NOU 2002: 8

Etter alle kunstens regler— – en utredning om norsk scenekunst

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Bakgrunnen for utredningsarbeidet

Grunnlaget for dagens scenekunstpolitikk ble i stor grad lagt gjennom St.meld. nr. 61 (1991–92) «Kultur i tiden» og Stortingets behandling av meldingen. Den siste offentlige utredningen av scenekunstfeltet er NOU 1988: 1 «Scenekunst».

I St.prp. nr. 1 (1999–2000) og St.prp. nr. 1 (2000–2001), samt i høringsuttalelsene til St.meld. nr. 31(2000–2001), gjøres det rede for planene om å sette i gang en omfattende gjennomgåelse av scenekunstfeltet.

1.1.1 Mandat

I statsråd 11. august 2000, ble det nedsatt et utvalg for å gjennomgå scenekunstfeltet.

Hovedmålene for scenekunstfeltet slik det er definert i St.prp. nr. 1 (1999–2000) er

  • å sikre flest mulig tilgang til opplevelse av teater, opera og dans av høy kunstnerisk kvalitet

  • å fremme kunstnerisk fornyelse

  • å sikre god og målrettet ressursutnyttelse.

Ved Kongelig resolusjon 11. august 2000, ble utvalget gitt følgende mandat: Utvalget skal med utgangspunkt i hovedmålene vurdere om dagens struktur av institusjoner og frie grupper, finansieringsordninger, eierskap og andre eksterne rammebetingelser samt institusjonsinterne forutsetninger er godt nok innrettet for å nå målene for området.

Utvalget skal vurdere Riksteatrets virksomhet.

Utvalget skal foreslå tiltak for bedre måloppnåelse.

Utvalget skal som del av sitt arbeid:

  1. Beskrive status for og utviklingen av norsk scenekunst de siste 20 år med hensyn til blant annet:

    1. Offentlige finansieringsordninger

    2. Geografisk fordeling av institusjoner/tiltak

    3. Geografisk og ressursmessig fordeling av det samlede tilbud av scenekunst

    4. Tilbudet til barn og unge

    5. Nøkkelindikatorer for den enkelte virksomhet/tiltak, bl.a.:

      • Organisatoriske forhold, herunder bemanning og organisering av produksjonen

      • Økonomiske forhold, herunder offentlige tilskudd og egeninntekter

      • Den kunstneriske virksomheten, herunder antall oppsetninger og forestillinger totalt og for barn/unge, ny norsk dramatikk og turnèer og gjestespill.

Utvalget bes vurdere hvordan innhenting, analyse og presentasjon av data kan ivaretas fullgodt på en måte som er minst mulig arbeidskrevende for virksomhetene.

  1. Analysere og vurdere dagens rammebetingelser, bl.a. finansieringsordninger og lov- og avtaleverket for scenekunstfeltet samlet, for institusjoner og for ulike grupper av tiltak. I denne sammenhengen skal det gjøres særlig rede for faktorer som har betydning for omfang og kvalitet på produksjon og formidling, og som hemmer/fremmer kostnadseffektivitet, samarbeid og omstilling, samt foreslå nye tiltak.

  2. Vurdere hvordan kunstnerisk nyskaping i produksjon og formidling kan fremmes og stimuleres, også i et internasjonalt perspektiv.

  3. Vurdere hvordan scenekunstvirksomhetene kan gjøre nytte av ny teknologi for å bedre tilgjengelighet og styrke formidling.

  4. Vurdere hvordan en kan sikre at institusjonene disponerer en tilstrekkelig del av sine samlede inntekter til vedlikehold av lokaler og utstyr og til andre avsetninger for å møte fremtidige uforutsette forhold.

  5. Analysere og vurdere hvordan organiseringen av institusjonene, herunder de interne styringssystemene kan sikre god økonomistyring, kostnadseffektivitet og produktivitet.

  6. Analysere, vurdere og eventuelt foreslå endringer i ansvars- og rollefordelingen for alle deler av scenekunstfeltet mht. finansielt ansvar, eierskap, styreoppnevninger m.m. mellom de offentlige myndighetene på ulike forvaltningsnivå.

  7. Drøfte hva «kvalitet» innebærer i scenekunstsammenheng og fremme forslag til tiltak for å fremme, vurdere og belønne høy kvalitet.

  8. Vurdere statens hovedmål, resultatmål og –indikatorer for scenekunstfeltet og eventuelt foreslå endringer.

I vedlegg til kongelig resolusjon om oppnevning av utredningsutvalget for scenekunstfeltet, heter det: Utredningsutvalget skal legge til grunn at summen av dagens offentlige overføringer til teatersektoren ikke skal utvides. Forslag som betinger økninger i bevilgningsnivå skal således også omfatte forslag om tilsvarende besparelser.

Scenekunstfeltet skal også framover omfatte et fåtall institusjoner med en nasjonal/internasjonal rolle og et større antall institusjoner med en regional/lokal funksjon.

I den kongelige resolusjonen er det videre presisert at utredningen ikke skal omfatte opera og ballett, men konsentrere seg om teatret, dvs. både institusjonsteatrene og frie grupper.

1.1.2 Sammensetning

Utvalgets medlemmer: Administrerende direktør Lars Haukaas, leder, Oslo Direktør Geir Bergkastet, Stavanger Administrerende direktør Kjell Bjordal, Stavanger Teatersjef Bentein Baardson, Bergen Koreograf Leif Hernes, Oslo Dramaturg Halldis Hoaas, Elverum Skuespiller Agnete Haaland, Oslo Professor Jørn Rattsø, Trondheim Teatersjef Asko Sarkola, Helsinki Dramatiker Eva Sevaldson, Bærum Ekspedisjonssjef Vidar Oma Steine, Bærum Teatersjef Catrine Telle, Trondheim Informasjonssjef Tove Veierød, Oslo Avdelingsdirektør Torunn Willadssen, Asker Utvalgets sekretær har vært Ba Clemetsen

1.2 Arbeidsform, forståelse av premissene for og avgrensning av mandatet

1.2.1 Avgrensning

Utvalget har vurdert samtlige kunstarter innen scenekunstfeltet med de begrensninger som har vært naturlig som følge av parallelle utredninger av opera og ballett (jf. Innst. S. nr. 213 Om nytt operahus (1998–99)).

Samtlige deler av virksomheten i scenekunstfeltet har vært omfattet av utvalgets arbeid. Amatørteatervirksomheten blir avgrenset i delene av utredningen som gjelder overordnet styring og finansiering.

Utredningen omfatter ikke utdanning.

Utredningen omfatter ikke personrelaterte ytelser som stipendier, garantiinntekter eller ytelser som forstås som rent kunstnerpolitiske virkemidler.

1.2.2 Forankring i miljøet

I brev fra Kulturdepartementet (Kultur- og kirkedepartementet) 1 til utvalget 11.09.2000 blir utvalget oppfordret til å innlede en dialog med berørte interessegrupper.

Utvalget har tolket dette og sammensetningen av utvalget som uttrykk for et ønske om at arbeidet med utredningen skulle ha forankring i miljøet for å legge til rette for den praktiske implementeringen av forslagene som måtte fremmes. Utvalget har valgt en prosessorientert tilnærming til arbeidet, snarere enn en teoretisk, og en arbeidsform med bred kontakt med aktørene i feltet.

Utvalget har avholdt to samlinger som har vært åpne for hele miljøet. Der er det lagt fram foreløpig status i arbeidet med utredningen, og aktørene er blitt invitert til å komme med innspill. Det er foretatt 24 utfyllende intervjuer med sentrale aktører. Reaksjonene fra miljøet har vært viktige for valget av retning i arbeidet.

1.2.3 Kontakt med parallelle utvalg og med forskningsmiljøet

I brev av 11.09.2000 fra Kulturdepartementet i tilknytning til oppnevningen av utvalget forutsettes det kontakt mellom scenekunstutvalget og referansegruppen som arbeider med utviklingen av en nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett. Det har vært avholdt samtaler og gjennomført ett fellesmøte mellom scenekunstutvalget og referansegruppen. Kontakten mellom gruppene bekrefter den nære sammenhengen mellom oppgavene som dekkes innen scenekunstfeltet, og at forslag til finansiering og organisering av feltet bør være mest mulig koordinert.

På denne bakgrunnen ble det også avholdt flere møter mellom to av representantene i referansegruppen og to av medlemmene i Scenekunstutvalget, supplert med referansegruppens sekretær. Formålet var å se nærmere på forholdene for dans, og møtene resulterte i et notat om dansefeltet i Norge som er å finne som utrykt vedlegg på odin.dep.no/kkd.

Det har vært kontakt med Telemarksforskning- Bø som har foretatt en evaluering av tilskuddsordningen for fri scenekunst som forvaltes av Norsk kulturråd og som avsluttet forskningsprosjektet «En kulturpolitisk studie – fokus på norsk teater» i løpet av den perioden utvalget har vært i arbeid. Videre har utredningsseksjonen i Norsk kulturråd presentert evalueringen av prosjektene «Open Scene», «Lillebox» og «Ungdom og scenekunst» som utvalget har hatt nytte av i sitt arbeid.

ECON Senter for økonomisk analyse har vært engasjert av utvalget for å innhente og analysere dokumentasjon og tallmateriale som belyser feltet i historisk perspektiv, som grunnlag for vurderingen av framtidige forslag og utviklingen av alternative styringsmodeller.

Utvalget har vært representert på flere konferanser i inn- og utland og har drøftet innspillene som er kommet fra disse. Det har vært opprettet kontakt med forskningsmiljøer eller prosjekter i Norge og utlandet som har vært av interesse for utvalgets arbeid.

Advokat Gudmund Knudsen i firmaet BAHR har foretatt en juridisk betenkning omkring spørsmålet om statens ansvar for teaterinstitusjonene og en om gjeldende avtale for scenografer, instruktører – og koreografer (SIK-avtalen).

1.2.4 Utvalgsmøter

Det har vært avholdt 24 utvalgsmøter.

Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe som har tatt for seg kvalitetsbegrepet særskilt og denne gruppen har avholdt fire separatmøter.

I tilknytning til arbeidet med styringsmodeller, har det vært avholdt arbeidsmøter med eksterne prosessledere. Disse har strukket seg over til sammen tre dager.

1.2.5 Utredningens oppbygging

Utredningen består av to deler. Selve NOU’en oppsummerer utvalgets arbeid, vurderinger og anbefalinger. Utfyllende materiale og dokumentasjon finnes som utrykt vedlegg på odin.dep.no/kkd.

Fotnoter

1.

Fire nye departementer herunder Kultur- og kirkedepartementet, ble opprettet fra 1. januar 2002. Fra samme tidspunkt ble Kulturdepartementet nedlagt.

Til forsiden