NOU 1997: 14

Spillet om pengene— Om opprettelse av et lotteritilsyn

Til innholdsfortegnelse

2 Gjeldende forskrifter for de private lotterier

HOVEDDOKUMENT FOR FORSKRIFT OM AVVIKLING AV KOMMERSIELT OPPSTILTE UTBETALINGSAUTOMATER (TIDLIGERE FERDIGHETSAUTOMATER)

Fastsatt av Justis- og politidepartementet 2. januar 1997 med hjemmel i kgl.res. av 24. februar 1995 nr. 184 om ikrafttredelse av lov 24. Februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. Delegering av myndighet og overgangsbestemmelser punkt 3.

I

Tillatelse til oppstilling av kommersielle utbetalingsautomater (tidligere kalt ferdighetsautomater), oppstilt i henhold til tillatelse gitt etter tidligere lovgivning, eventuelt etter forlengelse av slik tillatelse gitt i medhold av forskrift om lotterier av 24. februar 1995 nr. 185 § 7 tredje ledd, bortfaller senest 1. april 1997. Automateieren plikter å sørge for fjerning av automaten senest når tillatelsen er bortfalt, om ikke politiet har gitt ny tillatelse til oppstilling i medhold av lov 24. Februar 1995 nr. 11 om lotterier § 10.

II

Forskriften trer i kraft 2. januar 1997.

HOVEDDOKUMENT FOR FORSKRIFT OM UNDERHOLDNINGSAUTOMATER

Fastsatt ved kgl.res. 15. september 1995 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. § 1 tredje ledd litra b. Fremmet av Justis- og politidepartementet.

§ 1. Lotterilovens virkeområde for underholdningsautomater

Lov av 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. § 1 annet ledd, § 2, § 3, § 4, § 6 første ledd, § 12, § 13, § 14, § 15 og § 17 gjelder tilsvarende for mekaniske eller elektroniske innretninger som mot innskudd gir rett til spill uten mulighet for gevinst (underholdningsautomater).

Spill på underholdningsautomater er ikke lotteri og kan drives som privat næringsvirksomhet.

§ 2. Stedlig virkeområde for forskriften

Forskriften gjelder i sin helhet også for Svalbard.

§ 3. Myndighet etter denne forskrift

Tillatelse til å stille opp underholdningsautomat gis av politiet i det distrikt hvor automaten skal oppstilles. Det samme gjelder tillatelse til å opprette spillehall.

Politiet gjennomfører kontroll med virksomhet etter denne forskrift.

§ 4. Typegodkjenning

Justisdepartementet kan fastsette regler for at det skal kreves typegodkjenning før oppstillingstillatelse for underholdningsautomat kan gis. Det kan blant annet bestemmes at:

  1. Typegodkjenning av underholdningsautomat bare kan gis mot dekning av utgiftene.

  2. Politiet og andre som har myndighet etter denne forskrift til enhver tid skal ha adgang til å kontrollere de innretninger det søkes om typegodkjenning for etter denne forskrift og at innretningen i den forbindelse kan forlanges undersøkt for å kontrollere at spillet vil foregå i henhold til lov, forskrift eller regler som er fastsatt i medhold av lov. Det kan også kontrolleres om innretningen lett kan endre karakter og ellers om den under bruk vil være vanskelig å kontrollere.

§ 5. Klage

Klager over politiets vedtak sendes Justisdepartementet til avgjørelse etter de vanlige reglene i forvaltningsloven.

Justisdepartementet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskrift.

§ 6. Gjennomføring av forskriften

Justisdepartementet kan fastsette regler for at enkelte underholdningsautomater kan stilles opp uten tillatelse.

Justisdepartementet kan fastsette nærmere regler for gjennomføring av denne forskrift, herunder om

  1. regler for behandling av søknad

  2. typegodkjenning av underholdningsautomat

  3. generelle vilkår for oppstilling av underholdningsautomat

  4. generelle vilkår for opprettelse og drift av spillehall

  5. registrering av oppstilte underholdningsautomater

  6. særskilt merking for typegodkjenning og oppstillingstillatelse

  7. kontroll av underholdningsautomat, herunder intervaller for gjennomføring av kontroll

  8. føring og kontroll av regnskap

  9. dekning av utgifter ved behandling av søknader, godkjennelse og kontroll av spilleinnretninger samt regnskapskontroll.

§ 7. Opphør av tidligere gitt oppstillingstillatelser mm

Oppstillingstillatelse for underholdningsautomater som er gitt etter lov av 19. mars 1939 nr. 3 om lotterier m.v., løper inntil de utløper etter sitt innhold, dog ikke utover 1. mars 1996.

Politiet kan sette krav om installering eller utbedring av telleverk for å fastslå omsetningen. Dersom utbedring ikke har funnet sted innen fristen politiet har satt, faller tillatelsen bort.

Spill med underholdningsautomater oppstilt uten tillatelse må være avviklet senest - 2 - to måneder etter denne forskrifts ikrafttredelse.

§ 8. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. oktober 1995.

Fra samme tid oppheves forskrift av 6. oktober 1987 om forbod mot pokerautomatar.

HOVEDDOKUMENT FOR IKRAFTTREDELSE AV LOTTERILOVEN, DELEGERING.

Fastsatt ved kgl.res. 24. februar 1995. Fremmet av Justis- og politidepartementet.

  1. Loven trer i kraft straks.

  2. Lovens § 10 skal ikke få anvendelse på gevinstautomater som er oppstilt i henhold til tillatelse etter tidligere lovgivning, inntil tillatelsen løper ut etter sitt eget innhold eller det tidspunkt som Justisdepartementet fastsetter.

  3. Myndighet til å gi tillatelser til lotteri legges til politiet. Justisdepartementet kan i forskrift etter lovens § 4 treffe nærmere bestemmelser om i hvilken utstrekning Justisdepartementets samtykke skal innhentes av politiet før vedtak om tillatelse til lotteri treffes.

  4. Myndighet til å gjennomføre kontroll med virksomhet etter loven, gis til politiet.

  5. Loven skal i sin helhet gjelde for Svalbard.

HOVEDDOKUMENT FOR FORSKRIFTER OM LOTTERIAUTOMATER

Fastsatt av Justis- og politidepartementet 26. november 1992 med hjemmel i lov av 12. mai 1939 nr. 3 om lotterier m.v. § 17.

§ 1. Definisjoner.

Med lotteriautomat forstås automat som mot innskudd foretar (fortløpende) trekning(er) hvor utfallet er avhengig av tilfellet, jfr. lotteriloven § 6 første ledd.

Med entreprenør forstås profesjonell betalt bistand til å forestå driften og/eller utleie av lotteriautomaten(e).

Med undergruppe av hovedforening forstås både regionalforening, fylkesforening, kommuneforening og lokallag som har tilknytning til hovedforeningen på ethvert nivå. Det forutsettes at undergruppen har eget styre og eget budsjett.

Med varekupong forstås den papirtalong hvor loddkjøper opplyses om hvilken gevinst han har vunnet.

§ 2. Søknaden.

Forening/organisasjon som ønsker oppstillingstillatelse for lotteriautomat som nevnt i § 1 sender søknad til politiet i det distrikt hvor automaten skal oppstilles.

Politiet kan kreve at søknaden skal være ledsaget av foreningens eller organisasjonens vedtekter og årsregnskap samt oversikt over antall medlemmer.

Mangelfulle søknader kan avvises.

§ 3. Entreprenør.

Drift av lotteriautomat kan foregå med hjelp av entreprenør, jfr. § 1 annet ledd.

Entreprenør plikter å påse at samtlige regler og vilkår for spillet blir overholdt. Han plikter videre å føre oppgjørsregnskap, samt å utføre aktiv kontroll for å unngå manipulering med lotteriautomater eller andre misligheter og forsømmelser i forbindelse med spillet.

Søknad om tillatelse til å oppsette lotteriautomat(er) ved hjelp av entreprenør kan avslås når det tidligere har vist seg at entreprenøren ikke har oppnådd tilfredstillende overskudd. Hva som skal anses som tilfredstillende overskudd avgjøres av politiet under hensyntagen til de stedlige forhold.

Politiet kan nekte spill hos entreprenør ved overtredelser av lotterilovgivningen og de betingelser som er satt for virksomheten, eller når andre forhold gjør at han ikke lenger har den nødvendige tillit.

Politiet kan nekte spill hos entreprenør i inntil 1 år.

§ 4. Avtale om drift av lotteriautomat.

Det skal alltid foreligge avtale mellom automateier og lokalutleier.

Det skal også foreligge avtale mellom automatutleier (entreprenør) og automatleier dersom organisasjonen ikke eier automaten. Avtalene skal vedlegges søknaden om oppstillingstillatelse og alltid inneholde følgende:

  • organisasjonen(e)s/foreningen(e)s/institusjonen(e)s navn og adresse,

  • lokalinnehavers navn og adresse,

  • oppstillingsstedets navn og adresse,

  • antall oppstilte automater totalt,

  • bestemmelse om organisasjon/forening skal delta under tømmingen. Dersom organisasjonen/foreningen skal delta skal det inntas bestemmelse om at denne skal varsles ved hver tømming.

  • regler om bruk av tømmingsbilag, jfr. § 12 nr. 3,

  • regler om bruk av elektronisk eller elektromekanisk telleverk, jfr. § 12 nr. 2,

  • fastsettelse av godtgjørelse til lokalinnehaver. Godtgjørelsen skal ikke overstige 4% av brutto omsetning pr. måned. Dersom lotteriautomaten skal plasseres i bingolokale kan lokalleien ikke overstige kr. 1.500,-.

  • fastsettelse av godtgjørelse til entreprenør. Leie av lotteriautomat skal ikke overstige kr. 5.000,- pr. mnd. iberegnet serviceavtale og andre arbeidsutgifter. Beløpene er inkludert merverdiavgift.

Hverken for entreprenør eller lokalinnehaver er det anledning til å ta betaling ut over de satser som er nevnt ovenfor.

Når polititillatelsen er gitt, anses kontrakten for godkjent.

§ 5. Spill i pott.

Spill i pott vil si at flere foreninger/organisasjoner/undergrupper utplasserer lotteriautomat(er) sammen og deler overskuddet.

Oppstillingsperiodene kan til sammen ikke strekke seg over mer enn ett år.

Politiet gir en felles tillatelse. Det føres fellesregnskap, medmindre politiet treffer annen bestemmelse. Politiet kan kreve at det innsendes delregnskap innen fastsatte frister.

Foreninger/organisasjoner/undergrupper som ønsker å spille i pott må inngå skriftlig kontrakt om spillet. Det oppnevnes en ansvarlig person for hele perioden. Kontrakten mellom foreningene må vedlegges søknaden.

§ 6. Tillatelsen.

Tillatelse gis bare til samfunnsnyttige eller veldedige foreninger/organisasjoner, jfr. lotteriloven § 4 første ledd.

Oppstillingstillatelse gis for inntil 2 måneder for arrangementer som holdes på samme sted. Etter to måneder kan det gis ny tillatelse til en annen undergruppe på tilsvarende vilkår. Med seks uavhengige foreninger/organisasjoner, eventuelt undergrupper, kan automaten oppstilles i ett år på samme sted, jfr. ovenfor om spill i pott. En klar forutsetning er at undergruppen eller foreningen/organisasjonen har hele området som sitt virkeområde. Hva angår landsomfattende organisasjoner/foreninger anses disse å ha hele landet som sitt virkeområde.

Lokale organisasjoner gis til vanlig kun tillatelse for 1 lotteriautomat. For landsomfattende organisasjoner avgjør politiet, under hensyntagen til det lokale automatmarkedet, hvor mange automater hver organisasjon skal få oppstille.

Tillatelsen skal være plassert på godt synlig sted på automaten.

Automateier, eventuelt entreprenør, er ansvarlig for at tillatelsen ikke fjernes av uvedkommende. Det skal alltid fremgå av tillatelsen hvilken forening/organisasjon som har fått tillatelsen, serienummer på automaten, dato for tillatelsen, samt hvor mange perioder automaten har driftstillatelse for.

§ 7. Ansvaret for spillet.

Forening som søker oppstillingstillatelse for lotteriautomater skal oppgi en norsk statsborger som ansvarshavende. Politiet kan nekte å godkjenne personer som ikke har den nødvendige tillit.

Ansvarshavende plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for spillet, og skal påse at regler og vilkår blir overholdt.

Dersom det er praktisk mulig bør det alltid være en representant for foreningen/organisasjonen til stede ved oppsetting, tømming og eventuell flytting av automaten. Se dog § 12 nr. 1 annet ledd og § 12 nr. 3 annet ledd.

§ 8. Gevinster, innsats.

Verdien av den enkelte gevinst må ikke overstige kr. 200,-. Maksimal innsats pr. deltager kan ikke utgjøre mer enn kr. 2,- pr. trekning.

Dersom automaten foretar flere trekninger kan innsatsen utgjøre maksimalt kr. 10,- for inntil 5 trekninger. Dersom automaten foretar flere trekninger skal det være mulig å kjøpe kun en trekning. Automaten skal ikke gi inntrykk av å utbetale premie høyere enn kr. 200,-.

§ 9. Varekupongene.

Det kan bare anvendes varekuponger (jfr. definisjonen i § 1 fjerde ledd) som er godkjent av politiet.

Varekupongen skal være sikret mot manipulering og forfalskning. Likeledes må varekupongen være sikret mot kopiering.

Den tekniske løsning på lotteriautomaten bør være slik at man ikke kan skifte kupongrull eller plate uten at dette registreres av automaten. Likeledes bør varekupongen inneholde opplysning om arrangementssted, forening, loddnummer (løpende nummerering), serienummer, automatnummer, dato eller andre krav politiet av kontrollhensyn måtte sette. Varekupongen skal videre være påført opplysning om at den ikke kan innveksles i bank eller forretning.

Importører, norske produsenter og forhandlere av kuponger plikter å føre fortegnelse over omsetningen av kuponger. På forespørsel fra politiet er importører, norske produsenter og forhandlere forpliktet til å gi opplysninger om hvem som har mottatt kupongene, kupongenes løpenummer samt dato for levering.

Utbetaling av pengegevinster i lotteriautomater er ikke tillatt.

Kuponger skal ha en angitt gyldighetstid på minst 3 måneder.

§ 10. Regnskap.

Det skal føres nøyaktig og løpende regnskap.

Når entreprenør benyttes skal han/hun føre regnskap slik som forskriftene og politiet gir anvisning på. Se spesielt § 12 nr. 3.

Regnskapet skal revideres av person som er oppnevnt av foreningen og godkjent av politiet. Når entreprenør benyttes kan politiet sette som vilkår for tillatelsen at regnskapet blir revidert av statsautorisert eller registrert revisor. Kopi av revidert regnskap sendes politiet innen den frist som politiet fastsetter.

§ 11. Brudd på forskriftene.

Overtredelse av disse forskrifter og/eller medvirkning til slik overtredelse kan medføre at oppstillingstillatelse vil bli nektet i inntil ett år, jfr. også lotteriloven § 6 tredje ledd siste setning.

Det samme gjelder hvor overtredelsen er begått ved uaktsomhet eller mangel på kontroll med virksomheten.

Bestemmelsene i første eller annet ledd gjelder både organisasjon/forening og entreprenør.

§ 12. Diverse bestemmelser.

Såfremt politiet ikke av særlige grunner treffer annen bestemmelse bør det kreves at:

1. - entreprenør påviser at det ikke er mulig å manipulere med automaten hverken fra entreprenør, serviceperson, organisasjonsrepresentant eller innehaver av oppstillingssted.

Dersom entreprenør ikke kan påvise at automaten er manipuleringssikker skal det alltid være til stede en person fra organisasjon/forening ved tømming av automaten. Ved service på, tømming av, eller flytting av automaten skal alltid organisasjonen varsles slik at den har anledning til å være til stede.

2. - at lotteriautomatene er utstyrt med 2 elektromekaniske tellerverk. Ett for bruttoomsetningen og ett for gevinstutgangen. Om mulig skal disse være montert på automatens CPU-kort (hoveddatakort) eller i en plombert enhet.

De elektromekaniske eller mekaniske telleverk bør være montert i en plombert beholder/boks hvor sifrene er synlig. Beholderen bør i tillegg inneholde alle endringer på innstilling av utbetalingsprosent, serienummer på automaten, elektronisk registrering av bruttoomsetning og gevinstutgang. Utkobling av telleverk og data lagret i denne beholder/boks bør utelukkende kunne foregå ved hjelp av egen nøkkelbryter. Den tekniske løsning bør videre være slik at man ikke kan anvende beholder/boks fra en automat i en annen automat. Dette kan gjøres ved at automatens serienummer (som er programmert inn av automatleverandør) må stemme med beholderens/boksens kode for at automaten skal fungere. Automatens serienummer bør refereres på varekuponger og i regnskap.

Automaten bør alltid være utstyrt med elektronisk telleverk.

Automaten bør være slik konstruert at den ikke fungerer dersom telleverkene er ute av funksjon.

3. - at det brukes tømmingsbilag som inneholder følgende:

  • bilagets nummer,

  • automateiers navn og adresse,

  • entreprenørs (der slik benyttes) navn og adresse,

  • lokalinnehavers navn og adresse,

  • lotteriautomatens nummer,

  • når tillatelsen ble gitt,

  • navn på vedkommende som teller penger,

  • netto innspilt beløp, bruttoomsetning, gevinstutgang,

  • lokalinnehavers andel av innspilt beløp,

  • siste nummer som er registrert på begge telleverk,

  • sted og dato for tømming.

Dersom en representant fra foreningen/organisasjonen deltar under tømmingen skal vedkommende medunderskrive på tømmingsbilaget.

Bilaget skal oppbevares av automateier i minst 3 år.

§ 13. Avgift.

I avgift til staten skal det forskuddsvis betales kr. 25,- pr. døgn automaten er i bruk.

§ 14. Vilkår.

Dersom politiet anser det påkrevd, kan det som vilkår settes at barn og ungdom under 15 år, ikke skal ha adgang til å delta i spillet.

Politiet kan, av kontrollhensyn, sette andre vilkår enn de som er omhandlet i denne forskrift.

§ 15. Dispensasjon.

Justisdepartementet kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

§ 16. Ikrafttredelse.

Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 1993. Fra samme dato oppheves rundskriv G-140/91 og rundskriv G-158/91.

HOVEDDOKUMENT FOR FORSKRIFT OM LOTTERIER M.V.

Gitt av Justis- og politidepartementet 23. desember 1991 i medhold av lov om lotterier m.v. av 12. mai 1939 nr. 3 § 7 annet ledd. Endret 5. Desember 1994 nr. 1088.

§ 1. Lotterier etter lotterilovens § 4

Gevinster i form av penger eller fordringer på penger tillates i lotterier etter lotteriloven § 4 når:

  1. politiet foretar trekning etter loddsalgsperiodens utløp eller

  2. det er et forhåndstrukket skrapelotteri og godkjennelse av loddseddel er gitt av Kriminalpolitisentralen i samsvar med gjeldende regler for sikkerhetsmessig godkjennelse av forhåndstrukne loddsedler.

Enkeltgevinst i form av penger eller fordringer på penger må ikke overstige kr. 500.000.

§ 2. Lotterier etter lotterilovens § 6

Gevinster i form av penger eller fordringer på penger tillates i lotterier som følger reglene om bingo.

§ 3. Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft 11. januar 1992.

HOVEDDOKUMENT FOR FORSKRIFT OM BINGO

Fastsatt av Justis- og politidepartementet 24. oktober 1990 i medhold av lov om lotterier m.v. av 12. mai 1939 nr. 3 § 17. Endret 13 juni 1995 nr. 673.

Kapittel I. Offentlig bingo

Søknadsfrister

§ 1. Politiet fastsetter hvor lang tid forut for et påtenkt bingospill en søknad om bingotillatelse må være innsendt.

Det kan fastsettes ulike frister for spill i egen regi, spill hos entrepenør og spill i pott.

For å få oversikt over bingomarkedet kan politiet bestemme at alle som ønsker å arrangere bingo i kommende kalenderår ved hjelp av entrepenør, skal sende inn søknader innen en passende frist før årets begynnelse. For bingo arrangert i egen regi, kan politiet bestemme at søknader skal innsendes innen en frist i god tid før spillet aktes påbegynt.

Søknader som er innsendt etter fristen, kan avvises.

Søknad om bingotillatelse

§ 2. Forening, som ønsker å spille offentlig bingo, sender søknaden til politiet i det distrikt spillet skal foregå.

Søknaden skal skrives på fastsatt blankett. Den skal inneholde de utbedte opplysninger og være ledsaget av alle aktuelle bilag i henhold til blanketten.

Politiet kan dessuten kreve at søknaden skal være ledsaget av foreningens vedtekter, årsberetning og årsregnskap.

Mangelfulle søknader kan avvises.

Tillatelse til å spille bingo

§ 3. Søknaden skal avgjøres av politiet i det distrikt der spillet skal foregå. Tillatelse gis bare til inntekt for et samfunnsnyttig eller veldedig formål og til søker som har tilknytning til det området der spillestedet ligger.

§ 4. Samme søker kan bare gis en bingotillatelse hvert år.

Selvstendige lokale foreninger, fylkesforeninger eller landsdelsforeninger kan gis tillatelse selv om hovedorganisasjonen har fått tillatelse samme år.

En undergruppe av en forening (f.eks. en idrettsforenings fotballgruppe) er ikke å anse som selvstendig forening og skal som hovedregel ikke gis bingotillatelse, dersom foreningen (hovedorganisasjonen) har fått tillatelse samme år.

Dersom en undergruppe er stor og selvstendig i forhold til hovedforeningen, og politiet mener at det lokale bingomarked kan tåle det, kan politiet likevel unntaksvis gi undergruppen bingotillatelse i tillegg til hovedforeningen.

Bingotillatelse kan ikke gis til støtteforeninger, supporterklubber o.l., dersom den forening som skal støttes har fått tillatelse samme år.

§ 5. En bingotillatelse kan gis for inntil 30 arrangementer, som skal avvikles innen en sammenhengende 3 måneders periode.

Dersom det anses nødvendig for å unngå åpenbart urimelige resultater, kan politiet unntaksvis dispensere fra disse tids- og antallsbegrensninger.

§ 6. Antall bingotillatelser og spillets varighet bør søkes begrenset i nødvendig utstrekning for å unngå at bingomarkedet blir overfylt. Ved vurderingen tas hensyn til blant annet tiltakets formål, søkerens medlemstall, økonomi, behov, den beregnede inntekt av det planlagte spill, søkerens mulighet til å skaffe seg midler fra andre kilder og graden av den tilknytning søkeren har til det området der spillestedet ligger.

Nyetablerte entreprenører skal gis en prøveperiode på 12 måneder til å vise om han/hun makter å drive virksomheten med et akseptabelt overskudd til de spillende foreninger.

Søknad om tillatelse til å spille bingo hos entreprenør i nyetablerte lokaler kan imidlertid avslås, dersom det på bakgrunn av fremlagt kostnadsbudsjett, forventede spilleinntekter eller situasjonen på det lokale bingomarked synes åpenbart at resultatet ikke vil bli tilfredsstillende.

En søknad om tillatelse til å spille bingo hos entreprenør kan likeledes avslås når det har vist seg at bingospillene i lokalet samlet ikke har gitt tilfredsstillende overskudd og det ikke innen en rimelig frist gjennom reduksjon av utgifter eller på annen måte har lykkes å bringe overskuddet opp på et akseptabelt nivå. Fristen settes av politiet og bør ikke overstige 6 måneder. Vanligvis vil 3 måneder være en passende frist.

Politiet avgjør under hensynstagen til de lokale forhold på hvilket nivå et overskudd må ligge for å være akseptabelt. Med mindre helt spesielle forhold gjør seg gjeldende, må ikke overskuddet ligge under 10 % av innspilt beløp (bruttoomsetning).

Har en forening, som spiller i egen regi, hatt et overskudd under akseptabelt nivå for spilleperioden, kan den nektes ny spilletillatelse de påfølgende år, med mindre det sannsynliggjøres at resultatet vil bli bedre i fremtiden.

Ansvaret for spillet

§ 7. Foreningen, som søker om bingotillatelse, må oppgi en myndig innvåner av riket som ansvarshavende.

Foreningen skal dessuten under hele arrangementet ha en myndig ansvarlig representant til stede i spillelokalet.

Begge skal være medlem av eller ansatt i vedkommende forening. Politiet kan nekte å godkjenne personer som ikke har den nødvendige tillit eller som ikke har den nødvendige tilknytning til foreningen.

Ansvarshavende og den ansvarlige representanten plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for bingospill, og skal påse at regler og vilkår blir overholdt.

På de vilkår som finnes nødvendige, kan politiet i særlige tilfelle dispensere fra kravet om at foreningen skal ha en ansvarlig representant tilstede i spillelokalet.

Spill hos entreprenør

§ 8. Drift av bingo kan foregå med profesjonell, betalt bistand (bingoentreprenør).

Politiet kan nekte spill hos entreprenør som anses å være økonomisk uvederheftig, eller som ikke har den nødvendige tillit på grunn av tidligere overtredelser av lotterilovgivningen eller andre forhold. Politiet kan kreve at entreprenøren stiller garanti mot økonomisk tap som de spillende foreninger vil kunne lide ved kontraktsbrudd, underslag og andre misligheter eller forsømmelser som entreprenøren eller han/hennes ansatte måtte gjøre seg skyldig i.

Entreprenøren plikter å påse at samtlige regler og vilkår for spillet blir overholdt. Han/hun skal sørge for å legge forholdene slik til rette at foreningens representanter har fullgod mulighet til å kunne utføre sine gjøremål.

Nye entreprenører skal underskrive en erklæring om at de har satt seg nøye inn i gjeldende bingoregler og forskrifter, særlig dem som gjelder de oppgaver foreningens representant har i bingolokalet. Erklæringen oppbevares hos politiet.

Politiet kan kreve å få seg tilsendt entreprenørens årsregnskap for selve entreprenørvirksomheten.

De som er ansatt i et spillelokale der en entreprenør driver, er å anse som entreprenørens ansatte og kan ikke være den spillende forenings representanter, jfr. § 7.

Budsjett

§ 9. Den som vil drive som entreprenør, må ha sendt inn til politiet et kostnadsbudsjett for den planlagte bingodriften for kommende kalenderår. Budsjettet må være innsendt innen en frist som politiet fastsetter. Det skal omfatte de indirekte kostnader som er angitt i fastsatt regnskapsblankett under postene 301-306.

Beløpene i budsjettet skal dokumenteres eller verifiseres på annen måte. Inntrer det endringer i løpet av året, skal politiet underrettes og ny dokumentasjon/verifikasjon innsendes.

Politiet kan kreve at også foreninger som spiller bingo i egen regi hele året, (foreninger som spiller i pott og foreninger som spiller for sine underavdelinger), skal sende inn kostnadsbudsjett.

Kontrakt om drift av bingo

§ 10. Skal entreprenør benyttes, må det foreligge en kontrakt mellom entreprenør og søker på fastsatt blankett.

De beløp som føres opp i kontrakten, må forholdsmessig ikke overstige beløpene i det kostnadsbudsjett entreprenøren har sendt inn. En søknad kan avslås dersom de oppførte beløp anses for høye eller dersom kontrakten ikke er tilfredsstillende utfylt.

Kontrakten er ikke gyldig før den er godkjent av politiet.

Når tillatelsen er gitt, anses kontrakten for godkjent, med mindre politiet har tatt forbehold.

§ 11. Spillet skal helt ut drives for foreningens regning og risiko.

Bongene

§ 12. Det kan bare anvendes bingolodd (bonger) som er godkjent av politiet.

Bongene skal være påtrykt trykkeriets eller importørens navn, samt nummer til den platen/rullen de skriver seg fra og kontrollnummer bestående av serienummer og enkeltnummer. Ved bruk av entreprenør skal entreprenørens og spillestedets navn også påtrykkes bongene. Arkene i et hefte skal være paginert med mindre de har forskjellig farge.

Politiet kan dispensere fra kravet til kontrollnummer for foreninger som spiller i egen regi.

§ 13. Importører, norske produsenter og forhandlere av bonger plikter å føre fortegnelse over omsetningen av bonger. Fortegnelsen skal inneholde opplysninger om:

  • hvem som har mottatt bongene

  • bongenes kontrollnummer

  • dato for levering

  • eventuell retur eller makulering av bonger.

Leverandøren av bongene skal påføre kontrollnummeret på fakturaen. Fakturaen vedlegges foreningens regnskap.

På forespørsel fra politiet er importører, norske produsenter og forhandlere forpliktet til å gi opplysninger fra fortegnelsene.

§ 14. Foreningen fastsetter selv prisen på bongene.

Dersom foreningen ønsker å benytte faste priser på samme type bonger gjennom hele spilleperioden, må prisene påføres spilletillatelsen.

Dersom foreningen ønsker å benytte varierende priser på samme type bonger ved de forskjellige arrangementer i løpet av spilleperioden, kan det kun benyttes bonger med påtrykt pris.

§ 15. Under bingoarrangementet skal bongene selges fortløpende i nummerrekkefølge. Startnummer og sluttnummer for salget skal oppføres i dagsrapporten, sammen med samlet antall solgte bonger.

Dersom bongene ikke blir solgt i nummerrekkefølge, skal mellomliggende, usolgte bonger makuleres av foreningen, og vedlegges regnskapet som bilag. Dagsrapporten skal inneholde opplysninger om nummer og antall på eventuelle makulerte bonger.

På forespørsel fra politiet skal foreningen/entreprenøren kunne gi opplysning om til hvilket arrangement hver enkelt bong er blitt solgt.

§ 16. Salg av bonger til spillerne kan bare finne sted under det arrangement der de skal benyttes. Forhåndssalg er ikke tillatt.

§ 17. Bongene kan bare anvendes under det arrangement de er solgt til.

§ 18. Det er ikke tillatt å kreve at en spiller skal måtte kjøpe mer enn en enkeltbong til hvert arrangement eller måtte delta i en eller flere av de forutgående eller etterfølgende arrangementer.

Gevinstene

§ 19. Verdien av den enkelte gevinst (d.v.s vanlig utsalgspris) må ikke overstige kr. 2.500,-.

Den samlede gevinstverdi for hvert enkelte arrangement må ikke overstige kr. 12.000,- (heri innbefattet eventuell jackpotgevinst).

§ 20. Varekort (gavekort/bingosjekk) kan benyttes som gevinst så fremt det har en gyldighetstid på minst 3 måneder regnet fra den dag gevinsten trekkes. Gyldighetstiden skal være angitt på kortet.

Kortet skal være påført opplysning om at det ikke kan innveksles i penger eller innløses som innskudd i bank eller i lignende spareinstitusjon.

§ 21. I tillegg til gevinstplanen, jfr. § 19, kan det settes opp en ekstragevinst til en verdi av kr. 2.000,-. Dersom gevinst ikke utdeles kan denne overføres til neste arrangement. Oppsamlingsgevinsten må ikke overstige en verdi av kr. 12.000,-.

Det er ikke anledning til å påbegynne ny oppsamlingsgevinst før tidligere oppsamlingsgevinst er gått ut.

Omspill

§ 22. Dersom foreningen arrangerer bingo i egen regi kan spillerne benytte verdien av vunne gevinster til kjøp av bonger til fortsatt spill til et av foreningens gjenstående arrangementer.

Ved spill hos entreprenør må verdien av vunne gevinster nyttes til omspill innen 3 måneder etter det arrangement der gevinsten er vunnet.

Ved omspill skal det benyttes gevinstbevis (poengkort) eller bingosjekker, som tjener som betalingsmiddel ved kjøp av bonger til omspillet.

Annen form for omspill er ikke tillatt.

Flere spillere får bingo samtidig

§ 23. Dersom flere spillere får bingo samtidig på full bong (d.v.s. at samtlige tall på bongen er trukket ut) på bonger som er identiske, skal alle få full gevinst. Bongene skal i slike tilfeller vedlegges regnskapet, og det er adgang til en tilsvarende overskridelse av gevinstgrensen på kr. 7.000,- i § 19.

Når flere spillere får bingo samtidig på fulle bonger som ikke er identiske eller på mindre enn full bong, skal gevinsten (verdien av gevinsten) deles likt mellom dem.

Disse regler skal inntas i spille- og gevinstplanen, jfr. § 30.

Bingoregnskapet

§ 24. For hvert arrangement skal det føres en dagsrapport over omsetningen av bonger og utdelingen av gevinster. Rapporten med underbilag skal føres på fastsatte blanketter.

Rapporten skal føres av foreningens representant. Han/hun skal kontrollere at det bare selges godkjente bonger. Etter avsluttet spill skal han/hun telle opp de innkomne pengene og eventuelle poengkort eller bingosjekker som er benyttet til omspill og kontrollere at beløpet er riktig i forhold til solgte bonger. Han/hun skal påse at verdien av utleverte gevinster og poengkort innkommet ved omspill ikke overstiger kr. 7.000,-.

Han/hun skal underskrive dagsrapporten.

§ 25. Når entreprenør benyttes skal han/hun føre tilsyn med at dagsrapporten føres på riktig måte og sammen med foreningens ansvarlige representant foreta de kontroller som er nevnt i 24, annet ledd. Han/hun skal medunderskrive dagsrapporten. Foreningsrepresentanten skal etter avsluttet arrangement motta en gjenpart av dagsrapporten som han/hun bringer med seg fra lokalet.

§ 26. Politiet kan dispensere fra bestemmelsene i § 24 og § 25 i de tilfeller spillet er EDB-basert, og politiet finner at datautskriftene kan tre i stedet for de fastsatte blanketter. I disse tilfellene skal utskriftene undertegnes, og gjenpart overleveres foreningsrepresentanten.

§ 27. Når entreprenør benyttes, er han/hun økonomisk ansvarlig for tap som skyldes at bonger er kommet bort. Det samme gjelder tap som følge av at bonger ikke er blitt solgt i nummerrekkefølge og derfor må makuleres, jfr. § 15, annet ledd.

§ 28. Det skal føres et nøyaktig og løpende regnskap.

Sammendrag av regnskapene for hele spilleperioden (sluttregnskap) skal føres på fastsatt blankett.

Når entreprenør benyttes, skal han/hun føre regnskapet og da helt ut slik som blanketten med rettledning angir.

Når entreprenør ikke benyttes, skal den ansvarshavende (jfr. § 7 første ledd) føre regnskapet, og regnskapsblanketten skal da brukes så langt den passer.

Regnskapet skal revideres av en person som er oppnevnt av foreningen og godkjent av politiet. Når entreprenør benyttes kan politiet sette som vilkår for tillatelsen at regnskapet blir revidert av statsautorisert eller registrert revisor. Kopi av revidert regnskap sendes politiet innen 6 uker etter spilleperiodens utløp. Det skal være ledsaget av kopi av regnskapsbilagene og en oversikt over solgte bonger.

Foreningen skal oppbevare sitt eksemplar av regnskapsblanketten og bilagene i 5 år. Entreprenøren skal oppbevare regnskapetsblanketten og bilagene i 10 år.

Sidelotterier

§ 29. Det skal føres og avlegges separat regnskap for eventuelle sidelotterier.

Diverse bestemmelser

§ 30. Bingotillatelse og spille- og gevinstplan skal være oppslått på et godt synlig sted i spillelokalet.

Spillet skal foregå innen rammen av spille- og gevinstplanen.

§ 31. Det er ikke tillatt å ta inngangspenger eller kreve særskilt medlemsavgift e.l. for deltakelse i spillet.

§ 32. Enhver form for gratislotteri i forbindelse med bingo er forbudt.

§ 33. I ett og samme lokale kan ett arrangement ikke ta til før regnskapet for det foregående arrangementet er avsluttet.

§ 34. Entreprenøren og hans/hennes ansatte, foreningens ansvarshavende og ansvarlig repesentant har ikke anledning til å delta i spillet.

§ 35. Dersom politiet anser det påkrevd, kan det som vilkår for at det gis bingotillatelse settes at barn og ungdom under 15 år, som ikke er sammen med foreldre eller andre foresatte, ikke skal ha adgang til å delta i spillet.

§ 36. Tillatelse til automatbingo kan bare gis dersom politiet finner at kontrollen med spillet kan ivaretas på en betryggende måte.

Spill i pott

§ 37. Spill i pott vil si at flere foreninger spiller bingo sammen og deler overskuddet.

Arrangementene kan til sammen ikke strekke seg over mer enn ett år.

Foreninger som ønsker å spille i pott må seg imellom inngå skriftlig kontrakt om spillet. De må søke om bingotillatelse hver for seg, og søknadene skal sendes inn samlet samtidig som det opplyses at det søkes om spill i pott. Foreningene oppnevner en ansvarlig person for hele perioden. Kontrakten mellom foreningene må vedlegges søknaden.

Foreningene gis en felles tillatelse.

Foreningene fører felles regnskap. Skal det spilles over et lengre tidsrom, kan politiet kreve at det innsendes delregnskap innen fastsatte frister.

Avgift

§ 38. I avgift til staten skal det forskuddsvis betales kr. 25,- pr. arrangement.

Kapittel II. Intern bingo

§ 39. Den samlede verdi av gevinstene ved intern bingo, som holdes i møter og fester uten tillatelse, må ikke overstige kr. 2.000,- under hvert arrangement.

§ 40. Det er bare ordinære medlemmer av en forening eller organisasjon som skal ha adgang til møtet eller festen hvor intern bingo spilles.

Ved eventuell annonsering av møtet eller festen skal det tydelig fremgå at bare medlemmer har adgang.

For å kunne avholde intern bingo er det en forutsetning at foreningene eller organisasjonenes formål er et annet enn å arrangere slike spill eller utlodninger. Rene bingoklubber o.l. er således ikke tillatt.

Kapittel III. Bingo i nærradio/nærfjernsyn

§ 41. Reglene i Kap. I gjelder så langt de passer.

0 Endret ved forskrift 13 juni 1995 nr. 673.

§ 42. Tillatelse kan bare gis til nærradiostasjon/nærfjernsynsstasjon med konsesjon. Søknaden skal underskrives av ansvarlig redaktør, og sendes politimesteren på det sted stasjonen har sitt hovedkontor. Konsesjonen skal vedlegges søknaden.

§ 43. Tillatelse kan bare gis til inntekt for nærradiostasjonens/nærfjernsynsstasjonens virksomhet.

§ 44. En bingotillatelse kan gis for inntil 52 arrangementer i året.

§ 45. Bongene skal ha påtrykt salgsnummer, kontrollnummer, stasjonens navn og en kort orientering om spillet.

Arrangementet (programmet) skal identifiseres enten ved påtrykk av uke, dag og klokkeslett eller ved nummer for arrangementet.

§ 46. Bongene selges på forhånd fra ett eller flere utsalgssteder som arrangøren har inngått kontrakt med. Kontrakten skal legges ved søknaden om bingotillatelse. Bonger kan også selges fra stasjonens kontor.

Salg av bonger til et arrangement må ikke begynne før det forrige er avsluttet. Salget av bonger må avsluttes i rimelig tid før arrangementet starter.

Utsalgsstedene skal kvittere for mottak av bonger. Usolgte bonger skal leveres tilbake til arrangøren sammen med en underskrevet salgsoppgave før trekning. I særlige tilfeller kan politiet bestemme at usolgte bonger og salgsoppgave kan leveres etter at arrangementet er avsluttet. Arrangøren skal i så fall på annen måte skaffe seg opplysninger fra utsalgsstedet før trekning om hvilke bonger som er solgt. Usolgte bonger skal makuleres av ansvarshavende etter at arrangementet er avsluttet.

§ 47. Trekningen skal foregå i studio under sending. Etter hvert som nummer trekkes, skal de registreres ved hjelp av et kontrollbrett e.l. Det skal forefinnes en masterperm eller kontrolliste for kontroll av om bong er solgt og har gitt bingo. Til kontrollen kan også anvendes dataanlegg.

§ 48. Gevinst utdeles kun til spillere som under sending ringer inn og melder fra om at de har fått bingo. Gevinst kan bare utleveres mot fremleggelse av bongen.

§ 49. Spille- og gevinstplan skal være tilgjengelig på utsalgsstedene og kunngjøres i nærradioen/nærfjernsynet under sending.

§ 50. Ingen som er til stede i studio under sending kan delta i spillet.

Kapittel IV. Dispensasjon/ikrafttredelse.

§ 51. Justis- og politidepartementet kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

§ 52. Denne forskrift trer i kraft fra 1. november 1990. Fra samme dato oppheves forskrift om bingo av 14. august 1970.

HOVEDDOKUMENT FOR MIDL FORSKRIFT OM LOTTERIER MED SKRAPELODD

Gitt av Justis- og politidepartementet 22. juni 1989 i medhold av lov om lotterier m.v. av 12. mai 1939 nr. 3 § 17.

§ 1. Forskriftenes virkeområde

Reglene i denne forskrift gjelder forhåndstrukne lotterier etter lotterilovens § 4 hvor det benyttes loddsedler av typen «skrapelodd»

Med «skrapelodd» menes i denne forskrift loddsedler hvor spillefeltet er tildekket av en ugjennomsiktlig film eller annet ugjennomsiktlig materiale. Når filmen/materialet skrapes bort fremkommer det umiddelbart om loddet er et vinnerlodd eller ikke.

§ 2. Individuell godkjennelse

Politimesteren godkjenner loddsedler i lotterier hvor det ikke benyttes pengepremier og verdien av høyeste enkeltgevinst ikke overstiger kr. 5.000,-. Loddseddelen vedlegges lotterisøknaden, jfr. § 6.

§ 3. Typegodkjennelse

I lotterier hvor verdien av høyeste enkeltgevinst overstiger kr. 5.000,- eller det benyttes pengepremier, skal loddprodusenten sende loddseddelen til Kriminalpolitisentralen for typegodkjennelse, jfr. § 6.

Loddseddelen kan bare typegodkjennes dersom produksjonslokalene er sikkerhetsgodkjent av Kriminalpolitisentralen. Også tilvirkningsprosessen må være godkjent av Kriminalpolitisentralen.

Foretas det endringer i produksjonsmateriell, produksjonslokalenes sikkerhet eller tilvirkningsprosessen etter at typegodkjennelse har funnet sted, skal endringene uten opphold forelegges Kriminalpolitisentralen.

§ 4. Produksjonslokalene

Med produksjonslokaler menes i denne forskrift tilvirkningslokaler samt lager- og andre oppbevaringslokaler for lodd, produksjonsutstyr og annet sensitivt materiale.

Kriminalpolitisentralen kan til enhver tid foreta kontroller av produksjonslokalene.

§ 5. Tilvirkningsprosess

Loddseddelen kan enten tilvirkes i et lukket eller i et åpent system. Forutsetningen er at tilvirkningen skjer i en flerleddet produksjonsprosess.

Kriminalpolitisentralen skal etter nærmere bestemmelse underrettes om tidspunktet for produksjon av loddseddelen slik at tilvirkningsprosessen kan kontrolleres.

§ 6. Krav til loddseddelen

Loddseddelen må være sikret mot manipulering og forfalskning. Den skal være forsvarlig lukket og ikke med letthet kunne gjennomlyses.

I lotterier hvor verdien av høyeste enkeltgevinst overstiger kr. 1.000,-, men ikke er høyere enn kr. 5.000,- må loddseddelen i tillegg være uangripelig for transparentgjøring. Loddseddelen eller deler av denne må heller ikke kunne spaltes eller sammenføyes uten synlige spor.

I lotterier hvor verdien av høyeste enkeltgevinst overstiger kr. 5.000,- må loddseddelen i tillegg til ovennevnte krav være uangripelig for avlesning med ultraviolette eller infrarøde stråler, magnetisk avlesning eller avlesning ved hjelp av andre kjente metoder. Loddseddelen må også være sikret mot reproduksjon. Kvaliteten på dekkmaterialet må være sikkerhetsmessig tilfredsstillende.

Spillefeltet kan bestå av klart definerbare tegn eller symboler. Loddseddelen skal entydig forklare når loddet gir gevinst. Dersom det i spillefeltet benyttes tall, skal disse være bekreftet med bokstaver.

Loddsedlene skal være løpende nummerert. I lotterier som nevnt i tredje ledd skal loddseddelen i tillegg inneholde et tildekket kontrollnummer slik at vinnerlodd kan identifiseres.

Gevinstplan, arrangørens navn, dato og utsteder av lotteritillatelse, tillatt salgstid, frist for avhenting av gevinst samt øvrige spilleregler må klart fremgå av loddseddelen.

§ 7. Distribusjon

Forsendelse av lodder mellom produsent og arrangør, og mellom arrangør og kommisjonær, må foregå i betryggende former.

§ 8. Reproduksjon av loddseddel

Loddsedler som skades under produksjonen kan reproduseres. Forøvrig tillates ingen reproduksjon.

§ 9. Ugyldighet

Lodd som er forsøkt forfalsket eller på annen måte manipulert med er ugyldige.

§ 10. Kontroll og revisjon

Politiet kan foreta stikkprøver for å kontrollere at tillatt loddsalgsgrense ikke overskrides, samt at gevinstene utleveres i henhold til gevinstplanen.

Regnskapene skal revideres og sendes politiet for kontroll, jfr. lotterilovens § 4, tredje ledd, punkt 13. I lotterier hvor brutto omsetning er høyere enn kr. 300.000,- skal regnskapene være revidert av statsautorisert/registrert revisor.

§ 11. Lotterisøknad

Lotterisøknad fremmes i ethvert tilfelle etter lotterilovens alminnelige bestemmelser.

§ 12. Omkostninger

Loddprodusenten bærer utgiftene med å få loddseddelen typegodkjent, herunder utgiftene til godkjennelse av produksjonslokalene og tilvirkningsprosessen.

Kriminalpolitisentralen kan ved enhver søknad om typegodkjennelse kreve forhåndsbetalt et beløp til dekning av disse utgifter.

§ 13. Dispensasjon

I særlige tilfelle kan Justisdepartementet dispensere fra reglene i denne forskrift.

§ 14. Forskjellige bestemmelser

Forøvrig gjelder det som er fastsatt i eller i medhold av lotteriloven.

§ 15. Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft straks.

HOVEDDOKUMENT FOR FORSKRIFT OM SPILLEAUTOMATER M.V.

I

Det vises til rundskriv G-56/82, der departementet ba om opplysninger angående driften av spilleautomater og spillehaller.

Det har vist seg at spilleautomat- og spillehallvirksomheten mange steder har ført med seg problemer av ulik art, som f.eks. trafikkproblemer, skolefravær og kriminalitet.

Når det gjelder de hensyn politiet skal ta i betraktning ved avgjørelse av søknader om oppstillingstillatelse for spilleautomater, heter det i forarbeidene til lotterilovens § 9:

«Ved de avgjørelser det her gjelder vil der i vesentlig grad måtte tas rent individuelle konkrete hensyn. Søkerens egen person, det lokale han vil benytte, dets beliggenhet, arten av den søkning han kan ventes å få, konkurranse med andre tilstelninger på stedet m.v., er faktorer som her vil telle».

På denne bakgrunn er det klart at det er en rekke forhold politiet både kan og bør ta i betraktning før eventuell oppstillingstillatelse gis. Alle relevante opplysninger bør innhentes, og det kan i denne forbindelse også være aktuelt å innhente uttalelser fra kommunale organer.

Politiet kan avslå søknad om oppstillingstillatelse dersom de stedlige forhold tilsier dette. Politiet må i denne forbindelse kunne foreta allmenne overveielser. I disse må også alminnelige erfaringer med spilleautomater og spillehaller kunne inngå, og likeså de oppfatninger andre berørte myndigheter, organisasjoner og interessegrupper måtte gi uttrykk for. Departementet vil anta at det ikke er noe til hinder for at politiet når det er saklig begrunnet, f.eks. etablerer en praksis som innebærer at (flere) spillehaller ikke blir opprettet på vedkommende sted.

Dersom søknaden innvilges, skal tillatelsen inneholde antall og spesifikasjon av de automater det gis tillatelse til å sette opp.

Det bør alltid settes vilkår for tillatelsen, jfr. Lotterilovens § 9, annet ledd. Vilkårene kan bygge på egne erfaringer, men også på erfaringer fra andre politidistrikter. Vilkår om åpningstider bør vurderes. Det bør spesielt vurderes om forholdene tilsier at en spillehall som ligger i nærheten av en skole, ikke bør åpne før etter skoletid, eller at barn i skolepliktig alder (under 16 år) ikke bør ha adgang til spillestedet i skoletiden.

Det kan videre være aktuelt å sette vilkår om en nedre aldersgrense for adgang til spillehall også utenom skoletiden. I denne forbindelse kan nevnes at Norsk Automateierforening selv har fastsatt en aldersgrense på 15 år. En 15-års grense vil også harmonere med aldersgrensen det opereres med i lov om vergemål for umyndige av 22. april 1927 nr. 3 § 32 og § 33 og i lov om barn og foreldre av 8. april 1981 nr. 7 § 32. Ordensproblemer i tilknytning til spillestedet kan imidlertid forsvare at det settes en høyere aldersgrense enn 15 år, dog ikke høyere enn 18 år.

Kreditt til spillerne må ikke være tillatt.

Politiet bør kreve at den som gis oppstillingstillatelse, etablerer et tilstrekkelig apparat til kontroll av at vilkårene blir overholdt.

Tillatelse bør gis for ett år om gangen, idet forholdene på stedet i løpet av denne perioden kan gjøre det påkrevd å ta tillatelsen opp til ny vurdering.

Også når tillatelse er gitt uten tidsbegrensning, kan en konkret vurdering av en spilleautomat- eller spillehallvirksomhet tilsi at tillatelsen tas opp til ny vurdering, og at en f.eks. stiller nye vilkår.

HOVEDDOKUMENT FOR FORSKRIFT OM GEVINST OG AVGIFT VED LOTTERI

Med hjemmel i § 6 og § 16 i lov om lotterier m.v. av 12. mai 1939, fastsetter departementet med virkning fra 1. juni 1975 følgende maksimumssatser for innskudd og gevinster ved «lykkespill» etter § 6 (I), og følgende avgifter for lotteritillatelser (II) og trekninger med bistand fra politiet (III). Endret 9. februar 1988 nr. 148.

I. Maksimumsgrenser

1. Innskudd

Innskuddene ved «lykkespill» etter lovens § 6 må ikke overstige kr. 2.-.

2. Gevinster

Verdien av den enkelte gevinst ved «lykkespill» etter lovens § 6 må ikke overstige kr. 200.- beregnet etter vanlig utsalgspris.

II. Avgifter til statskassen for lotteritillatelser

  1. Lotteri etter § 4

    1. Når verdien av gevinsten er inntil kr. 1.000 kr. 10

    2. Når verdien av gevinsten er inntil kr. 2.500 kr. 25

    3. Når verdien av gevinsten er inntil kr. 5.000 kr. 50

    4. Når verdien av gevinsten er inntil kr. 10.000 kr. 100

    5. Når verdien av gevinsten er inntil kr. 20.000 kr. 200

    6. Når verdien av gevinsten er inntil kr. 30.000 kr. 300

    7. Når verdien av gevinsten er inntil kr. 40.000 kr. 400

    8. Når verdien av gevinsten er inntil kr. 50.000 kr. 500

    9. Når verdien av gevinsten er inntil kr. 60.000 kr. 600

    10. Når verdien av gevinsten er inntil kr. 70.000 kr. 700

    11. Når verdien av gevinsten er inntil kr. 80.000 kr. 800

    12. Når verdien av gevinsten er inntil kr. 90.000 kr. 900

    13. Når verdien av gevinsten er inntil kr. 100.000 kr. 1.000

  2. Lotteri etter § 6

For tillatelse etter lovens § 6 til lotteri ved hjelp av lykkehjul, tombola eller andre innretninger som er beregnet på en rekke fortløpende trekninger i løpet av kort tid, svares en avgift til statskassen på kr. 10.- pr. apparat pr. dag, (pr. arrangement hvis flere slike pr. dag). Satsen kommer også til anvendelse for bingo.

III. Avgifter til statskassen for loddtrekninger som foretas av politiet med hjemmel i lotteriloven

  1. For trekning inntil 10 gevinster kr. 25

  2. For trekning inntil 100 gevinster kr. 50

  3. For trekning inntil 250 gevinster kr. 130

  4. For trekning inntil 500 gevinster kr. 225

  5. For trekning inntil 1000 gevinster kr. 250

  6. For trekning inntil 2000 gevinster kr. 400

  7. For trekning over 2000 gevinster kr. 500

Forskriften trer i kraft straks.

HOVEDDOKUMENT FOR FORSKRIFT OM MAKSIMUMSGRENSE FOR GEVINSTER. DATO: FOR 1973-08-02 3627 JD. TITTEL:

Forskrift om maksimumsgrenser for gevinster ved apparater eller innretninger oppstilt i henhold til lotterilovens § 9.

Med hjemmel i § 9 i lov om lotterier m.v. av 12. mai 1939 fastsetter departementet med virkning fra 15. august 1973 følgende maksimumsgrenser for gevinster ved apparater eller innretninger i henhold til lotterilovens § 9:

Pengegevinster ved ferdighetsspill etter lotterilovens § 9 må ikke overstige kr. 20, og verdien av den enkelte varegevinst må ikke overstige kr. 50, beregnet etter vanlig utsalgspris.

HOVEDDOKUMENT FOR FORSKRIFT OM LOTTERITILLATELSER

Etter å ha mottatt en rekke henvendelser, har departementet kommet til at det vil være rimelig med en viss oppmykning av de retningslinjer om begrensning av lotteritillatelser som er inntatt under pkt. IV i rundskriv om lotteriloven av 14. august 1970.

Departementet finner at politiet i særlige tilfelle bør kunne dispensere fra retningslinjene for så vidt gjelder

  1. bestemmelsene om tids- og antallsbegrensninger i lotteritillatelser for lykkespill etter lovens § 6 og

  2. bestemmelsen om at en undergruppe innenfor en forening ikke skal kunne anses som en selvstendig lotteriarrangør.

Det presiseres imidlertid at departementets forutsetning er at retningslinjene som er inntatt i rundskriv av 14. august 1970 er de som fortsatt normalt skal legges til grunn, slik at dispensasjon fra retningslinjene kun bør komme på tale der disse må antas å ville føre til åpenbart urimelige resultater.

HOVEDDOKUMENT FOR FORSKRIFT OM FISKEKONKURRANSER

I

En fiskekonkurranse er ikke å betrakte som lotteri i de tilfelle hvor arrangøren godtgjør at disse vilkår oppfylles:

  1. Arrangementet skal ikke vare i mer enn 5 timer.

  2. Konkurransen skal foregå innenfor et område som på forhånd er klart trukket opp.

  3. Deltakerene kan selv velge fiskeplass innenfor det område hvor konkurransen skal foregå.

  4. Deltakerene kan selv velge fiskeredskap blant utstyr som det er vanlig å bruke til pilke-, pirke-, kastesluk- og fluefiske.

  5. Startkontingenten - heri inkludert eventuelle utgifter til fiskekort hvis varighet er begrenset til konkurransedagen e.l. ikke overstiger kr. 100,-.

  6. Ingen premier har høyere verdi enn kr. 1000,-.

  7. Det på forhånd er oppgitt hvor mange deltakere eller hvor stor andel av disse som vil bli premiert - dersom de får fisk.

  8. Arrangøren må i god tid før konkurransen begynner enten skriftlig eller på annen tilfredsstillende måte sørge for å underrette deltakerene om:

    1. Når konkurransen begynner og slutter.

    2. Hvilket områder konkurransen skal foregå innenfor.

    3. At deltakerene selv velger fiskeplass innenfor dette område.

    4. Hvorvidt fisket skal foregå på islagt vann eller elv, eller fra strand, bredd eller båt.

    5. Hvilke arter fiskeredskap det kan velges mellom.

    6. Den startkontingent - herunder mulige utgifter til fiskekort - som skal betales.

    7. De regler som gjelder for premiering, herunder hvor mange eller hvor stor del av deltakerene som kan få premier og om hva disse består i.

  9. Arrangøren har satt opp et ordensvern som kan føre tilfredsstillende kontroll med at konkurransereglene blir overholdt.

  10. Deltakerantallet ikke er så stort at det medfører fare for deltakernes sikkerhet ved at isen kan briste eller at konkurransemomentet i vesentlig grad reduseres.

Forholdet blir da at enhver som vil arrangere en fiskekonkurranse, må melde fra til politimesteren i det distrikt hvor konkurransen ønskes holdt og gi politimesteren opplysninger om konkurransevilkår m.v. Henvendelsen bør være skriftlig og ha form av en søknad.

Dersom arrangøren godtgjør at han fyller de vilkår som er nevnt i punktene 1-10, kan arrangementet holdes uten tillatelse etter lotterilovens § 2. Departementet vil særlig feste oppmerksomheten ved punktene 9) og 10). - Er opplysningene tilfredsstillende for alle punkters vedkommende underrettes arrangøren om at de ikke er noe til hinder for at arrangementet kan holdes.

I de tilfelle hvor arrangøren ikke oppfyller de under punktene 1-10 nevnte vilkår, antas lotteri å foreligge og tillatelse til å avholde arrangementet blir ikke å gi. Antas det i et tilfelle likevel - på grunn av spesielle forhold - ikke å foreligge et lotteri, kan søknaden sendes over til Justisdepartementet til vurdering.

Til forsiden