NOU 2002: 21

Oppsigelse mv. av forsikringsavtaler— Utredning nr. 9 fra Banklovkommisjonen

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Spesielle motiver

1 Spesielle motiver

Til § 2-1. (informasjon i forbindelse med tegningen)

Paragrafen omhandler selskapets informasjonsplikt når en forsikringstaker tegner en ny forsikring i selskapet. Kommisjonen foreslår at det tilføyes som første ledd tredje punktum at når tegningen gjelder flere forsikringer, skal det opplyses om premien for hvert av produktene. I motsetning til informasjonsplikten ellers, kreves det at slik informasjon gis skriftlig. Dette har sammenheng med arten av informasjonen som ikke egner seg å gi muntlig. Informasjon gitt i elektronisk form vil tilfredsstille kravet om skriftlighet.

Denne informasjonen vil tydeliggjøre tilbudet fra selskapet. Forsikringstakeren vil gis informasjon om hva hver enkelt forsikring koster. Dette vil gi forsikringstakeren mulighet til å kontrollere om prisen for hver enkelt forsikring er konkurransedyktig i forhold til hva andre selskaper måtte tilby. Forsikringstakeren vil da kunne vurdere om han vil benytte seg av tilbudet om å tegne forsikringer helt eller delvis. Hvis premien for enkelte av forsikringene i henhold til tilbudet er høyere enn hva som andre selskaper tilbyr for tilsvarende forsikringer, vil forsikringstakeren kunne tegne disse forsikringer i andre selskaper. Dette vil styrke stillingen til forsikringstakeren og kunne bidra til at konkurransen i forsikringsmarkedet øker ytterligere.

Bestemmelsen er også omtalt under alminnelige motiver kapittel 8.

Til § 2-3. (informasjon ved fornyelse av forsikringen)

Paragrafen foreslås flyttet til kapittel 3. Det vises til spesielle motiver til § 3-3. Nåværende § 2-4 blir etter forslaget ny § 2-3.

Til kapittel 3. Forsikringsavtalen m m.

Kommisjonen foreslår en ny struktur for kapittel 3. Kapitlet foreslås oppdelt i tre hoveddeler. Del I inneholder regler knyttet til ansvarstid og fornyelse. I del II er reglene om oppsigelse i forsikringstiden samlet. Reglene om endring av forsikringsavtalen er plassert i del III.

Til § 3-2. (automatisk fornyelse)

I første ledd er det foreslått en bestemmelse om at skadeforsikringer som gjelder for et bestemt tidsrom på ett år eller mer, fornyes automatisk for ett år ved utløpet av forsikringstiden. Etter gjeldende rett kommer dette prinsippet indirekte til uttrykk i §§ 3-2 og 3-6. Kommisjonen anser dette prinsippet som så sentralt at det bør inntas en egen paragraf om dette som en av de første paragrafene i kapittel 3. Automatisk fornyelse er nærmere omtalt i alminnelige motiver kapittel 3.2.

Hver av partene kan gi melding om at forsikringsforholdet skal opphøre ved utløpet av forsikringstiden. Forsikringstakerens rett til å varsle om at forsikringen ikke skal fornyes fremgår av lovforslagets § 3-4. Regler om selskapets varsel om manglende fornyelse følger av § 3-5.

Selv om automatisk fornyelse er hovedregelen for skadeforsikringer som gjelder for en bestemt periode på ett år eller mer, åpnes det i annet ledd for at det kan avtales at forsikringen skal opphøre ved utløpet av forsikringstiden. For å unngå at forsikringsavtalen inneholder en bestemmelse om dette uten at forsikringstakeren blir kjent med dens innhold, kreves det i tilfelle uttrykkelig avtale. Bestemmelsen svarer innholdsmessig til gjeldende § 3-6 annet ledd tredje punktum.

Til § 3-3. (informasjon ved fornyelse av forsikringen)

Bestemmelsen om informasjon ved fornyelse av forsikringen foreslås flyttet fra kapittel 2 til kapittel 3 del I. Dermed er alle bestemmelser i tilknytning til fornyelse av forsikringen samlet.

Informasjonsplikten ved fornyelse foreslås utvidet gjennom et nytt tredje ledd. Etter første punktum skal forsikringstakeren på en tydelig måte få opplyst om når forsikringstakerens frist for å varsle selskapet om at forsikringen ikke skal fornyes løper ut. Fristen for å varsle om unnlatt fornyelse er etter hovedregelen i FAL § 3-4 forsikringstidens utløp. En annen frist kan avtales, dog slik at fristen tidligst kan løpe ut 14 dager før forsikringstidens utløp. Uansett hvilken frist som gjelder skal forsikringstakeren skriftlig og på tydelig måte bli opplyst om fristen.

I annet punktum er det bestemt at informasjonen skal sendes forsikringstakeren senest to måneder før. Kommisjonen mener at informasjonen bør sendes ut såpass tidlig for å gi forsikringstakeren anledning til å vurdere tilbudet for den nye perioden. Det vises også til spesielle motiver § 3-12. Selskapets mislighold av informasjonsplikten i tredje ledd første og annet punktum vil være å anse som et særlig forhold som gir forsikringstakeren rett til å si opp forsikringsavtalen etter § 3-7.

Det følger av tredje punktum at når fornyelsen gjelder flere forsikringer, skal selskapet samtidig opplyse forsikringstakeren om premien for hvert av produktene. Regelen betyr at forsikringstakeren ved hver fornyelse får informasjon som er nødvendig for å sjekke om hver enkelt av de forsikringer som er tegnet fremdeles er konkurransedyktig priset. Bestemmelsen som vil gjelde ved fornyelse, svarer til forslaget til ny § 2-1 første ledd tredje punktum som gjelder nytegning og det vises til de spesielle motiver til denne bestemmelsen. Videre vises det til alminnelige motiver kapittel 8.

Til § 3-4. (varsel fra forsikringstakeren)

Etter gjeldende FAL § 3-2 første ledd må forsikringstakeren varsle selskapet senest en måned fra den dag selskapet har sendt ordinært premievarsel for den nye periode dersom forsikringstakeren ønsker å avbryte forsikringsforholdet fra utløpet av forsikringstiden.

Kommisjonen foreslår en endring av denne fristen. Etter § 3-4 annet punktum er hovedregelen at varsel om unnlatt fornyelse kan gis av forsikringstakeren helt frem til den dagen forsikringstiden utløper. Det kan avtales at fristen skal løpe ut på et annet tidspunkt. Etter tredje punktum kan fristen likevel tidligst løpe ut 14 dager før forsikringstidens utløp. Avtale om en annen frist enn hovedregelen kan være aktuell dersom selskapet ønsker å redusere varigheten av den risiko selskapet bærer etter utløpet av forsikringstiden overfor medforsikrede og eventuelle skadelidte tredjemenn. Forslaget til nye regler i tredje ledd er omtalt nærmere under kapittel 3.4 og kapitlene 7 og 9.

Til § 3-5. (varsel fra selskapet)

Paragrafen regulerer selskapets adgang til å hindre automatisk fornyelse av forsikringen ved utløpet av forsikringstiden. Den er en videreføring av gjeldende § 3-6 første ledd og annet ledd første og annet punktum. Selv om bestemmelsen er noe omskrevet er det ikke tilsiktet noen innholdsmessig endring. Annet ledd tredje punktum er flyttet til § 3-2 annet ledd.

Til § 3-6. (forsikringsbehovet faller bort)

Sammen med § 3-7 viderefører bestemmelsen gjeldende § 3-2 annet ledd. Den vanligste grunnen til at forsikringsbehovet faller bort i skadeforsikring er at den gjenstand som er forsikret avhendes. Kommisjonen har derfor foreslått at denne grunnen til at avtalen kan sies opp nedfelles direkte i lovteksten. Det vises ellers til alminnelige motiver kapittel 3.5 hvor bortfall av forsikringsbehovet er nærmere omtalt.

Ved oppsigelse etter § 3-6 vil forsikringstakeren ha rett på premierefusjon etter reglene i forslaget til § 3-10 første, annet og fjerde ledd. Selskapet kan ikke kreve gebyr for kostnader ved opphør av forsikringen når oppsigelsesgrunnen er at forsikringsbehovet er falt bort.

Til § 3-7. (andre grunner til å avbryte forsikringsforholdet)

Bestemmelsen viderefører regelen i gjeldende § 3-2 om at andre særlige grunner gir forsikringstakeren rett til å si opp forsikringen. En viktig særlig grunn som gir forsikringstakeren rett til oppsigelse er at det er inntrådt skade. Kommisjonen foreslår derfor at det i lovteksten kommer direkte til uttrykk at inntrådt skade gir forsikringstakeren rett til å si opp forsikringen. Grunnen til regelen er at forsikringstakeren etter en skade kan være misfornøyd med forsikringsselskapets skadeoppgjør, eller først da blir oppmerksom på eventuelle unntak i dekningen. Det er da rimelig at forsikringstakeren kan skifte selskap. Det vises til alminnelige motiver kapittel 3.6. Etter gjeldende rett gir inntrådt skade i seg selv ingen rett for selskapet til å si opp forsikringen.

Selskapets mislighold av informasjonsplikten etter § 3-3 tredje ledd første og annet punktum vil være et særlig forhold som gir grunnlag for å gå til oppsigelse etter § 3-7. Ved anvendelse av kriteriet ”særlige forhold” vil det måtte foretas en konkret vurdering av hvor lenge etter at selskapet har misligholdt sin informasjonsplikt at forsikringstakeren kan si opp forsikringen. Det vil i alle tilfelle foreligge en slik oppsigelsesadgang i to-måneders perioden før forsikringstidens utløp, men det vil etter omstendighetene være rimelig å si at kravet om ”særlige forhold” også vil foreligge i en viss tidsperiode inn i den nye forsikringstiden.

Til § 3-8. (flytting av forsikring)

Kommisjonen foreslår i paragrafen innføring av en ny oppsigelsesgrunn. Forsikringstakeren gis rett til å si opp forsikringen for flytting til annet selskap. I paragrafens første ledd er forholdet mellom forsikringstakeren og avgivende selskap regulert. Annet ledd gjelder forholdet mellom forsikringstakeren og mottakende selskap. I praksis vil forsikringstakeren først forhandle eller tegne en forsikring i et nytt selskap før varsel om oppsigelse til avgivende selskap sendes etter første ledd.

Etter første ledd kreves det ikke at oppsigelsen er skriftlig, men for å unngå misforståelser og sikre beviset på oppsigelsen vil det ofte være en fordel for forsikringstakeren å benytte skriftlig oppsigelse sendt i papirform eller elektronisk. Ved en muntlig oppsigelse bør selskapet sende en bekreftelse på oppsigelsen til forsikringstakeren.

Varslet om oppsigelse for flytting vil være å anse som et påbud til avgivende selskap. En-måneds fristen skal derfor regnes fra varslet kommer frem til selskapet. Varslet skal opplyse om hvilket selskap som forsikringen skal flyttes til og om tidspunktet for flyttingen.

Kommisjonen har ikke foreslått noen generell avbestillingsrett. Hvis selskapet skulle ønske det, vil det derfor kunne kreve bevis på at oppsigelsen skyldes at forsikringen flyttes til annet selskap. En bekreftelse av at forsikringen er tegnet i annet selskap vil naturligvis være bevis nok. En slik bekreftelse kan være laget spesielt for å dokumentere flyttingen. Et forsikringsbevis som mottakende selskap utsteder vil imidlertid være tilstrekkelig. I praksis antas det at avgivende selskap vil kunne akseptere kopi av tilbud om forsikring fra annet selskap som bevis på at forsikringen skal flyttes. Hvis det viser seg at dekningsomfanget til den forsikring som tegnes i mottakende selskap er meget sterkt begrenset i forhold til dekningen i avgivende selskap, kan oppsigelsen falle utenfor flytteretten.

I mottakende selskap vil inngåelse av forsikringsavtalen med forsikringstakeren falle inn under reglene om tegning av forsikringer etter lovens § 2-1. I annet ledd første punktum er det bestemt at selskapet som tilbyr forsikringstakeren å overta forsikringen ved flytting i forsikringstiden, skal sende forsikringstakeren de avtalevilkår det vil legge til grunn. Videre skal mottakende selskap etter annet punktum opplyse om når dets ansvar begynner å løpe. Denne informasjonen er viktig fordi forsikringstakeren skal melde flyttetidspunktet til avgivende selskap som ledd i varslet om oppsigelse ved flytting. Et problem som kan oppstå ved flytting er at avgivende og mottakende selskap kan ha ulike regler med hensyn til tidsfestingen av forsikringstilfellet. De tre hovedprinsipper for tidsfesting av forsikringstilfelle er; skadeårsaksprinsippet, skadevirkningsprinsippet og ”claims made” prinsippet. Ved en uheldig kombinasjon av disse prinsipper i henholdsvis avgivende og mottakende selskap, risikerer forsikringstakeren at forsikringstilfelle som inntreffer faller utenfor dekningsområdet både til avgivende og mottakende selskap selv om forsikringstakeren hele tiden har hatt forsikringer løpende. Hvis det er risiko for at en slik situasjon kan oppstå, er det viktig at mottakende selskap informerer forsikringstakeren om dette. Kommisjonen har vurdert å foreslå en ordning hvor de to involverte selskaper ble forutsatt å ha kontakt i forbindelse med flytteprosessen og at flyttingen skjedde som ledd i et avtalearrangement hvor også de to selskaper deltok. Kommisjonen har imidlertid konkludert med at en slik ordning ville medføre unødvendig store administrative ressurser for selskapene.

Både hensynet til forsikringstakeren og hensynet til konkurransen i alminnelighet innebærer at det er av vesentlig betydning at mottakende selskap legger forholdene til rette for at forsikringstakeren kan vurdere forsikringstilbudet. Uten slik informasjon er det en risiko for at konkurransen i for stor grad ensidig skjer på basis av prisen på et produkt uten at produktets kvaliteter i forhold til prisen vurderes i tilstrekkelig grad. For en forsikringstaker vil det også kunne være dramatisk om det skjer en skade etter flytting som var dekket i avgivende selskap, men som forsikringstakeren først på skadetidspunktet får kunnskap om ikke er dekket i mottakende selskap. Det er derfor av stor betydning at forsikringstakeren får opplyst om det er vesenlige unntak i dekningen i forhold til det som det er grunn til å regne med. For å presisere viktigheten av informasjonsplikten også ved flytting foreslår kommisjonen å gjenta informasjonsplikten etter § 2-1 i flyttebestemmelsen om at selskapet i alle tilfelle skal ”opplyse forsikringstakeren om det er vesentlige begrensninger i dekningen i forhold til det forsikringstakeren med rimelighet kan vente er dekket under vedkommende forsikring”.

Til § 3-9. (selskapets rett til å avbryte forsikringsforholdet i forsikringstiden)

Paragrafen regulerer selskapets adgang til å avbryte forsikringsforholdet i forsikringstiden og er identisk med gjeldende FAL § 3-3.

Til § 3-10. (oppgjøret når forsikringsforholdet blir avbrutt i forsikringstiden)

Paragrafen har regler om oppgjøret når forsikringsforholdet blir avbrutt i forsikringstiden. Første, annet og fjerde ledd gjelder uansett grunnlaget for oppsigelsen og uansett om det er forsikringstakeren eller selskapet som sier opp forsikringen. Tredje ledd gjelder bare ved oppsigelse for flytting av forsikring til annet selskap.

Første ledd som fastslår at forsikringstakeren ved opphør av forsikringen i forsikringstiden skal godskrives overskytende premie svarer til gjeldende FAL § 3-5 første og annet punktum. Kommisjonen har vurdert å foreslå en ordning hvor overskytende premie ved flytting ble overført direkte fra avgivende til mottakende selskap. Kommisjonen konkluderte imidlertid med at en slik ordning ville medføre unødvendige administrative kostnader.

I annet ledd første punktum foreslår kommisjonen en ny regel om at den premie som skal godskrives forsikringstakeren skal utgjøre samme forholdsmessige andel av premien som den gjenstående forsikringstid utgjør i forhold til den samlede forsikringstid. Forholdsmessig premierefusjon er et enkelt prinsipp som vil passe for forsikringer hvor risikoen fordeler seg ganske jevnt over forsikringstiden.

For en del forsikringstyper er risikoen ujevnt fordelt i forsikringstiden. En slik risikofordeling har kommisjonen omtalt som asymmetrisk risiko, jf. alminnelige motiver kapittel 6.3. De administrative kostnader vil heller ikke fordele seg jevnt over forsikringsperioden. Når avviket fra en symmetrisk risikofordeling ikke er ubetydelig, vil selskapet kunne ha behov for premierefusjonsordninger som avviker fra prinsippet om forholdsmessig refusjon. I annet punktum foreslår derfor kommisjonen at dersom forsikringstekniske risikobetraktninger tilsier en annen premierefusjon enn forholdsmessighet, kan premien som skal godskrives forsikringstakeren justeres tilsvarende.

I tredje ledd første punktum foreslår kommisjonen en ny regel om at avgivende selskap ved oppsigelse for flytting kan kreve et gebyr av forsikringstakeren for å dekke kostnader ved opphøret av forsikringen. Det vil ikke være praktisk mulig å beregne de kostnader som selskapet pådras ved den enkelte oppsigelse. Kostnadene må beregnes sjablongmessig ut fra gjennomsnittsbetraktninger. Gebyret vil i alminnelighet bli trukket i overskytende premie. Dersom overskytende premie er mindre enn gebyret, vil selskapet i prinsippet kunne kreve differansen innbetalt av forsikringstakeren. I slike tilfeller bør imidlertid avgivende selskap anbefale forsikringstakeren å la forsikringen løpe ut forsikringstiden. Et annet alternativ vil være å praktisere en ordning hvor selskapet ikke krever innbetaling fra forsikringstakeren når gebyret overstiger overskytende premie.

I tredje ledd annet punktum er Kongen gitt fullmakt til å gi nærmere regler om størrelsen av gebyret. Kongen vil blant annet kunne gi regler om hvordan gebyret skal beregnes og eventuelt om begrensninger i gebyrets størrelse.

I fjerde ledd er det bestemt at vilkårene skal inneholde nærmere regler om størrelsen av premierefusjonen og eventuelt flyttegebyr. Meningen er at vilkårene skal utformes slik at det er mulig å lese direkte ut av reglene hvor stort premierefusjonsbeløp forsikringstakeren skal godskrives og hvor stort gebyr selskapet kan kreve.

Reglene om premierefusjon og flyttegebyr er omtalt nærmere i de alminnelige motiver kapitlene 6 og 9.

Til § 3-11. (kollektiv forsikring)

Ved kollektiv forsikring vil forsikringsavtalen ofte være et resultat av lengre forhandlinger eller inneholde særlige regler om administrasjon av ordningen. Oppsigelse av ordningen i forsikringstiden vil kunne fremstå som mindre rimelig ut fra den innsats selskapet har lagt ned i forbindelse med avtalen. Kommisjonen foreslår derfor at reglene i §§ 3-6, 3-7, 3-8 og 3-10 skal kunne fravikes i ved kollektiv forsikring. Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende § 3-2 siste ledd. Det vises ellers til alminnelige motiver kapittel 3.8.

Til § 3-12. (endring av forsikringsavtalen i forsikringstiden)

Bestemmelsen svarer til gjeldende FAL § 3-4. I overskriften og i lovteksten er imidlertid ordet ”vilkårene” byttet ut med ordet ”forsikringsavtalen”. Dette er gjort for å unngå en mulig misforståelse om at det bare er forsikringsvilkårene som selskapet kan ta forbehold om å endre i forsikringstiden. Heller ikke andre avtalebestemmelser, herunder premien, kan selskapet ta forbehold om å endre i forsikringstiden. Bestemmelsen griper naturligvis ikke inn i selskapets adgang etter § 4-6 til å ta forbehold om ansvar på grunn av endring av risikoen eller etter § 4-7 til å ta forbehold om å sette ned erstatningen ved endring av risikoen.

Til § 3-13. (endring av forsikringsavtalen i forbindelse med fornyelse)

Paragrafen regulerer selskapets adgang til å endre forsikringsavtalen i forbindelse med fornyelse. Bestemmelsen svarer i hovedsak til gjeldende § 3-6 tredje ledd. En endring er at ordet ”vilkårene” i overskriften og i lovteksten er byttet med ordet ”forsikringsavtalen” og at ordet ”vilkår” er byttet ut med ordet ”avtalevilkår”. Årsaken til endringen er å presisere at ikke bare endringer av det som fremgår av forsikringsvilkårene faller inne under reglene i § 3-13, men at paragrafen gjelder for alle typer endringer av avtalen.

Etter gjeldende § 3-6 tredje ledd skal en redegjørelse for eventuelle endringer av forsikringsavtalen sendes ut sammen med premievarselet. Det følger av FAL § 5-1 at premievarslet skal sendes til forsikringstakeren senest en måned før premien forfaller til betaling. Kommisjonen har i § 3-3 foreslått en regel om at selskapet senest to måneder før fornyelse skal opplyse forsikringstakeren om fristen for å unnlate å fornye forsikringen. Tanken har vært å gi forsikringstakeren tilstrekkelig lang tid til å vurdere om forsikringen skal fornyes og anledning til å innhente tilbud fra konkurrerende selskaper. For å kunne foreta en slik vurdering, trenger forsikringstakeren kjennskap til avtalevilkårene for neste forsikringsperiode.

Etter § 3-5 som svarer til gjeldende rett skal oppsigelse fra selskapets side i forbindelse med fornyelse varsles senest to måneder før forsikringstiden. Etter gjeldende rett skal endringer av vilkårene i forbindelse med fornyelse varsles med en måned, jf. FAL § 3-6. Betydelige endringer i vilkår eller premie vil etter gjeldende rett måtte skje etter reglene om oppsigelse, dvs. ved to måneders varsel. Grensen for hva som regnes som oppsigelse og endring kan være vanskelig å trekke. Kommisjonens forslag om en to måneders frist med hensyn til å gjøre rede for endringer av forsikringsavtalen innebærer at fristen vil være den samme for oppsigelse og endring fra selskapet side. Problemstillingen om en endring er så betydelig at den faller inn under reglene om oppsigelse, vil med kommisjonens forslag være av mindre betydning enn etter gjeldende rett.

Til § 11-1. (informasjon i forbindelse med tegningen)

Kommisjonen foreslår i annet ledd et nytt fjerde punktum om at gjelder tegningen flere forsikringer, skal det opplyses skriftlig om premien for hvert av produktene. Bestemmelsen vil foruten for ulykkes- og sykeforsikring også gjelde for livsforsikringsavtaler. Forslaget til endring i personforsikringsdelen svarer til kommisjonens forslag til § 2-1 første ledd tredje punktum og det vises til de spesielle motiver til denne bestemmelsen.

Til kapittel 12. Forsikringsavtalen m m.

Kommisjonen foreslår en ny struktur for kapittel 12. Kapitlet foreslås oppdelt i tre hoveddeler. Del II har regler om livsforsikringsavtaler. Del III vil gjelde for ulykkes- og sykeforsikringer. Del I inneholder fellesregler om helsetilstand og ansvarstid som vil gjelde for alle typer personforsikringer. I del I videreføres gjeldende regler i FAL §§ 12-1 og 12-2 uten endringer.

Til § 12-3. (forsikringstakerens rett til å si opp forsikringsforholdet)

Paragrafen omhandler forsikringstakerens rett til å si opp forsikringsforholdet i livsforsikring. Forsikringstakeren kan når som helst avbryte slik forsikring, og det er derfor ikke behov for særskilte regler om oppsigelse og fornyelse av forsikringen slik som for skade-, ulykkes- og sykeforsikring.

Første ledd viderefører gjeldende bestemmelse i FAL § 12-3 første ledd uten endring.

Annet ledd svarer til gjeldende bestemmelse i FAL § 12-3 fjerde ledd.

Til § 12-4. (selskapets rett til å avbryte forsikringsforhold i forsikringstiden)

Paragrafen viderefører uten endring gjeldende bestemmelse i § 12-4 første ledd. Selv om bestemmelsen viser til § 13-3 som eneste oppsigelsesgrunn fra selskapets side, er det klart at også svikaktig mislighold av opplysningsplikten ved skadeoppgjøret er oppsigelsesgrunn, jf. FAL §§ 18-1 og 13-3.

Til § 12-5. (oppgjøret når forsikringsforholdet blir avbrutt i forsikringstiden)

Paragrafen er identisk med gjeldende FAL § 12-5.

Til §12-6. (varsel om opphør av livsforsikring)

Paragrafen er identisk med gjeldende FAL § 12-6.

Til § 12-7. (retten til å fortsette en livsforsikring når gjenkjøpsverdien blir utbetalt)

Paragrafen er identisk med gjeldende FAL § 12-8.

Til § 12-8. (midlertidig dekning ved livsforsikring)

Paragrafen er identisk med gjeldende FAL § 12-9.

Til § 12-9. (fornyelse)

I første ledd er prinsippet om automatisk fornyelse av ulykkes- og sykeforsikringer som gjelder for et bestemt tidsrom av ett år eller mer nedfelt. I gjeldende forsikringsavtalelov er dette prinsipp kommet indirekte til uttrykk i FAL §§ 12-3 og 12-7. Forslaget til § 12-9 svarer til kommisjonens forslag til § 3-2 første ledd og det viser til de spesielle motiver til denne bestemmelse.

Annet leddsvarer til gjeldende FAL § 12-7 annet ledd tredje punktum. En tilsvarende bestemmelse er inntatt i kommisjonens forslag til § 3-2 annet ledd og det vises til de spesielle motiver til denne bestemmelse.

Tredje ledd svarer til gjeldende FAL § 12-7 tredje ledd.

I fjerde ledd er det bestemt at reglene om fornyelse av skadeforsikringer i utkastet §§ 3-3 til 3-5 gjelder tilsvarende for ulykkes- og sykeforsikring.

Til § 12-10. (forsikringstakerens oppsigelse i forsikringstiden)

Første ledd regulerer forsikringstakerens rett til å si opp ulykkes- og sykeforsikring i forsikringstiden. Bestemmelsen viderefører innholdet i gjeldende § 12-3 tredje ledd som gir forsikringstakeren rett til å si opp forsikringen dersom forsikringsbehovet faller bort eller det foreligger andre særlige grunner. Flytting av forsikringen til annet selskap er tilføyd som ny oppsigelsesgrunn.

I annet ledd er det foreslått en bestemmelse som gir kommisjonens forslag til oppsigelsesregler i skadeforsikring i §§ 3-6 til 3-8 og §§ 3-10 og 3-11 tilsvarende anvendelse for ulykkes- og sykeforsikring. Det vises til de spesielle motiver til disse bestemmelser.

Til § 12-11. (selskapets rett til å avbryte forsikringsforholdet i forsikringstiden)

Første ledd er identisk med gjeldende FAL § 12-4 annet ledd.

Annet ledd er identisk med gjeldende FAL § 12-4 fjerde ledd.

I tredje ledd er det foreslått en regel om at kommisjonens forslag til regler for selskapets rett til å avbryte skadeforsikring i forsikringstiden etter §§ 3-9 annet ledd og 3-10 skal gjelde tilsvarende for selskapets oppsigelse av ulykkes- og sykeforsikring. Det vises til de spesielle motiver til disse bestemmelser.

Til § 12-12. (endring av forsikringsavtalen i forsikringstiden)

Paragrafen svarer til gjeldende FAL § 12-7 femte ledd. Ordet ”vilkårene” i lovteksten er byttet ut med ordet ”forsikringsavtalen”. En tilsvarende endring har kommisjonen foreslått for den tilsvarende bestemmelse om skadeforsikring i forslaget til § 3-12 og det vises derfor til de spesielle motiver til denne bestemmelse.

Til § 12-13. (endring av forsikringsavtalen i forbindelse med fornyelse)

Paragrafen svarer til gjeldende FAL § 12-7 fjerde ledd. Ordene ”vilkårene” og vilkår” er byttet ut med henholdsvis ordene ”forsikringsavtalen” og ”avtalevilkår”. En tilsvarende endring har kommisjonen foreslått for den tilsvarende bestemmelse om skadeforsikring i forslaget til § 3-13. Det vises derfor til de spesielle motiver til denne bestemmelse.

Til forsiden