NOU 1995: 6

Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge

Til innholdsfortegnelse

13 Utredning og forskning om samiske forhold

Utvalget vil fastslå at det er behov for en satsing innen forsknings- og utviklingsarbeid når det gjelder å utvikle kunnskap om samiske forhold.

I arbeidet med helse- og sosialplan for samene har utvalget fastslått en rekke problemstillinger knyttet til samenes møte med helse- og sosialvesenet, og man har konstatert et behov for en faglig utvikling på flere områder. Det har vist seg at de samiske aspekter har vært lite påaktet innen helse- og sosialsektoren både innen forskning og klinisk arbeid. Derfor mangler også den faglig-teoretiske basiskunnskap. Gjennomgående i forslagene til tiltak innen de forskjellige delområder i planen, er derfor behovet for et videre forsknings- og utviklingsarbeid, samt utprøving av forskjellige ordninger gjennom mer praktisk rettede prosjekter.

En videre utvikling innen forsknings- og utviklingsarbeid må innebære både spesielle programmer som viser de særegne samiske forutsetninger innen forskjellige områder, og en innarbeiding av samiske aspekter i de forskjellige fagområder. Utvalget ville se det som ønskelig at de samiske aspekter innarbeides som en del av det forsknings- og utviklingsarbeidet som skjer innenfor de respektive fagområder, der dette har en naturlig plass. Slike programmer bør utvikles ut fra en dialog mellom Sametinget og Norges Forskningsråd. Som vedlegg til denne utredningen følger definisjoner av begrepene knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid.

Utvalget vil vise til at dette er et arbeid som haster. Utvalget er kjent med at slik situasjonen er i dag, kan planleggingen av helt nødvendige tiltak for samene stoppe opp på grunn av mangler i beslutningsgrunnlaget. Når begrunnelsen for et tiltak kun bygger på henvisninger til praktiske behov, så vil argumentasjonen for tiltaket mangle den tyngde i form av forskning og statistisk materiale som ellers er vanlig.

Det er flere årsaker til at dette haster. Det vil bli stadig færre informanter som kjenner til det gamle samiske samfunnet, og som kan formidle tradisjonell kunnskap herfra. De samiske områder går gjennom svært raske endringsprosesser, og det er behov for å foreta vurderinger av konsekvenser av disse endringsprosessene for mennesker og samfunn.

Som ledd i en fremtidig forskningspolitikk bør de samiske behovene for forsknings- og utviklingsarbeid kartlegges. Den må inkludere behovene for grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid innen de forskjellige områder, herunder helse- og sosialsektoren.

Forskning om samiske forhold ut fra samiske premisser vil ikke bare være viktig for å kompensere for at samene som minoritet selv ikke har fått nedskrevet sin historie, eller utviklet tilnærmingsmåter og metoder innen samfunnsvitenskapene. I Sameloven og i Grunnlovens §110A heter det at forholdene skal legges til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt næringsliv. Forskning om samiske forhold ut fra samiske premisser vil måtte være en viktig del av denne tilretteleggingen. Det er derfor viktig at det utvikles et tett samarbeid mellom Norges Forskningsråd og Sametinget, slik at det kan skje en utvikling på dette feltet.

13.1 Forskning om samisk kultur og levemåte

Det går fram av denne utredningen at kunnskap om samiske kulturelle forutsetninger bør være en del av kompetansen hos bl.a. helse- og sosialpersonell i samiske områder. Slik kunnskap innhentes gjennom forskningsarbeid som vil måtte foregå innenfor en samisk kontekstuell ramme, og som kan kreve spesielle metoder for kunnskapsinnhenting. I realiteten dreier det seg ofte her om nedtegning og formalisering av tradisjonell samisk kunnskap. Dette vil kunne variere mellom de forskjellige samiske områder. For samer vil utveksling av slik kunnskap være viktig for å styrke samisk samhørighet og ivareta samisk egenart. Sett fra helse- og sosialsektorens side, vil utvikling av denne type kunnskap ikke bare gi nødvendig bakgrunn for å arbeide blant samer, men den vil også kunne ha forebyggende funksjoner. Å bringe slik kunnskap opp i lyset vil medvirke til å styrke samisk selvfølelse, og stadfeste at andre kulturer, inkludert majoritetskulturen, kan ha noe å lære av samekulturen. Rent praktisk vil den kunne fungere som en støtte for samer i forskjellige situasjoner. For eksempel vil samiske foreldre kunne føle formalisert kunnskap om samiske oppdragelsesformer som en støtte i valg av normer for oppdragelse av sine barn. Samer vil med støtte i Grunnloven og Sameloven også kunne mene at det er deres rett som samer å få kjennskap til og aksept for egen historie og kulturelle tradisjoner.

13.2 Utvikling av flerkulturelt sosialt arbeid

Sosialt arbeid handler om å bruke profesjonell kunnskap til å sette igang menneskelige endringsprosesser. Sosialarbeiderens oppgave er å mobilisere ressurser i enkeltindivid og i grupper gjennom innsiktsfullt relasjonsarbeid. Arbeidet foregår både på forebyggende nivå og som behandling eller rådgivning.

For å utdanne sosialarbeidere med adekvat faglig kunnskap, kreves innsikt i samspillet mellom individ og samfunn, og i de forskjellige prosesser i samfunnet. Det inkluderer også hvordan samfunnsutviklingen virker inn på sosiale og kulturelle grupper i befolkningen. Sosialarbeidere må således ha innsikt i de sosiale problemer og flerkulturelle problemstillinger de møter for å kunne initiere fruktbare tiltak for endring. Dette forutsetter forskning og teoriutvikling knyttet til sosialt arbeid og psykososiale problemer ut fra et kulturanalytisk perspektiv.

Kulturanalytiske tilnærminger bør være en del av det praktiske arbeid og den generelle kunnskapsutviklingen innen sosialt arbeid i flerkulturelle samfunn. Det er behov for et forsknings- og utviklingsarbeid som styrker en vitenskapelig metodisk tilnærming til empirisk virkelighet med utgangspunkt i de erfaringer og tolkningskategorier som folk i samiske bosettingsområder står for. I dette inngår utvikling av metoder for sosialt arbeid som på best mulig måte ivaretar Nord-Norges flerkulturelle virkelighet. Sosialarbeideren må være istand til å tolke, forstå og tenke analytisk på grunnlag av klientens selvopplevde livssituasjon. Den kulturanalytiske tenkemåten er et nyttig arbeidsredskap som gjør sosialarbeideren istand til å se enkeltindivid og grupper som deltakere i en kulturell kontekst, i stedet for å bruke standardiserte modeller i relasjonsarbeidet. I sosialfaglige miljøer er det pekt på at forskning og utviklingsarbeid knyttet til flerkulturelt sosialt arbeid vil være viktig som satsingsområde for heving av Nord-Norges kompetansenivå.

13.3 Helse- og helsetjenesteforskning blant samer i Norge

Denne utredningen tar utgangspunkt i de eksisterende helse- og sosialtjenestene, og i problemer i samhandlingen mellom den samiske befolkning og helse- og sosialvesenet, som bakgrunn for forslag til tiltak. Behovet for kompetanse i samisk språk og kultur i helse- og sosialsektoren er påpekt gjennomgående. Behovet for et kulturelt perspektiv i praktisk sosialt arbeid berøres også. Behovet for forskning for å utrede sykdomstilstander og sosiale problemer blant samer mangler, men bør ligge implisitt i de satsingsområder som skal prioriteres.

Så langt utvalget erfarer, foreligger det dog et forholdsvis omfattende materiale som kan være relevant for utvikling av feltet helseforskning blant samer. Det gjelder både pågående og nyere forskning, og materiale av mer historisk karakter, samt relevant materiale fra andre samfunn og folkegrupper. Når det gjelder materiale av historisk karakter, vil det kreve en allsidig medisinsk kompetanse å sammenfatte, sortere og vurdere verdien av dette. Det vil være særlig viktig å oppsummere den pågåede medisinske forskning som kan være av verdi for den samiske folkegruppe. Komparative studier i forhold til andre minoriteter og urbefolkninger kan også vise seg verdifulle.

Dette utvalget har ikke prioritert å legge et slikt arbeid innenfor rammen av sitt arbeid. Det er utvalgets oppfatning at implikasjonene av et slikt arbeid går langt ut over rammene for utvalgets arbeid, og at det bør gjennomføres i langt andre sammenhenger. Man må også være klar over at et slikt arbeid krever en spesiell oppmerksomhet knyttet til endel forhold. Det gjelder blant annet etiske forhold knyttet til forskning blant minoriteter, og spesielle metodiske aspekter ved etnisk medisinsk forskning

Det er utvalgets oppfatning at slike oppgaver bør høre inn under fagområdet samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, som har et spesielt ansvar for forskning av betydning for befolkningen i Nord-Norge. Dersom universitetet utvikler fagområdet etnisk medisin, bør det være en naturlig del av virksomheten her. Organisering og oppbygging av et slikt fagområde bør være en prioritert oppgave ved Universitetet, i tråd med forskningspolitiske retningslinjer lagt av Norges Forskningsråd og Sametinget. Et fagområde som etnisk medisin vil også kunne utvikle prioriteringer når det gjelder helsetjenesteforskning. Utvalget ser behovet for et slikt forsknings- og utviklingsarbeid som bakgrunn for en videre tilpasning og utvikling av helsetjenester for den samiske befolkning. Det ville være naturlig at Universitetet i Tromsø, som et nord-norsk universitet vurderer en integrert innarbeiding av etnisk medisin i undervisning og forskning.

13.3.1 Endringer i ernæringssituasjonen — et eksempel på forskningsbehov

I sammenheng med de omveltningsprosesser som de samiske samfunn har gått igjennom, har det også skjedd endringer i ernæringssituasjonen for samene. Det har såvidt utvalget erfarer ikke vært forsket på kosthold og ernæring blant samer, verken i Finnmark eller i landet forøvrig.

I Finnmark er kostholdsutviklingen belyst gjennom særlig tre datakilder. Det er tradisjonelle kostholdsundersøkelser i perioden 1960 — 83, forbruksundersøkelser utført av Statistisk Sentralbyrå, publisert hvert tredje år fra 1975 til 1988, og spørreskjema om utvalgte deler av konstholdet, brukt i de tre første hjerte-karundersøkelsene til Statens helseundersøkelse. Disse undersøkelsene viser forskjellige endringer i kostvanene blant Finnmarksbefolkningen. Det synes som om det er behov for nye landsdekkende undersøkelser som fokuserer på endringer i kostholdsvaner blant samer, og de helsemessige implikasjonene av disse. Kostholdssituasjonen og eventuelle omlegginger i denne bør også ses i sammenheng med forurensingssituasjonen i nordområdene. De resultatene man kommer fram til, bør også kunne gi grunnlag for anbefalinger vedrørende kosthold. Dette er et arbeid som impliserer mange instanser, og hvor det bør vurderes en samordning ut fra Universitetet i Tromsø.

Til forsiden