NOU 2000: 2

Behandlingsreiser til utlandet— Et offentlig ansvar?

Til innholdsfortegnelse

1 Utvalgets oppnevning, mandat og arbeid

1.1 Bakgrunn, mandat og sammensetning

Bakgrunn

I 1976 fikk de første norske pasienter med revmatiske sykdommer og psoriasis tilbud om offentlig finansiert behandlingsreise til utlandet. I dag er ordningen for behandlingsreiser permanent og omfatter pasienter med betennelsesaktige revmatiske sykdommer og psoriasis, barn og unge med astma og lungesykdommer og barn med atopisk eksem. Behandlingen foregår i Tyrkia og på Kanariøyene.

I august 1998 ba Sosial- og helsedepartementet Statens helsetilsyn om en vurdering av hvilke grupper pasienter med revmatiske sykdommer som burde prioriteres til behandlingsreiseopphold i utlandet. Bakgrunnen for dette var blant annet en henvendelse fra Norsk Leddgiktforbund angående behandlingsreisetilbud for pasienter med alvorlig revmatisk sykdom. Samtidig mottok departementet en rekke spørsmål fra enkeltpersoner og pasientforeninger om å bli inkludert i ordningen. I St meld nr 21 (1998-99) Ansvar og meistring. Mot en heilskapleg rehabiliteringspolitikk signaliserte departementet at det var ønskelig å gjennomgå ordningen:

«Sosial- og helsedepartementet vil ta initiativ til ei heilskapleg vurdering av tilbodet om behandlingsreiser til utlandet og setje ned eit utval for å greie ut dette spørsmålet».

Mandat

I brev av 2.mars 1999 nedsatte Sosial- og helsedepartementet et utvalg som fikk følgende mandat:

«Utvalget skal foreta en gjennomgang av dagens ordning med behandlingsreiser til utlandet, for å vurdere om dagens ordning omfatter de pasientgrupper som har størst behov for ordningene. Videre skal utvalget vurdere om behandlingsopplegget som tilbys de norske pasientene står i forhold til forventede behandlingsresultater. På bakgrunn av dette skal utvalget gi tilrådninger om hvordan ordningen bør være i framtiden. Utvalget skal også vurdere om dagens prioritering av pasientgrupper for behandling er hensiktsmessig, samt om det er andre grupper som ikke faller inn under dagens ordning som bør prioriteres. Videre skal utvalget vurdere den medisinske nytteverdi behandlingsopplegget har for de ulike pasientgrupper, og hvilket omfang tilbudene i utlandet skal ha i forhold til den behandling som foregår i Norge. Utvalget skal videre vurdere prinsippene for hvordan man skal foreta prioriteringer mellom pasientgrupper, eller mellom enkeltpasienter. Utvalget skal legge fram modeller der prioritering mellom pasientgruppene framkommer. Det er i dag egenandeler for behandlingsreiser til utlandet, utvalget skal vurdere nivået på disse, også sammenliknet med andelene for tilsvarende behandling innenlands. De økonomiske og administrative kostnadene av modellene skal utredes, og minst en av modellene skal ikke medføre økte utgifter for folketrygden».

14. juni 1999 mottok utvalget brev fra departementet om at det var forutsatt at kost-nytteanalyse av behandlingsreisene ble vurdert av utvalget og gjennomført hvis mulig innen den tid som var til rådighet.

Sammensetning

Utvalget ble gitt følgende sammensetning:

Professor Jan Tore Gran, Universitetet i Tromsø (leder)

Kommunelege I Finn Georg Birkeland, Søgne

Forbundsleder Per Aage Bjørke, Norsk Revmatikerforbund

Overlege Astrid Edland, Buskerud sentralsykehus

Fylkeslege Gerd Ersdal, Troms

Overlege Berit Flatø, Rikshospitalet

Klinikksjef Stig Grydeland, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Direktør Jan Gulbrandsen, Beitostølen helsesportsenter

Forbundsleder Hilde Westgaard Horge, Foreningen for Muskelsyke

Professor Kai-Håkon Carlsen, Voksentoppen Statens sykehus

Høyskolelektor Torill Selsvold Nyborg, Fjell.

Astrid Edland ble fritatt umiddelbart etter at utvalget ble oppnevnt. Norsk Leddgiktforbund ble representert i utvalget fra 10.6.1999 ved forbundsleder Karin Wang Evensen.

Stipendiat Eli Feiring, Forskningsstiftelsen Fafo, har vært utvalgets sekretær.

1.2 Utvalgets tolkning av mandatet, problemstillinger og avgrensning

Utvalget har valgt å dele utredningen i en beskrivende og en vurderende del. I gjennomgangen av dagens ordning er ordningens historikk og nåværende utforming beskrevet. Utvalget har funnet at ordningen bør vurderes utfra en overordnet helsepolitisk målsetning om å sikre alle pasienter et godt og likeverdig tilbud om behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av bosted, alder, inntekt og sosial bakgrunn (St prp nr 1 (1999-2000)), samt med utgangspunkt i etablerte verdier, prinsipper og kriterier for prioritering innen norsk helsetjeneste som formulert av Lønning II-utvalget i NOU 1997:18 Prioritering på ny.

Med bakgrunn i en beskrivelse av de utfordringer utvalget mener en står overfor ved en videreføring av ordningen, er det gitt anbefalinger om formålsformulering, retningslinjer for faglig innhold, kriterier for prioritering mellom pasientgrupper og mellom enkeltpasienter, samt finansiering og organisering.

Følgende spørsmål er belyst:

  • Har klimabehandling en behandlingseffekt utover det som kan forventes ved kombinasjon av medisinsk og/eller fysikalsk behandling og et generelt miljøskifte?

  • Kan det dokumenteres behandlingseffekt av behandlingsreiser?

  • Gir behandlingsreiseordningen et behandlingstilbud av tilfredsstillende medisinskfaglig kvalitet?

  • Omfatter ordningen de riktige pasientgrupper og enkeltpasienter?

  • Er ordningen finansiert og organisert på en hensiktsmessig måte?

Utvalgets vurderinger er foretatt på grunnlag av litteraturstudier og gjennomgang av annet skriftlig materiale. Dette inkluderer også erfaringer fra Sverige, som etter utvalgets kjennskap er det eneste land med en ordning som kan sammenliknes med den norske behandlingsreiseordningen.

Utvalget beklager at det ikke har vært mulig innenfor eksisterende økonomiske og tidsmessige rammer å besøke behandlingsteder i utlandet.

Utvalget har ikke sett seg i stand til å utføre kost-nytteanalyser i løpet av den tiden utvalget har hatt til rådighet.

1.3 Arbeidet i utvalget

Utvalget har vært innkalt til ni fellesmøter. I tillegg har det vært organisert arbeidsgrupper som har møttes ved behov. Arbeidsgruppene og enkeltmedlemmer har bidratt med skriftlige kommentarer. I tillegg har utvalget fått innspill fra Cato Mørk ved Hudavdelingen ved Rikshospitalet. Seksjon for behandlingsreiser ved Revmatologisk Avdeling, Rikshopitalet, har vært behjelpelig med å skaffe statistisk materiale, interne rapporter og annen litteratur.

1.4 Andre utredninger

Utvalget er kjent med at det er nedsatt en departemental arbeidsgruppe som vurderer de spesielle helseinstitusjonene (Beitostølen helsesportsenter, Valnesfjord helsesportsenter, Hernes institutt og Attføringssenteret i Rauland). Utvalget kjenner videre til at det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som vurderer opptreningsinstitusjonene. Arbeidet i utvalget har ikke vært koordinert med disse gruppenes arbeid.

Til forsiden