virksomhet som forskningsinstitutt, og er sikret gjennom SINTEFs statutter og Høgskolens deltakelse i SINTEFs styrende organer.»

Det finnes også avtaler mellom avdelinger i SINTEF og enkelte institutter ved NTH. Endelig finnes avtaler mellom SINTEF og enkeltpersoner, såkalte rådgiveravtaler.

Til tross for alle disse avtalene er samarbeidet i realiteten bygget på direkte relasjoner og blir gjennomført formelt og uformelt etter prinsipper som ikke nødvendigvis er regulert i avtaler.

SINTEF har et styre bestående av 3 representanter fra næringsliv og forvaltning, 2 fra NTH og 2 fra de ansatte. Styret velges av SINTEFs råd som møtes to ganger i året. Rådet består av 33 representanter, hvorav 11 kommer fra NTH og 2 fra det øvrige UNIT. Rektor ved NTH er rådets ordfører. Foruten å velge styre er rådets viktigste formelle oppgave knyttet til vedtak av statuttene. Uformelt fungerer rådet som et organ som gir innspill til strategiske føringer og utvikling av SINTEF.

Ledelsen ved NTH og SINTEF møtes månedlig, mens formelle og uformelle kontakter er vesentlig hyppigere på fakultets- og instituttnivå, avhengig av hvilken samarbeidsmodell som er valgt. NTHs ledelse og dekaner deltar også i SINTEFs årlige ledersamlinger.

SINTEF -gruppen omfatter 4 forsknings-aksjeselskaper samt Stiftelsen. Stiftelsen er organisert i 2 forskningsselskaper med eget styre og 30 avdelinger. Organisasjonen er for tiden under revurdering og vil trolig omfatte 8-9 operative enheter. SINTEFs organisasjon er markeds- og problemorientert. Kompatibilitet mellom de to organisasjonene er et virkemiddel til å fremme samvirke, og de to organisasjonene bør ha dette i mente i sine organisasjonsprosesser.

3. Samarbeidsmodeller

I en utredning av samvirket mellom NTH og SINTEF fra 1993 ble ulike modeller for samarbeid kartlagt. Det skilles mellom tre modeller:

  • Integrert samarbeid

  • Ordinært samarbeid

  • Laboratoriesamarbeid

Det integrerte samarbeid karakteriseres ved en (de facto) felles ledelse, og ved at NTHs og SINTEFs oppgaver løses i fellesskap. Fellesskapet fremstår som et samlet miljø utad. Det finnes ordninger som ivaretar det økonomiske forhold mellom NTH og SINTEF. En rekke investeringer er felleseie.

Det ordinære samarbeid er karakterisert ved at det ikke er felles ledelse, men at det er etablert samarbeidsordninger mellom to enheter (SINTEF-avdeling og NTH-institutt). I prinsippet kjøper disse tjenester av hverandre. Samarbeidet kan variere og det kan være hensiktsmessig å skille mellom følgende hovedtyper:

  • NTH-institutt med dr.ing. og lignende gjennom SINTEF B-ordningen. Oppdragsforskning gjennom SINTEF-enheter (avtalt fast samarbeid).

  • NTH-institutt med all eksternt finansiert virksomhet gjennom SINTEF B-ordningen.

  • Stort sammensatt NTH-institutt med samarbeid mot en eller flere SINTEF-enheter.

  • Stor sammensatt SINTEF-enhet med samarbeid mot flere NTH-institutter.

SINTEF B-ordningen innebærer at SINTEF på vegne av NTH forestår regnskap og tar personalansvar for virksomhet som drives av et NTH-institutt. Denne har tidligere vært mye benyttet for dr.ing-stipendiater, men denne delen er nå overført direkte til NTH etter at kravet til stillingshjemler for stipendiater er bortfalt. I dag benyttes B-ordningen til instituttenes oppdragsforskning og til forvaltning av gavemidler. Videre benyttes den for utveksling av ressurser mellom NTH og SINTEF.

Laboratoriefellesskap innebærer samarbeid om en laboratorieressurs som ivaretar oppgaver både for NTH og SINTEF.

4. Gjensidig nytteverdi for NTH og SINTEF

NTH og SINTEF har et nært samarbeide til gjensidig nytte for hverandre. Dette fremkommer tydelig i den felles samarbeidsvisjonen som lyder:

  1. NTH og SINTEF skal være pådriver i den teknologiske utvikling med formål å skape et bedre samfunn, og skal bidra til vårt lands økonomiske verdiskapning basert på prinsippet om bærekraftig utvikling. Miljøet skal utgjøre det nasjonale teknologiske tyngdepunkt og være den fremste bærer av vår teknologiske kultur i vårt land.

  2. Samarbeidet med SINTEF skal gi NTH et bedre inngrep med næringsliv og samfunnsliv for øvrig enn det NTH kan oppnå alene.

  3. Samarbeid med NTH skal bringe SINTEF i bedre kontakt med den grunnleggende forskning enn det SINTEF kan oppnå alene.

  4. Ved å gå sammen om investeringer, skal det være mulig for NTH og SINTEF å anskaffe vitenskapelig utstyr og arealer som partene hver for seg ikke kan frembringe.>»

Dette innebærer blant annet at:

  • NTH og SINTEF gjennom strategisk samhandling skal løpende opparbeide og hente inn ny teknologisk kompetanse på internasjonalt nivå for næringsliv og offentlig sektor.

  • NTH og SINTEF til sammen skal ha fagmiljøer av tilstrekkelig størrelse innenfor sentrale fagområder, slik at kontinuitet sikres i læringsmiljøet og den forskning som understøtter denne.

  • NTH og SINTEF skal samordne sine kontakter mot det eksterne miljø, både på forskningspolitisk og strategisk nivå.

SINTEF representerer en betydelig forskningsressurs som utvilsomt har styrket NTHs posisjon og som har bidratt til å opprettholde et forskningsmessig fundament som er en betingelse for sivilingeniørutdanning på høyt internasjonalt nivå.

Samarbeidsmodellen er til en viss grad lik den tyske hvor Fraunhofer ofte arbeider integrert med professorene ved tyske tekniske universiteter. I praksis er da samarbeidet som antydet i integrasjonsmodellen foran, og da med professoren som faglig leder både av instituttet og av Fraunhofer-avdelingen.

MIT benytter til dels også samme modell, men dog slik at forskningsvirksomheten skjer direkte ved MIT og ikke gjennom en tilknyttet stiftelse.

Når virksomhet og organisasjon for NTNU skal diskuteres må det tas hensyn til SINTEF som ressurs for oppdragsforskning, og organisasjonen må utformes slik at forskningen ved SINTEF kommer utdanningen til gode og slik at relasjonene til næringsliv og forvaltning ikke svekkes eller gjøres vanskelig.

Nettopp kontakten mellom næringsliv og forvaltning og NTH har vært en viktig del av SINTEF-samarbeidet enten det skjer gjennom det ordinære SINTEF eller via SINTEF B-ordningen. Dette fremkommer tydelig når det observeres at kontakten mellom enkelte av forsknings-aksjeselskapene og NTH ikke er like tett som mellom Stiftelsen SINTEF og NTH.

Gjennom SINTEF er den enkelte professor gitt mulighet for å etablere faggrupper med forskningskompetanse som både kan gjennomføre langsiktig forskning, oppdragsforskning, utdanning, etterutdanning og dr. ing-utdanning. Slike faggrupper kan til en viss grad kompensere for manglende forskningsledelse ved de enkelte institutter, og gir samtidig mulighet for å opprettholde en større faglig bredde i virksomheten samtidig som det er mulig å rendyrke spesialkompetanse i nisjer av betydning for næringslivet gjennom prosjekter.

Den større bredde i virksomheten kommer studentene tilgode gjennom et bredere fagtilbud i fordypningsdelen og tilgang på veiledere med utpreget spesialkompetanse.

SINTEFs virksomhet har medført at fellesskapet har kunnet investere i vitenskapelig utstyr. Dette har vært en medvirkende årsak til at NTH har kunnet opprettholde et rimelig nivå på sine laboratoriefasiliteter og teknisk utstyr på tross av manglende bevilgninger over statsbudsjettet. Det har også vært mulig for NTHs lærerkrefter til å markere seg internasjonalt gjennom foredrag på anerkjente konferanser ved hjelp av reisebevilgninger fra SINTEF. I rekrutteringsøyemed har muligheter for ekstraarbeid i SINTEF vært en medvirkende faktor til å sikre seg lærerkrefter med den beste kompetanse både vitenskapelig og faglig.

Et konkret eksempel på samarbeidet mellom NTH og SINTEF er etablering av felles styrke- og satsningsområder. Etter internasjonal evaluering utpekes slike fagområder som fra både NTH og SINTEF gis ekstra økonomisk støtte over en femårsperiode.

Stiftelser som SINTEF utgjør en av bærebjelkene i den vitenskapelige aktivitet og representerer en betydelig ressurs for universitetet. Når NTNU nå etableres må denne virksomheten sikres til beste for utdanning og forskning ved NTNU på samme måte som det har vært mulig for NTH. Dette kan best skje ved at NTNU som institusjon trer inn i den rolle NTH har hatt i forholdet til SINTEF på alle plan og at SINTEFs statutter justeres i henhold til dette. Dette betyr at det er NTNUs ledelse som må være SINTEFs samarbeids- og avtalepartner, og at NTNUs rektor er ordfører i SINTEFs råd.

NTNU vil være avhengig av tett og god kontakt mot norsk næringsliv og forvaltning. SINTEF kan tjene som et virkemiddel i denne sammenheng, men det må også tas hensyn til at både næringsliv og forvaltning ønsker direkte kontakt til NTNU.

NTNU må selv drive en aktiv forskningspolitikk. Dette innebærer at NTNU må ta stilling til hvordan stiftelser som SINTEF best kan benyttes for å nå NTNUs mål. NTNU må være premissleverandør for virksomheten, og må aktivt involvere seg i styring av SINTEF. SINTEF vil være NTNUs viktigste organ for å drive oppdragsforskning. Styrke- og satsnings-områder representerer fellestiltak av stor betydning.

Selv om SINTEF vil være det viktigste organet for oppdragsforskning, vil en del av NTNUs anvendte forskning gjennomføres utenom SINTEF. Dette må aksepteres, og det må være opp til det lokale miljø (på institutt- eller fakultetsnivå) å avgjøre hvordan oppdragsforskning skal organiseres i eller utenfor SINTEF. Der det samarbeides med SINTEF eller andre stiftelser forutsettes det etablert avtaler på tilsvarende måte som det i dag finnes mellom NTH og SINTEF.

ALLFORSK

1. Etablering og utvikling

Stiftelsen Allmennvitenskapelig Forskning i Trondheim (ALLFORSK) ble opprettet i november 1986 etter initiativ fra Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) ved Universitetet i Trondheim, som en stiftelse etter modell av SINTEF for å koordinere oppdragsrettet eksternvirksomhet knyttet til AVH.

Vedtektene sier følgende om stiftelsens formål:

«Stiftelsen er allmennyttig og har til formål å drive forskning og undervisning, herunder anvendt og grunnrettet forskning innenfor allmennvitenskapelige og tilhørende fagområder, samt å bygge ut samarbeidet innen anvendt forskning og grunnforskning mellom Universitetet i Trondheim, Den allmennvitenskapelige høgskolen, og landets nærings- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og undervisning.»

ALLFORSK har idag i overkant av 100 ansatte fordelt på 7 fagavdelinger og administrasjon. Omsetningen i 1994 var på ca. 45 mill. kr. Oppdragsgiverne er primært forskningsråd, departement og offentlige etater.

2. ALLFORSKs organisasjon

Rådet er ALLFORSKs øverste organ og oppnevnes av Høgskolestyret ved AVH. Rådet består av 6 representanter fra AVH, 4 represententer fra næringsliv og forvaltning og 3 representanter fra de ansatte og 1 studentrepresentant. Rådets viktigste formelle oppgaver er knyttet til fastsettelse av vedtekter for stiftelsen, godkjenning av regnskap og årsberetning, samt oppnevning av styret.

Styret består av 2 representanter fra AVH, 2 representanter fra næringsliv og forvaltning og 2 representanter fra de ansatte. ALLFORSKs styre er juridisk og økonomisk ansvarlig for den samlede virksomheten.

3. Forholdet til UNIT/AVH

Samarbeidet mellom AVH og ALLFORSK er regulert i en rammeavtale, som er godkjent av KUF. Med grunnlag i rammeavtalen er det så utarbeidet egne avtaler som regulerer deler av samarbeidet, så som oppgjør og pris på tjenester mellom de to institusjonene og fastsettelse av husleie. Samarbeid på fakultets- og instituttnivå kan avtales med grunnlag i de overordnede avtaler.

ALLFORSK skal være et supplement til universitetets virksomhet. Aktiviteten er i hovedsak temaorientert og tverrfaglig, rettet mot behov i samfunnet omkring oss. Innen AVHs fagområder administrerer ALLFORSK idag også eksterne prosjekter direkte for universitetsansatte. Plasseringen i tilknytning til universitetet og en tett faglig forankring til instituttene sikrer at ALLFORSKs forskningsprosjekt holder faglig høy kvalitet og sikrer et godt samspill mellom anvendt forskning og grunnforskning. For universitetet vil samarbeidet med ALLFORSK være et bidrag til formidlingen av universitetets kunnskapsbase til omverdenen, et tilbud om profesjonell håndtering av oppdragsforskningsprosjekter og gir samtidig en mulighet for å opprettholde en større faglig bredde enn universitetet alene. Dette vil bl.a. komme studentene tilgode gjennom veiledning på hovedfags- og doktorgradsnivå.

Ved etableringen av NTNU, bør NTNU tre inn i den rolle AVH har hatt i forholdet til ALLFORSK på alle plan. ALLFORSKs vedtekter må justeres i henhold til dette.

7.10 Lokalisering – samling av fagmiljø

Konsentrasjon til færre campuser

For å få overgangen til NTNU til å lykkes, må universitetet benytte seg av et sett av virkemidler hvorav ny fag- og avdelingsstruktur bare er ett. Utvalget har fremhevet betydningen av å stimulere til tverrfaglighet i forskning og anvist noen konkrete virkemidler. Likeledes har utvalget lagt vekt på at det i organiseringen av studietilbudene må gjøres håndgrep for å stimulere utviklingen i riktig retning. Utvalget har også sagt at budsjettstyringen må være bevisst og at det må utvikles tydelige budsjettmodeller ( kapittel 6).

Lokalisering, er også et viktig virkemiddel universitetsledelsen kan benytte seg av. Utvalget har i oversiktene i kapittel 4 vist at UNIT i dag befinner seg svært mange steder i Trondheim. Stortinget har allerede gitt sin prinsipielle tilslutning til bygging av et nytt realfagsbygg på Gløshaugen.

Utvalget tror det kan få avgjørende betydning for integrasjonsprosessen at NTNU får sitt realfagsbygg i nær framtid. På samme måte vil det være sterkt ønskelig at restmiljøene fra Lade og Rosenborg som ikke skal til Gløshaugen, kan få plass på Dragvoll, eller nær beslektede fagmiljøer andre steder.

Utvalget tror ikke det er avgjørende at et fakultet har alle sine enheter innenfor et geografisk avgrenset og samlet område. Men i en periode der det skal utvikles nye relasjoner og formes en ny identitet, vil lokalisering få en spesiell betydning.

Universitetsbiblioteket

Utvalget har registrert at Kollegiet har gjort vedtak om å samle de tre bibliotekene til ett. Administrativ samordning betyr ikke nødvendigvis geografisk samordning. Utvalget har imidlertid registrert at Universitetsbiblioteket ved Museet som AVHs hovedbibliotek i dag, har mange av sine tjenester og samlinger i sentrum. Det er sannsynligvis ikke den mest produktive løsningen.

7.11 Overordnede betraktninger

Makrobildet: styrbarhet og kostnadseffektivitet

NTNU har i dag 15 fakulteter. Utvalgets forslag til avdelingsinndeling gir til sammen 11 fakulteter (mindretallets forslag gir 10). Utvalget har i tillegg anvist innpasning av 3 nye enheter i NTNU.

Selv om utvalgets forslag innebærer en reduksjon i antall fakulteter, vil NTNU etter utvalgets forslag være inndelt i flere fakulteter enn det en finner ved de andre norske universitetene (UiB og i UiTØ har i dag begge 8 fakulteter eller tilsvarende enheter, UiO har 7, men får 8 fra årsskiftet).

Det er to forhold som gjør at utvalget ikke har funnet det hensiktsmessig å gå lenger i retning av sammenslåinger. Det ene er at NTNU på en annen måte enn noe annet norsk universitet kombinerer teknologiske og helsefaglige profesjonsutdanninger – orientert mot distinkte sektorer eller brukergrupper – med allmennfaglige utdanninger som tradisjonelt har en sterkere disiplinforankring. Denne kombinasjonen av profesjonsutdanninger og allmennfaglige utdanninger bør også gjenspeiles i fakultetsinndelingen. Det ville være verken faglig veloverveid eller i godt samsvar med ideen bak NTNU å subsumere f.eks. basal naturvitenskap, medisin og samfunnsfag under et sett teknologifakulteter. Det motsatte ville åpenbart være enda mer problematisk.

Den andre hovedgrunnen til at mer vidtgående sammenslåinger ikke foreslås er at den kanskje mest nærliggende av dem alle – etablering av ett stort fakultet bygget opp rundt gradene siv.ing. og dr.ing. – ville fremstå som et forsøk på å omgå Stortingets vedtak om å avvikle både NTH og AVH som organisatoriske enheter. Respekt for Stortingets vedtak må tilsi at disse enhetene skal opphøre ikke bare i navnet, men også i gavnet. Nå kunne en riktignok tenke seg et samlet teknologifakultet av mindre omfang, hvor flere basisfaglige miljøer ble overført til andre fakulteter. Selv om et mindretall i utvalget ikke vil avvise en slik løsning, har ingen av utvalgets medlemmer funnet tungtveiende grunner til å foreslå den. Gitt at en løsning med ett teknologifakultet ikke er aktuell, synes det rimelig å søke etter en inndeling som kan (a) samorganisere parallelle og nært beslektede fagmiljøer, (b) gi en hensiktsmessig forvaltning av (andre) grader og studieprogrammer, og (c) kan representere naturlige kontaktpunkter for viktige brukergrupper (det siste gjelder først og fremst for profesjonsutdanningene).

Fakultetenes antall og størrelse har betydning for arbeidsdelingen mellom det sentrale nivå og fakultetsnivået. Mest åpenbar er denne sammenhengen hva gjelder ivaretakelsen av administrative oppgaver. Hovedregelen må være at dess flere og mindre fakulteter, dess mer av forvaltningsoppgavene må ivaretas enten på nivå I eller gjennom etablering av felles sekretariatstjenester for to eller flere fakulteter. Sistnevnte løsning er kjent fra bl.a. UiO. Flere av de fakulteter som er foreslått ovenfor vil være for små til at utstrakt desentralisering av administrative oppgaver som bl.a. personal- og økonomiforvaltning vil gi kostnadseffektiv forvaltning. Utvalgets forslag forutsetter derfor at mange av de administrative oppgaver som innenfor UNIT har vært ivaretatt på høgskolenivå, særlig innenfor NTH, forankres på sentralt nivå, eller at det etableres felles sekretariatstjenester hvor de minste fakultetene kan gå sammen med ett eller flere andre. Dagens UNIT har erfaringer med ulike grader av desentralisering. Under henvisning til at fordelingen av administrative oppgaver mellom nivåene er gjenstand for en egen utredning innenfor UNIT selv, går utvalget ikke lenger i retning av å spesifisere løsninger i denne innstillingen.

Som det fremgår av redegjørelsen ovenfor, har utvalget lagt avgjørende vekt på å finne frem til en fakultetsinndeling som gir hensiktsmessige enheter ut fra de oppgaver fakultetene selv skal ivareta. Som påpekt i kap 6.2, kan et slikt perspektiv gi en inndeling som ikke like godt ivaretar viktige makrohensyn som kostnadseffektiv bruk av ressurser, styrbarhet m.v. Fakultetsinndelingen bør også vurderes i relasjon til dens betydning for sammensetningen av sentrale styringsorganer og utvalg. På denne bakgrunn finner utvalget det riktig å minne om at det i drøftingen av de ulike fagområder har vurdert inngående enkelte alternative løsninger som ville redusere antall fakulteter. Disse alternativene er:

  • sammenslåing av Fakultet for bygningsingeniørfag med Fakultet for arkitektur

  • sammenslåing av hoveddelen av det nåværende Fakultet for berg-, petroleum og metallurgifag med Fakultetet for bygningsingeniørfag

  • sammenslåing av fakultetene for maskinteknikk og marin teknikk.

I tillegg har et mindretall foreslått etablering av ett stort realfagsfakultet, bestående av fakultetet for matematikk, fysikk og informatikk samt fakultet for kjemi, kjemiteknikk og biologi.

Utvalget har konkludert at det knapt er faglige fordeler å hente i å slå et av de små fakultetene (arkitektur, berg m.v., marin teknikk) sammen med et av de faglig beslektede og større fakultetene (hhv. bygningsingeniørfag og maskinteknikk). Begrunnelsen for å gå nærmere inn på disse alternativene må etter utvalgets vurdering derfor i det vesentlige være knyttet til administrativ kostnadseffektivitet og/eller et ønske om å redusere den tallmessige overvekt av fakulteter med tilknytning til teknisk-naturvitenskapelige fag. Til det første hensynet vil utvalget bemerke at den administrative rasjonaliseringsgevinst i beste fall er ganske marginal. Utvalget minner i denne sammenheng om at den inndeling som er foreslått svarer godt til inndelingen i studieprogrammer, og at arkitektutdanningen i tillegg leder til en egen grad. Som nevnt kap. 6.2. finner utvalget at hensyn til likhet i fakultetsstørrelse eller balanse mellom ulike fagområder med hensyn til antall fakulteter prinsipielt må være underordnet faglige og funksjonelle kriterier. Selv om utvalget ikke har avgjørende innvendinger mot disse sammenslåingene, finner utvalget ut fra en samlet vurdering hvor også relevante makrohensyn er tatt i betraktning å bli stående ved det forslag til inndeling som er skissert i tidligere deler av dette kapitlet.

Til toppen
Til dokumentets forside