23 Utkast til lov mot etnisk diskriminering og endringer i andre lover
23.1 Lov mot etnisk diskriminering
§ 1 Formål
Lovens formål er å hindre etnisk diskriminering og å sikre like muligheter og rettigheter for alle uavhengig av etnisitet.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder på alle samfunnsområder med unntak av familieliv og personlige forhold.
Loven gjelder på alle områder under norsk jurisdiksjon, herunder på Svalbard, på faste installasjoner over norsk kontinentalsokkel og på norske skip.
§ 3 Forbud mot etnisk diskriminering
Direkte og indirekte diskriminering på grunnlag av etnisitet er forbudt. Direkte diskriminering foreligger når noen på grunn av sin etnisitet blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville bli behandlet i en tilsvarende situasjon. Indirekte diskriminering foreligger når en handling, bestemmelse eller praksis som tilsynelatende er nøytral, fører til at personer som følge av sin etnisitet blir stilt dårligere enn andre. Diskriminering foreligger likevel ikke når handlingen eller unnlatelsen har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende og formålet med handlingen eller unnlatelsen tilsier at den er nødvendig.
Trakassering på grunnlag av etnisitet er forbudt. Med trakassering menes gjentatte eller vedvarende handlinger, unnlatelser eller ytringer rettet mot noen på grunn av deres etnisitet og som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.
Bokstav a og b gjelder tilsvarende for instruks om å diskriminere eller trakassere noen på grunn av etnisitet.
Det er forbudt i samvirke med andre å delta i eller tilskynde til brudd på reglene i bokstav a, b og c.
§ 4 Positiv særbehandling
Særbehandling som bidrar til å fremme lovens formål skal ikke anses som diskriminering etter denne lov. Særbehandlingen skal opphøre når formålet med den er oppnådd.
§ 5 Forbud mot negativ gjengjeldelse
Det er forbudt å gjøre bruk av negativ gjengjeldelse overfor noen som har fremmet klage for brudd på denne loven, eller som har gitt uttrykk for at slik klage kan bli fremmet. Forbudet gjelder ikke dersom klageren har opptrådt grovt uaktsomt i forbindelse med klagen.
Forbudet i første ledd første punktum omfatter også vitner, med mindre vitnet har opptrådt grovt uaktsomt i saken.
§ 6 Bevisbyrde
Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering i strid med § 3, skal slik diskriminering anses som bevist, med mindre den som har utført handlingen sannsynliggjør at det likevel ikke har funnet sted diskriminering i strid med denne lov.
Første ledd gjelder tilsvarende når noen mener seg utsatt for negativ gjengjeldelse etter § 5.
§ 7 Opplysningsplikt i tilsettingssaker
Arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med § 3 bokstav a, kan kreve at arbeidsgiveren skriftlig opplyser om hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet den som ble ansatt har.
§ 8 Aktivitetsplikt
Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt og planmessig for å fremme lovens formål.
Arbeidsgivere i offentlig og privat sektor skal arbeide aktivt og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Arbeidslivets organisasjoner skal arbeide tilsvarende innenfor sine virkefelt.
Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetninger skal i årsberetningen redegjøre for tiltak som er iverksatt eller planlegges for å fremme lovens formål.
Offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke har plikt til å utarbeide årsberetning, skal gi tilsvarende redegjørelse i sine årsbudsjetter.
§ 9 Tilsynsmyndighet og klagenemnd
Loven håndheves av Diskrimineringstilsynet og Klagenemnda for etnisk diskriminering.
Lederen for Diskrimineringstilsynet oppnevnes av Kongen for en periode av seks år.
Klagenemnda skal bestå av en leder og tre medlemmer med personlige stedfortredere, som oppnevnes av Kongen for en periode av fire år. Leder og ett annet medlem samt deres personlige stedfortredere, skal oppfylle betingelsene som er foreskrevet for dommere.
Kongen kan gi nærmere regler om Diskrimineringstilsynets og klagenemndas virksomhet og organisasjon.
§ 10 Diskrimineringstilsynets virksomhet
Diskrimineringstilsynet skal søke å sikre at bestemmelsene i denne lov blir overholdt.
Den som mener seg utsatt for etnisk diskriminering kan bringe saken inn for Diskrimineringstilsynet. Dersom særlige grunner tilsier det, kan Diskrimineringstilsynet unnlate å ta saken til behandling eller å foreta ytterligere undersøkelse.
Enhver fysisk eller juridisk person kan ta opp saker om etnisk diskriminering med Diskrimineringstilsynet, som også kan ta opp saker av eget tiltak. Diskrimineringstilsynet avgjør selv om saken gir tilstrekkelig grunn til behandling eller ytterligere undersøkelse.
I saker som nevnt i tredje ledd skal Diskrimineringstilsynet innhente samtykke fra den som mener seg utsatt for etnisk diskriminering før vedkommende gjøres til part i saken.
Diskrimineringstilsynet skal søke å finne fram til minnelig ordning. Dersom slik ordning ikke oppnås kan Diskrimineringstilsynet treffe vedtak i samsvar med §§ 14, 15 og 16 første ledd.
§ 11 Klagenemndas virksomhet
Klagenemnda skal behandle klager over Diskrimineringstilsynets vedtak, herunder avgjørelser om å unnlate å behandle en sak.
Klagenemnda har for øvrig samme kompetanse som Diskrimineringstilsynet til å treffe vedtak og fastsette reaksjoner etter §§ 14, 15 og 16 første ledd.
§ 12 Organisasjoners adgang til å opptre som fullmektig i saker om etnisk diskriminering
Som fullmektig i saker etter denne lov kan brukes en organisasjon som helt eller delvis har til formål å arbeide mot etnisk diskriminering.
§ 13 Opplysningsplikt
Offentlige myndigheter plikter uten hinder av taushetsplikt å gi Diskrimineringstilsynet og klagenemnda de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av loven.
Opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av denne loven kan også kreves hos andre som har vitneplikt etter tvistemålsloven.
Diskrimineringstilsynet og klagenemnda kan foreta de undersøkelser som finnes påkrevd for å utføre sine oppgaver etter loven. Om nødvendig kan det kreves hjelp av politiet.
Diskrimineringstilsynet og klagenemnda kan kreve bevisopptak ved domstolene, jf. domstolloven § 43 annet ledd.
§ 14 Vedtaksmyndighet. Stansing og retting
Diskrimineringstilsynet kan treffe vedtak om at det foreligger etnisk diskriminering eller negativ gjengjeldelse i strid med denne lov.
Diskrimineringstilsynet kan med de unntak som følger av § 17 pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å sikre at en diskriminerende handling, unnlatelse eller ulovlig negativ gjengjeldelse opphører og for å hindre at den gjentas. Diskrimineringstilsynet skal fastsette frist for oppfyllelse av pålegget.
§ 15 Tvangsmulkt
Diskrimineringstilsynet kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å gjennomføre pålegg etter § 14, dersom fristen for å etterkomme pålegget er oversittet. Tvangsmulkten skal normalt løpe fram til pålegget er oppfylt. Tvangsmulkten tilfaller staten.
Ilagt mulkt kan nedsettes eller frafalles når særlige grunner taler for det.
§ 16 Oppreisning og erstatning
Den som handler i strid med §§ 3 eller 5 kan pålegges å betale oppreisning til fornærmede. Oppreisningen fastsettes til det beløp som finnes rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig.
Erstatning for økonomisk tap som følge av brudd på denne lov kan kreves etter de alminnelige erstatningsregler.
§ 17 Diskrimineringstilsynet og klagenemndas kompetanse i forhold til andre forvaltningsmyndigheter
Diskrimineringstilsynet og Klagenemnda for etnisk diskriminering kan ikke oppheve eller endre forvaltningsvedtak truffet av andre. Organene kan heller ikke gi pålegg om hvordan myndighet til å treffe forvaltningsvedtak må nyttes for ikke å komme i strid med denne lov. Med forvaltningsvedtak menes slik avgjørelse som omfattes av forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a. Organene kan heller ikke gi andre pålegg som binder Kongen eller departementene.
§ 18 Overprøving av Diskrimineringstilsynet og klagenemndas vedtak
Vedtak av Diskrimineringstilsynet og Klagenemnda for etnisk diskriminering kan bringes inn for domstolene til full prøving av saken.
Søksmål til overprøving av vedtak fra Diskrimineringstilsynet eller Klagenemnda for etnisk diskriminering må reises innen tre måneder etter at parten har mottatt underretning om vedtaket.
§ 19 Midlertidig stengning av serverings- eller utested
Diskrimineringstilsynet kan fremme begjæring for tingretten om at et serverings- eller utested skal stenges i inntil sju dager dersom dette er nødvendig for å avverge eller stanse forsettlige eller grovt uaktsomme brudd på denne lovs § 3 i forbindelse med adgang til og servering ved utesteder. Det samme gjelder der det har forekommet vedvarende, gjentakende eller andre alvorlige brudd på loven.
Saken behandles etter tvistemålslovens regler. Stengning kan bare besluttes dersom det ulovlige forholdet er bevist utover enhver rimelig tvil.
§ 20 Straff
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av pålegg gitt med hjemmel i § 14 straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler.
§ 21 Straff for organisert rasistisk virksomhet
Den som i samvirke med andre eller ved organisert rasistisk virksomhet tilskynder eller medvirker til brudd på denne lovs § 3 eller straffeloven § 135 a, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år, eller begge deler.
§ 22 Påtale
Overtredelse av §§ 20 og 21 påtales ikke av det offentlige uten begjæring fra Diskrimineringstilsynet eller Klagenemnda for etnisk diskriminering.
Påtalemyndigheten kan i forbindelse med straffesaken kreve dom for tiltak for å sikre at den lovstridige handling opphører og for å hindre at den gjentas.
§ 23 Kompetansesenter for etnisk likestilling
Det opprettes et uavhengig organ for fremme av etnisk likestilling under navnet Kompetansesenter for etnisk likestilling.
Kompetansesenteret ledes av et styre som oppnevnes av departementet. Kompetansesenterets daglige ledelse forestås av en direktør som tilsettes av styret. Direktøren tilsettes på åremål for seks år.
Kongen fastsetter nærmere regler om senterets mandat, organisering, og styrets sammensetning og funksjonstid.
§ 24 Endringer i andre lover
Med virkning fra lovens ikrafttreden gjøres følgende endringer i andre lover:
1. Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven):
§ 55 A annet ledd første og annet punktum skal lyde:
Arbeidsgiver må ikke ved ansettelse forskjellsbehandle søkere på grunn av homofil legning, homofil samlivsform eller funksjonshemming. Med forskjellsbehandling menes enhver handling som uten saklig grunn direkte eller indirekte stiller personer ulikt på grunn av homofil legning, homofil samlivsform eller funksjonshemming.
2. Lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholdig drikk m.v. (alkoholloven):
§ 1-7 b første ledd skal lyde:
Bevillingshaver, og person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten eller oppebærer en vesentlig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen, bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen, samt lov mot etnisk diskriminering.
§ 1-8 nytt fjerde ledd skal lyde:
En bevilling kan inndras dersom det er nødvendig for å avverge eller stanse brudd mot lov mot etnisk diskriminering § 3.
Nåværende fjerde og femte ledd blir nytt femte og sjette ledd.
3. Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven): § 48 nr. 5 nytt siste punktum skal lyde:
Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt eller planlagt for å fremme like muligheter og rettigheter uavhengig av etnisitet og for å hindre etnisk diskriminering.
4. Lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven): § 6 skal lyde:
Bevillingshaver, styrer og personer som direkte eller indirekte kontrollerer mer enn en tredel av eierandelene eller stemmene i foretak som driver serveringssted eller som oppebærer en vesentlig del av serveringsstedets inntekter, må ikke ha overtrådt bestemmelser i straffelovgivningen, herunder straffebestemmelser i skatte- og avgiftslovgivningen og regnskapslovgivningen, på en måte som vil være uforenlig med drift av serveringssted. Brudd på lov mot etnisk diskriminering bedømmes på samme måte.
§ 17 skal lyde:
Politiet kan stenge et serveringssted for inntil fire dager dersom det er nødvendig:
d) for å avverge eller stanse brudd på lov mot etnisk diskriminering § 3.
5. Lov 17. juli 1998 nr. 56 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven) endres slik: § 3-3 fjerde ledd siste punktum skal lyde:
Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt eller planlagt for å fremme like muligheter og rettigheter uavhengig av etnisitet og for å hindre etnisk diskriminering.
§ 25 Ikrafttreden
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
23.2 Andre lovendringer
Uavhengig av ny lov mot etnisk diskriminering foreslås følgende endringer i andre lover:
Lov 22. mai 1902 nr. 10 om Almindelig Straffelov (straffeloven):§ 135 a skal lyde:
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt ved uttalelse eller annen meddelelse i andres nærvær truer eller forhåner noen, eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres religion, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år, eller begge deler.
§ 349 a skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet, på grunn av en persons religion, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse nekter ham varer eller tjenester på de vilkår som gjelder for andre. På samme måte straffes den som i slik virksomhet nekter en person varer eller tjenester som nevnt på grunn av hans homofile legning, leveform eller orientering.
Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven): § 2 første ledd skal lyde:
Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk rett i den utstrekning de er bindende for Norge:
. . .
4. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 7. mars 1966 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering.