Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2001: 3

Velgere, valgordning, valgte

Til innholdsfortegnelse

14 Utkast til forskrifter om valg

1. Forskrift om manntall og manntallsføring

(Fastsatt i medhold av § 12 i lov om valg og folkeavstemninger)

§ 1. Hvem skal manntallsføres

Alle som er stemmeberettiget i medhold av lov om valg og folkeavstemninger må være innført i manntall på valgdagen for å kunne utøve stemmerett.

§ 2. Hvem har ansvaret for manntallet

  1. Folkeregisterets kontor (etter delegasjon fra departementet) har ansvaret for at det manntallet valgstyret får er i samsvar med folkeregisteret.

  2. Valgstyret har ansvaret for manntallet etter at det er levert til kommunen. Valgstyret kan overlate det praktiske arbeidet med manntallet til lederen, et arbeidsutvalg eller sekretariatet.

§ 3. Grunnlaget for manntallet

  1. Manntallet utarbeides kommunevis på grunnlag av folkeregisteret. I manntallet innføres de som den 30. juni i valgåret er folkeregisterført som bosatt i kommunen

  2. Folkeregisteret sørger for at personer som er registrert utvandret i løpet av de siste 10 år før valgdagen blir tatt med i manntallet.

§ 4. Manntallsføring av personer under utdanning

  1. Personer som er under utdanning, og som er registrert bosatt i en annen kommune enn den kommunen der utdanningsinstitusjonen ligger, kan kreve seg innført i manntallet i utdanningskommunen.

  2. Krav som nevnt i nr 1 må være kommet til valgstyret i utdanningskommunen innen valgdagen

§ 5. Utlegging av manntallet

  1. Valgstyret sørger for at manntallet blir lagt ut til offentlig ettersyn, på de steder valgstyret bestemmer.

  2. Manntallet skal legges ut så snart det er mottatt, og ligge ute fram til valgdagen

  3. Valgstyret skal kunngjøre når og hvor manntallet legges ut. Slik kunngjøring skal skje før utleggingen. Kunngjøringen skal inneholde opplysning om adgangen til å klage, og framgangsmåten ved klage.

§ 6. Klage over manntallet

  1. Den som mener at han/hun eller noen annen uriktig er blitt innført i eller utelatt fra manntallet kan klage til valgstyret.

  2. Klagen må være kommet inn til valgstyret senest tre dager før valgdagen.

  3. Klagen skal være skriftlig.

  4. I klagen skal klageren anføre de momenter som ligger til grunn for klagen.

  5. Klager over manntallet behandles av valgstyret i møte. Klageren har rett til å være tilstede i møtet og uttale seg, enten selv eller ved fullmektig. Det samme gjelder for andre, dersom spørsmålet om deres stemmerett skal behandles av valgstyret.

  6. Valgstyret kan bestemme at klagesaker som må anses kurante ikke behøver avgjøres av valgstyret, men behandles administrativt.

§ 7. Oppdatering av manntallet

  1. Valgstyret sørger for at manntallet blir oppdatert i tiden fra det er utlagt til offentlig ettersyn og fram til valgdagen.

  2. Innføring i manntallet skal skje:

    1. på grunnlag av klage som gis medhold

    2. på grunnlag av oppdaget feil

    3. ved krav om innføring i manntallet etter § 4

    4. ved stortingsvalg når en utenlandsk statsborger har fått stemmerett eller vil få stemmerett senest på valgdagen.

    5. når en person er flyttet til kommunen før 30. juni, og flyttingen ikke er registrert i manntallet før det ble lagt ut

    6. ved stortingsvalg når en norsk statsborger med mer enn 10 års registrert opphold i utlandet har søkt om innføring i manntallet

  3. Dersom det er grunn til å anta at den som blir ført inn også står i manntallet i en annen kommune skal valgstyret straks sende melding om innføringen til valgstyret der

  4. Strykning av manntallet skal skje:

    1. på grunnlag av klage som gis medhold

    2. på grunnlag av oppdaget feil

    3. når vedkommende velger er avgått ved døden eller har mistet stemmeretten

    4. etter melding fra valgstyret i en annen kommune om at vedkommende er innført i manntallet der

    5. når en person er flyttet fra kommunen før 30. juni, og flyttingen ikke er registrert i manntallet før det ble lagt ut

  5. Dersom en velger som følge av oppdatering av manntallet blir manntallsført i en annen kommune, eller i en annen krets innen kommunen, skal valgstyret straks melding til vedkommende om dette.

§ 8. Utlevering og bruk av manntallseksemplarer

  1. Valgstyret sørger for at registrerte politiske partier og andre som stiller liste ved valget får ett gratis eksemplar av manntallet, dersom de setter fram krav om det.

  2. Krav som nevnt i nr 1 må være satt fram senest 1. juli i valgåret.

  3. Partier og andre grupper kan få mer enn ett eksemplar av manntallet, dersom de er villige til å betale merkostnadene ved dette og arbeidet kan utføres uten at valgstyrets øvrige oppgaver blir skadelidende.

  4. Partier og andre grupper kan få oversikter over grupper av velgere – for eksempel førstegangsvelgere eller personer over 70 år – dersom de er villige til å betale kostnadene ved dette

  5. De manntallseksemplarene som utleveres må bare nyttes til formål som har tilknytning til politisk arbeid. Det er ikke et vilkår at formålet har tilknytning til valg.

  6. Manntallseksemplarer må ikke overlates til utenforstående, for eksempel gjennom salg eller utlån. Dette er likevel ikke til hinder for at opplysningene i manntallet overlates til andre til bearbeidelse for politiske formål.

  7. Utleverte manntallseksemplarer skal leveres tilbake til valgstyret når de ikke lenger brukes, og senest to år etter utgangen av valgåret.

§ 9. Produksjon av valgkort

  1. Det skal utstedes valgkort til alle stemmeberettigede som er innført i manntallet og som har bostedsadresse innenriks (unntatt Svalbard og Jan Mayen).

  2. Departementet inngår avtale med dataleverandør(er) om produksjon av valgkort, og fastsetter nærmere krav til valgkortenes innhold og utseende

  3. Valgstyret plikter, på forespørsel fra dataleverandøren(e), å opplyse følgende:

    1. valgstyrets adresse

    2. valglokalenes navn, adresse og åpningstid på valgdagen(e)

    3. opplysninger angående kommunens eget manntall, for eksempel rodeinndeling

  4. Dersom kommunen er knyttet opp mot dataleverandørens valgsystem skal opplysningene registreres direkte i systemet

  5. Valgstyret plikter å overholde de frister som settes for å innrapportere opplysninger til dataleverandøren(e)

2. Forskrift om innlevering av listeforslag. Krav til listeforslagene

(Fastsatt i medhold av § 33 i lov om valg og folkeavstemninger)

§ 1. Innlevering av listeforslag

  1. Listeforslag innleveres til fylkesvalgstyret ved stortingsvalg og fylkestingsvalg, og til valgstyret ved kommunestyrevalg.

  2. Listeforslagene må være innlevert senest 30. april i valgåret

  3. Et listeforslag anses innlevert når det enten

    1. er kommet valgstyret/fylkesvalgstyret i hende, eller

    2. er innlevert til postoperatør, eller

    3. er levert til offentlig ansatt eller representant for valgstyret/fylkesvalgstyret som har fullmakt til ta imot listeforslaget

  4. Valgstyrets/fylkesvalgstyrets leder anses i kraft av sin stilling å ha fullmakt til å ta imot listeforslag

  5. Oversendelse av listeforslag via telefaks, e-post eller lignende innen fristen anses som rettmessig innlevering

  6. Skriftlig eller muntlig erklæring om at listeforslag vil bli innlevert kan ikke betraktes som rettmessig innlevering av listeforslag

§ 2. Antall kandidater på listeforslagene

  1. Et listeforslag til stortingsvalg skal inneholde

    1. minst så mange navn som det skal velges representanter fra fylket

    2. høyst seks navn i tillegg

  2. Et listeforslag til fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal inneholde

    1. minst fem navn

    2. høyst så mange navn som det skal velges representanter til fylkestinget/kommunestyret

  3. Ved kommunestyrevalg kan forslagsstillerne bestemme at en eller to kandidater skal gis et tillegg i sitt personstemmetall som tilsvarer 20   % av listas stemmetall. Disse navnene skal føres opp først på kandidatrekkefølgen, med uthevet skrift (fete typer, kursiv eller store bokstaver).

§ 3. Benevning av kandidatene

  1. Kandidatene skal være betegnet med for- og etternavn og fødselsår, og – dersom det er nødvendig for å unngå forveksling – med stilling og/eller bostedsadresse.

  2. En kandidat kan benevnes med et annet navn enn det fornavn som framgår av folkeregisteret dersom vedkommende er alminnelig kjent under dette navnet.

  3. Dersom listeforslaget settes fram av flere registrerte partier, eller av registrert parti og en gruppe som ikke representerer noe parti, kan det på listeforslaget opplyses hvilket parti eller gruppe den enkelte kandidaten representerer.

  4. Dersom forslagsstillerne ønsker å tilkjennegi at en kandidat skal representere en bestemt gruppe velgere kan dette opplyses på listeforslaget.

§ 4. Underskrifter på listeforslag

  1. Listeforslag som blir innlevert av et registrert parti skal være underskrevet av leder og minst ett medlem av styret for partiets lokalorganisasjon i fylket (ved stortingsvalg og fylkestingsvalg) eller i kommunen (ved kommunestyrevalg). Har lederen ikke stemmerett i fylket/kommunen kan andre medlemmer av styret som har stemmerett der skrive under i stedet. Utgår listeforslaget fra to eller flere registrerte partier må leder og/eller styremedlemmer i samtlige lokalorganisasjoner skrive under.

  2. Listeforslag som blir innlevert av en gruppe som ikke representerer et registrert parti skal være underskrevet av

    1. minst 500 personer med stemmerett i fylket (ved stortingsvalg og fylkestingsvalg)

    2. et antall stemmeberettigede i kommunen som tilsvarer minst 2   % av antall stemmeberettigede ved siste kommunestyrevalg, likevel ikke færre enn antall kommunestyrerepresentanter skal velges, og ikke flere enn 300

  3. Kravet til antall underskrifter i nr 2 gjelder tilsvarende dersom et registrert parti stiller liste sammen med en gruppe som ikke representerer et parti.

  4. Forslagsstillerne må underskrive listeforslaget med enten

    1. egenhendig underskrift, eller

    2. elektronisk signatur

§ 5. Tillitsvalgt på listeforslag

  1. Forslagsstillerne skal opplyse hvem av dem som er tillitsvalgt og dennes vararepresentant for listeforslaget .

  2. Inneholder ikke listeforslaget opplysninger som nevnt i nr 1, skal valgmyndighetene gi forslagsstillerne pålegg om å komme med slike opplysninger

  3. Svare ikke forslagsstillerne på henvendelse fra valgmyndighetene, utpeker valgmyndighetene selv en tillitsvalgt med vararepresentant blant forslagsstillerne.

§ 6. Tillitsutvalg

  1. Listeforslaget bør inneholde fortegnelse over et tillitsutvalg. Utgår forslaget fra et registrert partis lokalorganisasjon anses styret for vedkommende partiavdeling som tillitsutvalg. Dersom listeforslaget ikke utgår fra et registrert partis lokalorganisasjon skal tillitsutvalget bestå av minst 5 personer blant forslagsstillerne. Er det ikke utpekt tillitsutvalg anses de 5 første forslagsstillerne som tillitsutvalg og de 3 neste som vararepresentanter.

  2. Tillitsutvalget kan kalle tilbake listeforslaget. Erklæring om tilbakekall av listeforslag må være innlevert senest 20 mai i valgåret. Bestemmelsen i § 1 om innlevering av listeforslag gjelder tilsvarende ved tilbakekall av listeforslag.

§ 7. Forslagsstillernes adgang til å gjøre forandringer på listeforslaget

  1. Før innleveringsfristen er utløpt kan forslagsstillerne gjøre de endringer i listeforslaget de måtte ønske, herunder erstatte listeforslaget med et nytt

  2. Etter at innleveringsfristen er utløpt kan forslagsstillerne bare gjøre de endringer i listeforslaget som er nødvendig for å bringe forslaget i lovlig stand.

3. Forskrift om behandling av listeforslag

(Fastsatt i medhold av § 36 i lov om valg og folkeavstemninger)

§ 1. Valgmyndighetenes underretning til kandidatene

  1. Valgmyndighetene sørger for å underrette samtlige kandidater på listeforslagene. Underretningen skal være skriftlig.

  2. Underretningen skal inneholde:

    1. opplysning om hvilket valg og hvilken valgliste kandidaten er ført opp på

    2. lovens fritaksgrunner

    3. frist for kandidaten til sette fram skriftlig og begrunnet krav om å bli strøket av listeforslaget

    4. opplysning om at retten til å kreve seg fritatt er gått tapt dersom krav ikke settes fram inne fristen

    5. vedkommende valgstyres/fylkesvalgstyres adresse

  3. Departementet fastsetter skjema for underretningen

§ 2. Forslagsstiller på flere listeforslag ved samme valg.

  1. En forslagsstiller kan bare stå på et listeforslag.

  2. En forslagsstiller som står på flere listeforslag ved samme valg, skal gis pålegg om å si fra innen en viss frist hvilket forslag vedkommende vil stå på

  3. Manglende svar medfører at vedkommende strykes av alle listeforslagene.

§ 3. Kandidat på flere listeforslag ved samme valg

  1. En kandidat kan bare stå på et listeforslag.

  2. En kandidat som står på flere listeforslag ved samme valg, skal gis pålegg om å si fra innen en viss frist hvilket forslag vedkommende vil stå på

  3. Manglende svar medfører at vedkommende blir stående på det listeforslaget som først er innlevert uten å være tilbakekalt og strykes av de andre listeforslagene.

§ 4. Behandling av listeforslagene. Den tillitsvalgtes funksjoner

  1. Et mangelfullt listeforslag skal ikke avvises uten videre. Valgmyndighetene skal gjennom forhandlinger med den tillitsvalgte søke å bringe forslaget i lovlig stand.

  2. Dersom en kandidat på en liste ikke oppfyller valgbarhetsvilkårene når listeforslaget innleveres må det legges fram en erklæring om at vilkårene vil være oppfylt på valgdagen (ved stortingsvalg), eller når organet trer i funksjon (ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg).

  3. En kandidat som ikke er valgbar eller som blir fritatt, strykes av listeforslaget.

  4. Den tillitsvalgte bestemmer hvilket navn som skal settes inn i stedet for en kandidat som blir strøket. Gjør ikke den tillitsvalgte det, rykker de etterfølgende kandidatene på forslaget opp i uforandret rekkefølge.

  5. Den tillitsvalgte kan ikke bestemme at en kandidat på forslaget skal flyttes fra sin opprinnelige plass til den ledige plassen.

  6. I stedet for å sette inn et nytt navn på den ledige plassen kan den tillitsvalgte bestemme at det nye navnet skal settes inn på den siste plassen.

  7. Det kan ikke settes inn et kandidatnavn som står på et annet listeforslag ved samme valg.

  8. Dersom det – etter at innleveringsfristen er utløpt – skal settes inn et nytt kandidatnavn må den tillitsvalgte legge fram skriftlig erklæring fra kandidaten om at vedkommende er villig til å stå på listen.

  9. Dersom det er uklart hvem som har rett til å representere et registrert partis lokalorganisasjon skal valgmyndighetene søke å bringe klarhet i forholdene ved å ta kontakt med partiets sentrale organer. En bør legge til grunn enten

    1. et vedtak fra partiets hovedstyre eller sentralstyre om hvem som skal representere partiet eller

    2. en uttalelse fra et arbeidsutvalg i partiet eller partiets leder, dersom en slik uttalelse støttes av de øvrige opplysninger i saken.

§ 5. Offentliggjøring av godkjente valglister

  1. Når listeforslagene er godkjent skal valgmyndighetene slå dem opp som offisielle valglister. Dette skal gjøres i eller ved vedkommende myndighets lokaler.

  2. Den tillitsvalgte for hver liste skal få tilsendt en kopi av den godkjente listen.

  3. Valgmyndighetene skal kunngjøre overskriftene på valglistene i avisene i fylket/kommunen.

4. Forskrift om utførelse, trykking og utsending av stemmesedler

(Fastsatt i medhold av § 36 i lov om valg og folkeavstemninger)

§ 1. Plikt til å trykke stemmesedler. Fordeling av trykte stemmesedler

  1. Fylkesvalgstyret skal trykke stemmesedler for alle godkjente valglister ved stortingsvalg og fylkestingsvalg. Stemmesedlene ved stortingsvalg skal være hvite, og stemmesedlene ved fylkestingsvalg skal være blå. I tillegg skal fylkesvalgstyret sørge for blanke stemmesedler, av samme farge som de trykte stemmesedlene.

  2. Valgstyret skal trykke stemmesedler for alle godkjente valglister ved kommunestyrevalg. Stemmesedlene skal være hvite. I tillegg skal valgstyret sørge for blanke hvite stemmesedler.

  3. De trykte stemmesedlene skal brukes i stemmelokalene på valgdagen og ved forhåndsstemmegivningen. Valgmyndighetene sørger for at et tilstrekkelig antall av de trykte stemmesedlene er tilgjengelige for dem som har ansvaret for å motta forhåndsstemmer.

  4. Fylkesvalgstyret sørger ved stortingsvalg og fylkestingsvalg for at valgstyrene i fylket blir utstyrt med et tilstrekkelig antall blanke stemmesedler, av samme farge som de trykte stemmesedler.

  5. Den tillitsvalgte for den enkelte valgliste kan utover det antall som trykkes til bruk for velgerne, for egen regning kreve å få det antall stemmesedler vedkommende ønsker. Krav om dette må i tilfelle fremsettes skriftlig innen den frist valgmyndighetene fastsetter.

§ 2. Stemmesedlenes størrelse

  1. Stemmesedlene skal ha størrelse A 5. Med A 5 menes alle format mellom 148 x 210   mm og 145 x 203   mm

  2. Dersom stemmesedlene blir større enn A 5, bør de falses til størrelse A 5.

  3. Alle stemmesedlene i samme fylke/kommune bør ha samme størrelse.

§ 3. Papirkvalitet

  1. Stemmesedlene til stortingsvalg og kommunestyrevalg skal være av hvitt papir. Stemmesedlene til fylkestingsvalg skal være av blått papir.

  2. Papirkvaliteten skal være minimum 90 gram pr kvm.

§ 4. Skriftstørrelse, bokstavtype og tosidig trykk

  1. Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal alle stemmesedlene i fylket ha samme skrift og skriftstørrelse. Ved kommunestyrevalg skal alle stemmesedlene i kommunen ha samme skrift og skriftstørrelse.

  2. Alle kandidatnavn på stemmesedlene skal trykkes i samme skrift og størrelse.

  3. Skrifttypen som benyttes på stemmesedlene skal være lesevennlig. Den bør være enkel, uten seriffer og ikke tett.

  4. Stemmeseddelen skal ha en overskrift som viser hvilket parti eller hvilken gruppe listen utgår fra. Overskriften skal midtstilles og stå øverst på stemmeseddelen i skriftstørrelse minimum 20 punkt Arial eller tilsvarende størrelse i annen skrift. Har en fellesliste en fellesbetegnelse er tilstrekkelig at fellesbetegnelsen trykkes i denne størrelsen.

  5. Kandidatnavnene skal stå fortløpende under hverandre, og trykkes i minimum skriftstørrelse 11 punkt Arial eller tilsvarende størrelse i annen skrift. Eventuell bostedsadresse og stilling kan trykkes i færre punkter enn kandidatnavnene.

  6. Dersom stemmeseddelen blir større enn A 5 ved å trykke alle kandidatnavnene på forsiden av stemmeseddelen, kan den nederste delen av kandidatlisten trykkes på baksiden. Veiledningen til velgerne kan trykkes på baksiden av stemmeseddelen. Dersom noe trykkes på baksiden av sedlene må dette uttrykkelig opplyses på forsiden av sedlene, slik at velgerne får den nødvendige informasjon.

  7. Stemmesedlene kan utstyres med blindeskrift, partisymboler eller lignende til informasjon for velgere med nedsatt syn eller lesevansker.

§ 5. Tellemerker, koder og lignende

Det er tillatt å bruke tellemerker, strekkoder og lignende som hjelpemidler ved telling av stemmesedler og pakking av stemmeseddelsett. Alle stemmesedler i fylket/kommunen må i så fall merkes med samme type merking.

§ 6. Trykking av krysseruter på stemmeseddelen til bruk ved rettinger

Det skal trykkes en kolonne med ruter på venstre side av kandidatenes navn. Kolonnen skal ha overskriften «Kum».

§ 7. Veiledning til velgerne

På stemmesedlene skal det trykkes veiledning som beskrevet nedenfor. Veiledningen bør trykkes i skriftstørrelse som minimum tilsvarer Arial 11.

Boks 14.9 Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg

På bokmål:

«Vil du endre på stemmeseddelen kan du:

Gi kandidaten en personlig stemme. Det gjør du ved å sette «X» i ruten ved siden av navnet til kandidaten. Du kan gi en tilleggsstemme til så mange kandidater du vil.

Du må endre stemmeseddelen som forklart over. Andre måter å rette på vil ikke telle med i valgoppgjøret.

Bruk blå/svart penn eller blyant.»

Vær oppmerksom på følgende:

1. For at rekkefølgen av kandidatene skal bli endret, må minst 5   % av de velgere som har stemt på listen ha gitt en kandidat personlig stemme.

2. Det er ikke adgang til å stryke kandidatnavn.

3. Det er ikke adgang til å føre opp navn som ikke står på denne stemmeseddelen.»

På nynorsk:

«Vil du endre på røystesetelen kan du:

Gi kandidaten ei personleg røyst. Det gjer du ved å setje «X» i ruta ved sida av namnet til kandidaten. Du kan gi ei personleg røyst til så mange kandidatar du vil.

Du må endre røystesetelen som forklart over. Andre måtar å rette på vil ikkje telje med i valgoppgjeret.

Bruk blå/svart penn eller blyant.»

Vær merksam på følgjande:

1. For at rekkefølgja av kandidatane skal bli endra, må minst 5   % av dei veljarane som har røysta på lista ha gitt ein kandidat personleg røyst.

2. Det er ikkje høve til å stryke kandidatnamn.

3. Det er ikkje høve til å føre opp namn som ikkje står på denne røystesetelen.»

§ 8. Trykking og utsending av stemmesedler til forhåndsstemmegivningen

  1. Fylkesvalgstyret skal ved stortingsvalg og fylkestingsvalg sørge for å sende så mange sett med stemmesedler som det finner nødvendig til valgstyrene.

  2. Valgstyret skal ved kommunestyrevalg sørge for at det blir trykt så mange sett med stemmesedler som det finner nødvendig.

Boks 14.10 Ved kommunestyrevalg

På bokmål:

«Vil du endre på stemmeseddelen kan du:

Gi kandidaten en tilleggsstemme (kumulere). Det gjør du ved å sette «X» i ruten ved siden av navnet til kandidaten. Du kan gi en tilleggsstemme til så mange kandidater du vil.

Du må endre stemmeseddelen som forklart over. Andre måter å rette på vil ikke telle med i valgoppgjøret.

Bruk blå/svart penn eller blyant.»

På nynorsk:

«Vil du endre på røystesetelen kan du:

Gi kandidaten ei tilleggsrøyst (kumulere). Det gjer du ved å setje «X» i ruta ved sida av namnet til kandidaten. Du kan gi ei tilleggsrøyst til så mange kandidatar du vil.

Du må endre røystesetelen som forklart over. Andre måter å rette på vil ikkje telje med i valgoppgjeret.

Bruk blå/svart penn eller blyant.»

§ 9. Trykking og utsending av stemmesedler til stemmegivningen på valgdagen

  1. Fylkesvalgstyret skal ved stortingsvalg og fylkestingsvalg sørge for å sende så mange stemmesedler som det finner nødvendig til valgstyret til bruk for velgerne i valglokalene. Valgstyret sørger for at stemmesedlene blir fordelt til stemmestyrene ved de respektive valglokalene

  2. Valgstyret skal ved kommunestyrevalg sørge for at hvert stemmestyre får så mange stemmesedler som det finner nødvendig til bruk for velgerne i valglokalene.

§ 10. Dispensasjon

Kommunal- og regionaldepartementet kan fravike bestemmelsene i denne forskriften.

5. Forskrift om tid og sted for stemmegivningen på valgdagen

(Fastsatt i medhold av § 40 i lov om valg og folkeavstemninger)

§ 1. Sted for stemmegivningen

  1. Valgstyret fastsetter hvor stemmegivningen skal foregå. Stemmegivningen skal foregå på flere steder i kommunen dersom dette er ønskelig av hensyn til velgerne. Valgstyret må legge vekt på at valglokalene skal være høvelige for velgerne. Valgstyret må spesielt tilstrebe å sikre at lokalene er tilgjengelig for velgere som er funksjonshemmede.

  2. Holdes valget over to dager kan valgstyret bestemme at ett eller flere valglokaler ikke skal holdes åpne første dag.

  3. Valgstyret fastsetter inndeling av manntallet i stemmekretser. Dersom det gjøres vedtak om endringer i stemmekretsinndelingen i forhold til sist foregående valg må dette være gjort senest 31. mars i valgåret. Valgstyret sørger for at folkeregisterets kontor snarest mulig blir underrettet om vedtaket.

§ 2. Tid for stemmegivningen

  1. Tiden for stemmegivningen skal være minst 5 timer. Stemmegivningen skal avsluttes kl. 20. Dersom det vil skape vanskeligheter å holde valglokalene åpne til kl 20, kan valgstyret vedta at valglokalene skal stenge på et tidligere tidspunkt. Vedtaket skal være enstemmig og begrunnet.

  2. Holdes valget over to dager skal stemmegivningen være minst 3 timer første dag. Er første dag en søndag kan valglokalene åpnes tidligst kl 13.

§ 3. Kunngjøring om stemmegivningen

  1. Valgstyret kunngjør når og hvor stemmegivningen foregår, og når den skal være avsluttet.

  2. Valgstyret avgjør om kunngjøringen skal foretas en eller flere ganger, og fastsetter nærmere hvordan kunngjøringen skal foretas.

6. Forskrift om forhåndsstemmegivningen

(Fastsatt i medhold av § 48 i lov om valg og folkeavstemninger)

§ 1. Hvem kan avgi forhåndsstemme

En velger som vil være forhindret fra å avgi stemme på valgdagen kan avgi stemme på forhånd.

§ 2. Når kan forhåndsstemme avgis

  1. Forhåndsstemmegivningen skal ta til

    1. 10. august i valgåret innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen)

    2. 1. juli i valgåret utenriks, på Svalbard og Jan Mayen.

  2. Stemmegivningen avsluttes dagen før den valgdagen som er fastsatt av Kongen. I kommuner med to dagers valg skal forhåndsstemmegivningen avsluttes dagen før den første valgdagen.

  3. Velgeren må selv sørge for å avgi forhåndsstemme så tidlig at den kommer vedkommende valgstyre i hende senest kl 20 valgdagen.

  4. Stemmemottakeren er ikke forpliktet til å sette i verk særskilte foranstaltninger for at stemmegivningen skal komme frem til valgstyret i tide.

§ 3. Hvem er stemmemottaker

  1. Som stemmemottaker tjenestegjør:

    1. Stemmemottakere oppnevnt av valgstyret. Valgstyret fastsetter hvor mange stemmemottakere som skal oppnevnes og foretar oppnevningen. Det må oppnevnes et tilstrekkelig antall stemmemottakere til at forhåndsstemmegivningen kan gjennomføres i samsvar med regelverket. Valgstyret sørger for at stemmemottakerne gis tilstrekkelig opplæring.

    2. Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan oppnevne andre stemmemottakere, og bestemmer i så fall hvor stemmegivningen skal foregå.

    3. På Jan Mayen den som Kongen bestemmer.

  2. Som stemmemottaker utenfor riket tjenestegjør

    1. utenrikstjenestemann ved lønnet norsk utenriksstasjon og ved ulønnede norske utenriksstasjoner som av Utenriksdepartementet er særskilt bemyndiget til det. Stasjonssjefen kan, når det finnes påkrevd, oppnevne en eller flere av stasjonens funksjonærer til å motta forhåndsstemmer på stasjonen.

    2. stemmemottakere oppnevnt av Kongen andre steder enn det som fremgår av bokstav a.

§ 4. Forhåndsstemmegivning uten stemmemottaker

Velgere som oppholder seg utenfor riket og som ikke har mulighet til å avgi stemme hos en stemmemottaker kan avgi stemme per brev (brevvalg).

§ 5. Hvor kan forhåndsstemmegivningen foregå

  1. Velgeren må avgi stemme personlig overfor en stemmemottaker. Dette gjelder ikke velgere som omhandlet i § 4.

  2. Stemmegivning for stemmemottaker oppnevnt av valgstyret kan foregå enten

    1. på rådhuset i kommunen

    2. på en institusjon der det er besluttet å motta forhåndsstemmer eller

    3. der velgeren oppholder seg, jf. nr 9

Stemmegivning som nevnt i nr 2 bokstav b skal foregå i kommunale lokaler som valgstyret fastsetter, for eksempel

  • institusjoner innen helse- og sosialsektoren

  • skoler og universitet

  • fengsler

  • militærforlegninger

  • offentlige servicelokaler

  • bibliotek

Slik stemmegivning kan også foregå i andre offentlige lokaler, etter nærmere avtale med vedkommende myndighet.

  1. Valgstyret bestemmer i samråd med de styrende organer på vedkommende institusjon når det skal mottas forhåndsstemmer i medhold av nr 2 bokstav b. Stemmegivning på slik institusjon skal kunngjøres ved oppslag på institusjonen. Stemmemottaker på institusjon skal på forhånd drøfte ordningen av stemmegivningen der med institusjonens ledelse.

  2. Foregår stemmegivningen på institusjon beregnet på pleie, opphold eller behandling for personer som er syke, uføre e.l., kan stemmer mottas også på pasientrommene. Stemmer kan også mottas hjemme hos personer som oppholder seg i trygdeboliger eller lignende boliger med umiddelbar tilknytning til slik institusjon som nevnt i foregående punktum.

  3. Stemmegivning for stemmemottaker på Svalbard foregår der sysselmannen har bestemt.

  4. Stemmegivning for utenrikstjenestemann ved norsk utenriksstasjon foregår ved stasjonen. Stasjonssjefen kan bestemme at stemmer kan mottas utenfor stasjonens område.

  5. Stemmegivning på Jan Mayen og i overvær av stemmemottaker utenfor riket oppnevnt av Kongen foregår der Kongen bestemmer.

  6. Velgere som oppholder seg i Norge, unntatt Svalbard og Jan Mayen, og som ikke har mulighet til å avgi forhåndsstemme etter nr 2, kan avgi forhåndsstemme der de oppholder seg, dersom de oppfyller følgende vilkår

    1. de er syke eller uføre og av den grunn ikke i stand til å møte fram i et valglokale på valgdagen

    2. de oppholder seg ikke på en institusjon der det foregår stemmegivning etter nr 2.

  7. Anmodning om å få avgi stemme etter nr 8 må være kommet inn til valgstyret senest kl. 15 siste tirsdag før valgdagen. Valgstyret bestemmer hvilke stemmemottakere som skal besøke velgerne.

§ 6. Antall stemmemottakere

  1. Ved stemmegivning på

    1. kommunens rådhus

    2. på Svalbard og Jan Mayen og utenriks

er det tilstrekkelig at en stemmemottaker er til stede når velgeren avgir stemme

  1. Ved stemmegivning

    1. på institusjon som nevnt i § 5 nr 2 bokstav b

    2. der velgeren oppholder seg jf § 5 nr 8 og 9

skal to stemmemottakere være til stede når velgeren avgir stemme

§ 7. Framgangsmåten ved stemmegivningen

Stemmegivningen foregår slik:

  1. Stemmemottakeren gjør velgeren kjent med reglene for stemmegivningen og skaffer velgeren, om det er ønskelig, de nødvendige skrivesaker. Stemmemottakeren kan forlange at en ukjent velger legitimerer seg.

  2. Stemmemottakeren gir velgeren en stemmeseddelkonvolutt.

  3. Stemmemottaker oppnevnt av valgstyret skal levere til velgeren en stemmeseddel for hver godkjent valgliste som deltar ved valget dersom velgeren er stemmeberettiget i fylket (ved stortingsvalg og fylkestingsvalg) eller i kommunen (ved kommunestyrevalg). Stemmesedlene skal være som fastsatt i loven og i forskriften om stemmesedler. I tillegg skal velgeren få utlevert en blank, hvit stemmeseddel ved stortingsvalg, og en blank, hvit stemmeseddel og en blank, blå stemmeseddel ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg.

  4. Velgere som ikke har stemmerett i fylket ved stortingsvalg og fylkestingsvalg og i kommunen ved kommunestyrevalg, skal få utlevert en stemmeseddel som inneholder en liste over alle registrerte partiene, og som bare lyder på partienes navn . Disse stemmesedlene skal være hvite ved stortingsvalg og kommunestyrevalg, blå ved fylkestingsvalg. Departementet lar trykke slike stemmesedler som nevnt i foregående avsnitt. Dersom valgstyret eller stemmemottakeren har mulighet til å hente de offisielle valglistene for fylket/kommunen der velgeren er stemmeberettiget fra et sentralt elektronisk register og skrive ut disse, bør dette gjøres. Stemmemottakeren leverer utskriftene av listene til velgeren slik som beskrevet i nr 3.

  5. Stemmemottakeren må ikke i noe tilfelle ta tilbake noen av de utleverte stemmesedler som velgeren ikke har brukt.

  6. Velgeren legger selv stemmeseddel i stemmeseddelkonvolutten i enerom og usett. Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg legges en stemmeseddel for hvert valg i samme konvolutt Ved stemmegivning på pasientrom og der velgeren oppholder (jf. § 5 nr 9) gjelder kravet om at stemmegivningen skal foregå i enerom og usett, i den utstrekning det lar seg gjøre. Velgere som har fått utlevert slik liste som nevnt i nr 4 setter et kryss ved navnet på det partiet vedkommende vil stemme på. Dersom velgeren ønsker å stemme på en valgliste som ikke er med i oversikten over partier, må velgeren selv føre opp valglistens navn på stemmeseddelen.

  7. Når forhåndsstemmegivningen foregår i overvær av stemmemottaker oppnevnt av valgstyret, gir velgeren stemmeseddelkonvolutten og valgkortet til stemmemottakeren. Har velgeren ikke valgkort skal stemmemottakeren sørge for å skrive ut valgkort. Stemmemottakeren legger deretter stemmeseddelkonvolutten og valgkortet i en omslagskonvolutt, limer denne igjen og legger den i en forseglet urne i velgerens påsyn..

  8. Foregår forhåndsstemmegivningen på Svalbard, Jan Mayen eller utenriks, gir stemmemottakeren velgeren en omslagskonvolutt. I denne legger velgeren selv stemmeseddelkonvolutten og velgeren kleber selv igjen omslagskonvolutten. Deretter skal stemmemottakeren påføre omslagskonvolutten følgende opplysninger:

    1. velgerens fulle navn

    2. velgerens nøyaktige adresse på hjemstedet 30. juni i valgåret

    3. tid og sted for stemmegivningen

    4. bekreftelse om at bestemmelsene i loven er fulgt

    5. om stemmemottakeren er sikker på at velgeren er den vedkommende sier seg å være.

Stemmemottakeren skriver så under det som er påført omslagskonvolutten.

Stemmemottakeren leverer deretter omslagskonvolutten til velgeren, som egenhendig bekrefter riktigheten av de opplysninger som er påført omslagskonvolutten.

  1. Velgere som på grunn av legemlige mangler eller andre årsaker, ikke er i stand til å avgi stemme slik som beskrevet ovenfor, kan få den nødvendige hjelp av en person som de selv utpeker, og som har fylt 14 år. Hjelperen kan også skrive under på omslagskonvolutten med sitt eget navn på vegne av velgeren.

§ 8. Valgagitasjon m.m

  1. Valgagitasjon er ikke tillatt i det rom der stemmegivningen foregår .

  2. Valgfunksjonærer må ikke gi opplysninger til uvedkommende om forbruket av de forskjellige valglisters stemmesedler. Uvedkommende må heller ikke gis adgang til stemmeavlukkene for å kontrollere forbruket av stemmesedler.

§ 9. Forsendelse av forhåndsstemmer

  1. Stemmemottakeren leverer forhåndsstemmen til valgstyret dersom velgeren er stemmeberettiget i kommunen

  2. Stemmemottakeren sender forhåndsstemmen til vedkommende valgstyre dersom velgeren ikke er stemmeberettiget i kommunen.

§ 10. Brevvalg

Brevvalg (jf § 4) foregår slik:

  1. Velgeren kan skaffe seg offisielt stemmemateriell ved å ta kontakt med en utenriksstasjon eller en oppnevnt stemmemottaker. Velgeren kan likevel – dersom han/hun ikke har tilgang til slikt materiell – benytte eget materiell til stemmegivningen

  2. Velgeren legger selv stemmeseddel i konvolutten i enerom og usett. Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg legges en stemmeseddel for hvert valg i samme konvolutt.

  3. Velgeren legger stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt og limer denne igjen.

  4. Velgeren påfører omslagskonvolutten følgende opplysninger:

    1. fullt navn og nøyaktige adresse per 30. juni i valgåret

    2. tid og sted for stemmegivningen

    3. forsikring om at stemmegivningen er skjedd i samsvar med reglene foran.

  5. Velgeren skriver så under det som er påført omslagskonvolutten.

  6. Velgeren bør – så vidt mulig – få et vitne over 18 år til å bekrefte riktigheten av de opplysninger som er påført omslagskonvolutten og at velgeren er den vedkommende sier seg å være. Vitnets adresse og fødselsdato skal påføres omslagskonvolutten.

  7. Velgeren legger stemmegivningen i en forsendelseskonvolutt og besørger den sendt på hurtigste betryggende måte direkte til valgstyret i kommunen der vedkommende er stemmeberettiget.

§ 11. Registrering av forhåndsstemmer. Feilsendte forhåndsstemmer

  1. Det skal føres en liste over de forhåndsstemmene som kommer inn til valgstyret, med angivelse av når de ble mottatt. Når en begynner behandlingen av forhåndsstemmene, skal listen legges frem.

  2. Omslagskonvolutter for forhåndsstemmer kan bare åpnes dersom minst to personer er til stede.

  3. Viser det seg at en forhåndsstemmegivning er sendt til feil kommune, skal stemmegivningen snarest mulig sendes til den kommunen hvor velgeren er stemmeberettiget.

7. Forskrift om stemmegivning på valgdagen

(Fastsatt i medhold av § 63 i lov om valg og folkeavstemninger)

§ 1. Åpning av valgtinget

  1. Valgtinget skal åpnes ved at lederen i valgstyret – eller lederen i stemmestyret, dersom stemmegivningen foregår på flere steder i kommunen – leser opp en erklæring som er fastsatt av departementet.

  2. Stemmegivningen begynner til det tidspunktet som er fastsatt av valgstyret.

§ 2. Ordensregler

  1. Det kan ikke reises strid om stemmerett på valgtinget.

  2. I valglokalet er det ikke tillatt

    1. å drive valgagitasjon

    2. å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen

    3. for uvedkommende å føre kontroll med hvem som møter fram og avgir stemme

    4. å foreta velgerundersøkelser eller lignende utspørring av velgerne.

  3. Valgstyret kan bestemme om en viss aktivitet er omfattet av forbudet i nr 2.

  4. Stemmestyrets leder eller nestleder kan om nødvendig bortvise den som opptrer i strid med reglene i nr 2. Den som blir bortvist, kan bringe avgjørelsen inn for stemmestyret, som kan stadfeste eller oppheve avgjørelsen.

§ 3. Protokollering

  1. Valgstyrets leder sørger for at alt som behandles og avgjøres på valgtinget blir protokollert.

  2. Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal stemmestyrets leder sørge for at alt som behandles blir protokollert.

  3. Lederen i valgstyret eller stemmestyret leser opp det som er protokollert, og samtlige medlemmer skriver under. Dette gjøres hver dag, dersom valget foregår over flere dager.

  4. Departementet utarbeider skjema for protokolleringen

§ 4. Trykte stemmesedler

  1. Valgstyret eller stemmestyret sørger for at det i vedkommende valglokale til enhver tid er tilgjengelig for velgerne trykte stemmesedler for alle godkjente valglister for vedkommende valg. Følgende regler gjelder om dette:

    1. Før stemmegivningen tar til skal det legges ut stemmesedler for alle valglister som stiller i fylket/kommunen, og et passende antall blanke stemmesedler. Stemmesedlene bør legges ut i stemmeavlukket. Dersom det ikke er mulig å legge stemmesedlene i stemmeavlukket, kan en i stedet legge sedlene på ett eller flere bord i stemmelokalet. Bordet/bordene må være avskjermet slik at andre som oppholder seg i lokalet ikke kan se hvilke sedler velgeren tar. Stemmesedler for hver liste skal legges i en bunke for seg. Stemmesedlene kan legges i kassetter, bokser eller lignende som sikrer god orden og at sedlene for de forskjellige listene ikke blandes sammen.

    2. Et medlem av stemmestyret, eller en annen som stemmestyret har utpekt, skal jevnlig inspisere stemmeavlukkene eller stemmeseddelbordet/-bordene og påse at stemmesedler for alle valglister til enhver tid er tilgjengelige.

    3. Stemmesedler må ikke legges ut på andre steder enn i stemmeavlukkene eller på bord inne i stemmelokalet.

    4. Ved oppslag i valglokalet eller på annen måte skal velgerne informeres om hvor stemmesedlene er utlagt.

    5. Ved utforming av valglokalene og utlegging av stemmesedler bør en spesielt ta hensyn til rullestolbrukere og andre med spesielle behov, for eksempel velgere med lesevanskeligheter. Valglokalene bør innrettes slik at rullestolbrukere kan ta seg inn ved egen hjelp. Minst ett stemmeavlukke eller stemmeseddelbord bør være tilpasset rullestolbrukere, slik at disse kan ta stemmesedler uten å måtte ha assistanse fra andre. Kassetter og bokser for stemmesedler bør merkes i blindeskrift og storskrift, til hjelp for blinde og svaksynte.

  2. Trykte stemmesedler skal enten

    1. være enslydende med en offisiell valgliste når det gjelder overskrift og kandidatnavn eller

    2. lyde på valglistens navn, eller på navnet til parti eller gruppe av velgere som deltar i felleslisten uten å ha med kandidatnavn.

  3. Andre trykte stemmesedler må ikke deles ut

  4. Dersom beholdningen av trykte stemmesedler for en valgliste ikke blir tilstrekkelig, må en sørge for at det i stedet er tilgjengelig blanke stemmesedler (hvite ved stortingsvalg og kommunestyrevalg, blå ved fylkestingsvalg) som velgerne i tilfelle kan fylle ut.

§ 5. Stemmegivning i valglokalet

  1. Når valgtinget er åpnet, får de velgere som er innført i manntallet, adgang til å avgi stemme etter hvert som de møter fram. Også velgere som har stemt på forhånd, kan avgi stemme hvis det ikke er satt kryss i manntallet ved velgerens navn.

  2. Framgangsmåten er slik:

    1. Stemmestyret setter kryss i manntallet ved velgerens navn. I tilfelle velgeren er ukjent for stemmestyret kan det forlange at vedkommende legitimerer seg. Som legitimasjon må godtas pass, bankkort, sertifikat og annen legitimasjon med bilde av velgeren.

    2. Velgeren vises til et avlukket rom i valglokalet. Inne i avlukket kan velgeren usett av alle ta stemmeseddel /-sedler og brette denne/disse sammen.

    3. Velgeren leverer seddelen/-sedlene til et medlem av stemmestyret, som stempler den/dem med et offisielt stempel. Deretter legger velgeren seddelen/sedlene ned i en urne som står på stemmestyrets bord.

  3. Velgere som på grunn av legemlige mangler eller andre årsaker ikke er i stand til å avgi stemme slik som nevnt foran, kan få nødvendig hjelp av en person de selv peker ut blant dem som er til stede i valglokalet. Vedkommende må ha fylt 14 år.

§ 6. Velgeren er manntallsført i en annen del av manntallet i kommunen

  1. Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal også velgere som ikke står i vedkommende del av manntallet få adgang til å avgi stemme.

  2. Framgangsmåten er slik:

    1. Velgerne skal gi stemmeseddelen/-sedlene til stemmestyret.

    2. Stemmestyret legger seddelen/sedlene, etter at den/de er stemplet med offisielt stempel i en særskilt omslagskonvolutt, som det limer igjen og skriver velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato utenpå

    3. Stemmestyret gir omslagskonvolutten til valgstyret etter at stemmegivningen er avsluttet

§ 7. Stemmegivning utenfor valglokalet

  1. En velger som ikke er i stand til å bevege seg inn i valglokalet, kan avgi stemme umiddelbart utenfor lokalet.

  2. Framgangsmåten er slik:

    1. To personer, som enten er medlemmer av stemmestyret eller valgfunksjonærer, leverer til velgeren en stemmeseddel for hver godkjent valgliste som deltar ved valget

    2. Velgeren bretter på stedet – eventuelt med hjelp av en person over 14 år som velgeren selv peker ut – sammen stemmeseddel (-sedler), og leverer denne/disse til stemmestyremedlemmene/valgfunksjonærene

    3. De to som henter stemmegivningen(e) begir seg straks sammen inn i valglokalet og legger seddelen/sedlene, etter at den/de er påført offisielt stempel, i urnen etter at avkryssing i manntallet er skjedd.

  3. Dersom velgeren ikke er innført i vedkommende del av manntallet, leveres stemmegivningen(e) til stemmestyret. Stemmestyret legger seddelen/sedlene, etter at den/de er påført offisielt stempel, i en særskilt omslagskonvolutt, limer den igjen, skriver velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato utenpå og gir den til valgstyret etter at stemmegivningen er avsluttet.

§ 8. Velgeren står ikke i manntallet eller det er krysset i manntallet for velgerens navn

  1. Også velgere ved hvis navn det er satt kryss i manntallet og de som er nektet stemmerett ved valgstyrets kjennelse eller av andre grunner ikke er innført i manntallet, skal få lvere stemmesddel/-sedler.

  2. Framgangsmåten er slik:

    1. Velgerne skal ikke legge stemmeseddelen/-sedlene ned i valgurnen, men gi den til stemmestyret.

    2. Stemmestyret skal legge seddelen/-sedlene i en særskilt omslagskonvolutt, som det limer igjen og skrive velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato utenpå.

    3. Stemmestyret gir omslagskonvolutten til valgstyret etter at stemmegivningen er avsluttet.

§ 9. Stemmegivning der velgeren oppholder seg

  1. Dersom en velger er syk eller ufør på valgdagen er, og av den grunn ute av stand til å bevege seg til et valglokale, kan han/hun avgi stemme der vedkommende oppholder seg. Følgende vilkår må være oppfylt

    1. Sykdommen/uførheten må ha oppstått på et slikt tidspunkt at velgeren ikke kunne ha avgitt forhåndsstemme.

    2. Velgeren må rette en anmodning til valgstyret om å få avgi stemme på oppholdsstedet.

  2. Framgangsmåten er slik:

    1. To valgfunksjonærer utpekt av valgstyret skal sammen oppsøke velgeren og motta stemmegivning der.

    2. De leverer til velgeren en stemmeseddel for hver godkjent valgliste som deltar ved valget.

    3. Velgeren bretter på stedet – i tilfelle med hjelp av en person over 14 år som velgeren selv peker ut – sammen stemmeseddel (-sedler), og leverer denne/disse til de to valgfunksjonærene. Disse legger stemmegivningen(e) i en særskilt omslagskonvolutt og forsegler denne. Konvolutten påføres velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato. Valgfunksjonærene begir seg deretter straks sammen tilbake til valglokalet.

  3. Stemmestyret åpner den forseglede konvolutten, og legger stemmeseddelen/-sedlene, etter at de er påført offisielt stempel, og etter at avkryssing i manntallet er skjedd, i urnen. Dersom velgeren ikke er innført i vedkommende del av manntallet, legger stemmestyret seddelen/sedlene, etter at den/de er påført offisielt stempel, i en særskilt omslagskonvolutt, limer den igjen, skriver velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato utenpå og gir den til valgstyret etter at stemmegivningen er avsluttet .

  4. Andre velgere enn de som er i en situasjon som nevnt i nr 1, kan ikke avgi stemme i medhold av reglene i nr 2.

§ 10. Tømming av valgurner i løpet av valgdagen

Dersom det er nødvendig å tømme valgurner i løpet av valgdagen gjelder følgende:

  1. Valgstyret har ansvaret for at det legges opp sikre rutiner for tømming av urnene og oppbevaring av innholdet i de urnene som tømmes

  2. Innholdet fra urnene skal oppbevares særskilt og adskilt fra annet valgmateriell

  3. Innholdet skal oppbevares slik at ikke uvedkommende får tilgang til innholdet.

  4. Stemmestyret skal protokollere i møteboka hvilke rutiner som er fulgt når urnene tømmes

§ 11. Avslutning av stemmegivningen. Fortsettelse av stemmegivningen annen dag i kommuner med to dagers valg

  1. Stemmegivningen skal avsluttes til fastsatt tid. De velgere som da er til stede i valglokalet skal få avgi stemme. Deretter erklæres stemmegivningen for avsluttet. Velgere som kommer til valglokalet etter at stemmegivningen er avsluttet skal ikke få avgi stemme.

  2. Foregår stemmegivningen over to dager fortsetter den til fastsatt tid neste dag.

§ 12. Oppbevaring av valgmateriell mellom valgdagene ved to dagers valg

  1. Når stemmegivningen er avsluttet skal urnene med stemmesedler og det øvrige materiellet straks forsegles. Ved forseglingen nyttes lakk og segl eller annet forseglingsutstyr som gir sikkerhet for at ingen får tilgang til materiellet uten at det etterlater tydelige merker. Når urnene forsegles skal både lokket og spalteåpningen forsegles. Valgstyret utpeker en person til å ta vare på segl eller lignende.

  2. Valgstyret bestemmer hvor og hvordan de forseglede urnene med stemmesedler og annet valgmateriell skal oppbevares mellom de to valgdagene. Valgstyret kan velge ett av følgende alternativer:

    1. Både urnene og det øvrige materiellet oppbevares hos valgstyret (eventuelt på annet sikkert sted) og fraktes tilbake til stemmelokalet før stemmegivningen tar til neste dag.

    2. Både urnene og det øvrige materiellet oppbevares hos valgstyret, men bare det andre materiellet fraktes tilbake til stemmelokalet før stemmegivningen tar til. neste dag. I dette tilfelle oppbevares urnene med stemmesedlene hos valgstyret inntil opptellingen tar til

    3. Urnene oppbevares hos valgstyret, mens det andre materiellet blir oppbevart i stemmelokalet.

    4. Både urnene og det øvrige materiellet oppbevares i stemmelokalet

  3. Materiell som skal oppbevares på stemmestedet samles i valglokalet, eller i et annet rom i den bygningen der stemmegivningen, dersom dette anses som sikrere eller mer praktisk.

  4. En må kontrollere at ingen uvedkommende er tilstede i lokalet det materiellet oppbevares, og at alle vinduer er forsvarlig lukket. De som er tilstede skal forlate lokalet sammen, og alle dører skal låses forsvarlig. Nøklene skal oppbevares av en person som ikke oppbevarer segl eller lignende. En må på forhånd skaffe seg oversikt over hvem som har nøkler til lokalet der materiellet oppbevares og sørge for å få utlevert alle nøklene.

  5. Materiell som skal oppbevares hos valgstyret (eller på et annet trygt sted) skal fraktes dit av minst to personer som ikke oppbevarer segl eller lignende. De samme personene skal eventuelt frakte materiellet tilbake i god tid før stemmegivningen tar til neste dag. Tilsvarende gjelder dersom urnene skal fraktes tilbake til stemmestedet til foreløpig opptelling (grovtelling). En skal forholde seg på samme måte som beskrevet i nr 3.

  6. Dersom valgstyret finner det nødvendig skal det holdes vakt over urner og annet forseglet materiell. Dette gjelder både materiell som blir oppbevart hos valgstyret (eventuelt på et annet trygt sted) eller på stemmestedet. Vaktholdet utføres av personer som pekes av valgstyret. Vaktholdet kan ikke utføres av noen som oppbevarer segl eller lignende.

  7. Når urnene med stemmesedler skal transporteres til og fra valgstyret skal to personer, som ikke har segl eller lignende i forvaring, frakte urnene. Disse har ansvaret for at det ikke skjer noe med sedlene under transporten. Transporten skal skje på raskest mulige måte uten unødig opphold underveis.

  8. Like før stemmegivningen tar til neste dag skal en forsikre seg om at forseglingen av materiellet ikke er brutt. Deretter kan forseglingen brytes.

§ 13. Behandling av avgitte stemmer og annet materiell etter stemmegivningens slutt

Når stemmegivningen er avsluttet på valgdagen (andre dag i kommuner med to dagers valg) i kommuner hvor stemmegivningen foregår på flere steder, skal de avgitte stemmer, sammen med den del av manntallet som er brukt og stemmestyrets møtebok, snarest mulig bringes til valgstyret for videre behandling, dersom det ikke skal holdes foreløpig opptelling på stemmestedet. Bestemmelsene i § 12 om transport av materiell gjelder tilsvarende.

§ 14. Offentliggjøring av valgresultater m.m.

Før kl 20,00 på den valgdagen som er fastsatt av Kongen kan det ikke offentliggjøres

  1. Valgresultater

  2. Prognoser, som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den dag (eller de dager) valget foregår

§ 15. Opplysninger av forbruk av stemmesedler m.m.

  1. Stemmestyremedlemmer og valgfunksjonærer må ikke gi opplysninger til uvedkommende om forbruket av stemmesedler.

  2. Uvedkommende må ikke gis anledning til å kontrollere forbruket av stemmesedler. De må ikke gis adgang til stemmeavlukkene eller bord der stemmesedlene er lagt ut.

  3. Valgstyrets medlemmer, dets hjelpere, andre stemmestyremedlemmer og valgfunksjonærer skal ikke anses som uvedkommende i forhold til nr 1 og 2.

8. Forskrift om prøving av stemmegivninger

(Fastsatt i medhold av § 70 i lov om valg og folkeavstemninger)

§ 1. Prøving av forhåndsstemmegivninger

  1. Valgstyret kan foreta prøving av forhåndsstemmegivningene etter hvert som de kommer inn. Ved denne prøvingen kan valgstyret vrake stemmegivninger enten

    1. fordi de lider av formelle feil eller

    2. fordi velgeren ikke har stemmerett ved vedkommende valg.

Viser det seg at velgeren er stemmeberettiget i en annen kommune enn den stemmegivningen er avgitt til, skal valgstyret så sant det er mulig sende stemmegivningen til den rette kommunen.

  1. Senest dagen før valgtinget åpner skal valgstyret – så langt det er mulig – ha foretatt avkryssing i manntallet ved navnet til de velgerne som har avgitt godkjent forhåndsstemme De forhåndsstemmegivningene som det ikke er blitt krysset av for før valgtinget åpnet, kan først legges fram for godkjenning etter at stemmegivningen er avsluttet på valgtinget.

  2. En forhåndsstemmegivning godkjennes ikke dersom de fastsatte vilkårene ikke er oppfylt. Det forhold at en stemmegivning ikke er sendt i samsvar med bestemmelsene i loven og forskriften om forhåndsstemmegivningen, fører ikke til vraking med mindre noe tyder på at omslagskonvolutten har vært åpnet. Det forhold at et vitne ikke har medvirket når velgeren har avgitt brevstemme utenriks fører ikke til vraking dersom valgstyret er sikker på hvem velgeren er. En forhåndsstemmegivning skal ikke vrakes av den grunn at velgeren er avgått ved døden etter at stemmegivningen på valgtinget tok til.

  3. Har en velger avgitt forhåndsstemme flere ganger, godkjennes den forhåndsstemmegivningen som kommer først fram til valgstyret og som er i forskriftsmessig stand.

  4. Har en velger avgitt forhåndsstemme, og det er satt kryss i manntallet ved velgerens navn, skal velgerens stemmegivning avgitt på valgdagen vrakes. Har en velger avgitt forhåndsstemme uten at det er satt kryss i manntallet ved velgerens navn, skal forhåndsstemmegivningen vrakes dersom velgeren også har stemt på valgdagen. Dersom en velger har avgitt en eller flere forhåndsstemmer som må vrakes, godkjennes stemmegivning som er avgitt på valgdagen, hvis denne er i forskriftsmessig stand. I så fall tas stemmeseddelen/-sedlene ut av omslagskonvolutten og legges ned i en valgurne

  5. Dersom valgkortet ikke ligger ved en forhåndsstemmegivning som er avgitt innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen), skal stemmegivningen vrakes. Forhåndsstemmegivning som er avgitt utenriks, på Svalbard eller Jan Mayen, skal ikke vrakes selv om valgkortet ikke ligger ved.

  6. Når en forhåndsstemmegivning er godkjent, settes et kryss ved velgerens navn i manntallet

  7. Stemmeseddelkonvolutten(e) legges uåpnet ned i en særskilt urne. Valgkortet legges til side. Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal valgkortet sendes til fylkesvalgstyret, eller til fylkesmannen, hvis valgstyret også er fylkesvalgstyre. Ved kommunestyrevalg skal valgkortet oppbevares inntil valgresultatet er endelig. Deretter skal det tilintetgjøres.

  8. Ligger det i en omslagskonvolutt flere stemmeseddelkonvolutter til det samme valget, åpner valgstyret disse konvoluttene og legger alle stemmesedlene ulest inn i en stemmeseddelkonvolutt, som legges i valgurnen. Om noen av stemmesedlene skal godkjennes, avgjøres etter reglene om slik godkjenning.

  9. Blir stemmegivningen ikke godkjent, eller har ikke velgeren stemmerett, skal omslagskonvolutten så vidt mulig forvares uåpnet. Når omslagskonvolutten er blitt åpnet, legges valgkortet og stemmeseddelkonvolutten(e) tilbake i omslagskonvolutten som legges til side.

§ 2. Prøving av stemmegivninger avgitt utenfor velgerens stemmekrets («fremmede stemmer»)

  1. Valgstyret undersøker om de velgerne som har avgitt stemme utenfor den kretsen der vedkommende er manntallsført, har adgang til å stemme.

  2. Har velgeren ikke stemt i den kretsen hvor vedkommende er manntallsført, settes et kryss ved navnet i manntallet. Stemmeseddelen/-sedlene tas ut av omslagskonvolutten og legges ned i en valgurne. I motsatt fall vrakes stemmegivningen, og omslagskonvolutten skal ikke åpnes.

  3. Har velgeren levert flere stemmegivninger, skal alle stemmegivningene vrakes. En stemmegivning skal vrakes dersom omslagskonvolutten ikke er limt igjen.

  4. De vrakede stemmegivningene skal ved stortingsvalg og fylkestingsvalg oversendes til fylkesvalgstyret, eller til fylkesmannen hvis valgstyret også er fylkesvalgstyre. Ved kommunestyrevalg skal de oppbevares inntil valgresul-tatet er endelig,

§ 3. Prøving av stemmeseddelkonvolutter

  1. Stemmeseddelkonvoluttene skal være ugjennomsiktige. Ved stemmegivning innenfor rikets grenser bør konvoluttene dessuten ha offentlig stempel og ha samme størrelse, form og farge.

  2. En stemmegivning skal ikke vrakes dersom stemmeseddelkonvolutten ikke oppfyller kravene i nr. 1.

9. Forskrift om prøving av stemmesedler

(Fastsatt i medhold av § 70 i lov om valg og folkeavstemninger)

§ 1. Prøving av stemmesedler

  1. Stemmesedlene for stortingsvalg skal være av hvitt papir. Stemmesedlene for fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal være enten av blått eller av hvitt papir

  2. Stemmeseddelen skal ha en overskrift som viser hvilken valgliste den gjelder.

  3. Har to eller flere registrerte partier stilt fellesliste, eller har ett, to eller flere partier stilt fellesliste sammen med velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe parti, skal følgende grupper stemmesedler regnes som avgitt for felleslisten:

    1. de som lyder på felleslistens fulle navn

    2. de som lyder på et av partienes navn

    3. de som lyder på navnet til den gruppen som ikke representerer noe parti

  4. Gyldige stemmesedler uten kandidatnavn an-ses å inneholde de navn som er oppført i den offisielle valglisten for fylket (ved stortingsvalg og fylkestingsvalg) eller kommunen (ved kommunestyrevalg) i samme rekkefølge som angitt på vedkommende liste.

  5. Trykt stemmeseddel må enten

    1. være enslydende med en offisiell valgliste i fylket/kommunen eller

    2. lyde på valglistens navn uten å ha med kandidatnavn eller

    3. lyde på navnet til parti eller gruppe av velgere som deltar i en fellesliste, uten å ha med kandidatnavn.

  6. Har velgeren avgitt forhåndsstemme ved å sette kryss ved navnet til et registrert parti i oversikten over partier – eller ført opp navnet på en gruppe som ikke representerer noe registrert parti – anses stemmeseddelen å være enslydende med partiets/gruppens liste i fylket/kommunen, eller med en fellesliste partiet eller gruppen er med i.

  7. Trykt stemmeseddel som er enslydende med et registrert partis valgliste i et annet fylke (ved stortingsvalg og fylkestingsvalg) eller en annen kommune (ved kommunestyrevalg), og som ikke er endret, skal godkjennes dersom partiet stiller liste i det fylket/ den kommunen stemmeseddelen avgis til. Stemmeseddelen skal behandles som om den er enslydende med partiets valgliste i fylket/kommunen. Er partiet med i en fellesliste i det fylket/den kommunen stemmeseddelen avgis til anses den avgitt for felleslisten.

  8. Andre trykte stemmesedler enn de som er nevnt i nr 5, 6 og 7 må ikke brukes. Likestilt med trykking er fremstilling på annen mekanisk måte, herunder maskinskriving, kopiering og lignende.

  9. En stemmeseddel skal vrakes dersom den ikke oppfyller kravene foran. Følgende forhold fører likevel ikke til vraking

    1. uoverensstemmelse mellom farge og valgbetegnelse.

    2. en stemmeseddel til stortingsvalget har den fargen som er fastsatt for stemmesedler til sametingsvalget

    3. trykkfeil i trykt stemmeseddel når feilen åpenbart er uten betydning

  10. En stemmeseddel avgitt på valgdagen skal vrakes dersom den ikke har offisielt stempel.

  11. Har velgeren avgitt forhåndsstemme ved å bruke en liste med oversikt over de registrerte partier skal stemmeseddelen vrakes dersom

    1. Velgeren har merket av for et parti som ikke stiller liste i fylket (ved stortingsvalg og fylkestingsvalg) eller i kommunen (ved kommunestyrevalg)

    2. Velgeren har merket av for flere partier, og disse er ikke med i en fellesliste

    3. Velgeren har ført opp navnet på en gruppe som ikke stiller liste i fylket (ved stortingsvalg og fylkestingsvalg) eller i kommunen (ved kommunestyrevalg)

§ 2. Stemmeseddel i feil stemmeseddelkonvolutt. Flere stemmesedler i samme konvolutt

Følgende regler gjelder dersom det i forhåndsstemmene enten

  1. ikke er overensstemmelse mellom stemmeseddelkonvolutt og stemmeseddel eller

  2. ligger flere stemmesedler i samme konvolutt:

  1. Ligger det en trykt stemmeseddel for et registrert partis liste ved sametingsvalget i en konvolutt for stortingsvalget skal den ikke vrakes dersom partiet stiller liste i fylket, og stemmeseddelen for øvrig ikke er rettet.

  2. Ligger det flere stemmesedler for samme valg i en konvolutt, skal alle vrakes dersom de er ulike, men den ene godkjennes dersom de er enslydende. Gjelder stemmesedlene samme valgliste, og velgeren har rettet på en av stemmesedlene, skal denne godkjennes og de andre vrakes. Har velgeren rettet på flere stemmesedler skal en av disse godkjennes dersom rettingene er enslydende. Er de forskjellige skal alle sedlene vrakes.

  3. Det forhold at det i en stemmeseddelkonvolutt for stortingsvalg ligger både en stemmeseddel for stortingsvalg og en stemmeseddel for sametingsvalg fører ikke til at stemmeseddelen for stortingsvalget skal vrakes.

  4. Har en stemmeseddel ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg opplysning om hvilket valg den gjelder, er denne avgjørende for hvilket valg stemmeseddelen skal gjelde. Er det bare en stemmeseddel uten valgbetegnelse i konvolutten, er fargen på stemmeseddelen avgjørende. Er det to stemmesedler i konvolutten, og bare den ene har valgbetegnelse, anses den andre stemmeseddelen å gjelde det andre valget.

  5. Har ingen av stemmesedlene valgbetegnelse, men forskjellig farge, er fargen avgjørende.

  6. Har ingen av stemmesedlene valgbetegnelse, men er enslydende og har samme farge, anses en stemmeseddel å gjelde hvert valg. Er de ikke enslydende skal begge vrakes.

  7. Er det tre eller flere stemmesedler i konvolutten, og det blant disse er minst en med valgbetegnelse og minst en uten valgbetegnelse, av-gjør fargen hvilket valg stemmesedlene uten valgbetegnelse skal gjelde. Dersom alle stemmesedler med valgbetegnelse gjelder det ene valget, og alle stemmesedler uten valgbetegnelser har den farge som er fastsatt for dette valget, skal likevel alle stemmesedler uten valgbetegnelse anses å gjelde det andre valget.

10. Forskrift om opptelling av stemmesedler

(Fastsatt i medhold av § 78 i lov om valg og folkeavstemninger)

§ 1. Foreløpig opptelling av stemmesedlene avgitt på valgdagen

  1. Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, kan valgstyret bestemme at stemmestyret på de steder hvor vedkommende del av manntallet inneholder minst 100 navn, skal foreta en foreløpig opptelling av stemmesedlene umiddelbart etter at stemmegivningen er slutt. Valgstyret kan bestemme at foreløpig opptelling skal foretas under ett for flere stemmesteder som til sammen har minst 100 navn i manntallet, på ett av disse stemmesteder og av vedkommende stemmestyrer. Slik opptelling som nevnt foran kan likevel bare foretas dersom de deler av manntallet som vedkommer de øvrige stemmesteder, til sammen inneholder minst 100 navn.

  2. Er det grunn til å anta at en avgitt stemmeseddel må vrakes legges den til side. Det samme gjelder dersom det er tvil om hvilket valg stemmeseddelen gjelder.

  3. De øvrige stemmesedler ordnes i grupper, hver valglistes sedler for seg og – ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg – hvert valg for seg. For hver valgliste ordnes stemmesedlene i grupper for urettede og rettede stemmesedler (stemmesedler som er ulik den offisielle valglisten).

  4. Deretter telles stemmesedlene innen hver gruppe, og en finner det samlede antall stemmesedler for hver gruppe. Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg telles hvert valg for seg.

  5. Stemmesedlene for hver gruppe legges i spesielle konvolutter. Utenpå konvoluttene skrives hvilken valgliste stemmesedlene i konvolutten tilhører, hvor mange stemmesedler konvolutten inneholder, om disse er rettet eller urettet, og – ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg – hvilket valg de gjelder.

  6. Valgstyret foretar selv, eller oppnevner andre til å foreta, en foreløpig opptelling av de stemmesedler som er avgitt på de stemmesteder der det ikke foretas foreløpig opptelling etter nr 1. Opptellingen foregår i samsvar med bestemmelsene i nr 2 og 3, og foretas så snart stemmesedlene er kommet inn til valgstyret. Særskilt opptelling av stemmer avgitt på en del av disse stemmestedene kan bare foretas dersom vedkommende deler av manntallet til sammen inneholder minst 100 navn.

  7. Valgstyret skal, dersom det ikke holdes foreløpig opptelling på stemmestedene, foreta foreløpig opptelling av stemmene fra samtlige stemmesteder i kommunen, snarest mulig etter at stemmene er kommet frem. Bestemmelsene i nr 6 gjelder tilsvarende.

  8. Stemmer avgitt ved andre stemmesteder enn der velgeren er manntallsført bør behandles av valgstyret og blandes sammen med de andre stemmene før den foreløpige opptellingen tar til, forutsatt at dette kan skje uten særlig forsinkelse for den foreløpige opptellingen.

  9. Valgstyret kan, dersom stemmegivningen er avsluttet ved samtlige stemmelokaler i kommunen og vilkårene for øvrig er oppfylt, begynne den foreløpige opptellingen etter nr 6, 7 og 8 før alle avgitte stemmer er kommet valgstyret i hende.

§ 2. Foreløpig opptelling av stemmesedlene avgitt på forhånd

  1. Valgstyret foretar foreløpig opptelling av de godkjente forhåndsstemmene på valgdagen. Denne opptellingen skal begynne senest fire timer før stemmegivningen er avsluttet ved samtlige stemmelokaler i kommunen.

  2. Før opptellingen begynner, skal valgstyret legge en del forhåndsstemmer til side i en særskilt urne. Disse stemmene skal tas ut ved et tilfeldig utvalg. I denne urnen legger valgstyret også de forhåndsstemmene som kommer inn til valgstyret etter at opptellingen har begynt.

  3. Antallet som legges til side etter nr 2 må være tilstrekkelig stort til at de forhåndsstemmene som kommer inn etter at opptellingen har begynt forblir anonyme.

  4. Valgstyret kan ta forhåndsstemmer ut av urnen som er nevnt i nr 2 og begynne å telle disse før kl 20 valgdagen. Dette under forutsetning av at det er et tilstrekkelig antall stemmer igjen i urnen til å sikre at samtlige stemmer forblir anonyme ved opptellingen.

§ 3. Endelig opptelling

  1. Opptellingen av stemmesedlene foretas særskilt for stemmer avgitt på valgtinget og stemmer avgitt på forhånd. Særskilt opptelling av stemmer vedkommende en del – eller deler – av manntallet kan bare foretas dersom vedkommende del – eller deler til sammen – inneholder minst 100 navn.

  2. Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg telles stemmesedlene for de to valg opp hver for seg. Stemmesedlene for begge valg kan telles opp samtidig, forutsatt at dette ikke fører til forsinkelse av valgoppgjøret for fylkestingsvalget.

  3. Opptellingen foretas av de personer og på den måten valgstyret har bestemt, og under valgstyrets tilsyn. Valgstyret fastsetter rutinene for opptellingen, herunder om det skal gjøres bruk av edb-tekniske systemer beregnet på opptelling og registrering av stemmesedler.

  4. Opptellingen tar til umiddelbart etter at den foreløpige opptellingen er avsluttet og alle stemmene som er avgitt på valgdagen er kommet inn til valgstyret.

  5. Opptellingen av forhåndsstemmene kan foregå samtidig med opptellingen av stemmesedlene avgitt på valgdagen.

  6. En finner listens stemmetall ved å telle de stemmesedlene som er avgitt for listen.

  7. Har velgeren satt et kryss ved ett eller flere kandidatnavn gir dette en personlig stemme til kandidaten(e).

  8. Valgstyrene i flere kommuner kan beslutte at stemmesedlene fra deres kommuner skal telles opp hos valgstyret i en av kommunene, eller hos fylkesvalgstyret. Stemmesedlene fra hver kommune må telles opp særskilt, og reglene foran i denne paragrafen gjelder tilsvarende. Det enkelte valgstyret har ansvaret for at opptellingen av dets stemmesedler skjer i samsvar med loven og reglene her.

§ 4. Protokollering

Når opptellingen av stemmesedlene til stortingsvalget og fylkestingsvalget er avsluttet skal valgstyrets leder sørge for å protokollere følgende:

  1. antall stemmer avgitt på valgdagen for hver valgliste

  2. antall forhåndsstemmer avgitt på for hver valgliste

  3. samlet stemmetall for hver liste

  4. antall personlige stemmer avgitt for hver enkelt kandidat

§ 5. Valgstyrets oversending av materiell ved stortingsvalg

  1. Hvis valgstyret ikke også er fylkesvalgstyre, skal valgstyret omgående sende i forseglet pakke til fylkesvalgstyrets leder følgende

    1. bekreftet avskrift av det som er bokført på valgtinget og på stemmestedene.

    2. alle valgkort fra forhåndsstemmene

    3. alle innkomne omslagskonvolutter for forhåndsstemmegivninger utenriks og på Svalbard og Jan Mayen

    4. kopi av innkomne klager

    5. de stemmegivninger og stemmesedler valgstyret har vraket

    6. alle godkjente stemmesedler, de som er avgitt på valgtinget og de som er avgitt på forhånd hver for seg, og de urettede og de rettede hver for seg

    7. oversikt over antall personlige stemmer avgitt for hver enkelt kandidat

  2. Hvis valgstyret også er fylkesvalgstyre, skal valgstyret, så snart valgoppgjøret er avsluttet, sende i forseglet pakke til fylkesmannen det valgmateriellet som er omtalt i nr 1.

  3. Etter hvert som de mottas, skal valgstyret sende alle innkomne klager til departementet

§ 6. Valgstyrets oversending av materiell ved fylkestingsvalg

Når opptellingen av stemmene til fylkestingsvalget er avsluttet skal valgstyret omgående sende i forseglet pakke til fylkesvalgstyrets leder følgende

  1. Bekreftet avskrift av det som er innført i valgboken vedrørende fylkestingsvalget

  2. Alle stemmesedler for dette valget, de som er godkjent og de som er vraket hver for seg og de som er avgitt på valgtinget og de som er avgitt på forhånd hver for seg

  3. Oversikt over antall personlige stemmer avgitt for hver enkelt kandidat

§ 7. Nærmere om forsendelse av valgmateriell

  1. Valgmateriell som nevnt i §§ 5 og 6 skal sendes omgående til fylkesvalgstyret eller fylkesmannen. Dette innebærer at materiellet skal sendes på raskeste betryggende måte. Valgstyret må benytte praktiske ordninger basert på lokale forhold for å få materiellet fram så raskt som mulig. Der det er praktisk mulig bør valgstyret organisere direkte transport til fylkesvalgstyret/fylkesmannen.

  2. Materiellet skal pakkes i god orden. Stemmesedlene legges i ulike konvolutter, ordnet slik:

    1. hver valglistes sedler for seg

    2. stemmesedler avgitt på valgdagen og forhåndsstemmer for seg

    3. rettede og urettede sedler for seg. På hver konvolutt angis hva slags sedler den inneholder

  3. Til emballasje for valgmateriellet skal brukes enten

    1. ubrukte pappesker som blir lukket og forseglet med tape, eller

    2. kasser eller annen emballasje av tre, aluminium. stål eller lignende. Emballasjen må låses eller forsegles.

  4. Til emballasje kan ikke brukes bare innpakningspapir, plastposer eller lignende.

11. Forskrift om mandatfordelingen og kandidatkåringen

(Fastsatt i medhold av § 85 i lov om valg og folkeavstemninger)

§ 1. Stortingsvalg

  1. Fylkesvalgstyret fordeler valgdistriktets distriktsmandater på valglistene. Det gjøres ved å dividere hver listes stemmetall med 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 – 11 osv. Deretter fordeles representantplassene på listene i henhold til størrelsen på de kvotienter man har fått.

  2. Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha fordeler fylkesvalgstyret disse til kandidatene på grunnlag av deres stemmetall. En går fram på følgende måte:

  3. En finner først listens fordelingstall, som er 5   % av valglistens stemmetall i valgdistriktet.

  4. Deretter undersøkes hvor mange personlige stemmer den enkelte kandidat har fått i forhold til fordelingstallet. Har en kandidat oppnådd et stemmetall som er like stort eller større enn fordelingstallet er vedkommende valgt. Dersom flere kandidater har oppnådd fordelingstallet er antall personlige stemmer avgjørende. Dersom flere kandidater har oppnådd like mange personlige stemmer er rekkefølgen på den offisielle valglisten avgjørende.

  5. Blir ikke alle mandater som tilfaller en liste fordelt etter reglene i nr 3, skal de øvrige mandater fordeles på grunnlag av kandidatenes rekkefølge på den offisielle listen

  6. Har ingen av kandidatene oppnådd fordelingstallet, skal de mandater som tilfaller listen fordeles på grunnlag av kandidatenes rekkefølge på den offisielle listen.

  7. Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Vararepresentantene fordeles på samme måte som representantene etter nr 3, 4 og 5.

  8. Når valgoppgjøret er avsluttet skal fylkesvalgstyrets leder sørge for at følgende blir protokollert:

    1. Valglistenes stemmetall, fordelt på kommunene, og samlet for hele fylket,

    2. Opplysning om hvordan stemmetallene fordeler seg på stemmer avgitt på valgdagen og forhåndsstemmer,

    3. Beregning av det antall representanter som tilfaller hver liste,

    4. Hvem som er valgt til representanter og vararepresentanter,

    5. Hvor mange stemmesedler som er endret av velgerne, og om disse endringene kan tenkes å ha noen betydning for riksvalgstyretets valgoppgjør,

    6. Oversikt over antall forkastede stemmegivninger og stemmesedler, fordelt på kommuner, med kommentarer om hyppig forekommende feil,

    7. Oversikt over de feil som er rettet i valgstyrenes valgoppgjør

    8. Oversikt over feil ved valget som er avdekket ved fylkesvalgstyrets kontroll, især feil som kan få betydning for valgets gyldighet.

  9. Alle medlemmer av fylkesvalgstyret underskriver boken.

  10. Fylkesvalgstyret skal omgående sende bekreftet avskrift av møteboken til Stortingets kontor og til riksvalgstyret.

§ 2. Fylkestingsvalg

  1. Fylkesvalgstyret fordeler representantplassene i fylkestinget på valglistene. Det gjøres ved å dividere hver listes stemmetall med 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 – 11 osv. Deretter fordeles representantplassene på listene i henhold til størrelsen på de kvotienter man har fått

  2. Når det er avgjort hvor mange representantplasser en valgliste skal ha fordeler fylkesvalgstyret disse til kandidatene på grunnlag av deres stemmetall. En går fram på følgende måte:

  3. En finner først listens fordelingstall, som er 5   % av valglistens stemmetall i fylket.

  4. Deretter undersøkes hvor mange personlige stemmer den enkelte kandidat har fått i forhold til fordelingstallet. Har en kandidat fått et antall stemmer som er like stort eller større enn fordelingstallet er vedkommende valgt. Dersom flere kandidater har oppnådd fordelingstallet er antall personlige stemmer avgjørende. Dersom flere kandidater har fått like mange personlige stemmer, er rekkefølgen på den offisielle valglisten avgjørende.

  5. Blir ikke alle mandater som tilfaller en liste fordelt etter reglene i nr 3, skal de øvrige mandater fordeles på grunnlag av kandidatenes rekkefølge på den offisielle listen.

  6. Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Vararepresentantene fordeles på samme måte som representantene etter nr 3, 4 og 5.

  7. Viser det seg ved fordelingen av representantplasser og vararepresentantplasser at en kandidat ikke er valgbar settes vedkommende ut av betraktning og de etterfølgende navn på listen rykker opp.

  8. Når valgoppgjøret er avsluttet skal fylkesvalgstyrets leder sørge for at følgende blir protokollert:

    1. Valglistenes stemmetall, fordelt på kommunene, og samlet for hele fylket,

    2. Opplysning om hvordan stemmetallene fordeler seg på stemmer avgitt på valgdagen og forhåndsstemmer,

    3. Beregning av det antall representanter som tilfaller hver liste,

    4. Hvem som er valgt til representanter og vararepresentanter,

    5. Oversikt over antall forkastede stemmegivninger og stemmesedler, fordelt på kommuner, med kommentarer om hyppig forekommende feil.

  9. Alle medlemmer av fylkesvalgstyret underskriver det som er protokollert.

  10. Fylkesvalgstyret skal omgående sende bekreftet avskrift av møteboken til fylkesmannen og til departementet.

  11. Fylkesvalgstyret skal straks underrette de valgte representanter og vararepresentanter om valget. Er noen blitt valgt som ikke plikter å ta imot valget, og som ikke har forspilt retten til å nekte, fordi enten

    1. vedkommende er ikke blitt varslet av fylkesvalgstyret om fritaksreglene eller

    2. fritaksgrunnen er oppstått etter at valglistene ble godkjent, skal vedkommende innen tre dager etter å ha mottatt underretning om valget fra fylkesvalgstyret, gi tilbakemelding om hvorvidt valget mottas. Valget anses mottatt dersom vedkommende ikke har sendt melding i rett tid.

§ 3. Kommunestyrevalg

  1. Valgstyret fordeler representantplassene i kommunestyret på valglistene. Det gjøres ved å dividere hver listes stemmetall med 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 – 11 osv. Deretter fordeles representantplassene på listene i henhold til størrelsen på de kvotienter man har fått.

  2. Når det er avgjort hvor mange representantplasser en valgliste skal ha fordeler valgstyret disse til kandidatene på grunnlag av deres stemmetall. En går fram på følgende måte:

  3. En undersøker hvor mange stemmer hver kandidat har fått. Kandidater som er ført opp med uthevet skrift på valglisten skal gis et tillegg i sitt personstemmetall som tilsvarer 20   % av listens stemmetall. Deretter besettes hver listes plasser med de kandidater på vedkommende liste som har fått flest stemmer, i rekkefølge etter stemmetall. Har flere kandidater fått like mange stemmer, er rekkefølgen på listen avgjørende.

  4. Hvis det viser seg at en kandidat ikke er valgbar settes vedkommende ut av betraktning.

  5. Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Vararepresentantene fordeles på samme måte som representantene etter nr 2.

  6. Når valgoppgjøret er avsluttet skal valgstyrets leder sørge for at følgende blir protokollert:

    1. Valglistenes stemmetall, med opplysning om hvordan stemmetallene fordeler seg på stemmer avgitt på valgdagen og forhåndsstemmer,

    2. Beregningen av det antall representanter som tilfaller hver liste,

    3. Hvem som er valgt til representanter og vararepresentanter.

  7. Alle medlemmer av valgstyret underskriver boken.

  8. Valgstyret skal snarest mulig etter at valgoppgjøret er avsluttet forelegge dette for det nyvalgte kommunestyret. Kommunestyret tar stilling til om valgoppgjøret skal godkjennes.

  9. Valgstyret skal underrette de valgte representanter og vararepresentanter om valget. Er noen blitt valgt som ikke plikter å ta imot valget, og som ikke har forspilt retten til å nekte, fordi enten

    1. valgstyret har unnlatt å varsle vedkommende eller

    2. fritaksgrunnen er oppstått etter at listene ble godkjent, skal vedkommende innen tre dager etter å ha mottatt underretning om valget fra valgstyret, sende skriftlig tilbakemelding om hvorvidt valget mottas. Valget anses mottatt dersom vedkommende ikke har sendt melding i rett tid.

12. Forskrift om riksvalgstyrets valgoppgjør og underretning til de valgte m.m.

(Fastsatt i medhold av § 93 i lov om valg og folkeavstemninger)

§ 1. Grunnlaget for Riksvalgstyrets oppgjør

  1. Riksvalgstyret skal uten opphold foreta valgoppgjør for fordeling av utjevningsrepresentantene på grunnlag av de utskrifter som er tilsendt riksvalgstyret fra fylkesvalgstyrene.

  2. Utjevningsrepresentantene skal fordeles mellom de registrerte partier som har oppnådd minst 4   % av de avgitte stemmer på landsbasis. Berettiget til utjevningsmandater er de partier som har fått færre distriktsmandater på landsbasis enn ett landsomfattende oppgjør skulle tilsi.

  3. Ved fordelingen av utjevningsmandatene skal en se bort fra:

    1. registrerte partier som har fått flere distriktsmandater enn det et landsomfattende oppgjør tilsier

    2. registrerte partier som har fått mindre enn 4   % av stemmene på landsbasis

    3. grupper som ikke representerer noe registrert parti.

  4. de som er nevnt i nr 3 skal beholde eventuelle distriktsmandater de har fått ved de fylkesvise oppgjørene.

§ 2. Fordeling av utjevningsmandatene på partiene

Riksvalgstyret går fram på følgende måte:

  1. Det totale antall avgitte stemmer på landsbasis divideres med 1,4 – 3 – 5- 7 – 9 osv.

  2. Det totale antall stortingsrepresentanter fordeles på partiene som om hele landet var et valgdistrikt. Har et parti eller en gruppe oppnådd distriktsmandater uten å være berettiget til utjevningsmandat skal disse mandatene trekkes ifra det totale antallet representanter før fordelingen skjer.

  3. Viser fordelingen etter nr 2 at ett eller flere partier har fått flere distriktsmandater enn et landsomfattende valgoppgjør tilsier, skal dette partiets/disse partiers distriktsmandater trekkes ifra det antall representanter som er til fordeling. Restantallet fordeles deretter mellom de partiene som skal ha utjevningsmandater.

  4. Et partis antall utjevningsmandater er differansen mellom det antall distriktsmandater partiet har fått og det antall mandater partiet ville ha fått gjennom et landsomfattende valgoppgjør.

§ 3. Fordeling av utjevningsmandatene på fylkene

Riksvalgstyret fordeler partienes utjevningsmandater på fylkene på følgende måte:

  1. For hvert fylke og for hvert parti som har vunnet minst ett utjevningsmandat tar man utgangspunkt i partiets stemmetall i fylket. Har partiet ikke vunnet distriktsmandat i fylket skal partiets stemmetall i fylket legges til grunn. Har partiet vunnet distriktsmandat i fylket skal partiets stemmetall divideres med et tall som er en mer enn det dobbelte av antall distriktsmandater partiet har vunnet i fylket

  2. Partiets stemmetall eller de framkomne kvotienter (jf nr 1 tredje punktum) divideres med det gjennomsnittlige antall avgitte stemmer per distriktsmandat i vedkommende fylke. De framkomne kvotientene for samtlige fylker og for samtlige partier som har vunnet minst ett utjevningsmandat ordnes etter størrelse.

  3. Utjevningsmandat nr 1 tildeles det partiet og det fylket som etter beregningen i nr 2 har den største kvotienten. Utjevningsmandat nr 2 tildeles det partiet og det fylket som etter beregningen i nr 2 har den nest største kvotienten. Slik fortsetter en inntil alle utjevningsmandatene er fordelt på partiene og fylkene.

  4. Når et fylke har fått et utjevningsmandat settes det ut av betraktning ved de videre beregningene. Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha i henhold til Grunnloven § 59 og § 2 ovenfor settes det ut av betraktning ved de videre beregningene. Fordelingen fortsetter for de øvrige fylkene og de øvrige partiene inntil samtlige utjevningsmandater er fordelt.

§ 4. Kandidatkåringen

Når det er avgjort hvilke partilister som får utjevningsrepresentanter, utpeker riksvalgstyret listenes utjevningsrepresentanter og samtlige vararepresentanter. Ved dette oppgjøret ser en bort fra de kandidater som allerede er valgt som distriktsrepresentanter.

§ 5. Om framgangsmåten ved oppgjøret

  1. Riksvalgstyret avgjør om dets valgoppgjør skal gjennomføres ved hjelp av edb-basert oppgjørssystem.

  2. Departementet sørger for at det blir laget et oppgjørssystem. Riksvalgstyret godkjenner systemet før det tas i bruk.

§ 6. Fullmakter til de valgte. Protokollering

  1. Riksvalgstyret utferdiger fullmakt for samtlige valgte representanter og vararepresentanter. Representantene nevnes i den rekkefølge de er valgt. For vararepresentantene angis hvilken eller hvilke representanter de i tilfelle skal erstatte, samtidig som det angis i hvilken rekkefølge de er valgt. Departementet utarbeider utkast til fullmaktsskjema.

  2. Fullmakten underskrives av alle medlemmer av riksvalgstyret og sendes til Stortinget.

  3. Det skal føres protokoll for riksvalgstyrets valgoppgjør. Departementet utarbeider utkast til protokoll. Riksvalgstyret godkjenner protokollen.

  4. Når oppgjøret er ferdig, skal lederen sørge for at følgende blir protokollert

    1. framgangsmåten ved oppgjøret

    2. utfallet av oppgjøret.

  5. Alle medlemmer av riksvalgstyret underskriver protokollen.

§ 7. Innberetning til Stortinget. Underretning til de valgte

  1. Riksvalgstyret skal omgående sende bekreftet avskrift av protokollen til Stortinget. Samtidig underrettes samtlige fylkesvalgstyrer om utfallet av riksvalgstyrets valgoppgjør.

  2. Fylkesvalgstyrene skal snarest mulig etter å ha fått melding fra riksvalgstyret underrette de valgte representanter og vararepresentanter om valgutfallet.

§ 7. Representantenes bekreftelse av om de mottar valget

  1. En valgt representant eller vararepresentant kan nekte å motta valget dersom enten

    1. vedkommende er stemmeberettiget i et annet valgdistrikt, eller

    2. vedkommende har møtt som representant på alle storting siden forrige valg, eller

    3. vedkommende er medlem av et registrert parti og er valgt for en valgliste som ikke utgår fra dette partiet

  2. Den som ikke plikter å motta valget, skal innen tre dager etter å ha mottatt underretning om valget fra fylkesvalgstyret, gi tilbakemelding om hvorvidt valget mottas. Valget anses som mottatt dersom vedkommende ikke i rett tid har gitt tilbakemelding.

  3. Er noen blitt valgt til representant eller vararepresentant for to eller flere fylker, skal vedkommende, senest innen tre dager etter å ha mottatt underretning om valget fra fylkesvalgstyrene, underrette fylkesvalgstyrene om hvilket valg som mottas. Så vidt mulig innen samme frist skal vedkommende også bekrefte sin beslutning overfor vararepresentanter.

  4. Dersom den valgte ikke underretter fylkesvalgstyrene slik som nevnt i nr 2, anses vedkommende å ha mottatt valget som representant eller vararepresentant for det fylket hvor vedkommende er stemmeberettiget. Har vedkommende ikke stemmerett i noen av fylkene, skal valget anses mottatt for det fylket som står først i ordenen, slik den fremkommer i den geografiske rekkefølgen for fylkene.

  5. Blir det valget representanten har mottatt kjent ugyldig av Stortinget, kan vedkommende innen tre dager etter å ha fått underretning om dette, gi beskjed om at han/hun mottar et av de andre valgene.

Til toppen
Til dokumentets forside