Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 1998: 21

Alternativ medisin

Til innholdsfortegnelse

11 Aktørers synspunkter på hvilken plass alternativmedisinske utøvere bør ha i helsevesenet

11.1 Innledning

Foreninger og skoler i alternativ medisin og pasientorganisasjoner ble i 1997 bedt om å komme med synspunker på ulike forhold knyttet til alternativ medisin. Bakgrunnen for at utvalget gjorde denne henvendelsen, var et ønske om å få et inntrykk av dagens situasjon, og bruke dette som grunnlag for drøftinger i utvalget. I henvendelsen ble det spurt om kvantitative forhold som medlemstall, og det ble bedt om vurderinger og synspunkter.

I dette kapitlet blir det gjengitt vurderinger av og synspunkter på alternativ medisinens plass i helsevesenet som kom frem. Kapittelet søker å fremstille de ulike aktørenes synspunkter uten at utvalget gir egne vurderinger av disse.

Gjennomgangen viser at både foreninger og skoler i alternativ medisin og ulike pasientorganisasjoner i alt vesentlig ønsker en større integrering mellom alternativ medisin og helsevesenet.

11.2 Hva mener foreningene for alternativmedisinske utøvere?

Det ble sendt spørreskjema til foreninger som organiserer alternativmedisinske utøvere. I spørreskjemaet ble foreningene spurt om hvilken modell for samarbeid foreningen ønsker og hvorfor medlemmene bør gis en plass i det «etablerte» helsevesenet. Det ble også spurt om foreninger og medlemmer i forskjellige foreninger har et samarbeid med helsevesenet i dag.

Det ble mottatt svar fra disse foreningene:

  • Autoriserte Zoneterapeuters Sammenslutning

  • Den Norske Kinesiologi Forening

  • Det norske healerforbundet

  • Fagforum for akupunktur, NFF

  • Helhetsterapiforbundet

  • Nordiska Homeopaters Forbund

  • Norges Landsforbund av Homeopraktikere

  • Norges Naprapatforbund

  • Norsk forening for Fyti og Aroma

  • Norsk forening for helhetsmedisin

  • Norsk forening for klassisk akupunktur

  • Norsk Forening for Psykodrama

  • Norsk Forening for Soneterapeuter

  • Norsk Gestaltterapeutforening

  • Norsk Institutt for Polaritetsterapi

  • Norsk Legeforening for Maharishi-Ayur-veda

  • Norsk Massørforbund

  • Norsk Osteopatforbund

  • Norske akupunktørers hovedorganisasjon

  • Norske homeopaters landsforbund

  • Norske legers forening for akupunktur

  • Norske legers forening for antroposofisk legekunst

  • Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon

  • SIA (Societé Int. d'Acupuncture)

  • Sykepleiernes faggruppe i alternativ medisin

Foreningene har svart og redegjort for sine synspunker. Flere av foreningene har lagt ved materiell som tilleggsstoff. Under er det et sammendrag av synspunkter som kom frem. Som illustrasjoner er det brukt synspunkter fra enkelte.

Alternativmedisinske terapiformer og alternativmedisinske terapeuter har ikke en formell plass i helsevesenet i dag. Imidlertid er det mange utøvere som samarbeider med aktører i helsevesenet. Dessuten har mange utøvere en helsefaglig utdanning (for eksempel lege, sykepleier, fysioterapeut).

De fleste utøvere som har gjennomgått en utdanning og er organisert i en forening for alternativmedisinske utøvere ønsker anerkjennelse. Dette innebærer blant annet at de ønsker å samarbeide med det etablerte helsevesenet og at de ikke er negative til en eventuelt regulering av virksomheten.

Noen få foreninger fremholder at de ikke har noen plass i helsevesenet i dag, og at de heller ikke bør ha det i fremtiden. De mener at de ikke bør underlegges noen form for regulering, og de ønsker å arbeide uavhengig av det etablerte helsevesenet. Sentralt i denne argumentasjonen er pasientens valgfrihet.

Ingen av foreningene som organiserer alternativmedisinske utøvere som har et samarbeid med helsevesenet i dag mener at dette samarbeidet er tilstrekkelig. De fleste foreningene mener at alternativmedisinsk behandling bør få en større plass i helsevesenet. Mange av foreningene mener at denne plassen bør formaliseres og alternativmedisinske behandlingsformer bør innlemmes. Dette gjelder både foreninger som organiserer utøvere som har helsefaglig kompetanse i tillegg til alternativmedisinsk kompetanse, og foreninger som organiserer utøvere som ikke har slik helsefaglig kompetanse.

Eksempel på dette kan være massører som peker på at det samarbeidet de har med fysioterapeuter (blant annet avlastning for fysioterapeuten), leger (blant annet rekvisisjoner fra lege) og kiropraktorer (blant annet for å «myke opp» muskulaturen før kiropraktorbehandling) bør videreutvikles. Et annet eksempel er Norske homeopaters landsforbund som viser til at det allerede er et samarbeid med helsevesenet ved at de henviser og får henvisninger fra lege. Noen steder har leger og homøopater etablert seg i kontorfellesskap og klinikker, og homøopater brukes for å hjelpe pasienter i sykehus. I tillegg har mange homøopater en helsefaglig bakgrunn. Foreningen ønsker et tettere samarbeid med helsevesenet, ved blant annet henvisninger, at homøopater kan bekle stillinger i det offentlig helsevesen og administrasjon og ved samarbeidsmodeller innen forskning.

Noen av foreningene for alternativmedisinske utøvere organiserer offentlig godkjente helsearbeidere. Disse utøverne har en tilleggsutdanning innen alternativmedisinske terapier. Flere av disse foreningene peker på at de ønsker godkjenning, autorisasjon og likestilling med andre deler av helsetjenesten. Videre pekes det på at det bør tilrettelegges for refusjonsordninger gjennom folketrygden. Et eksempel på dette er synspunkter som kommer fra Norske legers forening for akupunktur. De mener at akupunktur bør kunne bli en spesialitet for leger på linje med andre spesialiseringsmuligheter som kirurgi eller psykiatri. Gjennom en slik ordning bør det kunne gi grunnlag for refusjon fra folketrygden.

11.3 Hva mener utdanningsinstitusjonene?

Det ble sendt spørreskjema til skoler som utdanner alternativmedisinske utøvere. Som det går frem av kapittel 8, er det store ulikheter både når det gjelder krav til opptak, skolens størrelse, innhold og utdanningslengde.

De spørsmålene i spørreskjemaet til utdanningsinstitusjoner som handler om samarbeid med helsevesenet, er om skolen tar opp samarbeid som tema i undervisningen og om en samarbeider med andre utdanningsinstitusjoner. I tillegg ble det stilt et mer åpent spørsmål om hva skolen håper at utvalgets utredning vil innebære for skole og studentene.

Det ble mottatt svar fra disse skolene:

  • Academy of Acupuncture

  • Akademiet for Bio-fysiologi

  • Aruna kurssenter

  • Atlantis medisinske høgskole

  • Bio Medius akademiet

  • Biologisk Lys A/S

  • Biomedisinsk senter

  • Biopat- og urteskolen

  • Chakra Akademiet

  • Colour Energy Internasjonale Fagskole

  • Den norske alternative helseskole

  • Internasjonalt Akademi for Osteopati - NORGE

  • Jessheim naturterapi

  • Medica Nova

  • Nirvanasenteret

  • Nordisk Akupunkturhøgskole

  • Nordisk Healerinstitutt

  • Nordisk Høgskole for Homøopati

  • Nordnorsk Naturterapiskole

  • Norsk Akademi for Naturmedisin

  • Norsk Akupressur Skole

  • Norsk akupunkturhøgskole

  • Norsk Akupunkturskole

  • Norsk Gestaltinstitutt ANS

  • Norsk Høgskole for Helhetsterapi

  • Norsk høgskoleråd for Naturmedisin

  • Norsk Institutt for Aromterapi og Aromapati

  • Norsk Institutt for Polaritetsterapi

  • Norsk Institutt for Zoneterapi

  • Norsk skole for Tradisjonell Akupunktur -NOSTRA

  • Norsk universitet for kinesisk naturmedisin og akupunktur

  • Pedagogisk kinesiologiskole

  • Regumed GmbH

  • Shirley Price International College of Aromatherapy

  • Skandinavisk Institutt for Klassisk Homeopati

  • Soneterapiskolen i Åsgårdstrand

  • Thalamusskolen

  • Yogalærerskolen i Norge

  • Yogaskolen i Oslo

Ingen alternativmedisinske utdanningsinstitusjoner har en formell plass i helsevesenet eller i det offisielle utdanningssystemet (jf. kapittel 8).

Noen skoler har kontakt og samarbeid med offentlige utdanningsinstitusjoner ved at det utveksles lærekrefter. Et eksempel på et slikt samarbeide kan være Chakra Akademiet. De samarbeider med sykepleierhøgskolen i Nord-Trøndelag, og de samarbeider med Norsk teknisk naturvitenskapelig universitet (NTNU) om forskningsprosjekter. Skolen holder forelesninger om alternativ medisin både i sykepleierskolen og i videregående skole.

Noen alternativmedisinske utdanninger får kontakt med helsevesenet ved at det stilles krav om en helsefaglig utdanning (for eksempel lege, sykepleier, fysioterapeut) for å kunne bli tatt opp på skolen.

Ved de fleste skolene er det lite eller ingen undervisning om samarbeid med helsevesenet og hvordan et slikt samarbeid kan etableres. Et eksempel på en skole hvor denne form for samarbeid tas opp, er Norsk Akupressur Skole. Der har de undervisning i hvordan de kan samarbeide med andre innenfor og utenfor helsevesenet ved å ta dette opp som emne i forelesninger. Skolen utveksler kunnskap med andre skoler og terapier.

Av de skolene som opplyser at de legger vekt på samarbeid med helsevesenet, har de fleste et opptakskrav som gjør at kun helseutdannede er studenter.

Svært mange av skolene opplyser at de tar opp i undervisningen forhold knyttet til det å henvise pasienter til helsevesenet.

Mange skoler ønsker å bli akseptert som høgskoler med statlig finansiering og ordninger hvor studentene gis rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning. Nær halvparten av alle skolene ønsker at utdanningen i fremtiden kan føre til en offentlig godkjenning av utøveren. Eksempel på dette kan være Soneterapiskolen i Åsgårdstrand og Norsk Institutt for Zoneterapi. De håper det kan bli en offentlig godkjenning av soneterapeuter og andre alternativmedisinske utøvere.

Mange av skolene har ikke svart på spørsmålet om hva de venter at utredningen skal kunne føre til, eller hvilken utvikling de ønsker seg i tiden fremover.

11.4 Hva mener pasientorganisasjonene?

Pasientorganisasjonene er svært ulike både i medlemstall, interesseområde og aktivitet. De fleste er opprettet med utgangspunkt i et bestemt helseproblem. Organisasjonene er uavhengige av helsevesenet. Medlemstallet blant dem som har svart på henvendelsen, varierer fra 33 medlemmer til 50 000 medlemmer. De fleste har et medlemstall mellom 500 og 10 000.

I spørreskjemaet ble det spurt om hvilken plass ulike former for alternativ medisin bør ha i helsevesenet, om synspunker på samarbeid mellom alternativ medisin og skolemedisin og synspunkter på organisasjonens kontakt med alternativ medisin.

Det ble sendt spørreskjema til pasientorganisasjoner uavhengig av organisasjonenes eventuelle tilknytning til alternativ medisin. Følgende svarte på henvendelsen:

  • Autismeforeningen i Norge

  • Candida-Clubben

  • Forbundet Tenner & Helse

  • Forening for el-overfølsomme

  • Foreningen for brystkreftopererte

  • Foreningen for ufrivillig barnløse

  • Fødsel i fokus

  • Hørselhemmedes Landsforbund v/Menieres-utvalget

  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

  • Landsforeningen for Huntingtons sykdom

  • Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, avd. Oslo og omegn

  • Multippel sklerose forbundet i Norge

  • Nakkeskaden - Frittstående støttegruppe for whiplashskadde

  • Norges Astma- og Allergiforbund

  • Norges Cøliakiforening

  • Norges diabetesforbund

  • Norges migreneforbund

  • Norsk Dysmeliforening

  • Norsk Epilepsiforbund

  • Norsk forening for benmargstransplanterte

  • Norsk Forening for Multippel Sklerose

  • Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta

  • Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte

  • Norsk Homøpatisk Pasientforening

  • Norsk hypothyreose forening

  • Norsk Leddgiktforbund

  • Norsk narkolepsiforening

  • Norsk Osteoporoseforening

  • Norsk Revmatikerforbund

  • Protein Intoleranse Foreningen

  • Ryggmargsbrokkforeningen

  • Trafikkskaddes Landsforbund

De fleste pasientorganisasjonene opplyser at de har medlemmer som bruker alternativ medisin både som alternativ til og som tillegg til skolemedisin. Mange av organisasjonene mener at samarbeidet mellom alternativmedisinske utøvere og helsevesenet ikke er godt nok. Videre pekes det på at det er ønskelig fra pasientens synspunkt å kunne velge, og å ha tilstrekkelig kunnskap for å kunne gjøre slike valg. Norsk Homøopatisk Pasientforening kan være et eksempel for slike synspunkter. De mener at medlemmene bruker alternativ medisin i hovedsak som en komplementerende behandlingsform. De opplyser at organisasjonen har erfaring med at medlemmer er frustrerte over manglende samarbeid mellom helsevesenet og alternativ medisin. De mener at homøopater og akupunktører bør autoriseres som helsepersonell med krav til kompetanse som gjør det mulig å ta fullt behandlingsansvar for pasienten. De mener også at de øvrige alternativmedisinske utøverne bør på pasientens ønske kunne trekkes inn i behandlingen også innenfor det offentlige helsevesenet.

Noen organisasjoner mener at alternativ medisin må integreres i helsevesenet eller sidestilles med skolemedisin. Et eksempel på dette kan være Trafikkskaddes Landsforbund som mener at 70-75 prosent av medlemmene benytter alternativ medisin. Organisasjonen mener at tradisjonell kinesisk medisin bør sidestilles med skolemedisin og at øvrige alternative terapiformer bør legges til skolemedisinen. De opplyser at de gir informasjon om både skolemedisin og alternativ medisin til sine medlemmer.

De fleste organisasjonene mener at alternativmedisinske terapier bør være et tillegg til skolemedisinen og eksisterende helsevesen. Eksempler på dette kan være Norsk Dysmeliforening og Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte. De mener at alternativ medisin bør likestilles med skolemedisin dersom de vitenskapelig kan dokumentere at metodene virker, hvis ikke, bør alternativ medisin være et supplement.

Til toppen
Til dokumentets forside