Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 1999: 2

Livshjelp— Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Til innholdsfortegnelse

2 Vedlegg til kapittel 6

Tabell  Døde pr 100 000 innbyggere, etter kjønn og alder - 1997

  Menn Kvinner
0-4 115 96
5-9 21 16
10-14 19 9
15-19 643 2
20-24 85 23
25-29 93 42
30-34 110 42
35-39 120 67
40-44 198 120
45-49 388 180
50-54 462 312
55-59 754 485
60-64 1370 709
65-69 2227 1141
70-74 3922 2006
75-79 6423 3529
80-84 10810 6705
85-89 17576 12409
90... 28898 24791

Kilde: Kilde: Statistisk Sentralbyrå: Befolkningsstatistikk

Tabell 2.1 viser at dødeligheten er høyest i de eldste aldersgrupper. Dødeligheten er høyest blant menn i alle aldersgrupper. I aldersgruppen 90 år og over dør om lag 25 – 30 pst pr år.

Tabell 2.2 viser folkemengden etter kjønn og alder i 1997:

Tabell  Folkemengde etter kjønn og alder 1997

  Menn Kvinner
0 31 403 29 432
1-5 156 273 147 181
6-12 202 062 192 269
13-15 80 414 76 428
16-44 932 043 894 630
45-66 516 709 511 742
67-79 193 586 247 542
80- 59 654 120 668
I alt 2172 144 2 220 570

Kilde: Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Befolkingsstatistikk 1997

Tabell 2.2 viser den totale folkemengden i ulike aldersgrupper fordelt på kjønn. Som det går fram utgjør befolkningen 80 år og over en forholdsvis liten andel av totalbefolkningen. Menn 80 år og over utgjør 2,7 pst av den mannlige befolkning og kvinner 80 år og over utgjør 5,4 pst av befolkningen. Som nevnt ovenfor er det i denne aldersgruppen en finner den største dødeligheten.

Tabell 2.3 viser totalt antall døde etter kjønn og alder i 1995:

Tabell  Døde etter kjønn og alder. 1995

Alder I alt Menn Kvinner
I alt 45 182 23 024 22 158
0-9 år 351 211 140
10-19 år 193 141 52
20-29 år 396 305 91
30-39 år 605 417 188
40-49 år 1 309 839 470
50-59 år 2 226 1 445 781
60-69 år 5 343 3 429 1 914
70-79 år 12 991 7 510 5 481
80-89 år 16 002 7 003 8 999
90 år + 5 766 1 724 4 042

Kilde: Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Som det går fram av tabell 2.3 er det først og fremst blant eldre det er mange dødsfall. I aldersgruppa 90 år og over er antall døde noe mindre enn i aldersgruppene 70-79 år og 80-89 år. Dette har sammenheng med at det er forholdsvis få personer i aldersgruppa 90 år og over. Som nevnt ovenfor er andelen døde i denne aldersgruppa høy.

Gjennomsnittlig dødelighet i alt pr 100 000 innbyggere var for perioden 1991-95 911 for hele landet.

Tabell  Dødelighet etter kommunestørrelse 1991-95

Kommunestørrelse Dødelighet pr 100 000 innb
1-1 999 918
2 000 – 4 999 882
5 000 – 9 999 893
10 000 – 19 999 908
20 000 – 29 999 912
30 000 – 49 999 910
> 50 000 940

Kilde: Kilde: Statistisk Sentralbyrå: Nøkkeltall

Ut fra oversikten i tabell 2.4 ser en at dødeligheten er høyest i de største kommunene, dvs kommuner med over 50 000 innbyggere. Lavest dødelighet var det i perioden 1991-95 i kommuner med mellom 2 000 og 5 000 innbyggere.

Tabell 2.5 viser dødsårsaker i Norge etter kjønn.

Tabell  Dødsårsaker i Norge 1995 etter kjønn. Angitt i antall og prosent

  Begge kjønn Menn Kvinner
Dødsårsaker Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent
Svulster/kreft 10 652 23,6 5 700 24,8 4 952 22,3
Hjerte/kar 19 867 44,0 10 016 43,5 9 851 44,5
Åndedretts-organer 4 930 10,9 2 360 10,3 2 570 11,6
Voldsomme dødsfall i alt 2 274 5,0 1 414 6,1 860 3,9
Selvmord 548 1,2 411 1,8 137 0,6
Andre 7 459 16,5 3 534 15,3 3 925 17,7
Totalt 45 182 100,0 23 024 100,0 22 158 100,0

Kilde: Kilde: Statistisk Sentralbyrå

De viktigste dødsårsakene går fram av tabell 2.5. Hjerte- og karsykdommer og kreft er de hyppigste dødsårsaker. Disse sykdommene er årsak til 2/3 av alle dødsfall. Det var i 1995 flere dødsfall blant menn enn blant kvinner. Andelen som dør av kreft er litt større blant menn, enn blant kvinner, og andelen som dør av hjerte- og karsykdommer og sykdommer i åndedrettsorganene er litt større blant kvinner enn blant menn. Selv om andelen som døde av hjerte- og karsykdommer var litt større blant kvinner enn blant menn, var det totalt flere menn enn kvinner som døde av hjerte- og karsykdommer. Den største forskjellen mellom kvinner og menn finner en når det gjelder selvmord som dødsårsak.

Tabell 2.6 viser årlig gjennomsnitt for årene 1991-1995 når det gjelder dødelighet etter årsaksgrupper pr 100 000 innbyggere.

Tabell  Alders- og kjønnsstandardisert dødelighet etter årsaksgrupper. Pr 100 000 innbyggere. Fylke. 1991-1995. Begge kjønn

Fylke Alle årsaker Hjerte- og karsykdom Ischemisk hjertesykdom Karle- sjoner i sentral- nerve- systemet Ond- artede svulster Lunge- kreft Vold- somme dødsfall Ulykker Selvmord
Hele landet 911 403 208 100 219 36 50 35 13
Østfold 961 446 227 118 234 41 50 34 13
Akershus 890 383 194 98 221 38 50 35 13
Oslo 1000 397 203 99 245 44 56 37 16
Hedmark 952 427 211 114 205 31 48 32 15
Oppland 921 419 207 113 198 26 51 35 15
Buskerud 920 424 217 112 211 34 49 33 14
Vestfold 925 394 184 108 234 44 56 36 18
Telemark 927 423 226 97 216 33 52 36 15
Aust-Agder 913 389 179 108 213 43 51 37 12
Vest-Agder 894 375 193 92 228 45 50 36 13
Rogaland 855 366 193 84 228 34 52 31 10
Hordaland 835 367 201 86 217 35 42 30 11
Sogn og Fjordane 802 349 175 88 199 26 50 40 9
Møre og Romsdal 829 370 187 93 204 29 49 38 10
Sør-Trøndelag 934 421 216 106 221 32 49 35 12
Nord- Trøndelag 887 422 220 106 208 28 52 37 14
Nordland 924 445 246 97 205 33 49 35 13
Troms 937 448 246 101 207 34 53 40 12
Finnmark 1096 516 285 107 212 49 77 56 18

Kilde: Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Tabell 2.6 viser at i forhold til befolkningen er dødeligheten høyest i Finnmark og lavest i Sogn og Fjordane. Dette gjelder også dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Den høyeste dødeligheten av kreftsykdommer finner en i Oslo og den laveste i Oppland og Sogn og Fjordane.

Tabell  Alders- og kjønnsstandardisert dødelighet etter årsaksgrupper. Pr 100 000 innbyggere. Fylke. 1991-1995. Menn

Fylke Alle årsaker Hjerte- og karsykdom Ischemisk hjertesykdom Karlesjoner i sentralnervesystemet Ond- artede svulster Lunge kreft Vold- somme dødsfall Ulykker Selvmord
Hele landet 1186 534 304 113 284 57 71 49 20
Østfold 1250 588 330 130 304 66 71 47 21
Akershus 1149 504 282 114 284 57 67 46 19
Oslo 1303 532 297 113 318 68 74 49 21
Hedmark 1215 553 300 133 269 49 72 45 26
Oppland 1168 536 297 122 250 41 72 47 24
Buskerud 1193 561 314 130 275 54 70 46 23
Vestfold 1213 524 272 123 307 72 76 49 24
Telemark 1205 557 328 108 279 52 75 51 23
Aust-Agder 1172 520 266 122 272 68 69 48 17
Vest--Agder 1188 500 280 106 308 73 71 50 20
Rogaland 1111 490 285 95 291 56 60 43 16
Hordaland 1110 502 300 96 285 58 60 42 16
Sogn og Fjordane 1038 453 252 98 259 47 79 64 (14)
Møre og Romsdal 1089 488 273 107 266 50 72 55 16
Sør-Trøndelag 1189 545 311 114 279 50 69 50 18
Nord-Trøndelag 1143 549 317 112 269 47 81 55 24
Nordland 1230 604 365 110 264 52 76 54 21
Troms 1263 605 366 112 283 62 77 56 21
Finnmark 1475 716 430 121 278 78 118 89 25

Kilde: Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Blant menn finner en høyest dødelighet i Finnmark og lavest i Sogn og Fjordane. Dette gjelder også dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Dødeligheten av kreft blant menn er høyest i Oslo og lavest i Oppland. Dette gjelder imidlertid ikke lungekreft. Dødeligheten av lungekreft er høyest i Finnmark og lavest i Oppland.

Tabell  Alders- og kjønnsstandardisert dødelighet etter årsaksgrupper. Pr 100 000 innbyggere. Fylke. 1991-1995. Kvinner

Fylke Alle årsaker Hjerte- og karsykdom Ischemisk hjertesykdom Karlesjoner i sentral nervesystemet Ondartede svulster Lungekreft Brystkreft kvinner Voldsomme dødsfall Ulykker Selvmord
Hele landet 706 303 135 91 175 19 30 31 23 7
Østfold 745 338 149 109 185 21 28 32 24 6
Akershus 702 293 128 86 179 24 31 35 26 7
Oslo 772 295 131 89 197 27 34 41 27 11
Hedmark 753 330 142 100 164 18 28 25 20 (5)
Oppland 736 329 138 106 164 14 30 32 25 (6)
Buskerud 719 324 145 100 169 20 30 30 22 (6)
Vestfold 708 294 116 97 182 22 31 36 24 11
Telemark 719 321 148 89 173 19 27 32 23 (8)
Aust--Agder 714 290 110 98 172 24 23 34 27 :
Vest-Agder 675 282 127 83 171 22 28 30 24 (6)
Rogaland 664 273 124 75 185 16 33 25 20 (5)
Hordaland 632 266 126 79 171 18 31 26 19 6
Sogn og Fjordane 624 270 115 79 157 (9) 32 23 19 :
Møre og Romsdal 637 282 124 83 160 12 28 27 21 (5)
Sør-Trøndelag 743 327 143 100 181 19 34 30 22 6
Nord- Trøndelag 698 327 146 101 165 13 25 27 21 :
Nordland 696 325 156 88 165 19 29 24 18 (6)
Troms 693 329 154 93 155 13 27 31 26 :
Finnmark 804 364 174 95 167 27 23 37 25 :

Kilde: Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Også blant kvinner er dødeligheten høyest i Finnmark og lavest i Sogn og Fjordane. Dødeligheten av hjerte- og karsykdom er høyest i Finnmark og lavest i Hordaland. Kreftdødeligheten er høyest i Oslo og lavest i Troms. Dødeligheten av lungekreft er høyest i Oslo og Finnmark og lavest i Sogn og Fjordane.

Tabell  Gjennomsnittlig dødelighet pr 100 000 innb, kjønns- og aldersstandardisert, 1991-95, hjerte- og karsykdommer og kreft etter kjønn og kommunestørrelse

  Menn Kvinner
  Hjerte/kar Kreft Hjerte/kar Kreft
1-1 999 559 256 329 163
2 000 – 4 999 539 257 306 160
5 000 – 9 999 532 266 309 161
10 000 – 19 999 548 274 313 171
20 000 – 29 999 540 300 305 173
30 000 – 49 999 534 296 300 182
> 50 000 522 309 293 190
Hele landet 534 284 303 175

Kilde: Kilde: Statistisk Sentralbyrå: Nøkkeltall

Av tabell 2.9 framgår det at den gjennomsnittlige dødelighet av hjerte- og karsykdommer og kreft er større blant menn enn blant kvinner. Hjerte- og kardødeligheten er størst i minste kommunene både for menn og kvinner. Kreftdødeligheten er størst i de største kommunene både blant menn og kvinner.

Tabell 2.10 viser kreftdødsfall etter alder og kommunestørrelse.

Tabell  Døde av kreft/svulster etter kommunestørrelse og alder, pr 1000 innb

Alder 0-29 30-49 50-69 70-79 80+
1 – 1 999 0,042 0,42 4,13 9,39 15,82
2 000 – 4 999 0.033 0,60 3,33 9,76 18,42
5 000 – 9 999 0,035 0,52 3,40 10,22 18,25
10 000 – 19 999 0,046 0,41 3,43 10,57 18,08
20 000 – 29 999 0,042 0,43 3,62 11,12 18,74
30 000 – 49 999 0,027 0,49 4,11 11,25 19,30
> 50 000 0,056 0,46 3,90 11,95 20,30

Kilde: Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Tallene i de yngste aldersgrupper er små. Det går fram av tabell 2.10 at dødligheten av kreft i de eldste aldersgrupper er høyest i de mest folkerike kommuner.

Tabell 2.11 viser dødssted uavhengig av diagnose.

Tabell  Dødssted uavhengig av diagnose. Angitt i antall og prosent - 1995

Dødssted Antall Prosent
Hjemmet 7 847 17,37
Regionsykehus 3 990 8,83
Fylkessykehus, type 1 5 858 12,97
Fylkessykehus, type 2 8 326 18,43
Somatiske spesialsykehus 140 0,31
Alders-/sykehjem 16 473 36,46
Andre helseinstitusjoner 117 0,26
Utenfor helseinstitusjon1) 9 844 21,79
Uoppgitt 434 0,96

1)Antall døde i hjemmet er også med i tallene for død utenfor helseinstitusjon.

Kilde: Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Det går fram av tabell 2.11 at 77 pst døde i helseinstitusjon i 1995. Om lag 40 pst døde i sykehus og 37 pst i sykehjem eller andre institusjoner. Vel 17 pst døde i hjemmet.

Tabell 2.12 viser død i hjemmet etter kommunetype.

Tabell  Død i hjemmet etter kommunetype, uavhengig av diagnose. Angitt i antall, pr 1000 innbyggere og pr antall døde

Kommunetype Antall Pr 1000 innb Pr antall døde
1 – 1 999 279 2,31 16,9
2 000 – 4 999 1 215 2,33 19,3
5 000 – 9 999 1 254 1,99 18,5
10 000 – 19 999 1 371 1,65 17,9
20 000 – 29 999 621 1,49 15,3
30 000 – 49 999 897 1,63 16,6
> 50 000 2 210 1,79 16,0

Kilde: Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Ser en antall døde i hjemmet i forhold til befolkningen, kan det synes som om det er noe mer vanlig å dø hjemme i mindre kommuner enn i større kommuner. Ser antall døde i hjemmet i forhold til totalt antall døde i de ulike kommunetyper, er ikke bildet tydelig. Forskjellene kan ha sammenheng med dødsårsak.

I tabell 2.13 og i tabell 2.14 kan en se dødelighet av svulster/kreft og dødelighet av hjerte/karlidelser i de ulike kommunetyper.

Tabell  Dødelighet av svulster/kreft i ulike kommunetyper pr 1000 innbygger og pr antall døde totalt.

Kommunetype Døde av svulster/kreft Pr 1000 innb Pr antall døde
1 – 1 999 333 2,76 20,2
2 000 – 4 999 1 346 2,58 21,4
5 000 – 9 999 1 497 2,38 22,1
10 000 – 19 999 1 760 2,12 23,0
20 000 – 29 999 998 2,39 24,6
30 000 – 49 999 1 353 2,46 25,1
>50 000 3 365 2,59 24,3

Kilde: Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Tabell 2.13 viser at dødeligheten av kreft/svulster i forhold til befolkningen er høyest i de minste kommunene, og lavest i kommuner med mellom 10 000 og 20 000 innbyggere. Ser en derimot dødelighet av kreft/svulster i forhold til antall døde, er dødelighet av kreft/svulster en hyppigere forekommende dødsårsak i kommuner med mellom 30 000 og 50 000 innbyggere enn i de øvrige kommunetyper. I de minste kommunene er kreft/svulster en sjeldnere forekommende dødsårsak enn i de øvrige kommunetyper.

Tabell  Dødelighet av hjerte/karlidelser i ulike kommunetyper pr 1000 innbyggere og pr antall døde totalt

Kommunetype Døde av hjerte/karsykd. Pr 1000 innb Pr antall døde
1-1 999 791 6,56 47,9
2 000 – 4 999 2 897 5,55 46,1
5 000 – 9 999 3 036 4,83 44,7
10 000 – 19 999 3 391 4,09 44,3
20 000 – 29 999 1 785 4,28 44,0
30 000 – 49 999 2 300 4,18 42,7
> 50 000 5 667 4,35 40,9

Kilde: Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Som det går fram av tabell 2.14 er dødeligheten av hjerte/karsykdommer og kreft høyest i de minste kommunene. Av totalt antall døde er hjerte/karsykdommer den hyppigste årsaken i alle kommuner, men i de minste kommuner er det en større andel som dør av hjerte-/karsykdommer enn det er i større kommuner.

Tabell  Andel 70 år og over i de ulike kommunetyper

Kommunetype 70 – 79 år – prosent 80 år + - prosent
1 – 1 999 9,5 5,9
2 000 – 4 999 8,7 5,0
5 000 – 9 999 7,9 4,3
10 000 – 19 999 7,0 3,4
20 000 – 29 999 7,8 3,6
30 000 – 49 999 7,5 3,5
> 50 000 7,5 4,1

Kilde: Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Av tabell 2.15 går det fram at det er høyest andel eldre i de minste kommunene. Dette gjelder både aldersgruppen 70-79 år og aldersgruppen 80 år og over. Den laveste andelen eldre finner en i kommuner som har mellom 10 000 og 20 000 innbyggere.

Til toppen
Til dokumentets forside