Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2001: 2

Retten til miljøopplysninger— Allmennhetens rett til å få miljøopplysninger fra offentlige og private aktører og retten til å delta i offentlige beslutningsprosesser

Til innholdsfortegnelse

2 Utvalgets sammensetning, mandat og arbeid

2.1 Oppnevning og sammensetning

Lovutvalget for miljøinformasjon ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 31. oktober 1998. Utvalget fikk følgende sammensetning:

  • Professor Hans Petter Graver, Universitetet i Oslo, leder

  • Underdirektør Kjersti Flåthen, Finansdepartementet

  • Yngve Sjøgreen Foss, Norges Naturvernforbund

  • Direktør Helge Fredriksen, Næringslivets hovedorganisasjon

  • Avdelingsdirektør Trygve Hallingstad, Miljøverndepartementet

  • Avdelingsdirektør Tom Hugo-Sørensen, Nærings- og handelsdepartementet

  • Fagsjef Anne Helene Lindseth, Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon

  • Lovrådgiver Tonje Meinich, Justisdepartementet

  • Førstesekretær Evy Buverud Pedersen, Landsorganisasjonen i Norge

  • Avdelingsdirektør Erik Selgård, Forbrukerrådet

  • Steinar K. Storelv, Kommunenes Sentralforbund

  • Rådgiver Bodil Stueflaten, Kommunal- og regionaldepartementet

  • Styreleder Jan M. Vevatne, Miljøheimevernet

  • Trine Østlyngen, Aftenposten

  • Informasjonsrådgiver Ellen Hov Aanæs, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, senere Barne- og familiedepartementet.

Erik Selgård ble i november 1999 erstattet av rådgiver Line Andersen. Trine Østlyngen ble i oktober 1999 erstattet av Sigmunn Lode, som igjen ble erstattet av organisasjonssekretær Ina Cath. Lindahl, Norsk Presseforbund i februar 2000.

Førstekonsulent Sigrid Anderssen Cabot, Miljøverndepartementet, har fungert som utvalgets sekretær. Rådgiver Knut F. Kroepelien, Miljøverndepartementet, har i lengre perioder deltatt i sekretariatsarbeidet. Konsulent Solveig Øverland, Miljøverndepartementet, har vært sekretariatets uvurderlige hjelpende hånd.

2.2 Utvalgets mandat

Ved kongelig resolusjon av 31. oktober 1998 fikk utvalget følgende mandat:

«I Bakgrunn

Tilgang til miljøinformasjon står sentralt i miljøvernmyndighetenes arbeid med å sikre en bærekraftig utvikling. Begrepet miljøinformasjon omfatter blant annet informasjon om miljøets tilstand når det gjelder luft, vann, jord, flora og fauna. Videre utgjør informasjon om belastninger på ressursgrunnlaget og skader på miljøet, f.eks. som følge av planlagte og iverksatte tiltak, og informasjon om produkter og tjenesters påvirkning av helse og miljø sentrale deler av begrepet.

Informasjon om miljøet har en egenverdi i et åpent, demokratisk samfunn. Videre er tilgang til miljøinformasjon en forutsetning for at forbrukere, kommuner, bedrifter m.m. kan opptre som miljøbevisste markedsaktører gjennom valg av produkter og produkthåndtering. Kunnskap om miljøforhold øker muligheten for å delta aktivt i beslutningsprosesser og å kontrollere at miljøhensyn ivaretas i forvaltning og næringsliv. Mekanismer som knytter formidling av miljøinformasjon til beslutningsprosesser er viktige for å sikre at miljøhensyn inngår i premissgrunnlaget for beslutninger.

Grunnloven § 110 b fastslår at borgerne er «berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte Indgreb i Naturen». Det framgår av bestemmelsens tredje ledd at det skal gis nærmere bestemmelser for å gjennomføre denne grunnsetningen. Miljøinformasjon er i dag berørt i enkelte spredte lovbestemmelser, men ikke på en systematisk, helhetlig måte. Videre er Norge gjennom internasjonalt regelverk forpliktet til å sikre allmennheten tilgang på miljøinformasjon. Det kan i dag være uklart hvor langt henholdsvis retten til informasjon og plikten til å informere rekker etter gjeldende rett. Det er behov for å sikre at lovverket på en klar og helhetlig måte sikrer allmennheten tilgang til miljøinformasjon. Det må skje en nøye vurdering av hvor langt slike regler kan og bør gå ut fra internasjonale forpliktelser og hensyn til andre interesser som f.eks. forretningshemmeligheter og konkurranse. Det er videre noe uvisst hvordan en eventuell endring i lovverket hensiktsmessig bør utformes, enten i egen lov, egne lovbestemmelser eller gjennom forskrift.

Det er på denne bakgrunn ønskelig at lovutvalget 1) beskriver gjeldende rettstilstand, 2) vurderer behovet for lovendringer og 3) kommer med eventuelt forslag til ny lov eller endringer i gjeldende regelverk.

II Utrede gjeldende rettstilstand

Utvalget skal på denne bakgrunn beskrive nærmere hvilke rettigheter og plikter som følger direkte av Grunnloven § 110 b. I denne forbindelse skal utvalget klarlegge selve begrepet miljøinformasjon. Videre skal utvalget beskrive innholdet av øvrige bestemmelser vedrørende miljøinformasjon i lovverket, herunder betydningen av offentlighetslovens, forvaltningslovens og plan- og bygningslovens bestemmelser. Lovutvalget skal også beskrive nærmere innholdet av internasjonalt regelverk vedrørende miljøinformasjon, herunder Rådsdirektiv 90/313/EØF om fri adgang til miljøinformasjon og ECE-konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltagelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler vedrørende miljø (Århus-konvensjonen). Videre skal lovutvalget undersøke hvorledes forvaltningspraksis og andres praksis ivaretar hensyn til miljøinformasjon, samt andre forhold som har betydning for offentlighetens tilgang på miljøinformasjon.

III Utrede behov for ny lov eller endringer i gjeldende regelverk

Utvalget skal med utgangspunkt i en sammenfatning av gjeldende rettstilstand, vurdere i hvilken grad Grunnloven medfører behov for en ny lov eller endringer i gjeldende regelverk. Utvalget skal videre vurdere hvordan internasjonalt regelverk, herunder Rådsdirektiv 90/313/EØF og Århus-konvensjonen, skal gjennomføres i norsk rett. Videre skal utvalget redegjøre nærmere for hvilke hensyn som for øvrig taler for en styrking av regelverket om miljøinformasjon, herunder hvilken innvirkning en styrking av regelverket vil kunne få for miljøtilstanden, og hvilke hensyn som taler mot lovendringer, eller for å begrense en utvidelse av virkeområdet for regelverket som sikrer tilgangen på miljøinformasjon.

Utvalget skal i denne forbindelse særlig behandle følgende problemstillinger:

  • Hvem bør omfattes av plikten til å gi tilgang på miljøinformasjon, og i hvilket omfang? Bør offentlige aktører reguleres annerledes enn private?

  • Hva bør det informeres om? Hva hører naturlig inn under miljøinformasjonsbegrepet, og hvilke aspekter bør omfattes?

  • Når bør det informeres? Bør det kun foreligge plikt til å forelegge allerede eksisterende informasjon, eller bør det også eksistere en plikt til å skaffe til veie informasjon og krav om å sammenstille og bearbeide informasjon? På hvilket tidspunkt bør informasjon foreligge?

  • Hvordan skal det informeres? Bør det stilles krav om å aktivt informere, eller bare passivt på bakgrunn av henvendelse? På hvilke måter bør informasjon framstilles og gjøres tilgjengelig?

  • Hvordan bør bestemmelser om miljøinformasjon inngå i beslutningsprosedyrer?

  • Hvilket omfang bør informasjonen ha? Hvordan bør plikten til å informere avveies mot behovet for å sikre blant annet næringsinteresser, forretningshemmeligheter, opphavsrett og konkurransehensyn, herunder bestemmelser i EØS-avtalen og annet internasjonalt regelverk som skal sikre handel?

  • I hvilken grad bør det være adgang til å klage og til å bringe saker inn for domstoler der det er uenighet om rettigheter og plikter relatert til miljøinformasjon?

  • Forholdet til offentlighetsloven; herunder om og i hvilken utstrekning det skal gjelde særregler for offentlighet på miljøområdet, og om slike særregler bør gis i den alminnelige offentlighetsloven eller i særlov?

Utvalget skal i arbeidet med å klarlegge behovet for og ønskeligheten av lovendringer, ta hensyn til oppfølgingen av offentlighetsmeldingen (St.meld. nr. 32 (1997-98)).

IV Forslag til lovendring

Dersom utvalget kommer til at det er behov for nytt regelverk eller endringer i gjeldende regelverk, skal utvalget komme med forslag til slikt regelverk. Utvalget skal begrunne valget av den reguleringsmåte som foreslås (lov, lovbestemmelser, forskrift etc.), og angi ulemper ved øvrige tilnærminger.

Utvalget skal angi hvilke miljømessige virkninger forslaget kan ha, og utrede nærmere hvilke konsekvenser, både administrative og økonomiske, forslaget vil ha.

Utvalget skal utarbeide minst et forslag som baserer seg på uendret eller lavere kostnader.»

2.3 Arbeidsmåte

Utvalget har hatt til sammen 16 møter, herunder fem todagersmøter og et firedagersmøte. De fleste endagsmøtene var heldagsmøter.

Utvalget har på en rekke møter invitert eksperter og representanter fra ulike interessegrupper til å holde innlegg og være med å debattere ulike temaer sammen med utvalget.

Utvalget etablerte våren 1999 Internettsider med informasjon om utvalget, dets mandat, medlemmer og arbeid. Enkelte dokumenter fra sekretariatet har også blitt publisert på disse sidene. Det ble i tillegg etablert et diskusjonsforum med invitasjon til å komme med innspill og kommentarer til utvalget.

Utvalgets leder, Hans Petter Graver, var 28.-29. oktober 1999 sammen med Trygve Hallingstad, Tonje Meinich, Helge Fredriksen og sekretær Sigrid Anderssen Cabot på en tur til Brüssel, hvor de hadde møter med Kommisjonen, representanter for ulike interesseorganisasjoner og belgiske myndigheter. Dette for å få kunnskap om erfaringer med Rådsdirektiv 90/313/EØF om fri adgang til miljøinformasjon og den forestående revisjonen av dette.

Utvalgets sekretær har i tillegg deltatt i Norges delegasjon på signatarmøtene under Århus-konvensjonen i Moldova i april 1999 og Kroatia i juli 2000. Deltakelsen på disse møtene har bidratt til bedre kunnskap om konvensjonen.

Til toppen
Til dokumentets forside