8 Noteopplysninger

8.1 Generelle betraktninger om lovregulering av notekrav

Noteopplysningene er en integrert del av årsregnskapet. Formålet med noteopplysningene er å utfylle postene i resultatregnskapet, balansen og kontantstrømoppstillingen. Noteopplysningskravene skal ha som siktemål å gjøre den samlede regnskapsinformasjon egnet for analyse. Noteopplysningene skal bidra til å øke regnskapets informasjonsverdi, slik at den samlede regnskapsinformasjon fyller de kvalitative krav til relevans, pålitelighet og sammenlignbarhet. Det er imidlertid ikke meningen at man skal kunne rette opp feil eller mangler i regnskapsføringen ved å gi noteopplysninger om forholdet.

På samme måte som for annen regnskapsinformasjon må det gjøres avveininger mellom nytten av noteinformasjon og kostnadene ved å utarbeide den. Vesentlighetsprinsippet setter en grense for hvor detaljerte noteopplysninger som skal gis.

I motsetning til drøftingen av f.eks. vurderingsreglene er drøftingen av noteopplysningene ikke avgrenset av en fast ramme. Direktivene definerer omfang og spesifikasjonsnivå av noteopplysningene for de alminnelige regnskapspliktige. Kravene i norsk lovgivning og praksis går i enkelte tilfelle ut over dette. Også det som anses som god internasjonal praksis går ut over direktivenes minstekrav. Hvor omfangsrike og detaljerte obligatoriske noter en skal foreslå for norske foretaks årsregnskaper, kan vanskelig fastslås på prinsipielt grunnlag.

I kapittel 2 om grunnleggende regnskapsprinsipper er det redegjort for ønskeligheten av en klarere arbeidsdeling mellom noter og årsberetning. I dette og det neste kapittelet vil denne arbeidsdelingen bli konkretisert. Noen krystallklar grense mellom årsberetning og noter har en ikke ambisjoner om å trekke, men det kan klargjøres at en del opplysninger utvetydig hører hjemme det ene eller det annet sted. Opplysninger som har en klar tilknytning til størrelser i regnskapsoppstillingene, skal gis i noter. Dette omfatter all informasjon som er naturlig kvantifiserbar, herunder ytterligere spesifisering og oppdeling av størrelser i resultatregnskap og balanse. Årsberetningen vil på sin side inneholde informasjon om forhold som ikke er regnskapsført, uansett om disse forholdene er av en slik karakter at de ventelig ikke får fremtidige regnskapskonsekvenser eller om de er del av en antesipert fremtidig utvikling.

Mellom disse klare kategoriene er det en gråsone. Årsberetningen skal også gi utfyllende informasjon om årsregnskapet. Forutsatt at notene inneholder de opplysningene som er nødvendig etter formålet, skal det bare gjenstå et behov for å gi opplysninger om årsregnskapet på et overordnet nivå. Krav til noteopplysninger fremgår både av bestemmelser i regnskapslovgivningen og uttalelser om god regnskapsskikk. En rekke uttalelser om god regnskapsskikk inneholder notekrav. De mest sentrale er uttalelsene om nedskrivning av anleggsmidler, regnskapsmessig behandling av fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, regnskapsmessig behandling av foretaksintegrasjon, pensjonskostnader og utsatt skatt.

Børsnoterte selskaper gir i praksis mer omfattende noteopplysninger. Mange av de utvidede krav til noteopplysninger som Oslo Børs stiller, er begrunnet med den informasjonsplikt de børsnoterte selskapene er pålagt gjennom børsloven § 4-7. Denne bestemmelsen krever offentliggjort alle opplysninger som er «av betydning for en riktig vurdering av verdipapirene». Opplysningsplikten omfatter både periodisk og løpende informasjon. De mest sentrale noteopplysningskravene som følger av regnskapssirkulærene fra Oslo Børs, er:

• Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper (herunder opplysninger om inntektsførings- og kostnadsføringsprinsipper, vurderingsprinsipper for eiendels- og gjeldsposter samt prinsipper for utarbeidelse av kontantstrømanalyse) og endringer av slike prinsipper.

• Opplysninger om transaksjoner og forhold mellom selskaper/parter med interessefellesskap (related party)

• Informasjon om virksomhetsområder (segmentinformasjon)

• Ulike opplysninger om fast eiendom, herunder eiendommens geografiske beliggenhet, type eiendom, utnyttelsesgrad, leiekontrakter, bokført verdi og evt. konsesjoner.

• Opplysninger om investeringskontrakter og lignende.

• Lånebetingelser og refinansieringsbehov, herunder informasjon om rentebetingelser (fast/flytende), ubenyttede trekkrettigheter, fremtidig refinansieringsbehov.

• Spesifikasjon av særlige vilkår i låneavtaler, herunder långivers innflytelse på kjøp/salg av eiendeler, opptak av nye lån, styresammensetning, eierstruktur, o.l.

• Spesifikasjon av minoritetsinteresser.

• Opplysninger vedrørende aksjeklasser, stemmerettsbegrensninger og aksjonæravtaler.

I hovedtrekk vil det være tilfredsstillende at nåværende praksis i Norge videreføres. På enkelte områder kan det likevel være ønskelig å utvide kravene til tilpasning til internasjonal praksis, bl.a. i Storbritannia, IASC og USA.

I utgangspunktet har en ikke holdepunkt for å fastsette hvor stor del av de samlede noter som skal lovreguleres, og hvor stor del som skal baseres på utvikling av god regnskapsskikk. Noteopplysningskrav som følger direkte av direktivene, bør gis i lov. Dessuten bør opplysningskrav i gjeldende lovgivning lovfestes også i en ny regnskapslov. Ut over dette har utvalget i beskjeden utstrekning foreslått krav til nye noteopplysninger. Lovparagrafene har en søkt å gi en generell og «tidløs» utforming. Anvendelsen av bestemmelsene hviler på en fortsatt utvikling av god regnskapsskikk. Det er foreslått en overordnet paragraf som angir en alminnelig opplysningsplikt, som er egnet som grunnlag for utvikling av god regnskapsskikk på dette området. For øvrig er det utvalgets selvsagte forutsetning at loven ikke kan gi en uttømmende opplisting av notene.

Hverken direktivet eller norsk regnskapslovgivning preges av systematikk når det gjelder notebestemmelsene. Notekrav er gitt dels som avslutning til andre bestemmelser, dels i en uensartet opplisting og dels i bestemmelsene om årsberetningen. Utvalget har hatt visse ambisjoner om å ordne notekravene. Ambisjonen strekker seg imidlertid ikke lenger enn til å gruppere sammenhørende notekrav og å klargjøre en viss rekkefølge. Rekkefølgen er basert på en gruppering av notene i tre kategorier. De første notene (§§ 7-1 til 7-6) er overgripende noter som gjelder generelle forhold ved årsregnskapet. Dernest følger spesifikasjoner til poster i resultatregnskapet og balanse (§§ 7-7 til 7-23). Rekkefølgen av disse svarer grovt sett til varekretsløpet, med finansielle poster og egenkapitalen til slutt. En siste gruppe er tilleggsopplysninger som ikke relateres til spesielle poster i resultatregnskap og balanse (§§ 7-24 til 7-32). Betydningen av denne grupperingen må ikke overdrives. Grupperingen har først og fremst som formål å lette fremstillingen, og er ikke uttrykt i lovteksten. Bestemmelsene om noteopplysninger er egnet for differensiering. I fjerde direktiv er notekravene det eneste området hvor forenklingsmulighetene for små selskaper er betydelige. Det er også regelteknisk uproblematisk å utforme tilleggskrav for mindre grupper av regnskapspliktige. I lovutkastet har utvalget valgt å formulere et unntak for små selskaper som med noen få unntak går så langt som fjerde direktiv tillater. Dette går frem av merknadene til de enkelte lovparagrafene.

Utvalget har lagt opp til at kravene til tilleggsopplysninger på enkelte områder skal være større for store foretak. Særkravene for de store selskapene er formulert dels som separate bestemmelser og dels integrert i andre bestemmelser. Utviklingen av slike utvidede krav må følge internasjonale trender. Store foretak vil i mange tilfelle hente ressurser fra internasjonale kapitalmarkeder, og den finansielle informasjonen må svare til det profesjonelle investorer og analytikere krever av kvalitetsinformasjon. Krav til tilleggsinformasjon for store foretak må være resultat av en dynamisk prosess, hvor både børsen og et standardsettende organ kan være aktive medaktører.

Det er også foreslått enkelte bestemmelser som er forbeholdt selskaper med en bestemt type virksomhet.

8.2 Oversikt over notekrav i direktivene og aksjeloven

Selv om utformingen av notekrav ikke har en teoretisk forankring, er likhetene mellom direktivenes krav og kravene i norsk regnskapslovgivning påtagelige. For en stor del overlapper bestemmelsene hverandre.

I direktivet er en stor mengde notekrav gitt i artikkel 43 i fjerde direktiv, som stort sett er gjentatt ved bestemmelsene i artikkel 34 i syvende direktiv. I tillegg er det en myriade av notekrav spredt rundt omkring i andre bestemmelser. En rekke av disse er bare aktuelle ved et bestemt regelvalg. For å få oversikt over hvilke krav til noteopplysninger som samsvarer med de valg som er gjort mht. grunnleggende prinsipper, vurderingsregler, konsernregnskapsbestemmelser, oppstillingsplan mv., er det hensiktsmessig å sile ut alle de bestemmelser om tilleggsopplysninger som er uaktuelle som følge av slike valg. Dette er gjort i tabell 8.2.1 og 8.2.2.

Henvisningene til de avsnitt hvor de relevante problemstillinger er drøftet, bør være tilstrekkelig som grunngiving av utelukkelsen. Enkelte forhold skal likevel kommenteres særskilt.

Både fjerde og syvende direktiv har krav til tilleggsopplysninger i tilknytning til «true and fair view». Det skal gis tilleggsopplysning når direktivets bestemmelser fravikes for å gi et TFV, jf. artikkel 2 nr. 5 i fjerde direktiv og 16 nr. 5 i syvende direktiv. Fravikene fra direktivenes bestemmelser er i utvalgets forslag gjort som regulert overstyring, med basis i direktivet, jf. avsnitt 2.3.4.. Det skal ikke være adgang til å fravike lovbestemmelsene for å gi et TFV. Følgelig er denne noteopplysningen uaktuell.

Derimot er direktivets krav om opplysninger som et eventuelt nødvendig supplement for å gi et TFV implementert i utvalgets forslag som en «fanebestemmelse» for noteopplysningene.

Direktivet har flere noteopplysninger knyttet til bruk av skattemessige verdier. Adgangen til å bruke skattemessige verdier er avvist under drøftingen av de generelle vurderingsreglene, jf. avsnitt 4.3.. Denne avvisningen må selvsagt gjøre samtlige notekrav knyttet slike vurderinger uaktuelle.

Enkelte notekrav er knyttet til betingede unntak fra andre notekrav, når de sistnevnte er for byrdefulle. F.eks. kan morselskap etter syvende direktiv artikkel 5 nr. 2 bokstav b unnlate å spesifisere sine datterselskap når det kan være til skade å gi slik opplysning. Dette må i så fall opplyses. En lignende regel er gitt i artikkel 35 nr. 1 bokstav b. I begge tilfelle er unntaket betinget av tillatelse fra forvaltnings- eller rettsmyndighet. Slike unntak anses som uaktuelle for norsk lovgivning. Noteopplysning om anvendelse av et slikt unntak er dermed også uaktuelt.

De gjenværende notekrav i fjerde og syvende direktiv må anses ufravikelige ved norsk implementering. Tabell 8.2.3 viser de resterende notebestemmelser i fjerde direktiv, med henvisning til sammenfallende bestemmelser i syvende direktiv og aksjeloven. Merk at i lovutkastet gjelder notene årsregnskapet, som omfatter både selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Gjentakelse for konsernregnskapet av bestemmelser i selskapsregnskapet er derfor unødvendig. Tabell 8.2.4 viser de gjenværende notebestemmelser i syvende direktiv, dvs. de som ikke er karakterisert som uaktuelle i tabell 8.2.2 eller er sammenfallende med bestemmelser i fjerde direktiv i tabell 8.2.3.

Gjenværende notebestemmelser og notelignende bestemmelser i aksjeloven er vist i tabell 8.2.5.