Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 1998: 21

Alternativ medisin

Til innholdsfortegnelse

1 Lov av 19. juni 1936 nr. 9 om innskrenkning i adgangen for den som ikke er norsk læge eller tannlæge, til å ta syke i kur

§ 1.

Den som tar syke i kur uten å være norsk læge eller tannlæge, må ikke kalle sig læge eller tannlæge eller gi sig noen titel eller betegnelse som er egnet til å få folk til å tro at han har rett til å utøve læge- eller tannlægevirksomhet. Forbudet gjelder alle betegnelser som inneholder ordene læge eller doktor eller sammensetninger eller forkortelser herav (naturlæge, huddoktor, dr.), eller ord eller forkortelser som lett kan forveksles med slike betegnelser. Han må heller ikke på annen måte overfor den som søker hans hjelp, uriktig utgi sig for å være autorisert til å yde hjelp i sykdomstilfelle, eller betegne sig som spesialist i noen slags sykdommer eller sykebehandling.

§ 2.

Den som tar syke i kur uten å være norsk læge eller tannlæge, må ikke uten samtykke av det departement som medisinalvesenet hører under, avertere eller ved tekst eller billeder gjøre reklame for sin virksomhet, frasett oplysning om navn, adresse og kontortid og en almindelig meddelelse om virksomhetens art.

Avertering eller reklame som er overdreven eller misvisende, eller som angår noen virksomhet som strider mot denne lov, er forbudt.

§ 3.

Den som tar syke i kur uten å være norsk læge eller tannlæge, må ikke anvende lægemidler som det er apotekerne forbudt å utlevere til alle og enhver, foreta operative inngrep, gi innsprøitninger, iverksette fullstendig eller lokal bedøvelse, eller anvende noen annen undersøkelses- eller behandlingsmåte som efter nærmere bestemmelse av Kongen bare må anvendes av læger eller tannlæger.

Han må heller ikke efter skriftlige oplysninger eller lignende behandle personer som han ikke selv har undersøkt.

§ 4.

Den som ikke er norsk læge, må ikke ta syke i kur og derunder behandle allmennfarlige smittsomme sykdommer etter lov om vern mot smittsomme sykdommer.

Det samme gjelder kreft, sukkersyke, farlige anemier og struma med sykelige former.

§ 5.

Den som ikke er norsk læge, tannlæge, psykolog eller kiropraktor, og som ikke har oppholdt seg her i landet i ti år eller som har utstått frihetsstraff her eller i utlandet, må ikke ta syke i kur. Det samme gjelder omstreifer.

§ 6.

Overtredelse av §§ 1 - 5 eller av bestemmelser som gis efter denne lov, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. I gjentagelsestilfelle og under særdeles skjerpende omstendigheter kan straffen forhøyes til inntil seks måneders fengsel.

Medvirkning straffes på samme måte.

Det fritar ikke vedkommende for straff at han i de tilfeller som er nevnt i § 4, på grunn av manglende lægekyndighet ikke har forstått sykdommens art.

Overtredelse av §§ 1 - 5 anses som forseelse.

§ 7.

På samme måte som nevnt i § 6 straffes den som tar syke i kur uten å være norsk læge eller tannlæge, og som derved utsetter noens liv eller helbred for alvorlig fare, enten ved selve behandlingen eller ved at den syke undlater å søke kyndig hjelp. Har kuren medført døden eller betydelig skade på legeme eller helbred, jfr. straffelovens § 9, kan anvendes fengsel i inntil to år.

Medvirkning straffes på samme måte.

Det fritar ikke vedkommende for straff at han på grunn av manglende lægekyndighet ikke har forstått faren eller sykdommens art.

§ 8.

Har noen krav på lægehjelp for annens regning, straffes den som for å opfylle den plikt som således påhviler ham, har bevirket den syke tatt under kur av person som ikke er norsk læge eller tannlæge, med bøter hvis kuren har medført døden eller betydelig skade på legeme eller helbred, jfr. straffelovens § 9.

§ 9.

Straff efter denne lov kommer ikke til anvendelse dersom den almindelige lovgivning medfører høiere straff.

§ 10.

(Opphevet ved lov 13. juni 1980 nr 42.)

§ 11.

(Opphevelsesbestemmelse.)

Til toppen
Til dokumentets forside