NOU 1997: 14

Spillet om pengene— Om opprettelse av et lotteritilsyn

Til innholdsfortegnelse

1 Gjeldende lover om spill og lotterier

LOV OM LOTTERIER M.V. AV 24. FEBRUAR NR 11. 1995

Kapittel I. Definisjoner. Lovens stedlige virkeområde

§ 1. Definisjoner m.v.

I denne loven menes med

  1. Lotteri: virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall.

  2. Lykkespill: lotteri ved hjelp av tombola, lykkehjul, bingo eller andre mekaniske eller elektroniske innretninger der det foretas en rekke fortløpende trekninger.

  3. Gevinstautomat: lykkespill der trekningen foregår ved en mekanisk eller elektronisk innretning som også foretar automatisk gevinstutlevering.

  4. Varegevinstautomat: gevinstautomat som utleverer gevinst i form av varer.

  5. Utbetalingsautomat: gevinstautomat som gir gevinst i form av penger eller verdibevis.

I tvilstilfelle avgjør departementet med bindende virkning om det foreligger lotteri, og i tilfelle hva slags lotteri som foreligger.

Kongen kan ved forskrift bestemme at

  1. virksomhet som går inn under første ledd, helt eller delvis skal unntas fra loven.

  2. loven helt eller delvis skal gjelde for mekaniske eller elektroniske innretninger som mot innskudd gir rett til spill uten mulighet for gevinst (underholdningsautomater).

Loven gjelder ikke for lotterier som faller inn under lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v., eller som for øvrig er regulert i særskilt lov.

§ 2. Særlige regler om lovens stedlige virkeområde

Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard. Departementet kan ved forskrift fastsette unntak fra deler av loven for norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn.

Loven gjelder ikke ombord i norske skip som ikke anløper norsk havn eller på norske innretninger og anlegg utenfor norsk økonomisk sone og den norske del av kontinentalsokkelen.

Kapittel II. Lotterimyndighetene

§ 3. Tillatelser og kontrollmyndighet

Kongen bestemmer hvem som skal gi tillatelser til og gjennomføre kontroll med virksomhet som denne lov gjelder for.

Tillatelse til å avholde lotteri gjennom oppstilling av gevinstautomater gis av politiet.

§ 4. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov, og herunder fastsette

  • regler for behandling av søknader,

  • generelle vilkår for å avholde lotterier,

  • økonomiske rammebetingelser for de forskjellige typer lotterier,

  • krav til godkjenning og kontroll med trekninger og spilleinnretninger,

  • krav til sikkerhetsstillelse for gevinster og håndtering av uavhentede gevinster,

  • krav til regnskapsføring og revisjon,

  • krav til lotteriarrangør og lotterientreprenør.

Departementet kan ved forskrift bestemme at kontrollmyndighetens utgifter ved behandling av søknader, trekning, godkjennelse og kontroll av spilleinnretninger, samt regnskapskontroll skal dekkes av lotteriarrangør eller annen rekvirent.

Kapittel III. Lotterivirksomhet

§ 5. Lotteriers formål

Lotteri kan bare avholdes til inntekt for et humanitært eller samfunnsnyttig formål.

Første ledd gjelder likevel ikke for lotteri i møter hvor allmennheten ikke har adgang, når lotteriet ikke er hovedhensikten ved møtet.

§ 6. Lotteritillatelse

Med unntak som nevnt i § 7 er det forbudt å avholde lotteri uten tillatelse.

Tillatelse til å avholde lotteri kan gis til landsdekkende, regionale eller lokale organisasjoner eller foreninger som i sin virksomhet ivaretar formål som nevnt i § 5 første ledd innenfor det området som lotteriet foregår. Slike organisasjoner eller foreninger kan også gis tillatelse til å avholde lotterier til inntekt for humanitær virksomhet utenfor dette området. Når særlige hensyn tilsier det, kan også andre institusjoner eller sammenslutninger gis tillatelse til å avholde lotteri til inntekt for humanitær virksomhet.

Ved avgjørelse om tillatelse skal gis, kan det tas hensyn til en samfunnsmessig forsvarlig fordeling av inntektsmulighetene fra lotterivirksomhet.

§ 7. Lotterier som ikke krever tillatelse

Følgende lotterier trenger ikke tillatelse:

  1. Lotterier som avholdes innenfor et avgrenset område hvor gevinstene og trekning foregår i nærvær av loddkjøperne i umiddelbar tilknytning til loddsalget (basar).

  2. Varegevinstautomater og lokale smålotterier etter nærmere bestemmelser av departementet i forskrift.

  3. Lotterier som nevnt i § 5 annet ledd.

Dersom gjennomføringen av lotterier som nevnt i første ledd overlates til en medhjelper mot betaling, kreves likevel tillatelse.

Departementet kan ved forskrift fastsette maksimalverdier for gevinst og nedlegge forbud mot enkelte former for spill og spilleinnretninger til bruk i lotterier som nevnt i første ledd.

§ 8. Trekning

Lotterier kan enten forhåndstrekkes eller trekkes etter endt loddsalg.

Trekning kan også gjennomføres fortløpende som lykkespill.

Forhånds- og etterskuddstrekninger foretas av politiet eller annen myndighet etter departementets bestemmelse. Ved lotterier som nevnt i § 7 foretas trekning av arrangøren.

§ 9. Gevinster

Det er forbudt å benytte levende dyr og alkoholholdige drikkevarer som gevinster. Det er likeledes forbudt å sette opp penger eller fordringer på penger som gevinst, med mindre departementet ved forskrift har fastsatt unntak.

Forbudet mot å sette opp penger som gevinst gjelder ikke utbetalingsautomater etter § 10.

§ 10. Utbetalingsautomater

Det er forbudt for andre enn organisasjoner og foreninger som har fått godkjenning av departementet, å avholde lotteri gjennom oppstilling av utbetalingsautomater. Godkjenning kan bare gis til organisasjoner og foreninger som nevnt i § 6. Ved godkjenning kan det fastsettes en øvre grense for antall automater som kan oppstilles, og det kan bestemmes hva slags automater som kan benyttes.

Politiet kan bare gi tillatelse til oppstilling av utbetalingsautomater etter § 3 annet ledd til organisasjoner og foreninger som er blitt godkjent av departementet etter første ledd.

§ 11. Markedsføring av lotterier

Med unntak for lotterier som nevnt i § 7, er det forbudt å drive markedsføring eller formidling av lotterier som ikke er gitt tillatelse etter § 6 annet ledd.

§ 12. Innsyn i regnskaper m.m.

Tillatelsesmyndigheten skal etter anmodning gis innsyn i regnskapene til de foreninger, organisasjoner m.v. som avholder lotteri etter denne lov, eller har søkt om dette.

Det samme gjelder regnskapene til den som mot vederlag har påtatt seg å arrangere lotteri for andre.

Tillatelsesmyndigheten og politiet har til enhver tid

  1. adgang til sted hvor loddsalg foregår for å kontrollere at lotteriet foregår i henhold til lov, forskrift og vilkår som er fastsatt i medhold av lov.

  2. adgang til å kontrollere de innretninger som brukes til spill eller trekning av lotterier som omfattes av denne lov, og kan forlange dem undersøkt på eierens eller brukerens bekostning.

§ 13. Fastsettelse og endring av vilkår

Tillatelsesmyndigheten kan fastsette vilkår for lotteriet.

Nye eller endrede vilkår kan fastsettes etter at tillatelsen er gitt dersom lotteriet avholdes i strid med bestemmelser som er fastsatt i eller i medhold av denne lov, eller hvor virksomheten forøvrig forårsaker forstyrrelse av den offentlige ro og orden.

Under forhold som nevnt i annet ledd kan tillatelsesmyndigheten fastsette vilkår for fortsatt drift av lotterier som nevnt i § 7.

§ 14. Tilbakekall av tillatelse m.m.

Tillatelsesmyndigheten kan kalle tilbake en tillatelse dersom det skjer gjentatte eller alvorlige brudd på bestemmelser i denne lov, forskrifter eller vilkår som er fastsatt i medhold av lov.

Tilbakekalling av tillatelse kan også finne sted dersom lotterivirksomheten har forårsaket gjentatte eller alvorlige brudd på ro og orden eller et miljø som er uheldig for barn og ungdom.

Foreligger det overtredelser som nevnt i første ledd ved lotterier som er nevnt i § 7, eller har slik lotterivirksomhet ført til forhold som nevnt i annet ledd, kan politiet nedlegge forbud mot fortsatt virksomhet.

Ved tilbakekalling av tillatelse kan lotterimyndigheten fastsette en frist for avvikling av lotteriet. Dersom en innretning som brukes til spill eller trekning av lotterier ikke virker tilfredsstillende, skal tillatelsen kalles tilbake straks.

Er vilkårene for tilbakekall av tillatelse etter første ledd ellers til stede, kan tillatelsesmyndigheten bestemme at lotteriet skal avvikles ved hjelp av en særskilt oppnevnt bestyrer og i den forbindelse kreve det nødvendige materiale utlevert fra lotteriarrangøren. Den som har fått tillatelse til å avholde lotteriet, kan holdes ansvarlig for det offentliges utgifter ved avviklingen.

Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser

§ 15. Forbud mot spesielle lotteriformer eller besittelse av lotteriinnretninger m.v.

Departementet kan ved forskrift nedlegge forbud mot lotteriformer, eller besittelse av lotteriinnretninger, som lett kan misbrukes eller vanskelig kan kontrolleres.

§ 16. Lykkekjeder o.l.

Det er forbudt å opprette eller delta i pyramidespill, lykkekjeder, kjedeforretninger eller liknende tiltak hvor penger eller andre verdier omsettes etter hvert innen en ubestemt krets av personer.

§ 17. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne lov, eller forskrifter eller vilkår som er fastsatt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Medvirkning straffes på samme måte. Forsøk straffes som fullbyrdet overtredelse.

Ved overtredelse av forskrift etter § 15 eller av § 16 er straffen fengsel inntil tre år.

§ 18. Lovens ikrafttreden

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov av 12. mai 1939 nr. 3 om lotterier m.v. Kongen kan fastsette overgangsbestemmelser.

LOV OM PENGESPILL M.V. AV 28. AUGUST NR 103. 1992

§ 1. Loven gjelder

  1. pengespill i forbindelse med idrettskonkurranser og andre konkurranser, som ikke er regulert i andre lover,

  2. tallspillet Lotto,

  3. andre pengespill som Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for.

§ 2. Uten hjemmel i lov er det ikke tillatt å formidle pengespill i forbindelse med idrettskonkurranser og andre konkurranser, og tallspill. Det er like ens forbudt å selge eller falby kuponger og lignende i slike tiltak.

Idrettsforeninger, humanitære foreninger og andre foreninger med allmennyttige formål og selskapets forhandlere har adgang til å opprette spillelag, som på medlemmenes vegne deltar i spill i selskapet. Departementet kan gi nærmere regler om slike spillelag, og avgjør i tvilstilfelle om en forening går inn under bestemmelsen her.

Det er forbudt å innta i aviser og tidsskrifter, utlegge for offentligheten eller på annen måte spre bekjentgjørelser om utenlandske tallspill og pengespill i forbindelse med idrettskonkurranser og andre konkurranser, om salg av kuponger og lignende eller om innløsning av gevinster.

§ 3. Et statlig aksjeselskap, hvor staten eier alle aksjene, skal være spilleselskap.

Lov om aksjeselskaper gjelder ikke for dette selskapet.

Kongen treffer vedtak om opprettelse av selskapet og fastsetter vedtekter.

Kongen kan bestemme at selskapet kan ta på seg oppdrag for andre selskaper, foreninger eller institusjoner som med hjemmel i lov har tillatelse til å formidle spill eller veddemål eller drive lotteri.

§ 4. Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og lov av 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) gjelder ikke for dette selskap. Lov av 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) og lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) gjelder ikke for ansatte i dette selskap.

§ 5. Aksjekapitalen i selskapet skal være kr 150.000 delt på aksjer som hver lyder på kr 50.000, som skal være fullt innbetalt. Aksjekapitalen kan settes opp eller ned etter vedtak av Kongen.

§ 6. Selskapet blir ledet av et styre på minst fem medlemmer oppnevnt av Kongen for en periode på to år. I instruksen kan det fastsettes kortere eller lengre tjenestetid. Kortere tjenestetid kan fastsettes ved suppleringsvalg.

Kongen gir instruks for styret, og oppnevner leder og nestleder.

Et flertall av de ansatte kan kreve at to av styrets medlemmer med vararepresentanter velges av og blant de ansatte. Departementet kan gi nærmere retningslinjer om vilkår for stemmerett og valgbarhet, om valgmåten, om avgjørelser av tvister om valget og om bortfall av verv som styremedlem.

Departementet tilsetter administrerende direktør og fastsetter direktørens lønn og andre tilsettingsvilkår. Administrerende direktør deltar i styremøtene uten stemmerett.

§ 7. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, vedtekter og retningslinjer. Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering og forvaltning av selskapet, herunder regulering av forholdet til forhandlerne, og skal påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med administrerende direktørs ledelse av virksomheten.

Styret skal sende regnskap og årsmelding til departementet til godkjenning.

Riksrevisjonen reviderer selskapets regnskap.

§ 8. Kongen kan vedta at selskapet skal oppløses og gir regler om framgangsmåten.

§ 9. Kongen kan bestemme at selskapet skal opprette fond, og gir i så fall nærmere regler om hvilke avsetninger som skal foretas og om hvordan fondene skal forvaltes.

§ 10. Etter at det er foretatt fondsavsetninger, skal selskapets overskudd fordeles med 1/3 til idrettsformål, 1/3 til kulturformål og 1/3 til vitenskapelige formål. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen.

Midlene til kulturformål og til vitenskapelige formål fordeles av Stortinget.

§ 11. Departementet fastsetter spilleregler for de spill loven gjelder for.

§ 12. Departementet fastsetter for hvert enkelt spill hvor stor del av innsatsbeløpet som skal gå til gevinster.

Departementet kan bestemme at en gevinst ikke skal overstige et visst beløp, at gevinstbeløp skal avrundes, og at gevinster under et visst minstebeløp ikke skal utbetales.

Retten til en gevinst bortfaller dersom kravet på gevinsten ikke er meldt selskapet innen tre måneder etter at spilleomgangens gevinstresultat er kunngjort.

§ 13. Salg av spillekuponger og av elektronisk formidlet spill kan bare skje fra selskapets kontor eller fra selskapets forhandlere. Salget skal foregå fra faste utsalgssteder som selskapet har godkjent. Styret kan når som helst ta fra en forhandler retten til å selge spillekuponger eller retten til å formidle elektronisk spilleinnsats.

§ 14. Departementet oppnevner en kontrollkomite til å føre tilsyn med at selskapets virksomhet foregår i samsvar med lov og spilleregler, herunder avgjøre hvilke kuponger og innsatser som er berettiget til premie.

Departementet gir instruks for kontrollkomiteens arbeid.

§ 15. Brudd på bestemmelsene i denne loven eller medvirkning til dette blir straffet med bøter eller med fengsel inntil tre måneder.

På samme måten blir den straffet som bryter bestemmelser som er gitt med hjemmel i loven eller som medvirker til dette.

Også uaktsomme brudd er straffbare.

Forsøk på salg av spillekuponger i strid med § 13 er straffbart.

§ 16. Det selskap som er opprettet i medhold av § 2 i Lov om tipping av 21. juni 1946 nr. 2, kan som helhet overføres til et selskap godkjent etter denne lovens § 3, ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres til selskapet. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

§ 17. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Fra samme tid oppheves Lov om tipping av 21. juni 1946 nr. 2 og Lov om Tallspillet Lotto av 20. desember 1985 nr. 92.

LOV OM PENGELOTTERI AV 4. JUNI, NR 39. 1976

§ 1. Det kan drives et pengelotteri i samsvar med forskrifter som godkjennes av Kongen. Overskottet nyttes slik Stortinget til enhver tid bestemmer.

§ 2. Regler om årlig spillesum, antall trekninger og prisen på hvert lodd, fastsettes i forskriftene.

§ 3. Lotteriet ledes av et styre på 3 medlemmer som oppnevnes av Kongen.

Med Kongens godkjenning overdrar styret salget av loddene til et selskap eller institusjon på vilkår som fastsettes ved avtale.

Styret fører tilsyn med at lotteriet drives i samsvar med avtalen, bestemmelsene i denne lov og forskriftene.

§ 4. Summen av gevinstene skal utgjøre minst 50 pst. av spillesummen. Høyeste gevinst fastsettes av Kongen. Fordring på utbetaling av gevinst foreldes 1 år fra trekningsdagen.

§ 5. Loddsalget foregår gjennom vedkommende institusjon eller selskap og ved forhandlere som institusjonen eller selskapet antar. Enhver som ellers forsettlig avhender eller søker å avhende lodd med fortjeneste eller som medvirker til dette, straffes med bøter.

§ 6. Denne lov trer i kraft straks. - - -

LOV OM VEDDEMÅL VED TOTALISATOR AV 1. JULI, NR 3. 1927

§ 1.Ved hesteveddeløp (kappritt, travløp) kan Kongen gi bevilling til å anordne veddemål ved såkalt totalisator.

Bevillingen gis for et tidsrum av inntil 5 år ad gangen og for et begrenset antall ganger hvert år.

Den gis til organisasjoner og selskaper som er godkjent av vedkommende departement og som har til formål bl.a. å støtte hesteavlen.

Vedkommende departement godkjenner de enkelte spilleformer og fastsetter spillereglene.

Vedkommende departement fastsetter for hver spilleform hvor stor del av innsatsbeløpet som skal gå til gevinster.

Statens andel fastsettes av Kongen.

§ 2. Vedkommende departement utferdiger de nærmere bestemmelser nødvendige til gjennemførelse av denne lov.

§ 3. Overtredelse av denne lov eller de i medhold av loven utferdigede bestemmelser straffes med bøter forsåvidt ingen strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse på forholdet.

Hvis avgiften til staten ikke betales innen den tid departementet fastsetter eller vedkommende lag ikke nøie overholder de bestemmelser som er utferdiget, kan Kongen tilbakekalle den gitte bevilling for den resterende del av tiden.

Til forsiden