NOU 1997: 6

Rammevilkår for omsetning av legemidler

Til innholdsfortegnelse

3 Ordliste - forklaring av utvalgte ord og begreper som brukes av utvalget i innstillingen:

Asymmetrisk informasjon: Med asymmetrisk informasjon forstår vi en situasjon hvor aktører som handler med hverandre har ulik tilgang på informasjon om forhold som er av betydning for utbyttet av handelen. Det skilles ofte mellom asymmetrisk informasjon som følge av skjulte handlinger og som følge av skjult informasjon. Begge disse formene for asymmetrisk informasjon vil være til stede i markedet for legemidler. Skjult informasjon innebærer at en person ikke vet om han står overfor et godt eller dårlig produkt, f.eks. kan en legemiddelbruker ha problemer med å finne ut om medikamentet har god medisinsk effekt eller ei. Skjulte handlinger innebærer at den ene aktøren kan påvirke utfallet av f.eks. en forsikringskontrakt, uten at den andre aktøren i utgangspunktet kan observere dette.

Basissortiment: Grossistene pålegges landsdekkende levering av et nærmere definert utvalg av legemidler som i større eller mindre grad dekker det som etterspørres.

Definerte døgndoser: Den gjennomsnittlige dose pr. døgn for et voksent menneske for preparatets vanligste bruksmåte.

Degressiv avanse: Degressiv avanse innebærer at avansen (prosentpåslaget) er avtakende med økt pakningspris.

Eksterne virkninger: Eksterne virkninger oppstår når en aktørs konsum eller produksjon av en vare eller tjeneste påvirker konsum eller produksjon for en eller flere andre aktører. Et eksempel kan her være en persons bruk av vaksine, som reduserer andre folks sannsynlighet for å bli smittet av den aktuelle sykdommen.

Erfaringsgoder: Kvalitetsegenskapene ved et gode blir først kjent etter at godet er konsumert.

Fri etableringsrett: Med fri etableringsrett menes her at alle som tilfredsstiller de fastsatte kvalifikasjonskrav, og som kan dokumentere tilfredsstillende planer for sikkerhetsrutiner, kan etablere et apotek. Kvalitetsstandarden på de farmasøytiske tjenestene i et apotek og til sikkerheten ved oppbevaring og utlevering av legemidler defineres klarere og nedfelles i konsesjonsvilkår. For å få adgang til å drive apotek må det søkes konsesjon hos sentrale helsemyndigheter. Ved brudd på konsesjonsvilkårene bortfaller retten til å drive apotek.

Friere etableringsrett: Med friere etableringsrett menes her at etablering av apotek underlegges en viss minimumsregulering, f.eks. basert på kriterier for minsteavstand og befolkningsunderlag. Kvalitetsstandarden på de farmasøytiske tjenestene i et apotek og til sikkerheten ved oppbevaring og utlevering av legemidler defineres klarere og nedfelles i konsesjonsvilkår. For å få adgang til å drive apotek må det søkes konsesjon hos sentrale helsemyndigheter. Ved brudd på konsesjonsvilkårene bortfaller retten til å drive apotek

Generisk preparat: Generiske preparater er preparater som inneholder samme kjemiske substans (virkestoff) i samme styrke og legemiddelform, og som av myndighetene er funnet medisinsk likeverdige. Et generisk preparat er synonymt med det originale. Preparatene er produsert av forskjellige legemiddelprodusenter og har forskjellige navn og pakning. Preparatenes utseende og smak kan også være forskjellig, men den terapeutiske effekten for pasienten er den samme.

Global konsentrasjon: Innebærer at f.eks. hele grossistmarkedet for legemidler dekkes av en legemiddelgrossist (monopol).

Heterogen: Uensartede, forskjellige.

Homogen: Ensartede, like.

Insentiv: Med insentiv menes her å legge forholdene til rette slik at aktørene gjennomfører handlinger som er i tråd med samfunnets interesser. F.eks. vil det bli brukt for lite vaksine i en samfunnsøkonomisk forstand hvis brukerne må betale den fulle prisen ved vaksineringen, fordi brukeren ikke tar hensyn til at andre enn brukeren selv vil ha nytte av vaksineringen. Derfor bør vaksineringen subsidieres slik at brukerne får insentiv til å bruke et riktig omfang av vaksiner i en samfunnsøkonomisk forstand.

Komplementer: Goder som er komplementer til hverandre (komplementære), innebærer at konsum av det ene godet vil øke nytten av å konsumere det andre godet. F.eks. er kamera og film komplementære goder, ved at nytten av å konsumere film økes betydelig når man samtidig har et kamera.

Krav til sortimentsbredde (fullsortiment):Legemiddelgrossister må føre det utvalg av legemidler som etterspørres i det norske markedet.

Markedsmakt: Innebærer at en aktørs handlinger i markedet påvirker utfallet av andre aktørers transaksjoner. F.eks. når en dominerende aktør setter priser på sine tjenester som gjør at andre, mindre aktører tilpasser seg til et slikt prisnivå.

Median: Et utvalg observerte verdier rangeres etter observert verdi. Deretter velges den verdi ut som ligger midt i utvalget av verdier. Dette er medianen. Hvis det f.eks. er tre apotek med salgsinntekter på hhv. en mill. kroner, to mill. kroner og fem mill. kroner, vil medianen her være apoteket med en omsetning på to mill. kroner. Merk at gjennomsnittsomsetningen i dette tilfellet var tre mill. kroner. Hvis det er mange apotek med relativt lav omsetning og noen relativt få apotek med høy omsetning, vil medianapoteket ha lavere omsetning enn gjennomsnittsapoteket.

Naturlig monopol: Hvis det er stordriftsfordeler i produksjonen av et gode, dvs. at faste, driftsuavhengige kostnader dominerer over driftsavhengige kostnader, vil den totale kostnaden for et gitt kvantum av goder bli lavest hvis det er en produsent av godet. I slike tilfeller vil det ofte oppstå naturlig monopol (eneproduksjon).

Nødvendighetsgode: Med nødvendighetsgode mener vi et produkt som vil ta mindre del av en persons utgifter når denne personens inntekt går opp. Personen «må ha» godet mer eller mindre uavhengig av inntektsnivået. Matvarer er også nødvendighetsgoder, slik legemidler også kan betraktes som.

Overetablering: Overetablering kan defineres som at det er etablert så mange bedrifter at avkastningen på bruk av arbeidskraft og realkapital blir mindre enn i andre anvendelser. I et marked vil overetablering være et forbigående fenomen ved at bedrifter med for lav relativ lønnsomhet vil bli lagt ned.

Overforbruk: Med overforbruk menes her et forbruk som er for høyt sett fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel. F.eks. vil det kunne oppstå overforbruk av goder som subsidieres sterkt av det offentlige, spesielt i tilfeller der det ikke er positive eksterne effekter til stede ved konsum av godet.

Prisfølsomhet: Med prisfølsomhet menes i hvilken grad salgsprisene på et produkt påvirker forbruket av produktet.

Risikoaversjon: Innebærer at en person vil foretrekke utfallet av en «sikker» transaksjon fremfor utfallet av mer usikre transaksjoner, selv om dette øker sannsynligheten for at utfallet av transaksjonen blir bedre. F.eks. vil mange «risikoaverse» plassere investeringer i bank med «sikker», men lav avkastning fremfor å plassere pengene i aksjer, der den forventede avkastningen er høyere, men der risikoen til gjengjeld også er høyere.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet: Lønnsomhetsbetraktning vurdert ut fra samfunnets nytte av en transaksjon som helhet betraktet. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet avviker bare fra privatøkonomisk/bedriftsøkonomisk lønnsomhet i de tilfellene der produksjon og/eller konsum av et gode påvirker nyttenivået for andre aktører positivt eller negativt.

Slakk: Innebærer at produksjonen ikke utføres så økonomisk effektivt som mulig, ved at man har lavt arbeidstempo, for mange ansatte mv.

Stordriftsfordeler: Med stordriftsfordeler menes en situasjon der kostnaden pr. produsert enhet, f.eks. pr. distribuert legemiddel, synker når produksjonen øker.

Suboptimalisering: Innebærer at ulike aktørers tilpasning kan være optimale ut fra disse aktørenes rammevilkår, men der disse aktørenes tilpasning i et samfunnsøkonomisk perspektiv ville kunne blitt endret slik at den totale ressursmengden kunne blitt større hvis disse aktørene tok hensyn til konsekvensene for andre aktører ved sin tilpasning.

Substitutter: Innebærer at to goder som er substituerbare (substitutter, alternative), kan brukes til å oppnå behovstilfredsstillelse for ett og samme behov. F.eks. kan legemidler være et alternativt behandlingsopplegg til en kirurgisk prosedyre.

Terapeutisk referanseprissystem: Terapeutisk referanseprissystemer innebærer at det for nærmere definerte legemiddelgrupper (terapeutisk sammenlignbare, hvor pasienten skal ha sammenlignbar medisinsk nytte av alternative behandlingsopplegg) beregnes en pris som utgjør en øvre grense for refusjon. Legen står fritt til å forskrive legemidler som er dyrere enn denne referanseprisen, men det overskytende beløpet, referansepristillegget, må da betales av pasienten i tillegg til egenandelen.

Tilbuds(side)skapt etterspørsel: Innebærer at tilbyderne, f.eks. i legemiddelmarkedet, kan skape et behov som opprinnelig ikke var til stede hos brukerne ved markedsføring.

Tilbudssiden: Med tilbudssiden menes her aktører som bidrar til at legemidler kommer på markedet, dvs legemiddelprodusenter, grossister og apotek.

Tillitsgoder: Innebærer at brukeren selv ikke kan kontrollere om et gode har den ønskede effekt. F.eks. er det vanskelig for en bruker å fastslå om legemidler f.eks. mot høyt kolesterol har den ønskede effekt. Et slikt legemiddel har dermed karakter av å være et tillitsgode, ved at brukeren må stole på hva andre aktører forteller om egenskapene til et tillitsgode.

Tredjepartsfinansiering: Tredjepartsfinansiering innebærer at det er en tredje part som står for finansieringen av et individs forbruk (forsikringsordning). Behov for legemidler inntreffer tilfeldig, legemidler er som hovedregel dyrt for det enkelte individ, og derfor er forsikringsordninger en god måte å spre den enkeltes risiko på.

Til forsiden