11 Administrative og økonomiske konsekvenser av utkastet til ny valglov
Utvalgets forslag til ny valglov vil på en rekke punkter innebære forenklinger i regelverket og medføre en rimeligere og mindre arbeidskrevende gjennomføring av valg. Dette vil gjelde alle nivåer som i dag har ansvar for valg, fra departementet til de kommunale valgmyndigheter.
Utvalget går inn for at en del av bestemmelsene i dagens valglov overføres til forskrifter. Dette vil føre til en enklere prosedyre når det gjelder endringer i regelverket, da det er lettere å endre forskrifter enn lov.
Departementets arbeid i forbindelse med valg kan forenkles ved at man slipper å produsere materiell til forhåndsstemmegivning om bord på skip og oljeinstallasjoner. Forslaget om å utvide ordningen med brevvalg for utenriksboende til i prinsippet å gjelde hele verden vil også lette departementets arbeid ved at det blir behov for færre stemmemottakere utenriks.
Departementet vil også få færre oppgaver ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg dersom behandlingen av klagesaker overføres til fylkesmannen. Fylkesmannskontorene skal i dag sende klagene – med fylkesmannens uttalelse – til departementet. Den reelle belastningen for fylkesmannskontorene vil dermed ikke øke i vesentlig grad. Fylkesmennene vil dessuten slippe den obligatoriske kontrollen av valgstyrenes møtebøker. Dette vil, etter utvalgets mening, mer enn oppveie de nye oppgavene som tillegges fylkesmennene i form av behandling av klager, og vurdering av lovlighetsklager fra mindretall i kommunestyrene. Forslaget om at valgstyrene/fylkesvalgstyrene selv kan avgjøre klagesaker når vilkårene for dette foreligger, vil også bidra til å redusere antall saker som havner hos fylkesmennene.
Når kravet til antall kandidater på listeforslagene ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg reduseres betyr dette mindre arbeid for de lokale valgmyndighetene, for det første ved at det blir færre kandidater man må underrette. Dernest blir det færre navn å kontrollere mot valgbarhetsbetingelsene. Færre navn på listene vil også bety at trykkeprosessen forenkles. Stemmesedlene blir ikke så omfattende, noe som vil innebære et mindre forbruk av papir.
Forslaget om å fjerne stemmeseddelkonvolutten ved stemmegivningen på valgdagen vil føre til enklere og raskere prosedyrer ved kontroll av stemmegivninger, opptelling og valgoppgjør på kommunalt nivå. Mulighetene for feil kan reduseres, samtidig som valgresultatene vil være klare på et tidligere tidspunkt.
Forenkling av reglene om vraking av stemmesedler pga. særmerking vil bidra til et enklere og sikrere oppgjør for valgmyndighetene. Opptellingen vil gå raskere, og det vil være få – om noen – tvilsomme tilfeller som må vurderes nøye.
Reglene om velgernes endringer på stemmesedlene ved kommunestyrevalg foreslås forenklet. Det innebærer også en forenkling av valgoppgjøret at gjeldende oppgjørsmetode foreslås erstattet med St. Laguës metode. Det vil dermed bli et enklere valgoppgjør og kreve mindre ressurser til mandatfordeling og kandidatkåring.
Utjevningsordningen ved fylkestingsvalg foreslås opphevet, og dermed blir det et enklere valgoppgjør for fylkesvalgstyrene.
Dersom det opprettes en valgkommisjon vil denne kunne overta flere oppgaver som i dag ligger i departementet. Dermed vil departementet kunne frigjøre ytterligere ressurser i forbindelse med valg.
Riksvalgstyret vil ved stortingsvalg få noe mer omfattende oppgaver i og med at antall utjevningsmandater forutsettes økt fra 8 til 19. Reglene om riksvalgstyrets valgoppgjør blir også noe mer komplisert. Disse endringene vi imidlertid ikke få dramatiske konsekvenser når det gjelder omfanget av riksvalgstyrets oppgaver.
Ansvaret for forhåndsstemmegivningen innenriks foreslås overført fra Posten til kommunene. Utvalget mener dette vil bety en innsparing i utgiftene, selv om det foreslås at staten i prinsippet fortsatt skal dekke utgiftene i denne forbindelsen. Det forutsettes at kommunene kan gjennomføre forhåndsstemmegivningen til lavere kostnader enn Posten. Det legges også opp til bruk av faste refusjonssatser for hver avgitt forhåndsstemme, slik at en kan unngå tids- og ressurskrevende kontrollordninger.
Statens utgifter i forbindelse med refusjon til kommunene ved stortingsvalg (for andre utgifter enn de som er knyttet til forhåndsstemmegivningen) vil øke som følge av forutsetningen om at kommunene skal ha en realistisk refusjon for påløpte utgifter, noe som gjør det nødvendig å øke dagens refusjonssatser til dels betydelig. Det framgår av kap. 10.9 at refusjonen ventelig må økes fra 18 mill kroner i 1997 til ca 65 mill (dersom kommunene skal ha 2/3 refusjon) eller 100 mill (ved full refusjon til kommunene). En del av denne utgiftsøkningen vil imidlertid bli innspart ved at andre tiltak blir mindre omfattende.