Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2001: 3

Velgere, valgordning, valgte

Til innholdsfortegnelse

12 Merknader til lovutkast

Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde

§ 1. Lovens formål

Formålet med denne loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne

  1. ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyre og

  2. gi uttrykk for sine meninger gjennom frie, direkte og hemmelige avstemninger.

Utvalget vil foreslå at valgloven får en formålsbestemmelse. Denne bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende valglov. Paragrafen har ingen selvstendig betydning ved siden av reglene i de øvrige paragrafene i loven, men utvalget mener det kan være hensiktsmessig å slå fast de grunnleggende prinsippene i vår valgordning i en egen paragraf. Loven skal sikre borgerne retten til

  1. frie, direkte og hemmelige valg

  2. frie, direkte og hemmelige folkeavstemninger

Bestemmelsen er utformet etter mønster av den danske Grunnloven § 31 nr 2.

§ 2.Lovens virkeområde

  1. Denne loven gjelder ved

    1. valg av representanter til Stortinget

    2. valg av representanter til fylkesting

    3. valg av representanter til kommunestyrer

    4. nasjonale folkeavstemninger

    5. lokale folkeavstemninger.

  2. Det framgår av det enkelte kapitel eller den enkelte bestemmelse hvilket virkeområde reglene har.

Paragrafen tilsvarer § 1 i gjeldende valglov. I forhold til dagens lov foreslås virkeområdet utvidet til også å omfatte folkeavstemninger – både landsomfattende og lokale. Med lokale folkeavstemninger menes både folkeavstemninger på kommunalt og fylkesnivå.

Kapittel 2. Stemmerett

§ 3. Stortingsvalg

Stemmerett har

  1. Norske statsborgere som på valgdagen er bosatt i riket, som senest i det året valget holdes vil ha fylt 18 år og som ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53

  2. Norske statsborgere som på valgdagen er bosatt utenfor riket dersom de noen gang har vært registrert i norsk folkeregister som bosatt i riket, og ellers fyller vilkårene i nr 1

  3. Tilsatte i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand, uten hensyn til bestemmelsen i nr 2, dersom de ellers fyller vilkårene i nr l

Paragrafen tilsvarer i det vesentlige § 3, første, andre og tredje ledd, i den nåværende valgloven. Utvalget vil imidlertid foreslå at reglene om stemmerett splittes opp i to paragrafer, en som regulerer stortingsvalg og som regulerer kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. Dette fordi det er noe forskjellige regler om stemmerett ved valgene. En todeling av reglene vil etter utvalgets mening gi en bedre oversikt.

Utvalget foreslår ingen endring i reglene om stemmerett for norske statsborgere bosatt i utlandet. I motsetning til det som foreslås å gjelde for kommunestyrevalg og fylkestingsvalg bør ikke stemmeretten begrenses til å gjelde kun for de som har mindre enn 10 års registrert opphold utenfor rikets grenser.

§ 4. Kommunestyrevalg og fylkestingsvalg

Stemmerett har

  1. Norske statsborgere som på valgdagen er bosatt i riket, som senest i det året valget holdes vil ha fylt 18 år og som ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53

  2. Norske statsborgere som på valgdagen er bosatt utenfor riket dersom de noen gang i løpet av de siste 10 år før valgdagen har vært registrert i norsk folkeregister som bosatt i riket og ellers fyller vilkårene i nr l

  3. Tilsatte i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand, uten hensyn til bestemmelsen i nr 2, dersom de ellers fyller vilkårene i nr l

  4. Personer som er statsborgere i andre nordiske land, dersom de den 30. juni i valgåret står innført i norsk folkeregister som bosatt i riket og ellers fyller de vilkår som gjelder for norske statsborgere.

  5. Personer som ikke er norske statsborgere eller statsborgere i andre nordiske land, dersom de har stått innført i norsk folkeregister som bosatt i riket de siste tre år før valgdagen og ellers fyller de vilkår som gjelder for norske statsborgere.

Utvalget viser til det som er sagt foran i merknadene til § 3, når det gjelde forholdet til gjeldende lov og begrunnelsen for oppbyggingen av reglene.

I motsetning til stortingsvalg foreslås det å sette en 10-årsgrense for utenlandsboende når det gjelder retten til å avgi stemme. Stemmeretten vil dermed gå tapt når man har oppholdt seg utenlands i mer enn 10 år, med unntak for de som er nevnt i nr 3.

Kapittel 3. Manntallet

§ 5. Manntallets betydning for stemmeretten. Hvem skal føre manntallet

  1. Alle som har stemmerett etter §§ 3 og 4, må være innført i manntall på valgdagen for å kunne avgi stemme.

  2. Valgstyret har ansvaret for manntallsføringen.

Paragrafen tilsvarer § 3 fjerde ledd i gjeldende valglov. Utvalget mener at det er naturlig å skille ut manntallets betydning for stemmeretten i en egen paragraf. Dette letter oversikten for dem som skal anvende regelverket.

Utvalget foreslår at det i denne paragrafen også slås fast at det er valgstyret som er ansvarlig for manntallsføringen.

§ 6. Grunnlaget for manntallet

  1. Manntallet utarbeides i de år det skal være valg. Til grunn legges folkeregisteret den 30. juni i valgåret. Departementet har ansvaret for at valgstyret får et manntallsutkast som er i samsvar med folkeregisteret.

  2. Personer som er under utdanning, og som ifølge folkeregisterforskriftene er registrert som bosatt i en annen kommune, kan begjære seg innført i manntallet i den kommunen der utdanningsinstitusjonen ligger.

  3. Det føres felles manntall for fylkestingsvalg og kommunestyrevalg

  4. Stemmeberettigede på Svalbard eller Jan Mayen, skal manntallsføres i den kommunen hvor de sist var innført i folkeregisteret som bosatt.

Paragrafen bygger i store trekk på § 5 første og andre ledd i dagens valglov. Manntallet skal fortsatt bygge på folkeregisteret.

Utvalget går inn for at gjeldende ansvarsfordeling mellom Staten og kommunene opprettholdes når det gjelder manntallsføringen. Det innebærer at staten (ved folkeregistrene) har ansvaret for at grunnlaget for manntallet er i samsvar med folkeregisterets opplysninger, mens det vil være kommunenes (valgstyrenes) oppgave å sørge for at manntallet blir oppdatert fra til valgdagen. Utvalget foreslår at en i lovteksten nytter «departementet» i stedet for «folkeregisterets kontor» når det gjelder hvem som har ansvaret for at manntallsgrunnlaget er i samsvar med folkeregisteret. Dette fordi det virker litt uvanlig å skulle legge slik myndighet til et bestemt organ direkte organ. Utvalget forutsetter imidlertid at oppgaven delegeres til folkeregisterkontorene.

I forhold til dagens regler foreslås to endringer:

  • Skjæringsdatoen (dvs den datoen som skal legges til grunn når det gjelder spørsmålet om hvor den enkelte skal manntallsføres) foreslås flyttet fra 31. mars til 30. juni i valgåret. På den måten vil de som flytter i tidsrommet april – juni kunne føres inn i manntallet i den kommunen de flytter til, i stedet for å bli stående i utflyttingskommunens manntall. Dette vil bidra til at flere velgere får mulighet til å avgi stemme i den kommunen de faktisk hører til på valgdagen. Dermed kan en motvirke en del av den kritikk og misnøye som tidligere er framført mot at reglene tvinger folk til å stemme i en annen kommune enn der de har sin tilhørighet på valgdagen.

  • Utvalget vil gå inn for at det foretas en oppmykning av koblingen folkeregister – manntall når det gjelder studenter og andre som er under utdanning. Disse gruppene anses i dag i stor utstrekning bosatt i den kommunen der de har sin familiebakgrunn. Utvalget har registrert en del misnøye blant studenter over at de blir tvunget til å avgi stemme i den kommunen de kommer fra, mens de egentlig føler seg mest knyttet til den kommunene der utdanningsinstitusjonen ligger. Utvalget mener at en her bør etablere et fleksibelt regelverk slik at den enkelte student gis en mulighet til å velge hvilken kommune han/hun vil være manntallsført i. Utvalget antar at en slik endring kan ha størst praktisk betydning ved lokalvalg, men vil gå inn for at den gjøres gjeldende også ved stortingsvalg.

§ 7. Manntallsføring av utenlandsboende

  1. Norske statsborgere som på valgdagen er bosatt utenfor riket skal uten søknad føres inn i manntallet i den kommunen der de sist var registrert som bosatt i riket. Det samme gjelder stemmeberettigede som flytter inn i riket etter 30. juni, når de noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen har vært folkeregisterført som bosatt i riket. Personer som nevnt i § 3 nr 2, og som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen, skal føres inn i manntallet dersom søknad om slik innføring er kommet inn til valgstyret innen valgdagen.

  2. De som flytter til riket etter 30. juni skal – når de ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen – manntallsføres i den kommunen de flytter til dersom valgstyret får melding fra folkeregisteret om flyttingen innen valgdagen.

  3. Tilsatte i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand, skal manntallsføres uten søknad i den kommunen der de sist var innført i folkeregisteret som bosatt. Personer som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang skal manntallsføres i Oslo kommune.

Bestemmelsen bygger på § 5, tredje, fjerde og femte ledd i dagens lov. Følgende endringer foreslås i forhold til gjeldende regler:

  • Utvalget går – som nevnt foran – inn for å sette en 10-års grense for stemmerett for nordmenn bosatt i utlandet, når det gjelder lokalvalg. Derfor foreslår utvalget at bestemmelsene om søknad om manntallsføring for de med lengre opphold utenlands opphevet ved disse valgene. Kravet om søknad om innføring i manntallet for de med lengre utenlandsopphold foreslås derfor knyttet kun til stortingsvalg. Dette gjøres ved en henvisning til utkastets § 3 nr 2.

  • Fristen for manntallsføring etter søknad/flytting til riket foreslås satt til «innen valgdagen». Dermed oppnår en at manntallet er oppdatert når valget holdes.

§ 8. Manntallsutkast

  1. Valgstyret sørger for at det blir satt opp et manntall

  2. Valgstyret sørger for at personer som en ikke har funnet å kunne føre inn i manntallet straks blir gitt melding. Meldingen skal inneholde opplysninger om

    1. hvorfor vedkommende ikke er ført inn i manntallet

    2. framgangsmåten ved klage

Paragrafen tilsvarer § 6 i någjeldende lov.

Det foreslås at fristen for å ha satt opp et manntallsutkast (10. mai i valgåret) oppheves. Det må forutsettes at valgstyret bestiller et manntallsutkast fra de interkommunale datasentralene, som får folkeregisteropplysningene fra folkeregistrene, og at valgstyret sørger for å få et slikt utkast så snart det er mulig etter at det kan være klart fra datasentralenes side.

Dersom noen har søkt om å bli innført i manntallet, men valgstyret ikke finner at søknaden kan tas til følge, skal valgstyret sørge for at vedkommende blir gitt melding om dette, og en underretning om klageadgangen.

§ 9. Utlegging av manntallsutkast

  1. Valgstyret sørger for at manntallet blir lagt ut til alminnelig ettersyn. Manntallet skal ligge ute fram til valgdagen.

  2. Valgstyret skal på forhånd kunngjøre tid og sted for utleggingen.

Bestemmelsen tilsvarer § 7 første ledd i dagens valglov.

Som etter dagens ordning kreves det at manntallet legges ut til ettersyn for velgerne, og at denne utleggingen kunngjøres av valgstyret.

Forslaget innebærer 2 nye ting:

  • Det settes ingen bestemt frist for når manntallet skal ligge. Pålegget om at manntallet skal ligge ute i en 2-ukersperiode (11. – 24. mai) foreslås opphevet.

  • Manntallet skal ligge helt fram til valgdagen. det er ikke lenger opp til valgstyret å bestemme dette, slik det kan etter någjeldende lov, etter at kjennelsesmøtet er avholdt.

§ 10. Klager

  1. Klager over manntallet fremmes til valgstyret.

  2. Klagene skal være skriftlige og begrunnet.

Bestemmelsen tilsvarer § 8 i gjeldende lov.

I forhold til dagens bestemmelser foreslås at klagefristen oppheves. Det medfører at klager i prinsippet kan settes helt fram til valget. dette har sammenheng med prinsippet om at det skal skje en kontinuerlig oppdatering av manntallet fram til valgdagen.

Lovens krav til klagenes innhold foreslås forenklet. Mer detaljerte regler om klagen bør tas inn i forskrift.

§ 11. Behandling og oppdatering av manntallet

  1. Manntallet skal oppdateres i tiden fra 30. juni og fram til valgdagen.

  2. Dersom det settes fram klage over manntallet avgjør valgstyret om klagen skal tas til følge.

  3. Innføring i manntallet skal skje

    1. på grunn av klage som gis medhold, eller oppdaget feil

    2. når vedkommende har fått stemmerett eller vil få stemmerett senest på valgdagen

    3. når valgstyret får melding om at en stemmeberettiget som har vært bosatt i utlandet i mer enn 10 år, er flyttet til riket etter 30. juni

    4. når en person er flyttet til kommunen før 30. juni, og flyttingen ikke er blitt registrert i manntallet

    5. etter begjæring fra person som nevnt i § 6 nr 2

  4. Er det grunn til å tro at den som blir innført også står i manntallet i en annen kommune, skal underretning om innføringen straks sendes til valgstyret der.

  5. Strykning skal skje

    1. etter klage som gis medhold, eller oppdaget feil

    2. når vedkommende er avgått ved døden, eller har mistet stemmeretten

    3. etter melding fra valgstyret i en annen kommune om at vedkommende er innført i manntallet der

    4. når en person er flyttet fra kommunen før 30. juni, og flyttingen ikke er blitt registrert i manntallet

    5. etter søknad som nevnt i § 7 nr 1 tredje punktum

  6. Dersom en velger som følge av oppdatering av manntallet blir manntallsført i en annen kommune, eller i en annen krets innen kommunen, skal valgstyret straks sende underretning til vedkommende.

Bestemmelsen tilsvarer § 5 siste ledd og § 10 (bortsett fra første ledd første punktum) i gjeldende lov.

Her foreslås det som et nytt prinsipp at manntallet skal være gjenstand for en kontinuerlig generell oppdatering helt fram til valgdagen. Dette innebærer at reglene om et obligatorisk kjennelsesmøte (loven § 9) oppheves. Etter det utvalget kjenner til er det i de fleste kommuner ingen saker til behandling i kjennelsesmøtet, fordi det ikke forekommer noen klager. Det synes dermed unødvendig å opprettholde lovpåbudet om et slikt møte.

Det foreslås at valgstyret skal ta stilling til innkomne klager. Det foreslås imidlertid ikke at valgstyret skal pålegges å holde et særskilt møte for å behandle klagesaker. At loven legger opp til valgstyrebehandling av innkomne klager, kan etter utvalgets mening ikke være til hinder for at valgstyret bestemmer at kurante saker kan avgjøres, for eksempel av leder og sekretær, et arbeidsutvalg eller av valgstyrets administrasjon. Når det gjelder begrepet «kurante saker», kan dette gjelde både å avslå og å ta til følge klager, men utvalget mener at det å ta en klage til følge lettere kan oppfattes å være en kurant sak enn det å avslå en klage.

Det foreslås lovfestet:

  • dersom folkeregisteret har mottatt flyttemeldinger fra eller til kommunen før 30. juni, men disse ikke er blitt registrert i manntallet, skal dette oppdateres.

  • Dersom en person er under utdanning krever seg innført i utdanningskommunens manntall skal et slikt krav tas til følge.

Det foreslås lovfestet at valgstyret pålegges å underrette en velger som flytter fra en manntallskrets til en annen innen kommunen, dersom flyttingen medfører korrigeringer i manntallet. Dette for at velgeren skal oversikt over hvor han/hun skal avgi stemme

§ 12. Nærmere bestemmelser om manntallet og manntallsføringen

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om

  1. manntallsføringen og behandlingen av manntallet

  2. bruk og tilbakelevering av manntallseksemplarer

  3. produksjon og utsending av valgkort

Utvalget vil foreslå at departementet får hjemmel til å kunne fastsette forskrifter vedr. manntallet og manntallsføringen

Den foreslåtte bestemmelsen tilsvarer § 4 andre ledd i gjeldende lov. Dessuten medfører den at § 7 andre ledd og § 9a vil kunne oppheves.

Departementet bør kunne gi bestemmelser om:

  • De praktiske rutinene rundt manntallsføringen og behandlingen av manntallet.

  • Utlevering av manntallseksemplarer herunder

    • hvem som skal manntallet utlevert

    • betaling

    • bruk av manntallet

    • tilbakelevering.

  • Valgkortene, herunder

    • kravene til valgkortenes innhold

    • produksjon og utsending av valgkort

    • valgstyrenes ansvar i forbindelse med valgkortene

En del av de momenter departementet omtaler i sine hovedvalgrundskriv – forsåvidt gjelder utlevering og bruk av manntallseksemplarer – bør kunne tas inn i forskrift.

Kapittel 4. Valgbarhet og plikt til å motta valg

§ 13. Stortingsvalg

  1. Valgbar til Stortinget og pliktig til å ta mot valget er enhver som har stemmerett ved valget og som ikke er utelukket eller fritatt.

  2. Utelukket fra valg til Stortinget er:

    1. de tilsatte i departementene som er utnevnt i sine stillinger av Kongen i statsråd, med unntak av statsråder og statssekretærer

    2. dommere i Høyesterett

    3. tilsatte i diplomatiet og konsulatvesenet.

  3. Hvorvidt en person skal utelukkes fra valg til Stortinget avhenger av hvorvidt vedkommende innehar stillingen på valgdagen.

  4. Rett til å kreve seg fritatt for å stå på en liste har

    1. den som er stemmeberettiget i et annet valgdistrikt

    2. den som har møtt som representant på alle Storting etter forrige valg

    3. den som er medlem av et registrert parti, når vedkommende er ført opp som kandidat på et listeforslag som ikke er satt fram av dette partiet.

Reglene om valgbarhet til Stortinget, og hvem som er utelukket eller kan kreve seg fritatt fra valg, finnes i dag i valgloven § 12, § 13 og § 14, alles første ledd. Utvalget mener det er mer hensiktsmessig at disse reglene samles i én paragraf som regulerer dette valget. Tilsvarende foreslås når det gjelder kommunestyrevalg og fylkestingsvalg (jf. merknadene til §§ 14 og 15 nedenfor).

Utvalget forutsetter at Grunnlovens bestemmelser om valgbarhet og utelukkelse/fritak blir endret, ved at ett av de forslag til grunnlovsendringer som nå ligger i Stortinget blir vedtatt. Forslaget til lovtekst bygger på denne forutsetningen.

Når det gjelder hvem som skal være utelukket fra valg går utvalget for følgende endringer:

  • Forbudet mot at departementsansatte kan stille til valg begrenses til å gjelde dem som er utnevnt av Kongen i statsråd – dvs. de som er å anse som embetsmenn

  • Forbudet mot å utelukke tilsatte ved hoffet og dets pensjonister foreslås opphevet, da denne bestemmelsen må anses foreldet

  • Høyesterettsdommere bør være utelukket fra valg til Stortinget. På denne måten markerer en skillet mellom den lovgivende og den dømmende makt.

Retten til å kreve seg fritatt pga oppnådd alder (60 år) bør oppheves. Bestemmelsen kan oppfattes som diskriminerende overfor personer som har nådd en viss alder.

§ 14. Kommunestyrevalg

  1. Valgbar til kommunestyret og pliktig til å ta mot valget er enhver som har stemmerett ved valget, og som står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen og som ikke er utelukket eller fritatt.

  2. Utelukket fra valg til kommunestyret er

    1. fylkesmannen og assisterende fylkesmann

    2. den som i vedkommende kommune er

      • administrasjonssjef eller dennes stedfortreder

      • sekretær for kommunestyret

      • ansvarlig for utførelse av administrasjonssjefens oppgaver innenfor et område av kommunens forvaltning

      • ansvarlig for regnskapsfunksjonen

      • ansvarlig for revisjonen

  3. Hvorvidt noen er utelukket fra valg avhenger av om vedkommende innehar stillingen når kommunestyret trer i funksjon.

  4. Rett til å kreve seg fritatt for valg til kommunestyre har

    1. den som ved valgårets utløp har gjort tjeneste som medlem av kommunestyret de siste fire år

    2. den som har rett til fritak etter andre lover

    3. den som er medlem av et registrert parti, når vedkommende er ført opp som kandidat på et listeforslag som ikke er satt fram av dette partiet.

    4. den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne skjøtte sine plikter i vervet

Paragrafen tilsvarer gjeldende lov § 12 tredje ledd, § 13 tredje ledd og fjerde ledd, andre punktum, og § 14 andre ledd.

I forhold til gjeldende regler foreslås følgende endringer:

  • Utelukkelsesgrunnen «leder av forvaltningsgren» foreslås erstattet med «ansvarlig for utførelse av administrasjonssjefens oppgaver innenfor et område av kommunens forvaltning.» Med denne endringen ønsker utvalget å snevre inn kretsen av ikke-valgbare personer til de som innehar de mest sentrale posisjoner innen administrasjonen. Utelukkelse bør være begrenset til de som har stillinger som tilsvarer de tradisjonelle etatsjefsfunksjonene. Ledere av virksomheter (som for eksempel rektorer, barnehage- og sykehjemsbestyrere) bør kunne velges. Dagens praksis – der disse stillingsinnehaverne kan bli utelukket – strekker etter utvalgets mening utelukkelsesgrunnene for langt.

  • Rett til fritak pga oppnådd alder (60 år) foreslås opphevet. Begrunnelsen er den samme som for stortingsvalgenes vedkommende.

  • Det foreslås at den som ikke uten «uforholdsmessig vanskelighet» vil kunne skjøtte pliktene i vervet kan kreve seg fritatt. Formuleringen er valgt for å markere at det ikke bør være for enkelt å oppnå fritak med denne begrunnelsen. Hensynet til vedkommendes helse bør være et kriterium som kan gi rett til fritak. Det samme bør gjelde tungtveiende velferdsgrunner. Som eksempel kan nevnes omfattende omsorgsoppgaver overfor mindreårige barn eller andre familiemedlemmer. Vedkommendes arbeidssituasjon må også kunne aksepteres som fritaksgrunn. Manglende lyst til å påta seg vervet, eller det forhold at man er ført opp på et listeforslag uten å være forspurt, bør i seg selv ikke aksepteres som grunn for fritak. Utvalget viser til forslag om endret laveste grense for antall navn på listene (5) og at kandidatenes fødselsdato skal oppføres på det innleverte listeforslaget i stor grad vil løse problemet med såkalte «ville nominasjoner».

§ 15. Fylkestingsvalg

  1. Valgbar til fylkestinget og pliktig til å ta mot valget er enhver som har stemmerett ved valget, og som står innført i folkeregisteret som bosatt i en av kommunene i fylket på valgdagen og som ikke er utelukket eller fritatt.

  2. Utelukket fra valg til fylkestinget er

    1. fylkesmannen og assisterende fylkesmann

    2. den som i vedkommende fylkeskommune er

      • administrasjonssjef eller dennes stedfortreder

      • sekretær for fylkestinget

      • ansvarlig for utførelse av administrasjonssjefens oppgaver innenfor et område av fylkeskommunens forvaltning

      • ansvarlig for regnskapsfunksjonen

      • ansvarlig for revisjonen

  3. Hvorvidt noen er utelukket fra valg til fylkesting avhenger av om vedkommende innehar stillingen når fylkestinget trer i funksjon.

  4. Rett til å kreve seg fritatt for valg til fylkesting har

    1. den som ved valgårets utløp har gjort tjeneste som medlem av fylkestinget de siste fire år

    2. den som har rett til fritak etter andre lover

    3. den som er medlem av et registrert parti, når vedkommende er ført opp som kandidat på et listeforslag som ikke er satt fram av dette partiet

    4. den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne skjøtte sine plikter i vervet

Paragrafen tilsvarer gjeldende lov, § 12 andre ledd, § 13 andre ledd og fjerde ledd andre punktum, og § 14 andre ledd.

De endringer som foreslås tilsvarer de som foreslås for kommunestyrevalgets vedkommende, og utvalget viser til det som er sagt under § 14.

Kapittel 5. Valgorganene

§ 16. Valgstyret

  1. I hver kommune skal det være et valgstyre.

  2. Valgstyret oppnevner selv de nødvendige hjelpere.

Paragrafen tilsvarer § 15 i gjeldende lov.

Utvalget går inn for at det i hver kommune skal være et valgstyre som har ansvaret for forberedelsene og gjennomføringen av valgene. Det bør imidlertid være opp til den enkelte kommune å avgjøre hvilket organ som skal være valgstyre. Dette er i tråd med prinsippene i kommuneloven som legger til grunn at kommunene skal ha frihet til selv å bestemme hvordan de vil organisere sin virksomhet.

Bestemmelsen om at formannskapet skal være valgstyre (i kommuner som ikke har innført en parlamentarisk styreform) foreslås opphevet. Kommunestyret kan dermed bestemme om de vil legge valgstyrets oppgaver til formannskapet eller en annen nemnd, eller om de vil velge et eget valgstyre. I sistnevnte tilfelle vil det følge av kommunelovens regler at valgstyret skal velges ved forholdstallsvalg dersom noe medlem av kommunestyret krever det.

Utvalget vil ikke legge bindende føringer på hvordan valgstyret bør settes sammen. Men en vil peke på at det kan være grunn til å vurdere om alle partier som er representert i kommunestyret også bør være representert i valgstyret, for å sikre at alle syn kan ivaretas. Dette vil i tilfelle innebære, dersom formannskapet eller en nemnd skal være valgstyre, at partier/grupper som er representert i kommunestyret, men som ikke har medlemmer i formannskapet/nemnda, sikres plass i valgstyret. Tilsvarende bør en vurdere å gi alle grupper i kommunestyret plass i valgstyret dersom det velges et særskilt valgstyre.

Loven har i dag regler om delegasjon, saksbehandling og åpne møter i valgstyret. Disse bestemmelsene må anses overflødige. Det følger av kommunelovens kapittel 6 at valgstyret som folkevalgt organ vil være underlagt kommunelovens regler på disse områdene. Det må anses unødvendig å ha en henvisning til kommuneloven her.

For å sikre at valgstyret får tilstrekkelige personellressurser til å utføre de oppgaver valgavviklingen krever foreslås å opprettholde bestemmelsen om at valgstyret oppnevner nødvendige hjelpere.

§ 17. Stemmestyrene

Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal et stemmestyre valgt av kommunestyret selv eller, etter delegasjon, valgstyret, administrere stemmegivningen på hvert sted.

Bestemmelsen tilsvarer § 28 første ledd i dagens lov.

Utvalget mener at det fortsatt bør være slik at et særskilt organ har ansvaret for avviklingen av valget på de enkelte stemmestedene. Dette organet bør ha tilknytning til kommunens politiske system.

Gjeldende lov har i § 28 andre ledd nærmere regler om sammensetning og valg av stemmestyrene. Disse bestemmelsene bør oppheves. Det bør overlates til den enkelte kommune selv å bestemme hvordan stemmestyrene skal oppnevnes og settes sammen. Det forutsettes at kommunestyret enten velger stemmestyrene selv eller overlater dette til valgstyret, slik som det er etter dagens ordning. For ordens skyld foreslås dette uttrykkelig presisert i lovteksten

§ 18. Fylkesvalgstyret

  1. I hvert fylke skal det ved stortingsvalg og fylkestingsvalg være et fylkesvalgstyre.

  2. Fylkesvalgstyret oppnevner selv de nødvendige hjelpere.

Paragrafen tilsvarer § 16 i dagens lov. Endringene som foreslås er i realiteten de samme som foreslås når det gjelder valgstyrene på kommunenivå, og utvalget viser til merknadene til § 16 foran. De samme grunner som taler for å endre reglene for valgstyret kan anføres for å endre reglene for fylkesvalgstyret.

§ 19. Riksvalgstyre t

  1. Kongen oppnevner et riksvalgstyre i de år det holdes stortingsvalg.

  2. Riksvalgstyret skal ha minst fem medlemmer med varemedlemmer.

  3. Kongen oppnevner leder og nestleder, og gir nærmere bestemmelser om hvem som skal fungere som arbeidshjelp for riksvalgstyret.

  4. Riksvalgstyrets leder kan bestemme at saker skal avgjøres ved fjernmøte eller skriftlig saksbehandling. Dette kan likevel bare gjøres når det er påkrevd å få saken avgjort før neste møte, og det enten ikke er tid til å kalle sammen til ekstraordinært møte, eller saken ikke er så viktig at dette må anses nødvendig.

  5. Alle møter holdes for åpne dører med mindre lukkede dører er påkrevd på grunn av lovbestemt taushetsplikt eller av hensyn til personvern.

Paragrafen tilsvarer § 16a i dagens lov.

Reglene i forslaget er i realiteten i samsvar med dagens regler.

Utvalget vil ikke foreslå at det lovfestes nærmere bestemmelser om riksvalgstyrets sammensetning, utover minsteantall medlemmer. Riksvalgstyret ble introdusert foran stortingsvalget i 1989, i forbindelse med innføringen av utjevningsmandatene. Tradisjonelt har departementet innhentet forslag på medlemmer av riksvalgstyret fra de registrerte partiene som er representert på Stortinget. Hvert parti har foreslått to navn – en mann og en kvinne. På grunnlag av de innhentede forslagene har Kongen oppnevnt riksvalgstyret med ett medlem og ett varamedlem fra hvert parti.

Reglene om saksbehandlingen i valgstyret (og fylkesvalgstyret) gjelder i dag tilsvarende for riksvalgstyret. Dette følger av § 16a andre ledd som viser til § 15 tredje og femte ledd, der saksbehandlingsreglene for valgstyret er tatt inn. Siden det nå foreslås at valgstyrets saksbehandling skal reguleres av de vanlig reglene i kommuneloven, og ikke av valgloven, er det etter utvalgets mening nødvendig å ta inn i valgloven regler om riksvalgstyrets saksbehandling. Riksvalgstyret er ikke et kommunalt/fylkeskommunalt organ, og vil dermed ikke uten videre omfattes av kommunelovens regler.

Utvalget mener det kan være hensiktsmessig å legge til grunn at riksvalgstyret så langt som mulig følger de samme saksbehandlingsreglene som valgorganene på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Bestemmelser som tilsvarer kommunelovens § 30 nr 2 og § 31 nr 1 og 3 tas inn i lovreglene om riksvalgstyret. Det foreslås at disse reglene blir nr 4 og 5 i forslaget.

Kapittel 6. Registrering av politiske partier

§ 20. Søknad om registrering

  1. Et politisk parti kan søke notarius publicus i Oslo om å bli registrert med et bestemt partinavn.

  2. Som vedlegg til søknaden må følge

    1. egenhendig underskrevet erklæring fra minst 5000 personer som har stemmerett ved stortingsvalg, om at de ønsker partiet registrert. Stemmerettsalderen må være nådd innen utgangen av det kalenderåret søknaden settes fram. Hver underskrift må være datert, og dateringen må ikke være mer en ett år eldre enn søknaden

    2. en oversikt over postadresse og fødselsdato for samtlige underskrivere.

  3. Det skal legges til grunn at underskriverne selv har skrevet under på erklæring som nevnt, og at erklæringene og opplysningene er riktige, med mindre særlige forhold tilsier noe annet.

  4. Søknad om registrering må være kommet inn til notarius publicus senest 1. februar i valgåret for at registreringen skal ha virkning ved valget.

Paragrafen tilsvarer § 17 første, andre og sjette ledd i gjeldende valglov. Utvalget får inn for at byfogden (notarius publicus) i Oslo fortsatt skal være registreringsmyndighet. I forhold til dagens regler foreslås følgende endringer:

  • kravet om at registreringssøknaden skal underskrives av medlemmene i partiets hovedstyre foreslås opphevet. Det vil dermed være opp til søkerne selv å bestemme hvem og hvor mange som skal underskrive. En søknad som er underskrevet bare av lederen av partiet, eller lederen og sekretæren, kan dermed ikke avvises som mangelfull.

  • kravet om at bekreftet utskrift av stiftelsesprotokollen for partiet skal legges fram bør oppheves. Det anses åpenbart unødvendig å kreve denne lagt fram

  • forbudet mot å registrere underavdeling av politisk foreslås opphevet. Dette er en bestemmelse som må anses åpenbart overflødig.

§ 21. Vilkår for registrering

  1. Et parti kan ikke bli registrert dersom partinavnet enten

    1. er utsatt for å bli forvekslet med partinavn som allerede er registrert, eller

    2. er utsatt for å bli forvekslet med navn på parti som tidligere er søkt registrert, så lenge sistnevnte søknad ikke er endelig avslått, eller

    3. kan føre til at partiet av andre grunner blir forvekslet med andre partier

  2. Et partinavn kan heller ikke bli registrert dersom det er utsatt for forveksling med et partinavn som er registrert i medhold av regler om valg av sameting § 17.

  3. Om saksbehandlingen gjelder reglene i forvaltningsloven med unntak av § 4.

  4. Rettsvirkningene av en registrering faller bort dersom partiet ikke har stilt valgliste i noe valgdistrikt ved et stortingsvalg.

  5. Et registrert partinavn kan bli fritt fire år etter at partiet er oppløst eller har skiftet navn. Navnet kan også bli fritt når partiet ikke har stilt valgliste i noe valgdistrikt ved et stortingsvalg.

Paragrafen tilsvarer § 17 tredje og fjerde ledd i dagens valglov. I forhold til dagens regler foreslås følgende endringer:

  • det bør innføres en regel som setter skranker for å få registrert et partinavn, dersom navnet av ideologiske eller andre årsaker er utsatt for å kunne forveksles med et allerede eksisterende partier. Det er ikke noe vilkår her at det er fare for navneforveksling. En bør m.a.o. sikre et visst vern for tradisjonelle begrep og uttrykk innen politikken.

  • Reglene om sametingsvalg § 17 fastsetter at partier og andre grupper kan la seg registrere hos Sametinget (som samepolitiske enheter). En slik registrering bør medføre at navnet har like sterkt vern som en registrering i medhold av valgloven. Et parti bør dermed ikke kunne bli registrert dersom det er fare for forveksling med en registrert samepolitisk enhet.

  • Utvalget vil foreslå en ordning der en åpner for en «deregistrering» av «sovende» partier. I dag har en ingen ordning som gir registreringsmyndigheten adgang til å slette partier fra listen når det er åpenbart at de ikke lenger eksisterer. Loven bestemmer at navnet blir fritt etter at partiet ikke har stilt liste ved to påfølgende stortingsvalg. Ut over dette gir ikke loven anvisning på hvordan man skal håndtere tilfelle hvor et parti ikke lenger driver noen aktivitet. Utvalget vil gå inn for at man får en mulighet til å kunne gripe inn i slike tilfelle, med det resultat at virkningen av registreringen opphører. Det er ikke snakk om å tvangsoppløse et parti som måtte eksistere. Utvalget foreslår en innskjerping når det gjelder bortfall av registreringen. I stedet for dagens ordning med manglende listestilling ved to påfølgende stortingsvalg foreslås at slettingen skal skje allerede etter ett valg når partiet ikke stiller liste. Partiet mister kun de rettigheter som følger av det å være registrert. Et parti som blir strøket av listen over registrerte partier må, dersom det ønsker å bli registrert på nytt, gå fram som ved den opprinnelige registreringen, blant annet samle det nødvendige antall underskrifter. Utvalget forutsetter at departementet holder oversikt over hvilke partier som ikke stiller liste ved stortingsvalgene, og sender melding til notarius publicus når det blir aktuelt å slette et registrert navn.

  • Det bør settes noe strammere vilkår for å kunne ta i bruk navnet til et registrert parti etter at dette er oppløst eller har byttet navn. Et partinavn bør ikke automatisk kunne tas i bruk av andre selv om navnet ikke lenger brukes. Dette bør særlig gjelde dersom det er tale om et navn som har lange tradisjoner. Registreringsmyndigheten bør gis adgang til å kunne utøve et visst skjønn når det gjelder å vurdere om det er heldig å tillate at vedkommende navn blir registrert.

§ 22. Endring av partinavn. Sammenslåing av registrerte partier

  1. Et parti som allerede er registrert kan søke notarius publicus om å få endre det registrerte navnet. Bestemmelsene i § 20 nr 4 og § 21 nr 1, 2 og 3 gjelder tilsvarende.

  2. Bestemmelsene §§ 20 og 21 om registrering av et nytt partinavn gjelder tilsvarende dersom to eller flere registrerte partier går sammen i et parti under et nytt navn.

Bestemmelsen tilsvarer § 17 sjuende ledd i dagens lov. Det følger av henvisningene i nr 1 til de foregående paragrafer at følgende regler gjelder ved søknader om navneendringer:

  • Fristen for å søke om navneendring er 1. februar i valgåret dersom endringen skal gjelde ved det kommende valget.

  • Reglene om beskyttelse av partinavn gjelder tilsvarende.

Det følger av bestemmelsene i nr 2 at tilfelle der to eller flere registrerte partier går sammen i et parti og søker om registrering av et nytt partinavn skal behandles som om det dreier seg om registrering av et nytt parti. Derimot er det ikke nødvendig med noen ny registrering dersom to eller flere partier slår seg sammen ved at ett parti tar opp i seg det/de andre, og fortsetter under dettes navn.

§ 23. Kunngjøring om registrering

Vedtak av notarius publicus i saker om registrering av partier skal kunngjøres i Norsk lysingsblad.

Paragrafen tilsvarer § 17 femte ledd andre punktum i dagens lov. Bestemmelsen vil – i tillegg til ordinære registreringssaker – også gjelde saker der notarius publicus treffer avgjørelse om å slette et partinavn.

§ 24. Klage i registreringssaker

  1. Vedtak som treffes av notarius publicus i registreringssaker kan påklages til en nemnd oppnevnt av departementet.

  2. Klagerett har den som har søkt om registrering av partinavn, og alle registrerte partier, samt andre med rettslig klageinteresse.

  3. Om saksbehandlingen gjelder reglene i forvaltningsloven med unntak av § 4.

  4. Nemndas vedtak i klagesaker skal kunngjøres i Norsk lysingsblad.

Paragrafen tilsvarer § 17 fjerde og femte ledd i dagens lov.

Utvalget vil opprettholde dagens ordning der vedtak av notarius publicus i registreringssaker kan påklages til en nemnd som oppnevnes av departementet. Utvalget vil ikke foreslå at det lovfestes nærmere bestemmelser om klagenemndas sammensetning. Dette bør departementet ta stilling til på fritt grunnlag, men utvalget vil peke på at dette er en type saker der det er nyttig at medlemmene besitter dommerkompetanse.

Loven inneholder i dag ikke uttrykkelige bestemmelser om hvem som kan påklage et vedtak i en registreringssak. I følge den praksis som er utviklet kan vedtak påklages av dem som har søkt om å få navnet registrert. Klage vil være aktuelt hvis søknaden avslås. I tillegg er de (andre) registrerte partiene innrømmet klagerett. Dette fordi de anses å ha en berettiget interesse i å få prøvd om deres rettigheter er blitt krenket.

Utvalget mener det kan være en fordel å ha bestemmelser om hvem som er klageberettiget i loven, og foreslår at man lovfester dagens praksis.

I tillegg til partiene foreslås det at andre med «rettslig klageinteresse» gis rett til å klage. Dette kan være organisasjoner utenfor partienes rekker, som måtte mene at partinavnet strider mot deres interesser, for eksempel er i strid med deres navn. Det kan også tenkes at enkeltpersoner kan ha grunn til å klage over en avgjørelse i en registreringssak.

Kapittel 7. Antall stortingsrepresentanter. Fordeling av representantplassene på valgdistriktene.

§ 25. Antall stortingsrepresentanter

Det velges 169 stortingsrepresentanter.

Denne paragrafen er ny i forhold til gjeldende lov, som ikke har bestemmelser om hvor mange representanter det skal være på Stortinget. I dag er dette kun regulert i Grunnloven § 57.

Utvalget er klar over at det foreligger en rekke forslag til grunnlovsendringer i Stortinget om valgordningen. Når det gjelder antall stortingsrepresentanter bygger forslagene på at dette blir endret fra dagens antall (165), og fastsatt til 169. Grunnlovens regler vil være bindende for valgmyndighetene, partier og andre. På denne balgrunn kunne det synes overflødig å ha bestemmelser i valgloven som gjentar Grunnlovens regler. Utvalget mener likevel at det av informasjonsmessige hensyn kan være greit å ha bestemmelser om dette også i loven. Dessuten er antall stortingsrepresentanter et sentralt element i valgordningen for stortingsvalg. Dette taler også for at loven bør ha en bestemmelse som den som foreslås her.

§ 26. Antall distriktsrepresentanter og utjamningsrepresentanter

  1. 150 stortingsrepresentanter velges som distriktsrepresentanter

  2. 19 stortingsrepresentanter velges som utjevningsrepresentanter

Denne paragrafen er ny i forhold til gjeldende valglov. I dag fastsetter Grunnloven § 58 andre ledd at det skal velges 157 distriktsmandater og 8 utjevningsmandater. Bestemmelsen er ikke tatt inn i dagens valglov. Utvalget mener at gode grunner taler for at valgloven fastsetter hvordan stortingsrepresentantene fordeles på distrikts- og utjevningsrepresentanter.

I Stortinget foreligger det nå en rekke forslag til nye bestemmelser i Grunnloven § 57. Disse forslagene innebærer bl.a.:

  • Riket inndeles i 19 valgdistrikter

  • Det skal være 150 distriktsrepresentanter og 19 utjevningsrepresentanter.

  • Det velges en utjevningsrepresentant fra hvert valgdistrikt

Utvalgets forslag til lovbestemmelse bygger på den forutsetningen at det blir vedtatt å endre Grunnloven i tråd med det som er skissert foran.

§ 27. Representantenes fordeling på valgdistriktene

  1. Samtlige 169 representantplasser fordeles på valgdistriktene.

  2. Antall representanter fra hvert valgdistrikt fastsettes på grunnlag av en beregning av forholdet mellom hvert valgdistrikts innbyggertall og areal, og hele rikets innbyggertall og areal. Ved beregningen gir hver innbygger 1 poeng og hver kvadratkilometer 1,8 poeng. Beregningen skal foretas av departementet hvert 8. år. Resultatet av beregningen meddeles Stortinget.

  3. Alle representantplassene – med unntak av den siste representantplassen i hvert valgdistrikt – fordeles på de valglistene som deltar i valgdistriktet, på grunnlag av listenes oppslutning ved valget i valgdistriktet.

  4. Den siste representantplassen i hvert valgdistrikt skal være utjevningsrepresentant.

  5. Utjevningsrepresentantene fordeles mellom de partier som på landsbasis oppnår minst 4 prosent av stemmene

Denne paragrafen er ny i forhold til dagens valglov, og bygger på forutsetninger om at det skjer en del endringer i Grunnlovens regler om valgordningen.

I dag fastsetter Grunnloven § 57 tredje ledd det antall stortingsrepresentanter som skal velges fra hvert valgdistrikt (fylke). Grunnloven har ikke regler om hvordan det enkelte valgdistrikts representanttall skal beregnes. I de senere år er det totale antall stortingsrepresentanter blitt utvidet fra tid til annen når en har funnet at endringer i befolkningsstrukturen tilsier det, og de nye representantplassene er fordelt til fylker som har hatt en relativt stor økning i sitt innbyggertall.

I Stortinget foreligger det nå en rekke forslag om endringer i Grunnloven § 57. Disse endringene innebærer:

  • Antall stortingsrepresentanter fra det enkelte valgdistrikt tas ut av Grunnloven.

  • Stortingsrepresentantenes fordeling på valgdistriktene baseres på en beregning av forholdet mellom hele rikets antall innbyggere og areal, og hvert valgdistrikts innbyggertall og areal. Hver innbygger og hver kvadratkilometer gis et poengtall. Hver innbygger foreslås gitt 1 poeng. Når det gjelder arealdelen foreligger det forskjellige forslag, der poeng pr kvadratkilometer varierer fra 1,0 til 1,8

  • Beregningen av representantenes fordeling på valgdistriktene foretas hvert 8. år.

Grunnloven § 59 fastsetter bl.a. at fordelingen av utjevningsrepresentantene skal foretas blant de partiene som har fått minst 4 prosent av stemmene på landsbasis (spereregrense). Det gjelder ingen sperregrense for fordeling av distriktsmandatene. Disse fordeles ene og alene på grunnlag av valglistenes oppslutning i det enkelte valgdistrikt.

I dag foreligger det i Stortinget en rekke forslag til regler om sperregrenser i § 59. Disse forslagene omhandler både distriktsmandatene og utjevningsmandatene. Forslagene om sperregrense for distriktsmandatene kan grupperes i tre hovedalternativer:

  • en sperregrense basert på stemmetallet i det enkelte valgdistrikt (fra 8 til 12 prosent)

  • en sperregrense basert på stemmetallet i hele landet (3 eller 4 prosent)

  • en kombinasjon av a og b

Utvalgets forslag til lovtekst bygger på følgende forutsetninger når det gjelder endringer i Grunnloven:

  • Valgdistriktene skal ikke navngis

  • Distriktsmandatenes antall per valgdistrikt fastsettes ikke

  • Det innføres en arealkomponent for fordelingen av distriktsmandatene der hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng

  • Mandatfordelingen beregnes på nytt hvert 8. år

  • Det innføres ikke sperregrense på distriktsmandatene

  • Sperregrensen på 4 prosent når det gjelder utjevningsmandatene opprettholdes

Utvalget foreslår at ansvaret for beregningen av mandatfordelingen legges til departementet. Det vil være opp til departementet å ta stilling til hvem som skal foreta beregningen. Resultatet av beregningen bør meddeles Stortinget.

Beregningen av mandatfordelingen vil gjelde for to stortingsperioder av gangen.

Utvalget har vurdert om fordelingen av mandatene på valgdistriktene – med benevning av distriktene – skal tas inn i loven, men er kommet til at dette ikke er hensiktsmessig. En slik fordeling kan bli justert når beregningen er foretatt, og det medfører i tilfelle at lovteksten må justeres tilsvarende.

Kapittel 8. Tidspunktet for valgene. Fastsetting av valgdag

§ 28. Tidspunktet for valgene

  1. Valg av stortingsrepresentanter skal holdes i alle kommuner i landet på en og samme dag i september måned i hver stortingsperiodes siste år.

  2. Valg av fylkesting og kommunestyre skal holdes i alle kommuner i landet på en og samme dag i september måned hvert fjerde år. Valgene holdes i hver stortingsperiodes andre år.

Paragrafen tilsvarer § 24 første ledd i dagens valglov.

Utvalget mener at valgene fortsatt bør holdes i september måned. Videre vil utvalget foreslå at dagens ordning, der stortingsvalg avvikles separat, videreføres.

§ 29. Fastsetting av valgdag

  1. Kongen fastsetter valgdagen i god tid før valget.

  2. Kommunestyret kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også dagen før den valgdagen som er fastsatt av Kongen.

Paragrafen tilsvarer § 24 andre ledd i dagens valglov.

I forhold til dagens ordning foreslår utvalget en forandring:

Det bør ikke stå i loven at valget skal holdes på mandag. Det bør være adgang til å vurdere om en annen ukedag vil være bedre egnet som valgdag. Utvalget er ikke fremmed for tanken om at valget kan legges til søndag (og lørdag). Søndagsvalg vil kunne bidra til å skape mer høytid og verdighet rundt valget.

Utvalget mener det fortsatt bør være adgang til å holde valg over to dager for de kommuner som ønsker det. Dette er en vel innarbeidet tradisjon i mange kommuner, og utvalget ser ingen grunn til å foreslå begrensninger i så måte. Dersom mandagen opprettholdes som valgdag vil det være et behov for å kunne avholde valg på søndag, spesielt i kommuner med mange pendlere. Dersom adgangen til å avholde todagersvalg tas ut av loven, vil dette føre til økt behov for forhåndsstemmegivning, og dermed kunne bidra til å svekke stemmegivning på valgdagen som den primære måten for stemmegivning.

Kapittel 9. Kravene til listeforslagene

§ 30. Stortingsvalg

  1. Et forslag til valgliste må for å kunne godkjennes fylle følgende krav:

    1. Det må være innlevert senest 30. april i valgåret.

    2. Det må tydelig angi hvilket valg det gjelder

    3. Det må ha en overskrift som angir det parti eller den gruppe det går ut fra, og som ikke kan lede til forveksling med andre listeforslag i samme valgdistrikt. Blir forslaget satt fram av et registrert parti, skal partibetegnelsen i listeoverskriften være enslydende med partiets registrerte navn

    4. Det må være utfylt i tydelig rekkefølge med så mange forskjellige navn som det skal velges representanter til Stortinget fra valgdistriktet. Forslaget kan i tillegg inneholde høyst 6 andre forskjellige navn.

    5. Det må ikke ha kandidat felles med andre forslag som gjelder samme valgdistrikt.

    6. Kandidatene skal være betegnet med fornavn og etternavn og fødselsår. Hvis det er nødvendig for å unngå forveksling skal kandidatenes stilling og/eller bostedsadresse påføres. Blir listeforslaget satt fram av flere registrerte partier, eller fra både et registrert parti og fra velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe slikt parti, kan det på listeforslaget opplyses hvilket parti eller gruppe kandidaten har tilknytning til. Dersom forslagsstillerne ønsker å tilkjennegi at en kandidat skal representere en bestemt gruppe velgere, kan dette opplyses på forslaget.

    7. Et listeforslag som blir satt fram av et registrert partis lokalavdeling i valgdistriktet må være underskrevet av leder og minst ett styremedlem i lokalavdelingen med stemmerett i valgdistriktet. Et parti kan bare stille en liste i hvert valgdistrikt. Dersom listeforslaget ikke blir satt fram av et registrert partis lokalavdeling må det være underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i valgdistriktet. Det samme gjelder dersom forslaget utgår både fra registrert parti og fra velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe slikt Underskriverne må ikke stå som forslagsstillere på noe annet listeforslag.

    8. Forslaget må inneholde navn på en tillitsvalgt med vararepresentant blant dem som har underskrevet forslaget, som fylkesvalgstyret kan henvende seg til ved forhandlinger om listeforslaget.

  2. Forslaget bør inneholde fortegnelse over et tillitsutvalg blant forslagsstillerne som kan avgi erklæring om å kalle tilbake listeforslaget.

  3. Forslaget kan ikke inneholde annen informasjon til velgerne enn det som følger av denne paragrafen

  4. Som vedlegg til listeforslaget skal følge fortegnelse over

    1. Kandidatenes fødselsdato,

    2. Forslagsstillernes fødselsdato og bostedsadresse

  5. Forslaget kan kalles tilbake av tillitsutvalget. Erklæring om tilbakekalling må være innlevert senest 20. mai i valgåret. Bestemmelsene om innlevering av listeforslag gjelder tilsvarende ved tilbakekalling.

Bestemmelsen bygger på § 25 i gjeldende lov.

Utvalget vil foreslå at reglene om innlevering av listeforslag og krav til forslagene deles opp i tre forskjellige paragrafer, som omhandler hhv. stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Dette fordi det er litt forskjellige detaljregler for de ulike valgene. En oppdeling av reglene kan etter utvalgets mening bidra til at en lettere holder oversikten.

Forslaget bygger i store trekk på gjeldende regler om innlevering av listeforslagene. På enkelte punkter foreslås nye regler:

  • Innleveringsfristen foreslås forkjøvet en måned i forhold til dagens regler – fra 31. mars til 30. april. Dette har sammenheng med forslaget om å forskyve starttidspunktet for forhåndsstemmegivningen en måned. Fristene for innlevering og behandling av listeforslagene har nær sammenheng med forhåndsstemmeperioden. Når denne perioden forkortes med en måned bør også fristene for listene kunne forskyves tilsvarende. Denne endringen foreslås gjort gjeldende for alle tre valg

  • Det bør fortsatt være et krav at listeforslaget er innlevert innen fristen. Etter utvalgets mening bør imidlertid kravene til hva som skal regnes som rettmessig innlevering kunne tas ut av lovteksten, og tas inn i forskrift. Utvalget foreslår ingen realitetsendring i reglenes innhold. Det er bare et spørsmål om hvor de bør plasseres.

  • Det foreslås å innføre et krav om at kandidatenes fødselsår skal oppføres på listeforslagene. Dette kan bidra til å lette identifiseringen av vedkommende, og vil ventelig bidra til at det vil bli færre tilfelle hvor det er nødvendig å oppgi kandidatenes stilling og bostedsadresse for å kunne identifisere vedkommende.

  • Det foreslås at forslagsstillerne får adgang til å gi opplysninger på listeforslaget om de enkelte kandidats tilhørighet. Dette kan ha betydning i flere relasjoner:

    • På en fellesliste mellom flere partier kan en opplyse hvilket parti kandidaten tilhører

    • På en fellesliste mellom parti(er) og andre grupper kan en opplyse om kandidaten har tilhørighet til parti eller ikke

    • Forslagsstillerne kan markere at en kandidat stiller som kandidat for en bestemt gruppe, for eksempel som ungdomskandidat

  • Kravet om at sekretæren for et registrert partis fylkesorganisasjon skal skrive under på listeforslaget sammen med lederen foreslås opphevet, og i stedet erstattet med et krav om underskrift fra et styremedlem. Dette fordi det ikke er alle partier som har sekretær i sine lokalavdelinger.

  • Fristen for å kalle tilbake et listeforslag foreslås endret til 20. mai. Dette er en forskyvning av denne fristen som har sammenheng med forslaget om å endre innleveringsfristen.

Punktene gjelder tilsvarende for fylkestingsvalget og kommunestyrevalget.

§ 31. Fylkestingsvalg

  1. Et forslag til valgliste må for å kunne godkjennes fylle følgende krav:

    1. Det må være innlevert senest 30. april i valgåret.

    2. Det må tydelig angi hvilket valg det gjelder

    3. Det må ha en overskrift som angir det parti eller den gruppe det går ut fra, og som ikke kan lede til forveksling med annet listeforslag i samme fylke. Blir forslaget satt fram av et registrert parti, skal partibetegnelsen i listeoverskriften være enslydende med partiets registrerte navn

    4. Det må være utfylt i tydelig rekkefølge med minst 5 forskjellige navn, og høyst så mange navn som det skal velges representanter til fylkestinget.

    5. Det må ikke ha kandidat felles med andre forslag som gjelder fylkestingsvalget.

    6. Kandidatene skal være betegnet med fornavn og etternavn og fødselsår. Hvis det er nødvendig for å unngå forveksling skal kandidatenes stilling og/eller bostedsadresse påføres.

      Blir listeforslaget satt fram av flere registrerte partier, eller fra både et registrert parti og fra velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe slikt parti, kan det på listeforslaget opplyses hvilket parti eller gruppe kandidaten har tilknytning til. Dersom forslagsstillerne ønsker å tilkjennegi at en kandidat skal representere en bestemt gruppe velgere, kan dette opplyses på forslaget.

    7. Et listeforslag som blir satt fram av et registrert partis lokalavdeling i fylket må være underskrevet av leder og minst ett styremedlem i lokalavdelingen med stemmerett i fylket. Et parti kan bare stille en liste i hvert fylke. Dersom listeforslaget ikke blir satt fram av et registrert partis lokalavdeling i fylket må det være underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket. Det samme gjelder dersom forslaget utgår både fra registrert parti og fra velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe slikt parti. Underskriverne må ikke stå som forslagsstillere på noe annet listeforslag.

    8. Forslaget må inneholde navn på en tillitsvalgt med vararepresentant blant dem som har underskrevet forslaget, som fylkesvalgstyret kan henvende seg til ved forhandlinger om listeforslaget.

  2. Forslaget bør inneholde fortegnelse over et tillitsutvalg blant forslagsstillerne som kan avgi erklæring om å kalle tilbake listeforslaget..

  3. Dersom en kandidat ikke er folkeregisterført som bosatt i fylket 30. juni i valgåret må det ligge ved en erklæring om at så vil være tilfelle innen valgdagen.

  4. Forslaget kan ikke inneholde annen informasjon fra forslagsstillerne til velgerne enn det som følger av denne paragrafen.

  5. Som vedlegg til listeforslaget skal følge fortegnelse over

    1. Kandidatenes fødselsdato,

    2. Forslagsstillernes fødselsdato og bostedsadresse

  6. Forslaget kan kalles tilbake av tillitsutvalget. Erklæring om tilbakekalling må være innlevert senest 20. mai i valgåret. Bestemmelsene om innlevering av listeforslag gjelder tilsvarende ved tilbakekalling.

Utvalget foreslår tilsvarende endringer her som for stortingsvalg. I tillegg foreslås endringer når det gjelder kravene til antall kandidater på listeforslagene.

  • Minimumskravet foreslås satt til 5 navn, i stedet for fylkestingets medlemstall. Dette vil gjøre det lettere for mindre partier/grupper å stille liste, og dermed kunne bidra til å gi velgerne et bredere spekter av alternativer.

  • Lovens maksimumskrav bør kunne settes lik antallet representanter i fylkestinget, mot nå dette tallet + 10, alt. 20 eller 40. På den måten kan en bidra til å hindre at listene blir unødig omfangsrike.

§ 32. Kommunestyrevalg

  1. Et forslag til valgliste må for å kunne godkjennes fylle følgende krav:

    1. Det må være innlevert senest 30. april i valgåret.

    2. Det må tydelig angi hvilket valg det gjelder

    3. Det må ha en overskrift som angir det parti eller den gruppe det går ut fra, og som ikke kan lede til forveksling med annet listeforslag i samme kommune. Blir forslaget satt fram av et registrert parti, skal partibetegnelsen i listeoverskriften være enslydende med partiets registrerte navn

    4. Det må være utfylt i tydelig rekkefølge med minst 5 forskjellige navn, og høyst så mange forskjellige navn som det skal velges representanter til kommunestyret. Forslagsstillerne kan bestemme at ett eller to navn skal gis et tillegg i sitt personstemmetall som tilsvarer 20   % av listens stemmetall. Disse navnene skal stå først på listeforslaget med uthevet skrift.

    5. Det må ikke ha kandidat felles med andre forslag som gjelder samme kommune.

    6. Kandidatene skal være betegnet med fornavn og etternavn og fødselsår. Hvis det er nødvendig for å unngå forveksling skal kandidatenes stilling og/eller bostedsadresse påføres. Blir listeforslaget satt fram av flere registrerte partier, eller fra både et registrert parti og fra velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe slikt parti, kan det på listeforslaget opplyses hvilket parti eller gruppe kandidaten har tilknytning til. Dersom forslagsstillerne ønsker å tilkjennegi at en kandidat skal representere en bestemt gruppe velgere, kan dette opplyses på forslaget.

    7. Et listeforslag som blir satt fram av et registrert partis lokalavdeling i kommunen må være underskrevet av leder og minst ett styremedlem i lokalavdelingen med stemmerett i kommunen. Et parti kan bare stille en liste i hver kommune. Dersom listeforslaget ikke blir satt fram av et registrert partis lokalavdeling må det være underskrevet av minst like mange personer med stemmerett i kommunen som tilsvarer 2 prosent av antall stemmeberettigede i kommunen ved siste kommunestyrevalg, likevel ikke færre enn antall representanter som skal velges, og ikke flere enn 300. Det samme gjelder dersom forslaget utgår både fra registrert parti og fra velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe slikt parti. Underskriverne må ikke stå som forslagsstillere på noe annet forslag som gjelder samme valg

    8. Forslaget må inneholde navn på en tillitsvalgt med vararepresentant blant dem som har underskrevet forslaget, som valgstyret kan henvende seg til ved forhandlinger om listeforslaget.

    9. Forslaget bør inneholde fortegnelse over et tillitsutvalg blant forslagsstillerne som kan avgi erklæring om å kalle tilbake listeforslaget.

  2. Dersom en kandidat ikke er folkeregisterført som bosatt i kommunen 30. juni i valgåret må det ligge ved en erklæring om at så vil være tilfelle innen valgdagen.

  3. Forslaget kan ikke inneholde annen informasjon fra forslagsstillerne til velgerne enn det som følger av denne paragrafen.

  4. Som vedlegg til listeforslaget skal følge fortegnelse over

    1. Kandidatenes fødselsdato,

    2. Forslagsstillernes fødselsdato og bostedsadresse

  5. Forslaget kan kalles tilbake av tillitsutvalget. Erklæring om tilbakekalling må være innlevert senest 20. mai i valgåret. Bestemmelsene om innlevering av listeforslag gjelder tilsvarende ved tilbakekalling.

Det foreslås tilsvarende endringer her som for stortingsvalg og fylkestingsvalg. I tillegg foreslås følgende endringer:

  • Forslagsstillernes adgang til å føre opp kandidater to ganger (forhåndskumulere) foreslås opphevet. I stedet foreslås at forslagsstillerne får adgang til å bestemme at en eller to kandidater skal gis et tillegg i sitt personstemmetall, tilsvarende 20   % av det antall stemmer listen oppnår. Kandidaten(e) skal føres opp først på listeforslaget, med uthevet skrift (fete typer, kursiv eller store bokstaver

  • Kravet til antall underskrivere på listeforslag som ikke utgår fra registrert politisk partis lokalorganisasjon foreslås satt til 2 prosent av antall stemmeberettigede i kommunen ved siste foregående kommunestyrevalg, med følgende begrensninger

    • minimumsantallet underskrifter skal være lik antall kommunestyrerepresentanter (det skal ikke være lettere å stille liste i kommuner med svært lavt innbygger – og velgerantall enn det som følger av dagens system)

    • maksimumsantallet underskrifter skal ikke overstige 300

§ 33. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om valglistenes innhold.

Utvalget vil foreslå at departementet får hjemmel til å kunne gi utfyllende bestemmelser om valglistenes innhold i forskrift.

En slik forskrift bør inneholde regler om

  • innlevering av listeforslag

  • hvem som kan ta imot listeforslagene

  • underskrifter

  • hvordan kandidatene kan benevnes

For øvrig mener utvalget at forskriften bør inneholde en del av lovens bestemmelser.

Kapittel 10. Behandlingen av listeforslagene. Trykking av stemmesedler

§ 34. Valgmyndighetenes behandling av listeforslagene

  1. Listeforslagene skal, etter hvert som de kommer inn, ligge til ettersyn der valgmyndighetene bestemmer.

  2. Vedkommende valgmyndighet avgjør om forslag til valglister og tilbakekallinger av listeforslag kan godkjennes.

  3. Det forhold at et listeforslag eller tilbakekalling av et listeforslag ved innleveringen ikke oppfyller lovens krav er ikke i seg selv grunn til å forkaste forslaget. Valgmyndighetene skal gjennom forhandlinger med listeforslagets tillitsvalgte forsøke å bringe forslag eller tilbakekallinger i samsvar med loven.

  4. Valgmyndighetene undersøker om kandidater og forslagsstillere fyller de vilkår som er fastsatt i loven. Forslagsstillerne plikter, når valgmyndighetene krever det, å dokumentere at vilkårene er oppfylt.

  5. Valgmyndighetene skal underrette samtlige kandidater på listeforslagene.

  6. Brudd på fristene for innlevering eller tilbakekalling av listeforslag kan ikke avhjelpes.

  7. Innen fristen for innlevering av listeforslag løper ut kan forslagsstillerne gjøre de endringer i forslaget de måtte ønske, herunder erstatte det innleverte forslaget med et nytt. Etter at fristen er utløpt, kan forslagsstillerne bare gjøre de endringer i listeforslagene som måtte være nødvendig for å bringe forslagene i samsvar med lovens krav.

  8. En forslagsstiller eller en kandidat som står på flere listeforslag for samme valg, skal gis pålegg om å si fra innen en bestemt frist hvilket forslag vedkommende vil stå på.

  9. En kandidat på et listeforslag ved stortingsvalg skal ikke strykes av listeforslaget av den grunn at vedkommende er kandidat på et listeforslag i et annet fylke.

  10. En kandidat som ikke er valgbar strykes av listeforslaget med mindre det blir dokumentert at vedkommende vil oppfylle valgbarhetsvilkårene på valgdagen, eller – dersom vedkommende innehar en stilling som gjør at han/hun er utelukket fra valg til kommunestyret/fylkestinget – når organet trer i funksjon.

  11. En kandidat som blir fritatt strykes av listeforslaget.

  12. Den tillitsvalgte for listeforslaget bestemmer hvilket navn som skal settes inn på en plass som er blitt ledig fordi en kandidat er blitt strøket av listen.

  13. Når det etter at innleveringsfristen er gått ut, skal settes inn et navn i stedet for et som er strøket, må den tillitsvalgte legge fram skriftlig erklæring fra den nye kandidaten om at vedkommende er villig til å stå på listen. Det kan ikke settes inn navn som allerede er ført opp på et annet innlevert listeforslag for samme valg.

  14. Har flere valglister for samme valg samme overskrift, eller overskrifter som ikke tydelig skiller seg fra hverandre, og saken ikke blir ordnet ved forhandlinger, seirer det forslaget som er innlevert først. Enerett til registrert partinavn går likevel alltid foran.

  15. Senest den 1. juni i valgåret skal valgmyndighetene ta stilling til om de innleverte listeforslagene kan godkjennes.

  16. Fylkesvalgstyret sørger for at alle valgstyrer i fylket får tilsendt et tilstrekkelig antall av alle de godkjente listene ved stortingsvalg og fylkestingsvalg.

Paragrafen bygger i store trekk på § 26 nr 1 og 2 i dagens lov. Det foreslås en forenkling ved at en del detaljer i dagens lovtekst foreslås flyttet til forskrift.

Utvalget vil foreslå at det presiseres uttrykkelig i loven hvilke muligheter forslagsstillerne har når det gjelder å gjøre forandringer på listeforslaget, hhv. før og etter innleveringsfristen er utløpt, jf. paragrafens nr 7.

Utvalget foreslår en endring i reglene om ikke-valgbare kandidater og tidspunktet for når valgbarhetsvilkårene må være oppfylt: Dersom en kandidat til kommunestyrevalg/fylkestingsvalg innehar en stilling som gjør at vedkommende er utelukket fra valg, bør det kreves dokumentasjon for at stillingen vil bli fratrådt innen organet trer i funksjon, i stedet for innen valgdagen, som er dagens ordning. På den måten bringes reglene på dette punktet i harmoni med bestemmelsene om valgbarhet, jf. §§ 14 og 15, som knytter valgbarheten til situasjonen når organet trer i funksjon.

Fristen for godkjenning av listeforslagene foreslås forskjøvet til 1. juni i valgåret. Dette har sammenheng med forskyvningen av fristene for innlevering av listeforslagene, og oppstart for forhåndsstemmegivningen.

§ 35. Trykking av stemmesedler

  1. Fylkesvalgstyret sørger for at det i god tid før 10. august i valgåret blir trykket et tilstrekkelig antall stemmesedler av alle godkjente valglister i fylket ved stortingsvalg og fylkestingsvalg..

  2. Ved kommunestyrevalg sørger valgstyret for at det i god tid før 10. august blir trykt et tilstrekkelig antall stemmesedler av alle godkjente valglister i kommunen.

  3. Trykte stemmesedler skal være enslydende med en offisiell valgliste når det gjelder overskrift og kandidatnavn.

Paragrafen bygger på § 26 nr 3 første ledd i dagens lov.

Fristen for når de trykte stemmesedlene skal foreligge foreslås flyttet ca. en måned i forhold til dagens regler. Dette har sammenheng med når forhåndsstemmegivningen skal ta til. Denne foreslås flyttet en måned nærmere valgdagen, og de trykte stemmesedlene bør foreligge på dette tidspunktet.

Lovens krav til trykte stemmesedler foreslås forenklet, uten at det medfører noen realitetsendring.

§ 36. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om

  1. Behandlingen av valglistene

  2. Trykking av stemmesedler

Pkt. 1 er nytt i forhold til dagens lov.

  • Utvalget har utarbeidet forslag til forskrift om behandling av listeforslagene. Her behandles

  • Underretning til kandidatene

  • forslagsstillere/kandidater på flere listeforslag ved samme

  • den tillitsvalgtes oppgaver

  • offentliggjøring av godkjente valglister

Innholdet i reglene er i det vesentlige i samsvar med gjeldende regler i lovens § 26.

Pkt 2 bygger på § 26 nr 3 andre og tredje ledd i dagens lov.

Utvalget har laget utkast til forskrift om stemmesedler. Utkastet bygger i det vesentlige på tidligere forskrift utarbeidet av departementet.

Kapittel 11. Tid og sted for stemmegivningen på valgdagen

§ 37. Sted for stemmegivningen

  1. Valgstyret fastsetter hvor stemmegivningen skal foregå. Valgstyret må legge vekt på at stemmegivningen foregår i lokaler som er lett tilgjengelig for velgerne.

  2. I kommuner hvor det holdes valg to dager og hvor stemmegivningen foregår på flere steder, kan valgstyret bestemme at ett eller flere valglokaler ikke skal holdes åpne første dag.

  3. Vedtak om endringer i stemmekretsinndelingen må være gjort senest 31. mars i valgåret.

Forslaget bygger på § 27 i gjeldende lov.

Utvalget foreslår at det overlates til valgstyret å bestemme hvor stemmegivningen skal foregå. Henvisningen til at valgtinget skal holdes i kirken hvis det ikke finnes andre høvelige lokaler foreslås opphevet, da det må anses som en uaktuell bestemmelse i våre dager. Derimot ønsker utvalget at det presiseres at valgstyret må ta hensyn til velgere med funksjonshemninger. Valglokalene må være lett tilgjengelige for velgerne.

Ordningen med et begrenset antall åpne valglokaler første dag i kommuner som avholder todagersvalg foreslås opprettholdt.

Dersom det skal gjøres endringer i stemmekretsinndelingen i forhold til sist foregående må vedtak om dette treffes senest 31. mars i valgåret, av hensyn til den nødvendige oppfølgingen fra folkeregisterets side.

§ 38. Tid for stemmegivningen

Tiden for stemmegivningen må settes slik at velgerne får rimelig anledning til å stemme.

Paragrafen tilsvarer § 29 andre ledd i gjeldende lov.

Utvalget vil gå inn for at stemmetiden ikke reguleres i loven. Dette bør skje i forskrift. Det forutsettes at valgstyret fastsetter stemmetiden slik at velgerne får rimelig mulighet til å avgi stemme.

§ 39. Kunngjøring om stemmegivningen

Valgstyret kunngjør når og hvor stemmegivningen foregår, og når den skal være avsluttet.

Paragrafen tilsvarer § 29 første ledd i gjeldende lov.

Utvalget foreslår at loven ikke regulerer når og hvordan kunngjøringer om stemmegivningen skal skje. Dette bør være valgstyrets ansvar.

§ 40. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om tid og sted for stemmegivningen, og om kunngjøring.

Paragrafen er ny i forhold til gjeldende lov.

Utvalget mener det bør være opp til departementet å kunne gi nærmere bestemmelser om hvordan stemmegivningen på valgdagen(e) skal gjennomføres.

Utvalget har laget utkast til forskrift. Den omhandler

  • Sted for stemmegivningen. Her foreslås presisert at stemmegivningen skal foregå flere steder i kommunen dersom det er ønskelig av hensyn til velgerne. Valgstyret skal legge vekt på at valglokalene må være høvelige for velgerne, og spesielt tilstrebe at valglokalene er lett tilgjengelige for funksjonshemmede velgere. Valgstyrets ansvar for å underrette folkeregisterkontoret om endringer i stemmekretsinndelingen foreslås innskjerpet.

  • Tid for stemmegivningen. Dagens ordning med minst 5 timers stemmegivning foreslås videreført. Stemmegivningen skal avsluttes kl 20. Valgstyret kan likevel, dersom det vil være vanskelig å holde lokalene åpne til kl 20, vedta å avslutte stemmegivningen tidligere. Slikt vedtak skal være enstemmig og begrunnet. Som eksempel på forhold som kan begrunne å stenge lokalene før kl 20 kan nevnes at kommunikasjonsforholdene i kommunen vil gjøre det problematisk/umulig å få brakt valgmateriellet til valgstyret i løpet av kvelden valgdagen. Ønsket om å være tidlig ferdig med valgoppgjøret er ikke et forhold som betinger en tidligere avslutning av stemmegivningen.

  • Kunngjøring om stemmegivningen.

Det er valgstyrets ansvar å gjøre velgerne kjent med tid og sted for stemmegivningen. Valgstyret kan selv avgjøre om kunngjøringen skal skje en eller flere ganger. Det vil være opp til valgstyret å fastsette hvordan kunngjøringen skal skje. En kan benytte avisene, lokalradio/nær-TV, kommunale informasjonsaviser, brev til velgerne. Det avgjørende må være at tid og sted blir brakt til alminnelig kunnskap hos velgerne.

Kapitel 12. Forhåndsstemmegivningen

§ 41. Hvem kan avgi forhåndsstemme

  1. En velger kan avgi stemme på forhånd etter reglene i dette kapitlet.

  2. Velgeren må ha valgkort for å kunne forhåndsstemme innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen).

Paragrafen tilsvarer § 30 første og andre ledd i dagens valglov.

I forhold til gjeldende regler foreslår utvalget at kravet om at velgeren «vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget» oppheves. Dette vilkåret har ingen betydning i praksis, fordi valgstyrene ikke skal kontrollere om vilkårene for å avgi forhåndsstemme er oppfylt, og heller ikke vrake en forhåndsstemmegivning dersom velgeren kunne ha stemt på valgdagen.

Utvalget vil presisere at denne endringen ikke er ment å skulle bety at forhåndsstemmegivningen gis en sterkere status i forhold til stemmegivning på valgdagen. Det er fortsatt meningen at den sistnevnte ordningen skal være hovedreglene for stemmegivning. Lovendringen innebærer kun en justering av regelverket for å få det i takt med det som er den reelle situasjonen.

Utvalget går inn for at valgkort fortsatt bør være obligatorisk ved forhåndsstemmegivningen innenriks.

Dersom velgeren ikke har valgkort med seg når han/hun skal avgi forhåndsstemme må stemmemottakeren skrive ut dette. Alternativt må stemmemottakeren ha blanke valgkort – uten velgerens personlige opplysninger – tilgjengelig. Dette vil stemmemottakeren da måtte fylle ut for hånd med de nødvendige opplysninger.

Regelen i § 30 tredje ledd i loven foreslås opphevet. I stedet foreslås det tatt inn en generell regel om at velgere som oppholder seg utenriks og ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker kan avgi brevstemme.

§ 42. Når kan forhåndsstemme avgis

  1. Forhåndsstemmegivningen skal ta til 10. august i valgåret innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen) og 1. juli i valgåret utenriks, på Svalbard og Jan Mayen.

  2. Stemmegivningen må ikke foregå senere enn to dager før den valgdagen som er fastsatt av Kongen i kommuner med to dagers valg. I kommuner der valg avvikles over en dag skal det være adgang til å forhåndsstemme også dagen før valgdagen.

  3. Velgeren må selv sørge for å avgi forhåndsstemme så tidlig at den kommer vedkommende valgstyre i hende senest kl 20 valgdagen.

  4. Stemmemottakeren er ikke forpliktet til å sette i verk særskilte foranstaltninger for at stemmegivningen skal komme frem til valgstyret i tide.

Paragrafene tilsvarer § 31 i dagens valglov.

I forhold til gjeldende bestemmelser foreslås følgende endringer:

  • Forhåndsstemmegivningen innenriks kan ta til 10. august i valgåret, mot nå 15. juli. Erfaring viser at det er svært få som forhåndsstemmer i andre halvdel av juli og begynnelsen av august.

  • Forhåndsstemmeperioden foreslås å vare fram til dagen før valgdagen (første valgdag i kommuner med todagersvalg). Dermed får flest mulig anledning til å forhåndsstemme. Erfaring viser at det antall forhåndsstemmer som avgis pr. dag øker jo nærmere valget en kommer. Å avslutte forhåndsstemmegivningen noen dager før valget vil kunne føre til at en del velgere blir fratatt muligheten til å avgi stemme.

  • Fristen for når stemmen må være kommet inn til valgstyret foreslås endret fra kl 24 dagen etter valgdagen til kl 20 valgdagen. Utvalget mener at det ikke vil bety noen særlig økning i antall stemme som må forkastes som for sent innkommet. Erfaringer viser at det er svært få stemmer som kommer inn til valgstyrene – selv i de største byene – dagen etter valget.

Velgerens ansvar for å avgi stemme til slik tid at den kan komme fram i tide foreslås opprettholdt. Det samme gjelder bestemmelsen om at stemmemottaker ikke skal være forpliktet til å iverksette særlige foranstaltninger for at stemmen kan komme fram i tide. I forhold til det sistnevnte vil utvalget understreke at forhåndsstemmer ikke må sendes som B-post.

§ 43. Hvem er stemmemottaker

  1. Som stemmemottaker innenriks tjenestegjør:

    1. Stemmemottakere oppnevnt av valgstyret.

    2. Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan oppnevne andre stemmemottakere, og bestemmer i så fall hvor stemmegivningen skal foregå.

    3. På Jan Mayen den Kongen bestemmer.

  2. Som stemmemottaker utenfor riket tjenestegjør

    1. Utenrikstjenestemann ved lønnet norsk utenriksstasjon og ved ulønnede norske utenriksstasjoner som av Utenriksdepartementet er særskilt bemyndiget til det. Stasjonssjefen kan, når det finnes påkrevd, oppnevne en eller flere av stasjonens funksjonærer til å motta forhåndsstemmer på stasjonen.

    2. Stemmemottakere oppnevnt av Kongen andre steder enn det som fremgår av bokstav a.

  3. Dersom en velger som oppholder seg utenfor riket ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker kan vedkommende avgi stemme ved brev uten at en stemmemottaker er til stede ev stemmegivningen.

Paragrafen tilsvarer § 32 i gjeldende valglov.

I forhold til dagens regelverk foreslås følgende endringer:

  • Ansvaret for å oppnevne det nødvendige antall stemmemottakere foreslås lagt til valgstyret. Av dette følger at kommunene skal ha ansvaret for gjennomføringen for forhåndsstemmegivningen, slik ordningen var før stortingsvalget i 1997. Som under den tidligere ordningen forutsettes at valgstyret oppnevner det nødvendige antall stemmemottakere for å sikre en forsvarlig gjennomføring av stemmemottakingen. Det er valgstyrets ansvar å oppnevne personer som har de nødvendige forutsetninger for å kunne motta stemmer. Valgstyret har ansvar for at stemmemottakerne får den nødvendige opplæring. Fortrinnsvis bør det oppnevnes kommunale funksjonærer som stemmemottakere, men valgstyret er ikke forpliktet til å holde seg til disse.

  • Bestemmelsene om stemmemottaking om bord på norske skip i utenriks fart, oljeinstallasjoner utenfor territorialgrensen m.m. foreslås opphevet. Disse bestemmelsene må anses overflødige. Mannskapene om bord på skipene/installasjonene vil være i land i løpet av forhåndsstemmeperioden og kan da stemme, enten ved en utenriksstasjon, eller under opphold i Norge. Skulle det unntaksvis vise seg nødvendig med forhåndsstemmegivning om bord, kan Kongen (departementet) oppnevne en stemmemottaker der.

  • Reglene om brevvalg – som i dag er begrenset til land der stemmegivning i overvær av norsk stemmemottaker er i strid med vedkommende lands regelverk – foreslås utvidet til å gjelde i alle land utenfor rikets grenser. Vilkåret er at det ikke er mulig for velgerne å oppsøke en norsk utenriksstasjon eller en særskilt oppnevnt stemmemottaker.

Reglene om at Kongen (departementet) kan oppnevne stemmemottakere utenriks foreslås opprettholdt. Denne ordningen har sin berettigelse på steder der det oppholder seg et ikke ubetydelig antall norske borgere og det ikke finnes norsk utenriksstasjon i rimelig nærhet. Utvalget mener likevel at denne ordningen bør vurderes avskaffet, spesielt dersom brevstemmegivning blir innarbeidet blant velgerne i utlandet.

§ 44. Hvor kan forhåndsstemmegivningen foregå

  1. Velgeren må avgi stemme personlig overfor en stemmemottaker. Dette gjelder ikke velgere som er nevnt i § 43 nr 3.

  2. Stemmegivning for stemmemottaker oppnevnt av valgstyret kan foregå enten

    1. ved kommunens administrasjonssenter

    2. på institusjoner innen helse- og omsorgsektoren og på andre høvelige steder som fastsettes av valgstyret. Valgstyret bestemmer når og hvor det skal mottas forhåndsstemmer.

    3. der velgeren oppholder seg, jf. nr 6

  3. Stemmegivning for stemmemottaker på Svalbard foregår der sysselmannen har bestemt.

  4. Stemmegivning for utenrikstjenestemann ved norsk utenriksstasjon foregår ved stasjonen. Stasjonssjefen kan bestemme at stemmer kan mottas utenfor stasjonens område.

  5. Stemmegivning på Jan Mayen og i overvær av stemmemottaker utenfor riket oppnevnt av Kongen foregår der Kongen bestemmer.

  6. Velgere som oppholder seg i Norge, unntatt Svalbard og Jan Mayen, kan avgi forhåndsstemme der de oppholder seg, dersom de oppfyller følgende vilkår

    1. de er syke eller uføre og av den grunn ikke i stand til å møte fram i et valglokale på valgdagen, og

    2. de oppholder seg ikke på en institusjon der det foregår stemmegivning etter nr 2 bokstav b.

  7. Anmodning om å få avgi stemme etter nr 6 må være kommet inn til valgstyret senest kl. 15 siste tirsdag før valgdagen.

Paragrafen tilsvarer §§ 33 og 36 i dagens valglov.

Ettersom utvalget foreslår at ansvaret for forhåndsstemmegivningen skal overføres fra Posten til kommunene bør det foretas endringer når det gjelder stedene der forhåndsstemmegivningen skal foregå. Det er ikke naturlig at dette skal være postkontorene. Stemmemottakerne bør i stedet ha kommunens administrasjonssenter (rådhuset) som sin hovedbase. I tillegg bør valgstyret kunne bestemme at stemmegivningen skal foregå på andre steder innen kommunen.

Utvalget vil ikke pålegge kommunene å ha forhåndsstemmegivning på bestemte steder, bortsett fra institusjoner innen helse- og sosialsektoren, der det er lang tradisjon for forhåndsstemmegivning og der beboerne må antas å ha særlig behov for å bli oppsøkt av stemmemottakere. Utvalget forutsetter at det enkelte valgstyre bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå ut fra lokale forhold. Aktuelle steder kan være kommunale servicesentre, bibliotek, skoler, fengsler, militærforlegninger.

Reglene om at syke og uføre kan søke valgstyret om å få stemme der de oppholder (ambulerende stemmemottaking) foreslås forenklet en del i forhold til det som gjelder i dag, og tatt inn i samme paragraf som omhandler sted for stemmegivningen. Det foreslås for øvrig ingen endringer i realiteten.

§ 45. Framgangsmåten ved stemmegivningen

Stemmegivningen foregår slik:

  1. Ved stemmegivning som foregår

    1. på kommunens administrasjonssenter

    2. på Svalbard eller Jan Mayen

    3. for stemmemottaker utenfor rikets er det tilstrekkelig at en stemmemottaker er til stede. Ved stemmegivning som foregår på institusjon eller andre steder som nevnt § 44 nr 2 bokstav b, eller etter § 44 nr 6 der velgeren oppholder seg skal to stemmemottakere være til stede.

  2. Stemmemottakeren skal gjøre velgeren kjent med reglene for stemmegivningen. Stemmemottakeren kan forlange at en ukjent velger legitimerer seg.

  3. Stemmegivningen skal foregå i enerom og usett, slik at andre enn velgeren ikke får kunnskap til hvordan vedkommende stemmer, jf likevel nr 4.

  4. Velgere som på grunn av legemlige mangler eller andre årsaker, ikke er i stand til å avgi stemme på foreskrevet måte, kan få den nødvendige hjelp av en person som de selv utpeker, og som har fylt 14 år.

  5. Stemmemottakeren leverer forhåndsstemmen direkte til valgstyret dersom velgeren er stemmeberettiget i den kommunen der forhåndsstemmegivningen foregår. Stemmemottakeren sender forhåndsstemmen direkte til vedkommende valgstyre dersom velgeren er stemmeberettiget i en annen kommune.

  6. Velgere som nevnt i § 43 nr 3 legger stemmeseddel/-sedler i en konvolutt og legger denne i en ny konvolutt. Utenpå denne skriver

    1. velgeren sitt fulle navn

    2. nøyaktige adresse 30. juni i valgåret

    3. tid og sted for stemmegivningen Så vidt mulig bør velgeren få et vitne over 18 år til å bekrefte riktigheten av det velgeren har skrevet på omslagskonvolutten. Velgeren sørger for å sende stemmegivningen direkte til vedkommende valgstyre.

Paragrafen tilsvarer § 34 nr 1, 2 og 3, nr 4 første ledd, nr 5 andre ledd og § 34a.

Som nytt prinsipp foreslås regler om at det skal være to stemmemottakere tilstede dersom forhåndsstemmegivningen foregår på andre steder enn de som har karakter av å være offisielle valglokaler, eller der det er et særskilt behov for å sikre at det ikke kan reises tvil om valgets hemmelighet. På denne bakgrunn mener utvalget at det bør være to stemmemottakere tilstede når stemmegivningen foregår på steder der valgstyret har bestemt at det skal mottas forhåndsstemmer, for eksempel institusjoner, og når stemmer mottas hjemme hos velgerne.

Utvalget understreker at dette forslaget ikke er uttrykk for noen mistanke om det har foregått misligheter i forbindelse med forhåndsstemmegivningen på steder som nevnt foran. Det er et ønske om å sikre seg mot at det kommer antydninger om at stemmegivningen ikke foregår i trygge former når den finner sted i slike mindre «valgoffisielle» omgivelser.

På den annen side vil det være nok med en stemmemottaker ved stemmegivning

  • i kommunens administrasjonssenter

  • ved stemmegivning på Svalbard eller Jan Mayen

  • ved stemmegivning utenriks – enten ved en utenriksstasjon eller i overvær av en oppnevnt stemmemottaker

Reglene om brevstemmegivning foreslås videreført i store trekk. Bestemmelsen om at et vitne skal være tilstede og bekrefte de opplysninger velgeren gir på omslagskonvolutten foreslås imidlertid endret til å gjelde «så vidt mulig». Dette for å unngå at velgere som ikke har andre personer tilstede skal bli forhindret fra å stemme.

§ 46. Valgagitasjon m.m.

  1. Valgagitasjon er ikke tillatt i det rom der stemmegivningen foregår.

  2. Stemmemottakere må ikke gi opplysninger til uvedkommende om forbruket av de forskjellige valglisters stemmesedler. Uvedkommende må heller ikke gis adgang til stemmeavlukkene for å kontrollere forbruket av stemmesedler.

Paragrafen tilsvarer § 34 nr 5 første ledd.

I forhold til gjeldende regler foreslås forbudet mot valgagitasjon å begrenses noe. Forbudet bør bare gjelde det rommet der stemmegivningen foregår, ikke de tilstøtende rommene. Dette fordi det i praksis kan være vanskelig å foreta en slik avgrensing som gjeldende lov legger opp til. De rommene det her er tale om kan dessuten være en del av et større kompleks som ikke er underlagt valgstyrets myndighetsområde. Et forbud mot valgagitasjon i det rommet der stemmegivningen finner sted bør dessuten være et tilstrekkelig vern mot at velgerne blir utsatt for utilbørlig påvirkning under selve handlingen med å avgi stemme.

§ 47. Mottak og registrering av forhåndsstemmer

  1. Det skal føres en liste over de forhåndsstemmene som kommer inn til valgstyret, med angivelse av når de ble mottatt. Når valgstyret skal begynne å åpne og behandle forhåndsstemmene, skal listen legges frem.

  2. Omslagskonvolutter for forhåndsstemmer kan bare åpnes dersom minst to personer er til stede.

  3. Viser det seg at forhåndsstemmegivningen er feilsendt skal den så vidt mulig sendes til rette valgstyre.

Paragrafen tilsvarer § 34 nr 4 andre ledd i dagens valglov.

I forhold til gjeldende regler foreslås en språklig redigering for å markere at det ikke er nødvendig at valgstyrets leder skal føre eller sørge for å føre listen over mottatte forhåndsstemmer. Videre foreslås det en endring for å markere at valgstyrets leder ikke trenger å være med forhåndsstemmene åpnes. De to som åpner disse konvoluttene kan være medlemmer av valgstyret eller funksjonærer som valgstyret utpeker.

Dersom en forhåndsstemmegivning er feilsendt bør valgstyret sørge for at den blir sendt til rette valgstyre dersom det er mulig at den vil rekke fram innen fristens utløp. Forhåndsstemmen bør sendes uansett om de to berørte kommuner befinner seg i samme fylke. Dersom forhåndsstemmen kommer fram i tide bør valgstyret i denne kommunen ta stilling til om den skal vrakes eller ikke. Dette bør ikke være en oppgave for valgstyret i den andre kommunen, dersom det er mulig å få stemmen fram tidsnok.

§ 48. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen.

Denne bestemmelsen er ny i forhold til dagens lov.

Kapittel 13. Valgtinget. Stemmegivningen på valgtinget

§ 49. Åpning av valgtinget

  1. Departementet fastsetter hvordan valgtinget skal åpnes.

  2. Stemmegivningen begynner til fastsatt tid.

Paragrafen tilsvarer § 37 og § 38 første ledd i gjeldende valglov.

I forhold til dagens bestemmelser foreslås én endring: Myndigheten til å fastsette hvordan valgtinget skal åpnes foreslås lagt til departementet i stedet for Kongen. Denne myndigheten har allerede i lang tid vært tillagt departementet gjennom delegasjon fastsatt ved kongelig resolusjon. Utvalget vil forslå at denne myndigheten legges til departementet direkte i loven.

§ 50. Ordensregler

  1. På valgtinget kan det ikke reises strid om stemmerett.

  2. I valglokalet er det ikke tillatt

    1. å drive valgagitasjon

    2. å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen

    3. for uvedkommende å føre kontroll med hvem som møter fram og avgir stemme

    4. å foreta velgerundersøkelser eller lignende utspørring av velgerne.

  3. Valgstyret kan bestemme om en viss aktivitet er omfattet av forbudet i nr 2.

  4. Stemmestyrets leder eller nestleder kan om nødvendig bortvise den som opptrer i strid med reglene i nr 2. Den som blir bortvist, kan bringe avgjørelsen inn for stemmestyret, som kan stadfeste eller oppheve avgjørelsen.

Paragrafen tilsvarer § 38, andre, tredje, fjerde femte og sjette ledd i gjeldende valglov.

I forhold til dagens bestemmelser foreslås én endring: Forbudet mot valgagitasjon m.m. bør begrenses til kun å gjelde selve valglokalet. Etter utvalgets mening går en for langt når det settes forbud mot slik virksomhet også i andre rom i det huset der valglokalet ligger, og i området utenfor. Det må være tilstrekkelig at velgerne ikke blir søkt påvirket eller forstyrret av andre aktiviteter mens de oppholder seg i selve stemmelokalet. Det kan dessuten skape vanskeligheter når det gjelder å definere uttrykket «i umiddelbar nærhet av valglokalet».

Utvalgets forslag innebærer at utdeling av stemmesedler, innsamlingsaksjoner og lignende vil kunne foregå like utenfor stemmelokalet.

§ 51. Offentliggjøring av valgresultater m.m.

  1. Valgresultater og prognoser, som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den dag (eller de dager) valget foregår, kan ikke offentliggjøres før tidligst kl. 20 på den valgdagen som er fastsatt av Kongen.

  2. Stemmestyrets medlemmer og valgfunksjonærene kan ikke

    1. gi opplysninger til uvedkommende om forbruket av de forskjellige valglistenes stemmesedler.

    2. gi uvedkommende adgang til stemmeavlukkene eller andre steder der stemmesedlene er utlagt for å kontrollere forbruket av stemmesedler

Paragrafen tilsvarer § 38 niende ledd og § 43 i dagens valglov.

I forhold til gjeldende bestemmelser foreslås én endring: Forbudet mot å offentliggjøre valgresultater m.m. foreslås opphevet kl. 20 valgdagen, mot nå kl 21. Dette har sammenheng med at utvalget går inn for at valglokalene skal stenge senest kl 20 – en time tidligere enn det som gjelder i dag. Når alle valglokaler er stengt, bør en kunne starte offentliggjøringen av resultatene og prognoser som er lagt på grunnlag av utspørring av velgerne.

§ 52. Trykte stemmesedler

  1. Trykte stemmesedler skal enten

    1. være enslydende med en offisiell valgliste når det gjelder overskrift og kandidatnavn eller

    2. lyde på valglistens navn, eller på navnet til parti eller gruppe av velgere som deltar i felleslisten uten å ha med kandidatnavn.

  2. Andre trykte stemmesedler må ikke deles ut.

Paragrafen tilsvarer § 38 sjuende ledd i dagens valglov.

Det foreslås at kravene til trykte stemmesedler tas direkte inn i loven, i stedet for å henvise til andre paragrafer. Samtidig foreslås en språklig endring for å gjøre bestemmelsen mer presis. Dette innebærer imidlertid ingen realitetsendring.

§ 53. Utlegging av stemmesedler

  1. Valgstyret eller stemmestyret sørger for at det i vedkommende valglokale til enhver tid er tilgjengelig for velgerne trykte stemmesedler for alle godkjente valglister for vedkommende valg.

  2. Dersom beholdningen av stemmesedler for en valgliste ikke blir tilstrekkelig, må en sørge for at det i stedet er tilgjengelig blanke stemmesedler (hvite ved stortingsvalg og kommunestyrevalg, blå ved fylkestingsvalg) som velgerne i tilfelle kan fylle ut.

Paragrafen tilsvarer § 38 åttende ledd i dagens valglov, bortsette fra tredje punktum. Denne bestemmelsen foreslås tatt inn i § 63 som gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om gjennomføringen av stemmegivningen.

Det foreslås ingen endringer i valgmyndighetenes plikter til å sørge for at det er tilstrekkelig med stemmesedler (trykte eller blanke) tilgjengelig for velgerne i valglokalene

§ 54. Protokollering

  1. Valgstyrets leder sørger for at alt som behandles og avgjøres på valgtinget blir protokollert.

  2. Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal stemmestyrets leder sørge for at alt som behandles blir protokollert.

Paragrafen tilsvarer i store trekk § 39 i dagens valglov.

Utvalget mener det er en fordel å ha standardiserte møtebøker, bl.a. av statistikkhensyn. Derfor bør departementet enten selv utarbeide standarder, eller fastsette retningslinjer for hvordan møtebøkene skal føres. Utvalget forutsetter imidlertid at en bestreber seg på å utarbeide standardskjemaer som er så enkle og oversiktlige som mulig.

Det foreslås en forenkling i reglene. Loven bør ikke sette uttrykkelige krav til protokolleringen. Dette bør departementet kunne vurdere i forbindelse med utarbeidelse av standardformularer.

Departementets hjemmel til å fastsette formularer for valgstyrets og stemmestyrets møtebøker foreslås tatt inn i § 63.

§ 55. Stemmegivning i valglokalet

  1. Når valgtinget er åpnet, får de velgere som er innført i manntallet, adgang til å avgi stemme etter hvert som de møter fram. Også velgere som har stemt på forhånd, kan avgi stemme hvis det ikke er satt kryss i manntallet ved velgerens navn.

  2. Stemmestyret setter kryss i manntallet ved velgerens navn. I tilfelle velgeren er ukjent for stemmestyret kan det forlange at vedkommende legitimerer seg.

  3. Velgeren skal vises til et avlukket rom i valglokalet, der vedkommende usett av alle kan ta stemmeseddel /-sedler og brette denne/disse sammen.

  4. Velgeren leverer seddelen/-sedlene til et medlem av stemmestyret, som stempler den/dem med et offisielt stempel. Deretter legger velgeren seddelen/sedlene ned i en urne.

  5. Velgere som på grunn av legemlige mangler eller andre årsaker ikke er i stand til å avgi stemme slik som nevnt foran, kan få den nødvendige hjelp av en person som de selv utpeker blant dem som er til stede i valglokalet, og som har fylt 14 år.

Paragrafen tilsvarer § 40 første ledd, tredje ledd, første punktum og fjerde ledd i dagens valglov.

Utvalget vil foreslå at kravet om at velgerne skal legge stemmeseddel/-sedler i konvolutt oppheves. I stedet bør det innføres en ordning der velgerne bretter sammen stemmesedlene, og gir dem til et stemmestyremedlem eller en valgfunksjonær, som stempler sedlene med et offisielt stempel. Deretter leveres seddelen/sedlene tilbake til velgeren, som legger dem i urnen.

Utvalget vil understereke at det er svært viktig at en ved utformingen av stemmesedlene, valg av papirkvalitet og den praktiske gjennomføringen sikrer at valget er hemmelig også etter at man nå forlater stemmeseddelkonvolutten.

§ 56. Stemmegivning utenfor valglokalet

Velgere som ikke er i stand til å bevege seg inn i valglokalet kan avgi stemme umiddelbart utenfor lokalet.

Paragrafen tilsvarer § 40 tredje ledd, andre, tredje og fjerde punktum i dagens valglov.

Utvalget mener valgstyrene bør bestrebe seg på å legge forholdene til rette for velgerne, slik at de er i stand til å avgi stemme inne i valglokalet. Lokalene bør være tilgjengelige for velgere med funksjonshemninger. Utvalget innser imidlertid at det neppe vil være mulig – i hvert fall ikke på kort sikt – å sikre at alle velgergrupper kan ta seg inn i et lokale. Derfor bør det fortsatt være adgang til å kunne avgi stemme utenfor lokalet. Å oppheve denne ordningen ville føre til at velgerne fikk et dårligere tilbud.

Det foreslås en forenkling av lovbestemmelsene om stemmegivningen. De praktiske detaljene bør kunne fastsettes i forskrift.

§ 57. Velgeren er manntallsført i en annen del av manntallet i kommunen

Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal også velgere som ikke står i vedkommende del av manntallet få adgang til å levere stemmeseddel/-sedler.

Paragrafen tilsvarer § 40 andre ledd i dagens valglov.

Utvalget mener at det fortsatt bør være adgang for velgerne til å kunne avgi stemme i et annet valglokale innen kommunen enn det som ligger i den stemmekretsen der de er manntallsført («fremmed stemmegivning»). Det kan være forhold – for eksempel arbeidssituasjonen – som gjør at det er lettere for velgerne å benytte et annet valglokale. Derfor bør ordningen opprettholdes som et tilbud til velgerne.

Det foreslås en forenkling i lovbestemmelsene, og at den praktiske framgangsmåten reguleres ved forskrift.

§ 58. Velgeren står ikke i manntallet eller det er krysset i manntallet for velgerens navn

Også velgere ved hvis navn det er satt kryss i manntallet, og de som er nektet stemmerett ved valgstyrets kjennelse eller av andre grunner ikke er innført i manntallet, skal få levere stemmeseddel/-sedler.

Paragrafen tilsvarer § 41 første ledd i dagens valglov.

Dersom en velger ikke er innført i manntallet – eller det er satt kryss i manntallet for avgitt stemme – vil vedkommende ikke ha rett til å avgi stemme. Utvalget mener imidlertid at ingen bør avvises i valglokalet av slike grunner. Vedkommende bør – som i dag – få levere stemmeseddel/-sedler til stemmestyret. Seddelen/-sedlene kan ikke legges i urnen, men legges tilside.

Det foreslås en forenkling i lovbestemmelsene. Den praktiske framgangsmåten kan reguleres ved forskrift.

§ 59. Stemmegivning der velgeren oppholder seg

  1. Velgere som på valgdagen er syke eller uføre, og av den grunn ikke i stand til å bevege seg til et valglokale, har rett til å avgi stemme der vedkommende oppholder seg, dersom sykdommen/uførheten har oppstått på et slikt tidspunkt at velgeren ikke kunne ha avgitt forhåndsstemme. Velgeren må rette en anmodning til valgstyret om å få avgi stemme i medhold av denne paragrafen.

  2. Andre velgere enn de som er i en situasjon som nevnt i nr 1, kan ikke avgi stemme i medhold av denne paragrafen.

Paragrafen er ny i forhold til dagens valglov.

Velgere som pga sykdom eller uførhet ikke er i stand til å møte opp i et valglokale på valgdagen kan avgi forhåndsstemme der de oppholder seg. Dersom de oppholder seg hjemme – eller utenfor en institusjon der det foregår forhåndsstemmegivning – må de rette en søknad til valgstyret om å få avgi stemme der de oppholder seg (ambulerende stemmemottaking). Slik stemmegivning vil måtte foregå som forhåndsstemmegivning. Det er ikke anledning – etter dagens regler til å holde ambulerende stemmemottaking på valgdagen.

I praksis har det vist seg at enkelte velgere er blitt avskåret fra å avgi stemme fordi de er blitt syke rett før valgdagen, og det av den grunn ikke har vært mulig å motta forhåndsstemme. Valgstyrene har sagt seg villige til å arrangere stemmemottaking på valgdagen, men pga regelverket har ikke dette latt seg gjennomføre.

Utvalget vil gå inn for at det åpnes en adgang til å kunne motta stemmer hos syke/uføre velgere også på valgdagen. Det må være et vilkår at sykdommen eller uførheten er oppstått på et slikt tidspunkt at det ikke var mulig å forhåndsstemme. Ordningen skal ikke være et tilbud til dem som kunne ha avgitt forhåndsstemme, men har unnlatt dette. Dette bør framgå av lovteksten.

Velgere som vil avgi stemme ved ambulerende stemmemottaking på valgdagen må ta kontakt med valgstyret. Slik kontakt kan skje skriftlig eller muntlig (det siste må anses mest praktisk, siden det her som regel vil dreie seg om knappe tidsfrister). Utvalget vil ikke sette noen tidsfrist for når en henvendelse til valgstyret må være kommet inn. Det må imidlertid være et vilkår en henvendelse kommer inn slik at det er mulig å motta stemmen hos velgeren innen valglokalene i kommunen stenger.

Valgstyret utpeker de som skal reise dit den/stemmeberettigede oppholder seg og motta stemmene.

Loven bør fastslå selve prinsippet, og åpne adgang til ambulerende stemmegivning på valgdagen. Selve framgangsmåten ved stemmemottakingen bør imidlertid reguleres ved forskrift. Utvalget forutsetter at en så langt som mulig følger reglene for stemmegivning umiddelbart utenfor valglokalet. Dette innebærer blant annet at det bør være to valgfunksjonærer som sammen besøker den enkelte velger.

§ 60. Avslutning av stemmegivningen. Fortsettelse av stemmegivningen annen dag i kommuner med to dagers valg

  1. Stemmegivningen avsluttes på det tidspunkt som er fastsatt. De velgere som da er til stede i valglokalet skal få avgi stemme. Deretter erklæres stemmegivningen for avsluttet.

  2. Foregår stemmegivningen over to dager fortsetter den til fastsatt tid neste dag.

Paragrafen svarer til § 42 første ledd første og andre punktum i dagens valglov.

Det foreslås ingen endringer i de gjeldende bestemmelser.

§ 61. Oppbevaring av valgmateriell mellom valgdagene ved to dagers valg

  1. Urnene med stemmesedler og det øvrige valgmateriellet skal oppbevares på sikkert sted under betryggende forsegling fra stemmegivningen er slutt første dag og inntil den tar til neste dag.

  2. Valgstyret bestemmer hvor og hvordan de forseglede urnene med stemmesedler og annet valgmateriell skal oppbevares inntil stemmegivningen tar til neste dag, eller opptellingen begynner.

Paragrafen tilsvarer § 42 første ledd tredje, fjerde og femte punktum i dagens valglov.

Utvalget foreslår at bestemmelsene om forsegling og oppbevaring av valgmateriellet gjøres noe mindre detaljerte enn hva tilfellet er i dag. Det bør være valgstyrets ansvar, ut fra lokale forhold, å avgjøre hva som er betryggende oppbevaring av materiellet, men dette bør ikke detaljreguleres i lovteksten.

§ 62. Behandling av stemmegivninger m.m. etter stemmegivningens slutt

Når stemmegivningen er avsluttet andre dag i kommuner hvor stemmegivningen foregår på flere steder, skal de avgitte stemmer, sammen med den del av manntallet som er brukt og stemmestyrets møtebok, snarest mulig bringes til valgstyret for videre behandling, dersom det ikke skal holdes foreløpig opptelling på stemmestedet

Paragrafen tilsvarer § 42 tredje ledd i dagens valglov.

Det foreslås ingen endringer i dagens regler når det gjelder behandlingen av stemmegivninger og annet materiell etter at stemmegivningen.

Behandlingen av materiellet blir noe forskjellig, etter hvorvidt det skal foreløpig opptelling på stemmestedet eller ikke. Det er opp til valgstyret å bestemme om det skal være opptelling lokalt eller sentralt hos valgstyret.

§ 63. Forskrifter

  1. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om

    1. valgstyrenes og stemmestyrenes protokollering

    2. gjennomføringen av stemmegivningen

    3. forsegling og oppbevaring av valgmateriell mellom de to valgdagene

Bestemmelsen er delvis ny. Delvis bygger den på dagens valglov som gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om

  • utlegging av stemmesedler i valglokalet på valgdagen (§ 38 sjuende ledd tredje punktum)

  • bruk av valgurner og oppbevaring av mottatte stemmer i forbindelse med stemmegivningen på valgdagen (§ 40 femte ledd)

  • forsegling og oppbevaring av valgmateriell i kommuner med to dagers valg (§ 42 andre ledd)

§ 39 bestemmer dessuten at departementet skal fastsette formularer for valgstyrets og stemmestyrets møtebøker, jf paragrafens første ledd andre punktum og andre ledd første punktum.

Utvalget vil gå inn for at departementet får en videre adgang til å gi forskrifter om avviklingen av stemmegivningen enn det som gjelder i dag. Departementet bør kunne regulere alle sider av det som skjer på valgdagen innen valglokalene stenger.

Utvalget har utarbeidet utkast til forskrift om stemmegivning på valgdagen. Her omhandles

  • åpning av valgtinget

  • ordensregler

  • protokollering

  • krav til trykte stemmesedler og utleggingen av stemmesedler i valglokalene

  • framgangsmåten ved stemmegivningen i valglokalet når

    • velgeren er innført i manntallet i vedkommende krets

    • velgeren er innført i en annen del av manntallet

    • velgeren er ikke manntallsført, eller det er krysset av for velgeren i manntallet

  • framgangsmåten ved stemmegivningen umiddelbart utenfor valglokalet

  • framgangsmåten ved stemmegivning der velgeren oppholder seg

  • behandling og oppbevaring av valgmateriell

    • i løpet av valgdagen

    • mellom valgdagene

    • etter at stemmegivningen er slutt

  • offentliggjøring av valgresultater

  • opplysninger om forbruket av stemmesedler. Kontroll av forbruket

Utkastet bygger i store trekk på

  • tidligere forskrifter fastsatt av departementet

  • utvalgets forslag til ny lovtekst

  • gjeldende lovtekst, som i store trekk foreslås overført til forskrift, særlig når det gjelder framgangsmåten ved stemmegivningen

Kapittel 14. Velgernes adgang til å endre på stemmesedlene

§ 64. Endringer på stemmeseddelen ved stortingsvalg og fylkestingsvalg.

  1. Velgeren kan gi kandidater en tilleggsstemme. Dette gjøres ved å sette et kryss ved kandidatens navn.

  2. Andre endringer på stemmeseddelen enn de som følger av nr. 1 er ikke tillatt. En stemmeseddel skal likevel ikke vrakes dersom velgeren har forsøkt å endre seddelen på andre måter.

Paragrafen tilsvarer § 44 nr 4 første ledd, og nr 5, første ledd, første punktum, og andre ledd i dagens valglov.

Utvalget går inn for at velgerne skal få mulighet til å øve innflytelse på personvalget ved stortingsvalg og fylkestingsvalg, ved at de kan gi tilleggsstemme til (kumulere) enkelte kandidater. Utvalget mener at velgernes endringer bør ha positiv effekt for kandidatene ved kandidatoppgjøret, i den betydning at bare tilleggsstemmer skal telle med.

Utvalget vil foreslå å oppheve bestemmelser som i praksis ikke har noen effekt.

I forhold til gjeldende regler foreslår utvalget følgende endringer:

  • Velgerne kan gi kandidater en tilleggsstemme. Dette gjøres ved å sette kryss ved navnet til vedkommende kandidat. Det settes ingen begrensinger når det gjelder antall som kan kumuleres. Om velgeren setter flere kryss ved kandidat gir det bare en tilleggsstemme til kandidaten.

  • Velgernes adgang til å endre rekkefølgen på kandidatene og å stryke kandidatnavn bør oppheves. Slike endringer fra velgernes side har i praksis ingen betydning for kandidatkåringen. Stryking av kandidatnavn og å gi kandidater lavere nummer enn det de har på den offisielle valglisten er dessuten ikke i tråd med utvalgets syn om at velgernes endringer bør ha positiv effekt.

Utvalget foreslår at det settes et uttrykkelig forbud mot å endre stemmesedlene på andre måter enn det som framgår av loven. Om velgerne stryker kandidatnavn, endrer rekkefølgen eller lignende, bør likevel ikke dette føre til vraking av stemmeseddelen. Ved valgoppgjøret skal en se bort fra slike endringer, noe som er i tråd med dagens regler. For ordens skyld foreslås en bestemmelse om dette tatt inn i lovteksten.

§ 65. Endringer på stemmeseddelen ved kommunestyrevalg.

  1. Velgeren kan gi kandidater en tilleggsstemme. Dette gjøres ved å sette et kryss ved kandidatens navn.

  2. Andre endringer på stemmeseddelen enn de som følger av nr. 1 er ikke tillatt. En stemmeseddel skal likevel ikke vrakes dersom velgeren har forsøkt å endre seddelen på andre måter.

Paragrafen tilsvarer § 44 nr 4 andre ledd, og nr 5, første ledd, andre, tredje og fjerde punktum, i dagens valglov.

Utvalget foreslår at velgerne ved kommunestyrevalg bare skal ha adgang til å endre stemmesedlene ved å gi tilleggsstemme til kandidatene (kumulere). Dette skal gjøres ved å sette et kryss ved kandidatenes navn.

Utvalgets forslag innebærer at det ikke lenger vil være adgang til å:

  • Kumulere kandidater ved å skrive «kum» ved navnet eller føre opp navnet en gang til

  • Stryke kandidatnavn

  • Føre opp kandidater fra andre lister (slengere).

Det foreslås ingen begrensning i antall kandidater velgeren kan kumulere.

Utvalget foreslår at det settes et uttrykkelig forbud mot å endre stemmesedlene på andre måter enn det som framgår av loven. Om velgerne stryker kandidatnavn, fører opp slengere eller kumulerer på andre måter enn ved kryss, bør likevel ikke dette føre til vraking av stemmeseddelen. Ved valgoppgjøret skal en se bort fra slike endringer, noe som er i tråd med dagens regler. For ordens skyld foreslås en bestemmelse om dette tatt inn i lovteksten.

Kapittel 15. Prøving av stemmegivninger og stemmesedler

§ 66. Prøving av forhåndsstemmegivninger

  1. Valgstyret skal så langt det er mulig, før valgtinget åpner, prøve om mottatte forhåndsstemmegivninger er avgitt på lovlig måte.

  2. Hvis stemmegivningen godkjennes, settes et kryss ved velgerens navn i manntallet. Stemmeseddelkonvolutten/stemmeseddelen legges deretter uåpnet/ulest ned i en urne.

  3. En velger hvis navn er lovlig krysset av i manntallet, kan ikke senere avgi ny gyldig stemme, verken på forhånd eller på valgdagen.

Paragrafen tilsvarer § 47, andre til ellevte ledd i dagens valglov.

Utvalget mener loven bør begrenses til å inneholde de overordnede prinsipper når det gjelder behandlingen av forhåndsstemmer:

  • Forhåndsstemmen er endelig

  • Forhåndsstemmene behandles av valgstyret, og det krysses av i manntallet for godkjent forhåndsstemme, før valgdagen

  • Når det er krysset av i manntallet for godkjent forhåndsstemme, kan ikke velgeren avgi ny gyldig stemme, verken forhåndsstemme eller valgtingsstemme. Ordet «gyldig» stemme foreslås tatt inn i lovteksten for å markere en forskjell i forhold til det at velgeren møter opp hos en stemmemottaker eller i valglokalet og leverer stemmesddel/-sedler.

Detaljene vedr. behandlingen av forhåndsstemmene bør reguleres i forskrift.

§ 67. Prøving av stemmegivninger avgitt utenfor velgerens stemmekrets («fremmede stemmer»).

  1. Valgstyret undersøker om de velgerne som har avgitt stemme utenfor den kretsen der vedkommende er manntallsført, har adgang til å stemme.

  2. Har velgeren ikke stemt i den kretsen hvor vedkommende er manntallsført, settes et kryss ved navnet i manntallet. Stemmeseddelen/-sedlene tas ut av omslagskonvolutten og legges ned i en valgurne.

  3. Har velgeren avgitt flere stemmer utenfor den kretsen der vedkommende er manntallsført skal alle vrakes.

Paragrafen tilsvarer § 47 første ledd i dagens lov.

Det foreslås ingen endringer i realiteten når det gjelder behandling og godkjenning av stemmer som avgis utenfor den stemmekretsen der velgeren er manntallsført («fremmede stemmer»). Dette betyr:

En fremmed stemme skal ikke godkjennes dersom velgeren har stemt i «sin» krets.

Dersom velgeren har levert inn flere «fremmede stemmer» skal alle vrakes.

§ 68. Prøving av stemmeseddelkonvolutter

  1. Stemmeseddelkonvoluttene skal være ugjennomsiktige. Ved stemmegivning innenfor rikets grenser skal konvoluttene dessuten ha offentlig stempel og ha samme størrelse, form og farge.

  2. En stemmegivning skal likevel ikke vrakes dersom stemmeseddelkonvolutten ikke oppfyller kravene i nr. 1.

Paragrafen tilsvarer § 44 nr 1 og § 45 første ledd første punktum i dagens valglov.

Ettersom utvalget foreslår å oppheve bestemmelsene om bruk av stemmeseddelkonvolutt på valgdagen vil denne paragrafen nå bare ha betydning for forhåndsstemmegivningen.

Etter dagens regler skal en stemmegivning vrakes dersom stemmeseddelkonvolutten enten

  • er merket slik at det framgår hvem velgeren er, eller

  • er påført ord eller tegn som må antas å skulle gi uttrykk for en mening om personer, organisasjoner eller samfunnsspørsmål

Dette følger av henvisningen i § 44 nr 1 til § 44 nr 2 tredje ledd første og andre punktum, som omhandler særmerking av stemmesedler, men som gjelder tilsvarende for konvoluttene.

Utvalget vil gå inn for at reglene om vraking pga identifisering av velgerne og særmerking oppheves. Dette bør gjelde både for stemmesedlenes og konvoluttenes vedkommende. Utvalget mener at disse reglene har lite for seg.

Ved stemmegivning innenriks skal det nyttes offisielle stemmeseddelkonvoutter som departementet lar trykke. Etter dagens regler er det ikke tillatt å bruke andre konvolutter ved forhåndsstemmegivningen innenfor landets grenser. Blir en slik konvolutt benyttet skal stemmegivningen vrakes.

Utvalget vil holde fast ved at det ved forhåndsstemmegivningen bør brukes offisielle konvolutter til å legge stemmesedlene i. Det kan imidlertid tenkes at en stemmemottaker slipper opp for disse konvoluttene, og at det ikke er mulig å få tak i flere konvolutter før vedkommende skal ta imot flere forhåndsstemmer. Det bør da være anledning til å benytte andre konvolutter inntil en har fått supplert opplaget av de offisielle.

Utvalget mener at dersom formalitetene rundt forhåndsstemmegivningen ellers er fulgt bør ikke det forhold at det ikke er brukt offisiell stemmeseddelkonvolutt føre til vraking. Det må anses dokumentert at stemmegivningen er skjedd i overvær av en offisiell stemmemottaker. I tillegg oppnår en likebehandling av stemmer avgitt innenriks og utenriks.

§ 69. Prøving av stemmesedler.

  1. Stemmesedlene for stortingsvalg skal være av hvitt papir. Stemmesedlene for fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal være enten av blått eller av hvitt papir

  2. Stemmeseddelen skal ha en overskrift som viser hvilken valgliste den gjelder.

  3. Gyldige stemmesedler uten kandidatnavn anses å inneholde de navn som er oppført i den offisielle valglisten for fylket (ved stortingsvalg og fylkestingsvalg) eller kommunen (ved kommunestyrevalg) i samme rekkefølge som angitt på vedkommende liste.

  4. Trykt stemmeseddel må enten

    1. være enslydende med en offisiell valgliste eller

    2. lyde på valglistens navn uten å ha med kandidatnavn eller

    3. lyde på navnet til parti eller gruppe av velgere som deltar i en fellesliste, uten å ha med kandidatnavn.

  5. Har velgeren avgitt forhåndsstemme ved å sette kryss ved navnet til et registrert parti i oversikten over partier – eller ført opp navnet på en gruppe som ikke representerer noe registrert parti – anses stemmeseddelen å være enslydende med partiets/gruppens liste i fylket/kommunen, eller med en fellesliste partiet eller gruppen er med i.

  6. Andre trykte stemmesedler enn de som er nevnt nr 4 må ikke brukes. Likestilt med trykking er fremstilling på annen mekanisk måte, herunder maskinskriving, kopiering og lignende.

  7. En stemmeseddel avgitt på valgdagen skal vrakes dersom den ikke har offisielt stempel.

  8. Har velgeren avgitt forhåndsstemme ved å bruke en liste med oversikt over de registrerte partier skal stemmeseddelen vrakes dersom

    1. Velgeren har ikke merket av for noe parti

    2. Velgeren har merket av for flere partier, og disse er ikke med i en fellesliste

Paragrafen tilsvarer § 44 nr 2, 3 og 6 i dagens valglov.

Reglene om stemmesedlenes farge foreslås opprettholdt. Det samme gjelder reglene om trykte stemmesedler og reglene om hvordan en skal bedømme stemmesedler som ikke inneholder kandidatnavn

Utvalget forslår at forhåndsstemmegivningen – i tilfelle velgeren ikke har trykt stemmeseddel for hånden – kan foregå ved at velgeren får utlevert en liste over registrerte partier, og at han/hun setter et kryss ved navnet på det partiet som vedkommende ønsker å avgi stemme til, eventuelt fører opp navnet på en liste som ikke er med i oversikten. Stemmeseddelen skal i slike tilfelle anes å være enslydende med vedkommende offisielle valgliste. Dette innebærer at stemmeseddelen bedømmes på samme måte som i dag gjelder for stemmesedler uten kandidatnavn, enten de er trykt eller håndskrevet.

Dersom velgeren har krysset av for et parti som ikke stiller liste i fylket/kommunen må stemmeseddelen vrakes. Dette er det samme som følger av dagens regler når det ligger en stemmeseddel i konvolutten og denne gjelder et parti som ikke stiller liste.

Har velgeren ikke krysset av for noe parti, må stemmeseddelen vrakes, fordi det ikke er mulig å henføre den til noen liste. Den må likestilles med en blank stemmeseddel.

Dersom velgeren krysser av for flere partier som ikke er med i en fellesliste, må stemmeseddelen vrakes, fordi det ikke er mulig å avgjøre hvilken liste velgeren ville stemme på.

Utvalget vil gå inn for at reglene om vraking av stemmesedler pga. særmerking, eller fordi velgerne kan identifiseres, oppheves.

Disse bestemmelsene synes lite i samsvar med det øvrige regelverket, og kan føre til vanskelige grensedragninger i praksis. I § 44 nr 2 tredje punktum slås det fast at forandring eller forsøk på forandring i stemmesedlenes innhold, eller framheving av innholdet, ikke fører til vraking. Dessuten kan velgeren stemme på seg selv, uansett om vedkommende er kandidat eller ikke. Dette gjør at et håndskrevet navn på stemmeseddelen i noen tilfelle kan oppfattes som identifisering av velgeren (som fører til vraking) eller som endring i stemmeseddelens innhold (som ikke skal medføre vraking).

Det følger av dagens regler at positive ytringer om personer, organisasjoner eller samfunnsspørsmål skal føre til vraking av stemmeseddelen pga. særmerking. Utvalget kan ikke se at det er behov for en regel som medfører slike konsekvenser. Det er lettere å forstå en regel som medfører at en stemmeseddel skal vrakes fordi den inneholder negative ytringer om personer eller en organisasjon. Likevel mener utvalget at det ikke er grunn til å gi slike ytringer en annen behandling i sammenheng med valg enn ellers. Dersom noen føler seg krenket av det som er skrevet på en stemmeseddel bør dette vurderes i forhold til straffelovens regler.

Utvalget går som nevnt foran inn for at stemmeseddelkonvolutten sløyfes ved stemmegivning på valgdagen, og erstattes med at seddelen skal stemples. Slikt stempel må være et krav for at stemmeseddelen skal være gyldig. Manglende stempel må føre til at stemmeseddelen vrakes. Dermed unngår man problemer dersom fordi stemmesedlene henger sammen, og dette ikke blir oppdaget, verken av velgere eller den som stempler sedlene. Antall avgitte stemmegivninger vil stemme overens med antall godkjente stemmesedler.

§ 70. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om prøving av stemmegivninger og stemmesedler.

Denne paragrafen er ny i forhold til gjeldende valglov. Utvalget har utarbeidet utkast til forskrift om

  • prøving av stemmegivninger

  • prøving av stemmesedler

I utkast til forskrift om prøving av stemmegivninger foreslås regler om

  • prøving av forhåndsstemmegivninger

  • prøving av «fremmede stemmer»

  • prøving av stemmeseddelkonvolutter

Reglene om prøving av forhåndsstemmer bygger på § 47 andre og følgende ledd i dagens valglov. Det legges opp til at forhåndsstemmegivningene skal prøves etter hvert som de kommer inn til valgstyret. Så langt det er mulig skal valgstyret krysse av i manntallet for godkjente forhåndsstemmegivninger før valgtinget åpner. Dersom velgeren har avgitt godkjent forhåndsstemme, og også vil avgi stemme på valgdagen, skal sistnevnte stemmegivning legges til side og vrakes. Dersom velgeren har avgitt forhåndsstemme uten at det er krysset av i manntallet før valgtinget, og også avgir stemme på valgdagen, skal forhåndsstemmen vrakes.

Bestemmelsene om prøving av fremmede stemmer bygger på det som i dag er lovfestet i valgloven § 47 første ledd.

I bestemmelsene om prøving av stemmeseddelkonvolutter (i forhåndsstemmene) foreslås at en stemmegivning ikke skal vrakes selv om konvolutten ikke er i samsvar med reglene.

Forskriften om prøving av stemmesedler inneholder regler om

  • stemmesedlenes farge

  • overskrift på stemmesedlene

  • stemmesedler som er avgitt for et parti eller en gruppe som deltar i en fellesliste

  • krav til trykte stemmesedler

  • vraking av stemmesedler avgitt på valgdagen og som ikke har offisielt stempel

  • velgerens avmerking for parti dersom han/hun ved forhåndsstemmegivningen har brukt en liste med oversikt over de registrerte partier

  • flere stemmesedler i samme konvolutt ved forhåndsstemmegivningen

Bestemmelsene er i det vesentlige i samsvar med det som følger av § 45 i dagens valglov.

Nytt er:

  • reglene om vraking pga manglende stempel på stemmesedlene i valgtingsstemmene

  • reglene om kryssing på oversikten over de registrerte partiene i forhåndsstemmene

Kapittel 16. Opptelling av stemmesedler

§ 71. Prinsipper for opptellingen

  1. Stemmesedlene skal telles opp i to runder.

  2. Det foretas først en foreløpig opptelling, hvor stemmegivninger det er tvil om kan godkjennes, legges til side og holdes utenfor opptellingen..

  3. Deretter foretas en endelig opptelling, hvor de godkjente stemmene blant dem som ble lagt til side ved den foreløpige opptellingen også telles med.

Denne paragrafen er ny i forhold til dagens valglov, i den forstand at den uttrykkelig slår fast at stemmesedlene skal telles opp i to omganger: En foreløpig opptelling (grovtellingen) og en endelig opptelling (fintellingen). Dette er ikke et nytt prinsipp, men det er nytt at dette foreslås tatt inn i en egen paragraf.

§ 72. Foreløpig opptelling av stemmesedlene avgitt på valgdagen

  1. Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, kan valgstyret bestemme at det skal foretas en foreløpig opptelling av stemmesedlene på stemmestedet umiddelbart etter at stemmegivningen er slutt. Valgstyret kan bestemme at foreløpig opptelling skal foretas under ett for flere stemmesteder på ett av disse stemmestedene. Slik opptelling på stemmestedene kan bare foretas dersom

    1. den delen eller de delene av manntallet opptellingen gjelder inneholder minst 100 navn, og

    2. de deler av manntallet som omfatter de øvrige stemmesteder, til sammen inneholder minst 100 navn.

  2. Er det grunn til å anta at en avgitt stemmeseddel må vrakes legges den til side. Det samme gjelder dersom det er tvil om hvilket valg stemmeseddelen gjelder.

  3. Valgstyret foretar selv, eller oppnevner andre til å foreta, en foreløpig opptelling av de stemmesedler som er avgitt på de stemmesteder der det ikke foretas foreløpig opptelling etter nr 1. Opptellingen foretas så snart stemmesedlene er kommet inn til valgstyret. Særskilt opptelling av stemmer avgitt på en del av disse stemmestedene kan bare foretas dersom vedkommende deler av manntallet til sammen inneholder minst 100 navn.

  4. Valgstyret skal, dersom det ikke holdes foreløpig opptelling på stemmestedene, foreta foreløpig opptelling av stemmene fra samtlige stemmesteder i kommunen, snarest mulig etter at stemmene er kommet frem.

  5. Stemmer avgitt ved andre stemmesteder enn der velgeren er manntallsført bør behandles av valgstyret og blandes sammen med de andre stemmene før den foreløpige opptellingen tar til, forutsatt at dette kan skje uten særlig forsinkelse for den foreløpige opptellingen.

  6. Valgstyret kan, dersom stemmegivningen er avsluttet ved samtlige stemmelokaler i kommunen og vilkårene for øvrig er oppfylt, begynne den foreløpige opptellingen før alle avgitte stemmer er kommet valgstyret i hende.

Paragrafen tilsvarer § 46, første – sjette ledd i dagens valglov.

Etter dagens bestemmelser er det et vilkår for å kunne foreta foreløpig opptelling på stemmestedene at vedkommende del av manntallet inneholder minst 500 navn, og at det er minst 500 navn i øvrige del(er) av manntallet. Det foreslås at disse vilkårene senkes til 100 navn – både for den aktuelle manntallskretsen og for resten av manntallet. Utvalget viser til at dette vil innebære en økt adgang for valgstyrene til å kunne foreta foreløpig opptelling, og dermed kunne oppnå et tidligere foreløpig valgresultat. Prinsippet om hemmelig valg må anses tilstrekkelig ivaretatt gjennom kravet om 100 navn i kretsen.

§ 73. Foreløpig opptelling av stemmesedlene avgitt på forhånd

  1. Valgstyret kan foreta foreløpig opptelling av de godkjente forhåndsstemmene på valgdagen. Denne opptellingen skal begynne senest fire timer før stemmegivningen er avsluttet ved samtlige stemmelokaler i kommunen.

  2. Før den foreløpige opptellingen begynner, skal valgstyret legge en del forhåndsstemmer, til side i en særskilt urne.

Paragrafen tilsvarer § 46 sjuende og åttende ledd i dagens valglov. Bortsett fra en viss forenkling av lovteksten foreslås ingen endringer i realiteten.

§ 74. Endelig opptelling

  1. Opptellingen av stemmesedlene foretas særskilt for stemmer avgitt på valgtinget og stemmer avgitt på forhånd. Særskilt opptelling av stemmer vedkommende en del – eller deler – av manntallet kan bare foretas dersom vedkommende del – eller deler til sammen – inneholder minst 100 navn.

  2. Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg telles stemmesedlene for de to valg opp hver for seg. Stemmesedlene for begge valg kan telles opp samtidig, forutsatt at dette ikke fører til forsinkelse av valgoppgjøret for fylkestingsvalget. Opptellingen av forhåndsstemmene kan foregå samtidig med opptellingen av stemmesedlene avgitt på valgdagen.

  3. Opptellingen foretas av de personer og på den måten valgstyret har bestemt, og under valgstyrets tilsyn. Valgstyret fastsetter rutinene for opptellingen.

  4. Opptellingen tar til umiddelbart etter at den foreløpige opptellingen er avsluttet og alle stemmene som er avgitt på valgdagen er kommet inn til valgstyret.

  5. En finner hver listes stemmetall ved å telle hvor mange stemmesedler som kommer listen til gode.

  6. Har velgeren satt et kryss ved ett eller flere kandidatnavn gir dette en personlig stemme til kandidaten(e).

Paragrafen tilsvarer § 48 i dagens valglov og omhandler den endelige opptellingen (fintellingen).

I forhold til gjeldende bestemmelser foreslås følgende endringer:

  • Vilkåret for å holde separat opptelling for de enkelte manntallskretser foreslås senket 500 til navn (i kretsen og i øvrige del(er) av manntallet)

  • Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg åpnes det adgang til samtidig opptelling av stemmesedlene for begge valgene

  • Bestemmelsene om at departementet skal godkjenne bruk av edb-tekniske systemer for opptelling og registrering av stemmegivninger oppheves. I stedet overlates det til valgstyret å fastsette rutinene for opptellingen. I dette ligger at det er opp til valgstyret selv å beslutte om det skal gjøres bruk av edb-tekniske hjelpemidler ved opptellingen.

  • Reglene om at en finner hver listes stemmetall ved å telle de stemmesedler som kommer valglisten til gode skal også gjelde ved kommunestyrevalg. Registreringen av listestemmer og «slengerstemmer» foreslås opphevet, fordi utvalget går inn for å oppheve adgangen til å føre opp kandidatnavn fra andre lister.

  • Dersom velgeren har satt kryss ved ett eller flere kandidatnavn skal dette registreres som en personstemme til kandidaten(e). Dette gjelder ved alle tre valgene.

§ 75. Protokollering

  1. Når opptellingen av stemmesedlene til stortingsvalget og fylkestingsvalget er avsluttet skal valgstyrets leder sørge for at følgende blir protokollert i valgboken:

    1. antall stemmer avgitt på valgdagen for hver valgliste

    2. antall forhåndsstemmer avgitt på for hver valgliste

    3. samlet stemmetall for hver liste

Paragrafen tilsvarer § 49 første og sjette ledd i dagens valglov. Bortsett fra en mindre redaksjonell endring er paragrafen i samsvar med gjeldende regler om protokolleringen av stemmegivningene.

Valgloven § 49 sjuende ledd bestemmer i dag at registrerte partier som stiller liste i fylket ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal få et gratis eksemplar av valgboken dersom de har satt fram om dette før valgdagen. Utvalget foreslår at denne bestemmelsen oppheves, da den ikke er i tråd med offentlighetslovens bestemmelser. Valgboken er et offentlig dokument, og alle vil da kunne gjøre seg kjent med dens innhold. Valgstyret kan heller ikke nekte noen en kopi av boken med den begrunnelsen at de ikke har søkt om dette.

§ 76. Valgstyrets oversending av materiell ved stortingsvalg

  1. Valgstyret skal – hvis det ikke også er fylkesvalgstyre – omgående sende følgende til fylkesvalgstyret

    1. bekreftet avskrift av det som er bokført på valgtinget og på stemmestedene.

    2. alle valgkort fra forhåndsstemmene

    3. alle innkomne omslagskonvolutter for forhåndsstemmegivninger utenriks og på Svalbard og Jan Mayen

    4. kopi av innkomne klager

    5. de stemmegivninger og stemmesedler valgstyret har vraket

    6. alle godkjente stemmesedler, de som er avgitt på valgtinget og de som er avgitt på forhånd hver for seg, og de urettede og de rettede hver for seg

    7. oversikt over personlige stemmer for hver kandidat

  2. Hvis valgstyret også er fylkesvalgstyre, skal valgstyret, så snart valgoppgjøret er avsluttet, sende det materiellet som er omtalt i nr 1 til fylkesmannen.

  3. Etter hvert som de mottas, skal valgstyret sende alle innkomne klager til departementet

Paragrafen tilsvarer § 49 andre, tredje og femte ledd i dagens valglov.

Det foreslås at valgstyrene skal pålegges å sende til fylkesvalgstyret en oversikt over det antall personlige stemmer hver enkelt kandidat har fått. Bortsette fra dette, og en redaksjonell endring for å gjøre reglene mer oversiktlige, foreslås det ingen endring i valgstyrets plikter mht oversending av materiell til fylkesvalgstyret ved stortingsvalg.

§ 77. Valgstyrets oversending av materiell ved fylkestingsvalg

  1. Når opptellingen av stemmene til fylkestingsvalget er avsluttet skal valgstyret omgående sende følgende til fylkesvalgstyret

    1. Bekreftet avskrift av det som er innført i valgboken vedrørende fylkestingsvalget

    2. Alle stemmesedler for dette valget, de som er godkjent og de som er vraket hver for seg og de som er avgitt på valgtinget og de som er avgitt på forhånd hver for seg.

    3. oversikt over personlige stemmer for hver kandidat

Paragrafen tilsvarer § 49 sjette ledd andre punktum i dagens valglov.

Det foreslås at valgstyrene skal pålegges å sende til fylkesvalgstyret en oversikt over det antall personlige stemmer hver enkelt kandidat har fått. Bortsette fra dette, og en redaksjonell endring for å gjøre reglene mer oversiktlige, foreslås det ingen endring i valgstyrets plikter mht oversending av materiell til fylkesvalgstyret ved fylkestingsvalg.

§ 78. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om

  1. opptellingen av stemmesedler

  2. protokolleringen

  3. oversending av valgmateriell til fylkesvalgstyrene og fylkesmannen, herunder om emballasje for materiellet.

Punktene a og b er nye. Punkt c tilsvarer § 49 fjerde ledd i gjeldende valglov.

Utvalget har utarbeidet utkast til forskrift om opptellingen, protokolleringen og forsendelsen av materiellet.

§ 3 i forskriften åpner adgang for felles opptelling av stemmesedlene fra flere kommuner, enten hos ett av valgstyrene eller hos fylkesvalgstyret. Det siste må i tilfelle avtales med fylkesvalgstyret. Slik felles opptelling kan være aktuell for eksempel i tilfelle hvor en større kommune – eller fylkeskommunen – har utstyr for edb-basert opptelling. Det kan være en god ordning å la valgstyrene i tilstøtende kommuner foreta sine opptellinger ved hjelp av dette utstyret. Det må være et vilkår for slik opptelling at sikkerheten under transport av stemmesedler og under opptelling er like god som ved opptelling på lokalt nivå. Det er det enkelte valgstyres ansvar å sørge for dette.

Forslaget til bestemmelser om emballasje ved forsending av valgmateriell bygger på departementets tidligere bestemmelser om dette.

Kapittel 17. Valgoppgjøret. Mandatfordelingen

§ 79. Stortingsvalg

  1. Fylkesvalgstyret skal kontrollere valgstyrenes forberedelse og gjennomføring av stortingsvalg på grunnlag av møtebøkene og det øvrige valgmateriellet som er sendt til fylkesvalgstyret. Kontrollen skjer fortløpende etter hvert som materiellet kommer inn. Finner fylkesvalgstyret feil i valgstyrenes avgjørelser om godkjenning eller forkasting av stemmegivninger og stemmesedler, skal det rette feilene.

  2. Dersom valgstyret også er fylkesvalgstyre, skal fylkesmannen foreta den kontrollen som er nevnt i nr 1 og herunder kontrollere

    1. valgstyrets avgjørelser om godkjenning eller forkasting av stemmegivninger og stemmesedler

    2. valgstyrets opptelling av stemmesedler.

Fylkesmannen skal straks meddele Stortingets kontor resultatet av kontrollen.

  1. Fylkesvalgstyret skal uten opphold foreta valgoppgjør for fylket på grunnlag av møtebøkene og det øvrige materiellet.

  2. Fylkesvalgstyret legger sammen valglistenes stemmetall i alle kommunene. Finner fylkesvalgstyret feil i valgstyrenes opptelling av stemmesedlene, skal det rette feilene.

  3. Deretter fordeles fylkets distriktsmandater – som er det antallet mandater fylket skal ha minus utjevningsrepresentanten – på valglistene. Fylkesvalgstyret går fram slik: Hver listes stemmetall divideres med 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 – 11 osv. Hvert stemmetall må divideres så mange ganger at en er sikker på å finne det antall representanter listen vil få. Den første representantplassen tilfaller den listen som har den største kvotienten. Den andre representantplassen tilfaller den listen som har den nest største kvotienten osv., inntil alle distriktsmandatene er fordelt.

  4. Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall avgjøres det ved loddtrekning, hvilken liste representantplassen skal tilfalle.

Paragrafen tilsvarer delvis §§ 50 og 51 i gjeldende valglov.

Reglene om mandatfordelingen er i dag tatt i Grunnloven § 59. Valgloven § 51 henviser til denne bestemmelsen. Utvalget vil foreslå at oppgjørsmetoden (St. Laguës modifiserte metode) tas inn i loven, som en del av dens regler. Det foreslås presisert at det antall representanter fylkesvalgstyret skal fordele er fylkets distriktsmandater, som er fylkets antall mandater – 1 (utjevningsrepresentanten, som skal fordeles på valglistene av Riksvalgstyret).

Bestemmelsen om at departementet godkjenner bruk av edb-tekniske valgoppgjørssystemer og fastsetter krav til systemene foreslås tatt ut av loven. Det bør være opp til det enkelte fylkesvalgstyre selv å avgjøre dette.

§ 80. Fylkestingsvalg

  1. Fylkesvalgstyret skal uten opphold foreta valgoppgjør for fylket på grunnlag av møtebøkene og det øvrige materiellet. Finner fylkesvalgstyret feil i valgstyrenes avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger og stemmesedler, eller feil i opptellingen, skal det rette disse.

  2. Fylkesvalgstyret legger sammen valglistenes stemmetall i alle kommunene.

  3. Deretter fordeles representantplassene på valglistene. Fylkesvalgstyret går fram slik: Hver listes stemmetall skal divideres med 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 – 11 osv. Hvert stemmetall må divideres så mange ganger at en er sikker på å finne det antall representanter listen vil få. Den første representantplassen tilfaller den listen som har den største kvotienten. Den andre representantplassen tilfaller den listen som har den nest største kvotienten osv., inntil alle representantplasser er fordelt. Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller plassen den listen som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall avgjøres det ved loddtrekning, hvilken liste representantplassen skal tilfalle.

Paragrafen tilsvarer §§ 58 og 59 i dagens valglov.

I forhold til gjeldende regler om valgoppgjør ved fylkestingsvalget foreslås en viktig endring:

Bestemmelsene om at inntil 1/6 av fylkestingets representanter skal fordeles som utjevningsrepresentanter, med sikte på så vidt mulig å sikre alle kommuner i fylket plass i fylkestinget, foreslås opphevet. Dette innebærer at samtlige representantplasser er fordelt med endelig virkning når valglistenes stemmetall er dividert med 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 osv. og representantplassene er fordelt etter kvotientenes størrelse.

§ 81. Kommunestyrevalg

  1. Valgstyret skal uten opphold foreta valgoppgjør for kommunestyrevalget. Representantplassene i kommunestyret fordeles på følgende måte:

  2. Hver listes stemmetall skal divideres med 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 – 11 osv. Hvert stemmetall må divideres så mange ganger at en er sikker på å finne det antall representanter listen vil få. Den første representantplassen tilfaller den listen som har den største kvotienten. Den andre representantplassen tilfaller den listen som har den nest største kvotienten osv., inntil alle representantplasser er fordelt. Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller plassen den listen som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall avgjøres det ved loddtrekning, hvilken liste representantplassen skal tilfalle.

Paragrafen tilsvarer § 64 i dagens valglov.

Utvalget foreslår at adgangen til å føre opp på stemmeseddelen kandidater fra andre valglister («slengere») oppheves. Det er dermed ikke nødvendig å registrere antall listestemmer og hvordan disse skal fordeles på valglistene. En kan legge til grunn det antall stemmesedler som den enkelte valgliste har fått, og dividere dette antallet med 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 – 11 osv. på samme måte som for stortingsvalg og fylkestingsvalg.

Kapittel 18. Valgoppgjøret. Kandidatkåringen

§ 82. Stortingsvalg

  1. Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha fordeler fylkesvalgstyret disse til kandidatene på grunnlag av deres stemmetall. En går fram på følgende måte:

  2. En finner først valglistens fordelingstall, som er 5 prosent av listens stemmetall i valgdistriktet.

  3. Deretter undersøkes hvor mange personlige stemmer den enkelte kandidat har fått i forhold til fordelingstallet. Har en kandidat oppnådd et stemmetall som er like stort eller større enn fordelingstallet er vedkommende valgt. Dersom flere kandidater har oppnådd fordelingstallet er antallet personlige stemmer avgjørende. Dersom flere kandidater har oppnådd like mange personlige stemmer er rekkefølgen på den offisielle valglisten avgjørende.

  4. Blir ikke alle mandater som tilfaller en liste fordelt etter reglene i nr 3, skal de øvrige mandater fordeles på grunnlag av kandidatenes rekkefølge på den offisielle listen

  5. Har ingen av kandidatene oppnådd fordelingstallet, skal de mandater som tilfaller listen fordeles på grunnlag av kandidatenes rekkefølge på den offisielle listen.

  6. Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Vararepresentantene fordeles på samme måte som representantene etter nr 3, 4 og 5.

  7. Når valgoppgjøret er avsluttet skal fylkesvalgstyrets leder sørge for at resultatet av oppgjøret blir protokollert.

  8. Alle medlemmer av fylkesvalgstyret underskriver boken.

  9. Fylkesvalgstyret skal omgående sende bekreftet avskrift av møteboken til Stortingets kontor og til riksvalgstyret.

Paragrafen tilsvarer §§ 52 og 53 i gjeldende valglov, men har også nye regler.

Utvalget går inn for at velgerne får større muligheter til å påvirke personvalget ved stortingsvalg. Mens det etter dagens ordning er nødvendig at minst halvpartene av dem som stemmer på en liste har gjort endringer for en kandidat – i form av strykninger eller endringer i kandidatenes nummerrekkefølge – for at det skal ha betydning for personvalget, foreslår utvalget en ordning der velgerne kan gi tileggsstemme ved å sette kryss ved ett eller flere kandidatnavn. Det foreslås en sperregrense på 5 prosent av listens stemmetall. Dersom forslagsstillernes rangering skal endres må minst 5 prosent av velgerne ha satt kryss ved en kandidat for at vedkommende skal ha en mulighet til å rykke forbi foranstående kandidater.

Når distriktsmandatene skal fordeles må fylkesvalgstyret først finne fordelingstallet som er 5 prosent av listens stemmetall.

Deretter undersøker en hvor mange personlige stemmer den enkelte kandidat har fått. Har én kandidat fått flere personlige stemmer enn det som tilsvarer fordelingstallet er vedkommende valgt som første representant for vedkommende liste, uansett plassering på listen. Har mer enn en kandidat passert fordelingstallet – eller fått et antall stemmer som tilsvarer fordelingstallet – er antall personlige stemmer avgjørende.

Har ingen kandidat nådd opp til fordelingstallet, skal en se bort fra kandidatenes personlige stemmer og la rekkefølgen på listen være avgjørende. Rekkefølgen – ikke antall personlige stemmer – er avgjørende for de kandidater som ikke når opp til fordelingstallet 5 prosent. En kandidat med et personlig stemmetall som tilsvarer 0,5 prosent av listens stemmetall vil for eksempel gå foran en kandidat med 4,8 prosent personstemmer dersom sistnevnte er den som er lavest rangert på listen.

Når representantplassene er besatt fordeles listenes vararepresentanter etter de samme prinsipper som representantene. Som etter dagens ordning foreslås at listene gis et antall vararepresentanter som tilsvarer antall representanter + 3.

Eksempler

Eksempel 1:

Listen får 10000 stemmer og 1 mandat. Fordelingstallet er 500.

De 5 øverste kandidatene er de som har fått flest stemmer. De har fått følgende antall personstemmer:

A: 292

B: 406

C: 391

D: 427

E: 612

Her er E valgt, som den eneste som har passert fordelingstallet. Rekkefølgen på vararepresentantene blir A – B – C – D, fordi ingen av disse når opp til fordelingstallet, og kan dermed ikke avansere i rekkefølgen.

Eksempel 2:

Listen får 20000 stemmer og 2 mandater. Fordelingstallet er 1000.

De 8 øverste kandidatene er de som har fått flest stemmer. De har fått følgende antall personstemmer:

A: 584

B: 812

C: 782

D: 854

E: 1224

F: 1066

G: 1290

H: 1188

Her blir G valgt som 1. representant og E som 2. representant, etter antall personlige stemmer, og begge har nådd over fordelingstallet. H er den 3. kandidaten over fordelingstallet, og blir dermed 1. vararepresentant, mens F – som den siste som kom over fordelingstallet – blir 2. vararepresentant. A, B, C og D blir 3. – 6. vararepresentant, da de ikke har nådd fordelingstallet, og dermed blir rangert etter sin opprinnelige plass på lista

§ 83. Fylkestingsvalg

  1. Når det er avgjort hvor mange representantplasser en valgliste skal ha fordeler fylkesvalgstyret disse til kandidatene på grunnlag av deres stemmetall. En går fram på følgende måte:

  2. En finner først listens fordelingstall, som er 5 prosent av valglistens stemmetall i fylket.

  3. Deretter undersøkes hvor mange personlige stemmer den enkelte kandidat har fått i forhold til fordelingstallet. Har en kandidat fått et antall stemmer som er like stort eller større enn fordelingstallet er vedkommende valgt. Dersom flere kandidater har oppnådd fordelingstallet er personlige stemmer avgjørende. Dersom flere kandidater har fått like mange personlige stemmer, er rekkefølgen på den offisielle valglisten avgjørende.

  4. Blir ikke alle mandater som tilfaller en liste fordelt etter reglene i nr 3, skal de øvrige mandater fordeles på grunnlag av kandidatenes rekkefølge på den offisielle listen.

  5. Har ingen av kandidatene oppnådd fordelingstallet, skal de mandater som tilfaller listen fordeles på grunnlag av kandidatenes rekkefølge på den offisielle listen.

  6. Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Vararepresentantene fordeles på samme måte som representantene etter nr 3, 4 og 5.

  7. Viser det seg ved fordelingen av representantplasser og vararepresentantplasser at en kandidat ikke er valgbar settes vedkommende ut av betraktning og de etterfølgende navn på listen rykker opp.

  8. Når valgoppgjøret er avsluttet skal fylkesvalgstyrets leder sørge for at resultatet blir protokollert.

  9. Alle medlemmer av fylkesvalgstyret underskriver boken.

  10. Fylkesvalgstyret skal straks underrette de valgte representanter og vararepresentanter om valget.

Paragrafen tilsvarer delvis §§ 60, 61 og 62 i dagens valglov, delvis er den ny.

Mandatfordelingen foreslås gjennomført etter samme prinsipper som for stortingsvalgets vedkommende, og utvalget viser derfor til merknadene til § 82 når det gjelder det nærmere innholdet i reglene.

§ 84. Kommunestyrevalg

  1. Når det er avgjort hvor mange representantplasser en valgliste skal ha fordeler valgstyret disse til kandidatene på grunnlag av deres stemmetall. En går fram på følgende måte:

  2. En undersøker hvor mange stemmer hver kandidat har fått. Kandidater som er ført opp med uthevet skrift på valglisten gis et antall personstemmer som tilsvarer 120 prosent av listens stemmetall. Navn på personer som ikke er valgbare settes ut av betraktning. Deretter besettes hver listes plasser med de kandidater på vedkommende liste som har fått flest stemmer, i rekkefølge etter stemmetall. Har flere kandidater fått like mange stemmer, er rekkefølgen på listen avgjørende.

  3. Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Vararepresentantene fordeles på samme måte som representantene etter nr 2.

  4. Når valgoppgjøret er avsluttet skal valgstyrets leder sørge for at utfallet blir protokollert:

  5. Alle medlemmer av valgstyret underskriver boken.

  6. Valgstyret skal snarest mulig etter at valgoppgjøret er avsluttet forelegge dette for kommunestyret. Kommunestyret tar stilling til om valgoppgjøret skal godkjennes.

  7. Valgstyret skal underrette de valgte representanter og vararepresentanter om valget.

Paragrafen er delvis ny, og delvis tilsvarende §§ 65, 66 og 67 i dagens valglov.

Siden utvalget går inn for å oppheve adgangen til å stryke kandidatnavn på stemmeseddelen og å føre opp kandidater fra andre lister skal valgoppgjøret foregå på den måten at det er velgernes tilleggsstemmer som i realiteten avgjør kandidatenes rekkefølge og hvem som blir valgt inn i kommunestyret.

Forslagsstillerne kan bestemme en eller to kandidater skal gis en sterkere posisjon enn de øvrige kandidatene, med tanke på at disse bør gis en større mulighet til å bli valgt inn i kommunestyret. Disse kandidatene skal ikke forhåndskumuleres ved at navnene føres opp to ganger, men navnene skal føres opp først på lista og på de trykte stemmesedlene med uthevet skrift. De gis ikke dobbelt antall stemmer, og velgerne kan bare gi dem én tilleggsstemme.

Det foreslås at de kandidatene som er søkt sikret gis et tillegg i sitt stemmetall som tilsvarer 20 prosent av listas stemmetall. Dette får de automatisk ved valgoppgjøret. Dermed må de øvrige kandidatene ha et personstemmetall som overstiger 20 prosent av listens stemmetall for å kunne konkurrere om topplassene for listen.

Det foreslås ikke noe fordelingstall ved kommunestyrevalg. Kandidatenes rangering skal bestemmes av antall personlige stemmer de får fra velgerne. I tilfelle stemmelikhet avgjør rekkefølgen på listen hvordan kandidatens skal rangeres.

Som tidligere foreslås at antall vararepresentanter så vidt mulig skal være antall representanter + 3.

Eksempler

Eksempel 1

Listen har fått 1000 stemmer og 2 representanter i kommunestyret. Kandidatene A og B er ført opp med uthevet skrift på stemmesedlene, og skal dermed ha 200 tilleggsstemmer.

Velgernes endringer på stemmesedler har gitt følgende resultater:

A: 4 tilleggstemmer

B: 68 tilleggsstemmer

C: 95 tilleggstemmer

D: 114 tilleggstemmer

E: 72 tilleggstemmer

F: 92 tilleggstemmer

G: 37 tilleggstemmer

H: 62 tilleggstemmer

A og B blir valgt inn i kommunestyret fordi de har i utgangspunktet 200 tilleggstemmer, som gjør at de går foran de andre kandidatene som får flere stemmer fra velgerne. B får 268 personlige stemmer og blir valgt som 1. representant, men A får 204 stemmer og blir 2. representant. Rekkefølgen på vararepresentantene blir: D – C – F – E – H – G.

Eksempel 2

Listen har fått 1000 stemmer og 1 representant i kommunestyret. Kandidat A er ført opp med uthevet skrift på stemmesedlene, og skal dermed 200 tilleggsstemmer.

Velgernes endringer på stemmesedler har gitt følgende resultater for de 5 øverste kandidatene, som har fått flest stemmer:

A: 4 tilleggstemmer

B: 68 tilleggsstemmer

C: 95 tilleggstemmer

D: 214 tilleggstemmer

E: 72 tilleggstemmer

D blir valgt som kommunestyremedlem. Med 214 tilleggsstemmer går hun forbi A som får 4 + 200 = 204.

Rekkefølgen på vararepresentantene blir: A – C – E – B.

Etter gjeldende bestemmelser skal valgstyrets møtebok sendes fylkesmannen til kontroll. Fylkesmannen skal gå gjennom møteboka. Dersom han finner at noe er blitt valgt til representant eller vararepresentant ved uriktig valgoppgjør skal han påby nytt valgoppgjør. Andre feil i forbindelse med forberedelsene og gjennomføringen av valget – som fylkesmannen blir kjent med – skal innberettes til departementet. Fylkesmannen har en frist på 30 dager etter valget til denne gjennomgangen.

Utvalget vil foreslå at fylkesmannens obligatoriske kontroll av valgbøkene oppheves og erstattes med en form for «egengodkjenning» av valgoppgjøret i kommunene. Når valgoppgjøret er ferdig skal valgstyret – så snart som mulig – legge det fram for (det nyvalgte) kommunestyret. Kommunestyret tar stilling til om valgoppgjøret skal godkjennes.

At det er det nyvalgte kommunestyret – og ikke det sittende – som tar stilling til valgoppgjøret er en parallell til situasjonen ved stortingsvalg, der det er det nyvalgte Storting som avgjør om fullmaktene skal godkjennes, og om valget er gyldig.

§ 85. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om kandidatoppgjør og protokollering.

Utvalget har utarbeidet utkast til forskrift om kandidatoppgjør og protokollering av valgoppgjøret. I tillegg til å omfatte disse emnene foreslås også regler om hvordan fylkestings- og kommunestyrerepresentanter skal gi tilbakemelding om hvorvidt valget mottas, og i hvilke tilfelle eventuelle fritaksgrunner antas å være i behold.

Kapittel 19. Riksvalgstyrets valgoppgjør ved stortingsvalg

§ 86. Grunnlaget for Riksvalgstyrets oppgjør

Riksvalgstyret skal uten opphold foreta valgoppgjør for fordeling av utjevningsrepresentantene på grunnlag av de utskrifter som er tilsendt riksvalgstyret fra fylkesvalgstyrene.

Paragrafen tilsvarer § 55 første ledd første punktum i dagens valglov.

Grunnlaget for Riksvalgstyrets fordeling av utjevningsmandatene er fylkesvalgstyrenes møtebøker. Fylkesvalgstyrene skal, så snart de er ferdige med oppgjøret for fylket, sende kopi av møteboka til riksvalgstyret.

§ 87. Fordeling av utjevningsmandatene på partiene

Riksvalgstyret går fram slik som beskrevet i Grunnloven § 59.

Paragrafen tilsvarer § 55 første ledd andre punktum i dagens valglov

Grunnloven § 59 fastsetter hvordan utjevningsmandatene skal fordeles på partiene.

Det er bare registrerte partier som kan få utjevningsmandater. Grupper som ikke representere noe parti settes ut av betraktning. De beholder imidlertid eventuelle distriktsmandater de oppnår ut fra sin oppslutning i de enkelte fylker.

Partiene må passere en sperregrense på 4 prosent av de avgitte stemmene på landsbasis for å kunne få utjevningsmandater. Partier med lavere oppslutning beholder imidlertid eventuelle distriktsmandater de måtte oppnå ved fylkesvalgstyrenes oppgjør.

Grunnlaget for fordelingen av utjevningsmandatene er et tenkt valgoppgjør der hele landet behandles som om det var en valgkrets. Partienes samlede stemmetall på landsbasis divideres med 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 osv. Det totale antall stortingsrepresentanter – med fratrekk for eventuelle mandater vunnet av lokale lister, og partier med mindre enn 4 prosent oppslutning på landsbasis – fordeles som om landet utgjorde en valgkrets. Dersom det skulle vise seg at noe parti har fått flere distriktsmandater enn det skulle hatt på grunnlag av et landsomfattende oppgjør, skal det foretas et nytt valgoppgjør der en trekker ifra det partiets antall mandater, og fordeler resten til de partiene som er berettiget. Parti(er) som er blitt overrepresentert gjennom de fylkesvise oppgjørene beholder sine distriktsmandater.

Et parti skal ha det antall utjevningsmandater som differansen mellom ett landsomfattende oppgjør og de fylkesvise oppgjørene tilsier.

§ 88. Fordeling av utjevningsmandatene på fylkene

Riksvalgstyret fordeler partienes utjevningsmandater på fylkene på følgende måte:

  1. For hvert fylke og for hvert parti som har vunnet minst ett utjevningsmandat tar man utgangspunkt i partiets stemmetall i fylket. Har partiet ikke vunnet distriktsmandat i fylket skal partiets stemmetall i fylket legges til grunn. Har partiet vunnet distriktsmandat i fylket skal partiets stemmetall divideres med et tall som er en mer enn det dobbelte av antall distriktsmandater partiet har vunnet i fylket

  2. Partiets stemmetall eller de framkomne kvotienter (jf nr 1 tredje punktum) divideres med det gjennomsnittlige antall avgitte stemmer per distriktsmandat i vedkommende fylke. De framkomne kvotientene for samtlige fylker og for samtlige partier som har vunnet minst ett utjevningsmandat ordnes etter størrelse.

  3. Utjevningsmandat nr 1 tildeles det partiet og det fylket som etter beregningen i nr 2 har den største kvotienten. Utjevningsmandat nr 2 tildeles det partiet og det fylket som etter beregningen i nr 2 har den nest største kvotienten. Slik fortsetter en inntil alle utjevningsmandatene er fordelt på partiene og fylkene.

  4. Når et fylke har fått et utjevningsmandat kommer det ikke i betraktning ved de videre beregningene. Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha i henhold til Grunnloven § 59 kommer det ikke i betraktning ved de videre beregningene. Fordelingen fortsetter for de øvrige fylkene og de øvrige partiene inntil samtlige utjevningsmandater er fordelt.

Paragrafen tilsvarer delvis § 55 første ledd andre punktum. Delvis er bestemmelsen ny, idet den innfører et nytt prinsipp for beregningen av utjevningsmandatene.

Siden antall utjevningsmandater skal være 19 – i stedet for 8 som tidligere – og hvert fylke skal ha ett utjevningsmandat må man nytte en beregningsmåte som gjør at intet fylke får flere utjevningsmandater. Samtidig må man sikre seg at fordelingen partiene og fylkene imellom ikke fører til uheldige utslag.

Utvalget er kommet fram til følgende beregningsmåte: Man tar utgangspunkt i partienes stemmetall i hvert enkelt fylke. Dersom partiet ikke har fått noe distriktsmandat legger man partiets stemmetall til grunn. Har partiet fått fylkesmandat skal stemmetallet divideres med en divisor som er lik (antall mandater x 2) + 1. Har for eksempel partiet fått 2 distriktsmandater skal stemmetallet divideres med 5.

Stemmetallene eller de kvotienter en finner ved de divisjoner som er omtalt i foregående avsnitt skal divideres med det gjennomsnittlige antall stemmer bak hvert mandat i vedkommende fylke. Dersom et parti har fått 10 000 stemmer og 2 distriktsmandater får det en kvotient på 2 000 (10 000: 5). Er det avgitt 40 000 stemmer og 8 mandater står det i gjennomsnitt 5 000 stemmer bak hvert mandat. Partiets kvotient i fylket blir dermed 2 000: 5 000 = 0,4. Dette vil være den kvotienten partiet har med seg for å konkurrere om utjevningsmandatet i vedkommende fylke.

De kvotienter man får ved disse siste divisjonene skal ordnes etter størrelse for hvert parti og for hvert fylke. Utjevningsmandat nr 1 tilfaller det partiet og det fylket som har den største kvotienten. Utjevningsmandat nr 2 tilfaller det partiet og det fylket som har den nest største kvotienten. Når et fylke har fått et utjevningsmandat ser en bort fra det ved den videre fordelingen. Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha ser en bort fra det ved den videre fordelingen. Slik fortsetter en til alle utjevningsmandatene er fordelt.

§ 89. Kandidatkåringen

Når det er avgjort hvilke partilister som får utjevningsrepresentanter, utpeker riksvalgstyret listenes utjevningsrepresentanter og samtlige vararepresentanter. Ved dette oppgjøret ser en bort fra de kandidater som allerede er valgt som distriktsrepresentanter.

Paragrafen tilsvarer § 55 andre ledd i dagens valglov.

Som etter gjeldende ordning foreslås at utpekingen av de representanter som skal ha utjevningsmandatplassene foretas av Riksvalgstyret. Dersom partiet har fått ett eller flere distriktsmandater tilfaller utjevningsmandatet den kandidaten som er blitt første vararepresentant ved fylkesvalgstyrets valgoppgjør. Har partiet ikke fått distriktsmandat tilfaller utjevningsmandatet den første kandidaten på lista, eventuelt den som har fått flest personstemmer, dersom disse får betydning for personvalget.

§ 90. Fullmakter til de valgte. Protokollering

  1. Riksvalgstyret utferdiger fullmakt for samtlige valgte representanter og vararepresentanter. Representantene nevnes i den rekkefølge de er valgt. For vararepresentantene angis hvilken eller hvilke representanter de i tilfelle skal erstatte, samtidig som det angis i hvilken rekkefølge de er valgt.

  2. Fullmakten underskrives av alle medlemmer av riksvalgstyret og sendes til Stortinget.

  3. Riksvalgstyret skal protokollere resultatet av valgoppgjøret når dette er ferdig.

Paragrafen tilsvarer § 55 tredje ledd i dagens valglov.

Oppgjøret og fordelingen av utjevningsmandatene gjør at utferdigelse av fullmaktene til de valgte må foretas av Riksvalgstyret. Fylkesvalgstyrene har ikke oversikt over dette når de er ferdige med sine valgoppgjør.

§ 91. Innberetning til Stortinget. Underretning til de valgte

  1. Riksvalgstyret skal omgående sende til Stortingets kontor bekreftet avskrift av det som er bokført. Samtidig underrettes samtlige fylkesvalgstyrer om utfallet av riksvalgstyrets valgoppgjør.

  2. Fylkesvalgstyrene skal snarest mulig etter å ha fått melding fra riksvalgstyret underrette de valgte representanter og vararepresentanter om valgutfallet.

Paragrafen tilsvarer § 55 fjerde og sjette ledd i dagens valglov.

Riksvalgstyret sørger for at Stortinget og fylkesvalgstyrene blir underrettet om resultatet av dets valgoppgjør.

Fylkesvalgstyrene skal i sin tur underrette de som er blitt valgt om resultatet.

§ 92. Representantenes bekreftelse av om de mottar valget

  1. En valgt representant eller vararepresentant kan nekte å motta valget dersom

    1. vedkommende er stemmeberettiget i et annet valgdistrikt

    2. vedkommende har møtt som representant på alle storting siden forrige valg

    3. vedkommende er medlem av et registrert parti og er valgt for en valgliste som ikke utgår fra dette partiet

  2. Den som er valgt til representant eller vararepresentant for to eller flere fylker, skal underrette fylkesvalgstyrene om hvilket valg som mottas.

Paragrafen svarer til §§ 56 og 57 i dagens valglov.

Det foreslås at de grunner som gir rett til å nekte å motta et valg tas inn i loven, i stedet for at en nøyer seg med en henvisning til Grunnlovens fritaksregler. Dette innebærer ingen realitetsendring (bortsett fra at det forutsettes at Grunnlovens regel om fritak pga alder blir opphevet), men bidrar til en klargjøring av den rettslige situasjonen.

Bestemmelsene om underretning fra en som er valgt fra to eller flere fylker foreslås forenklet.

§ 93. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om

  1. Riksvalgstyrets valgoppgjør og protokollering

  2. Fullmakt for de valgte

  3. Hvordan de valgte skal avgi erklæring om valget mottas, herunder om hvordan de skal forholde seg dersom de er valgt som representant eller vararepresentant fra to eller flere fylker.

Bestemmelsen tilsvarer dels § 55 femte ledd i dagens valglov. Dels er den ny.

Utvalget har laget utkast til forskrift som gir nærmere regler om

  • Riksvalgstyrets valgoppgjør

  • At det lages en fullmakt til de valgte

  • og hvordan en som er valgt fra to eller flere fylker skal forholde seg ved tilbakemelding til fylkesvalgstyrene om hvilket valg som mottas.

Kapittel 20. Flertallsvalg ved kommunestyrevalg

§ 94. Vilkårene for flertallsvalg

  1. Kommunestyrevalget holdes som flertallsvalg, dersom det i en kommune enten

    1. ikke blir innlevert noe listeforslag, eller

    2. ikke blir godkjent noe listeforslag, eller

    3. bare blir innlevert ett listeforslag, eller

    4. bare blir godkjent ett listeforslag.

  2. Valgstyret kunngjør snarest mulig at valget holdes som flertallsvalg. Kunngjøringen skal gjøre rede for de regler som gjelder for valget.

Paragrafen tilsvarer § 69 innledningen og nr 1 i dagens valglov.

Det foreslås ingen endringer i bestemmelsene som fastsetter vilkårene for flertallsvalg ved kommunestyrevalg, og valgstyrets plikt til å kunngjøre at valget holdes som flertallsvalg.

§ 95. Framgangsmåten

  1. Velgerne stemmer ved samme stemmeseddel på representanter og vararepresentanter.

  2. Stemmesedlene kan inneholde høyst så mange navn som det skal velges representanter i kommunestyret, og like mange vararepresentanter.

Paragrafen tilsvarer § 69 nr 2 første ledd første og andre punktum i dagens valglov.

Det foreslås ingen endringer i bestemmelsene om hvordan velgerne skal gå fram ved flertallsvalget, og heller ikke i kravene til stemmesedlenes innhold.

§ 96. Valgoppgjøret

  1. Ved valgoppgjøret teller en først de stemmer som er avgitt på representanter Er det på stemmeseddelen ikke skilt mellom representanter og vararepresentanter, anses de først oppførte som representanter i det tillatte antall, og de følgende som vararepresentanter i det tillatte antall. Inneholder stemmeseddelen flere navn som representanter eller vararepresentanter enn tillatt, settes de overskytende navnene som står sist i rekkefølgen ut av betraktning.

  2. Et navn kan bare føres opp en gang på hver stemmeseddel. Er det ført opp flere ganger, gjelder det bare på den første plass i rekkefølgen og strykes på de følgende.

  3. De som har fått flest stemmer, er valgt.

  4. De som deretter har fått flest stemmer, når representantstemmer og vararepresentantstemmer telles under ett, er valgt til vararepresentanter i den rekkefølgen stemmetallet viser og i et antall som svarer til representantenes.

  5. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, avgjøres utfallet ved loddtrekning.

  6. Navn på personer som ikke er valgbare, settes ut av betraktning.

Paragrafen tilsvarer § 69 nr 2 første ledd, tredje og fjerde punktum, og andre og tredje ledd, og nr 3 i dagens valglov.

Det foreslås ingen endringer i bestemmelsene om valgoppgjøret ved flertallsvalg.

Kapittel 21. Oppbevaring av valgmateriell. Tilgang til materiellet

§ 97. Oppbevaring av valgmateriell

Alt valgmateriell skal oppbevares i samsvar med bestemmelser i arkivloven (lov av 4 desember 1992 nr 126) og forskrifter gitt i medhold av denne.

Paragrafen er ny i forhold til dagens valglov.

Valgloven fastsetter i dag følgende regler om oppbevaring og tilintetgjøring av valgmateriell:

  • Avkryssingsmanntallet skal oppbevares i to valgperioder. Deretter skal det brennes eller tilintetgjøres på annen betryggende måte (§ 49 siste ledd)

  • Stemmegivninger som er avgitt etter loven § 41 og som er vraket skal ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg «forvares» inntil valgresultatet er endelig (§ 41 siste ledd)

  • Det valgmateriellet fylkesvalgstyrene og fylkesmannen mottar ved stortingsvalg skal oppbevares «på et sikkert sted under betryggende forsegling» inntil valgperioden er slutt. Deretter skal det brennes eller tilintetgjøres på annen betryggende måte (§ 54 andre ledd).

  • Stemmesedlene ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg skal oppbevares «på et sikkert sted under betryggende forsegling» inntil valgperioden er slutt. Deretter skal de brennes eller tilintetgjøres på annen betryggende måte (§§ 63 og 68).

Loven har ingen bestemmelser om det øvrige valgmateriellet (protokoller, ubrukte konvolutter og stemmesedler m.m.). Det er antatt at dette kan kasseres når valget er endelig.

Lov av 4. desember 1992 nr 126 om arkiv inneholder regler om offentlige arkiv. Loven § 9 inneholder bl.a. bestemmelser om kassasjon av arkivmateriell. Ifølge denne paragrafen kan ikke arkivmateriell tilintetgjøres uten at det skjer i samsvar med forskrifter gitt med hjemmel i arkivloven § 12, eller etter særskilt samtykke gitt av Riksarkivaren. Det slås uttrykkelig fast at disse reglene går foran bestemmelser om kassasjon i eller i medhold av andre lover.

Fra arkivfaglig hold er det reist kritikk mot valglovens bestemmelser om oppbevaring og tilintetgjøring av valgmateriell. Det anføres at disse bestemmelsene ikke er i samsvar med arkivloven og –forskriftene.

Utvalget mener at valgmateriellet bør reguleres av de vanlige bestemmelsene om behandling av arkivmateriell. Hvordan dette materiellet skal håndteres etter at valgene er avsluttet bør bedømmes ut fra arkivfaglige hensyn. Utvalget foreslår derfor at dagens bestemmelse om oppbevaring og tilintetgjøring av valgmateriell oppheves, og erstattes med en generell henvisning til arkivlovens bestemmelser om oppbevaring av arkivmateriell, og forskrifter gitt i medhold av denne loven.

Utvalget viser for øvrig til forslaget til § 99 når det gjelder avhending og tilintetgjøring av valgmateriell.

§ 98. Tilgang til manntallet og det øvrige materiellet

  1. Med mindre noe annet følger av bestemmelser i denne lov, kan tilgang til eller avskrift av manntallseksemplarer – herunder det manntallet eller den del av manntallet som er brukt til avkryssing – bare gis til

    1. offentlig ansatte når det er påkrevd av hensyn til tjenesten

    2. forskere, herunder til bruk for statistisk bearbeidelse, når det foreligger samtykke fra Sentralkontoret for folkeregistrering

    3. andre når det foreligger samtykke fra folkeregisterets kontor.

  2. Tilgang til det øvrige valgmateriellet kan bare gis til forskere i vitenskapelig øyemed når det foreligger samtykke fra vedkommende myndighet

Paragrafen tilsvarer delvis § 89 i dagens valglov. Delvis er den ny.

Reglene om tilgang til manntallet er i samsvar med dagens regler. Utvalget mener det ikke er grunn til å foreslå noen endringer i de gjeldende bestemmelsene.

Forslaget om å lovfeste forskeres tilgang til annet valgmateriell har sin bakgrunn i at det etter dagens regler synes uklart om forskere kan gis tilgang til dette materiellet, for eksempel de stemmesedlene som er brukt. Opplysninger gitt til departementet og utvalget viser at valgstyrene følger forskjellig praksis. Noen har gitt forskere anledning til å studere stemmesedlene, mens andre har nektet dette. Dette skyldes lovens bestemmelser om at stemmesedlene skal oppbevares under betryggende forsegling, og at disse bestemmelsene er blitt ulikt tolket.

Utvalget mener det bør være adgang for forskere til å kunne gå inn i valgmateriellet, for eksempel i forbindelse med studier i tilknytning til valgforskningen. Det bør ikke være fullstendig fritt fram for slikt innsyn. Det bør derfor settes som krav at den myndigheten som har ansvaret for oppbevaring av materiellet gir sitt samtykke. Utvalget forutsetter imidlertid at man følger en liberal praksis her, og i størst mulig grad gir rett til innsyn.

§ 99. Avhendelse og tilintetgjørelse av valgmateriell

  1. Valgmateriell skal avhendes til Arkivverket dersom dette følger av bestemmelser i arkivloven og forskrifter gitt i medhold av denne.

  2. Valgmateriell kan bare tilintetgjøres dersom det skjer i samsvar med bestemmelser i arkivloven og forskrifter gitt i medhold av denne.

Paragrafen er ny i forhold til dagens valglov.

Utvalget mener at spørsmålene om avhending av valgmateriell til Arkivverket, og tilintetgjøring av valgmateriell, er arkivfaglige spørsmål, som bør reguleres av det regelverket som gjelder slike spørsmål. Utvalget foreslår derfor at det henvises til arkivloven og –forskriftene når det gjelder avhending/tilintetgjøring av materiell, i stedet for å regulere dette i valgloven.

Kapittel 22. Prøving av valgets gyldighet. Klage. Stortingsvalg

§ 100. Stortingets kompetanse til å prøve valgets gyldighet

  1. Stortinget avgjør om valget er gyldig og kan i denne forbindelse prøve

    1. avgjørelser om stemmerett

    2. valgstyrets avgjørelser når det gjelder forberedelsene og gjennomføringen av valget i kommunen

    3. fylkesvalgstyrets avgjørelser når det gjelder forberedelsene og gjennomføringen av valget i fylket

    4. gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen

    5. fylkesvalgstyrets valgoppgjør

    6. Riksvalgstyrets valgoppgjør.

  2. Stortingets kompetanse er til å prøve valgets gyldighet er ikke avhengig av at det er innlevert klage.

Paragrafen tilsvarer §§ 72 og 74 i gjeldende valglov.

Stortingets kompetanse til å prøve alle sider ved forberedelsene og gjennomføringen av stortingsvalget foreslås videreført. Denne prøvingen vil skje i forbindelse med kontrollen av representantenes fullmakter. Stortingets kompetanse skal – som nå – ikke være avhengig av at det er innlevert klage.

I dag har loven en kasuistisk oppregning på til sammen 8 punkter som kan være gjenstand for klage i forbindelse med valget. Utvalget har søkt å omgruppere dette til 6 hovedgrupper som forutsettes å dekke de samme forhold.

§ 101. Klage ved stortingsvalg

  1. Ved stortingsvalg kan klage innleveres når det gjelder

    1. avgjørelser om retten til å avgi stemme og om innføring i manntall

    2. avgjørelser i forbindelse ved forberedelsene og gjennomføringen av valget

  2. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende valgdistrikt. Ved avgjørelser om stemmerett har også den avgjørelsen går imot klagerett.

  3. Skriftlig klage må være kommet inn til enten

    1. valgstyret eller

    2. fylkesvalgstyret eller

    3. fylkesmannen eller

    4. departementet eller

    5. Stortingets kontor innen kl 15 7 dager etter valgdagen.

  4. Klagene oversendes departementet, dersom de ikke er satt fram overfor departementet. Departementet avgir skriftlig uttalelse til Stortinget.

  5. Stortinget avgjør om klagene skal tas til følge.

Paragrafen tilsvarer §§ 70 og 71, begges første og andre ledd, i dagens valglov.

Det foreslås ingen endringer i dagens regler når det gjelder

  • hva som kan være gjenstand for klage

  • hvem som er klageberettiget

  • hvilke organer som kan motta klagen

Når det gjelder klagefrist mener utvalget at den er for kort i dag. Fristen løper ut kl 15 første onsdag etter valget, dvs. to dager etter valgdagen. Innen dette klokkeslettet må klagen være kommet inn til en av de instanser som kan motta den. Utvalget mener denne fristen er urimelig kort. Rett nok tilsier hensynet til Stortingets behandling av fullmaktene at man må ha knappe frister, men todagersfristen virker for snau. Utvalget finner at fristen bør kunne utvides til en uke etter valget. Stortingsvalget avholdes gjerne rundt 15. september eller like før. Dette betyr at med en klagefrist på en uke vil klagen være kommet inn ca. 22. september. Det bør dermed være nok tid til å forberede klagen slik at den kan behandles av Stortinget når dette foretar sin endelige prøving av fullmaktene i begynnelsen av oktober.

Kapittel 23. Prøving av valgets gyldighet. Klage. Kommunestyrevalg og fylkestingsvalg

§ 102. Klage ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg

  1. Ett eller flere medlemmer av kommunestyret kan kreve at valgoppgjøret for kommunestyrevalget bringes inn for fylkesmannen til lovlighetskontroll. Krav om lovlighetskontroll må settes fram senest 7 dager etter at kommunestyret har truffet sin avgjørelse om valgoppgjøret.

  2. Avgjørelser i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av kommunestyrevalg og fylkestingsvalg kan påklages til fylkesmannen

  3. Klagerett etter nr 2 har enhver som er innført i manntallet i kommunen/en av kommunene i fylket. Når det gjelder avgjørelser om stemmerett og om innføring i manntall har den som avgjørelsen går imot klagerett.

  4. Et registrert partis hovedorganisasjon eller fylkesorganisasjon har klagerett ved kommunestyrevalg dersom partiet ikke har lokalorganisasjon i kommunen, og klagen gjelder godkjenning av overskrift på et listeforslag

  5. Et registrert partis hovedorganisasjon har klagerett ved fylkestingsvalg dersom partiet ikke har lokalorganisasjon i fylket, og klagen gjelder godkjenning av overskrift på et listeforslag

  6. Klager i forbindelse med godkjenning/vraking av listeforslag må være satt fram senest 7 dager etter at avgjørelsen er truffet. Andre klager må være satt fram senest 7 dager etter at valgoppgjøret er avsluttet.

  7. Klager i forbindelse med kommunestyrevalget settes fram for valgstyret. Klager i forbindelse med fylkestingsvalget settes fram for fylkesvalgstyret. Gjelder klagen forhold som har betydning for begge valg anses den å gjelde å gjelde begge valg, og er lovlig framsatt dersom den er framsatt i samsvar med første eller andre punktum. Er klagen satt fram bare overfor enten valgstyret eller fylkesvalgstyret sender dette kopi av klagen til den andre instansen.

  8. For øvrig gjelder forvaltningslovens regler om klage tilsvarende.

Paragrafen er delvis ny, delvis tilsvarende § 71 i gjeldende valglov.

I forhold til gjeldende regler foreslås følgende endringer.

  • Fylkesmannens automatiske kontroll av valgoppgjøret ved kommunestyrevalg oppheves. I stedet foreslås at det åpnes adgang for et mindretall i kommunestyret til å bringe valgoppgjøret inn for fylkesmannen til lovlighetskontroll. I motsetning til hva som gjelder for lovlighetskontroll etter kommuneloven – der minst tre medlemmer av kommunestyret må kreve lovlighetskontroll – foreslås her at det skal være nok at ett medlem setter fram slikt krav. Utvalget mener at alle grupper i kommunestyret – også de aller minste – bør ha rett til få prøvd om valget er foregått på riktig måte

  • Fylkesmannen overtar departementets funksjon som klageinstans når det gjelder valgklager

  • Registrerte partiers hovedorganisasjon eller fylkesorganisasjon kan påklage et vedtak om å godkjenne overskriften på et listeforslag ved kommunestyrevalg, dersom partiet mener dets rettigheter etter valgloven er krenket, og det ikke har lokalorganisasjon i kommunen

  • Registrerte partiers hovedorganisasjon kan påklage et vedtak om å godkjenne overskriften på et listeforslag ved fylkestingsvalg, dersom partiet mener dets rettigheter etter valgloven er krenket, og det ikke har lokalorganisasjon i fylkeskommunen

  • Klagefristen skal være sju dager etter at avgjørelsen er truffet (når det gjelder godkjenning/vraking av listeforslag) og for øvrig sju dager etter at valgoppgjøret er avsluttet.

  • Forvaltningslovens klageregler gis tilsvarende anvendelse så langt de passer. Dette innebærer at den instansen hvis avgjørelse påklages selv kan ta klagen til følge, eller avvise den dersom vilkårene for klage ikke er tilstede. I motsatt fall oversendes klagen til fylkesmannen. Valgstyret/fylkesvalgstyret avgir uttalelse til klagen.

§ 103. Fylkesmannens kompetanse ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg

  1. Fylkesmannen avgjør om lovlighetsklager og andre klager over valget skal tas til følge.

  2. Fylkesmannen kan – uten hensyn til om det er innlevert klage – vurdere valgets gyldighet dersom

    1. en avgjørelse om stemmerett er omgjort med endelig virkning

    2. noen er valgt til representant eller vararepresentant ved uriktig valgoppgjør

    3. noen har prøvd å skaffe seg innflytelse på valget på en straffbar måte

Paragrafen tilsvarer §§ 75 og 76 i dagens valglov.

Forslaget innebærer at fylkesmannen overtar departementets kompetanse til å avgjøre valgklager i tradisjonell forstand. Fylkesmannen skal også avgjøre lovlighetsklager som blir satt fram av kommunestyrerepresentanter i forbindelse med valgoppgjøret.

Departementet har i dag hjemmel til å kjenne et valg ugyldig i visse tilfelle – uavhengig av om det er klaget eller ikke. Det dreier seg om

  • en kjennelse om stemmerett er omgjort med endelig virkning

  • noen er valgt til representant eller vararepresentant ved uriktig valgoppgjør

  • noen har forsøkt å skaffe seg innflytelse over valget på en straffbar måte

Departementet kan i slike tilfelle gripe inn selv om klagefristen er oversittet. Teoretisk har departementet mulighet til å ta affære gjennom hele valgperioden.

Utvalget vil foreslå at fylkesmannen får kompetanse til å vurdere valgets gyldighet dersom det avdekkes slike forhold som nevnt i avsnittet foran. Uttrykket «vurdere valgets gyldighet» i denne paragrafen er valgt fordi fylkesmannens reaksjonsmuligheter omhandles i det etterfølgende kapitelet i loven.

Kapittel 24. Feil i forbindelse med valg. Ugyldig valg

§ 104. Virkningene av feil. Omfanget av feilen

  1. Feil i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av valg får ikke betydning dersom det ikke er grunn til å regne med at de har hatt innflytelse på valgutfallet.

  2. Valget skal bare kjennes ugyldig dersom begåtte feil ikke kan rettes på andre måter enn ved omvalg.

Paragrafen tilsvarer § 77 i dagens valglov.

Utvalget foreslår ingen endring i realitetene når det gjelder vilkårene for å legge vekt på feil som er begått i forbindelse med valgforberedelsene og –avviklingen.

Utvalget foreslår imidlertid at dagens formulering i lovteksten «dersom det finnes antakelig at de har hatt innflytelse på utfallet av valget» endres til «får ikke betydning dersom det ikke er grunn til å regne med at de har hatt innflytelse på valgutfallet.» Dermed får valgloven samme ordlyd som forvaltningsloven § 41 som omhandler feil som er begått i forbindelse med enkeltvedtak i forvaltningen.

Utvalget går inn for at valg bare skal erklæres ugyldig i de tilfelle der det er tale om å annullere hele valget og å påby omvalg. Dersom en feil har hatt begrenset virkning, for eksempel i form av uriktig valgoppgjør, vil de deler av valgavviklingen som ikke berøres av feilen bestå. Det virker da kunstig å si at valget er ugyldig. Utvalget mener at det er mer naturlig at feilen rettes på den måten som er mest hensiktsmessig, jf. § 105, uten at valget erklæres ugyldig.

Omvalg kan være aktuelt i tilfelle der

  • en valgliste er feilaktig godkjent eller underkjent

  • det konstateres betydelige avvik mellom antall kryss i manntallet og antall godkjente stemmesedler

§ 105. Retting av feil

  1. Dersom det er mulig skal feil rettes ved nytt valgoppgjør, enten ved

    1. opptelling eller summering av stemmesedler

    2. ny fastsetting av valgresultatet eller

    3. loddtrekning

  2. Feilen kan rettes av Stortinget eller av fylkesmannen selv, eller ved at det påbys nytt valgoppgjør. Dersom valgstyret eller fylkesvalgstyret finner at en klage må tas til følge, kan det selv foreta nytt valgoppgjør.

  3. Dersom noen er valgt til representant eller vararepresentant uten å være valgbar skal dette rettes ved nytt valgoppgjør.

Paragrafen tilsvarer § 78 i dagens valglov.

Prinsippet om at feil skal rettes på den mest hensiktsmessige måte foreslås opprettholdt. Utvalget foreslår at valgstyret/fylkesvalgstyret får hjemmel til selv å foreta nytt valgoppgjør dersom vilkårene for å ta en klage til følge, jf. § 102, foreligger.

§ 106. Omvalg

  1. Ved stortingsvalg skal Stortinget – når valget i et valgdistrikt er kjent helt eller delvis ugyldig – påby omvalg i hele valgdistriktet eller i en eller flere kommuner. Dersom særlige forhold tilsier det, kan Stortinget påby omvalg i hele valgdistriktet – selv om feilen bare gjelder noen kommuner.

  2. Fylkesmannen skal påby omvalg i en kommune/fylkeskommune dersom kommunestyrevalget/fylkestingsvalget kjennes ugyldig.

  3. Ved omvalget benyttes manntallet fra det opprinnelige valget. Før omvalget skal manntallet oppdateres og feil rettes.

  4. Ved omvalget kan det settes kortere frister for oppdatering av manntallet og forberedelse av valget.

  5. For øvrig gjelder de vanlig regler ved omvalget.

Paragrafen tilsvarer §§ 79 – 81 i dagens valglov.

Kompetansen til å påby omvalg ved lokalvalg foreslås overført fra departementet til fylkesmannen. Dette er en følge av forslaget om at fylkesmannen skal være klage-/kontrollinstans.

Det foreslås ingen endringer i Stortingets kompetanse til å påby omvalg – i en eller flere kommuner, eller i hele valgdistriktet – dersom stortingsvalget i distriktet erklæres helt eller delvis ugyldig.

Dagens regler om forberedelse og gjennomføring av omvalget foreslås videreført, men lovteksten foreslås noe forenklet.

Kapittel 25. Nytt valgoppgjør i valgperioden

§ 107. Stortingsvalg

  1. Stortinget skal påby nytt valgoppgjør hvis en representantplass i Stortinget, etter at vararepresentanten eller vararepresentantene i tilfelle er rykket opp, blir ubesatt eller uten vararepresentant som kan møte. Dette gjelder både når det er valgt noen som har unnslått seg for å motta valg, og når ledighet oppstår på grunn av omstendigheter som inntreffer etter valget.

  2. Fylkesvalgstyret utferdiger fullmakt for dem som er valgt til representant eller vararepresentant etter nr 1. I fullmakten angis hvilket nummer i rekkefølgen den valgte representanten skal ha. For vararepresentanter angis hvilken eller hvilke representanter de skal erstatte, og hvilket nummer de skal ha i vararepresentantrekken.

  3. Fylkesvalgstyret utferdiger fullmakt for dem som er valgt som representant eller vararepresentant etter denne paragrafen, og sender fullmakten til Stortinget. Samtidig skal fylkesvalgstyret underrette de som er valgt som representant eller vararepresentant.

Paragrafen tilsvarer § 83 i dagens valglov.

Det foreslås ingen endringer i reglene når det gjelder supplering til Stortinget i løpet av valgperioden.

§ 108. Fylkestingsvalg.

  1. Blir en representantplass i fylkestinget stående ubesatt etter at vararepresentantene i tilfelle er rykket opp, enten fordi det er valgt noen som har unnslått seg for å motta valg, eller på grunn av omstendigheter som inntreffer etter valget, skal fylkesordføreren sørge for at fylkesvalgstyret uten opphold foretar nytt valgoppgjør.

  2. Fylkesvalgstyret skal også foreta nytt valgoppgjør når en vararepresentantplass er blitt ledig av en grunn som nevnt i nr l, og fylkesordføreren finner dette påkrevd.

  3. Er antallet av vararepresentanter eller av en gruppes vararepresentanter i fylkestinget blitt utilstrekkelig, og forholdet ikke kan avhjelpes ved nytt valgoppgjør etter nr l, kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige vararepresentantplassen. Gruppen underretter deretter fylkesvalgstyret, som velger vedkommende som vararepresentant dersom vilkårene for dette er til stede.

Paragrafen tilsvarer § 84 i dagens valglov.

Det foreslås ingen endringer i reglene når det gjelder supplering til fylkestinget i løpet av valgperioden.

Utvalget er klar over at de reduserte krav til antall kandidater på valglistene kan føre til en økt bruk av bestemmelsen i nr 3 om at gruppene i fylkestinget selv skal peke ut kandidaten til en ledig vararepresentantplass. Utvalget finner imidlertid at dette ikke kan være en avgjørende innvending mot et prinsipp som sikrer en hensiktsmessig prosedyre for utfylling av ledige plasser

§ 109. Kommunestyrevalg.

  1. Blir en representantplass i kommunestyret ubesatt etter at vararepresentantene i tilfelle er rykket opp, enten fordi det er valgt noen som har unnslått seg for å motta valg, eller på grunn av omstendigheter som inntreffer etter valget, skal ordføreren sørge for at valgstyret uten opphold foretar nytt valgoppgjør.

  2. Valgstyret skal også foreta nytt valgoppgjør når en vararepresentantplass er blitt ledig av en grunn som nevnt i nr l, og ordføreren finner dette påkrevd.

  3. Er antallet av vararepresentanter eller av en gruppes vararepresentanter i kommunestyret blitt utilstrekkelig, og forholdet ikke kan avhjelpes ved nytt valgoppgjør etter nr 2, kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige vararepresentantplassen. Gruppen underretter deretter valgstyret, som velger vedkommende som vararepresentant dersom vilkårene for dette er til stede.

  4. Er kommunestyrevalget holdt som flertallsvalg, utpekes kandidaten til den ledige plassen av kommunestyret. Nr 3 andre punktum gjelder tilsvarende.

Paragrafen tilsvarer § 85 i dagens valglov.

Det foreslås ingen endringer i reglene når det gjelder supplering til kommunestyret i løpet av valgperioden.

Utvalget viser for øvrig til det som er sagt i kommentarene til § 108 når det gjelder anvendelsen av disse reglene.

Kapittel 26. Landsomfattende folkeavstemninger

(Her forutsettes det at bestemmelser om folkeavstemninger tas inn i Grunnloven. Den endelige utforming av lovteksten avhenger av hvilket av de foreslåtte alternativer til Grunnloven § 82 som blir vedtatt. Utvalget tar ikke stilling til de forslagene som er lagt fram. Det fremmes derfor ikke konkrete forslag til lovbestemmelser på dette området. Paragrafoverskriftene i dette kapitlet markerer kun de temaer utvalget tenker seg lovregulert i forbindelse med nasjonale folkeavstemninger. De konkrete bestemmelsene må utformes når forslagene til bestemmelser i Grunnloven er behandlet i Stortinget.)

§ 110. Grunnlaget for folkeavstemning

§ 111. Stemmerett

§ 112. Virkningene av folkeavstemningen

§ 113. Forberedelse og gjennomføring av folkeavstemningen.

§ 114. Utgiftene ved folkeavstemningen.

Kapittel 27. Lokale folkeavstemninger

§ 115. Grunnlaget for folkeavstemning

  1. Kommunestyret/fylkestinget kan selv vedta at en sak som behandles av kommunestyret/fylkestinget, skal legges fram for de stemmeberettigede i en folkeavstemning.

  2. Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv tema for folkeavstemningen

Paragrafen er ny i forhold til gjeldende valglov.

Utvalget mener at det er naturlig at valgloven inneholder noen bestemmelser om lokale folkeavstemninger.

Utvalget vil ikke foreslå bestemmelser som i detalj regulerer hvilke tema som skal være gjenstand for folkeavstemning på kommunalt/fylkeskommunalt nivå. Heller ikke vil utvalget foreslå regler som utløser folkeavstemning når visse vilkår er oppfylt, for eksempel at en viss andel av innbyggerne skal kunne forlange en sak lagt ut til folkeavstemning. Det enkelte kommunestyre/fylkesting bør selv avgjøre om folkemeningen tilsier at det er politisk nødvendig å forelegge en sak for befolkningen.

Kommunestyret/fylkestinget bør selv definere temaet for folkeavstemningen.

§ 116. Stemmerett

  1. Stemmerett ved folkeavstemningen har de som har stemmerett ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg.

  2. Stemmerettsalderen må være oppnådd innen utgangen av det året folkeavstemningen avholdes

Paragrafen er ny i forhold til gjeldende valglov.

Reglene om stemmerett ved lokale folkeavstemninger bør være de samme som ved lokalvalg. De samme hensyn som taler for eksempel for at innvandrere skal ha stemmerett ved lokalvalg tilsier at de også har mulighet til å øve innflytelse når et spørsmål forelegges befolkningen gjennom en folkeavstemning.

For ordens skyld foreslås presisert at stemmerettsalderen må være oppnådd i løpet av det året folkeavstemningen avholdes. Det kreves ikke at de stemmeberettigede har oppnådd stemmerettsalder ved sist avholdte kommunestyre- og fylkestingsvalg.

§ 117. Virkningene av folkeavstemningen

  1. Kommunestyret/fylkestinget avgjør selv om resultatet av folkeavstemningen skal være bindende for kommunestyret/fylkestinget, dersom a. folkeavstemningen gjelder en sak som det tilligger kommunen/fylkeskommunen å avgjøre, og b. minst 50   % av de stemmeberettigede deltar ved folkeavstemningen

  2. Vedtak om at resultatet av folkeavstemningen skal være bindende for kommunestyret/fylkestinget må treffes med minst to tredels flertall.

Paragrafen er ny i forhold til gjeldende valglov.

Utvalget mener det bør være opp til kommunestyret/fylkestinget selv å avgjøre om det skal være bundet av folkeavstemningen. Dette er et utpreget politisk spørsmål som politikerne må ta stilling til. Her må en ta hensyn til valgdeltakelse, resultatet av avstemningen og hvor stort flertall som ligger bak resultatet.

I saker der avgjørelsesmyndigheten er lagt til kommunestyret/fylkestinget vil det ikke være formell adgang for disse organene til å fraskrive seg rett og plikt til å ta en avgjørelse. Selv om den formelle avgjørelsen til syvende og sist må treffes av kommunestyret/fylkestinget selv, må det kunne legge avgjørende politisk vekt på resultatet av folkeavstemningen.

Dersom et kommunestyre/fylkesting skal være bundet av folkeavstemningens resultat må etter utvalgets syn følgende forutsetninger være oppfylt:

  1. det må gjelde en sak kommunen/fylkeskommunen selv skal avgjøre

  2. minst 50   % av de stemmeberettigede må delta i folkeavstemningen

  3. kommunestyret/fylkestinget må treffe vedtak med kvalifisert flertall. Utvalget går inn for at kravet skal være 2/3 flertall

Utvalget vil ikke lovregulere spørsmålet om når kommunestyret/fylkestinget skal ta stilling til om de vil anse seg bundet av folkeavstemningsresultatet. Heller ikke bør det lovreguleres om kommunestyret/fylkestinget skal tilkjennegi sitt syn før folkeavstemningen, i form av en tilrådning til velgerne.

§ 118. Forberedelse og gjennomføring av folkeavstemningen

  1. Bestemmelsene i denne loven om forberedelse og gjennomføring av kommunestyrevalg og fylkestingsvalg gjelder tilsvarende så langt de passer.

  2. Kommunestyret/fylkestinget kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av folkeavstemningen.

Paragrafen er ny i forhold til gjeldende valglov.

Det synes rimelig at folkeavstemningen avvikles så vidt mulig i samsvar med reglene om kommunestyrevalg og fylkestingsvalg, med de nødvendige tilpasninger.

Nærmere detaljer i forbindelse med avviklingen av folkeavstemningen bør kunne fastsettes av kommunestyret/fylkestinget selv.

§ 119. Utgiftene ved folkeavstemningen

  1. Kommunen/fylkeskommunen dekker selv de utgiftene som er nødvendige for avviklingen av folkeavstemningen.

Paragrafen er ny i forhold til gjeldende valglov.

Lokale folkeavstemninger vil være initiert av lokale myndigheter, og ikke være en følge av pålegg fra sentrale statlige organer. Dermed bør utgiftene i forbindelse med avstemningen dekkes fullt ut av kommunen/fylkeskommunen.

Kapittel 28. Dekning av utgifter i forbindelse med valg

§ 120. Utgifter som dekkes av statskassen

Statskassen dekker de utgifter som følger av denne lov til:

  1. stemmeseddelkonvolutter og omslagskonvolutter for forhåndsstemmer,

  2. trykking av stemmesedler med kandidatnavn til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i stemmelokalene ved stortingsvalg,

  3. kommunenes mottak av forhåndstemmer. Statskassen gir kommunene refusjon for deres utgifter etter satser som fastsettes av departementet.

  4. produksjon og utsending av valgkort,

  5. fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets virksomhet ved stortingsvalg.

  6. valgstyrenes virksomhet ved stortingsvalg, unntatt de utgifter som er omhandlet i nr 3. Statskassen gir kommunene refusjon for deres utgifter etter satser som fastsettes av departementet.

Paragrafen tilsvarer § 91 første ledd og andre ledd nr 2 tredje punktum i dagens valglov.

Utvalget går inn for at staten skal dekke de samme typer utgifter i forbindelse med valg som følger av gjeldende bestemmelser.

Staten dekker i dag Postens utgifter i forbindelse med mottak av forhåndsstemmer. Utvalget foreslår at kommunene overtar Postens oppgaver, og mener det er en rimelig konsekvens av denne omleggingen at kommunene får dekket sine utgifter i forbindelse med denne nye oppgaven som de pålegges. Utvalget mener at kommunene vil kunne organisere forhåndsstemmegivningen på en slik måte at det fører til mindre utgifter, bl.a. i forbindelse med forsendelse av stemmene. Stemmer mottatt i kommunen der velgeren er manntallsført leveres direkte til valgstyret, og dermed sparer en utgifter til porto.

For å unngå en altfor tids- og ressurskrevende ordning med kontroll av faktiske utgifter i forbindelse med forhåndsstemmegivningen vil utvalget foreslå at en innfører en ordning som langt på vei tilsvarer den som gjelder for statens refusjon av kommunenes utgifter i forbindelse med stortingsvalget. Departementet bør fastsette satser for refusjonen. Refusjonen bør fastsettes på grunnlag av et kronebeløp pr. mottatt forhåndsstemme. Her bør en legge til grunn én sats for stemmer avgitt av velgere med stemmerett i kommunen, og en annen høyere sats for stemmer som må sendes til andre kommuner. Det må være en forutsetning at disse satsene settes slik at kommunene får en reell dekning av utgiftene ved forhåndsstemmegivningen, selv om en ikke oppnår en dekning krone for krone.

Når det gjelder kommunenes utgifter i forbindelse med stortingsvalg, går utvalget inn for at staten gir refusjon til kommunene etter samme prinsipper som i dag, men at refusjonssatsene justeres opp betydelig, for å sikre at kommunene får en dekning som står i bedre samsvar med de reelle utgifter enn det som følger av dagens satser.

§ 121. Utgifter som dekkes av fylkeskommunene.

Fylkeskommunene dekker de utgifter som følger av denne lov til fylkesvalgstyrenes virksomhet ved fylkestingsvalg.

Paragrafen tilsvarer § 91 andre ledd nr 1 og nr 2 første punktum.

Fylkeskommunene dekker i dag fylkesvalgstyrenes utgifter i forbindelse med

  • behandling av listeforslag

  • trykking av stemmesedler, både til forhåndsstemmegivningen og stemmegivningen på valgdagen

  • opptelling av stemmesedler og valgoppgjør

Det foreslås ingen endringer når det gjelder de utgifter fylkeskommunene skal dekke.

§ 122. Utgifter som dekkes av kommunene

Kommunene dekker de utgifter som følger av denne lov til valgstyrenes virksomhet ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg, med unntak av de utgifter som er nevnt i § 120 nr 3.

Paragrafen tilsvarer § 91 andre ledd nr 2 andre punktum.

I forhold til gjeldende bestemmelser skal kommunene dekke de samme utgifter som nå ved lokalvalgene. Kommunene oppnår en økonomisk lettelse i forhold til ordningen som gjaldt før poststemmegivningen ble innført, ved at de nå slipper å dekke utgiftene i forbindelse med forhåndsstemmegivningen.

Kapittel 29. Forsøk

§ 123. Hjemmel for forsøk

Kongen kan etter søknad gi samtykke til

  1. forsøk der valg etter denne lov gjennomføres på andre måter enn det som følger av lovens bestemmelser

  2. forsøk med direkte valg av andre folkevalgte organer enn de som er omtalt i denne lov

Paragrafen tilsvarer delvis § 94a første punktum. Delvis er det en ny paragraf.

Utvalget går inn for at det tas inn en generell forsøkshjemmel i valgloven. Etter utvalgets mening er det behov for en slik hjemmel som omhandler valg særskilt.

Den bestemmelsen som foreslås her vil rekke videre enn den gjeldende forsøkshjemmelen, som bare hjemler forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet. Det åpnes for forsøk på to områder

  • en generell adgang til å fravike lovens regler når det gjelder avvikling av stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg. Det kan være tale om forsøk med

    • elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen

    • direkte avkryssing i et landsomfattende manntall, ved forhåndsstemmegivningen eller stemmegivningen på valgdagen

    • maskinell stemmegivning, for eksempel via Internett

    • maskinell opptelling av stemmer og valgoppgjør

  • adgang til å velge andre folkevalgte organer enn Stortinget, kommunestyrene og fylkestingene ved direkte valg. Det kan være tale om

    • ordfører

    • lokalutvalg (kommunedelsutvalg, bydelsutvalg), og andre kommunale utvalg

    • interkommunale organer

Det er en forutsetning at de kommuner som ønsker å sette i gang forsøk søker Kongen (departementet) om samtykke.

§ 124. Ramme for forsøk

Kongen fastsetter nærmere vilkår for forsøk etter foregående paragraf, og bestemmer herunder hvilke lovbestemmelser det kan gjøres avvik fra.

I forbindelse med forsøk etter valgloven kan Kongen fastsette nærmere vilkår for forsøket. Det nevnes spesielt at Kongen skal fastsette hvilke lovregler en kan gjøre unntak fra ved forsøket.

Kapittel 30. Forskjellige bestemmelser

§ 125. Beregning av frister

  1. Er en frist etter denne lov fastsatt til et bestemt antall dager eller år før valgdagen, skal en ikke regne med valgdagen som er fastsatt av Kongen og dagen foran.

  2. Faller en dato, som etter denne lov er utgangspunktet for en frist, på en helligdag, begynner fristen å løpe fra nærmest påfølgende hverdag.

  3. Faller en dato, som etter denne lov er avslutningen av en frist, på en helligdag, anses fristen å løpe ut den nærmest påfølgende hverdag.

  4. Bestemmelsene i nr 2 og 3 gjelder tilsvarende i de tilfelle hvor en dato, som er det tidligste eller seneste tidspunkt for noen handling etter denne lov, faller på en helligdag.

  5. Blir en frist etter denne lov oversittet kan det ikke avhjelpes, med mindre fristoversittingen skyldes forhold den som plikter å overholde fristen ikke har herredømme over, og heller ikke kunne forutse.

Paragrafen tilsvarer § 86 i dagens valglov.

Bestemmelsen er i det vesentlige i samsvar med gjeldende regler.

Den absolutte regelen om at fristoversittelser ikke kan avhjelpes foreslås noe myket opp. Dette er i tråd med den praksis som er utviklet, særlig i forbindelse med innlevering av listeforslag, der en i visse tilfelle har akseptert oversittelse når dette skyldes forhold forslagsstillerne ikke kunne ha herredømme over, for eksempel feilaktig eller mangelfull informasjon det offentliges side, force-majeure-lignende forhold (uvær eller lignende).

§ 126. Opplysningsplikt

Alle offentlig tilsatte plikter, så langt deres stilling setter dem i stand til det og hensynet til andre lovbestemte gjøremål ikke blir tilsidesatt, å gi valgmyndighetene de opplysninger de måtte kreve til bruk ved forberedelsene og gjennomføringen av valget.

Paragrafen tilsvarer § 87 i dagens valglov, og er i samsvar med denne.

§ 127. Oppgaver til valgstatistikk

  1. Fylkesvalgstyrene og valgstyrene plikter å gi de oppgaver angående valget som finnes nødvendige for å utarbeide offisiell valgstatistikk.

  2. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om oppgaver etter nr 1

Paragrafen tilsvarer § 88 i dagens valglov, og er i samsvar med denne.

§ 128. Taushetsplikt

Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder tilsvarende ved valg.

Paragrafen tilsvarer § 90 i dagens valglov.

I dag pålegger valgloven taushetsplikt i følgende tilfelle

  • den som får tilgang til avkryssingsmanntallet har taushetplikt mht. hvem som har stemt eller unnlatt å stemme

  • den som får kjennskap til hvordan noen har stemt – for eksempel i kraft av å være velgerens hjelper under stemmegivningen – har taushetsplikt mht. dette

Utvalget foreslår at valglovens regler om taushetsplikt oppheves og erstattes med en henvisning til forvaltningslovens regler. Dette innebærer etter utvalgets mening ingen realitetsendring. Det å avgi stemme – eller å unnlate å stemme – må anses som et personlig forhold som omfattes av forvaltningslovens § 13. Dermed vil det fortsatt gjelde taushetsplikt i de tilfelle som i dag omhandles i valgloven § 90, selv om de uttrykkelige reglene erstattes med en henvisning til forvaltningsloven.

Den lovendringen som foreslås her har dessuten den fordelen at en kan oppheve en særlovbestemmelse om taushetsplikt.

§ 129. Lovens anvendelse i kommuner som utgjør et eget fylke

  • Bestemmelsene om fylkestingsvalg i denne loven gjelder ikke i de tilfelle hvor en kommune utgjør et eget fylke.

  • Det skal også i kommuner som omfattes av nr. 1 være adgang til å avgi forhåndsstemme til fylkestingsvalg når vedkommende velger har stemmerett i en kommune som utgjør en del av et fylke.

Paragrafen tilsvarer § 94 i dagens valglov, og er i samsvar med denne.

Med dagens administrative inndeling i Norge har paragrafen betydning bare for Oslo.

§ 130. Ikrafttreden

  1. Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

  2. Fra samme tid oppheves lov av 1. mars 1985 nr 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven).

Denne bestemmelsen om ikrafttreden tilsvarer den som ble foreslått av Valglovutvalget av 1980 i sin innstilling, NOU 1982: 6.

Den någjeldende valgloven kan oppheves når denne loven som foreslås her trer i kraft.

Til toppen
Til dokumentets forside