2 Samiske regioner i Norge.
1. Sørsamisk region.
Sørsamiske bosetninger er spredt over et stort område, fra og med Rana i nord og til Femunden i Sør.
2. Saltfjellregionen/Pitesamisk region.
Regionen avgrenses i nord av Saltenfjorden og i sør av traktene mot Ranafjorden.
3. Lulesamisk region.
Regionen har en utstrekning fra Saltenfjorden i sør og til og med Ballangen, den midtre del fjordbosetningen i Tysfjord, Hamarøy og deler av Sørfold og den sydlige del små og spredte bosetninger i området mot Saltenfjorden.
4. Jukkasjarvisamisk region/Markabygdregionen.
Regionen strekker seg fra Skjomen i sør og til og med Salangen og Senja i nord. Med unntak av enkelte kystbosetninger i deler av Gratangen, Ofoten og Hinnøy er bosetningen en overveiende markabygdbosetning. De store markabygdene finner vi i kommunene Lenvik, Salangen, Lavangen, Narvik, Evenes, Gratangen og Skånland.
5. Vesterålsregionen.
Regionen omfatter Langøya og Andøya. Det finnes i dag en liten befolkning med tilknytning til reindrift. Regionen hadde tidligere en stor sjøsamisk bosetting.
6. Kautokeinoregionen i Midt- og Sør-Troms og Nordre Nordland.
Dette dreier seg bare til en viss grad om en geografisk avgrensbar region. Det finnes også flere små bosettinger spredt over flere samiske regioner. Reindriftsgrupper fra Kautokeino er i dag lokalisert på fastlandet, og på Reinøya og Nord-Senja.
7. Øyregionen i Midt-Troms.
Denne regionen omfatter øyene Kvaløya, Ringvassøya, Vannøya og Rebbenesøy. Den samiske befolkningen består av reindriftsgrupper og slektninger av disse som over tid har forlatt reindrifta. De stammer fra nomader fra Karesuando som i forrige århundre kom til øyene og utviklet en stasjonær kystsamisk reindriftskultur. Den gamle sjøsamiske kulturen i regionen er så og si assimilert. Det fins en del ætlinger på Vannøya og Kvaløya som er bevisst sin samiske fortid.
8. Nord-Tromsregionen.
Regionen strekker seg fra Balsfjord i sør og omfatter hele Nord-Troms og noen mindre områder i Vest-Finnmark. Tyngdepunktet for denne bofaste sjøsamebosetning har vært og er de indre fjordområder som deler av Balsfjord og Ullsfjord, Lyngen med Storfjord og Kåfjord, Reisafjorden med Straumfjord og Oksfjord, Kvænangen og deler av Langfjord og småfjorder på Øksfjordhalvøya.
9. Sørøysundregionen.
Regionen er en ytre kystregion og omfatter øyene Sørøya, Kvaløya, Seiland, Stjernøya og noen bosetninger langs Vargsundet.
10. Kokelvregionen.
Dette er en ytre kystregion som omfatter sjøsamebosetningen i Kvalsund og Måsøy kommuner. Samebosetninga er i dag hovedsakelig lokalisert i Kvaløysundområdet, Kokelv, Lillefjord, Slåtten og Snøfjord.
11. Porsangerregionen.
Regionen omfatter samebosetninger i Porsanger og deler av Nordkapp kommune. Spesielt kan nevnes bosetningen i Kjæs, Brenna og Leirpollen og strekningen Valdak — Indre Billefjord samt innlandsbosetninga i Skoganvarreområdet.
12. Laksefjordregionen.
Regionen omfatter samebosetninga i Lebesby kommune. I dag finnes samebosetningen hovedsakelig i området Ifjord, Friarfjord, Landersfjord og Storfjorden.
13. Langfjordregionen.
Denne regionen omfatter i hovedsak sjøsamebosettingen i deler av Gamvik kommune. De fleste er bosatt i Langfjorden, men det er også enkelte bosettinger i Hopsfjordområdet.
14. Tanaregionen.
Regionen omfatter bosettingen i Tana kommune. Spesielt kan nevnes bosettingen i Vestertana og området fra Tana Bru opp mot Karasjok.
15. Nessebyregionen.
Regionen omfatter sjøsamebosettingen i Nesseby kommune, og noen spredte bosettinger mot Vadsø.
16. Østsamisk region/Skoltesamisk region.
I dag bor en fåtallig østsamisk befolkning hovedsakelig i Neiden. Disse inngikk tidligere i et større fellesskap av siidaer som hadde sine territorier i Sør-Varanger, deler av Nord-Finland og store deler av Kola.
17. Sør-Varangerregionen.
Sjøsamebosetning er i dag lokalisert i fjordene østover fra Bygøynes og mot grensen til Russland, men mange er også bosatt i Kirkenes. Regionen har også endel reindrift.
18. og 19. Kautokeino og Karasjokregionen.
Dette er separate regioner, men med klare fellestrekk. I Kautokeino og Karasjok kommuner står samisk kultur og identitet sterkt. Reindrift er en dominerende levevei. Her er de to største samiske sentrumsdannelsene på Nordkalotten. Karasjok har nok den mest utpregede elvesamiske kulturen.
Kilde: Samene i Europa. Virkninger for samiske interesser ved ulike former for tilknytning til EF 1992. Bidrag fra konservator Johan Albert Kalstad, Institutt for museumsvirksomhet i Tromsø.