NOU 1998: 21

Alternativ medisin

Til innholdsfortegnelse

8 Utdanning og organisering av alternativmedisinske utøvere

8.1 Innledning

I dette kapittelet gis en oversikt over norske utdanninger i alternativ medisin (se punkt 8.2). Oversikten bygger på svar fra læresteder etter henvendelse fra Aarbakke-utvalget. I kapittelet er det forsøkt å gi en oversikt over opptakskrav, omfang, innhold og eksamener.

I siste delen av kapittelet (se punkt 8.3) gis det en oversikt over foreninger som organiserer alternativmedisinske utøvere.

8.2 Utdanning av alternativmedisinske utøvere

Oversikten over norske utdanninger i alternativ medisin bygger på besvarelser av et spørreskjema som ble sendt fra Aarbakke-utvalget i 1997. I tabell 8.1 presenteres lærestedene som svarte på spørreskjemaet. 16 typer utdanninger er representert: akupunktur, akupressur, aromaterapi, biopati, fargeterapi, gestaltterapi, healing, helhetsterapi, homøopati, kinesiologi, lysterapi, osteopati, polaritetsterapi, soneterapi, yoga/åndedrett og grunnmedisin.

Det innsendte materialet er av varierende innhold, og presentasjonen vil gjenspeile dette. Utvalget er for øvrig kjent med at noen utdanninger har valgt å avstå fra å sende inn opplysninger (rundt 1/3 av lærestedene har ikke svart). Oversikten er derfor ikke helt dekkende.

8.2.1 Hvilke utdanningstilbud finnes i Norge?

Lærestedene i alternativ medisin er først og fremst konsentrert til Oslo-området. Bortsett fra et par skoler som ble opprettet på 70-tallet, er de øvrige opprettet på 80- og 90-tallet. Alle utdanningene i alternativ medisin drives i privat regi. Ingen er offentlig godkjent. Unntak fra dette er et ettårig studium i grunnmedisin. Dette inngår i flere av studiene i alternativ medisin.

De fleste lærestedene er små (mellom 10 og 40 studenter årlig). Studenttallet varierer og noen læresteder tar ikke opp nye studenter hvert år. Fra 1971 til 1997 har omtrent 3 500 studenter tatt utdanning i alternativ medisin. I tillegg har omtrent 450 studenter tatt utdanning i grunnmedisin, men disse har vanligvis også tatt en utdanning i alternativ medisin. Fra disse lærestedene i alternativ medisin er det hittil utdannet 1 124 i aromaterapi, 554 i akupunktur, 535 i homøopati, minst 395 i soneterapi, 290 i helhetsterapi, 304 i kinesiologi, 100 i biopati, 70 i polaritetsterapi, 48 i akupressur, 35 i osteopati og minst 11 i yoga.

Utdanninger i alternativ medisin består av alt fra korte kurs til flere års heltidsutdanning. Noen utdanninger er etter- og videreutdanning for helsepersonell eller utøvere av alternativ medisin, men de fleste er ment som grunnutdanning. Nesten alle utdanningene er deltidsstudier, og det vanligste er en total studietid på to til tre år.

Tabell 8.1 Lærested, studiested, opprettelsesår, studiets varighet og antall studenter utdannet årlig og per 1. juli 1997*.

Utdanningstype og lærested Studiested År opprettet Studiets varighet Antall studenter
årlig utdannet utdannet per 1.7.97
Akupunktur:
1. Academy for Acupuncture Oslo 1994 2,5 år deltid Varierer, ingen i 1997 21
2. Nordisk akupunktur-høgskole (NAS) Sandvika (Bærum) 1982 3 år og 4 år deltid varierer 30 i 1997 242
3. Norsk akupunkturskole/NFKA Oslo 1985 3,5 år deltid varierer 41 i 1997 240
4. Norsk høgskole for tradisjonell akupunktur (NOSTRA) Oslo 1983 3,5 år deltid annet hvert år 12-15 51
5. Norsk universitet for kinesisk naturmedisin og akupunktur AS (NUKNA) Oslo 1997 4 år deltid og 6 år heltid ingen ennå -
Akupressur (Shiatzu massasje):
6. Bio Medius akademiet Oslo 1982 1-2 år deltid 12 48
7. Norsk akupressur skole v/Norsk Prana institutt Trondheim 1996 2 år deltid 10 -
Aromaterapi:
8. Akademi for bio-fysiologi Bærum 1991 1-1,5 år deltid 30-40 300
9. Bio Medius akademiet Oslo 1982 1-3 år deltid 20 140
10. Chakra akademiet Trondheim - 10 mnd, 1 år deltid ca. 28 118
11. Norsk institutt for aroma-terapi og aromapati (NIFA) Lier 1987 2 år deltid 46 456
12. Shirley Price aromaterapi i Norge Oslo 1985 1,5 - 4 år deltid 9-18 110
Biopati:
13. Biopat- og urteskolen Oslo 1981 3 år deltid ca. 25 100
Fargeterapi:
14. Colour Energy internasjonale fagskole Hønefoss 1995 3 år deltid 15 -
Gestaltterapi:
15. Norsk Gestaltinstitutt ANS Oslo 1986 4 år deltid ca. 48 155
Healing:
16. Nordisk healerinstitutt Oslo 1996 2,5 år deltid max. 28 -
Helhetsterapi:
17. Nordnorsk naturterapiskole Tromsø 1988 3 år deltid 10-12 90
18. Norsk høgskole for helhetsterapi Bærum 1982 4 år heltid og 3,5 år deltid 10-15 200
Homøopati:
19. Nordisk høgskole for homøopati (NHH) Oslo 1996 3 år og 4 år deltid uaktuelt foreløpig -
20. Norsk akademi for naturmedisin (NAN) Oslo 1975 5 år deltid ca. 40 400
21. Skandinavisk institutt for klassisk homeopati (SIKH) Oslo 1987 3 år deltid 15-20 135
Kinesiologib
22. Biomedisinsk senter Stavanger 1993 2 år deltid ca. 10 30
23. Bio Medius akademiet Oslo 1982 1-2 år deltid 12 48
24. Jessheim naturterapi Jessheim 1993 - 7-12 68
25. Pedagogisk kinesiologiskole Furnes 1991 2 år deltid 4-36 29
26. Den Norske Kinesiologiskole Bergen 1987 2 år deltid 12-24 129
Lysterapi:
27. Biologisk lys AS Oslo - bare korte kurs - -
Osteopati:
28. Norsk høgskole i osteopati Sandnes 1992 5 år deltid 20 35
Polaritetsterapi:
29. Norsk institutt for polaritetsterapi (NIP) Oslo 1990 2 år deltid 10 70
Soneterapi:
30. Den norske alternative helseskole (DNAH) Stjørdal 1990 2 år deltid 15-20 100
31. Medica Nova Stavanger 1990 2 år deltid 25-30 160
32. Norsk institutt for zoneterapi (NIZ) Trondheim 1971 2 år deltid 4-24 :
33. Soneterapiskolen i Åsgårdstrand Åsgårdstrand 1985 2-3 år deltid 4-15 135
Yoga/Åndedrett:
34. Aruna kurssenter Son 1984 3 år deltid 12-16 :
35. Yogalærerskolen i Norge Oslo 1993 3 år deltid 10-15 hvert 3. år 11
Grunnmedisin:
36. Atlantis medisinske høgskole (AMH) Oslo - 1 år heltid eller 2 år deltid 90 250
37. Bio Medius akademiet Oslo 1982 1 år, deltid 27 48
38. Nirvanasenteret Bærum 1997 4 måneder deltid foreløpig ingen -
39. Thalamusskolen, Uppsalac Oslo 1981 3 år deltid 10 150

* Tabellen er satt opp på grunnlag av materiale som er kommet inn i forbindelse med en spørreundersøkelse sommeren 1997. Oversikten omfatter bare de som har svart på denne undersøkelsen.

a Nordisk healerinstitut er et dansk lærested som tilbyr utdanning i Norge

b Se også 18. Norsk Høgskole for helhetsterapi, som er et studium med flere fag hvor kinesiologi inngår

c Antall studenter gjelder det studietilbudet Thalamusskolen har i Norge

8.2.2 Opptakskrav ved skolene i alternativ medisin

Lærestedene i alternativ medisin har ulike opptakskrav. 20 læresteder stiller krav om tidligere utdanning, herunder alt fra eksamen i videregående skole til avsluttet helseutdanning (for eksempel sykepleie, fysioterapi). 15 læresteder stiller ingen krav til formell kompetanse. 7 læresteder krever at studenten har fullført en høyere utdanning i helsefag, og ved 4 av disse lærestedene kan også studenter med lang utdanning i alternativ medisin tas opp. 4 læresteder krever at studenten ved opptak har fullført utdanning i grunnmedisin, dvs anatomi, fysiologi og patologi. Andre læresteder har dette som en del av studiet. Omfanget av slik utdanning i grunnmedisin kan være av varierende fra nivået tilsvarende andre utdanninger som hjelpepleier eller sykepleier, til mer omfattende krav. 8 læresteder krever generell studiekompetanse fra videregående skole. 2 læresteder krever at studentene har utdanning som hjelpepleier eller helsefag fra videregående skole, 2 læresteder krever videregående skole. 3 læresteder stiller krav til minimumsalder (fra 18 til 23 år). 7 læresteder stiller som eneste krav at studenten er personlig egnet til utdanningen og yrkesutøvelsen. 3 læresteder krever personlig egnethet i tillegg til krav om tidligere utdanning. 7 læresteder har ingen formelle krav ved opptak av studenter. De fagområdene i alternativ medisin der læresteder stiller krav til studentene om tidligere fullført utdanning, inkluderer akupunktur, aromaterapi, helhetsterapi, homøopati, lysterapi, osteopati, polaritetsterapi og til dels grunnmedisin. I de «personfokuserte» fagområdene i alternativ medisin krever lærestedene at studentene er personlig egnet, har en viss alder eller at de ikke stiller noen formelle krav. Dette gjelder akupressur, biopati, fargeterapi, healing, kinesiologi, soneterapi og yoga.

8.2.3 Undervisning og eksamensform

Nesten alle utdanningene i alternativ medisin tas på deltid. Studentene har ikke rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning. De er vanligvis i jobb samtidig. For at studentene skal klare å gjennomføre flere års utdanningsløp ved siden av yrkesaktivitet og eventuell familie, må utdanningen være fleksibelt lagt opp.

Det vanligste er helgeseminarer. Undervisningen foregår i helgene fra fredag kveld til søndag kveld. Med intensiv undervisning regner lærestedene dette for 3 dager. Minst 25 av 35 læresteder organiserer undervisningen slik (7 læresteder oppga bare «deltid»). 9 læresteder bruker utvidede helgeseminarer eller langhelger, der undervisningen foregår i helgen og 1-2 arbeidsdager i tillegg. Noen av disse lærestedene bruker også vanlige korte helgekurs, for eksempel i første del av utdanningen. 2 læresteder har undervisning konsentrert i énukes perioder: i aromaterapi 4 moduler som varer 5 dager og i homøopati 5 blokker som varer 6 dager. 3 læresteder har undervisning 1 eller 2 dager i uken. Det gjelder akupunktur, aromaterapi og soneterapi. I akupunktur er helgekurs et alternativ. 5 læresteder har undervisning om kvelden, 3 av disse har også undervisning i helger. Et lærested i akupunktur underviser leger 3 kvelder i uken og lørdager, andre helsefagutdannede 5 kvelder i uken, begge studier skal vare i 4 år. 4 læresteder bruker sommerkurs, i akupunktur, yoga og praksis i grunnmedisin. Studentene i de lange utdanningene er innenfor de fleste fagområdene opptatt med undervisning i fra 10 til 20 helger i året. Det vil si undervisning i hele helgen (og ofte 1 dag eller 2 ekstra) i 1 til 2 helger i måneden.

Den totale studietiden i timer varierer fra 80 timer (kinesiologi) til 7 600 timer (homøopati) for deltidsutdanninger, og fra 3 000 timer til 7 200 timer for heltidsutdanninger, for eksempel akupunktur. De mest omfattende utdanningene, som har 1 500 - 7 500 timer total studietid i løpet av 3 til 5 år på deltid eller 4 til 6 år på heltid, er i akupunktur, aromapati, helhetsterapi, homøopati, osteopati, soneterapi og yoga. De mindre omfattende utdanningene, som har under 1 000 timer total studietid i løpet av 1 til 3 år på deltid, finnes i akupressur, aromaterapi, fargeterapi, healing, kinesiologi, polaritetsterapi, soneterapi og grunnmedisin.

Studentene praktiserer som terapeuter i løpet av utdanningen. For de fleste utdanningene utgjør studentenes praksis fra 1/2 til 3/4 av hele studiet. Denne praksis inngår i studietimetallet. (Vi kan sammenligne dette med helsefagutdanninger ved høyskolene: Veiledet praksis utgjør 1/3 av undervisningen i mensendieckutdanningen og 1/2 av undervisningen i ergoterapeututdanningen.) Ved de fleste lærestedene har studentene mer enn 200 timer praksis. Studentene har mer enn 1 000 timer praksis i akupunktur (unntatt ett lærested), aromapati, helhetsterapi (ett lærested), homøopati (alle læresteder) og soneterapi (ett lærested). Til sammenligning har studentene ikke mer enn 1 312 timer veiledet praksis i ergoterapeututdanningen og 850 timer i Mensendieckutdanningen, og dette er 3 års heltidsstudier. De fleste lærestedene oppgir at de har fra 50 til 65 prosent teori i direkte undervisning, resten er praktisk undervisning. Relativt mer teori, 70 til 100 prosent, har læresteder i biopati, fargeterapi, til dels soneterapi og grunnmedisin. Relativt mindre teori, 25 til 35 prosent, har noen få læresteder i akupressur, helhetsterapi, kinesiologi og polaritetsterapi.

Ved de fleste lærestedene får studentene direkte undervisning i 300 - 1 000 timer i løpet av studiet. Dette omfatter både teoretisk og praktisk undervisning. Mest undervisning, mer enn 1 000 timer, får studentene i akupunktur (unntatt et lærested), homøopati, osteopati og delvis yoga og helhetsterapi. I de tilfeller det er organisert kollokvier, omfatter dette 100 - 400 timer i løpet av studiet. Ved et lærested i homøopati brukes det 800 timer til kollokvier.

Ved seks læresteder er det oppgitt at studentene må skrive en oppgave som del av utdanningen: i akupunktur, helhetsterapi, homøopati, osteopati, polaritetsterapi og soneterapi. Slik fordypningsoppgave, diplomoppgave eller hovedoppgave har ved de fleste lærestedene vesentlig mindre omfang enn tilsvarende ved universitet/høgskole.

Nesten alle lærestedene oppgir at de bruker eksamener; unntakene finnes i yoga og lysterapi. Ved de fleste lærestedene brukes 10 - 20 timer til eksamener i løpet av studietiden. Noen læresteder i akupunktur, helhetsterapi, homøopati og soneterapi bruker mer, 40 - 150 timer. De aller fleste lærestedene, i alt 23, bruker ekstern sensor ved eksamener. 3 av disse bruker ekstern sensor (erfarne utøvere) bare ved avsluttende praktiske eksamener.

8.2.4 Pensumfag

Alle lærestedene har undervisning i etikk. Ved noen læresteder er undervisningen i etikk integrert i de andre fagene. De fleste lærestedene gjennomgår kvaksalverloven. Alle læresteder (unntatt grunnmedisin) har undervisning i klientbehandling. Lærestedene underviser også i regler for journalføring/oppbevaring, hygiene, innrapportering av uhell og forsikringsregler. Kjernen i utdanningene er de alternativmedisinske fagene, som skiller de ulike utdanningene og alternative terapiene fra hverandre. Vi ser her på fagprofilen. Nedenfor presenteres hovedprofilen for den aktuelle utdanningstype.

Undervisning i akupunktur

Academy for Acupuncture har 156 timer undervisning i energibalanseringsakupunktur. Et hovedområde er klinisk diagnostiske prosedyrer og pasientbehandling og teorier for dette, et annet er terapeutiske prosedyrer. Nordisk akupunkturhøgskole har 1 150 timer undervisning i treårig utdanning hvor grunnmedisin tas utenom, og 1 750 timer undervisning i fireårig utdanning når grunnmedisin er inkludert. Undervisning gis i akupunkturmeridianer og punkter, mikrosystemer, moksibusjon, diagnostisering og stikkteknikker, Qi gong og akupunktur sett i forhold til vestlig medisin. De har også kliniske seminarer og forskningsseminar. Norsk akupunkturskole har 800 timer undervisning i fagene kinesisk naturmedisin, akupunkturpunkter og meridianlære, diagnose og pasientbehandling, terapeutiske prosedyrer og forskning, samt noen bifag innenfor akupunktur og kinesisk medisin. Norsk høgskole for tradisjonell akupunktur har 1 150 timer undervisning, med hovedvekt på meridianlære, punktlokalisering, intervjuteknikk, pulsdiagnose og praktisk klinisk pasientarbeid. Studentene får innføring i homøopati, Bachs blomstermedisin og forskningsmetodikk. De skal også skrive hovedoppgave. Norsk universitet for kinesisk naturmedisin og akupunktur er nyopprettet, slik at ingen er utdannet herfra foreløpig. Dette studietilbudet er det mest omfattende med 7 129 timer undervisning i det seksårige studiet, 3 858 timer i det fireårige studiet for sykepleiere, fysioterapeuter, kiropraktorer og homøopater, og 1 876 timer i det fireårige studiet for leger. Det undervises i en rekke basisfag innen kinesisk medisin og akupunktur, samt i klinisk diagnostikk og pasientbehandling i kinesisk tradisjon. I det seksårige studiet inngår også grunnmedisin. Undervisningen foregår hovedsakelig på engelsk. Studentene har også noe undervisning i kinesisk.

Undervisning i akupressur (Shiatzu massasje)

Bio Medius akademiet tilbyr en kort utdanning, 36 timer undervisning, i shiatzu massasje som bygger på akupunkturprinsippet. Norsk akupressurskole har 192 timer undervisning i kinesisk medisin, akupunktur og behandlingsteknikker (palpering, trykkteknikker og tuinateknikker).

Undervisning i aromaterapi

Akademi for bio-fysiologi har undervisning i muskel- og skjelettanatomi, patologi, aromaterapi, massasje og soneterapi. Bio Medius akademiet har 128 timer undervisning i aromaterapi og oljer, massasje og noe patologi. Chakra-akademiet har 200 timer undervisning i psykoaromaterapi, oljelære, massasje, patologi, psykologi, meditasjon og andre fag. Norsk institutt for aromaterapi og aromapati har to forskjellige utdanninger. Aromaterapi har 250 timer undervisning i aromaterapi og oljelære, massasje og noen andre fag. (Dette inngår også i aromapatiutdanningen). Studentene må ha grunnmedisin for å bli godkjent som aromaterapeut av lærestedet. Aromapati (klinisk aromaterapi) har 450 timer undervisning i grunnmedisin. Studentene lærer å stille diagnose, de har fysiologiske og farmakologiske fag og samfunnsfag, og de må orientere seg i forskning på feltet. Shirley Price aromaterapi i Norge har 200 timer undervisning i aromaterapi og oljer, massasje, psykologi, innføring i soneterapi og akupressur og andre mindre fag.

Undervisning i biopati

Biopat- og urteskolen har minst to dagers undervisning i måneden i en treårsperiode med noen seminarer i tillegg. De mest omfattende fagene er alternativ sykdomslære, biopatiens prinsipper, ernæring med vitaminer og mineraler, fytoterapi, symbioseterapi, anatomi/fysiologi/sykdomslære, immunologi, immunterapi og biopatisk konsultasjon. I tillegg undervises det i andre mindre fag, blant annet innenfor akupunktur.

Undervisning i fargeterapi

Colour Energy internasjonale fagskole har 909 timer undervisning. Temaene i utdanningen er kunnskap om hvordan farger påvirker oss i vårt dagligliv, fargeterapeutiske fag, farger i lys, og alternativmedisinske fag som akupunktur, soneterapi, chakralære og kinesiologi.

Undervisning i gestaltterapi

Norsk Gestaltinstitutt har 557 timer undervisning i gestaltterapi etter en temaplan: intrapsykologisk dialog, kreative tilpasningsmåter, kontakt og kontaktsforstyrrelser, grunnleggende ferdigheter som rådgiver, vilje, kjærlighet og ansvarlighet, deler og helheter, innøving av terapeutiske ferdigheter, den paradoksale kunnskap om forandring, terapeutiske forhold, menneskesyn, og didaktikk.

Undervisning i healing

Nordisk healerinstitutt har 344 timer undervisning i psykologiske fag, flere former for healing, filosofiske og religiøse fag, samt alternativmedisinske fag som for eksempel meridianlære.

Undervisning i helhetsterapi

Nordnorsk naturterapiskole har 411 timer undervisning. Fagene er grunnmedisin, psykologi, fotsoneterapi, øreakupunktur, akupressur, ulike typer massasje, meridianlære og moksa. Norsk høgskole i helhetsterapi utdanner i flere alternative behandlingsformer. Skolen tilbyr heltidsutdanning med 2 400 timer undervisning og deltidsutdanning med 1 260 timer undervisning. Hovedfagene det undervises i er naturvitenskapelig grunnlag, aromaterapi, kinesiologi, øreakupunktur, fotsoneterapi, ernæring og klinisk trening. I heltidsstudiet inngår også samfunnsfag og en hovedoppgave.

Undervisning i homøopati

Nordisk høgskole for homøopati har 1 084 timer undervisning, med hovedvekt på homøopatiske emner og klinisk arbeid, dessuten sosialmedisinske og økologiske fag, forskning, veterinærmedisin og undervisning i etablering av praksis. Norsk akademi for naturmedisin har to studieretninger: homøopati og naturopati, begge med 1 676 timer undervisning. Felles fag er klinikkarbeid, grunnmedisin og sykdomsfag, metodikk og forskning. Studentene velger enten homøopatiske emner eller naturopatiske emner. Hovedoppgave inngår i begge utdanningene. Elevene får også undervisning i flere alternativmedisinske behandlingsformer, ernæring, samt praktisk og teoretisk forskningsmetodikk. Skandinavisk institutt for klassisk homøopati har 1 008 timer undervisning. Hovedfag er homøopatiske emner og bifag er blant annet forskningsmetodikk. Hovedoppgave inngår i utdanningen.

Undervisning i kinesiologi

Biomedisinsk senter har 300 timer undervisning i kinesiologi. Bio-Medius akademiet har 92 timer undervisning i kinesiologiske emner og teknikker, biokjemi, og andre teorier og metoder i kinesisk medisin, som for eksempel chakrasystemet og ansiktsdiagnose. Jessheim naturterapi har 80 undervisningstimer i kinesiologi/kroppsbalansering (Touch for Health). Pedagogisk kinesiologiskole har 340 timer undervisning i kinesiologimetoder som One Brain, kroppsbalansering (Touch for Health) og om hvordan åpne praksis. Den Norske Kinesiologiskolen har 1 og 2 årig grunnkurs (årlig 200 timer, samt 50 timer praksis), foruten internasjonale fordypningskurser. Skolen utdanner instruktører i kroppsbalansering (Touch for Health).

Undervisning i lysterapi

Biologisk lys AS gir korte kurs i lysterapi i 3-4 dager to ganger i året, i alt ca. 55 timer med fire elementer: lysterapi, fysikken og lys, hvordan ta prøver og lysstimulering.

Undervisning i osteopati

Norsk høgskole i osteopati har 2 417 timer undervisning i grunnmedisinske fag, teoretiske osteopatiske fag, praktiske osteopatiske fag og andre fag. I tillegg skal studentene skrive en fordypningsoppgave.

Undervisning i polaritetsterapi

Norsk institutt for polaritetsterapi har 342 timer undervisning. Hovedfag er polaritetsterapeutiske emner, ernæring og psykologi/livsmønstre. I tillegg har de flere bifag innen grunnmedisin og kinesisk medisin.

Undervisning i soneterapi

Den norske alternative helseskole har 350 timer undervisning i fotsoneterapi, kinesisk diagnostisk teori, kinesisk medisin, meridianer, medisinske fag, psykologi og klinisk praksis. Medica Nova har 210 timer undervisning i refleksologi (soneterapi), arbeidsteknikker og teorier, og i anatomi, fysiologi og sykdomslære. Norsk institutt for zoneterapi har undervisning i teoretisk og praktisk soneterapi, samt anatomi, fysiologi og patologi (grunnmedisin), til sammen 400 timer. Soneterapiskolen i Åsgårdstrand har 295 timer undervisning i teoretisk og praktisk soneterapi, teoretisk øreakupunktur og etikk. Grunnmedisin må tas i tillegg.

Undervisning i yoga/åndedrett

Aruna kurssenter utdanner i stimulering av åndedrett med 192 timer undervisning i psykisk massasje, energi og bevissthetslære, integrativ pust, spirituell terapi, indre livssyklus, terapeutisk veiledning og etikk. Yogalærerskolen i Norge har 1 200 timer undervisning i yogateknikker, historie om yoga og dens begreper samt tilgrensende metoder. Studentene følger kurser i anatomi og fysiologi.

8.2.5 Grunnmedisin

Atlantis medisinske høgskole har 500 timer undervisning i anatomi og fysiologi, patologi og sykdomslære samt andre fag. Bio-Medius akademiet har 88 timer undervisning i anatomi og fysiologi, patologi og sykdomslære. Nirvanasenteret har 90 timer undervisning i grunnmedisin, mens Thalamusskolen har 400 timer undervisning i grunnmedisin.

8.2.6 Krav til utdanning av offentlig godkjent helsepersonell

Det er flere grunner til å sammenligne innholdet i utdanningene i alternativ medisin og i helsefag. Utdanning i alternativ medisin tas av en del personer som allerede har fullført helsefagutdanning ved universitet eller høyskole, blant annet leger, sykepleiere og fysioterapeuter. Grunnmedisin (anatomi, fysiologi og patologi) inngår både i helsefagutdanninger og i mange av utdanningene i alternativ medisin, men i varierende omfang. Noen læresteder i alternativ medisin kaller seg høgskoler. Ingen læresteder (unntatt opplæring i grunnmedisin) har imidlertid ennå søkt om å få alternativmedisinske studier godkjent etter privathøgskoleloven. Det er lite relevant å sammenligne utdanningene i alternativ medisin med lange universitetsutdanninger som medisin og farmasi. Treårige helsefagutdanninger ved høgskoler kan i større grad være aktuelle som modeller, særlig hvis læresteder i alternativ medisin tar sikte på å få sine studier godkjent på høgskolenivå. Innholdet i helsefagutdanningene er i grove trekk fastsatt i nasjonale rammeplaner, som angir antall vekttall for grupper av emner innenfor 60 vekttall for et treårig studium. Rammeplanene blir godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Omfanget av medisinske og naturvitenskapelige emner er minst i sykepleierutdanningen (9 vekttall), noe større i fysioterapeututdanningen (15 vekttall), og størst i utdanningene av bioingeniører (22 vekttall) og radiografer (25 vekttall). Omfanget av samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner er minst i bioingeniørutdanningen (1 vekttall), noe større i radiografutdanningen (5 vekttall) og i sykepleierutdanningen (6 vekttall), og størst i fysioterapeututdanningen (9 vekttall). I ergoterapeututdanningen er vekttall bare oppgitt for temaer, der «menneske, aktivitet, samfunn» (9 vekttall) kan være både medisinske og samfunnsvitenskapelige emner. De nye rammeplanene, gjeldende fra 1999, vil styrke samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner i utdanningene av ergoterapeuter (15 vekttall), fysioterapeuter (15 vekttall) og bioingeniører (5 vekttall). Dette fører til at det i rammeplanene blir færre vekttall i helsefaglige emner spesifikke for utdanningene.

I noen få utdanninger i alternativ medisin trenger ikke studentene å ha grunnmedisin verken før, som en del av, eller som tillegg til det alternativmedisinske studiet. Flertallet av lærestedene i alternativ medisin krever i varierende omfang at studentene har eller tar grunnmedisin. Læresteder som tilbyr grunnmedisin som separat studium har fra 88 til 500 timer undervisning. Til sammenligning har mensendieckutdanningen ved høgskoler 530 timer undervisning i medisinske og biologiske fag, det tilsvarende for ergoterapiutdanningen er 302 timer. Lærestedene som har grunnmedisin som en del av studiet kan ha opp til 600 timer i skolemedisinske fag.

8.2.7 Kompetanse etter utdanning ved skoler for alternativ medisin

Alle lærestedene har til hensikt å forberede studenten til ervervsmessig utøvelse av yrket. Unntak er lærestedene i grunnmedisin. Halvparten av lærestedene har til hensikt at målet med utdanningen også skal være egenutvikling/selvhjelp. Dette gjelder læresteder i akupunktur (ett av fem), biopati, healing, helhetsterapi, kinesiologi, lysterapi, polaritetsterapi, soneterapi (tre av fire) og yoga.

Lærestedene i alternativ medisin ble også spurt om hva slags tittel studentene benytter etter fullført studium. Ved de fleste lærestedene brukes terapiformen som terapeuttittel (for eksempel akupunktør). Syv læresteder bruker forkortelse for lærestedets navn som en del av tittelen. Noen læresteder understreker sin faglige tilnærming i tittelen: Akupunktør - EBA (energibalansering), Klassisk akupunktør TCM (Traditional Chinese Medicine). Medlemsskap i forening av utøvere kan også være en del av tittelen: Akupunktør NAHO (Norske akupunktørers hovedorganisasjon), Akupunktør NFKA (Norsk forening for klassisk akupunktur). For klienter kan det være forvirrende at ulike terapeuter har nokså like titler. Et eksempel er «naturopat» (i økologisk medisin, urtemedisin og ernæring, utdannet ved homøopati-lærested) og «naturterapeut» (helhetsterapeut utdannet i akupressur, øreakupunktur, massasje og soneterapi). Omvendt kan samme terapeut bruke ulike titler: en soneterapeut kan være refleksolog, en (energi)healer kan også kalle seg bioenergetiker. Universitetsutdannede psykologer og psykiatere vil sjelden kalle seg psykoterapeuter, fordi tittelen ikke er beskyttet. For studenter og klienter kan det være forvirrende at begrepet «diplom» i en tittel brukes både etter lange og korte utdanninger. Dette gjelder ikke bare i alternativ medisin, men generelt i høyere utdanning både i Norge og i utlandet.

8.2.8 Evaluering av utdanningstilbudene

Det finnes flere former for vurdering av utdanningene. For å systematisere dette har vi (jf. Barnett 1992) skilt mellom tre ulike innfallsvinkler for å vurdere kvalitet i høyere utdanning: det profesjonelle systemet der jevnbyrdige og kyndige aktører vurderer hverandre, det administrative systemet der den som tildeler ressurser overvåker virksomheten i forhold til resultatindikatorer og det markedsorienterte systemet der kvalitet ses i forhold til kundenes dom.

Det profesjonelle systemet for vurdering av utdanninger i alternativ medisin består av utøvere av faget og av lærere ved andre norske og utenlandske læresteder i alternativ medisin. Noen av disse har også en offentlig godkjent helsefagutdanning. Formålet med profesjonell evaluering kan være både kontroll og læring for å forbedre utdanningen. Mange læresteder i alternativ medisin bruker norske eller utenlandske eksterne sensorer ved eksamener. Utenlandske eksterne sensorer er utøvere og lærere, noen er offisielt godkjente i hjemlandet, som for eksempel kinesiske professorer i akupunktur. Et av lærestedene i akupunktur er dessuten en avdeling av et kinesisk lærested og har tilsvarende undervisning. Det kinesiske lærestedet «godkjenner den norske utdanningen». Det kan tiltrekke søkere, men denne godkjenningen har ingen formell status i Norge. Når studenter får adgang til videreutdanning ved utenlandsk lærested, kan det innebære at den norske utdanningen er blitt vurdert som tilfredsstillende. Lærestedene vil forsøke å oppfylle de formelle utdanningskravene for medlemsskap i foreninger av utøvere. Foreningene i alternativ medisin stiller dessuten minstekrav til et visst antall timer utdanning i ulike fag for at de skal kunne tas opp som medlemmer. I homøopati blir utdanning fra utenlandske læresteder, hvis de ikke er godkjent av den internasjonale foreningen, vurdert av fagkomiteen i den norske foreningen. For enkelte foreninger, gjelder de formelle krav for medlemsskap bare antall timer i utdanningen, for andre også innholdet i utdanningen.

Det administrative systemet for vurdering av utdanninger i alternativ medisin består ikke av noen offentlige organer, ettersom lærestedene finansieres av studieavgifter uten noen form for offentlig finansiering. Lærestedenes administrasjon vil neppe «overvåke virksomheten i forhold til resultatindikatorer», siden de fleste lærestedene har relativt få studenter og drives med deltidsinnsats fra både lærere og studenter.

Det markedsorienterte systemet for vurdering av utdanninger i alternativ medisin kan omfatte aktører: søkere, studenter, arbeidsgivere, og kanskje også klienter og pasienter. Et av formålene med å evaluere utdanninger er å gi informasjon til søkere om kvaliteten av utdanningene. Det kan være minimumsstandarder, profil med faglig spesialisering, relevans for arbeidsmarkedet osv. Misfornøyde studenter i alternativ medisin har klaget til Forbrukerombudet over forholdet mellom pris og kvalitet, dessuten over vilkår for forskuddsbetaling og betaling for ikke-oppmøte eller avbrutt utdanning. Fordi de ville ha «kvalitet for pengene» var studenter ved private høgskoler de første til å kreve studentevaluering av undervisningen. Alle offentlige høgskoler og universiteter er pålagt av departementet å ha slik evaluering. Lærestedene i alternativ medisin ble ikke spurt om dette, men gjensidig evaluering brukes blant annet ved Nordisk akupunkturhøgskole, Norsk akupunkturskole og Norsk akademi for naturmedisin. Arbeidsgiveres vurdering vil for alternativ medisin også være profesjonell vurdering, siden de fleste utøvere har selvstendig praksis eller er ansatt hos andre med samme type utdanning.

8.2.9 Undervisningspersonalets kompetanse

Hva slags lærere en skole har er viktig for å vurdere kvaliteten på utdanningen. Mange lærere i alternativ medisin har høyere utdanning i helsefag som lege, sykepleier og fysioterapeut. Det gjelder lærerne ved de fleste lærestedene i akupunktur, homøopati, kinesiologi, lysterapi, osteopati og soneterapi. Andre lærere har høyere utdanning i pedagogikk eller samfunnsfag. Dette gjelder særlig lærere i aromaterapi, fargeterapi, healing, kinesiologi, soneterapi og yoga. Noen lærere har utdanning i flere typer alternativ medisin og kombinerer utdanning i terapier som bygger på de samme prinsippene, for eksempel akupunktur og soneterapi. Kombinasjoner av utdanninger som bygger på ulike prinsipper, som akupunktur og biopati, akupunktur og homøopati/osteopati, homøopati og soneterapi, aromaterapi og soneterapi, aromaterapi og heilpraktik, forekommer også blant lærerne. Lærerne har praktisert i alternativ medisin i fra 5 år til 20 år. Mange læresteder har både seniorlærere med mer enn 10 års praksis og juniorlærere med kortere praksis. Noen få lærere underviser på heltid i alternativ medisin og noen av disse underviser også i helsefag ved universiteter og høyskoler, blant annet er de lærere i grunnmedisin. De aller fleste lærere i alternativ medisin praktiserer fortsatt som terapeuter ved siden av å gi teoretisk og praktisk undervisning på deltid.

8.2.10 Tilknytning til forskningsaktiviteter

Læresteder i alternativ medisin kan ha tilknytning til forskning om alternativ medisin på flere ulike måter, som å delta i forskningsprosjekter, samarbeid med eksterne forskere og formidling av forskningsresultater. Pensum inneholder forskningsresultater, og studentene lærer forskningsmetodikk og viser til forskning. I spørreskjemaet fra Aarbakke-utvalget til lærestedene var det ingen direkte spørsmål om dette. Derfor kan flere læresteder ha tilknytning til forskning enn det vi kjenner til: En lærer er leder av en akupunkturutdanning, er utdannet lege og har forsket klinisk på akupunktur i ti år. En lærer i aromaterapiutdanning samarbeider med NTNU-personale i forskning om eteriske oljer. «Det er allerede gjennomført ca. 15 hovedoppgaver av studenter ved Norsk Akupunkturskole som tar for seg oversikter over dokumenterte effekter ved akupunktur for forskjellige sykdomsgrupper.»

8.2.11 Samarbeid mellom læresteder for alternativ medisin og andre utdanningsinstitusjoner

Hovedinntrykket er at det er lite faglig samarbeid mellom lærestedene i alternativ medisin. Det er også lite samarbeid mellom læresteder i alternativ medisin og offentlig godkjente helsefagutdanninger. Flere læresteder ga uttrykk for at de ønsket mer samarbeid.

Noe samarbeid finnes imidlertid. Noen lærere underviser ved flere skoler, siden noen tilnærminger og teorier er felles for flere fagområder. Et senter er også blitt etablert i samarbeid mellom fire læresteder i ulike fagområder (akupunktur, homøopati, osteopati, soneterapi og grunnmedisin). Det er et omfattende samarbeid mellom læresteder som tilbyr grunnmedisin og andre læresteder i alternativ medisin som krever at studentene har forkunnskaper i grunnmedisin.

8.2.12 Samarbeid mellom norske og utenlandske alternativmedisinske utdanningsinstitusjoner

De ulike terapiformene i alternativ medisin er internasjonale, og det er også utdanningene. En del norske utøvere av alternativ medisin er utdannet i andre land. Foreningene for utøvere er ofte knyttet til internasjonale foreninger. De norske lærestedene i alternativ medisin samarbeider med utdanningsinstitusjoner i blant annet Sverige, Danmark, Nederland, Belgia, England, Tsjekkia, USA og Kina. Tre av fem norske læresteder i akupunktur og et av fire læresteder i soneterapi samarbeider med kinesiske utdanningsinstitusjoner. Det har sammenheng med at tradisjonell kinesisk medisin historisk har vært grunnlaget for disse terapiformene. De andre lærestedene i akupunktur og soneterapi legger større vekt på forklaringsmodeller fra nyere vestlig medisin og biologi. Samarbeidet med utenlandske læresteder i alternativ medisin foregår på flere måter: Utenlandske lærere eller professorer brukes som gjesteforelesere innen praktisk klinisk undervisning, som sensorer og generelt for sikring av kvaliteten på undervisningen. Det utenlandske lærestedet godkjenner den norske utdanningen. Norske studenter får klinisk praksis med veiledning ved poliklinikker og sykehus i utlandet. Dette gjelder særlig utdanninger i akupunktur der studenter er fra to uker til ett år i Kina. Etter- og videreutdanning tilbys ved det utenlandske lærestedet for norske studenter og lærere.

8.2.13 Rekruttering fra utenlandske utdanningsinstitusjoner i alternativ medisin

Norske utøvere kan ha utenlandsk utdanning. I Norge finnes det nesten bare deltidsutdanninger i alternativ medisin, mens det i andre land er et større tilbud av heltidsutdanninger. Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvilken utdanningsbakgrunn utøvere i alternativ medisin i Norge har. Vi vil her bygge på hva foreninger av utøvere i alternativ medisin med i alt ca. 2 500 medlemmer har svart på spørsmålet «Hva slags utdanning i alternativ medisin har medlemmene, og fra hvilke utdanningsinstitusjoner har medlemmene sin utdanning?» I tillegg har vi opplysninger om hvilke utenlandske utdanninger lærere har ved norske utdanningsinstitusjoner i alternativ medisin.

Det ser ut til at flertallet av både norske og utenlandske utøvere og lærere i alternativ medisin i Norge, har tatt sin utdanning her i landet. Lærere med utenlandsk utdanning finnes ved flere av de norske lærestedene i alternativ medisin, men ikke ved alle. Norske utdanninger i alternativ medisin er bygget ut i løpet av de siste tyve årene, men fortsatt er utenlandsk utdanning viktig som alternativ eller tillegg til norsk utdanning. Når utøvere med utenlandsk utdanning søker om medlemsskap i en forening, blir utdanningen enten vurdert på grunnlag av hvilke læresteder som er godkjent av den internasjonale foreningen eller vurdert av fagutvalg eller lignende i den norske foreningen. Innen noen fagområder, som for eksempel akupunktur, finnes flere norske foreninger. Disse har til dels samme kriterier for godkjente utenlandske utdanninger.

Fagområdene eller terapiformene i alternativ medisin har sine geografiske kjerneområder der de ble utviklet eller har fått stor utbredelse. Norske utøvere av og lærere i alternativ medisin har tatt utdanning i blant annet Sverige, Danmark, Nederland, Belgia, Tyskland, England og USA. Også norsk ungdom studerer medisin, fysioterapi og andre helsefag i disse landene. I tillegg har utøvere av og lærere i alternativ medisin også tatt utdanning i blant annet Kina, Japan og India. Dette er knyttet til former for ikke-vestlig medisin som tradisjonell kinesisk medisin eller indisk ayurvedisk medisin.

8.2.14 Hvor mye koster utdanningene?

Studenter som tar deltidsstudium i alternativ medisin betaler fra 5 000 til 150 000 kroner. Heltidsstudie koster mellom 120 000 og 240 000 kroner for hele utdanningen.

De rimeligste utdanningene hvor studentene betaler under 50 000 kroner for hele utdanningen er i akupressur, aromaterapi, healing, kinesiologi, polaritetsterapi, soneterapi og grunnmedisin. De noe dyrere utdanningene (kostnad mellom 50 000 og 100 000 kroner) er akupunktur, biopati, fargeterapi, helhetsterapi, osteopati og yoga. Den dyreste deltidsutdanningen er homøopatiutdanningen, som koster 150 000 kroner. De dyreste heltidsutdanningene er i akupunktur og helhetsterapi, hvor studiet koster opp til 250 000 kroner.

Grunnmedisin koster fra 3 000 til 11 000 kroner for kort utdanning og fra 27 000 til 40 000 kroner for lang utdanning. Denne kostnaden kommer i tillegg hvor det er et krav at studentene skal ha gjennomført dette studiet i forbindelse med den alternativmedisinske utdanningen.

Årlig studieutgift varierer fra 2 600 til 30 000 kroner for deltidsutdanninger (gjennomsnittskostnad er 16 800 kroner per år) og opp mot til 39 000 kroner per år for heltidsutdanninger.

Siden det er store forskjeller mellom lærestedene i hvor mange timer undervisning studiet omfatter, får vi et inntrykk av hva studentene får for pengene dersom vi regner ut hvor mye studentene betaler per undervisningstime. Studentene betaler fra 31 til 250 kroner per time. Den relativt billigste utdanningen er i healing, den relativt dyreste i akupunktur. I de fleste typene alternativ medisin koster utdanningene gjennomsnittlig fra 70 til 110 kroner per undervisningstime.

8.2.15 Rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning

Private utdanningsinstitusjoner kan fritt etableres i Norge. Innhold og organisering av slik utdanning er ikke lovregulert. Lov av 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett for, og statstilskudd til, private høyskoler (privathøyskoleloven), fastsetter vilkårene for statstilskudd til private høyskoler og om eksamen eller grad fra skolen kan godkjennes som universitetseksamen eller -grad etter universitetsloven. Markedet for utdanninger og kurs som betales av studentene er for øvrig bare regulert gjennom lover som gjelder næringsvirksomhet generelt (markedsføringsloven, pristiltaksloven m.v., se punkt 10.4.3). Navnet på lærestedet sier ikke nødvendigvis noe om det faglige nivået. «Universitet» eller «høgskole»/«høyskole» er ikke lovbeskyttede betegnelser.

Statens lånekasse for utdanning kan gi utdanningsstøtte (lån og stipend) også til elever/studenter ved private utdanningsinstitusjoner. Utdanningstilbudet må godkjennes i medhold av lov av 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter (utdanningsstøtteloven) før slik støtte kan gis. Godkjenning gis av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet etter søknad fra lærestedet. Det er ikke utdanningsinstitusjonen som sådan som godkjennes, men det enkelte studietilbudet. Utdanningstilbud som har eksamensrett og/eller statstilskudd etter privathøyskoleloven vil normalt også godkjennes for utdanningsstøtte. Godkjenning kan imidlertid nektes dersom studieavgiftene er særlig høye, av hensyn til mulighetene for at statens fordring vil bli oppfylt. Praksis de senere år synes å være at godkjenning gis i alle fall når studieavgiftene ikke overstiger 40 000 kroner per år. Hvis utdanningen ikke har eksamensrett/statstilskudd, vil Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreta en grundigere vurdering av utdanningstilbudet, hvor det legges vekt på blant annet faglig nivå, timetall og semesterlengde i tillegg til studieavgiftens størrelse. Godkjenning for utdanningsstøtte kan gis til utdanningsinstitusjoner på høyskolenivå og på nivå med videregående skole. Forutsetningen er at utdanningen faglig sett tilfredsstiller de krav som blir stilt i henholdsvis privathøgskoleloven og privatskoleloven.

Statens lånekasse for utdanning gir lån og stipend for heltidsutdanning, men også for deltidsutdanning hvis den i omfang utgjør minst 50 prosent av en heltidsutdanning. Lånekassen gir (i 1998) maksimalt ca. 19 000 kroner årlig i lån for å dekke studieavgifter i privat videregående/høyere utdanning.

Etter de opplysninger utvalget har mottatt fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, legger utvalget til grunn at ingen utdanningstilbud innen alternativ medisin i dag er godkjent for utdanningsstøtte, men også at det har vært få, om noen, søknader om slik godkjenning de siste årene. Det samme gjelder eksamensrett etter privathøgskoleloven.

Referanser

Barnett R.: Improving Higher Education: Total Quality Care. Open University Press 1992.

Brandt E. og Hovland G.: Utdanningsinstitusjoner i alternativ medisin. NIFU skriftserie 15/98, Norsk institutt for studier av forskning og utdanning 1998.

8.3 Organisering av alternativmedisinske behandlere

8.3.1 Generelt om organisering

En organisasjon er en sammenslutning av aktører med sikte på å ivareta et felles mål. Vanligvis har den nærmere fastsatte retningslinjer for virksomheten som skal utøves. Virksomheten vil gjerne være rettet inn mot medlemmene i form av tjenester, service m.v. og utover mot andre interessegrupper, myndigheter eller opinionen mer generelt. Slagkraften til en organisasjon vil avhenge av mengden av ressurser som økonomi, heltidsansatte, medlemsstokkens størrelse og beskaffenhet, informasjonsevne, posisjoner i råd og utvalg m.v .

8.3.2 Organisering av alternativmedisinske behandlere

Utvalget sendte ut spørreskjema til 36 foreninger som organiserer alternativmedisinske behandlere. Utvalget vet ikke om alle foreninger er kommet med, ettersom det ikke finnes noe register over foreninger som organiserer alternative behandlere. De alternativmedisinske miljøene ble oppfordret til å gi beskjed til utvalget dersom de visste om foreninger som ikke hadde mottatt spørreskjemaet. 25 foreninger besvarte spørreskjemaet. Fordi noen organisasjoner ikke har besvart, kan oversikten ikke tas som uttrykk for det komplette bildet. To foreninger oppga at de ikke anså seg for å være alternative foreninger og ett mottok vi i retur på grunn av ukjent adresse. Utvalget har ikke kjennskap til hvorfor de resterende åtte ikke besvarte skjemaet.

I tabell 8.3.2 er det en oversikt over foreninger for utøvere av alternativ medisin. Tabellen viser når foreningen ble etablert og hvor mange medlemmer foreningen organiserer per 1. juli 1997.

Tabell 8.2 Medlemsforeninger innen alternativ medisin, når de ble opprettet og antall medlemmer 1. juli 1997.

Organisasjonens navn Opprettet når Ant. fullverdige medl./total ant medl. pr 1. juli 1997
Autoriserte Zoneterapeuters Sammenslutning 1986 160
Den Norske Kinesiologi Forening 1989 90/162
Det Norske Healerforbundet 1994 106
Helhetsterapiforbundet 1980 22/38
Nordiska Homeopaters Förbund 1993 7
Norges Landsforbund av Homøopraktikere 1993 135
Norges Naprapatforbund 1993 11/41
Norsk forening for Fyti og Aroma 1997 74
Norsk forening for helhetsmedisin 1988 129/203
Norsk Forening for Klassisk Akupunktur 1978 203/354
Norsk Forening for Psykodrama 1985 150/200
Norsk Forening for Soneterapeuter 1988 140/242
Norsk Gestaltterapeut Forening 1989 102/119
Norsk Institutt for Polaritetsterapi 1989/90 47/90
Norsk Legeforening for Maharishi-Ayur-Veda 1993 7
Norsk Massørforbund 1995 34
Norsk Osteopat Forbund 1993 114
Norske akupunktørers hovedorganisasjon 1995 47/59
Norske Fysioterapeuters Forbunds faglige forum for akupunktur 1990 125
Norske Homeopaters Landsforbund 1930 385/564
Norske legers forening for akupunktur 1980 151
Norske Legers Forening for Antroposofisk medisin 1981 45
Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon 1994 240/436
Societé International d'Acupunctur 1946 ca 40 i Norge
Sykepleiernes faggruppe for alternativ medisin 1997 ca 40

Bare to av foreningene eksisterte før 1978. Dette året ble den tredje foreningen opprettet. Tre foreninger kom til i perioden 1980-1984, fem nye i perioden 1985-1989, ti nye kom til i perioden 1990 til 1994 og fire nye foreninger ble opprettet i perioden 1995-1997.

Flere foreninger kan ha blitt opprettet for deretter å ha forsvunnet igjen. Ut fra utvalgets materiale ser det ut til at det har skjedd en formidabel organiseringsvirksomhet av alternativmedisinske behandlere i perioden fra 1978 til i dag, med et klart toppunkt i femårsperioden fra 1990 til 1994.

Videre ser en at fem av foreningene bare organiserer offentlig godkjent helsepersonell. Offentlig godkjent helsepersonell finnes også i flere av de andre foreningene, eksempelvis Norsk forening for helhetsmedisin og Norsk forening for klassisk akupunktur.

Det finnes flere foreninger som organiserer utøvere av hva vi kan kalle samme behandlingsform. Eksempelvis er det i utvalgets materiale fem foreninger som organiserer utøvere av akupunktur, tre som organiserer utøvere av homøopati og to som organiserer soneterapeuter.

Flere foreninger organiserer utøvere av forskjellige alternative behandlingsmetoder. Eksempler på disse er Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon og Norsk forening for helhetsmedisin.

To av foreningene organiserer behandlere fra flere land. Dette gjelder Nordiske Homeopaters Förbund og Societé International d'Acupunctur.

Antall fullverdige medlemmer i disse 25 organisasjonene er 2 604. Tar en i tillegg med studentmedlemmer m.fl., kommer en fram til at antallet organiserte i alternativmedisinske foreninger er 3 546.

Utvalget kjenner til at flere er medlemmer i mer enn en av organisasjonene. Hvor mange dette kan dreie seg om, har utvalget ikke kjennskap til. Ved oppslag på «Gule sider» finner en cirka 2 000. Noen av disse er oppført flere ganger. I «Helsehåndboka 1998» er det listet opp i underkant av 3 000 behandlere. Selv om mange befinner seg i Oslo og omegn, finnes alternativmedisinske behandlere over hele landet. De nevnte oversiktene gir ingen fullgod oversikt over hvor mange som tilbyr alternativmedisinsk behandling. I tillegg må en regne med at det er en del alternativmedisinske behandlere som ikke er organisert og som ikke står oppført på «Gule sider» eller i «Helsehåndboka». Dette gjelder sannsynligvis blant annet en del som har alternativ medisin som bigeskjeft. Utfra utvalgets materiale er det derfor vanskelig å anslå hvor mange som utøver alternativ medisin i Norge i dag.

Referanse

Hernes G. (red): Forhandlingsøkonomi og blandingsadministrasjon. Universitetsforlaget 1978.

Schei B. H. (red): Helsehåndboka 1998. Faun forlag 1998.

Til toppen
Til dokumentets forside