NOU 1999: 10

En bedre organisert politi- og lensmannsetat

Til innholdsfortegnelse

4 Organiseringen i Sverige, Finland og Danmark

4.1 Organiseringen i Sverige

Det svenske politi er underlagt regjeringen ved Justisdepartementet.

Under departementet finnes politiorganer på sentralt og lokalt nivå. Rikspolisstyrelsen er den sentrale forvaltningsmyndighet for politiet. Hvert fylke (län) utgjør ett politidistrikt, hvor det er en politimyndighet som har ansvaret for politiets virksomhet i hele distriktet. Politidistriktene er hovedsakelig organisert etter to modeller. I den ene modellen deles distriktene inn i politiområder, som igjen deles inn i nærpolitiområder. I den andre modellen deles distriktene direkte inn i nærpolitiområder. Påtalemyndigheten i Sverige inngår ikke som del av politiet.

Fra 1971 har politiet vært styrt av organ som består av lekmenn. Under riksdagen og regjeringen kan det, i henhold til endringer i svensk politilov som trådte i kraft 1. januar 1999, på det meste finnes fire nivåer med lekmannsstyrer eller tilsvarende: Rikspolisstyrelsens styre, polisstyrelsen, polisnämnden og närpolisrådet.

4.1.1 Omorganiseringen

Svensk politi har i flere år vært under omorganisering. Allerede i 1972 fattet riksdagen en prinsippbeslutning om å redusere antall politidistrikter. Beslutningen ble for øvrig ikke gjennomført i første omgang. I 1991/1992 godkjente riksdagen at en enhetlig ledelse på regionalt nivå skulle innføres i politiet: Länspolitimestermodellen. Samtidig med denne forsterkning av den regionale ledelse, ble det innført et nytt budsjettsystem som innebar et økt ansvar på det regionale og lokale nivå for økonomistyringen. Den svenske omorganiseringsprosessen fikk for alvor fart høsten 1992, da politiet ble gitt pålegg om innsparing. Besparingene skulle blant annet gjennomføres gjennom rasjonalisering. Regjeringen overlot den 1. mai 1993 til länsstyrelsene, ansvaret for politidistriksinndelingen og politiets grunnleggende organisering, samt ansvaret for å gjennomføre besparingskravet.

Antallet politidistrikter er blitt redusert fra 119 til 21. Inndelingen av politidistrikter tilsvarer fylkesinndelingen. Hvert politidistrikt ledes av en länspolitimester (fylkespolitimester). Enkelte politidistrikt er ikke oppdelt i politiområder, men er organisatorisk plassert direkte over nærpolitiet.

Politivirksomheten har i større grad blitt innrettet mot forebyggende tiltak. Målsettingen er at nærpolitivirksomheten skal bli bærebjelken i politiets virksomhet. Den organisatoriske oppbyggingen av nærpolitiet er i hovedsak fullført.

4.1.2 Det lokale nivå

I henhold til svensk politilov utgjør hvert fylke ett politidistrikt og i hvert politidistrikt finnes det en politimyndighet med ansvar for politivirksomheten i distriktet. Hver politimyndighet skal i henhold til politiloven ledes av en polisstyrelse. Styrelsen skal bestå av länspolitimesteren og høyst tretten andre medlemmer, som utpekes av Regjeringen. Regjeringen utpeker blant medlemmene, utenom länspolitimesteren, leder og nestleder for polisstyrelse.

Polisstyrelsen kan opprette en eller flere polisnämnder som under styrelsen skal lede politimyndigheten i de deler av politidistriktet som styrelsen bestemmer. Polisstyrelsen utpeker medlemmer og varamedlemmer til polisnämnden. En polisnämnd skal bestå av enten länspolitimesteren eller den stedfortredende politisjefen og det antall medlemmer, minst fem og maksimalt ti, som polisstyrelsen bestemmer. Polisstyrelsen kan bestemme om sjefen for politiområdet også skal inngå i nemnden.

Leder for påtalemyndigheten har rett til å være tilstede, uttale seg, samt å kunne kreve å få sin uttalelse protokollert ved polisstyrelsens og politinemndenes møter.

Politimyndigheten (politidistriktet/länet) er vanligvis inndelt i politiområder. Disse kan igjen være inndelt i nærpolitiområder. Normalt finnes det ved hver politimyndighet en politioperativ avdeling eller enhet, som vanligvis omfatter etterforskningvirksomhet, nærpolitivirksomhet, utrykningsvirksomhet og trafikkpolitivirksomhet, samt en forvaltningsenhet for blant annet administrative oppgaver.

Politimyndighetens beslutninger i ansettelsessaker kan påklages til Rikspolisstyrelsen. En politimyndighets beslutning vedrørende bierverv kan påklages til Rikspolisstyrelsen. I forvaltningsloven finns bestemmelser om klage til den vanlige forvaltningsdomstol.

4.1.3 Det sentrale nivå

Rikspolisstyrelsen er det sentrale forvaltningsorgan for politiet, og har tilsynet med politiet. I Rikspolisstyrelsen inngår Säkerhetspolisen og Rikskriminalpolisen. Statens kriminaltekniske laboratorium er en myndighet under Rikspolisstyrelsen. Under Rikspolisstyrelsen hører også Politihøgskolen. Rikspolisstyrelsen er ansvarlig myndighet for totalforsvarsfunksjonen, ordning og sikkerhet m.m. Rikspolisstyrelsen ledes av av et styre som består av åtte personer medregnet rikspolitisjefen, som er leder for styrelsen.

Rikspolisstyrelsens avgjørelser kan som hovedregel påklages til regjeringen.

4.2 Organiseringen i Finland

Innenriksministeriet i Finland leder politivesenet i hele landet. Regional forvaltningsmyndighet for politiet under ministeriet er länsstyrelsen. Länsstyrelsens underordnede lokale forvaltningsmyndighet for politiet er politiinnrättningen, som er en avdeling ved herredsembetet eller et frittstående embetskontor i herredet. Herred tilsvarer våre kommuner.

Riksomfattende politienheter under innenriksministeriet er centralkriminalpolitiet, sikkerhetspolitiet, ordenspolitiet (tilsvarer UP), politiyrkeshøgskolen, politiskolen og polititets teknikcentral (materiellforvaltning). Politiinnrättningen i Helsingfors hører på visse områder direkte inn under Innenriksministeriet.

Finsk politi er på regionalt nivå inndelt i fem län. I hvert län er det en länsstyrelse med blant annet en politiavdeling. Det lokale politi er organisert herredsvis. Totalt finnes det nitti herred som organisatorisk er underlagt länsstyrelsens politiavdeling.

4.2.1 Omorganiseringen

Allerede på slutten av 60-tallet ble det i Finland foretatt utredninger mht. om det var mulig å samordne den statlige lokalforvaltning i et helhetlig system. Utredningsarbeidet fortsatte på 70-tallet, men førte ikke til noen strukturelle forandringer. I 1989 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en modell for en enhetlig lokalforvaltning.

Sluttresultatet av utredningene var at det ble mulig å gjennomføre en fornyelse av lokalforvaltningen for politiet, påtale- og namsmyndigheten. Riksdagen fattet ved lovs form i 1992, beslutning om reform av den statlige lokalforvaltning.

En av de store målsettingene ved reformen var å lage et funksjonelt skille mellom politimyndigheten og påtalemyndigheten. En annen viktig målsetting har vært å sikre at politiets vakt- og ordensoppgaver utføres effektivt gjennom hele døgnet. Videre gir reformen muligheter til å overføre mer beslutningsmyndighet til lokalforvaltningen.

I henhold til mellomrapporten i en undersøkelse (pågår ennå) som ble foretatt ved Tammerfors universitet om resultatet av herredsreformen, anså som en helhet de som besvarte undersøkelsen, at reformen ikke var helt vellykket. De som representerte politi- og påtalemyndighet var mest kritisk. Forskernes konklusjon etter undersøkelsen er at herredsreformen har ført lokalforvaltningen i en bedre retning, men at forandringen er blitt ganske liten. Som positive effekter nevnes blant annet at sakkunnskap og kompetanse har økt hos personellet.

Antallet polititjenestemenn som har gjennomgått politiets grunnutdannelse gikk tilfeldigvis ned for noen år siden. Dette i kombinasjon med at antallet straffesaker har øket, har redusert effekten av de ressurser som ble frigjort gjennom forandringene og fornyelsene.

Som ledd i en prosess som sikter mot å få mer politi ut på gaten, påbegynte man i fjor i Finland en sentralisering av alarmsentralene. Forandringen baserer seg innenriksministeriets politiavdelings kriterium om at befolkningsunderlaget for èn alarmsentral minimum skal være 200.000 personer. Det finnes nå fire forsøksalarmsentraler, hvor det også samarbeides med brann- og redningsvesenet.

Finland har også gjennomført en generell länsreform som trådte i kraft 1.9.97. Etter reformen finnes det fem län. Reduksjonen av antall län må ses på bakgrunn av at en reduksjon av oppgaver som har funnet sted gjennom reformprosessene på 90-tallet. Länsstyrelsen fremtrer nå som statens generelle forvaltningsmyndighet på regionalt nivå som skal sørge for at statlige mål får gjennomslag i länet og som rettssikkerhetsgarantist.

4.2.2 Det lokale nivå

Herredsreformen medførte at den statlige lokalforvaltningen ble organisert herredsvis. Antallet herred er 90. Ved herredsembetene ivaretas politi-, påtale-, folkeregister- og namsmyndighetoppgaver. Større steder som for eksempel Helsingfors og Tammerfors har frittstående embetsverk for å ivareta disse oppgavene.

Det lokale politiets oppgaver ivaretas av en polisinnrättning. Polisinnrättningen er enten en avdeling ved herredsembetet eller et frittstående embetsverk. Den lokale polisinnrättningen ledes av en polititisjef, som er ikke tillagt noen påtalemessige funksjoner. Det formelle kompetansekravet for en politisjef er juridisk embetseksamen eller eksamen som politibefal med relevant høyere høgskoleutdannelse. I spesielle tilfeller og av hensyn til spredt bosetting, lange avstander, dårlige kommunikasjonsforbindelser, språkforhold eller lignende årsaker, kan det besluttes å opprette lensmannstjeneste for å ivareta lederfunksjonen for politi- og domsavdelingene. Lensmannen kan også tillegges oppgaver som leder av påtaleavdelingen. Det er länsstyrelsen som oppnevner lensmenn. Vilkårene for stillingen er juridisk embetseksamen, erfaring fra arbeidsområdet, samt skikkethet for stillingen.

Det lokale politiets oppgaver er som i vårt land. Oppgavefordelingen mellom det lokale politi og de riksomfattende enhetene gjennomføres slik, at det lokale politi har ansvaret for de primære oppgaver som skal ivaretas døgnet rundt, mens de riksomfattende enheters virksomhet er de oppgaver som krever spesialkompetanse og spesialmateriell.

Reformen sammenføyde 204 lensmannsdistrikter, 25 polisinnrättninger, 25 namsmannskontorer, 25 påtaleembeter og 59 folkergisterkontorer i herredene. Etter reformen er politiets tjenester tilgjengelige ved herredets polisinnrättning, som i hovedsak tilsvarer våre politistasjoner eller lensmannskontor med tilhørende distrikt. De påtalemessige oppgaver utføres ved herredsembetets påtaleavdeling eller påtaleembetet.

4.2.3 Det regionale nivå

Etter länsreformen i Finland finnes det fem län. Politiets ledelse i länet utgjøres av länsstyrelsens politiavdeling eller -kontor. Länsledelsens oppgaver er å planlegge, utvikle og lede politiet i länet, sørge for samarbeid mellom lokalt politi, centralkriminalpolitiet og ordenspolitiet, samt ivareta øvrige oppgaver som er pålagt.

4.2.4 Det sentrale nivå

Politiets høyeste ledelse er Innenriksministeriets politiavdeling. Deres oppgave er å planlegge, utvikle og lede politiet i hele landet, utvikle lovgivning, forvaltning, utdannelse og forskning innenfor politiets virksomhetsområde, samt ivareta andre pålagte oppgaver.

4.3 Organiseringen i Danmark

Politiet i Danmark hører til under Justisministeriet. Danmark er i dag inndelt i 54 politidistrikt, i tillegg til Grønland og Færøyene. Hvert distrikt ledes av en politimester, men i København av en politidirektør. Politimesterens organisatoriske plassering er varierende i de forskjellige relasjoner. I saker som gjelder politimesterens oppgaver som ordenshåndhevende politimyndighet, referer han direkte til justisministeren. Når det derimot dreier seg om oppgaver som lokal anklagemyndighet er han underlagt den regionale statsadvokat som igjen er underlagt Riksadvokaten. Rikspolitisjefen kan ikke uten særlig bemyndigelse gi politimestrene instrukser vedrørende konkrete ordensmessige oppgaver. Derimot ivaretar Rikspolitisjefen blant annet en rekke administrative oppgaver og utarbeider generelle instrukser for politiets arbeid.

4.3.1 Omorganiseringen

Justisministeriet besluttet 11. Juni 1998 å nedsette en kommisjon vedrørende politiets virksomhet. Kommisjonens oppgave er å overveie og fremsette forslag om politiets fremtidige organisasjon, herunder politidistriktsinndelingen og politiets ledelsesstruktur. Kommisjonen er også pålagt å overveie behovet for, og eventuelt utarbeide forslag til, et nytt samlet lovgrunnlag for politiets virksomhet, herunder politiets tvangsmidler.

Den nåværende politidistriktsinndelingen i Danmark går tilbake til 1973. Den er hovedsakelig basert på forslaget til det strukturutvalg som avga sin utredning i 1971. Utvalget anbefalte en reduksjon fra de daværende 72 politidistrikter til 48. Det grunnleggende synspunkt bak utvalgets anbefaling var at alle distrikter som utgangspunkt skulle ha en slik størrelse og et slikt befolkningsmessig underlag, at det var grunnlag for å ha en bemanning som var stor nok til å kunne ha en døgnberedskap på distriktets hovedstasjon. Utvalget var for øvrig samtidig oppmerksom på, at omkring en fjerdedel av de foreslåtte 48 politidistriktene ikke oppfylte disse vilkårene. Det ble derfor foreslått at 9 av de 11 minste distriktene ble opprettholdt midlertidig. Det ble senere besluttet politisk å beholde ytterligere 6 distrikter. Det totale antall ble derfor 54.

De senere års debatt om politidistriktsinndelingen har helt overveiende dreiet seg om en større eller mindre reduksjon i antall politidistrikter. I denne sammenheng har det vært anført at den desentralisering av dansk politis økonomiforvaltning som er gjennomført i de siste årene, innebærer en større belastning på de minste politidistriktene som kan vanskeliggjøre en effektiv utnyttelse av ressursene. Det har også vært pekt på den markante utvikling og endring i infrastrukturen i Danmark i de siste årtier.

Det danske strukturutvalget skal også vurdere om det skal foreslås endringer i den overordnete ledelsesstruktur i politiet; herunder også i det enkelte politidistrikt. Det er i den forbindelse forutsatt at det enkelte politidistrikt også i fremtiden skal være juridisk ledet.

Utvalget skal være ferdig med sin utredning innen utgangen av år 2001.

4.3.2 Det lokale nivå

Hvert av politidistriktene ledes av en politimester med juridisk kompetanse. Han/hun har ansvaret for den stedlige politimessige ordenshåndhevelse, samt ivaretar oppgaver som lokal påtalemyndighet. Personellet i distriktene er hovedsakelig organisert etter samme modell som hos oss med en hovedstasjon og et varierende antall understasjoner i de enkelte politidistrikter.

4.3.3 Det sentrale nivå

Justisministeren er politiets øverste foresatte og utøver sine beføyelser gjennom Rikspolitisjefen og politimestrene/politidirektøren. Rikspolitisjefen forestår den samlede økonomi- og personalforvaltning for politiet, bortsett fra det juridisk utdannede personell, som forvaltes av Justisministeriets departement. De påtalemessige oppgaver tilligger Riksadvokaten, som er overordnet seks regionale statsadvokatembeter.

Til Rikspolitisjefen er knyttet en rekke politiavdelinger som for eksempel ferdselspolitiet, kriminaltekniske avdelinger, reiseavdelingen, datatjenesten, politiskolen og til en viss grad Politiets etterretningstjeneste. Disse kan ikke henføres til noen bestemt politikrets.

Rikspolitisjefen utøver styringen over politikretsene dels gjennom utferdigelse av alminnelige bestemmelser om tilretteleggelse av politiets arbeid og dels ved forskjellige former for inspeksjoner i politikretsene. Rikspolitisjefen utfører også på vegne av riksrevisjonen revisjon med politikretsenes økonomiforvaltning.

Til forsiden