NOU 1998: 13

Etter inntektsoppgjørene 1998

Til innholdsfortegnelse

4 Deltidsansatte

I flere av delstatistikkene fra Statistisk sentralbyrå er det en oversikt over antall, gjennomsnittlig lønn og fordelingen av de deltidsansatte etter omfanget av ukentlig arbeidstid.

Definisjonen av deltidsansatte i lønnsstatistikken er ikke knyttet til et bestemt antall arbeidstimer per uke. Arbeidstakere blir regnet som deltidsansatte dersom de har redusert arbeidstid uten at dette er vanlig ordning ved bedriftene de arbeider i eller i vedkommende næring. Imidlertid gir ikke lønnsstatistikken en fullstendig oversikt over omfanget av deltidsarbeid innen vedkommende næring/gruppe. Timelønte deltidsarbeidere uten fast ukentlig arbeidstid er ikke med. Hotell- og restaurantdrift har et forholdsvis stort innslag av denne type arbeidskraft.

Omfanget av deltidsarbeid

Tabell 4.1 viser omfanget av deltidsarbeid i enkelte næringer i 1981 og 1997. Det er få mannlige deltidsansatte i de fleste næringer, mens bildet er et helt annet for kvinnelige deltidsansatte. I varehandelen er 64 prosent av de kvinnelige ansatte deltidsansatte, mens andelen er 67 prosent i kommunene inkl. helsesektoren. I skoleverket er om lag 40 prosent av kvinnene deltidsansatte. Andelen deltidsansatte kvinner er høyere i 1997 enn i 1981 i staten, bankvirksomhet og i varehandel. For kvinner og menn under ett arbeider vel halvparten deltid i kommunal og fylkeskommunal virksomhet inkl. helsevesen og sosial omsorg, mens andelen er 42 prosent i varehandelen og 31 prosent i skoleverket. For de andre næringene er andelen 14-23 prosent i 1997, bortsett fra i NHO-bedrifter hvor andelen blant funksjonærene er om lag 9 prosent.

Tabell  Antall deltidsansatte i enkelte næringer.

    MennKvinnerTotal andel deltidssyssels.
    Ansatte med i lønnsstat.DeltidsansatteAndel deltidsansatteAnsatte med i lønnsstat.DeltidsansatteAndel deltidsansatte
Funksjonærer i1981693305740.825936801430.99.0
NHO-bedrifter19978023513401.729447832328.38.8
Bankvirksomhet1981117052362.013172397230.216.9
199789892743.012751467036.622.7
Forsikring19813231501.54096123130.117.5
19974505851.95225133525.614.6
Varehandel1)19815481936916.7708414334161.237.4
199742973590013.7534103405963.841.5
Forretnings-1981126203312.68096282134.815.2
messig tj.yting19971542613108.59583257526.915.5
Staten2)198111370823942.1633522071932.713.1
19979365362306.7739652621235.419.4
Skoleverket3)198137364496113.3357961935454.133.2
199737357672418.0572742269839.631.1
Kommunal og fylkeskom. virksomhet inkl. helsevesen og sosial omsorg4)1997768661653421.525643917235167.256.7

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I tabell 4.2 vises veksten fra 1981 til 1997 i antall heltids- og deltidsansatte som inngår i noen delstatistikker.

Veksten i antall ansatte vil i noen statistikker være påvirket av at statistikken har vært under utbygging i perioden, slik at sysselsettingsveksten i næringen har vært svakere enn det lønnsstatistikken antyder.

Tabell 4.2 viser at kvinner utgjør 2/3 eller mer av de deltidsansatte innen de næringene en har sett på. Et annen trekk er at prosentvis har veksten i antall kvinner på heltid stort sett vært til dels langt sterkere enn for menn på heltid. Samtidig har veksten i antall kvinner i deltidsarbeid vært svakere enn på heltid for de fleste grupper i tabellen.

Tabell  Antall ansatte på hel- og deltid etter lønnsstatistikken i noen næringer samt kvinners andel av deltidssysselsetting.

    HeltidDeltidK-andel
    19811997Vekst19811997VekstDeltid
        Pst     Pst  
NHO-funksjonærerM6875680235175741340133
K17922294476480148323486
BankvirksomhetM114698715-2423627416
K92008081-12397246701894
ForsikringM3181442039508570
K286538903612311335894
Varehandel1)M5112837073-273691590060
K2750019351-304334134059-2178
Forretningsmessig tjenesteytingM1228914116153311310296
K527570083328212575-966
Staten2)M11131487423-2123946230160
K42633477531220719262122781
Skoleverket3)M3240330633-54961672436
K164423457611019354226981777

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lønnsutviklingen

I tabell 4.3 vises utviklingen i gjennomsnittlig månedsfortjeneste fra 1984 til 1997 for deltidsansatte kvinner i enkelte arbeidstidsgrupper i noen næringer. I tabellen er også tatt med økingen i månedsfortjenesten for heltidsansatte kvinner i alt i de samme næringene. Tabellen viser også lønnsutviklingen for deltidsansatte kvinner i alt. Imidlertid vil endringer i omfanget av arbeidstimer påvirke lønnsutviklingen for deltidsansatte.

Tabell 4.3 viser at lønnsveksten i perioden 1984-97 har vært sterkere for deltidsansatte kvinner enn for heltidsansatte kvinner i alle næringer unntatt i varehandel. Et veid gjennomsnitt av gruppene viser at deltidsansatte kvinner har hatt en svakere lønnsvekst enn heltidsansatte kvinner. Det foreligger foreløpig ikke materiale til nærmere analyse av denne forskjellen i lønnsutviklingen mellom deltids- og heltidsansatte kvinner, men det er bl a grunn til å anta at opprykksmulighetene er mindre for deltidsansatte enn for heltidsansatte.

På den annen side har lavlønnstillegg ved lønnsoppgjørene som regel kommet en stor del av de deltidsansatte til gode.

Tallet på deltidsansatte menn i de ulike næringer er så lavt at en ikke har utarbeidet tilsvarende tabell for menn.

Tabell  Antall og månedsfortjeneste for deltidsansatte kvinner i enkelte næringer og arbeidstidsgrupper. Lønnsutviklingen for deltids- og heltidsansatte.

    19841997Øking i mnd.fortj. 1984-97
    AnsatteMnd.fortj. krAnsatteMnd.fortj. krDeltidsan.1)Heltidsan.
Varehandel2)I alt423594199340598689106.9120.3
16-17,9 t172131221756618698.1
18-19,9 t284437933514751798.2
20-21,9 t9072382431068150113.1
22-23,9 t3869435723799369115.0
24-25,9 t4136456322939885116.6
Forretnings- og sparebankerI alt48165329467011834122.1111.2
16-17,9 t606449564788475.4
18-19,9 t155945971485890793.8
20-21,9 t60250802361004897.8
22-23,9 t46956924961098793.0
24-25,9 t279596314712404108.0
ForsikringI alt11865961133513826131.9113.5
16-17,9 t274463555919598.4
18-19,9 t157472722410063112.9
20-21,9 t151539710511275108.9
22-23,9 t11460747312300102.5
24-25,9 t4062915912663101.3
Forretningsm. tj.yt.I alt35275835257514168142.8111.7
16-17,9 t194456071902798.0
18-19,9 t513464823310104117.4
20-21,9 t561521813713949167.3
22-23,9 t324614017112478103.2
24-25,9 t28864991231277096.5

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 4.4 viser hvordan arbeidstiden for deltidsansatte i noen næringer har endret seg de siste årene. Som mål på dette har en brukt andelen som arbeider under 22t/uke. Det understrekes at det vil være en del usikkerhet knyttet til et så grovt mål.

Tabell  Endring i arbeidstid for noen næringer. Andel deltidsansatte som arbeider under 22 t/uke. Prosent

  1984198619871)19891)19911)19931)19951)19961)19971)
Bankvirksomhet
Menn677370706663676677
Kvinner656265585249454443
Forsikring
Menn837174767173676874
Kvinner545159504442333230
Varehandel
Menn667159767673737663
Kvinner504951515049495051
Forretningsmessig tj. yting
Menn535852555555605242
Kvinner514946424240373436

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Fra 1984 til 1986 synes kvinner på deltid å ha økt sin ukentlige arbeidstid noe, dvs. andelen som arbeider under 22t/uke har gått ned. Fra 1987 til 1997 har kvinner på deltid i bankvirksomhet, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting økt sin ukentlige arbeidstid ganske mye. I varehandel synes arbeidstiden for deltidsansatte kvinner i gjennomsnitt å ha vært om lag uendret fra 1987 til 1997. Blant menn er det et lavt antall som arbeider deltid i de fleste gruppene i tabell 4.4. Tallene blir derfor mer usikre for menn enn for kvinner.

Økingen i arbeidstiden for kvinner på deltid i perioden 1984-97, betyr at lønnsutviklingen per timeverk for deltidsansatte kvinner i alt har vært svakere enn det tabell 4.3 viser i denne perioden.

Til forsiden