Det samme som genetisk materiale. Arvestoffet er bygget opp av DNA.

All teknologi som bruker mikroorganismer, plante- og dyreceller eller deler av disse til å framstille eller modifisere produkter, til medisinske formål, til å endre planter og dyrs egenskaper og til å utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser.

Teknikker som brukes for å dyrke, sammensmelte eller endre celler med henblikk på grunnleggende studier eller praktiske anvendelser.

Forkortelse for deoxyribonukleicacid som er det molekyl som finnes i alle levende celler, og hvor arvematerialet ligger lagret. DNA er et meget langt kjedemolekyl satt sammen av fire forskjellige byggesteiner (baser). To slike kjedemolekyler er tvunnet sammen til en dobbeltkjede (dobbeltheliks).

Metode for å bestemme rekkefølgen av baser i DNA-molekylet.

Metode for å karakterisere arvestoffet hos et individ. Brukes til diagnostikk av fødte og ufødte individer, til å kartlegge slektskap og i rettsmedisin. Uttrykket gentester er også brukt.

Gruppe av proteiner som katalyserer stoffskifteprosessene i levende celler. Enzymene er generelt meget spesifikke, og hvert enzym katalyserer bare en enkelt kjemisk reaksjon eller type av kjemisk reaksjon.

Den del av arvestoffet (DNA - molekylet) som inneholder informasjon om hvordan et bestemt protein eller deler av et protein i en celle skal bygges opp. Rent kjemisk er et gen den del av DNA-kjeden som inneholder koden for oppbygningen av et gitt protein.

Arvelære

Den biokjemiske basis for arvelæren. Koden forteller hvordan cellen skal bygge opp sine proteiner. Hver aminosyre i et protein bestemmes av forskjellige kombinasjoner av tre baser langs DNA-molekylet.

Identifisering og lokalisering av gener på kromosomene.

Omfatter alt arvestoff (DNA) i en celle. Genomet inneholder dermed all informasjon som trengs for å lage en ny, identisk celle.

Teknikker som tillater at arvestoffet (DNA) isoleres, karakteriseres, tas opp i levende celler, mangfoldiggjøres og uttrykkes. Med genteknologi kan man overføre gener på tvers av biologiske artsgrenser.

Teknikker som gjør det mulig å erstatte et defekt gen i en organisme med et gen som fungerer. Genterapi kan gjøre det mulig å behandle arvelige sykdommer, kreft og infeksjonssykdommer. Dersom feilen rettes opp i kroppsceller går endringene ikke i arv. Genterapi på befruktede egg gir derimot arvelige endringer.

Se DNA-tester.

Human Genome Organisation. Internasjonal forskerorganisasjon som er opprettet for å koordinere det humane genomprosjektet.

Gigantisk internasjonalt vitenskapelig prosjekt med basis i USA, som tar sikte på å kartlegge den samlede, menneskelige arvemasse.

Trådaktige strukturer i cellen bestående av en DNA-kjede med en serie av gener som følger etter hverandre. Cellens arveanlegg finnes i kromosomenes DNA. Mennesker har 46 kromosomer ordnet i 23 par. 22 av disse er autosomale kromosomer mens det siste paret er kjønnskromosomer. Kvinner har to X – kromosomer, mens menn har ett X - kromosom og ett Y – kromosom.

En celle som kan gi opphav til flere forskjellige celler og vev.

Tilfeldige eller tilsiktede endringer i arvestoffet (DNA-molekylet) som kan oppstå spontant eller ved påvirkning av arvestoffet ved ultrafiolett stråling eller visse kjemikalier. Slike endringer skjer hele tiden. Mutasjoner er årsaken til mange arvelige sykdommer.

En celle som kan gi opphav til alle slags celler og vev, men ikke morkake.

Eggehvitestoffer. Lange kjedemolekyler som er byget opp av 20 forskjellige aminosyrer. De har viktige funksjoner blant annet som katalysatorer (enzymer) og som essensielle bestanddeler av muskler og bindevev.

Alle proteiner som uttrykkes i en organisme.

Se multi-, pluri- og totipotent stamcelle

En celle som kan gi opphav til alle slags celler og vev, inklusive morkake.

Den totale mengden opplysninger som finnes i organismens RNA.