NOU 2000: 14

Frihet med ansvar— Om høgre utdanning og forskning i Norge

Til innholdsfortegnelse

12 Studieprogresjon og virkninger på arbeidstilbud

Statistisk sentralbyrå

Dennis Fredriksen

Notatet omtaler en analyse med modellen MOSART av virkninger på arbeidstilbudet av endringer i normert studietid.

Det er stor forskjell på normert studietid og den tiden de fleste studenter bruker på å fullføre studiene sine, også når vi trekker fra opphold i studiene. For eksempel var det anslagsvis 7 årskull inne i utdanningssystemet i 1997 (eksklusive grunnskole), men det er ingen grunn til å forvente at det gjennomsnittlige utdanningsnivået vil bli en 4-årig høyskoleutdanning. Simuleringer med mikrosimuleringsmodellen MOSART basert på utdanningsmønsteret i 1997, antyder at det gjennomsnittlige utdanningsnivået vil være 4,5 normerte skoleår utover grunnskole etter all skolegang er fullført. Basert på de samme utdanningsmønstrene vil hver person i gjennomsnitt være 7,8 år inne i utdanningssystemet utover grunnskolen (forskjellen på 0,8 år i forhold til de omtalte 7 årskullene over skyldes at etterhvert som utdanningsnivået øker blant den eldre halvdel av befolkningen, så forventer vi også en økning i deres studietilbøyelighet). Forskjellen mellom normert og faktisk studietid, anslagsvis 3,0-3,5 år, kan forklares med deltidsarbeid blant elever og studenter og med omfattende bytte av studieretning. Disse to faktorene er anslått til å bety om lag like mye. I beregningene som omtales nedenfor har vi sett på noen virkninger på arbeidstilbudet av å kutte studietiden med 1 år for en del lengre høyere utdanninger.

Beregningene er utformet under en antakelse om at normert studietid skal reduseres med ett år for visse grupper høyere utdanning, og vi har latt dette omfatte 4-årige høyskoler innenfor ingeniørfag, undervisning og økonomi og administrasjon, samt utdanning på hovedfagsnivå med unntak av visse profesjonsutdanninger (jus, sivilingeniør, medisin og odontologi). Vi har antatt at faktisk studietid reduseres med ett år for alle kandidater innen disse fagene, og at yrkeskarrieren dermed starter ett år tidligere. Virkningen på det årlige arbeidstilbudet er beregnet ved å erstatte yrkesdeltaking og utdanningsnivå i det siste hele kalenderåret før eksamensåret, med de samme størrelsene i det første hele kalenderåret etter eksamensåret. Vi ser da bort fra at kortere studietid kan påvirke yrkesdeltakingen og startlønnen, og vi ser også bort fra at lønnen stiger i løpet av yrkeskarrieren. Vi har ikke gjort noe med yrkesdeltakingen for kandidater som fortsetter direkte på et nytt studium. Beregningene er utført med mikrosimuleringsmodellen MOSART, og vi har sett på virkningen på årlig arbeidstilbud i perioden 2000-2009. Slik effekten på studie- og yrkesatferd er skissert, vil virkningen på arbeidstilbudet komme momentant, men vi ser allikevel på et noe lengre tidsrom for å redusere tilfeldigheter knyttet til variasjoner i årskullenes størrelse og usikkerhet som oppstår fordi vi har sett på et utvalg.

Antall kandidater per år innen de fagene som er omtalt over, som vil bli berørt av endringen i normert studietid, og som kommer ut på arbeidsmarkedet, vil ligge rundt 4-5 000 per år. Av dette vil 4-årig lærerutdanning utgjøre om lag 40 prosent. Virkningen på samlet arbeidstilbud vil bli at 2 100 flere personer vil være i arbeid til enhver tid, og at tilfanget av årsverk per år vil øke med 2 600. Det årlige tilbudet av arbeidskraft med høyere utdanning vil øke med 3 200 årsverk. Økningen i arbeidsstyrken er langt lavere enn det reduksjonen i studietid skulle tilsi, og må ses på bakgrunn av omfanget av deltidsarbeid blant studenter. Med utgangspunkt i data fra 1993 anslår vi deltidsarbeidet blant studenter til å ligge rundt 35-40 prosent av full stilling som årsgjennomsnitt, samtidig som yrkesdeltaking ikke nødvendigvis er 100 prosent selv blant nyutdannete kandidater med høyere utdanning. Når vi ser på veksten i tilbudet av arbeidskraft med høyere utdanning, så er denne klart høyere, men allikevel et godt stykke under tallet på antall kandidater. En viktig faktor her er at en god del av de som fullfører en (lengre) høyere utdanning, har en høyere utdanning fra før, et eksempel kan være ingeniører som går videre til sivilingeniørstudiet. Virkningen på inntektsnivået er at samlede lønnsinntekter stiger med 600 millioner kroner.

Virkningen på arbeidstilbudet av å forlenge normert studietid for 2-årige høyskoleutdanninger til 3 år er relativt moderat.

Analyseverktøyet: MOSART

Beregningene omkring virkningen på arbeidstilbudet av endringer i normert studietid bygger på framskrivinger med mikrosimuleringsmodellen MOSART. Denne modellen starter med et utvalg av befolkningen i 1993 og simulerer det videre livsløpet med hensyn til inn- og utvandring, dødelighet, fødsler, husholdningsdannelse, skolegang, arbeidstilbud/inntekter, pensjonering og skatt/sparing/arv. For hvert av kjennetegnene antar vi at hver person har gitte sannsynligheter for å gå fra en status til en annen, og slik at disse sannsynlighetene avhenger av kjennetegn ved individet selv. I hovedsak er disse overgangssannsynlighetene estimert på data fra rundt 1993 (samme år som utvalget er trukket på), men justert slik at de tilsvarer nivået i 1997. I framskrivingene lar vi disse overgangssannsynlighetene være konstante, og vi illustrerer virkningen av at «alt forsetter som nå».

Spesielt vil utdanning simuleres med overgangssannsynligheter for endringer i utdanningsstatus for ett år til utdanningsstatus for neste år, med hensyn til fullføring av fjorårets skolegang, om man skal studere og hva man skal studere. Overgangssannsynlighetene avhenger av kjønn, alder og den utdanningsvariabelen som er mest «relevant», enten igangværende utdanning (skolegang, studieaktivitet) eller høyeste fullførte utdanning. Overgangssannsynlighetene er estimert på overganger mellom skoleårene 1992/93 og 1993/94. Tilbøyeligheten til å studere er så justert slik at vi treffer antall elever og studenter etter kjønn og alder (16-18, 20-24 og 25+ år) i skoleåret 1997/98, alle overganger justeres «relativt» like mye innen hver kjønn-aldersgruppe. Tilsvarende gjøres for valg av fagfelt, men uten noen kjønns- eller aldersdimensjon. Framskrivingen av utdanning kan tolkes som at framtidens ungdom velger like mye og samme type utdanning som dagens ungdom, og framskrivingene viser virkningen av at dagens ungdom har mer utdanning enn de årskullene som går av med pensjon i dag og i flere tiår framover.

Videre simuleres yrkesdeltakingen med en antakelse om konstante yrkesprosenter etter kjønn, alder, skolegang, utdanningsnivå, pensjonering, barnetall, samt noen flere variabler. Yrkesprosentene er også her beregnet på data for 1993, men alle sannsynligheter er justert «relativt» like mye slik at vi treffer nivået på arbeidsstyrken i året 1997, for henholdsvis menn og kvinner.

Referanse

Dennis Fredriksen (1998): Projections of population, education, labour supply and public pension benefits, Sosiale og økonomiske studier 101, Statistisk sentralbyrå.

Til forsiden