NOU 2002: 19

Avfallsforebygging— En visjon om livskvalitet, forbrukerbevissthet og kretsløpstenkning

Til innholdsfortegnelse

8 Bildeling

Litteraturliste

«Forventningsbarometeret» – et samarbeid mellom Sparebankforeningen, Økonomisk Rapport og TNS Norsk Gallup Institutt AS

Andhøy butikkstatistikk 2000

Bellona-rapport nr. 5/2002: «Avfall – avskaffelsen av kastesystemet»

Bruvoll, Annegrete og Bye, Torstein, Statistisk Sentralbyrå-rapport 2002/36: «Fra miljø- og ressursproblemer til effektiv politikk»

Daly, H.E. and J.B. Cobb Jr.: «For the common good. Redirecting the economy toward community, the environment, and a sustainable future». Boston, MA: Beacon Press, 1994

EEA/Waste – news-letter no.2/1999

EU: Council resolution on a Community Strategy for waste Management

Grimstad Klepp, Ingun: «Hvorfor går klær ut av bruk? Avhending sett i forhold til kvinners klesvaner.» SIFO rapport nr 3/2001

GRIP: «Evaluering av GRIPs innkjøpssatsing 1995 – 2001», 2002

GRIP: «Statusundersøkelse på innkjøp og miljø», 2001

Gunnar B. Bengtsson, Torine Sørensen, Berit Karoline Martinsen (1997): «Svinn på et utvalg av ferske vegetabiler i Norge 1994–1995». Tema fra Matforsk. Juni 1997.

Hanssen, Ole Jørgen, Lerche Raadal, Hanne, Eng, B., Askham, Cecilia, Stiftelsen Østfoldforskning: «Avfallsressurser – forvaltning i et industriøkologisk perspektiv»

Hanssen, Ole Jørgen, Olsen, Arild og Møller, Hanne, Stiftelsen Østfoldforskning: «Emballasjeoptimering – utfordringene fremover»

Hareide, Dag: «Det gode Norge – På vei mot et medmenneskelig samfunn?», Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1991

Heie, Aage og Brattebø, Helge: «En innføring i hindring, minimering og håndtering av avfall»

Hellevik, Ottar: «Nordmenn og det gode liv. Norsk Monitor 1985–1995», Universitetsforslaget 1996

Hjellnes COWI AS og COWI AS: «Avtaler om reduksjon, innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall», 2000

Kjelforeningen Norsk Energi: «Energiutnyttelse fra avfall i Norge – potensialer og anleggskapasitet» (23849-RV – 001, 2001)

Lien, Marianne og Runar Døving (1996): «Grønnsaker som mat og handelsvare. Kvalitetsoppfatninger fra produsent til forbruker.» Rapport nr. 2–1996. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Lysaker.

Lærerplanen 1997

NOU 1990: 28 Avfallsminimering og gjenvinning

NOU 2001: 6 Oppvekst med prislapp

OECD (2002) Working Group on Environmental Information and Outlooks. ENV/EPOC/SE(2001)2/FINAL

Ot.prop. nr. 87 (2001–2002)

Rapport til Finansdepartementet 15. juni 2001: «Vurdering av omlegging av avgiften på sluttbehandling av avfall»

Røine, Kjetil: «Avfallsreduksjon og produsentansvar»

SFT-rapport 94/03: «Program for renere teknologi 1990–1994»

SFT 94:02: Avfallsplaner – retningslinjer til kommunene

SFT 94:01: Avfallsgebyrer – retningslinjer til kommunene

SFT 94:03: Krav til fyllplasser – retningslinjer til Fylkesmannen

SSB-rapport 2002/36: «En vurdering av avfallspolitikkens bidrag til løsning av miljø- og ressursproblemer»

St.meld. nr. 44 (1991–92) Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning, og forsvarlig avfallsbehandling

St.meld. nr. 2 (1994–95) Revidert nasjonalbudsjett 1995

St.meld. nr. 40 (1998–99) Om forbrukerpolitikk og organisering av forbrukerapparatet

St.meld. nr. 8 (1999–2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

St.meld. nr. 24 (2000–2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

St.meld. nr. 15 (2001 – 2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000 – 2001) Norsk klimapolitikk

St.meld. nr. 30 (2000–2001) Langtidsprogrammet 2002–2005

Statistisk Sentralbyrå: «Naturressurser og miljø 2001»

Statistisk sentralbyrås strukturstatistikk for varehandel 1999

Steen-Jensen, Ingebrigt: «Tider skal komme». Innlegg i Vårt Land 4. mars 2000.

Stiftelsen Godt Norsk (1999): Informasjonsblad om norsk mat nr. 4/1999.

Stiftelsen Østfoldforskning: «Rapport om emballasjeoptimering i Norge 1995 – 2001»

Stiftelsen Østfoldforskning: «Systems and Methodologies for Type III Environmental Product Declaration»

Stortingsproposisjon nr. 1 (2001–2002) For budsjetterminen 2002: Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Stutz, John: «Developing Waste Prevention Indicators»

Throne-Holst, Harald: TemaNord 2001: 541, Nordisk Ministerråd

Tilleggsmelding til St.meld. nr 54 (2000 – 2001) Norsk klimapolitikk

Torjusen, Hanne og Gunnar Vittersø (1998): «Bærekraftig matforbruk. Begrepsdrøftinger, menyeksempel og kostnadsberegninger.» Rapport nr. 11–1998. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Lysaker.

Torjusen, Hanne, Anders Nyberg & Margareta Wandel (1999): «Økologisk produsert mat: Forbrukernes vurderinger og bruksmønster.» Rapport nr. 5–1999. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Lysaker.

UNDP: «Human Development Report 2002»

Utvalget for Næringsrettet Design: «Design som drivkraft for norsk næringsliv», 2001

van Halen, Cees, te Riele, Harry, Goedkoop, Mark: «Product Service System»

Veterinær og Fødevardirektoratet 1999: «Storhushållsguiden 1999»

Veterinær og Fødevaredirektoratet (1999): Fødevarenyt nr. 2 Tema: «Økologien får et stort skub fremad.»

Worldwatch Institute: «Jordens tilstand 2002»

Worldwide Found for Nature: «Living Planet Report 2002»

Økobygg: «Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall»

8.1 Konseptet

Bildeling er et godt eksempel på funksjonsøkonomi. I likhet med vanlige uteiefirmaer tilbyr en bildelingsorganisasjon bil til rimelig pris på time- og dagbasis. Men i motsetning til utleiefirmaet som ønsker å tjene penger på sine kunder, består en bildelingsorganisasjonen av kunder som driver for egen regning. Målet er ikke avkastning på investering, men rimelig tilgang til bil for deltagerne.

Bildeling plasserer seg mellom det å holde privatbil og å leie bil fra ordinære utleiefirmaer når en trenger det. En bildelingsorganisasjon knytter til seg medlemmer gjennom eierskap og innflytelse over organisasjonen. Ved å organisere brukere som er villig til å satse på bildeling som en ordning av noe varighet oppnår man:

  • en viss grad av langsiktighet og forutsigbarhet

  • økt ansvarlighet i forhold til bilhold og betaling av regninger

  • dermed mulighet for gunstige priser

  • et fleksibelt transportkonsept, der eie av bil er erstattet med tilgang til bil når en trenger det

Forutsetningen for at konseptet skal fungere er at det gir brukeren rimeligere tilgang til bil enn andre mulige løsninger (eie eller ordinært leie), og at ulempene ved ordningen skal kunne vurderes som mindre enn den økonomiske gevinsten.

Fordelene med brukerstyrt organisering fremfor vanlig utleievirksomhet er:

  • at antall feil går ned – medlemmene blir ansvarliggjort

  • ingen markedsføring overfor egne medlemmer – dermed skapes ikke ekstra behov og bruk, og kostnader holdes nede.

  • at samarbeid med bedrifter og offentlige etater om utnyttelse av biler og styringssystemer gir mulighet for fleksibel samordning

  • at folk akseptere et lavere servicenivå (trenger ikke nyvasket bil hver gang)

Konseptet med bildeling kommer fra Tyskland og Sveits. Mer enn 100.000 husstander i Europa er i dag tilknyttet en bildelingsorganisasjon.

8.2 Organisering

Enkel organisering er viktig for brukervennligheten. Bilene til Bilkollektivet i Oslo styres gjennom en internettbase, som benyttes til booking, styring av tilgjengelighet, informasjon, dokumentasjon og fakturering. Bilene er fordelt på 9 stasjoner spredd rundt i byen. Biltallet varierer gjennom året, avhengig av etterspørsel. Ved behov leier en inn flere biler eller formidler leie til rimelige priser.

8.3 Mange mellomstore beslutninger

En stor del av kostnadene til vanlig bilbruk er knyttet til investeringen, avgifter og forsikringer som i liten grad er knyttet til hvor mye bilen brukes. Dette gjør at totalkostnaden for å eie bil er relativt høy, mens kostnaden for den enkelte biltur er lav – i praksis ikke veldig mye høyere enn drivstoffsutgiftene. Bildeling hviler på at bruken er priset slik at en betaler den faktiske kostnaden knyttet til den enkelte turen. Vurderingen knyttet til hvert enkelt transporttilfelle blir dermed annerledes. I praksis viser det seg at antall kjørte kilometer blir lavere og at mye av transporten flyttes over til kollektivtransport, sykkel eller gange. Resultatet er dermed lavere transportutgifter og en miljømessig gevinst. Terskelen for bruk heves, mens medlemmet spares for bekymringer og kostnader knyttet til å holde bil.

8.4 Bildeling og potensialet for avfallsforebygging

Bildeling innebærer at et transportbehov dekkes uten at man eier egen bil. Bilen man benytter blir mye mer brukt enn en vanlig privatbil. Behovet dekkes dermed med totalt sett mindre ressursforbruk. I Bilkollektivet i Oslo deler ca. 400 brukere på mellom 20 og 30 biler. Hvis 10 % av landets innbyggere ble tilsluttet et bilkollektiv, ville det med forholdstallet i Oslo kunne redusere bilparken i Norge med nesten 200.000 biler.

Økt bruksintensitet gir grunnlag for en nyere og dermed en sikrere og mer miljøvennlig bilpark.

Til forsiden