NOU 2000: 15

Pressepolitikk ved et tusenårsskifte— Dagspresseutvalgets innstilling

Til innholdsfortegnelse

3 Pressestøtten i Norden og andre europeiske land

3.1 Pressestøtte i Norden

Dagspresseutvalget er i følge mandatet bedt om å innhente opplysninger om virkemidler for pressen i de øvrige nordiske land (jf.mp. 4). I denne sammenhengen har utvalget også funnet det riktig å se på om det finnes støtteordninger i andre europeiske land. Gjennomgangen av støtteordninger her viser blant annet at de nordiske landene ikke er enestående når det gjelder tiltak for å opprettholde en differensiert pressestruktur. Dessuten har andre land også brukt til dels andre måter å støtte pressen på.

I Danmark, Finland, Norge og Sverige gis det i dag både direkte og indirekte pressestøtte. På Island gis det støtte til de politiske organisasjonenes utgivelsesvirksomhet.

"Pressestøtte" defineres her som myndighetenes direkte og indirekte økonomiske støtte til produksjon og distribusjon av dagsaviser (inklusive aviser som utkommer mindre hyppig enn dagsavisenes seks/sju dager per uke).

Avisstrukturen har vært i sterkt endring, med omfattende nedleggelser i de nordiske land de siste tre tiårene. Dette har særlig i Finland, Norge og Sverige avfødt debatt om hvordan ytringsfriheten og mangfoldet skal bevares.

3.1.1 Sammenlikning av avisstrukturer

Opplagsutviklingen i Norge og Sverige har blitt undersøkt av forskerne Sigurd Høst og Ronny Severinsson ("Avisstrukturen i Norge og Sverige – 1960 til 1995 – arbeidsrapport nr. 1 fra prosjektet norsk-svensk dagspresseutvikling", IJ-rapport 5/97). De forsøker å påvise årsakene til at Sverige har falt fra topplassen i den internasjonale statistikken over avissalg per tusen innbygger, som landet hadde midt på 80-tallet. "Fra begynnelsen av 90-tallet er det i stedet Norge som topper listen, mens Sverige har falt litt ned

Tabell 3.1 Antall aviser i de nordiske land 1987 - 1998

Antall aviser1987199419971998
Danmark48 + 1*39 + 1*37 + 1*37 + 1
Finland67 + 172*56 + 179*56 + 167*56 + 164*
Island65 + 14*3 + 15*
Norge87 + 128*84 + 129*80 + 140*80 + 138
Sverige98 + 67*95 + 72*94 + 66*92 + 70

* = aviser som utkommer en til tre dager per uke

Tabell 3.2 Danmark – opplagsutvikling 1987 – 1998

OpplagDagsaviserAndre aviser*
19871 833 00042 000
19941 615 00049 000
19971 609 00059 000
19981 583 00060 000

* = aviser som utkommer en til tre dager per uke

Daglig rekkevidde:

78 % av danskene (eldre enn 13 år) leser en eller flere aviser daglig.

Tabell 3.3 Finland – opplagsutvikling 1987 – 1998

OpplagDagsaviserAndre aviser*
19872 719 0001 260 000
19942 400 0001 136 000
19972 336 0001 026 000
19982 337 000971 000

* = aviser som utkommer en til tre dager per uke

Daglig rekkevidde:

91 % av finnene (eldre enn 15 år) leser en eller flere aviser daglig.

Tabell 3.4 Island – opplagsutvikling 1987 – 1996

OpplagDagsaviserAndre aviser*Gratisaviser
198794 000
199396 00043 00029 000
199698 00031 00034 000

* = aviser som utkommer en til tre dager per uke

Tabell 3.5 Norge – opplagsutvikling 1987 – 1998

OpplagDagsaviserAndre aviser*
19872 495 000553 000
19942 630 000542 000
19972 594 000575 000
19982 592 000573 000

* = aviser som utkommer en til tre dager per uke

Daglig rekkevidde:

84 % av nordmennene (eldre enn 9 år) leser en eller flere aviser daglig.

Tabell 3.6 Sverige – opplagsutvikling 1987–1998

OpplagDagsaviserAndre aviser*
19874 468 000451 000
19944 155 000464 000
19973 871 000368 000
19983 807 000366 000

* = aviser som utkommer en til tre dager per uke

Daglig rekkevidde:

81 % av svenskene (eldre enn 9 år) leser en eller flere aviser daglig.

Kilde: Nordic Baltic Media Statistics 1998, Nordic Media Trends, World Press Trends

Oppsummert:

I denne perioden (1987–1998) har det samlede avisopplag i Sverige falt med 661.000, i Finland har det falt med 382 000 og i Danmark med 250 000 eksemplarer. I Norge har opplaget økt med 97 000 i samme periode. Utviklingen i Norge har med andre ord gått i helt motsatt retning av de øvrige nordiske land.

3.1.2 Danmark

Tallet på aviser i dansk dagspresse har minket med over 20 % i perioden 1987–97. Det er langt mer enn i Finland, Norge og Sverige.

Danmark har, sett i forhold til folketallet og i forhold til de øvrige (store) nordiske land, et lite antall dagsaviser. Parallelt med nedgangen i antallet dagsaviser har gratisavisene økt både i antall og opplag. I 1999 ble det utgitt 280 gratisaviser i Danmark med et opplag på 6 millioner. (Kilde: Danske Dagblades forening)

Dagspressestøtten i Danmark består av direkte og indirekte støtte, med det formålet å sikre et variert tilbud av aviser.

Indirekte støtte

Indirekte mottar pressen subsidier i form av portoreduksjon og momsfritak. Post Danmark mener denne summen i 1998 var 500 millioner kroner, av dette er dagsavisenes andel 194 millioner kroner (ordningen omfatter også uke- og månedsaviser).

Når det gjelder verdien av momsfritaket, er tallene usikre, men dersom man går ut fra inntektene fra avissalg i 1997, som var på 3,7 milliarder kroner, og legger til grunn den generelle momssats på 25 prosent, vil momsfritaket utgjøre 925 millioner kroner. (Kilde: Sven Aage Linde, direktør i Danske Dagblades Forening)

Direkte støtte

Den direkte støtten administreres av Dagspressens Finansieringsinstitut, opprettet i 1970. Instituttet er en forening/selveiende institusjon, hvor avisselskapene er medlemmer. Virksomheten finansieres dels av et fond, opparbeidet av medlemmene, dels av en årlig bevilgning fra Statsministeriet. Fondet ble tilført

857 000 danske kroner i 1998, og bidraget ble beregnet etter medlemsbedriftenes papirforbruk. Fra Statsministeriet ble instituttet tilført 10,8 millioner danske kroner i 1998. I 1999 var den statlige bevilgningen 13,8 millioner.

En egen lov regulerer den direkte pressestøtte: Lov om økonomisk bistand til Dagspressens Finansieringsinstitut, L192 af 9. maj 1984, endret ved lov nr. 1113 af 29. december 1997, gjeldende fra 1. januar 1998.

Instituttet gir investeringstilskudd, tilskudd til planlegging og etablering av nye aviser (7 millioner danske kroner i 1998), til økonomisk sanering av dagsaviser, og i særlige tilfeller ytes også utviklingsstøtte (7 millioner kroner i 1998). Kausjonserklæringer (ved lån) overfor aviser kan også gis. I 1998 ble den statlige bevilgningen supplert med fondsmidler, slik at den statlige rammen som er forutsatt ved lovendringen i 1997: 14 millioner danske kroner, ble opprettholdt. Loven gir også Statsministeriet myndighet til å gi en garanti på inntil 30 millioner kroner til instituttet.

3.1.3 Finland

I forhold til folketallet er avisopplaget i Finland høyt. Finnene er blant verdens mest avislesende folk, men relativt langt bak de øverst plasserte, Norge og Japan.

Selv om avislesingen ligger på et høyt nivå i Finland, har dagspressens opplag gått ned med 15 prosent på 1990-tallet. Landet har flere sjudagers-aviser enn noe andre land, i alt 27. Finland har også flere aviser som kommer ut en til tre dager per uke, enn noen andre land i Norden. Andelen abonnementsaviser er også høyere enn i de øvrige nordiske land. Det er relativt sett færre steder med aviskonkurranse i Finland enn Norden for øvrig.

Den finske støtten har en noe annen innretning enn støtten i Sverige og Norge. En del av støtten fordeles nemlig via partiene – noe som også ble foreslått i Sverige på 1970-tallet, men aldri ble realisert.

Undersøkelser viser at ni av ti i aldersgruppene 12-69 leser avis daglig (kilde: Tidningarnas Förbund). Voksne bruker vanligvis 40 minutter til avislesning og ungdom et kvarter.

Totalt var det 207 avistitler i 1999. Av disse kommer en firedel ut minst fire ganger per uke.

Mange lokalaviser

Den finske aviskulturen skiller seg på flere måter fra andre europeiske land. Dagsavisen leses vanligvis om morgenen før arbeidsdagens start, og de fleste aviser leveres i abonnement direkte hjem. Men ettermiddagsavisene er også i Finland basert på løssalg. I de senere år har aviskjedene begynt å dominere markedet.

Avisenes andel av mediereklamen var i 1998 litt over halvparten.

Stor reduksjon i pressestøtten

De statlige subsidiene til finsk dagspresse har gått sterkt ned siden 1987. En utredning, bestilt av Trafikministeriet (den statlige instans som har ansvaret for pressestøtten gjennom Presstödsnämnden), viser at avisene som har fått støtte, er blitt mer og mer avhengige av den. Spørsmålet er om man skal beholde både den direkte selektive støtten og ordningen med at de politiske partiene i riksdagen fordeler en andel av pressestøtten, etter en formel bygd på hvor mange stemmer partiene har.

Begrunnelsen for pressestøtten er "att stöda yttrandefriheten och ett mångsidigt informationsutbud". På det meste var den statlige pressestøtten 480 millioner mark (i 1991). Dette tilsvarer om lag 670 millioner norske kroner. I budsjettet for 1999 var det bevilget om lag 63 millioner norske kroner.

Indirekte støtte

Den indirekte støtten, i form av reduserte portotakster, ble fjernet helt i 1996. I 1990 fikk det finske postverket mer enn 300 millioner mark (420 millioner norske kroner) fra staten, som kompensasjon for reduserte takster. På det tidspunkt var den direkte pressestøtten 135 millioner mark. Aviser i abonnement er fritatt for merverdiavgift (moms), aviser i løssalg omfattes av den vanlige avgiftssatsen på 22 prosent.

Direkte støtte

I 1999 ble det gitt direkte støtte på 30 millioner FM (42 millioner norske kroner) til 35 aviser, for å redusere "... transport-, distributions- och andra kostnader för tidningspressen". Bevilgningen for 1999 var en betydelig reduksjon i forhold til året før. I 1998 ble det bevilget 40 millioner FM (56 millioner norske kroner) til dette formålet.

Omvurdering av pressestøtten

Synkende opplag og minkende annonseinntekter har gjort en rekke finske aviser økonomisk ulønnsomme. En utredning utført av medieruppen "inom centret för företagsekonomisk forskning och utbildning" ved Åbo Handelshögskola viser "... att också grunderna för beviljande av presstöd är oklara och att de inte stöder offentliga verksamhetsprinciper. " Rapporten dreier seg om kriteriene for tildeling av pressestøtte, hvilken virkning støtten har, og hva som er behovene i fremtiden. Den ble presentert under et seminar om pressestøtten, arrangert av Trafikministeriet i juni 1999. I referatet fra seminaret heter det:

"Enligt rapporten kan riksdagen välja mellan fyra lösningar för presstödet. Det nuvarande systemet med indelning i s.k. selektivt presstöd och parlamentariskt stöd kan fortgå, det selektiva presstödet kan avskaffas, nya grunder hur presstöd beviljas kan läggas upp eller presstödet kan omvandlas till ett informations- eller mediestöd. Av rapporten framgår inte vilken lösning forskarna rekommenderar. "

Det finske pressestøttesystemet fortsetter trolig i sin nåværende form i alle fall ut år 2000, altså med en deling mellom parlamentarisk og direkte støtte.

3.1.4 Island

Tallet på islandske dagsaviser er halvert i perioden 1987–96. Likevel har totalopplaget stort sett holdt samme nivå i dette tidsrommet. Et stort antall gratisaviser hadde i 1996 et opplag som tilsvarte en tredjedel av dagsavisenes opplag.

Den trykte presse i Island har ikke den samme økonomiske støtte fra statens side som andre medier. Islands Radio eies av den islandske stat. "Radiostationernes Kulturfond" støtter innenlandsk programvirksomhet i radio og TV. Ingen islandske aviser mottar offentlig økonomiske støtte – bortsett fra en spesiell støtte som gis til de politiske organisasjonene.

Tanken med denne støtten er at den skal utlikne partienes forskjellige status ved "præsentationen af deres politik". De politiske partiene bestemmer selv hvordan de velger å disponere midlene som de får tildelt. De utgir selv aviser eller tidsskrifter, dels støtter de enkelte større og mere rotfestede aviser som finnes på markedet.

Finansministeriet gir bidrag

I 1998 ble det bevilget 136 millioner islandske kroner til politiske organisasjoners utgivelsesvirksomhet. Disse økonomiske bidrag hører under Finansministeriet og fordeles etter forslag fra et utvalg som er nedsatt av regjeringen, samt etter søknader fra partiene.

3.1.5 Sverige

Det svenske dagspresseopplaget har falt med 15 prosent eller 661 000 eksemplarer i perioden 1987–98. Pressestøtten, etablert for mange tiår siden, var senest oppe til grundig vurdering i forbindelse med betenkningen "Vårt dagliga blad – stöd till svensk dagspress" (SOU 1995:37), et resultat av Pressutredningen -94.

Den svenske pressestøtten daterer seg fra 1963, da en statlig utredning tok for seg dagspressens økonomiske vilkår. Den slo fast at en rekke aviser før eller senere ville bli tvunget til å innstille dersom det ikke kom støtte utenfra. På dette grunnlaget ble konklusjonen at aviser som var markedsmessig underlegne, burde få statlig støtte.

Et hovedspørsmål var hvordan avisene skulle få statsstøtte uten at dette medførte statlig påvirkning gjennom en type behovsprøving. Utredningen fant ikke klare objektive støtteregler som ga en automatisk fordeling.

På bakgrunn av at 80–90 prosent av svensk dagspresse hadde partitilknytning, ble det foreslått at støtten skulle fordeles via partene i riksdagen i forhold til stemmetallene. Under behandlingen i riksdagen ble dette endret til å gi støtte til partienes opinionsdannende virksomhet. Men fortsatt var det en frykt for at dette skulle føre til en form for statlig kontroll. En støtte i forhold til partienes styrke ble derfor aldri realisert.

En allianse mellom sosialdemokratene og Senterpartiet førte til et vedtak om en direkte støtte. Fra 1971 ble det innført en direkte støtte til nummer to-aviser. Denne støtten skulle finansieres med reklameskatt. Startnivået for denne støtten var 36 millioner kroner. Det ble dessuten vedtatt å støtte tiltak for å stimulere til oppstart av nye aviser. Den svenske medieforskeren Karl Erik Gustafsson konkluderer med at denne støtten ikke har gitt de forventede resultater. De avisene som har blitt startet har i hovedsak vært ukeaviser.

Støtten til tross har andelen av aviser som får støtte, sunket. For ti år siden fikk 20 prosent av avisene støtte, i dag er andelen 15 prosent.

I 1998 fikk 73 av 165 svenske aviser driftsstøtte i en eller annen form. Den indirekte støtten til avisene, i form av fritak for merverdiavgift, ble i 1996 endret fra en nullsats til seks prosent merverdiavgift (moms), noe som likevel innebærer en betydelig fordel i forhold til full momsbelastning, 25 prosent.

Presstödsnämnden, under Kulturdepartementet, administrerer pressestøtten i form av drifts- og distribusjonsstøtte. Nemnden skal også "... rapportera om förändringar i tidningsägandet, den ekonomiska utvecklingen för olika tidningsgrupper samt övriga väsentliga förändringar inom pressen som kan påverka verksamheten".

"Vårt dagliga blad"

Pressestøtten ble belyst i betenkningen "Vårt dagliga blad – stöd till svensk dagspress" (SOU 1995:37).

"Sammanfattningsvis anser regeringen att presstödet i allt väsentligt används på ett effektivt sätt och ger de resultat som stödet syftar till", heter det i budsjettproposisjonen for året 1997, som i stor grad bygger på betenkningen.

Budsjettet for 1997 ble ikke vedtatt uten debatt. Før vedtak i riksdagen ble det av blant annet Anders Björck (Moderaterna) foreslått at riksdagen skulle avvikle pressestøtten fra budsjettåret 1998,og at Presstödsnämnden skulle legges ned samtidig. Lars Leijonborg m.fl. (Folkpartiet) foreslo blant annet en gradvis avvikling av pressestøtten, med en minsking på 300 millioner SEK i 1997.

Støtte til lydaviser

Den svenske stat gir også betydelig støtte til produksjon av lydaviser, eller "taltidningar", som det heter på svensk. I det alt vesentlige produseres disse lydavisene av svenske dagsaviser, som får dekket utgiftene av myndighetene.

Mens pressestøten administreres av Presstödsnämnden, administrerer Taltidningsnämnden støtten til lydavisene på bakgrunn av følgende mål:

"Taltidningsnämndens uppgift är att förbättra tillgången till dagstidningarnas innehåll för människor med olika typer av läshandikapp. Detta gör Taltidningsnämnden genom att fördela det statliga stödet för utgivning av radio- och kassettidningar."

121,2 millioner SEK ble i 1998 gitt som støtte til produksjon av 88 radio- og kassettbaserte aviser, i 1999 anslås 131,1 millioner kroner brukt til samme formål.

Forslag om mindre endringer

I en promemoria fra Kulturdepartementet, datert 10. juni 1999, foreslås enkelte endringer av pressestøtten. Det dreier seg dels om at:

"... tidningar som kommer ut med ett eller två nummer per vecka (lågfrekventa dagstidningar) skall kunna behålla driftsstödet – under en viss tid – trots att kvalifikationsgränsen om 2000 exemplarer underskrids. Dessutom föreslås förändrade regler för medel- och högfrekventa tidningar vad gäller gränsen för hushållstäckning."

Pressestøttens utvikling

Tabell 3.7 Utviklingen i pressestøtten i millioner svenske kroner:

ÅrDrifts- støtteDistribusjons- støtteUtviklings- støtteAviser med støtte
1990439,182,424,676
1995406,143,01,375
1997467,468,50,573
1998469,973,0073

Støtten til enkeltaviser

Tabellen nedenfor viser støtten til aviser som i 1998 fikk mer enn ti millioner kroner i støtte, og hadde mer enn 10 000 i opplag. De fire første er storbyaviser, resten lokale nummer to-aviser (gjelder bare driftsstøtte, ikke distribusjonsstøtte, støtte i millioner svenske kroner):

Tabell 3.8 

  Støtte 1998Opplag 1997
Arbetet, Skåne54,257 800
Svenska Dagbladet54,2194 000
Skånska Dagbladet52,230 300
Arbetet, Vest28,316 300
Dala-Demokraten12,723 000
Arbetarbladet, Gävle12,728 900
Sydöstran12,718 400
Värmlands Folkblad12,724 600
Västerbottens Folkblad12,718 300
Östra Småland11,717 300
Folkbladet Ostgötan11,112 600
Dagbladet Nya Samhället11,110 700
Karlskoga-Kuriren10,29 700

Støtteberettigede aviser med lavere opplag enn 10 000 og nisjeaviser som Dagen ( 12,7 mill) og Finanstidningen ( 10,3 mill) er ikke med i denne oversikten.

Kilde: (Dagspressens Ekonomi 1998 utgitt av Presstödsnämnden)

Støttens innretning

Den svenske pressestøtten er delt i driftsstøtte og distribusjonsstøtte.

Driftsstøtten gis til aviser med lav husstandsdekning i utgivelseskommunen. For aviser som utkommer tre–sju dager per uke, går grensen for driftsstøtte ved 40 prosent husstandsdekning. For aviser med en til to utgivelser per uke er grensen 25 prosent dekning. For enkelte aviser er det spesielle regler (gjelder blant annet aviser som kommer ut på Öland og Gotland).

Distribusjonsstøtten gis til dagsaviser som spres ved samdistribusjon. Støtten gis per distribuert eksemplar med en fallende akse for aviser med store opplag. Samtlige høy- og middelsfrekvente morgenaviser deltar i samdistribusjon. Totalt ble det i 1998 gitt 73,8 millioner kroner til distribusjon av 925 millioner er kroner til over 140 aviser med til sammen 965 millioner eksemplarer.

Samlet utgjorde driftsstøtten og distribusjonsstøtten 530 millioner kroner i 1999.

Med fordelingen av den direkte pressestøtten etter dekningsgrad på utgivelsesstedet har den svenske støtten fått den automatiske fordelingen som den aller første presseutredningen forutsatte som et vilkår, fremholder Gustafsson, som også konkluderer med at de støtteberettigede avisene har bevart sin uavhengighet ikke bare til staten, men også i forhold til "sitt" politiske parti. Støtten har blitt den hjelp for dagspressen som den var ment å være, mener Gustafsson.

Han oppsummerer:

"Den direkte støtten til nummer to-avisene kan beskrives som en støtte til et aviskonsum på høyt nivå. Det viser seg nemlig at gjenværende nummer to-aviser i mindre grad tar over nedlagte avisers opplag. Det store tilbudet fra andre medier lokker lesere, som mister sitt liv - og husorgan, bort fra dagspressen.

Den direkte pressestøtten er et uttrykk for at nummer to-avisenes problem er et strukturelt problem. Det er den svake markedsposisjonen som bestemmer nummer to-avisenes økonomi. Først om de makter å bli nummer en-aviser vil de bli lønnsomme. Det har ikke vært mulig å starte nye aviser, hvilket bekrefter at nummer to-avisenes problemer er et strukturproblem. Det tar lang tid før nye aviser kan få annonser."

Det er bare ett sted i Sverige at en nummer to-avis har lyktes i å bli størst. Det skjedde i Östersund – men bare midlertidig. Etter noen få år skiftet posisjonene igjen. Men det er likevel interessant å registrere at dekningsgradsteorien viste seg å fungere i Östersund, ifølge Gustafsson. Med økende husstandsdekning ble nummer to-avisens økonomi forbedret, og da den passerte 40 prosent dekning, mistet den pressestøtten og kunne klare seg på egen hånd.

Opplag og økonomi

Når det gjelder statlig pressestøtte, er Sverige, ikke minst på grunn av pressestøttens omfang, likhet i avisstruktur og kulturell bakgrunn, det mest aktuelle land å sammenlikne seg med for Norge. Følgende tall belyser utviklingen i svensk presse:

Opplag

Tabell 3.9 

199619971998
Antall aviserOpplagAntall aviserOpplagAntall aviserOpplag
1634 342 0001624 240 0001624 193 700

Fra 1997 til 1998 var nedgangen for dagsaviser med minst fire utgaver per uke 1,5 prosent. Kveldsavisene på riksmarkedet gikk enda mer ned. Samlet for 1990-tallet har opplag per 1000 innbyggere for dagsaviser gått ned med 18 prosent, og for kveldsavisene med 29,5 prosent. Dette betegnes som dramatiske negative endringer for svensk presse samlet sett. Blant aviser med utgivelse en til tre ganger per uke klarte en tredel å holde opplaget og nesten en firedel å øke opplaget.

Annonseutvikling

Tabell 3.10 Statistikk over annonsevolum i meter:

ÅrStorstadpressLandsortpressDagspressen totalt
1985267 387670 500937 887
1990306 571760 9771 067 548
1995260 162623 962884 124
1998265 419599 209864 628

Samlet sett var det en økning på 4,5 prosent fra 1997 til 1998.

Totaløkonomi

På 1970-tallet hadde svensk dagspresse beskjedne økonomiske resultater. Etter et svakt år i 1981 skjedde det en sterk forbedring utover på 80-tallet. Mens nettomarginen på 70-tallet lå på rundt tre prosent, var den samme margin på de beste årene på 80-tallet på ni prosent.

Etter noen mellomår kom det nytt toppår i 1992. Men deretter sank lønnsomheten til et bunnår i 1996. Gjennom i hovedsak kostnadskutt forbedret lønnsomheten seg i 1997, en oppgang som fortsatte i 1998 med en nettomargin på 6,4 prosent, som karakteriseres som et middelnivå. Imidlertid gjaldt denne forbedringen ikke aviser som fikk statlig driftsstøtte – med noen unntak.

Det som kjennetegner gruppen støtteaviser, er at en del aviser har betydelige underskudd. I Presstödsnämndens oversikt for 1998 oppsummeres situasjonen slik:

"Generelt sett är skillnaderna i ekonomisk resultat betydande mellan tidningar utan och tidningar med driftsstöd. Dessa skillnader är strukturelt bestämda av tidningarnas marknadsposition. Samtidigt finns det betydande ekonomiska skillnader mellan tidningar inom respektive kategori. Orsakerne till det är företagsspecifika. Inom ramen för strukturellt betingade konkurrensvilkor är företagens agerande utslagsgivande för det slutliga resultatet."

Hovedkilde er Medier i Norden, Fokus 2-99, som har satt sammen statistiske opplysninger fra Nordic Baltic Media Statistics.

I Fokus 2-99 er også brukt følgende kilder:

Norden:

Institutt for journalistikk; IJ-rapport 5/97

Danmark:

Dagspressens Finansieringsinstitut, Danske Dagblades Forening.

Finland:

Tidningarnas Förbund, Trafikministeriet

Island:

Kultur- og undervisningsministeriet

Norge:

Aftenposten, Kulturdepartementet

Sverige:

Prässtödsnämnden"

3.2 Støtten i andre europeiske land

3.2.1 Utviklingen av avisindustri på verdensbasis

De mer langsiktige utviklingstrekkene i de tre økonomiske blokkene USA, EU og Japan er tilbakegang både i avisantall og opplag, spesielt i USA og EU, mens avissituasjonen i Japan er stabil. Disse markedene kjennetegnes av at avisene ikke rekrutterer flere lesere, og i USA og EU mister de eksisterende leserne langsomt interessen for aviser, og bruker mer tid på andre medier. (Kilde: World Press Trends)

For andre land utenfor de tre hovedblokkene økte antallet aviser jevnt og trutt inntil 1998. Dette henger sammen med at internasjonale avisutgivere flyttet inn i nye markeder, og lokale utgivere investerte for å konkurrere med nykommerne. Som et resultat av den økonomiske krisen i mange land i 1998 gikk noen aviser inn, ekspansjonsplaner ble lagt til side, og det totale avisantallet gikk ned.

I utviklingsmarkeder som i Sentral- og Øst-Europa har avisopplagene falt dramatisk. Kommunismens kollaps åpnet disse markedene for vestlige utgivere som prøvde å oppnå opplagsvekst med lave utsalgspriser. Økningen i annonsering har vært sterk i disse landene, men langt fra så sterk som mange utgivere hadde håpet og forventet, og mange aviser har vært nødt til å legge på utsalgsprisen. Dette har i sin tur minsket interessen hos forbrukerne som også har fått tilbud om nye private TV-kanaler. Konsekvensen er opplagsnedgang.

I asiatiske land, bortsett fra Kina, har avisopplagene økt, til tross for de økonomiske problemene i 1998. Økende velstand skaper nye lesere, en midlertidig stans i velstandsutvikling er ikke nok til å endre lesevanene, noe som gir gode forhåpninger for aviser i Asia.

I Latin-Amerika øker opplagene i takt med økende leseferdighet og bedre distribusjon. 1

3.2.2 Pressestøtte i Europa

Før begynnelsen av 70-tallet forekom statlig støtte til dagspressen i europeiske land i prinsippet bare i former som omfattet samtlige dagsaviser. Ofte dreide det seg om generelle fordeler på skatte- og avgiftsområdet.

Professor Karl Erik Gustafsson ved Göteborgs universitet har på oppdrag av det finske Trafikministeriet analysert ulike støtteordninger i Europa. Han konstaterer at det mest vanlige støttetiltaket før 1970 var lavere portotakster og lettelser i merverdiavgiften. Offentlige tiltak for pressen inngikk ikke i noe program for å fremme utgivelsen av aviser. Det ble heller ikke foretatt analyser av behovet for eventuelle støttetiltak.

Rapporter om en tiltakende dagspressekonsentrasjon i løpet av 60-tallet førte til at flere land i Europa så seg om etter andre måter å bremse avisnedleggelser på enn ved generelle støttetiltak, nemlig ved å gi bidrag til aviser som var i en kritisk økonomisk situasjon. Dette innebar at man ville erstatte eller i det minste komplettere de generelle støttetiltakene med direkte støtte, som ble introdusert i begynnelsen av 70-årene.

Planene om direkte støttetiltak vakte sterk motstand. De kolliderte med en rekke allmenne forestillinger om hvordan forholdet mellom stat og presse skulle være. En forestilling var at staten skulle holde seg borte fra pressen. Staten kunne ikke på en og samme tid både garantere pressefrihet og ta ansvar for pressestrukturen.

En annen forestilling var at det var umulig å finne metoder for direkte støtte som ikke medførte risiko for statlig påvirkning av det redaksjonelle innholdet.

En tredje forestilling var at generelle tiltak var konkurransenøytrale. Direkte tiltak utgjorde et inngrep i den frie konkurransen.

3.2.3 Direkte pressestøtte i 1998

Et fåtall av landene som er omfattet av statistikken World Press Trends, har direkte pressestøtte. Som det går fram av oversikten, er det bare land i Europa som praktiserer støtteordninger som likner på den norske. Noen land har som nevnt reduserte portotakster og skattelettelser for avisbedriftene. Tallene angir direkte pressestøtte i 1998, millioner norske kroner i parentes.

Tabell 3.11 

Østerrike (schilling; mill.)250(147)
Belgia (B franc; mill.)58(11)
Estland (kroon; mill.)241(124)
Finland (mark; mill.)75(102)
Frankrike (franc; mill.)243(300)
Luxembourg (B franc;mill.)79(16)
Italia (lire; mill.)110 000(465)
Norge (krone; mill.)188
Sverige (krone; mill.)543(515)

Østerrike har altså til dels omfattende direkte støtte: 147 millioner norske kroner, Finland 102 millioner, Frankrike vel 300 millioner kroner, Italia 465 og Sverige 515 millioner kroner.

3.2.4 Østerrike

Det utgis 17 dagsaviser, sju riksaviser og 10 regionaviser i Østerrike. Det er 128 fådagersaviser (kommer ut mindre enn fire dager i uka). Av disse er 12 riksaviser, 116 regionaviser. Samlet opplag er 2,6 millioner. Det gis ut 30 gratisaviser. Alle er ukentlige.

Antall dagsaviser per 1000 innbyggere var i 1998 402 (Norge ligger på topp med 585).

Ifølge VÖZ (Foreningen for østerrikske avisutgivere) er Østerrike unik i EU-sammenheng idet det er ilagt en spesiell skatt på annonsering i tradisjonelle medier, den såkalte "advertising and notices tax", på 10 prosent. VÔZ har bekjempet denne skatten i lang tid. Mot slutten av 1998 ble systemet undersøkt av den østerrikske forfatningsdomstolen. Nå er det planer om en gradvis innføring av en flat føderal skatt på annonsering på fem prosent.

Den dominerende stillingen til den nasjonale avisen Neue Kronen Zeitung, og et begrenset østerriksk marked, betyr at mindre aviser sliter hardt økonomisk, spesielt regionavisene. De større nasjonale dagsavisene utvikler sin stilling.

Regjeringen har til hensikt å reformere lovverket omkring pressestøtte. Alle aviser har rett til å ta del i generelle fond (østerikske schilling 66 millioner for dagsaviser, 34 millioner for ukeaviser i 1998). Mindre dagsaviser kan søke om en spesiell støtte i tillegg. Den østerrikske avisforeningen mener enhver fornuftig reform må tilfredsstille behovet både for en differensiert presse og like muligheter i markedet. Alle aviser kan søke en komite for enten en generell eller en spesiell pressestøtte. Den generelle er for alle dagsaviser og ukeaviser. Den spesielle er for mindre dagsaviser. Totalt er den direkte pressestøtten på 250 millioner østerrikske schilling, den generelle på om lag 100, den spesielle for de mindre dagsavisene utgjør om lag 150 millioner.

Merverdiavgiften på dagsaviser, magasin og bøker er på 10 prosent, den generelle momssatsen på 20 prosent.

3.2.5 Belgia

Belgia har 29 dagsaviser, 12 kommer ut på nederlandsk, 16 på fransk, en dagsavis er tyskspråklig. Totalopplaget er på om lag 1,6 millioner. 58 prosent av avisene selges i løssalg, 42 prosent i abonnement.

Tallet på aviser per 1000 innbygger: 158.

Direkte pressestøtte utgjorde i 1998 58 millioner franc, i 1994 var den på 94,4 millioner.

Dagsaviser har momsfritak, magasiner og bøker er belagt med seks prosent moms, den generelle momssatsen er på 21 prosent.

3.2.6 Estland

Estland har 16 dagsaviser, sju nasjonale og åtte regionale, en lokalavis kommer ut daglig. Det samlede opplaget er på 254 000. Det kommer ut 174 gratisaviser i Estland.

Dagsavisene hadde en liten opplagsnedgang til tross for drastisk priskutt fra de to konkurrerende dagsavisene, Postimees og Eesti Paevaleht. Regionavisene hadde opplagsøkning som et resultat av at flere regionaviser ble dagsaviser. Om lag halvparten av de totale annonseinntektene i Estland gikk til avisene.

Tallet på aviser per 1000 innbygger: 175.

I 1998 gjennomgikk avisstrukturene store endringer i og med at to skandinaviske aviskonsern, det svenske Marieberg og det norske Schibsted, gjorde viktige oppkjøp i Estland. Schibsted kontrollerer nå den største dagsavisen, Eesti Paevahlet, mens Marieberg er deleier i den nest største, Postimees. De to avisene har ført en opplagskrig i flere år. Schibsteds kjøp resulterte også i at en annen avis ble omgjort til tabloid. Denne konkurrerer nå med den tidligere eneste tabloidavisen i Estland. De to skandinaviske konsernenes inntreden i det estlandske markedet førte til økt mediekonsentrasjon. Schibsted har for eksempel deleierskap i den kommersielle kringkasteren, Kanal 2.

Pressestøtte blir gitt til aviser som kommer ut periodisk, og til distribusjon til distriktene.

Som i Finland er merverdiavgiften delt for aviser. Abonnementsavisene har fritak, mens løssalgsavisene har 18 prosent, som også er den generelle momssatsen.

3.2.7 Frankrike

Frankrike har 85 dagsaviser, 20 nasjonale, 65 regionale og 232 ikke-daglige regionaviser. Det samlede opplaget for dagsaviser er på om lag 8,5 millioner. Fransk presse opplevde stor vekst både i 1997 og 1998, ikke minst takket være to felles annonsesamkjøringsinitiativ som ble lansert i 1996. Frankrike hadde 387 gratisaviser i 1997. Tallet på gratisaviser har vært stabilt de siste årene.

Tallet på aviser per 1000 innbygger: 145

Den direkte pressestøtten i Frankrike utgjorde 243 milloner franc (ca. 300 millioner kroner) i 1998. To nye fond ble opprettet av myndighetene i 1998 for å lette fransk presses rammebetingelser:

  1. Et multimedie-pressefond (The Multimedia Press Fund) som skal hjelpe trykt presse til moderniseringer og tilpasning til ny informasjonsteknologi. Deler av beløpene skal tilbakebetales. 40 prosent av beløpet kan bli ettergitt dersom utgiverne kan dokumentere at prosjektet er gjennomført.

  2. Et moderniseringsfond (The Modernisation Fund) for dagsaviser finansiert ved en annonseskatt.

Premissene for å få denne støtten er at søkerne kan presentere prosjekter som er innovative, utenfor den daglige driften, og at prosjektene har positiv virkning både for de ansatte og bedriftens økonomi.

Frankrike har også gunstige skatteregler som gjør det lettere for avisene å investere i nytt utstyr. Skattefritak gjelder blant annet for fond som er opprettet for nyinvesteringer i utstyr som er helt nødvendig for avisdriften, og reservefond for oppfølgende investeringer av samme type.

Dagsaviser får også skattefritak for opprettelse av ulike reservefond etter gitte betingelser.

Aviser, magasiner og bøker er ilagt moms på 2,1 prosent, det generelle momsnivået er på 20,6 prosent. Avisene betaler lavere takst på postdistribusjon, det samme gjelder telekommunikasjon og jernbanetransport. Alle aviser som selges i utlandet har rett til et bidrag fra et støttefond for utenlandssalg. Fondet er totalt på 18,5 millioner.

Direkte støtteordninger i Frankrike

Det er altså en omfattende støtte til dagspressen, men støtten er i liten grad direkte. En direktestøtte til økonomisk svake aviser med riksspredning ble innført i 1973 gjennom en særskilt forordning. Støtten gikk til to aviser som ble gitt ut i Paris, og som til tross for den generelle støtten til dagsavisene var truet av nedleggelse, kommunistavisen L’Humanité og den katolske avisen La Croix. Begge avisene fikk i underkant av to millioner franc.

Støtten ble senere styrt slik at bare aviser med høyst 200 000 i opplag og en annonseandel på høyst 30 prosent var berettiget til støtte. På begynnelsen av 80-tallet fikk den venstreorienterte avisen Libération støtte en periode etter en relansering. Det samme gjorde avisen Présent, som bekjente seg til Nasjonal Front.

Denne direktestøtten eksisterer fortsatt men nå igjen bare for L’Humanité og for La Croix. Den første har et opplag på 50 000, den siste på 100 000. De to aviser får til sammen 14,5 millioner franc.

Den direkte støtten er utbygd gradvis, fra 1996 gis den til 200 lokale endagsaviser . Betingelsen er at de ikke er en del av et konsern. Gjennomsnittsopplaget er 10 000 – 15 000. Hovedstadspressen fikk fra 1995 en særskilt støtte på 13 millioner franc, og en ny støtte for å få distribuert avisene hjem ble innført i 1997. I Paris selges avisene nesten bare i løssalg gjennom kiosker. Merverdiavgiften for aviser er på 2,1 prosent mot en generell moms på 20,6 prosent.

3.2.8 Italia

Italia har 92 dagsaviser, med et totalopplag på 5.969 millioner. Avisøkonomien er i vekst ikke minst takket være økende annonsering, med en formidabel vekst fra 1994 til 1998 på 43 prosent. Hovedutfordringen er minskende etterspørsel.

Totalopplaget gikk ned med om lag 100 000 fra 1997 til 1998.

Tallet på aviser per 1000 innbygger: 104

Det er ventet en bedring i opplagssituasjonen i forbindelse med en ny distribusjonslov som betyr at det blir flere utsalgssteder for aviser. I dag selges aviser bare fra aviskiosker. Med den nye loven utvides salgsområdene til bokhandlere, tobakksbutikker, barer, bensinstasjoner og supermarkeder, innledningsvis for en prøvetid på 18 måneder.

Den direkte pressestøtten til avisindustrien ble nedlagt i 1987 og gis nå primært til aviser som er knyttet til partier som er representert i nasjonalforsamlingen. Indirekte støtte til avisbedrifter kommer i form av lån til lavere rente enn ellers, 2,45 prosent mot generelt 4,9 prosent.

Den direkte pressestøtten gis altså til aviser som utgis av politiske partier eller bevegelser. Dessuten til aviser som gis ut av samvirker, eller av språklige minoriteter på eget språk.

Portotakst er redusert med mellom 35 og 45 prosent for aviser. Myndighetene dekker dette ettersom Posten, som er privatisert i Italia, går med underskudd. I år 2000 erstattes denne ordningen med direkte subsidier. I det nye systemet vil regjeringen betale inn en viss sum i et pressestøttefond for å lette distribusjonskostnadene for aviser, uketidsskrift og bøker. Fondet kommer til å støtte alle aviser som søker.

Merverdiavgiften er på fire prosent, mot generell momssats på 20.

3.2.9 Luxembourg

Luxembourg har fem dagsaviser, seks fådagersaviser og åtte gratisaviser med et samlet opplag på 121 000. Landet er atypisk på flere måter. Pressen dominerer annonsemarkedet, dagspressen er stabil uten fusjoner eller oppkjøp. Abonnementsgraden er høy. Den største avisen har en dekningsgrad på nesten 60 prosent. Avisenes største aktivum er lesernes lojalitet.

Tallet på aviser per 1000 innbygger: 288

Den direkte pressestøtten har økt fra 62 millioner franc (ca. 14 millioner norske kroner) i 1994 til vel 79 millioner (ca. 16 millioner norske kroner) 1998.

Merverdiavgiften på avissalg er tre prosent, momssatsen for øvrig 15 prosent.

3.2.10 Nederland

Nederland har 35 dagsaviser, 11 er nasjonale, 24 regionale. Det kommer ut 54 fådagersaviser og 767 gratisaviser. Det samlede opplaget er på 4 522 millioner. Tallet er noe lavt (gjennomsnittstall) på grunn av endringer i måten å måle opplaget på det siste året.

Tallet på aviser per 1000 innbygger: 290

90 prosent av avissalget går gjenom abonnement. Ombringingen har tradisjonelt foregått med unge avisbud. Dette jobbmarkedet svinner nå, og den nederlandske avisbransjen diskuterer strukturendringer for å sikre den tradisjonelt høye kvaliteten på leveringssystemet.

Det er ingen direkte pressestøtte i Nederland, men selektive støtteformer. Aviser og blader kan søke pressestøttenemnden om støtte til nye prosjekt.

Merverdiavgiften på aviser er seks prosent, den generelle momssatsen på 17,5 prosent.

Selektiv støtte i Nederland

Den selektive pressestøtten i Nederland har sine røtter i en kompensasjonsstøtte til dagspressen i forbindelse med at det i 1967 ble innført reklame i radio og fjernsyn. Tiltaket ble sagt å være en tilfeldig økonomisk hjelp til aviser som hadde vanskeligheter med å tilpasse seg den nye konkurransesituasjonen. Støtteordningen sto ved lag i sju år, og ble ikke bare gitt til dagsaviser, men også til opinionsdannende endagsaviser og noen tidskrifter.

I takt med utvidet reklameadgang i radio og fjernsyn i 1988, ble støtteordningen igjen innført, med en tidsbegrenset økonomisk kompensasjon til dagspressen i årene 1988 til 1991.

Den første kompensasjonsplanen ble i 1974 avløst av et lånefond som ble administrert av Kulturdepartementet. Fondet kunne bevilge lån, gi kredittgarantier og gi bidrag til omorganisasjoner. Støtten ble gitt etter en bred definisjon av hvem som var berettiget til støtte: dagsaviser, opinionsdannende endagsaviser og visse tidsskrift. Høyst fire prosent av verdien av TV- og radioreklamen kunne bli avsatt til støttetiltak gjennom fondet.

I løpet av 80-årene ble det nederlandske støttesystemet bygd ut med en selektiv støtte til aviser med svak økonomi. Tapsaviser med lite opplag og stort spredningsområde var typiske mottakere. Støtten ble finansiert med avgiften på radio- og TV-reklamen selv om det ikke kunne godtgjøres at reklamen i etermediene virkelig hadde rammet avisannonseringen.

Fondet ble avviklet i 1997. Det tidligere lånefondet ble selvstendig myndighet i 1998 og ble fra nå av en pressestøttenemnd. Denne hadde anbefalt avviklingen av fondet og begrunnet dette på flere måter. For det første hadde de tapsbringende avisene blitt lagt ned eller blitt overtatt av en aviskjede. Konsentrasjonen innenfor dagspressen hadde gått så langt at det nesten ikke eksisterte frittstående aviser som kunne være støtteberettigede.

Aviskonsentrasjonen har ført med seg at deler av landet har blitt uten lokalavis. Det er vanskelig å starte nye aviser. Det finnes minoritetsgrupper som ikke har egne aviser. De unge lesernes interesse for elektroniske medier vokser og tyder på dårlig gjenvekst for dagspressen.

Pressestøttenemnden satser nå på etablering av nye aviser, tidsskrift og andre innovasjoner. Nemnden kan tenke seg å støtte etableringen av frittstående elektroniske aviser og gir støtte til forskning som kan gi underlag for slike støttetiltak. Finansieringen er den samme som før, en avgift på radio- og TV-reklame.

Merverdiavgiften for aviser er på 6 prosent, mot en generell momssats på 17.5.

3.2.11 Spania

Spania har 130 dagsaviser, bare fem er nasjonale, 125 er regionale, det er 10 fådagersaviser. Samlet opplag for dagsavisene er 4,3 millioner, for fådagersavisene nesten 5 millioner. Spanske aviser har profittert på den generelle økonomiske veksten i landet. Totalopplaget økte med om lag en prosent, det er forventet at opplaget holder seg stabilt eller øker noe i tiden fremover.

Tallet på aviser per 1000 innbygger: 106.

Bedret økonomi har ført til planer om å lansere nye aviser, både på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Over 90 prosent av dagsavisene blir solgt i løssalg, for det meste i aviskiosker. Forsøkene på å åpne nye distribusjonskanaler og abonnementsfremstøt har resultert i boikottaksjoner fra aviskioskene mot avisene det gjelder. En ny lov som skal regulere forholdet mellom distributør og selger, er på trappene. Dersom aviskioskene lykkes med sin lobbying overfor myndighetene, kommer deres monopol til å bli ytterligere forsterket.

Det er ingen direkte pressestøtte i Spania.

Merverdiavgiften på aviser er 4 prosent, den generelle merverdiavgiften på 16 prosent.

3.2.12 Sveits

Sveits har 109 regionale eller lokale dagsaviser, med et samlet opplaget på 2,7 millioner. Det utgis 131 fådagersaviser på regionalt og lokalt plan med et opplag på 695 000. Det er 385 gratisaviser. Opplagstallene er stabile eller øker noe.

Tallet på aviser per 1000 innbygger er 377.

Sveits er en nasjon med en lesende befolkning. Det er fortsatt en del av hverdagskulturen å lese den regionale eller lokale abonnementsavisen, gjerne en uke- og månedspublikasjon i tillegg. De stabile lesevanene gjenspeiler seg i annonseinntekter. Selv om fjernsynets annonseandel har økt, har den trykte delen av mediene fortsatt to tredeler.

Nye regionale aviser ble lansert. Alle er stabile og gir en indikasjon på hvordan fremtidens dagsavisstruktur blir i Sveits, med 10 eller 12 store dagsaviser.

Merverdiavgiften på avissalg er på vel to prosent, den generelle momssatsen er på sju og en halv prosent.

Figur 3-1 Gjennomsnittlig avissalg i forhold til befolkningen (aviser per 1000)

Figur 3-1 Gjennomsnittlig avissalg i forhold til befolkningen (aviser per 1000)

Fotnoter

1.

Den verdensomspennende paraplyorganisasjonen for aviser, World Association of Newspapers, presenterer hvert år en oversikt over utviklingen i avisindustrien verden over. Oversikten, World Press Trends, dekker 58 land. Statistiske opplysninger og kommentarer om enkeltland i dette notatet er primært hentet fra denne oversikten med tall fra 1998. En del historiske bakgrunnsopplysninger om pressestøttens utvikling i et par enkeltland i Europa er hentet fra analyser utført av professor Karl Erik Gustafsson, Handelshögskolan, Göteborgs universitet.

Til forsiden