Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2000: 26

«...til et åpent liv i tro og tillit»— Dåpsopplæring i Den norske kirke

Til innholdsfortegnelse

1 Bakgrunn for utredningen og utvalgets anbefalinger

1.1 Bakgrunn for utredningen

I forbindelse med Odelstingets behandling av Innst.O.nr. 46 (1995 - 96) som blant annet omhandler Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling om lov om Den norske kirke, ble det oversendt et forslag til Stortinget om å be »Regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag om lovfestet rett til dåpsopplæring».1 Bakgrunnen var et ønske om å sikre alle foreldre et tilbud om dåpsopplæring i menigheten for sine døpte barn, i tillegg til dagens konfirmasjonsundervisning. Dette er, i tillegg til kirkens eget arbeid med dåpsopplæring, også aktualisert av innføringen av skolefaget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL).

Det ble også fra Stortinget enighet om å be »Regjeringen i samarbeid med Kirkerådet vurdere hvordan kirkens konfirmasjonsundervisning kan tilrettelegges praktisk samtidig som hensynet til barn med annen tros- og livssynsbakgrunn blir ivaretatt».2 Bakgrunnen var ønsket om å vurdere nærmere forholdet mellom adgangen til å legge kirkens konfirmasjonsundervisning til skolens undervisningstid samtidig som en ivaretar hensynet til at alle skal få en religionsundervisning uavhengig av religionstilhørighet.

1.2 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

Ved kongelig resolusjon av 16. juli 1999 ble det nedsatt et utvalg, som ble gitt følgende mandat:

»Utvalget skal :

  • Kartlegge og beskrive behovet for en organisert kirkelig dåpsopplæring i lys av samfunnsutviklingen og endringene i skolens kristendomsundervisning.

  • Utrede spørsmålene omkring de rettslige rammebetingelser for kirkens dåpsopplæring, herunder

    • utrede spørsmålet om behov for endringer av lovgivning og annet regelverk og eventuelt fremme forslag om slike endringer og andre tiltak som kan bidra til å institusjonalisere kirkens dåpsopplæring,

    • spesielt vurdere spørsmålet om lovfestet rett til dåpsopplæring.

  • Vurdere forholdet mellom prest, kateket og andre kirkelige tilsatte, menighetsråd og kirkelige fellesråd når det gjelder ansvar og oppgaver innenfor dåpsopplæringen.

  • Belyse frivillige medarbeideres, de kristne organisasjoners, foreldres og fadderes rolle i dåpsopplæringen.

  • Utrede de spørsmål vedrørende konfirmantopplæringen som de framsatte forslag om organisering av dåpsopplæringen aktualiserer, herunder vurdere hvordan kirkens konfirmantundervisning kan tilrettelegges praktisk samtidig som hensynet til barn med annen tros- og livssynsbakgrunn blir ivaretatt.

  • Utrede de økonomiske og administrative konsekvenser av de forslag som framsettes. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk.

  • Legge fram sin utredning innen 1. september 2000.»

Utvalget fikk følgende sammensetning:

  • Generalsekretær Nils-Tore Andersen, Lørenskog, leder

  • Sokneprest Berit Øksnes Gjerløw, Skiptvedt, nestleder

  • Forsker Erling Birkedal, Hagan

  • Sokneprest Solveig Fiske, Løten

  • Direktør Frank Grimstad, Fetsund

  • Dosent Sigmund Harbo, Stavanger

  • Rådgiver Astrid Hareide, Bodø

  • Stud. psykol. Ingunn Holbæk Langmoen, Oslo

  • Biskop Finn Wagle, Trondheim

Utvalget ble supplert med kateket Hilde Fylling, Tromsø.

Sekretær for utvalget har vært rådgiver Jorun Elisabeth Berstad Weyde.

Utvalgets arbeid begynte i september 1999 og ble avsluttet i september 2000. Det er avholdt 13 møter, hvorav 4 møter over 1 dag, 8 møter over 2 dager og 1 møte over 3 dager. Utvalget og utvalgsmedlemmer har hatt møte med en rekke instanser og personer, blant annet undervisningskomiteen på Kirkemøtet 1999, representanter for kirkesamfunn, kristelige organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og lærerorganisasjoner, og representanter for de politiske partiene i Stortingets Kirke- og undervisningskomité.

1.3 Tolkning av mandatet. Begrepsbruk

Med dåpsopplæring mener vi trosundervisning på grunnlag av eller med tanke på den kristne dåp. Dåpsopplæring er undervisning og oppdragelse som skal hjelpe barn og unge til å tilegne seg den kristne tro, finne sin plass i menighetens fellesskap, og å leve i samsvar med kristen livstolkning. En slik opplæring varer i prinsippet hele livet. Utvalget vil spesielt fokusere på opplæring av barn og unge. Vi vil drøfte prinsipielle sider ved opplæringen og komme med forslag til tiltak fra fødsel (dåp i spedbarnsalderen) til myndighetsalder. Dette betyr at konfirmasjonsopplæringen er inkludert i utvalgets forståelse av dåpsopplæringen. Når utvalget bruker begrepet konfirmasjonsopplæring, er det altså å forstå som en del av dåpsopplæringen.

Det døpte barnets rett til opplæring ligger til grunn for utvalgets drøftinger og forslag til tiltak. Det er et hovedanliggende å legge til rette for at alle døpte får opplæring uavhengig av bosted i landet, etnisk og familiær tilhørighet, og uavhengig av personlige forutsetninger for læring. Dette gjelder også barn og unge med ulike typer funksjonshemninger. Det betyr at den enkelte menighet i Den norske kirke må få like muligheter til å gi opplæring til alle døpte.

Utvalget drøfter behovet for opplæring i lys av samfunnsutviklingen og endringer i skolens kristendomsundervisning. Det er ikke innenfor utvalgets mandat å foreslå eventuelle endringer i skolens kristendoms- , religions- og livssynsundervisning (KRL-faget). Skolen er en selvstendig institusjon med egen kristendomsundervisning. Denne undervisningen gir viktig basiskunnskap for kirkens egen dåpsopplæring. Det er viktig å drøfte relasjonen til skolen og det framtidige samarbeidet. I forståelse med oppdragsgiver finner utvalget det naturlig å inkludere barnehagen i drøftingene, selv om barnehagen ikke direkte er nevnt i mandatet (barnehagevirksomheten ligger også under et annet departement enn Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet, som er utvalgets oppdragsgiver).

I vurderingen av juridiske, administrative, organisatoriske og økonomiske rammebetingelser for dåpsopplæringen, ser vi på ulike nivåer og områder innen kirkens virksomhet. Vi drøfter kirkens arbeid gjennom ansatte, menighetsråd og fellesråd lokalt, kirkens arbeid regionalt (i bispedømmet) og det sentralkirkelige arbeidet. Vi drøfter forholdet mellom ansatte og frivillige medarbeidere innen kirken, og kontakt og samarbeid mellom den offisielle kirke og frivillig kristelig organisasjonsarbeid.

I forbindelse med vurdering av konfirmasjonsopplæringen nevnes det i mandatet at en også skal ivareta hensynet til barn med annen tros- og livssynsbakgrunn. Dette forstår vi imidlertid ikke slik at utvalget skal foreslå praktiske ordninger for andre tros- og livssynssamfunn. Men de forslag til rammebetingelser som fremmes for dåps- og konfirmasjonsopplæringen i Den norske kirke, må også kunne gjøres gjeldende for andre, i den grad de ønsker det. Vi legger til grunn at alle barn i vårt samfunn må få rett til et visst nivå av trosopplæring, uavhengig av skolens undervisning, uansett hvilke tros- eller livssynssamfunn en er tilknyttet.

1.4 Den aktuelle utfordringen

Den norske kirke er en folkekirke som spiller en viktig rolle i folks liv, noe som ikke minst kommer til uttrykk ved dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelse. Kirken er, om enn i noe ulik grad, en vesentlig faktor og premissleverandør i tros- og verdispørsmål i samfunnet.

Den norske kirke er et trossamfunn, med forpliktelser både overfor Kirkens Herre og overfor sine medlemmer. I arbeidet med å formidle kristen tro og etikk til nye generasjoner står kirkens dåpsopplæring sentralt. Den er avgjørende for kirkens framtid som en levende folkekirke. Samtidig er dåpsopplæring nødvendig for at kristen kultur og etikk fortsatt skal være en bærebjelke i det norske samfunnet.

Vi skal her peke på noen utfordringer og dilemmaer kirken og samfunnet står overfor når dåpsopplæring skal gjennomtenkes og lovreguleres. Dette er spørsmål som blir drøftet mer inngående senere i utredningen.

Skolens kristendomsundervisning og kirkens dåpsopplæring

I 250 år har skolens kristendomsundervisning både formelt og reelt vært en grunnpillar i kirkens dåpsopplæring sammen med konfirmasjonsundervisningen. De omfattende endringene som har skjedd i dette faget, dels i tilknytning til skoleloven av 1969 og senest ved innføring av KRL-faget i 1997, har i stor grad endret dette bildet. Dåpsopplæring i skolens regi har formelt falt bort, og dette har ikke blitt kompensert med tilsvarende ressurser til kirkens dåpsopplæring. Dette innebærer en faktisk, dramatisk nedbygging av kirkens dåpsopplæring. Skolen skal imidlertid fortsatt gjøre elevene fortrolige med en kultur som har vært og er preget av kristendommen, samtidig som den skal gjøre elevene kjent med ulike religioner og livssyn. Det er viktig for utvalget å understreke behovet for samarbeid og god kontakt med skolen også i den nye situasjonen.

Dåpsopplæring for alle

Skolens kristendomsundervisning har nådd så godt som alle døpte opp gjennom årene. Konfirmasjonsprosenten har også vært relativt stabil de siste 10 årene – i hvert fall når en ser på den prosentvise andel av døpte som følger kirkens konfirmasjonsundervisning. Samtidig viser enkelttiltak, som for eksempel utdeling av kirkebok til 4-åringer at det er mulig å etablere nye tradisjoner som når et stort antall av de døpte. Det er for utvalget avgjørende at en lovregulering av dåpsopplæring skal være et virkemiddel for at alle døpte skal få en reell mulighet til å delta i denne opplæringen. Det gjelder også personer med ulike funksjonshemninger og språklige og kulturelle minoritetsgrupper – som for eksempel samiske barn og unge. Dersom kristendommen også om én generasjon skal være kulturbærer og bidra til kollektiv og personlig identitet, er det helt avgjørende at de døpte blir involvert i en kirkelig opplæring. Utvalget vil derfor i hovedsak legge et breddeperspektiv til grunn i sine drøftinger og forslag til tiltak.

Ansvar og myndighet

Foreldre og foresatte har hovedansvaret for oppdragelse og opplæring av barn og unge. Dåpsopplæring må skje på mandat fra foreldre og faddere som har ønsket dåp. Det er den kirken en døpes inn i, som har et formelt ansvar for å gi den opplæringen foreldre har rett til å forvente når de bærer barna til dåpen. Med bakgrunn i foreldreansvaret er hjemmet en viktig arena for dåpsopplæringen. For utvalget er det viktig å se på hvordan det kan legges til rette for et godt samarbeid med og involvering av barnas og de unges foreldre og faddere. Utfordringen er å få til et godt samvirke mellom kirke og hjem.

Tidsklemmen

Tradisjonelt har mye av opplæringen i vårt samfunn, også kristen opplæring på grunnlag av dåpen, foregått i hjemmet og ved hjelp av frivillig innsats fra engasjerte voksne gjennom et bredt menighets- og organisasjonsarbeid. I det moderne samfunnet er imidlertid samværet mellom voksne og barn og unge svært begrenset. De aller fleste voksne har et arbeid utenfor hjemmet, og er det meste av dagen ikke sammen med sine barn. Det stilles store krav til innsats i de fleste yrker, og foreldre opplever at deres fritid er presset. Dette gjelder ikke minst enslige foreldre, og familier med flere barn. Overskudd og engasjement til å følge opp barna i fritidsaktiviteter og til selv å delta i disse aktivitetene, er svært begrenset for mange. Det er derfor en utfordring for kirken å kunne gi en opplæring av barn og unge som ikke oppleves som et ytterligere press på familiens tidsklemme. Tvert imot er det et mål at foreldre skal oppleve at kirken stiller opp og bistår i arbeidet med opplæring og oppdragelse av barna.

Ansatte og frivillige

Enkeltpersoner og frivillige organisasjoner har gjort og gjør en betydelig innsats i det kristne barne- og ungdomsarbeidet. Dette arbeidet har vært et nødvendig supplement til den dåpsopplæringen som ble gitt av lærerne gjennom skolens kristendomsundervisning. Arbeidet med rekruttering og oppfølging av frivillige medarbeidere har ikke vært prioritert høyt nok i menighetene. De siste års nedgang i antall frivillige medarbeidere bør tas på alvor både i menighetene og organisasjonene, og føre til en strategi for hvordan dette kan møtes. Det er likevel urimelig å tenke seg at det store dåpsopplæringsunderskuddet skal kunne dekkes opp av frivillige alene. En ny satsing på dåpsopplæring må ha som forutsetning at kirken tilføres undervisningsstillinger.

Pluralitet på samfunns- og individnivå

Det er en utfordring for kirken å kommunisere med mennesker på en slik måte at det kan være til hjelp for deres identitetsdanning og et bidrag til deres egen livstolkning.

I de siste 10 årene har det foregått betydelige endringer når det gjelder religion og kirke. Fra å være et forholdsvis homogent folk religiøst sett har vi nå et samfunn, der ulike religioner og meningsunivers lever side om side. Denne ytre pluraliteten og sekulariseringen har også en parallell til det som skjer på det indre og individuelle nivået. Den enkelte forholder seg forholdsvis fritt eller uvitende til forestillinger og normer som de religiøse institusjonene representerer. For mange har dette vært en naturlig og berettiget frigjøring. Det er samtidig et dilemma at mange som er døpt inn i den kristne kirke, ikke finner tilhørighet der.

Religiøse referanser

En kan ikke ta det for gitt at barn og unge som deltar i kirkens opplæring, har erfaringer med kristen praksis som aftenbønn, bordbønn og bibellesning hjemmefra. Samtidig er en del barn fortrolig med religiøst liv og språk så å si fra fødselen av. Kirken må ta hensyn til at barn og unge har ulike erfaringer og holdninger knyttet til kristen tro og praksis, og at kirkens praksis, språk og trosforestillinger kan være fremmed for mange. I møtet og kommunikasjonen må en derfor legge til rette for at barn og unge kan få delta og gjøre erfaringer.

1.5 Utvalgets anbefalinger

Utvalgets anbefalinger bygger på blant annet følgende premisser:

  • Dåp og dåpsopplæring hører uløselig sammen. Den norske kirke er et trossamfunn med forpliktelser overfor sine døpte medlemmer. Dåpsopplæringen står sentralt i arbeidet med å formidle kristen tro og etikk til nye generasjoner, og er av avgjørende betydning for at vi også i framtiden skal ha en levende folkekirke. Kristent menneskesyn, kultur og etikk har vært en bærebjelke i utviklingen av det norske samfunnet. Dersom disse verdiene skal leve videre i nye generasjoner, er det avgjørende at kilden til de grunnleggende verdier og holdninger videreformidles til barn og unge.

  • En lovfestet rett til dåpsopplæring skal være et virkemiddel for at alle døpte, og de som ønsker dåp, skal få en reell mulighet til å delta i denne dåpsopplæringen, uavhengig av hvor i landet en bor. Det må her tas hensyn til ulike språklige og kulturelle minoritetsgrupper, som for eksempel de samiske. Det samme gjelder barn og unge med funksjonshemninger. Målsettingen med dåpsopplæringen er å gi barn og unge livshjelp og støtte til å tolke og mestre tilværelsen i lys av kristen tro.

  • En dåpsopplæring der barn og unges kompetanse og ressurser tas på alvor, framheves.

  • Frivillige medarbeidere og ledere i de kristelige organisasjonene innehar stor kompetanse og gir viktige bidrag til dåpsopplæringen. Også i framtiden kan kirken vanskelig klare seg uten disse bidragene. Ressursene disse medarbeiderne innehar, er vesentlige for den modellen utvalget har lagt opp til, spesielt når det gjelder lederopplæring og leirvirksomhet.

  • Det er en forutsetning at dagens KRL-fag ikke endres slik at kristendomsundervisningen i skolen svekkes. Det er viktig at alle elever ved norske skoler får kjennskap til kristendommen uansett om de er døpt eller ikke. Utvalget legger til grunn at andre tros og livssynssamfunn må få de samme ytre rammer for tros og livssynsundervisningen av barn og unge som Den norske kirke.

Utvalget vil anbefale at dåpsopplæring blir en lovfestet rett som gis til alle som er døpt og ønsker å bli døpt i Den norske kirke, forutsatt at det blir gitt nødvendige økonomiske ressurser til å innfri en slik rett. For å realisere en slik rett til dåpsopplæring, foreslås følgende:

  1. Aldersgruppen 0 – 18 år gis en opplæring som tilsvarer 315 timer.Opplæringen organiseres som en kombinasjon av undervisning i enkelte avgrensede faser, en kontinuerlig undervisning i kirkeskole og IT-tilbud. Nærmere halvparten av tiden (150 timer) foreslås lagt til tiden i småskolealder (6 -10 år), i form av kirkeskole og juniorkonfirmasjon (se skisse nedenfor og kapittel 5.3).

  2. Det legges opp til en prosjektperiode på 3 år for å utprøve ulike modeller for organisering av undervisningen for aldersgruppen 6 – 10 år, der dåpsopplæring legges til dagtid (se kapittel 5.3).

  3. Det er behov for en økt bemanning som tilsvarer 1200 årsverkfor arbeidet i menighetene. Årsverkene skal i hovedsak gå til styrking av katekettjenesten og dåpsopplærere, men også til prester, diakoner og kirkemusikere. Det er avgjørende at de ansatte organiserer dåpsopplæringen, og motiverer og utfordrer frivillige i menighetene for å kunne gi barn og unge best mulig dåpsopplæring. Det vil være av stor betydning at de mange ulike frivillige organisasjoner bidrar i kirkens dåpsopplæringsprogram. I forbindelse med dåpsopplæringen er kontakt og samarbeid med foreldre/foresatte, som er de viktigste voksenpersonene for barn og unge, vesentlig i alle aldersgrupper (se kapittel 7.3).

  4. Dåpsopplæringen vil totalt kreve en økning av de økonomiske rammer for Den norske kirke i størrelsesorden ca 550 mill kroner, hvorav nærmere 500 mill er til nye stillinger (se kapittel 8.3).

  5. Det etableres støttefunksjoner i regionale fagmiljøer.Dette er tenkt som et nettverk tilgjengelig for ansatte og frivillige. Prostiet styrkes med en prostikateket i halv stilling, og bispedømmene blir styrket med 2 stillinger med ansvar for oppfølging, veiledning, kursing og konsultasjoner (se kapittel 7.6).

  6. Det bygges opp et sentralt faglig prosjektsekretariat som står for strategisk nytenkning, innovasjon og koordinering i oppbygging av dåpsopplæringsarbeidet. Det initieres forskningsarbeid parallelt med innarbeiding av ny undervisningsplan. Det avsettes midler til forsknings- og utviklingsarbeid, samt sentralkirkelig arbeid. Det opprettes egne stillinger eller kjøpes tjenester på sentralkirkelig hold til utarbeidelse, fornyelse og vedlikehold av interaktive dataopplegg for de ulike alderstrinn. Samlet beregnes det 20 stillinger og 5 mill kroner i driftsmidler til disse tiltakene (se kapittel 5.2).

  7. Det avsettes økonomiske midler til utvikling av materiell til samisktalende barn og unge. På samme måte avsettes det midler til utvikling av materiell til de med særlige behov for tilrettelagt undervisning (se kapittel 8.3).

  8. Det legges opp til en opptrappingsplanover 10 år med rekruttering, utdanning og etablering av alle aktuelle stillinger. Det settes i gang tiltak og forsøk lokalt parallelt med at det arbeides med sentralkirkelige opplæringsplaner (se kapittel 7.8).

  9. Følgende endringer i lovverket foreslås (jfr. kapittel 8.1):

    • Kirkeloven § 9: tilføyelse om menighetsrådets forpliktelse på dåpsopplæring

    • Kirkeloven §14: fellesrådet får ansvar for å opprette nødvendige stillinger

    • Kirkeloven §15: kommunen forpliktes til å utrede utgifter til den lovregulerte dåpsopplæringen

    • Kirkeloven § 23: bedring av rapporteringen for bispedømmenes fordeling av statlige tilskudd

    • Kirkeloven § 36: Ny paragraf som hjemler rett til et minimum av dåpsopplæring, og regulering av eventuell bruk av tid og lokaler i skolen

    • Tjenesteordning for menighetsprester: § 2 pkt c: ansvar for dåps- og konfirmasjonsopplæringen justeres

    • Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for kateketer gjennomgås av et eget utvalg, og vedtas av Kirkemøtet

  10. Organisering av dåpsopplæringen settes opp skjematisk i tabell1.1. Det er her tatt med stikkord for å antyde planens intensjon. For fyldigere forklaringer vises det til kapittel 5.

Tabell 1.1 Skjematisk oppsett av anbefalt modell for dåpsopplæringen

Alders- grupper Tiltak Arena Sam- arbeid Omfang Kommentarer
0 – 3 år Småbarns- fasen Dåpssamtaler *Dåp Foreldre-grupper Grupper for barn og foreldre sammen Hjemmet Kirken Foreldre/ foresatte Faddere 20 timer Dåpssamtalene gjennomføres individuelt, fortrinnsvis i barnets hjem. Omfang ca én time. Samtalene foretas før og etter dåpen. I tillegg kan en samle flere dåpsfamilier for å gjennomgå ritualet og gudstjenesten. Målet med foreldrekontakten er å gi støtte og frimodighet i foreldrerollen - både til å være tydelige oppdragere og til å innarbeide gode vaner for den kristne oppdragelsen. Foreldrene tilbys også kurs med enkel innføring i kirkens tro og liv (Foreldre-katekumenat).
3 – 6 år Førskole- fasen Søndagsskole/ Hverdagsskole 4-års-opplegg Gudstjenester IT-tilbud *Dåpsskole 6 år Hjemmet Kirken/ Menighets- hus Foreldre/ foresatte Faddere Frivillige organisa- sjoner 30 timer Menigheten legger til rette for et søndags- eller hverdagsskoletilbud. Gjennomføring og materiellutvikling kan skje i samarbeid med frivillige organisasjoner. Menigheten arrangerer familiegudstjenester. 4-års-fasen fortsetter omtrent i sin nåværende form, med utdeling av »Kirkebok», og gjennomføring av samlinger i tilknytning til dette. Dåpsskolen videreføres og utvides, og avsluttes med en liturgisk samling, evt. med førstegangsnattverd. IT-tilbud utvikles og vedlikeholdes på nasjonalt nivå.
6 – 10 år Småskole- fasen 10 år Kirkeskole IT-tilbud Lederutvikling *Junior-konfirmasjon Kirken/ skolen Leirsted Naturen Skolen Foreldre- foresatte Faddere Frivillige organisa- sjoner 120 timer 30 timer I hver menighet etableres en kirkeskole på dagtid. Det er ønskelig at Kirkeskolen legges til kirkens lokaler, der dette er praktisk gjennomførlig. Den kan også organisatorisk knyttes til skolen, men opplæringen skjer ikke innenfor skolens undervisningstid. Det gjennomføres forsøk med hvilken organisering som fungerer best for barna. Siste semester i småskolen er barnet juniorkonfirmant. Dette kan knyttes sammen med utdeling av Bibel eller nytestamente. IT-tilbudet videreføres. Lederutvikling prioriteres ved at barna gis anledning til selv å ta ansvar i dåpsopplæringen. Det er satt av 150 timer til denne aldersbolken, hvorav 30 timer til juniorkonfirmasjon
10 – 13 år Mellomfasen Trosopplæring IT-tilbud Lederutvikling Kirken Menighets- hus Leirsted Naturen Frivillige organisa- sjoner Foreldre/ foresatte Faddere 30 timer Fra og med 5. skoleår legges det vekt på dåpsopplæring knyttet til gudstjenesteliv og grupper, lag, foreninger, søndagsskole, speider, kor og klubber. Det bør samarbeides med frivillige kristelige organisasjoner der det er mulig og naturlig. Menigheten har ansvar for at det arrangeres leirer, weekender og ulike aktiviteter i eller i tilknytning til kirkens lokaler og ute i naturen. Barna og de unge gis oppgaver, og får være med på å prege menighetens fellessamlinger. Lederutvikling prioriteres. IT-tilbudet videreutvikles til et lærerikt og engasjerende interaktivt datatilbud og opplæringsverktøy for denne aldersgruppen.
13 – 15 år Konfir- masjons- fasen Trosopplæring Foreldremøter IT-tilbud Lederutvikling *Konfirmasjon Kirken Møte- lokaler Naturen Frivillige organisa- sjoner Foreldre/ foresatte Faddere 20 timer 45 timer Dåpsopplæringen målrettes i forhold til de utfordringer ungdomsalderen gir. Fokus settes på diakoni. Det arrangeres foreldresamvær, hvor tema knyttes til rollen som tenåringsforeldre. Avgrensede tiltak knyttes til det kontinuerlige ungdomsarbeid, eventuelt i samarbeid med organisasjoner. Konfirmasjonstiden videreføres i hovedsak som nå. Opplegg for 13-åringer og lokal plan for konfirmasjonstiden kan samordnes der det er naturlig. IT-tilbud og lederutvikling videreføres.. Det er satt av 65 timer til denne aldersbolken, hvorav 45 timer til konfirmasjon
15 – 18 år Myndig-hetsfase Ung Messe Gudstjenester IT-tilbud Lederutvikling * Myndighets-markering Kirken Fritidsmiljø Kafé Frivillige organisa-sjoner 20 timer Klubbvirksomhet videreutvikles i denne myndighetsfasen. Etter konfirmasjonen gis tilbud om videre lederutvikling. Ungdommene gis selvstendig ansvar blant annet for ungdomsgudstjenester og andre arrangement. Det legges til rette for samlivsforberedende kurs, ungdomsdiakonale tiltak og mulighet for deltakelse i internasjonalt kirkelig arbeid (økumenikk, misjon, bistand). Menigheten bør samarbeide med ulike organisasjoner. IT-tilbudet videreutvikles. Det utvikles kirkelig ritual for markering av myndighetsalder.

Samarbeid med barnehage og skole

Menighetene må fortsatt oppfordres til å samarbeide med barnehage og skole i forhold til emner, arrangement og prosjekter som barnehage og skole ønsker samarbeid om. Det vil være naturlig å fortsette innarbeidede tradisjoner i forbindelse med høytidsmarkeringer, samlingsstunder, kurs med lærere og førskolelærere, ekskursjoner til kirken, temadager om kirke, sorg, begravelse, salmetradisjon osv. I de menigheter der kristelige organisasjoner eller menigheten selv driver barnehager, ligger det spesielt til rette for et nært samarbeid. Menigheter og kristelige organisasjoner utfordres til å vurdere å satse på åpne barnehager som et arbeidsredskap i dåpsopplæringen.

* Angir markering av et høydepunkt.

Til toppen
Til dokumentets forside